Olaug Vervik Bollestad

Svar fra helse- og omsorgsministeren · 04.07.2025

Innføringen av Helseplattformen har vært krevende og det er fortsatt utfordringer. Departementet har blant annet gjennom faste oppfølgingsmøter tett kontakt med Helse Midt-Norge RHF, hvor også Helseplattformen naturlig nok er tema. Jeg har gjennom departementets dialog med Helse Midt-Norge RHF, forstått at Helse Møre og Romsdal HF nå etter et drøyt ett år med Helseplattformen er tilbake på tilsvarende aktivitetstall som før innføringen av Helseplattformen og at avviksmeldingene også er tilbake på normalt nivå. Dette er sammenfallende med erfaringene fra St. Olavs hospital HF som innførte Helseplattformen før Helse Møre og Romsdal HF. Helse Midt-Norge RHF har opplyst at driftsulempene i forbindelse med innføringen i Helse Møre og Romsdal HF var større enn man forutsatte. Til tross for dette leverer sykehusene i Møre og Romsdal våren 2025 aktivitet i henhold til plan, og har samtidig med flytting og sammenslåing av to akuttsykehus til det nye sykehuset på Hjelset – lykkes med å redusere ventetider og antall ventende betydelig. Jeg er imponert over den innsatsen de ansatte og ledelsen i Helse Møre og Romsdal HF har lagt ned for få til dette. Jeg er på samme måte også imponert over kommunene og deres ansatte som parallelt har bidratt til at man har lykkes med innføringen av Helseplattformen i Møre og Romsdal.

Når det gjelder det konkrete spørsmålet som stortingsrepresentant Bollestad tar opp, så har departementet forelagt dette for Helse Midt-Norge RHF. De har i sin tilbakemelding understreket at innføring av løsningen for fastleger ikke er kansellert, men satt midlertidig på pause. De opplyser videre at det skal gjøres en ny vurdering tidlig i 2026. Helseplattformen AS har lagt ned et omfattende utviklingsarbeid for å utvide og forbedre fastlegeløsningen, men erfarer at det har vært vanskelig å få fastleger til å ta i bruk produktet.

Styret i Helseplattformen AS har ifølge Helse Midt-Norge RHF kommet til at det ikke er riktig å drive en videreutvikling av fastlegeløsningen uten at flere kommuner og fastleger forplikter seg til å ta i bruk løsningen, og har i denne situasjonen besluttet at det er mest hensiktsmessig å rette innsatsen mot å innføre løsningen i legevaktene. Helse Midt-Norge RHF støtter denne tilnærmingen og mener også at en må å gjøre en fornyet vurdering av videre arbeid med fastlegeløsningen i 2026. Det regionale helseforetaket peker i tillegg på at man da også kan hensynta resultatene fra den pågående analysen av Helseplattformen som Stortinget bestilte i vinter, og som skal være ferdig i desember i år.

Helse Midt-Norge RHF opplyser at selv om fastlegeløsningen ikke følger det planlagte innføringsløpet, så har den digitale samhandlingen mellom Helseplattformens øvrige brukere og fastlegene blitt styrket. Ambulansepersonell har fått lesetilgang, 140 legekontor i regionen har tilgang til Helseplattformen, og fastleger gis tilgang til å lese pasientjournaler, mulighet til å rekvirere prøver og tilgang til laboratorieresultater.

Svar fra helse- og omsorgsministeren · 02.07.2025

Stortingsrepresentant Bollestad har rett i at Helse Møre og Romsdal HF er i en krevende økonomisk situasjon. Departementet har innhentet informasjon fra Helse Midt-Norge RHF i forbindelse med dette spørsmålet. De opplyser at Helse Møre og Romsdal HF hadde et underskudd i 2024 på 553,6 millioner kroner. Helseforetaket forventer i 2025 et underskudd på rundt 470 millioner kroner.

I 2012 besluttet Helse Midt-Norge RHF at det gamle journalsystemet sykehusene i Midt-Norge brukte måtte byttes ut, og det ble i 2019 anskaffet et nytt journal- og pasientadministrativt system for hele regionen. Helseplattformen erstattet en lang rekke enkeltstående IT-systemer i sykehusene. I forbindelse med innføringen av journalsystemet var det nødvendig å øke bemanningen og redusere aktiviteten i sykehusene. Helse Møre og Romsdal HF innførte Helseplattformen i april 2024.

Helse Midt-Norge RHF opplyser at det ikke er slik at den økonomiske situasjonen i Helse Møre og Romsdal HF alene kan tilskrives innføringen av det nye journalsystemet. Helse Midt-Norge RHF har gitt helseforetaket økte rammer på 263 millioner kroner i perioden 2020-2024 og en engangsstøtte på 170 millioner kroner (per 2024) for å kompensere for kostnader knyttet til innføringen av nytt journalsystem.

Et forhold som har påvirket Helse Møre og Romsdal HF sin økonomiske situasjon er bygging og innflytting i Sjukehuset Nordmøre og Romsdal, Hjelset. Funksjoner innen psykisk helsevern ble samlet og flyttet inn høsten 2024, og somatikk og akuttfunksjoner flyttet inn i april 2025. Det har vært drevet organisasjonsutvikling og opplæring i forkant av innflyttingen. Helse Midt-Norge RHF opplyser at våren 2025 ble aktiviteten i Helse Møre og Romsdal HF langt på vei normalisert, og innen somatikk leverte helseforetaket 2 prosent høyere aktivitet enn planlagt.

