← Folkevalgte
PK

Paal Kloster

Sosialistisk Venstreparti · Tidligere vararepresentant

FylkeRogaland
Født1963
Voteringer74

Slik har Paal stemt siden 04.10.2011

For 44 · Mot 27 · Ikke til stede 3

«Ikke til stede» betyr at representanten ikke stemte. Det kan skyldes permisjon, at en vara møtte i stedet, eller fravær.

Færre enn 5 lesere siste 30 dager

Telles én gang per leser per døgn, uten roboter. Se de mest leste politikerne

Følg politikeren og få et ukentlig e-postsammendrag når noe endrer seg. Gratis.

Vi sender en innloggingslenke som bekrefter e-postadressen. Avmelding i hvert brev.

Følger du en politiker, lagrer vi det for å sende deg varsler. Det kan si noe om hvilke politiske saker du er interessert i. Vi bruker det bare til varslene dine, viser det aldri til andre, og du kan slutte å følge når som helst på Min side.

Vararepresentant på Stortinget

Paal var valgt som vararepresentant til Stortinget: 2021–2025 i Rogaland for Sosialistisk Venstreparti. En vararepresentant møter når en fast representant fra samme liste er borte, for eksempel i permisjon eller som statsråd.

Spørsmål til regjeringen

Har stilt 2 spørsmål siden oktober 2007.

UNDP er ryggraden i FNs utviklingssystem. Hvilke planer har regjeringen for støtten til FNs utviklingsarbeid generelt og FNs utviklingsprogram spesielt?Skriftlig spørsmål · til utviklingsministeren · 09.03.2022 · besvart

Til Anne Beathe Kristiansen, utviklingsministeren

Spørsmålet

UNDP er ryggraden i FNs utviklingssystem.

Hvilke planer har regjeringen for støtten til FNs utviklingsarbeid generelt og FNs utviklingsprogram spesielt?

Begrunnelse

Norge er en av de viktigste og mest pålitelige støttespillerne for FN. Forutsigbare budsjettbidrag i flere år uten uventede kutt har satt FN-organisasjonene i stand til å planlegge framover. Denne tryggheten fikk et skudd for baugen da UNDP ble foreslått kuttet med 16,6 millioner kroner av regjeringen og ble kuttet med ytterligere 201 millioner i budsjettforhandlingene med FrP, til et totalt kutt på 217.6 millioner, i 2021. Reduksjonen i 2021 var politisk omstridt. I merknad til budsjettbehandlingen skrev det daværende mindretallet bestående av Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti blant annet følgende:

«Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti vil fremheve at UNDP selv nylig meldte om at covid-19-pandemien kan føre til antallet ekstremt fattige i verden overstiger 1 milliard innen 2030. Disse medlemmene stiller seg derfor svært kritisk til at regjeringen legger opp til en massiv reduksjon på hele 201 mill. kroner i kjernestøtten til UNDP gjennom budsjettforliket med Fremskrittspartiet.»

I statsbudsjettet for 2022 ble det foreslått videre kutt, men etter stortingsvalget ble UNDP, og andre poster for utvikling, styrket i budsjettavtalen mellom SV og regjeringspartiene. Men UNDP er fremdeles ikke tilbake til 2020-nivå og kuttet fra 2021 er dermed ikke reversert. FNs Utviklingsprogram står med det overordnede ansvaret for FNs langsiktige utviklingsinnsats og fungerer som et nav for FNs utviklingssystem. UNDP jobber med et bredt og helhetlig utviklingsmandat i så å si alle utviklingsland (170 landkontor). UNDP målbærer bærekraftsmålene internasjonalt og er premissleverandør for FNs utviklingsarbeid og innretning. FN-sambandet og UNDP i Norge er urolige for støtten til FN-systemet spesielt og langsiktig utvikling generelt. UNDP er et godt eksempel på at langsiktig samarbeid mellom FN og Norge kan bli skadet når store kutt kommer brått. Jeg og organisasjonene på feltet vil gjerne vite hvilke økonomiske planer regjeringen har for utviklingsarbeid.

Svar fra Anne Beathe Kristiansen · 15.03.2022

Som representanten Kloster fremhever, er UNDP ryggraden i FNs utviklingssystem. Vi vil fortsette å jobbe for at kjernestøtten til store FN-organisasjoner, som UNDP, holdes på et høyt nivå.

