Foto: Stortinget
Per Olav Tyldum
Senterpartiet · Tidligere stortingsrepresentant
Ingen registrerte voteringer siden 09.10.2025.
Følg politikeren og få et ukentlig e-postsammendrag når noe endrer seg. Gratis.
Vi sender en innloggingslenke som bekrefter e-postadressen. Avmelding i hvert brev.
Partihistorikk
- 2021SenterpartietStortinget 2021-2025Stortinget
Fra Avdekks partiregister. Ingen offentlige registre fører partibytter i perioden, så vi registrerer dem med kilde, og politikerens eget svar går foran. Alle partibytter og åpne data →
Roller og koblinger
1 registrert rolle i selskaper og organisasjoner. Kilde: Enhetsregisteret (Brreg).
Logg inn for å se roller og koblinger til selskaper
Hvilke selskaper politikeren har roller i, andre verv, og om selskapene har kontrakter med det offentlige.
Det er åpent for alle med en gratis konto. Du får en innloggingslenke på e-post, ingen passord.
Valgt til Stortinget
- 2021-2025
Spørsmål til regjeringen
13 spørsmål. Viser de 13 nyeste.
Konsekvensene for kvikkleireskredet ved Nesvatnet i Levanger er store for næringslivet, infrastrukturen og samfunnskritiske funksjoner i regionen. Samferdselsministeren har i Trønderavisa av 1. september lovet å bidra økonomisk og er sitert på "at det skal ikke stå på penger." Vil statsråden bidra til å sikre raske tiltak i situasjonen rundt kvikkleireskredet i Levanger kommune og samtidig sørge for at næringslivet i Trøndelag ikke blir sittende igjen med regningen for et kvikkleireskred med nasjonale konsekvenser?
Spørsmålet
Konsekvensene for kvikkleireskredet ved Nesvatnet i Levanger er store for næringslivet, infrastrukturen og samfunnskritiske funksjoner i regionen. Samferdselsministeren har i Trønderavisa av 1. september lovet å bidra økonomisk og er sitert på "at det skal ikke stå på penger."
Vil statsråden bidra til å sikre raske tiltak i situasjonen rundt kvikkleireskredet i Levanger kommune og samtidig sørge for at næringslivet i Trøndelag ikke blir sittende igjen med regningen for et kvikkleireskred med nasjonale konsekvenser?
Begrunnelse
Skredet har ført til stenging av både E6 og Nordlandsbanen – to av de viktigste transportårene mellom nord og sør i landet. Dette har skapt en akutt krise for transportintensive bedrifter, matvareforsyning, dyrevelferd og eksportrettet industri.
Situasjonen krever mer enn lokal og regional innsats – den krever tydelig og rask handling fra nasjonale myndigheter.
NHO Trøndelag har dokumentert store økonomiske tap og driftsutfordringer blant sine medlemmer. Eksempler inkluderer:
• Norske Skog Skogn, som må finne alternative løsninger for tømmertransport.
• Transportfirmaer med daglige ekstrakostnader på flere hundre tusen kroner.
• Matbransjen som står i fare for å bryte dyrevelferdsregler grunnet forsinkelser.
• Økt risiko for ulykker og skader på omkjøringsveier som ikke er dimensjonert for tungtransport.
Transportøkonomisk institutt anslår at skredet og stengingen koster samfunnet mellom 3 og 6 millioner kroner daglig. Dette er ikke bare en regional utfordring – det er en nasjonal krise.
Nasjonale myndigheter må omgående prioritere bygging av midlertidig omkjøringsvei ved rasstedet.
• Ta initiativ til en nasjonal krisehåndtering for næringslivet i Trøndelag.
• Bidrar til langsiktig planlegging og støtte for berørte næringsaktører.
• Sikrer trygg og effektiv omkjøring for godstransport, også gjennom vinteren.
Jeg håper at statsråden sørger for å sikre at næringslivet i Trøndelag ikke blir sittende igjen med regningen for en krise som krever nasjonal innsats.
Svar fra næringsministeren · 19.09.2025
Kvikkleireskredet ved Nesvatnet i Levanger er en dramatisk og alvorlig hendelse, med store konsekvenser for både liv, infrastruktur og næringsliv i Trøndelag. Næringslivet i Trøndelag og Nord-Norge opplever betydelige operasjonelle og økonomiske utfordringer som følge av at E6 og Nordlandsbanen er stengt. Som jeg har uttalt til Trønderavisa, så skal det ikke stå på verken penger eller ressurser for å gjenopprette E6 og Nordlandsbanen så snart situasjonen er mer avklart.
Det jobbes med flere tiltak samtidig for å støtte næringslivet best mulig i denne krevende situasjonen. Statens vegvesen og Trøndelag fylkeskommune jobber kontinuerlig med omkjøringsveiene og har tett dialog med næringsliv og interessenter, slik at veinettet blir så effektivt og trygt som mulig. Bane NOR og Statens vegvesen er i gang med å planlegge for gjenoppbygging av E6 og jernbanen, og det planlegges samtidig for bygging av midlertidig vei forbi rasstedet. Det er store mengder kvikkleire i området, og grunnforholdene er krevende. Det er derfor behov for å gjøre solide grunnundersøkelser før vi kan sette i gang med gjenoppbygging.
Statens vegvesen har inngått avtale med entreprenør for bygging av lokal omkjøringsvei for E6 ved Nesvatnet i Levanger. Byggearbeidene vil ta til så snart grunnundersøkelsene og geotekniske vurderinger har gitt svar på hvor traséen skal ligge. Statens vegvesen har fått innvilget bruk av unntaksbestemmelsene i forskriften for offentlig anskaffelser for å sikre raskest mulig etablering av omkjøringsvei. Statens vegvesen har kontakt med berørte grunneiere, entreprenører og andre relevante parter i dette arbeidet. Jeg vil følge utviklingen tett og sørge for at både sikkerhet, fremkommelighet og samfunnskritiske funksjoner ivaretas.
For å kunne framføre godstog på deler av Nordlandsbanen har Bane NOR etablert en midlertidig godsterminal på Steinkjer som kan betjene trafikken mellom Bodø/Fauske og Steinkjer. CargoNet legger opp til å kjøre ett godstog daglig hver vei mellom Bodø og Steinkjer for omlasting til trailer ved den midlertidige godsterminalen.
Videre arbeider jernbaneaktørene for å legge til rette for å frakte flere varer til Nord-Norge gjennom Sverige, men kapasiteten til dette har dessverre blitt svært begrenset som følge av avsporing av tog og at flere banestrekninger i Sverige er stengt på grunn av store nedbørsmengder. Det er dermed inntil videre ikke mulig å øke antall tog til Narvik via Sverige. Det arbeides med å finne andre muligheter for framføring av tog gjennom Sverige. Samtidig vurderes det om det er aktuelt med kompensasjonsordninger for godsaktørene på jernbanen, som er påvirket av hendelsen.