Det nye sykehuset på Hjelset, samt nybygg i Ålesund som skal stå ferdig i 2028, vil gi økte kapitalkostnader i årene som kommer. Det er en sentral faktor som bidrar til en krevende økonomi. Helse Midt-Norge RHF opplyser at et viktig premiss for de nye byggene er at de skal gi besparelser og behovsreduksjon i antall ansatte som følge av bedre og mer egnede arbeidsforhold og samling av akuttfunksjoner.

Antall brutto årsverk i helseforetaket økte med 9 prosent fra 4 884 årsverk i 2019 til 5 319 årsverk i 2024. I 2025 er antall årsverk som forutsatt noe synkende, og per mai 2025 var bemanningen 5 225 årsverk. Det forventes som angitt en ytterligere reduksjon av bemanningen som ledd i den planlagte gevinstrealiseringen knyttet til ibruktakelse av nye bygg. Sykefraværet er økt noe etter pandemien, men ikke mer enn det vi ser i andre helseforetak.

Helse Midt-Norge RHF har allerede vedtatt ekstra likviditetsstøtte til Helse Møre og Romsdal HF og er i dialog med helseforetaket for å legge en realistisk økonomisk langtidsplan for de kommende årene som skal gi forutsigbarhet, men også en bærekraftig økonomi for helseforetaket på sikt. Helse Midt-Norge RHF og Helse Møre og Romsdal HF har i oppgave å sørge for at innbyggere i Møre og Romsdal har et godt og likeverdig tilbud av spesialisthelsetjenester, også med de tilpasninger og endringer som følger av nye sykehusbygg og investeringer.

Regjeringen har sørget for å styrke sykehusøkonomien de siste årene, blant annet gjennom særskilte ekstra bevilgninger i 2024 og ved å øke de økonomiske rammene til sykehusene i 2025. Det er viktig at Helse Møre og Romsdal HF nå kommer tilbake på et driftsnivå som er bærekraftig og tilpasset Stortingets bevilgning, og jeg legger til grunn at dette følges opp særskilt både i Helse Møre og Romsdal HF og i Helse Midt-Norge RHF.

Svar fra helse- og omsorgsministeren · 08.07.2025

En grunnleggende forutsetning for god beredskap og krisehåndtering er at virksomhetens daglige drift er sikker og robust. Det betyr at helseforetakene må finne en best mulig balanse mellom beredskap og planlagte oppgaver.

I lys av den endrede geo- og sikkerhetspolitiske situasjonen har jeg i tilleggsdokument til oppdragsdokument 2025 datert 4. juli 2025, gitt et oppdrag til Helse Nord RHF og de andre regionale helseforetakene om å kartlegge relevante beredskapskapasiteter og -behov i spesialisthelsetjenesten. Oppdraget må ses i sammenheng med oppdrag som er gitt til Forsvaret i etatens tildelingsbrev for 2025 knyttet til militært behov for sivil støtte. Helse Nord RHF og de andre regionale helseforetakene må løse oppdraget med dialog innenfor rammen av gitte føringer til Forsvaret, og skal også klargjøre rollefordeling og logistikkbehov mellom sykehusene i den enkelte helseregion og behovet for samarbeid på tvers av helseregionene. Det vil også bli gitt et oppdrag til Helsedirektoratet om at Utvalg for sivilt-militært helseberedskapssamarbeid skal bidra inn i arbeidet, og spesielt vurdere behovet for samarbeid med kommunehelsetjenesten og med andre aktører.

Helse Nord RHF har flere små sykehus der en relativt stor andel av bemanningen står i daglig beredskap for å håndtere mindre og større hendelser i det daglige. Akuttberedskap gjør at det blir relativt færre ressurser til planlagte oppgaver. Isolert sett tilsier befolkningsgrunnlaget at det hadde vært nok med ett akuttsykehus i Finnmark, mens hensynet til avstander og klimatiske utfordringer tilsier at det må være to. Det betyr også at kritisk kompetanse må samles for å skape robuste fagmiljøer i de to sykehusene. Gjennom reorganiseringen skal Finnmarkssykehuset HF bygge opp to robuste akuttsykehus med tilfredsstillende trening og faglig nivå. Endringen bidrar til å håndtere behovet for omstilling samtidig som Finnmarkssykehuset HF ivaretar sitt oppdrag. Klinikk Alta har infrastruktur som kan brukes ved en eventuell krise. Operasjonsstuen i Alta er fullt operativ og inngår i totalberedskapen, forutsatt at ressurser kan omdisponeres fra andre steder i spesialisthelsetjenesten. I det nevnte tilleggsdokument til oppdragsdokument 2025 har jeg bedt Helse Nord RHF om å utarbeide en forpliktende plan for å videreutvikle Klinikk Alta, inkludert en opptrappingsplan for å øke aktiviteten spesielt for funksjoner som brukes ofte og mye av befolkningen i området.

De to akuttsykehusene i Finnmarkssykehuset HF understøttes av en god prehospital tjeneste. Ifølge Helse Nord RHF disponerer helseforetaket 5,5 prosent av alle ambulansebiler i landet. Videre er 30 prosent av ambulanseflyene og 7 prosent av ambulanse-helikoptrene i landet stasjonert i Finnmark. I tillegg bemanner foretaket redningshelikopteret i Banak med lege. I tilleggsdokument til oppdragsdokument 2025 har jeg også gitt Helse Nord RHF i oppdrag å sørge for at Finnmarkssykehuset HF, i samarbeid med kommunene i Finnmark, legger fram en konkret plan for styrking av de akuttmedisinske og prehospitale tjenestene, blant annet gjennom prosjektet Trygg akuttmedisin.