Regjeringens har en rettighetsbasert og systemisk tilnærming til utviklingspolitikken. Norges utviklingspolitikk skal bidra til samfunnsendring. Dette er også i kjernen av UNDPs mandat.

Klimaendringene er den største langsiktige trusselen verdenssamfunnet står overfor. Klimaendringene underminerer både oppnådde resultater og framtidig innsats på utviklingsfeltet. Derfor vil regjeringen forene klima- og utviklingspolitikken. Som FNs største klimaaktør er UNDP også her en sentral partner. På landnivå jobber UNDP med sammenhengene mellom klima, energi og katastrofeforebygging. UNDP forvalter i dag en klimaportefølje på ca. 1,3 milliarder dollar, og evalueringer viser at UNDPs klimaarbeid også har en viktig normativ dimensjon.

En vesentlig del av norsk bistand går til humanitær innsats. Samtidig skal vi ha et langsiktig perspektiv som bidrar til mer bærekraftige løsninger. Norsk innsats skal styres slik at den settes inn der den gir mest mulig effekt og skaper flest mulig positive, selvforsterkende ringvirkninger. UNDP jobber med langsiktig utvikling, men jobber også med å få gode løsninger for å bygge bro mellom kortsiktig nødhjelp og langsiktig bistandsarbeid.

Norge skal være en pådriver for å styrke FN-systemet og gjøre det mer effektivt. UNDP har en sentral rolle i arbeidet med å reformere FNs utviklingssystem.

Stortinget har gitt tilslutning til at Norge skal videreføre flerårige indikative tilsagn om frivillige kjernebidrag til FNs fond, programmer og særorganisasjoner. Tilsagnene er i tråd med Norges oppslutning om «Funding Compact», som er den fremforhandlede enigheten mellom FN og medlemslandene om felles innsats for et mer effektivt FN. Flerårige bidrag gir organisasjonene forutsigbarhet i arbeidet med å følge opp internasjonalt vedtatte planer, særlig for å nå bærekraftsmålene.

UNDP en av de FN organisasjonene som mottar mest kjernestøtte årlig. I tillegg til kjernestøtten kommer den viktige støtten vi gir UNDP gjennom andre budsjettposter.

Les hele saken hos Stortinget →

Hvordan vil krigen i Ukraina påvirke petroleums- og energisektoren i Norge med hensyn til prisutvikling og aktivitet samt statens og aktørenes inntekter, både på kort sikt og de nærmeste årene framover?Skriftlig spørsmål · til olje- og energiministeren · 03.03.2022 · besvart

Til Marte Mjøs Persen, olje- og energiministeren

Spørsmålet

Hvordan vil krigen i Ukraina påvirke petroleums- og energisektoren i Norge med hensyn til prisutvikling og aktivitet samt statens og aktørenes inntekter, både på kort sikt og de nærmeste årene framover?

Begrunnelse

Det er stor sannsynlighet for at Norge i tida framover vil få økte utgifter på en rekke områder, særlig på grunn av krigen i Ukraina. Samtidig har energiprisene økt kraftig den siste tida, og det er grunn til å anta at statens og aktørenes inntekter dermed vil øke kraftig i tida framover.

Svar fra Marte Mjøs Persen · 11.03.2022

Norske myndigheter fordømmer på det sterkeste Russlands militære angrep på Ukraina. Angrepet er et alvorlig brudd på folkeretten og får dramatiske konsekvenser for befolkningen i Ukraina.

Situasjonen i Ukraina påvirker norsk energisektor. Markedsbalansen i olje- og gassmarkedet var stram og prisene var høye allerede før den russiske invasjonen i Ukraina. Som følge av invasjonen har usikkerheten i markedet økt, videre innebærer sanksjoner internasjonalt både direkte og indirekte konsekvenser for olje- og gassmarkedene. Dette har gitt rekordhøye priser i tiden etter invasjonen. Oljeprisen har vært over 130 USD/fat for olje og gassprisene i Europa har vært på historisk høye nivåer. På det høyeste har gassprisen vært nesten 5 ganger så høy som oljeprisen for samme energiinnhold.

For Norge er det svært viktig i denne perioden å være en stabil, forutsigbar og langsiktig leverandør av olje og gass til det europeiske markedet.

Høye priser på olje og gass gir økte inntekter både til rettighetshaverne og til staten. Departementet gjør ikke løpende beregninger av energiinntektene. Men dersom dagens energipriser varer, ved blir inntektene vesentlig større enn anslått i statsbudsjettet for 2022. Oppdaterte anslag vil komme i forbindelse med revidert budsjett.