Mer enn 300 000 mennesker i Norge bor i områder utsatt flom og skred. De samme stedene bygger vi vei og jernbanelinjer sånn at folk skal komme seg fram. Det er derfor ikke uvanlig å bygge på kvikkleire, og kommunene og de som bygger gjør grundige undersøkelser før de starter og legger mye arbeid i å sikre og stabilisere grunnen.
Både veiene og jernbanen vår er sårbare for store nedbørsmengder, og med mer ekstremvær øker faren for ras i utsatte områder. Forebygging av flom og skred skjer på flere måter og i ulike sektorer. Regjeringen vil at folk skal komme seg trygt fram. Derfor jobber vi kontinuerlig med forbedring og sikring av de mest utsatte strekningene på veiene og jernbanen vår. I statsbudsjettet for 2025 prioriterte vi derfor opp drift, vedlikehold og fornying av vei og bane med 4,3 milliarder kroner.
Det er en betydelig satsing på ras- og skredsikring i Nasjonal transportplan 2025–2036. NTP fastholder at veinettet i hele landet skal bli sikrere og mer motstandsdyktig mot ekstremvær, ras, skred og flom. I NTP presenterer regjeringen en nasjonal gjennomføringsplan for ras- og skredsikring av alle riks- og fylkesveier med høy og middels skredfaktor.
Hvordan vil statsråden sikre videre fremdrift for lokalisering av kirkebevaringsfondets sekretariat til Waisenhuset i Trondheim?
Spørsmålet
Hvordan vil statsråden sikre videre fremdrift for lokalisering av kirkebevaringsfondets sekretariat til Waisenhuset i Trondheim?
Begrunnelse
Ved fremleggelsen av regjeringens bevaringsstrategi for kulturhistoriske verdifulle kirkebygg i februar 2024 ble det bestemt at sekretariatet for kirkebevaringsfondet skulle legges til Trondheim. S.42 i bevaringsstrategien var også tydelig på videre lokalisering:
"Sekretariatet for Kirkebevaringsfondet legges til Trondheim og lokaliseres i Waisenhuset som ligger vis a vis Vestfrontplassen ved Nidarosdomen."
Ved fremleggelsen av strategien ble det vektlagt fra den daværende AP/SP-regjeringen at dette var et bevisst valg for å styrke Trondheim som kirkehovedstad, og at Waisenhuset var særlig aktuelt å benytte fordi det er av historisk verdi og lokasjonen ligger i nær tilknytning til de lokale fagmiljøene, blant annet Nidaros Domkirkes restaureringsarbeider.
Etter oppdrag fra Riksantikvaren igangsatte Statsbygg en anskaffelsesprosess for nye kontorlokaler. Nidaros domkirkes sogn, som er eier av Waisenhuset, var eneste inviterte tilbyder. Kravspesifikasjonen stiller høye krav til blant annet inneklima, arbeidsmiljø, lyd, lys og fleksibilitet, omtrent tilsvarende et nytt bygg,
Dette gjorde det nødvendig med betydelige investeringer i det historiske bygget. På denne bakgrunn har soknet nå startet rehabilitering av bygget, og presentert et konkret kostnadsoverslag og leienivå. Det er fra soknets side åpnet for forhandlinger om tilpasninger, alternative løsninger, inkludert leietakerinvesteringer. Soknet opplever imidlertid manglende respons og imøtegåelse fra Statsbygg, og er nå satt i en uvisse som forsinker videre fremdrift.
Det har vært tydelige politiske bestillinger på at Kirkebevaringsfondets sekretariat skal lokaliseres til Trondheim og Waisenhuset. Nå er Nidaros Domkirkes Sokn satt i uvisse for videre fremdrift, og de trenger trygghet for den store innsatsen som kreves fra soknets side. Senterpartiet mener føringene fra bevaringsstrategien om lokalisering av kirkebevaringsfondet til Waisenhuset må følges opp. Det er avgjørende både for Soknet, kirkebevaringsfondets arbeid for øvrig og for den videre utviklingen av Trondheim som kirkehovedstad.
Svar fra barne- og familieministeren · 20.08.2025
Regjeringen varslet i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett for 2024 (Prop. 104 S (2023-2024)) følgende til Stortinget:
«For å tydeliggjøre den kirkelige forankringen av ordningen, tas det sikte på å leie lokaler for administrasjonen i Waisenhuset.»
Når staten skal leie kontor for statlige virksomheter er det flere forhold som skal vurderes, omtalt i Instruks om håndtering av bygge- og leiesaker i statlig sivil sektor.
Lokalene må være funksjonelle for de tilsatte og arbeidet de skal utføre. Dette skal være arbeidsplasser som oppfyller alle krav til arbeidsmiljø, som for eksempel lys- og luftkvalitet. I tillegg bør det være lokaler med god fleksibilitet med tanke på opp- og nedskaleringer og ikke minst vil leiepris og avtalens øvrige betingelser som f. eks. avtalens lengde, spille en avgjørende rolle for om det kan inngås et leieforhold.
Det foreligger et tilbud fra utleier som vurderes grundig, herunder om det er grunnlag for forhandlinger og hvor stor risiko staten kan ta. Tilbudet binder opp statlige midler i mange år framover til en høy husleie. Vurderingen tar noe tid.
Mener statsråden det er fornuftig at erfarne sykepleiere som vil søke videreutdanning ikke får opptak fordi konverteringen av deres eldre karakterer til ny karakterskala er i deres disfavør, og vil statsråden ta grep for å sikre at ansiennitet og lang klinisk erfaring vektes høyere ved opptak til etter- og videreutdanning for å møte helsevesenets behov?
Spørsmålet
Mener statsråden det er fornuftig at erfarne sykepleiere som vil søke videreutdanning ikke får opptak fordi konverteringen av deres eldre karakterer til ny karakterskala er i deres disfavør, og vil statsråden ta grep for å sikre at ansiennitet og lang klinisk erfaring vektes høyere ved opptak til etter- og videreutdanning for å møte helsevesenets behov?
Begrunnelse
Norge står overfor et økende behov for spesialsykepleiere, spesielt innen intensivsykepleie ved sykehusene, hvor bemanning av akuttmottak er kritisk.
Samtidig har videreutdanningene blitt masterbaserte, og tidligere ordninger med alderspoeng er fjernet. Erfarne sykepleiere opplever at omregningen fra gamle til nye karaktersystemer er uforståelig og urettferdig, og at dette hindrer dem i å kvalifisere seg til videreutdanning.