Svar fra helse- og omsorgsministeren · 27.06.2025

For å besvare representantens spørsmål om oppfølging av gravide hvor det er mistanke om alvorlig sykdom eller kromosomavvik hos fosteret, har departementet innhentet informasjon fra Helse Sør-Øst RHF. Helse Sør-Øst RHF har så innhentet opplysninger fra Oslo universitetssykehus HF, som ivaretar fostermedisinsk og genetisk oppfølging av de fleste gravide i regionen hvor det er mistanke om alvorlige avvik i fosterlivet.

Helse Sør-Øst RHF sier følgende i sitt svar til departementet:

«Ved oppfølging av gravide par som venter barn med alvorlig sykdom eller kromosomavvik, tilstrebes kontinuitet i behandlende helsepersonell så langt det er praktisk og faglig mulig. I tilfeller der dette ikke kan ivaretas, sørges det for tett samarbeid mellom involverte spesialister.

Alle konsultasjoner dokumenteres i en felles elektronisk pasientjournal, og oppfølgingen skjer i tråd med nasjonale retningslinjer og avdelingens interne prosedyrer. Dette legger til rette for en helhetlig, samordnet og konsistent informasjon, og motvirker risikoen for motstridende vurderinger. Målet er å gi pasientene god medisinsk oppfølging og faglig forankret støtte i en særlig sårbar livssituasjon.

De aller fleste gravide med påvist eller mistenkt fosteravvik i Helse Sør-Øst henvises til Oslo universitetssykehus HF. Enkelte mindre alvorlige fosteravvik følges opp ved lokalsykehusene».

Jeg er enig med representanten Bollestad i at kontinuitet er viktig for å gi god informasjon og støtte til familier i en sårbar situasjon. I slike situasjoner kan det oppstå misforståelser eller feil tolking av informasjonen fagpersoner gir. God og konsistent informasjon gjennom flere konsultasjoner er viktig for å forstå medisinske fakta, arvelige faktorer, gjentakelsesrisiko og valgmuligheter, slik at familien kan ta informerte beslutninger om sin helse og livssituasjon.

Jeg er trygg på at sykehusene legger til rette for gode rutiner i oppfølgingen av familier med behov for informasjon og psykososial oppfølging. Informasjonen fra Oslo universitetssykehus viser bevissthet om kontinuitet, tett samarbeid mellom ulike spesialister, samt relevant og nødvendig journaldokumentasjon som verktøy for å sikre god og forsvarlig helsehjelp og unngå uklarhet i informasjonen som gis.

Svar fra helse- og omsorgsministeren · 26.06.2025

Demensplan 2025 er den tredje i rekken og går ut i år. Regjeringen har besluttet å utarbeide en Demensplan 2030, som etter planen legges frem våren 2026.

Nye innsatsområder og styrking av påbegynt arbeid vil være viktig for å møte utfordringene rundt demens i årene som kommer. En ny plan vil blant annet fokusere på forebygging, tidlig diagnostisering og behandling, persontilpasset medisin, tjenester og økt bruk av teknologi, samt de særlige utfordringene distriktskommunene står overfor. Bo- og avlastningstilbud og dagaktivitetstilbud, som «Inn på tunet» er et eksempel på, må tilpasses og skaleres i takt med behovet til pasientgruppen og deres pårørende. Det er mye som kan tilsi at vi kan forvente medisinske fremskritt i årene som kommer, og samtidig må vi ta ut forebyggingspotensialet mer effektivt. En femårs plan vil kunne ramme inn dagens behov og spisse tiltakene.

For at planen skal bygge på det beste kunnskapsgrunnlaget og gi god nytte, ønsker jeg å lytte til erfaringer fra personer med demens og deres pårørende om hva som er sentrale utfordringer og mulige tiltak og løsninger. I tillegg til bruker- og pårørendeorganisasjoner vil vi invitere kommunene, spesialisthelsetjenesten, fag- og yrkesorganisasjoner og relevante kompetansemiljø til innspillsmøter til høsten.

Svar fra helse- og omsorgsministeren · 25.06.2025

Pasienter som trenger rusbehandling skal få god hjelp, både i sykehusene og av private med avtale. Innen rusfeltet er det et sterkt innslag av private aktører som sikrer mangfold i tilbudene. Regjeringen ønsker å videreutvikle det gode samarbeidet med ideelle aktører innenfor helse og omsorgssektoren, og utnytte handlingsrommet i anskaffelsesregelverket for å prioritere ideelle tjenesteytere og langsiktige avtaler basert på kvalitet.

I forbindelse med spørsmålet har jeg bedt Helse Sør-Øst RHF om en uttalelse om den pågående anskaffelsen innen tverrfaglig spesialisert rusbehandling. Jeg gjengir svaret fra Helse Sør-Øst RHF nedenfor:

I forbindelse med anskaffelsen av tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB) er det behandlet to forføyningssaker i Østre Innlandet Tingrett. Tingretten kom til to ulike konklusjoner ved vurdering av det samme forholdet (uklarhet i konkurransegrunnlaget). Helse Sør-Øst RHF har avlyst konkurransen i henhold til kjennelsen i den siste forføyningssaken. En av tilbyderne har etter avlysning begjært en ny midlertidig forføyning mot at Helse Sør-Øst RHF avlyser konkurransen. Dette er den tredje forføyningsbegjæringen i saken. Tidspunkt for behandling av denne er ikke berammet, og Helse Sør-Øst RHF må avvente en ny anskaffelse til saken er ferdig behandlet.

