Rune Støstad

Svar fra landbruks- og matministeren · 06.07.2026

Norge har krevende naturgitte forhold for matproduksjon og et generelt høyt kostnadsnivå. Et velfungerende og solid importvern er derfor avgjørende for å kunne ha et høyere prisnivå på landbruksvarer i Norge enn i utlandet for å bidra til å opprettholde og utvikle norsk jordbruk og matproduksjon. En fullstendig analyse av en fjerning eller svekkelse av importvernet er utenfor rammen av det som kan svares ut gjennom dette svaret. Det er likevel hevet over enhver tvil at en slik endring av en av jordbrukspolitikkens viktigste pilarer dramatisk vil redusere inntektsmulighetene til norske bønder. Tollvernet er også en sentral forutsetning for at markedsreguleringen av landbruksvarer kan fungere. Totalt sett vil en fjerning av importvernet treffe norsk jordbruk og matindustri hardt, med redusert matproduksjon, selvforsyning, beredskap, verdiskaping og endret bosettingsmønster som resultat.

Jeg vil understreke at Norge er en handlende nasjon, også med landbruksvarer. I 2025 ble i overkant av 81 prosent av alle landbruksvarer (mat og fôr) importert tollfritt. Anslagsvis 70 prosent av varene som omsettes i norske dagligvarebutikker kan importeres tollfritt eller til lav toll fra utenlandske leverandører.

I debatten om det norske importvernet for landbruksvarer er det også viktig å påpeke at importvernet er fleksibelt, og innrettet slik at man kun skal beskytte de varer man produserer i Norge. Tollsatsene på landbruksvarer varierer altså etter behovet for tollbeskyttelse. Det er ikke toll på landbruksvarer som ikke produseres i Norge som for eksempel sitrusfrukter, bananer, kaffe og ris, eller for frukt og grønt utenfor norsk sesong. De høyeste tollsatsene er på landbruksvarer som produseres i Norge og hvor vi er nærmest selvforsynte, eksempelvis storfekjøtt, lammekjøtt og melkeprodukter. Systemet med administrativt nedsatte tollavgiftssatser gir tilgang til import også av disse varene til norsk prisnivå, dersom det er underdekning i det norske markedet. For bearbeidede landbruksvarer er tollavgiftssatsene moderate og legger til rette for importkonkurranse. I tillegg er det gitt betydelige kvoter for import av en rekke varer og varegrupper med redusert eller ingen toll.

OECDs Agricultural Policy Monitoring and Evaluation er en årlig rapport som kartlegger og sammenligner landbruksstøtte og landbrukspolitikk i ulike land. Den skal gi et samlet bilde av hvor mye støtte som gis, hvordan den er utformet, og hvilke effekter den har. OECD har dessverre ingen simuleringer av konsekvensen av å fjerne tollvernet for produksjon, selvforsyning eller matberedskap, men deres beregning av markedsprisstøtte (MPS) kan likevel fortelle noe om betydningen av det norske importvernet for norske bønders økonomi. OECDs MPS beregner hvor mye norske bønder mottar i ekstra inntekter grunnet at innenlandske priser holdes/ligger over verdensmarkedsprisene på et utvalg jordbruksprodukter gjennom tollvern, men også importrestriksjoner og markedsreguleringer. I 2024 beregnet OECD at Norges MPS utgjorde 631 mill. amerikanske dollar (USD), mens gjennomsnittet for 2022-2024 lå på 678 mill. USD. I denne beregningen er ikke all norsk jordbruksproduksjon representert. De seneste årene har de utvalgte produksjonene utgjort i overkant av 70 prosent av den totale produksjonsverdien i norsk jordbruk. Det finnes ikke et eget estimat for hvor stor andel av MPS som kan tilskrives tollvernet alene, men i Norges tilfelle kan man anta at mesteparten av MPS i praksis kan tilskrives tollvernet.