Ved Sykehuset Namsos har sykepleiere med hver over 17 års erfaring og ett år på intensivavdeling fått avslag på søknad om videreutdanning ved NTNU, til tross for deres omfattende praksis.
Gitt det store behovet for mer kvalifisert helsepersonell i landets sykehus, er det rimelig å vektlegge verdien av lang klinisk erfaring kombinert med oppnådd formalkompetanse ved opptak til videreutdanning.
Svar fra forsknings- og høyere utdanningsministeren · 10.06.2025
Regjeringen har over tid jobbet systematisk med å øke utdanningskapasiteten for helsepersonell. Dette har blitt gjort gjennom føringer i stortingsmeldinger og tildelingsbrev, og helt konkret gjennom prioritering av midler til økt kapasitet i helsefaglige utdanninger i de ordinære budsjettprosessene.
Denne prioriteringen har blant annet ført til at antallet kandidater i intensivsykepleie har økt betraktelig de siste årene. I 2024 ble det for eksempel utdannet 360 intensivsykepleiere nasjonalt, mot 165 i 2020. Det er en betydelig økning, og viser hvordan regjeringen jobber for å møte helsevesenets behov.
Når det gjelder den enkelte søkers forutsetninger for å bli tatt opp til en masterutdanning, så kan universiteter og høyskoler selv bestemme opptakskrav til masterutdanninger og videreutdanninger, innenfor de minstekravene som er fastsatt i mastergradsforskriften.
Representanten viser til at konverteringen av karakterer var til søkerens disfavør. I den forbindelse vil jeg vise til at avslag på opptak til høyere utdanning kan påklages, men jeg vil også gjøre oppmerksom på at det ikke finnes en standardisert måte å konvertere karakter som er gitt før dagens karakterskala ble innført. Før Kvalitetsreformen ble det brukt en rekke ulike karakterskalaer i norsk høyere utdanning, også innenfor samme institusjon. I tillegg ble identiske karakterskalaer anvendt forskjellig mellom ulike institusjoner og fagområder.
Deler av problemstillingen du skisserer er omtalt i Meld. St. 19 (2023–2024). Her skriver regjeringen at ved mange masterutdanninger er det krav om at søkere må ha minst karakteren C i gjennomsnitt på bachelorutdanningen for å få opptak til masterutdanningen. Det er som hovedregel ikke mulig å forbedre karakterene når man har fått utstedt vitnemål. Dette gjør at noen søkere aldri blir kvalifiserte for opptak til enkelte masterutdanninger og mister denne muligheten. Det kan potensielt føre til at det står ledige studieplasser på viktige masterutdanninger. Vi har fått tilbakemelding om at tjenestene opplever at en del av de som er tilsatt hos dem, og som de vil prioritere for utdanningsstilling, ikke får studieplass fordi de ikke når opp i konkurransen om å komme inn på utdanningene. Regjeringen poengterte derfor i nevnte stortingsmelding at vi forventer at institusjonene vurderer om det er nødvendig å stille krav om gjennomsnittskarakter C for opptak til alle master- og videreutdanninger, og om det kan være andre måter å kvalifisere til opptak på disse utdanningene. Opptak til master er lokalt, det vil si at utdanningsinstitusjonene har betydelig faglig frihet til selv å avgjøre opptakskrav. Jeg vil likevel følge opp forventinger fra profesjonsmeldingen i styringsdialogen med institusjonene fremover.
Kommunene har med endringene i plan- og bygningsloven fra 1. juli 2023 fått et formelt planansvar for områderegulering ved etablering av vindkraft på land. Samtidig er det staten som gjennom konsesjonsprosessen styrer den tekniske utformingen og realiseringen av prosjektene. Hvilket ansvar og risiko vurderer statsråden at kommunene bærer i slike planprosesser, herunder prosessuell og administrativ risiko, og hvordan er balansen i ansvars- og risikofordelingen mellom stat og kommune i saker om områderegulering for vindkraft?
Spørsmålet
Kommunene har med endringene i plan- og bygningsloven fra 1. juli 2023 fått et formelt planansvar for områderegulering ved etablering av vindkraft på land. Samtidig er det staten som gjennom konsesjonsprosessen styrer den tekniske utformingen og realiseringen av prosjektene.
Hvilket ansvar og risiko vurderer statsråden at kommunene bærer i slike planprosesser, herunder prosessuell og administrativ risiko, og hvordan er balansen i ansvars- og risikofordelingen mellom stat og kommune i saker om områderegulering for vindkraft?
Begrunnelse
Takket være Sp/Ap-regjeringen fikk kommunene ved lovendring vetorett i saker om vindkraft på land, og det ble i plan- og bygningsloven § 12-1 tredje ledd fastsatt at kommunene har ansvar for områderegulering ved slike tiltak. Dette innebærer at kommunene skal fastsette de overordnede arealmessige rammene for vindkraftanlegg, et tiltak som er viktig for å sikre legitimitet lokalt for slike tiltak.
Samtidig har kommunene en begrenset rolle i selve konsesjonsprosessen etter energiloven, primært som høringsinstans og klagepart, der det er statlige myndigheter som fastsetter detaljene gjennom NVE og Energidepartementet. Dette kan føre til at kommunene i praksis oppfatter at de må ta betydelig prosessuell og administrativ risiko ved å starte reguleringsarbeidet, uten å ha kontroll over hele tiltaket. I slike saker kan det dreie seg om, inter alia, innsigelser om utilstrekkelig saksbehandling, uriktig rettsanvendelse, utilstrekkelig informasjon til politiske beslutningstakere og manglende samordning med statlige aktører. Det kan derfor være av interesse å få statsrådens syn på denne problemstillingen.
Svar fra energiministeren · 02.06.2025
Formålet med endringene i energiloven og plan- og bygningsloven som trådte i kraft 1. juli 2023, var å styrke kommunenes rolle i prosesser knyttet til vindkraft på land, og sørge for bedre forankring av vindkraft lokalt. Endringene medfører blant annet at det ikke kan gis konsesjon til vindkraftverk etter energiloven før det har skjedd en arealavklaring etter plan- og bygningsloven. Samtidig ble det forutsatt at konsesjonsbehandlingen av vindkraft fortsatt skulle bestå som en helhetlig samfunnsøkonomisk avveining av alle fordeler og ulemper ved prosjektet, herunder avveining av både lokale, regionale og nasjonale hensyn.
Kommunene står i utgangspunktet fritt til å gjøre valg basert på politiske og faktiske forhold i de ulike stadiene av en områderegulering for vindkraft, uten at det gjør kommunen ansvarlig for økonomiske tap tiltakshaver eller andre pådrar seg i prosessen. På samme måte kan konsesjonsmyndighetene innenfor rammene av forvaltningsskjønnet, foreta en helhetlig vurdering av om det skal gis konsesjon til et konkret prosjekt.