Helse Sør-Øst RHF har imidlertid startet et arbeid for å vurdere om det må gjøres justeringer i den faglige behovsvurderingen fra 2022. I dette vil spesielt oppdraget om integrert ettervern og forhold i forebyggings- og behandlingsreformen for rusfeltet vurderes. I tillegg er det bevilget 200 millioner kroner til Helse Sør-Øst RHF for å styrke tverrfaglig spesialisert rusbehandling. Midlene skal, så langt det er rettslig mulig innenfor rammen av anskaffelsesregelverket, brukes til å øke kapasiteten hos de ideelle behandlingstilbudene og for lengre behandlingsopphold, jf. Innst. 11 S (2024–2025). Disse midlene vil inkluderes i den kommende anskaffelsen.

Saken mot Oslo kommune om reservasjon av anskaffelse for ideelle tilbydere er tatt opp i høyesterett. Helse Sør-Øst RHF legger til grunn at avgjørelse i denne saken vil klargjøre hvilke muligheter som finnes innenfor anskaffelsesregelverket.

I etterkant av anskaffelsesprosesser gjennomfører Helse Sør-Øst RHF alltid en evaluering. Målet med evalueringene er å identifisere læringspunkter til kommende anskaffelser av helsetjenester. Etter TSB-anskaffelsen ble evalueringen utført av en ekstern part, PricewaterhouseCoopers (PwC).

I rapporten konkluderte PwC med at anskaffelsen innen TSB, med unntak av enkelte forberedelser i forkant, ble gjennomført i henhold til gjeldende interne prosedyrer og rutiner. De har likevel pekt på noen områder som kan forbedres. Helse Sør-Øst RHF har allerede inkludert flere av læringspunktene i den pågående anskaffelsen av spesialiserte rehabiliteringstjenester. Styret i Helse Sør-Øst RHF ble orientert om oppfølging av rapporten i sak 077-2025 Helse Sør-Øst RHFs oppfølging av gjennomført evaluering av anskaffelse innen tverrfaglig spesialisert rusbehandling.

Arbeidet med innretning på en ny anskaffelse vil starte så snart den tredje forføyningssaken er ferdig behandlet og når det faglige grunnlaget er oppdatert.

Svar fra helse- og omsorgsministeren · 02.05.2025

Mitt og regjeringens mål er at pasienter med utmattelseslidelser skal få best mulig behandling og oppfølging. Jeg har derfor nylig, sammen med Helsedirektoratet og de regionale helseforetakene, hatt et møte med fire pasientorganisasjoner for å høre deres synspunkter på det viktige arbeid som pågår om utmattelseslidelser.

Helsedirektoratet reviderer nå Nasjonal veileder for pasienter med CFS/ME. Nylig publiserte FHI en systematisk oversikt om pasienters erfaringer med behandling av langvarig utmattelse av uklar årsak, i hovedsak CFS/ME. Oversikten viser blant annet at pasienter etterlyser bedre informasjon, realistiske forventninger til behandling og større vekt på både fysiske og psykiske aspekter av sykdommen. Pasientene verdsetter en helhetlig tilnærming til behandling som tar hensyn til både fysisk og psykisk helse. Kunnskapsgjennomgangen er utført som del av et kunnskapsgrunnlag for ny nasjonal veileder.

Helsedirektoratet har over lengre tid arbeidet med å etablere et nasjonalt pasientforløp for langvarig utmattelse. Nasjonale pasientforløp innebærer en viss standardisering av utredning, behandling og oppfølging. Departementet mottok nylig Helsedirektoratets anbefaling, og direktoratets vurdering er at det ikke ligger til rette for å innføre et nasjonalt pasientforløp nå. Etter en omfattende høring, mener direktoratet at vi trenger mer kunnskap og erfaring – blant annet om hvilke deler av pasientpopulasjonen som skal inngå i et pasientforløp, hvilken organisering av tilbudet som gir best ressursbruk og hvilke faglige ressurser og kompetanse som er nødvendige i et nasjonalt pasientforløp. Direktoratet anbefaler at pasientforløpet, slik det er beskrevet i utredningen, først gjennomføres som en pilot i ett eller flere helseforetak.

Svar fra utenriksministeren · 06.05.2025

Beskyttelse av sivile, og ikke minst barn, er en sentral del av Norges humanitære politikk og prioriteres høyt i samarbeidet med Ukraina. Vi arbeider for at internasjonal humanitærrett blir respektert, ikke minst for å forhindre krigsforbrytelser og redusere menneskelig lidelse som en følge av Russlands angrepskrig. Sammen med Ukraina og Canada er Norge med-leder av arbeidsgruppe 4 (løslatelse av fanger og deporterte) under president Zelenskyjs «fredsformel», et initiativ som skal hjelpe Ukraina til å være best mulig forberedt til en framtidig fredsprosess.

Ulike land har ulike roller, noen har en tilretteleggerrolle, mens andre arbeider med påvirkningsarbeid. Arbeidsgruppe 4 bistår land og organisasjoner som har et mandat fra partene til å jobbe med retur av krigsfanger, ulovlig fengslede sivile og deporterte eller tvangsforflyttede barn i Russland eller i russisk-okkuperte områder. Presidentens kontor har bedt med-lederne i denne gruppen om å fortsette dette viktige arbeidet nettopp fordi det handler om menneskeliv. For Ukraina står den menneskelige dimensjonen i sentrum for forhandlingene med Russland.