Oljeselskapene har sterk økonomisk egeninteresse av å produsere så mye som mulig fra sine felt også på norsk sokkel. Selskapene produserer i dag på eller rett ved grensen for produksjonsvolum fra feltene i Norge. En konsekvens av dette er at det på helt kort sikt er vanskelig å øke den daglige produksjonen fra norsk sokkel i nevneverdig grad. På lengre sikt avhenger produksjonsnivået av omfanget av nye økt utvinningstiltak, nye feltutbygginger og hvilke nye funn som gjøres gjennom leteaktiviteten. For slike beslutninger er selskapenes forventninger til fremtidig prisnivå viktigere enn dagens prisnivå. Det er stor usikkerhet knyttet til den videre utviklingen i energimarkedene nå.

Les hele saken hos Stortinget →

Slik har Paal stemt over lovene

Stortinget har vedtatt 385 lovsaker med registrert stemme per representant siden 04.10.2011. Paal møtte som vararepresentant da 4 av dem ble vedtatt: stemte for 4 og mot 0.

Stemmen er fra voteringen over loven som helhet. «For» betyr for loven. «Ikke til stede» betyr at representanten ikke stemte. I snitt er 70 av 169 representanter registrert som ikke til stede i disse voteringene. 1 115 lovsaker ble vedtatt uten votering med knapper. Da registrerer ikke Stortinget hvordan hver representant stemte, så de er ikke med her. Trykk på en lovsak for å se hvordan partiene og hver representant stemte.

Endringer i utlendingsloven (innhenting av opplysninger fra utdanningsinstitusjoner mv.)For · 08.03.2022Lov om inn- og utførsel av varer (vareførselsloven) og lov om tollavgift (tollavgiftsloven)For · 03.03.2022Endringer i arbeidsmiljøloven (midlertidig ansettelse)For · 03.03.2022Lov om pengespill (pengespilloven)For · 01.03.2022

Stemmehistorikk

Viser de 10 siste voteringene.

DatoSakVoteringStemmeUtfall
10.03.2022Representantforslag om å avlyse sentralt gitte eksamener våren 2022
Utdannings- og forskningskomiteen
Forslag nr. 2 på vegne av H.Ikke til stedeFORKASTET
10.03.2022Representantforslag om å avlyse sentralt gitte eksamener våren 2022
Utdannings- og forskningskomiteen
Forslag nr. 1 på vegne av H.Ikke til stedeFORKASTET
10.03.2022Regulering av lønnen for Høyesteretts medlemmer
Stortingets presidentskap
Innstillingens tilråding.Ikke til stedeVEDTATT
08.03.2022Rapport fra utvalget til å utrede Stortingets kontrollfunksjon (kap. 9)
Kontroll- og konstitusjonskomiteen
Forslag nr. 1 på vegne av SV og R.ForFORKASTET
08.03.2022Representantforslag om generell bevæpning av politiet
Justiskomiteen
Alternativ votering mellom innstillingen og forslag nr..2 fra FrPForVEDTATT
08.03.2022Representantforslag om generell bevæpning av politiet
Justiskomiteen
Forslag nr. 1 på vegne av H.MotFORKASTET
08.03.2022Representantforslag om endring av straffeloven for å hindre seksuell utnyttelse av barn
Justiskomiteen
Innstillingens tilrådingForVEDTATT
08.03.2022Representantforslag om endring av straffeloven for å hindre seksuell utnyttelse av barn
Justiskomiteen
Forslag nr. 1 på vegne av SV og V.ForFORKASTET
08.03.2022Endringer i utlendingsloven (partsbegrepet mv. i utlendingssaker)
Kommunal- og forvaltningskomiteen
Forslag nr. 1 på vegne av SV, R og V.ForFORKASTET
08.03.2022Endringer i utlendingsloven (partsbegrepet mv. i utlendingssaker)
Kommunal- og forvaltningskomiteen
Forslag nr. 2 på vegne av SV og R.ForFORKASTET

Historikk

Verv, standpunkt og løfter på én tidsakse. Dette er den journalistiske posten: den bevares uendret, også når politikeren endrer mening, og kan ikke redigeres av politikeren.

Er dette deg? Opprett en konto og rediger profilen din på Min side →

Kilde: Stortingets åpne data, via PostgreSQL. Server-rendret med Rust/Leptos.