Digitale spill er en naturlig del av spillmarkedet. I dag er det krav om fysisk oppmøte for å registrere seg som spiller av bingo. Landsdekkende ideelle organisasjoner har også kun lov til å drive fysiske landslotteri, ikke digitale. Vil statsråden vurdere på nytt muligheten for digital registrering av spillere til bingo, slik det ble gjort under covid 19-pandemien, samt vurdere innføring av digitale landslotteri for ideelle organisasjoner innenfor rammene som gjelder i dagens landslotteriforskrift?
Spørsmålet
Digitale spill er en naturlig del av spillmarkedet. I dag er det krav om fysisk oppmøte for å registrere seg som spiller av bingo. Landsdekkende ideelle organisasjoner har også kun lov til å drive fysiske landslotteri, ikke digitale.
Vil statsråden vurdere på nytt muligheten for digital registrering av spillere til bingo, slik det ble gjort under covid 19-pandemien, samt vurdere innføring av digitale landslotteri for ideelle organisasjoner innenfor rammene som gjelder i dagens landslotteriforskrift?
Begrunnelse
Hovedspill på bingo kan spilles digitalt, men dette betinger fysisk oppmøte for registrering i en bingohall. Det er altså ikke mulig å registrere seg digitalt. Dette er en barriere for mange. Antall bingohaller er redusert med 25 % etter siste års innstramninger, og særlig har tilbudet i distriktene blitt redusert. Barrieren for å registrere seg som spiller blir dermed større, og det skaper geografiske forskjeller siden avstanden til en bingohall kan være stor.
At digital registering er fremtiden, understrekes av at Norsk Tipping har besluttet å avvikle sitt kommisjonærnett. Det fremstår da som både tungvint og gammeldags når binoforskriften stiller krav om fysisk registrering.
I landslotteriforskriften kan landsdekkende ideelle organisasjoner ha landslotteri med en ramme på inntil 100 mill. kr. Dette har historisk vært en viktig inntektskilde for ideelle organisasjoner. I dag er det imidlertid få organisasjoner som benytter denne lotterirammen, siden det kun er åpnet for fysisk lotteri og ikke digitalt lotteri. Organisasjonene mener det er for kostbart å drive disse lotteriene manuelt. Stortingsflertallet har tidligere vært positive til digitale landslotteri for ideelle organisasjoner.
Når ideelle organisasjoners inntektsmuligheter strammes inn, samtidig som andre inntektsmuligheter ikke øker tilsvarende, betyr det strammere rammer for frivillig sektor som ellers fremheves som viktig i det norske samfunnet.
Svar fra kultur- og likestillingsministeren · 12.05.2025
Fra nyttår ble det innført krav om at all spilling på elektroniske bingospill tilknyttet et bingolokale skal skje registrert, noe som betyr at bingohallene skal ha oversikt over enkeltspillernes spilleatferd. Innføringen av registrert spill gjør det også mulig å innføre tapsgrenser for disse spillerne, noe som trer i kraft 1. september i år. Tapsgrenser er blant de viktigste ansvarlighetstiltakene i pengespillpolitikken, og det er sosial ansvarlighet som er det førende hensynet ved vår pengespillpolitikk.
Dersom man åpner for at spillere av bingo kan registrere sin spilling digitalt, slik representanten tar til orde for, kan det uthule effekten av de maksimale tapsgrensene. Det har sammenheng med at en spiller som har nådd tapsgrensen i én bingohall, vil kunne registrere seg (digitalt) i en bingohall et annet sted i landet og på den måten fortsette å spille elektronisk, selv om tapsgrensen er nådd. Der er følgelig ikke ønskelig å åpne for digital registrering.
Når det kommer til muligheten for ideelle organisasjoner til å tilby digitale pengespill, er dette vurdert tidligere, blant annet i forbindelse med arbeidet med ny pengespillforskrift. Der ble det konkludert med at det ikke er ønskelig å legge til rette for økt bruk av digitale pengespill for andre enn enerettstilbyderne. Dette ble blant annet begrunnet i risikoen for at de digitale spillene vil kunne ligne på Norsk Tipping sine nettspill og dermed utgjøre reelle konkurrenter for Norsk Tipping. Dette ville i så fall utfordre enerettsprinsippet i den norske pengespillmodellen.
Videre vil en åpning for digitale landslotteri kunne innebære en utvidelse av det private pengespillmarkedet. Dette kan også utfordre reguleringsmodellen, siden det er en forutsetning at pengespill som tilbys av andre enn enerettstilbyderne kun skal være et supplement til enerettstilbydernes pengespill. Det er likevel ikke noe i veien for bruk av digitale løsninger for distribusjon og betaling av pengespillene, som for eksempel Vipps.
Trehusbyen Levanger har jobbet med å utvikle ny kunnskap og skape engasjement om kulturmiljøer som ressurs i grønn omstilling. Byen er i dag en nasjonal og regional læringsarena for framtidens arkitekter og tradisjonshåndverkere. Hvordan vurderer statsråden viktigheten av å etablere et tverrfaglig og nivåovergripende kunnskapssenter for nasjonale kulturmiljøer, og hvordan kan statsråden bidra til å få etablert et slikt kunnskapssenter for kulturmiljø i Trehusbyen Levanger?
Spørsmålet
Trehusbyen Levanger har jobbet med å utvikle ny kunnskap og skape engasjement om kulturmiljøer som ressurs i grønn omstilling. Byen er i dag en nasjonal og regional læringsarena for framtidens arkitekter og tradisjonshåndverkere.
Hvordan vurderer statsråden viktigheten av å etablere et tverrfaglig og nivåovergripende kunnskapssenter for nasjonale kulturmiljøer, og hvordan kan statsråden bidra til å få etablert et slikt kunnskapssenter for kulturmiljø i Trehusbyen Levanger?
Begrunnelse
Trehusbyen Levanger som ett av 13 nasjonale kulturmiljøer, ble fredet i 2018. I samarbeid med flere aktører planlegges det et byhistorisk kunnskapssenter knyttet Trehusbyen. Målet er å etablere et sektor- og nivåovergripende, tverrfaglig, nasjonalt møtepunkt for kompetansebygging innen bygningsvern, tradisjonshåndverk, arkitektur, sirkulærøkonomi og ombruk/gjenbruk av bygninger.
Byens rike historie, mange års erfaringer som forvalter av et fredet kulturmiljø, samt nærhet til spesialkompetanse, kunnskap, erfaring og nettverk er et betydelig fortrinn i satsingen.