I fjor høst var Norge sammen med Ukraina og Canada vertskap for en internasjonal konferanse om krigens «menneskelige dimensjon» i Montreal, hvor jeg deltok, og som blant annet bidro til å skape større forståelse for problemstillingen og større eierskap internasjonalt. Flere land er nå engasjerte som tilretteleggere for å jobbe for retur av ukrainske barn. Norge fortsetter å ha dette høyt på agendaen slik at enda flere kan engasjere seg.

Ved siden av det politiske arbeidet har Norge siden Russlands fullskalakrig mot Ukraina i februar 2022 støttet opp om arbeidet som blant annet FN, Røde Kors-bevegelsen og frivillige organisasjoner gjør for å hjelpe de tre gruppene av tilfangetatte, i nær dialog med ukrainske myndigheter. Blant annet er Den internasjonale Røde Kors-komiteen (ICRC) en viktig tilrettelegger i arbeidet med å hjelpe barn ut via Belarus. Retur, reintegrering og rehabilitering av ulovlig deporterte eller tvangsforflyttede ukrainske barn er en prioritert målsetning for den ukrainske regjeringen, og Norge innretter vår støtte i tråd med internasjonal humanitærrett og Ukrainas anmodninger om bistand.

Gjennom Nansen-programmet har Norge allerede gjort mye på dette området. FNs barnefond UNICEF er en sentral partner for oss når det gjelder beskyttelse av barn i Ukraina, og vi har øremerket midler spesielt til UNICEFs samarbeid med ukrainske myndigheter og andre aktører om reintegrering av deporterte eller tvangsforflyttede barn. I år vil vi øke støtten til UNICEFs arbeid på feltet. Vi ser også på muligheten for økt støtte via ulike frivillige organisasjoner og nettverk. På grunn av sensitiviteten i dette arbeidet og hensynet til dem det gjelder, er det imidlertid vanskelig for meg å gå i detaljer.

Vi ser også at det er stort bortfall av amerikansk støtte til organisasjoner som gjør et viktig arbeid med å identifisere, dokumentere og etterforske de forbrytelsene som blir begått mot ukrainske barn. For å få en rettferdig og bærekraftig fred må krigsforbrytelser etterforskes, og ofre må få oppreisning. Vi vil derfor fortsette å se på hvordan vi kan bidra til å styrke arbeidet med ansvarliggjøring.

Vi vet at løslatelse og tilbakeføring av tilfangetatte barn og voksne er et viktig tillitsbyggende tiltak i en fredsprosess. Fra norsk side trekker vi på våre erfaringer med konfliktløsing for å bidra til Ukrainas forberedelser til eventuelle forhandlinger, og vi er klare til å gjøre mer, i nært samarbeid med andre land og organisasjoner.

Når det gjelder evakuering av familier fra okkuperte områder, er dette svært utfordrende. FN har gjentatte ganger forsøkt å etablere humanitære korridorer for dette formålet, i et forsøk på å sikre trygg tilgang for nødhjelp og evakuering av sivile. Til tross for gjentatte oppfordringer fra det internasjonale samfunnet har disse forsøkene foreløpig vært resultatløse, pga. manglende samarbeid fra Russlands side, vedvarende kamphandlinger og andre sikkerhetsutfordringer.

Grenseposter hvor det tidligere har vært mulig å krysse, er nå stengt av Russland, og den eneste muligheten for å evakuere i dag er over den belarusiske grensen. Dette gjør reisen lang, komplisert og kostbar. I tillegg blir mange ukrainere tvunget til å gi fra seg ukrainsk pass for å få tilgang til nødvendige offentlige tjenester på russisk-okkuperte områder. Dette ble forsterket etter et dekret signert av president Putin i april 2025, som for alle praktiske formål pålegger ukrainske borgere å søke russisk statsborgerskap. Flere internasjonale organisasjoner som inngår i Nansen-programmet, jobber på ulike områder sammen med nasjonale lokale partnere/nettverk, bl.a. med kontantutbetalinger som kan benyttes til forflytning og tilretteleggelse for evakuering av ukrainere.

Svar fra helse- og omsorgsministeren · 28.04.2025

Regjeringen er opptatt av å gjøre alt vi kan for å legge til rette for at pårørende kan fortsette å være den ressursen de er, uten at deres pårørendeinnsats går på bekostning av egen helse og livskvalitet. I en tid der vi både blir flere eldre og flere som lever med kronisk sykdom, samtidig som vi blir færre i arbeidsfør alder og har mangel på helsepersonell, har det antagelig aldri vært viktigere å legge til rette for pårørende.

Pårørendestrategien og handlingsplanen har vært viktige og har gitt en helhetlig retning for pårørendefeltet, og mye godt arbeid er igangsatt. Sett i lys av den tiden vi lever i, og de tidene vi står overfor både med hensyn til bærekrafts- og demografiutfordringene, er regjeringen opptatt av å understøtte og videreføre det gode arbeidet som strategien har bidratt til og dannet grunnlag for. Samtidig ønsker vi å gjøre mer. Det vil vi fortsette å gjøre i nært samspill med bruker- og pårørendeorganisasjoner. Det er de pårørende og brukerne som har skoene på og vet hvor det trykker. Derfor er deres bidrag og innspill viktig for oss – gjennom å lytte til deres erfaringer og behov kan vi sørge for at vi treffer med nye tiltak på en måte som er nyttig og ønskelig.

Vi jobber i lys av dette med å vurdere hva som vil være den beste og mest hensiktsmessige veien videre for pårørendefeltet.