Riksantikvarens bevaringsstrategier og Regjeringens arbeid med ny Kulturmiljølov vil legge føringer for framtidas kulturmiljøpolitikk. Kulturmiljøforvaltningen er tverrfaglig og sektor- og nivåovergripende, og framtidas forvaltning vil kreve samhandling og nye arbeidsmåter. Sentralt i politikkutformingen vil være behovet for lokal og regional kunnskap og kompetanse.
Med bakgrunn i klimautfordringer og økt oppmerksomhet på beredskap, vil det være nødvendig å utvikle ny kunnskap og kompetanse, ikke minst med tanke på bedre ressursutnyttelse ved økt samarbeid mellom offentlig, privat og frivillig sektor. Samtidig vil det bli økende etterspørsel etter tilbud for rekruttering og faglig utvikling blant tradisjonshåndverkere og arkitekter, spesielt med søkelys på bevaring og transformasjon av eksisterende bygninger.
Et byhistorisk kunnskapssenter vil være en ressurs for skoler og universiteter og tilby læringsmuligheter for studenter og forskere. Dette vil fremme samarbeid med utdanningsinstitusjoner og forskningsmiljøer, bidra til rekruttering til kulturarvfeltet, og legge til rette for internasjonalt samarbeid.
Svar fra kultur- og likestillingsministeren · 24.04.2025
Dette initiativet synes å være et flott eksempel på hvordan kulturmiljø kan være en ressurs i samfunnsutviklingen. Når kompetanse innen bygningsvern, tradisjonshåndverk, arkitektur, byutvikling og sirkulærøkonomi ses i sammenheng, vil det bidra til det grønne skiftet på en god måte.
Det finnes bygningsvernsentre og andre rådgivningstjenester i mange ulike former rundt om i landet. Disse er initiert lokalt og regionalt, og er ofte samarbeid mellom flere aktører fra blant annet kulturmiljøforvaltningen, museumssektoren, kommuner, håndverkere mv. Dette er i tråd med de nye bevaringsstrategiene som oppfordrer til samarbeid og mer koordinert virkemiddelbruk på tvers av sektorer og forvaltningsnivåer. Jeg ønsker alle initiativer der ulike aktører kan møtes, bygge kompetanse og videreformidle kunnskap og tjenester velkommen.
Utenlandske, private investorer sammen med norske, private interessenter søker departementet om godkjenning for å eie og drifte private krematorier i Norge. Samtidig er det kjent at andre nordiske land ikke tillater privatisering, mens det i Norge ikke finnes et tydelig regelverk. Vil statsråden åpne opp for privatisering av eierskap og drift av krematorier – og i så fall – hvordan ser statsråden for seg regulering av konkurransen mellom private offentlig aktører?
Spørsmålet
Utenlandske, private investorer sammen med norske, private interessenter søker departementet om godkjenning for å eie og drifte private krematorier i Norge. Samtidig er det kjent at andre nordiske land ikke tillater privatisering, mens det i Norge ikke finnes et tydelig regelverk.
Vil statsråden åpne opp for privatisering av eierskap og drift av krematorier – og i så fall – hvordan ser statsråden for seg regulering av konkurransen mellom private offentlig aktører?
Begrunnelse
Det siste året har flere lokale og nasjonale medier skrevet om aktører som ønsker å etablere private krematorium ulike steder i landet. Dette ble senest omtalt hos bransjenettstedet Grav 24 den 12. mars 2025, hvor de skriver at det ligger tre søknader om konsesjon hos barne- og familiedepartementet. Et annet eksempel er en nylig sak i Adresseavisen fra 18. mars 2025, hvor lederen av fellesrådet og kirkevergen i Trondheim problematiserer den foreslåtte nyetableringen av privat krematorium i Malvik kommune.
I tiden fremover er det forventet at krematoriekapasiteten må økes, i tråd med en utvikling hvor flere ønsker kremasjon. Denne utbyggingen bør skje planmessig, slik at man sikrer god utnyttelse av kapasiteten lokalt og regionalt. Videre er det både økonomiske og miljømessige perspektiver som taler for at kremasjon bør være en oppgave som løses på tvers av kommuner.
Det er avgjørende at utbygginger av krematorier vurderes og behovsprøves, ut ifra et helhetlig samfunnshensyn. Basert på dette er det nødvendig med en avklaring rundt regjeringens holdning til etablering av private eller offentlige krematorier.
Svar fra barne- og familieministeren · 31.03.2025
Departementet har til behandling søknader fra privateide aksjeselskaper om etablering av krematorium i fire ulike kommuner. Samme selskap står bak tre av søknadene. Departementet har tatt sikte på å gi en tilbakemelding på søknadene innen påske, men det kan ta lenger tid.
Hva er status i saken rundt søknad om midler til Hannah Ryggen-senter i Ørland Kommune (Det vises til saksnummer 24/3567)?
Spørsmålet
Hva er status i saken rundt søknad om midler til Hannah Ryggen-senter i Ørland Kommune (Det vises til saksnummer 24/3567)?
Begrunnelse
I møte den 18. juni 2024 fikk Ørlandet Kommune gleden av å vise og presentere Hannah Ryggen-senteret til Kultur- og likestillingsministeren. Senteret ble presentert slik det fremstår i dag, samt nye skisser og planer for ombygging av Hannah Ryggen-senteret og formidling av hennes kunst i dagens kontekst og i vår tid. Ordfører viser til en veldig god dialog!
Formidling av kunst står overfor ei ny tid der innovative metoder søkes for formidling og lære om Hannah Ryggens kunst. Ørland kommune, sammen med Nordenfjeldske kunstindustrimuseum og MiST, ønsker å utvikle Hannah Ryggen-senteret inn i vår tid med mål om å presentere Hannah Ryggen og hennes kunst i dagens kontekst og initiere fremtidige steg for å kontinuerlig ivareta Hannah Ryggens arv. Det nye senteret skal inneholde originale verker av kunstneren, ha fokus på formidling til barn og unge, og ta i bruk ny teknologi i formidlingsarbeidet.
Kommunens ønsker med søknaden er å sikre det økonomiske grunnlaget for å formidle Hannah Ryggens kunst, og gjennom det forvalte en viktig del av kommunens kulturarv. Dette i tett samarbeid med Nordenfjeldske kunstindustrimuseum og MiST.
Svar fra kultur- og likestillingsministeren · 26.03.2025
Hannah Ryggen skapte viktige kunstverk og hennes kunst er godt representert ved Museene i Sør-Trøndelags (MiST) avdeling Nordenfjeldske Kunstindustrimuseum, i Nasjonalmuseet og i mange andre museumssamlinger.
KUD mottar årlige søknader fra både faste og nye søkere, som med et samlet beløp langt overstiger tilgjengelige budsjettrammer. Søknaden fra Ørland kommune oppnådde ikke å bli prioritert i budsjettet for 2025. Dersom de søker for 2026, vil søknaden bli vurdert på vanlig måte i budsjettprosessen.