Svar fra helse- og omsorgsministeren · 23.04.2025

Regjeringen satte i mai 2024 i gang Ventetidsløftet grunnet at ventetidene har økt under og etter pandemien, med mål om en markant nedgang. Som det framgår i Ventetidsløftet, og i oppdragsdokumenter og foretaksprotokoller, arbeides det med tiltak på både kort og lang sikt. De kortsiktige tiltakene er ekstrapoliklinikk, bruk av avtalespesialister og kjøp fra private leverandører. De langsiktige tiltakene handler blant annet om bedre arbeids- og oppgavedeling, bruk av teknologiske løsninger når det er relevant, behovsstyrt poliklinikk, unngå unødvendige kontroller, god oversikt over ventelister og kapasitet, samt fjerne unødig plunder og heft i hverdagen for helsepersonell.

I Norge er det fire sykehus som utfører hjertekirurgi: I Helse Nord er det Universitetssykehuset Nord-Norge HF, i Helse Midt-Norge er det St. Olavs hospital HF, i Helse Vest er det Haukeland universitetssykehus HF og i Helse Sør-Øst er det Oslo universitetssykehus HF.

Helse Sør-Øst RHF opplyser at Oslo universitetssykehus HF har satt inn tiltak for å ta inn de pasientene som har ventet lengst. Sykehuset har også endret operasjonsprogrammet slik at kapasiteten økes. I tillegg er kapasiteten nasjonalt utnyttet ved å sende pasienter som er ferdig utredet til St. Olavs hospital HF for operasjon.

Helse Sør-Øst RHF opplyser at ventetiden for pasienter som er ferdig utredet og venter på operasjon er redusert fra 98 til 75 dager i perioden 1. januar 2025 til 28. mars 2025.

Jeg forstår veldig godt at mennesker som venter på hjertekirurgi blir bekymret om ventetiden for operasjon trekker ut og det er derfor bra at det jobbes systematisk for å få ventetidene ned på dette området.

Svar fra helse- og omsorgsministeren · 11.04.2025

Ventetidsløftet ble lansert i mai 2024 etter at ventetidene hadde steget over mange år. Ventetidsløftet er fulgt opp med faste møter, arbeidsgrupper innen sentrale områder og oppdrag til de regionale helseforetakene. Mot slutten av 2024 var utviklingen god, men ventetidstallene for januar 2025 gjorde det klart at det var behov for ekstraordinære tiltak våren 2025 – i tillegg til pågående tiltak. I foretaksmøtet som ble avholdt 19. februar 2025, ble det derfor gjort klart at kapasiteten måtte økes i tråd med kravene fra november 2024. Det arbeidet begynner vi se effektene av.

Ventetidsløftet er et partnerskap med representanter for arbeidstaker- og arbeidsgiver-organisasjonene og jeg har vært tydelig på at tillitsvalgte skal involveres på alle nivåer. Per mars 2025 har alle de regionale helseforetakene fått på plass avtaler og administrative ordninger om ekstra poliklinisk virksomhet denne våren for ansatte som vil arbeide mer. Vi ser at bruken av frivillig ekstraordinært arbeid løses litt forskjellig. Legeforeningen har inngått avtale eller stilt seg bak administrative ordninger de fleste steder, mens Sykepleierforbundet ikke har gjort det. Uansett skal ekstraarbeidet være basert på 100 prosent frivillighet. Avtalene og ordningene som er inngått er også tidsavgrensende. Dette for at de som har ventet lenge skal få startet sin helsehjelp samtidig som helseforetakene oppretteholder normal drift. Avtalene er også tidsavgrensede for ikke å overbelaste helsepersonellet.

Jeg opplever på overordnet nivå at det er godt samarbeid mellom de ulike avtalepartnerne. Detaljer rundt inngåtte avtaler og de administrative ordningene og forhandlinger rundt disse tilligger partene. Vi har jevnlig diskusjoner i partnerskapet om blant annet involvering av tillitsvalgte og de siste ukene har også Spekter og fagforeningene hatt møter for å diskutere hvordan dette kan bli bedre.

Svar fra arbeids- og inkluderingsministeren · 07.04.2025

Folketrygden dekker nødvendige og hensiktsmessige hjelpemidler til bedring av funksjons-evnen i dagliglivet. Arbeids- og velferdsdirektoratet har opplyst meg om at det ikke er uvanlig at personer med forflytningsutfordringer har både en manuell og en elektrisk rullestol, da disse to variantene som regel har ulike bruksområder og dermed løser ulike behov. Det framgår av begrunnelsen til spørsmålet at brukeren har fått en ny elektrisk rullestol, og ønsker å beholde sin gamle manuelle rullestol som reservestol, men at dette ble avslått fordi den gamle rullestolen skal kondemneres.

Nav Hjelpemiddelsentral forholder seg til forskrift om Hjelpemiddelsentralens virksomhet og ansvar, normalinstruks for utrangering og kassasjon av materiell og bygninger, samt for avhending av materiell som tilhører staten. Her fremkommer det at hjelpemidler som ikke lenger egner seg til resirkulering/gjenbruk, skal kasseres. Hjelpemiddelsentralen er ansvarlig for å kildesortere og håndtere avfall på en forsvarlig og bærekraftig måte, slik at det ikke utgjør et miljøproblem, eller er en risiko for bruker.

Direktoratet opplyser på generelt grunnlag om at så lenge denne personen fra før har hatt både en manuell rullestol og en elektrisk rullestol, kan det tilsi at han har et dokumentert behov for begge deler. Om så er tilfelle og den gamle manuelle rullestolen har blitt kondemnert, kan han få utlevert en ny manuell rullestol med samme funksjonalitet. Han bør derfor ta kontakt med hjelpemiddelsentralen for å få veiledning i denne saken.

Svar fra helse- og omsorgsministeren · 07.04.2025

Offentlig sektor utgjør en stor og viktig innkjøper av mat og drikke. Innkjøp gjennom offentlig sektor blir i økende grad sett på som et viktig virkemiddel for å fremme et sunt kosthold, men også for å fremme innkjøp av f.eks. norske mat- og drikkevarer. Hvilke mat- og drikkevarer som kjøpes inn og serveres i det offentlige, har stor helsemessig betydning for den som spiser maten. Samtidig har det også betydning for klima og miljø, samt for etterspørselen.

For meg som helse- og omsorgsminister er det viktig at mat som kjøpes inn og serveres i offentlige virksomheter, tar hensyn til kostrådene. Vi vet at inntaket av frukt, bær og grønnsaker i befolkningen er langt under det som er anbefalt, og at et økt inntak i alle grupper av befolkningen vil gi bedre helse og forebygge en rekke sykdommer. Helsedirektoratet har allerede utviklet en nasjonal veileder om ernæringshensyn i offentlige anskaffelser av mat- og drikkeprodukter og måltider i offentlige virksomheter som ikke driver heldøgns forpleining. Målet med veilederen er å styrke ernæringshensyn i offentlige anskaffelser av mat- og drikkeprodukter og/eller måltidstjenester. Innunder dette ligger også å stille krav til mengde og utvalg når det gjelder frukt, bær og grønnsaker. Helsedirektoratet vil utvikle en tilsvarende veileder for virksomheter som driver heldøgnsforpleining.

Et kosthold i tråd med anbefalingene vil også kunne bidra til et mer klimavennlig kosthold. Helsedirektoratet har publisert omtale av klima- og miljøpåvirkning relatert til kostrådene. Under omtalen av rådet om at frukt, bær eller grønnsaker bør være en del av alle måltider, står det at et økt forbruk av frukt, bær og grønnsaker vil være gunstig for klima og miljø. Videre at å velge norske eller økologiske grønnsaker, frukt, bær og poteter kan være klima- og miljøvennlige valg.

Regjeringen innførte i januar i 2024 krav til at klima- og miljøhensyn i offentlige innkjøp skal vektes med minst 30 %. Dette kravet gjelder også offentlige innkjøp av mat- og drikkevarer. Direktoratet for forvaltning og økonomistyring har utformet en veileder som skal hjelpe offentlige oppdragsgivere med å ivareta de nye reglene om klima- og miljøhensyn. I veilederen omtales hvordan reglene kan ivaretas i forbindelse med mat og måltidstjenester, og der vises det også til at forbruk i tråd med nasjonale kostråd vil kunne bidra til utslippsreduksjoner.

Regjeringen har en ambisjon om å øke bruken av norskprodusert og lokal mat i offentlige virksomheter, og offentlige oppdragsgivere har allerede gode muligheter for å legge til rette for lokale og regionale leverandører gjennom offentlige innkjøp. Blant annet har oppdragsgiver mulighet til å vektlegge kvalitet over pris i den enkelte anskaffelse, noe som i enkelte tilfeller kan være til fordel for norskprodusert mat. For eksempel får leverandører av frukt og grønnsaker, som kan tilby norsk frukt og grønt, en bedre skår i anbudskonkurransen om levering til skolefruktordningen. I «Oppskrift for mer lokalmat», som ble lagt frem av landbruks- og matministeren i januar i år, blir det vist hvordan ulike aktører i næringskjeden, inkludert forvaltningen, kan bidra til å fremme lokalmat og -drikke fra norsk jordbruk og reindrift. Del to av oppskriften handler om hvordan offentlige innkjøpere kan inspireres til å øke andelen av lokalprodusert mat og drikke med mål om å øke andelen mat og drikke som kjøpes inn lokalt. Dette gjelder også lokalprodusert frukt og grønt.

Jeg mener det er et stort potensial for å øke omsetningen av både norsk, sunn mat gjennom offentlige innkjøp. Det er utarbeidet krav og veiledning til virksomheter om hvordan dette kan gjøres. Det finnes gode eksempler fra virksomheter som har brukt disse mulighetene, og dette kan brukes som inspirasjon både for offentlige og private virksomheter som kjøper inn og serverer mat – enten det er i kantiner, på sykehjem eller i barnehager.

Svar fra helse- og omsorgsministeren · 31.03.2025

Stortinget fattet følgende vedtak ved behandlingen av Nasjonal helse- og samhandlingsplan:

«Vedtak 687:

Stortinget ber regjeringen om å sikre at kjønnsperspektivet blir ivaretatt i behandlingsretningslinjene når de oppdateres, og ber regjeringen foreta en særskilt oppdatering av retningslinjene for typiske kvinnesykdommer der de starter med å oppdatere Nasjonal prioriteringsveileder for kvinnesykdommer, retningslinjer for angst og depresjon og de faglige retningslinjene for forebygging og behandling av osteoporose og osteoporotiske brudd.»

Som representanten også viser til, har kvinnehelsestrategien dette tiltaket: «Innarbeide kjønnsperspektivet ved revisjon og utvikling av nye nasjonale anbefalinger, råd, pakkeforløp og pasientforløp». Kvinnehelsestrategien ble lagt fram i oktober 2024.