Hva er kostnaden ved å mellomlande et fly i Namsos, som allerede er i flybevegelse fra Trondheim med destinasjon Rørvik og som fra før ligger inne i FOT-ruteavtalene og vil man kunne vurdere kost nytte opp mot effekten av å forbedre tilbudet til Namsos?
Spørsmålet
Hva er kostnaden ved å mellomlande et fly i Namsos, som allerede er i flybevegelse fra Trondheim med destinasjon Rørvik og som fra før ligger inne i FOT-ruteavtalene og vil man kunne vurdere kost nytte opp mot effekten av å forbedre tilbudet til Namsos?
Begrunnelse
Det vises til tidligere spørsmål og statsrådens svar om flytilbudet ved Namsos lufthavn. I svarbrevet fra statsråden vises det til de endringer som er gjort innenfor gjeldende juridiske og økonomiske rammer der endringer vil skje med virkning fra 1. april i år. Statsråden henviser til dialog med Widerøe for ytterligere ønsker om justeringer.
Stortinget forholder seg til statsråden, og ikke kommersielle selskap. Når det søkes informasjon og svar knyttet til offentlige kjøp hvor budsjettet avgjøres i stortinget så forventes svar fra statsråden direkte og ikke fra tilbyder.
Fra 1. april i år er ruteområdet for Namsos lufthavn omgjort fra å ha et samarbeid mot Helgeland til å få et trekantsamarbeid mellom Namsos, Rørvik og Trondheim. Det er en løsning som hilses velkommen og der dagens rutetider for flybevegelser er justert til det bedre etter denne datoen samt deling av den første og den siste flyavgangen i dette trekant-samarbeidet.
Den store utfordringen er at første ankomst fra Trondheim til Namsos er kl. 18:20.
Etter 1. april er det satt opp en flybevegelse fra Trondheim til Rørvik 08:35 med ankomst 09:10, men da uten mellomlanding i Namsos. Dette er en flybevegelse som ligger inne i FOT-ruteavtalene.
Tilsvarende gjelder også for kveldsflyet som går fra Trondheim 17:45 som lander i Namsos 18:20 før det returnerer til Trondheim.
Begge disse flybevegelsene som går fra Trondheim til henholdsvis Rørvik og Namsos i hver sine ruter er ønskelig å kunne dele. Det er et forslag og et ønske om å gjøre tilbudet betydelig bedre i trafikken fra Trondheim til Namsos på morgenen, men også for Rørvik på tidlig kveld.
Dette er forslag til løsninger som ordfører i Namsos, Amund Lein og ordfører i Nærøysund, Amund Hellesø enige i og støtter opp om. Tilsvarende er luftfartsforum Namdal samla bak forslaget.
Svar fra samferdselsministeren · 28.03.2025
Det gjeldende ruteprogrammet på FOT-ruten Namsos–Trondheim imøtekommer kravene til transportstandard som er fastsatt av Samferdselsdepartementet.
Når det gjelder merkostnaden for en ekstra mellomlanding, vil det på generelt grunnlag kunne utløse en rekke kostnader for operatøren. Dette kan være avgifter, kostnader ved bruk av bakketjenester, samt drivstoff-, personal- og vedlikeholdskostnader. I tillegg kan selv mindre endringer på et sted i en større rutekombinasjon medføre ulemper for andre ruter i samme region.
Samferdselsdepartementet har vært i dialog med operatøren om problemstillingen som representanten Tyldum tar opp. Operatøren har opplyst departementet om at selskapet har vurdert handlingsrommet for å forbedre rutetidene på flyruten Namsos–Trondheim.
Mannskapsplanene til operatøren tillater imidlertid ikke tidligere avgang fra Trondheim, noe som i tillegg ville ha svekket korrespondansemulighetene fra Oslo. Avgangen fra Trondheim kan heller ikke legges senere, da det samme flyet benyttes for å ivareta FOT-rutetilbudet til og fra Brønnøysund. En eventuell forbedring på Namsos vil dermed utløse behov for ytterligere mannskap og flykapasitet. Dette utgjør en terskelkostnad som erfaringsmessig vil være svært høy.
Eventuelle endringer i rutetids- og ruteføringskravene på FOT-rutene vurderes i forkant av utlysningen av konkurransene for en ny avtaleperiode. Inneværende avtaleperiode for FOT-rutene i Nord-Norge utløper 31. oktober 2028.
Hvor mange mandater ville Nord-Trøndelag mistet dersom Frp fikk gjennomslag for at fordelingen av mandater mellom valgdistriktene ved neste valg kun ble gjennomført basert på innbyggertall?
Spørsmålet
Hvor mange mandater ville Nord-Trøndelag mistet dersom Frp fikk gjennomslag for at fordelingen av mandater mellom valgdistriktene ved neste valg kun ble gjennomført basert på innbyggertall?
Begrunnelse
I dag har Nord-Trøndelag og andre fylker med stort areal økt representasjon på Stortinget. Det er viktig for å sørge for at alle deler av Norge sikres god representasjon på Stortinget. Frp vil svekke dette prinsippet. I utkast til nytt partiprogram skriver Frp at de «vil at enhver avgitt stemme ved stortingsvalg skal telle likt.». Formuleringen må forstås som at Frp mener det kun er antallet innbyggere i et valgdistrikt som skal ligge til grunn for mandatberegningen. I dag beregnes mandatfordelingen på grunnlag av valgdistriktenes innbyggertall og areal.
Svar fra kommunal- og distriktsministeren · 24.03.2025
Reglene om hvordan mandatene skal fordeles mellom valgdistriktene står i Grunnloven § 57.
Valgloven § 11-3 legger ansvaret for å foreta beregningen på departementet.
Departementet fastsatte våren 2024 mandatfordelingen som vil gjelde for stortingsvalget i 2025 på bakgrunn av grunnlagsdata som ble hentet inn fra Statistisk sentralbyrå og Kartverket.
Endringer i innbyggertall vil kunne ha betydning for hvordan endringer i reglene for mandatfordelingen vil slå ut. Det er ikke mulig å si sikkert hvordan en endring i fremtiden vil slå ut. Det vil likevel være naturlig å vente at de valgdistriktene som er sterkest overrepresentert i en mandatfordeling som tar hensyn til areal i tillegg til innbyggertall, er de som vil tape mest dersom dette endres.
Valglovutvalget har i sin utredning NOU 2020: 6 Frie og hemmelige valg – ny valglov foretatt en grundig vurdering av reglene om mandatfordeling. Utvalget diskuterte ulike modeller, herunder at mandatene kun fordeles på bakgrunn av innbyggertall. I tabell 5.5. er konsekvensene av tre ulike modeller fremstilt. Dette viser hvordan en ordning med arealfaktor på 1,8 vil slå ut sammenlignet med en ordning som kun tar hensyn til innbyggertall. Beregningen er gjort på bakgrunn av innbyggertall fra andre kvartal 2019.