Helse- og omsorgsdepartementet har gitt Helsedirektoratet i oppdrag å følge opp Stortingets anmodningsvedtak i tildelingsbrevet for 2025. Dette er et omfattende oppdrag og direktoratet har startet planleggingen av arbeidet. Det er allerede lagt ned betydelig innsats når det gjelder kunnskapsbaserte råd og anbefalinger med relevans for kvinners helse.

Jeg har bedt om innspill fra Helsedirektoratet for å svare på spørsmålet. Direktoratet opplyser følgende:

I Helsedirektoratets arbeid med nasjonale faglige retningslinjer skal betydningen av kjønn rutinemessig vurderes tidlig i prosessen og mot slutten av arbeidet. Dersom det vurderes å være relevant, inngår det som en del av den videre utredningen. Kvinnehelse har fått større oppmerksomhet de senere årene og kvinnehelseperspektivet har også fått større oppmerksomhet i direktoratets arbeid med nasjonale normeringer, både ved revisjonsarbeid og utarbeidelse av nye normerende produkter som retningslinjer og veiledere.

Helsedirektoratet opplyser videre at arbeidet med retningslinje for endometriose og adenomyose er godt i gang, og det planlegges ekstern offentlig høring før eller like etter sommeren. Helsedirektoratet har, som del av oppdraget knyttet til endometriose og adenomyose, laget en animasjonsfilm for ungdom om endometriose, og direktoratet arbeider med tiltak for å heve kompetansen om endometriose i helsetjenesten.

I tillegg har Helsedirektoratet utviklet en kvinnehelseside på Helsenorge.no; helsenorge.no/kvinnehelse, hvor det er samlet tekster om kvinnehelse. Flere av tekstene er oppdatert, inkludert tekst om overgangsalder. Mer informasjon om arbeidet finnes på Helsedirektoratets nettside; Et nytt løft for kvinnehelsen.docx.

Ny abortlov trer i kraft 1. juni 2025 og Helsedirektoratet jobber med å revidere veileder og tekstene på nettsidene i denne forbindelse. Bioteknologiloven evalueres, deriblant flere helsetjenestetilbud for kvinner som f.eks. fosterdiagnostikk/tidlig ultralyd og assistert befruktning. Barselretningslinjene er også under revisjon nå.

Det finnes også flere normerende produkter som har anbefalinger som direkte berører kvinner/kvinnehelse, f.eks.:

- Nasjonalt handlingsprogram med retningslinjer for diagnostikk, behandling og oppfølging av gynekologisk kreft (faglig oppdatert februar 2025)

- Gravide i legemiddelassistert rehabilitering

- Behandling og rehabilitering av rusmiddelproblemer og avhengighet, blant annet anbefaling om kjønnsdelte aktiviteter i rusbehandling

- Helsestasjon- og skolehelsetjenesten (anbefaling om kjønns- og legningsnøytralt språk).

Helsedirektoratet forbereder i tillegg arbeidet med oppdraget som er gitt i årets tildelingsbrev og det vil være tett dialog med Helse- og omsorgsdepartementet. Helsedirektoratet opplyser at det er vanskelig å svare konkret om hvor mye ressurser som er allokert til oppdraget. Flere personer og avdelinger vil være involvert i ulik grad og i ulike perioder. I avdelingen som forankrer oppdraget er det anslått to heltidsstillinger.

Utfra innspillene fra Helsedirektoratet er min oppfatning at direktoratet er godt i gang med oppdraget og oppfølgingen av kvinnehelsestrategien.

Svar fra helse- og omsorgsministeren · 31.03.2025

La meg først fastslå at alle pasienter skal oppleve at de er trygge og blir godt ivaretatt i vår felles offentlige helsetjeneste. Jeg legger til grunn at ingen skal være engstelige når de oppsøker og/eller mottar behandling i helsetjenesten, og jeg forventer at alle blir møtt med respekt og verdighet. Dette oppfatter jeg å være et kvalitetstegn og et viktig verdigrunnlag i våre felles helsetjeneste, som helsepersonell og ledere har høy grad av bevissthet rundt og som også klart framgår av lovgivningen for helse- og omsorgstjenestene våre. Det er den enkelte virksomhets ansvar å sørge for at helsetjenesten oppfattes som trygg og forsvarlig for den enkelte bruker av den offentlige helsetjenesten.

I Nasjonal helse- og samhandlingsplan slår regjeringen fast at helse- og omsorgspolitikken handler om å skape et helsefremmende samfunn, som skal forebygge sykdom og sikre en desentralisert helse- og omsorgstjeneste som yter gode, trygge og likeverdige tjenester til alle i hele landet. Dette innebærer at tjenestene skal være av god kvalitet, tilgjengelige, og tilpasset den enkeltes behov, og dette gjelder for alle uavhengig av etnisitet, bosted, alder, kjønn mv. Videre innebærer det at alle skal oppleve at helsetjenesten skal være et trygt sted der alle skal behandles med respekt og uten frykt for diskriminering og represalier.

Regjeringen la 11. november i fjor fram en ny handlingsplan mot antisemittisme. Denne strategien er en del av regjeringens arbeid med å forsterke og fornye innsatsen mot rasisme, hets og diskriminering på grunn av etnisitet og religion. Som det går fram i strategien er likestilling, ikke-diskriminering og antirasisme verdier regjeringen setter høyt. Vi har derfor definert følgende tre innsatsområder i handlingsplanen: 1) dialog og demokrati; 2) kunnskap og kompetanse; og 3) trygghet og sikkerhet. Oppfølgingen av denne pågår nå.