Beregningen viser at Nord-Trøndelag valgdistrikt er et av de valgdistriktene som vil tape dersom mandatfordelingen ikke lenger skulle ta hensyn til areal. Det samme gjelder Hedmark, Sogn og Fjordane, Troms, Nordland og Finnmark. Finnmark mister tre mandater på en slik endring, og de øvrige valgdistriktene mister alle ett mandat hver. Dette er de valgdistriktene som er sterkest overrepresentert når man tar hensyn til areal.
De valgdistriktene som ville få flere mandater dersom mandatene kun ble fordelt utfra innbyggertall, er Akershus, Oslo, Vestfold, Rogaland, Hordaland og Sør-Trøndelag. Akershus og Oslo ville i denne beregningen hver få to mandater mer, mens resten av valgdistriktene ville få ett mandat mer.
Vil miljøvernministeren sørge for nødvendig autorisasjon og midler for raskt å gjenopprette Nasjonalt villakssenter i Namsos?
Spørsmålet
Vil miljøvernministeren sørge for nødvendig autorisasjon og midler for raskt å gjenopprette Nasjonalt villakssenter i Namsos?
Begrunnelse
I 2019 etablerte Stortinget Stiftelsen Nasjonalt villakssenter med enheter i Tana, Namsos, Lærdal og Lyngdal. Denne strukturen, med felles styre og ledelse, ble organisert for å sikre kostnadseffektiv drift og utnyttelse av faglige ressurser. Løsningen var både økonomisk bærekraftig og en styrke for villaksens fremtid i Norge. Likevel har Miljødirektoratet med sin avgjørelse i 2023 om å innføre et autorisasjonssystem for «Besøkssenter villaks» gjort det stikk motsatte av hva Stortinget ønsket ved opprettelsen av senteret.
Namdalen er en av verdens viktigste regioner for den nordatlantiske villaksen, og Namsos har i årtier vært Norges største sjølaksfiskekommune. Med status som nasjonal laksefjord og nasjonale laksevassdrag, samt den unike relikte laksestammen «namsblanken», representerer namsenvassdraget en uvurderlig del av norsk naturarv. Denne regionen kan også synliggjøre den sørsamiske naturbruken relatert til laks og andre anadrome arter.
Gjennom Kunnskapssenteret for laks- og vannmiljø, som senere ble en del av Stiftelsen Nasjonalt villakssenter, har Namsos i 20 år vært ledende på formidling av villakskunnskap. Tusener av barn og unge har fått oppdatert kunnskap gjennom samarbeid med barnehager og skoler, samt utstillinger og seminarer. Samarbeidet med Museet Midt/Namdalsmuseet har dessuten skapt en unik kobling mellom naturvitenskap og kulturhistorie. Namdalsmuseets beliggenhet midt i regionbyen Namsos må ansees som en stor styrke, med nærhet til både elv og sjø.
Svar fra klima- og miljøministeren · 10.03.2025
Besøkssentre for natur får midler over Miljødirektoratets budsjett kap. 1420 post 85. For å sikre kvalitet på Norges besøkssentre er det etablert en ordning for autorisasjon, slik at kun autoriserte sentre kan søke om grunntilskudd fra denne posten. Autorisasjonen skal sikre kvaliteten på informasjonsarbeidet og formalisere samarbeidet med sentrene. Det er utarbeidet et sett med retningslinjer og krav til autorisasjon og reautorisasjon.
Med bakgrunn i merknader fra energi- og miljøkomiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti i Innst. 9 S (2017-2018) ble det i Prop. 1 S (2018-2019) foreslått etablering av et nasjonalt villakssenter. Nasjonalt villakssenter ble opprettet av staten ved Miljødirektoratet i 2019 i tråd med disse føringene. Nasjonalt villakssenter har fått øremerkede midler fra besøkssenterordningen uten å være autorisert.
For å sikre tilstrekkelig kvalitet på besøkssentre også for villaks og for å følge opp regjeringens arbeid med reduksjon i antall øremerkede tilskuddsmottakere, ble det igangsatt en prosess for å autorisere besøkssentre for villaks. Autoriseringsprosessen ble varslet i Prop. 1 S (2023-2024):
«I 2024 blir det lyst ut autorisasjon av fire besøkssenter for villaks, på lik linje med andre autoriserte besøkssenter, som vil gjelde frå og med 2025. Autorisasjonane vil bli lyste ut på vanleg måte, og dei fire villakssentera til Nasjonalt villakssenter og andre senter kan søkje på utlysinga. Autorisasjonsordninga sikrar kvalitet og effektiv bruk av statlege midlar. Omlegginga er òg i samsvar med arbeidet til regjeringa med reduksjon i talet på namngjevne tilskotsmottakarar. Det blir vist til omtale og grunngjeving for dette arbeidet i Prop. 1 S Gul bok (2022–2023)».
Stortinget hadde ikke merknader til dette ved behandlingen av Prop. 1 S (2023-2024). Som en oppfølging av denne prosessen, ble det i mai utlyst autorisasjon av fire besøkssentre for villaks. Søknadsfristen var 10. september. Utlysningen for besøkssenter villaks var åpen, i likhet med alle andre utlysninger med autorisasjon av besøkssentre. De sentrene som ble vurdert til best å oppfylle både de tematiske kravene for besøkssenter villaks og de generelle kravene som ligger i veilederen, ble autorisert. Blant sentrene som oppfyller kravene, er det i tillegg gjort en samlet vurdering av lokalisering, for å sikre geografisk spredning av besøkssentre for villaks nasjonalt best mulig.
Autorisasjon av besøkssenter villaks for region sør, midt og vest ble avgjort av Miljødirektoratet. Klima- og miljødepartementet vedtok at autorisasjonsbeslutningen for villakssenter for region nord skulle avgjøres av departementet. Sentrene som ble autorisert som besøkssenter for villaks var Lærdal, Mandalselva, Gaula og Tana - Joddu. Av Nasjonalt villakssenters fire enheter, er to blitt autoriserte. Namsos og Kvåsfossen villakssenter har fått avslag på sine søknader.
Namsos villakssenter har klaget på avslaget om autorisasjon som besøkssenter villaks. Miljødirektoratet mener at det ikke er grunn til å endre vedtaket og saken er oversendt Klima- og miljødepartementet for klagebehandling i oversendelsesbrev av 13. februar 2025. Jeg vil ikke foregripe prosessen eller kommentere nærmere på den konkrete saken, da den nå ligger til endelig avgjørelse i departementet.
Vil statsråden sørge for å få etablere et formiddagsfly fra Trondheim lufthavn Værnes (TRD) til Namsos lufthavn (OSY) senest innen 1. april 2025?
Spørsmålet
Vil statsråden sørge for å få etablere et formiddagsfly fra Trondheim lufthavn Værnes (TRD) til Namsos lufthavn (OSY) senest innen 1. april 2025?
Begrunnelse
Første mulighet med fly fra Trondheim lufthavn Værnes (TRD) til Namsos lufthavn (OSY) er ankomst kl. 15:55. Etter 1, april i år vil første mulighet bli kl. 18:20.
Jeg viser til oppslag i Namdalsavisas nettutgave og mulig papirutgave tirsdag 25. februar og legger ved lenke til oppslaget. https://www.namdalsavisa.no/nye-flyruter-i-namdalen-det-er-helt-krise/s/5-121-1417193
Statsråden er kjent med at undertegnede har arbeidet lenge med en forbedring av kortbanetilbudet til henholdsvis Namsos og Rørvik lufthavn og viser til samtaler.
Initiativet til forbedringer skjer i samarbeid med luftfartsforum Namdal og med ordførerne i Namsos kommune (Namsos lufthavn) og Nærøysund kommune (Rørvik Lufthavn).
Begge flyplassene i Namdalen har stor passasjervekst. Dette skyldes i hovedsak reduserte priser. Det er tiltak vi selvsagt er meget godt fornøyd med.
Fra 1. april er det gjort gode forbedringer av tidtabellene både på morgen og kveld og trekantsamarbeidet mellom disse to lufthavnene er igjen opprettet med tur/retur til og fra Trondheim lufthavn Værnes. Utfordringen er fortsatt at Namsos lufthavn ikke har en ankomst fra Trondheim lufthavn Værnes på formiddagen.
Det uforståelig at ikke Namsos også kan ta del i et formiddagsfly fra Trondheim og ber statsråden vurdere initiativet fra ordførerne i Namsos og Nærøysund om også å kunne dele på denne avgangen mellom Namsos og Rørvik.
Svar fra samferdselsministeren · 28.02.2025
Kravene som ligger til grunn i FOT-ruteavtalene er grundig transportfaglig utredet, og bygger på objektive transportstandardkriterier (tilgang til hovedstad, stamruteflyplass, universitetssykehus, utvidet helsetilbud og fylkesadministrasjon) for å få til et mest mulig rettferdig og behovstilpasset flyrutetilbud i distriktene. Samferdselsdepartementet setter minimumskrav til kapasitet og frekvens i kontraktene, og enkelte krav til ruteføring, rutetider og maksimal billettpris, men ikke et detaljert ruteprogram for den enkelte rute. Det er det operatørene selv som fastsetter.
Rutetidskravene som stilles i FOT-ruteavtalene er ment å tilrettelegge for muligheten til å fly til regionsenter med offentlig tjenestetilbud mv. på morgenen, og tilbake på ettermiddag/kveld. Tidskravene tilrettelegger ikke nødvendigvis like godt for reiser i motsatt retning. Widerøe oppfyller avtalekravene på FOT-rutene i Namdalen, også med endringene som trer i kraft fra april 2025. Endringene, som skjer innenfor gjeldende juridiske og økonomiske rammer i avtalene, har kommet i stand etter at Widerøe har gjennomført dialog med blant andre Namsos kommune, Nærøysund kommune og Trøndelag fylkeskommune. De varslede endringene har i hovedsak blitt godt mottatt lokalt. Dersom det er et lokalt ønske om ytterligere justeringer innenfor avtalekravene, bør Widerøe konsulteres om dette. Departementet har god dialog med Widerøe vedrørende kapasitet og belegg på FOT-rutene.
For øvrig har vi har satt i gang en utredning for å se på hvordan vi fremover kan få et best mulig flyrutetilbud for de budsjettmidlene som staten i dag benytter på FOT-rutene. Endelig rapport skal etter planen ferdigstilles før sommeren og vil bli sendt på høring.
Hvordan vil statsråden sikre at Stiklestad Nasjonale Kultursenter blir navet i det nasjonale 1000-årsjubileet for slaget på Stiklestad?
Spørsmålet
Hvordan vil statsråden sikre at Stiklestad Nasjonale Kultursenter blir navet i det nasjonale 1000-årsjubileet for slaget på Stiklestad?
Begrunnelse
«Stiklestad for nye tusen år» er et prosjekt av svært stor betydning for Verdal, Innherred, Trøndelag og for Norge. Det er et prosjekt som vil være viktig når hele landets oppmerksomhet vendes mot Trøndelag i 2030.
Hurdalsplattformen slår fast at kulturarven skal løftes fram, og at den er en sentral del av regjeringas kulturpolitikk. Videre står det at regjeringa vil samle og koordinere sektoren, støtte den frivillige innsatsen og løfte fram vår kristne og humanistiske kulturarv. Det står også at regjeringa vil sørge for at 1000-årsjubileet blir ei nasjonal markering, og at Stiklestad Nasjonale Kultursenter skal være navet i jubileet.
Svar fra kultur- og likestillingsministeren · 24.02.2025
Regjeringen ønsker at 1000-årsjubileet for slaget på Stiklestad blir en nasjonal markering, der Museene Arven AS (tidligere Stiklestad Nasjonale Kultursenter) skal være navet i jubileet. Museene Arven AS har en koordinerende rolle for arbeidet med Nasjonaljubileet 2030 og har blant annet etablert et nasjonalt nettverksamarbeid for stedene som ønsker å være med på markeringen. Barne- og familiedepartementet gir tilskudd til Museene Arven AS som skal dekke sekretariatsoppgaver til jubileet og for den nasjonale komiteen for Nasjonaljubileet 2030.
Fram mot 2030 vil det være en jubileumsstafett med ulike tema og markeringer. Tusenårsmarkeringene skal skape engasjement, debatt og interesse for norsk historie og kulturarv. Departementet gir tilskudd til ulike jubileumstiltak. Målet med tilskuddene er å bidra til 1 000-årsmarkeringer som skaper engasjement, debatt og interesse for norsk historie og kulturarv i årene fram mot 2030, jf. Prop. 1 S (2024-2025) for Barne- og familiedepartementet og nærmere omtale i Prop. 1 S (2022–2023).
Historikk
Verv, standpunkt og løfter på én tidsakse. Dette er den journalistiske posten: den bevares uendret, også når politikeren endrer mening, og kan ikke redigeres av politikeren.
- 2021–2025Valgt til Stortinget
- 1964Født
Er dette deg? Opprett en konto og rediger profilen din på Min side →
Kilde: Stortingets åpne data, via PostgreSQL. Server-rendret med Rust/Leptos.