Den årlige verdien av prisstøtten som i hovedsak følger av importvernet har altså de siste årene ligget på omtrent 7 mrd. kroner. Å vurdere den direkte effekten av bortfall av denne prisstøtten er krevende, men en isolert statisk vurdering skulle tilsi at en fjerning av tollvernet ville kunne gi betydelig mer enn 7 mrd. kroner i reduserte inntekter, da mange produksjoner ikke er representert i beregningen. Et slikt anslag sier ingenting om hvilke andre ringvirkninger fjerning av tollvernet ville hatt for arbeidsplasser og inntekt i næringsmiddel-industri eller verdikjeden for øvrig. Det tar heller ikke høyde for hvilke kompenserende virkemidler som kunne vært tatt i bruk for å opprettholde jordbruksproduksjon og verdiskaping i jordbruket og kostnadene ved dette.

I en bredere analyse av effekter av fjerning eller svekkelse av tollvernet ville det være mulig å modellere effektene både på sektornivå, for enkeltproduksjoner og med hensyn på hvordan endringene ville slå ut geografisk og mellom bruk av ulike størrelser. For å illustrere effekten av importvernet for en gjennomsnittlig melkeprodusent med 245 000 liter i kvote vil prisdifferansen mot EU utgjøre om lag 2,80 kroner per liter melk, tilsvarende om lag 700 000 kroner. På den andre siden vil fôrkostnaden bli noe lavere fordi det ikke vil være mulig å opprettholde dagens kornpriser uten en betydelig økning av prisnedskrivingstilskuddet.

Norsk landbruksbasert næringsmiddelindustri er i stor grad basert på foredling av norskproduserte råvarer. Den landbruksbaserte næringsmiddelindustrien er i dag Norges største fastlandsindustri, hvor 2 900 bedrifter sysselsetter 39 000 mennesker. Uten tollvern vil både norsk råvaretilgang og konkurransesituasjonen for næringsmiddelindustrien svekkes, og det er grunn til å forvente at betydelige deler av matindustrien ikke vil ha grunnlag for videre drift.

Det er en hypotese at produksjoner med stor andel markedsinntekter, som de kraftfôrkrevende produksjonene svin og fjørfe, er mest utsatt for endringer i importvernet. På den andre siden er det sannsynlig at endringene i minst like stor grad vil treffe kornproduksjonen og muligheten for å opprettholde og øke norsk selvforsyning av fôr- og matkorn.

Jeg vil avslutningsvis minne om at Regjeringen har satt ambisiøse mål for norsk landbruk og matindustri. Et solid importvern er en forutsetning for å nå målene våre om økt selvforsyning, bedre inntektsmuligheter og landbruk over hele landet. Svekkelser i importvernet enten ved at det fjernes, redusert tollnivå eller økte kvoter med redusert eller ingen toll, vil ha negative konsekvenser for jordbruket, norsk matproduksjon og matvareberedskap.

Svar fra landbruks- og matministeren · 29.08.2025

I dette svaret følger noen grove anslag.

FrP foreslo følgende i sitt alternative budsjett for 2025

• Avvikle Bionova: -kr 173 247 000

• Halvering av bevilgninger fra klimaordninger til landbruket: -kr 530 000 000

• Direkte tilskudd jordbruket, nedjusterer til 2023-nivå: -kr 3 400 000 000

Av dette kan en si at FrP foreslo å kutte nesten 4 mrd. kroner på jordbruksavtalen, men her legges til grunn forslaget om å kutte 3,4 mrd. kroner i direkte tilskudd til jordbruket.

Det utgjør 13,4 prosent av direkte tilskudd (forstått som det som utbetales direkte til bonden (post 73, 74 og 78 på jordbruksavtalen).

Det foreligger ingen informasjon om hvordan Frp ønsker å kutte avhengig av antall kyr på det enkelte bruk. Det er derfor krevende å regne helt presist på hvordan det vil slå ut ulike type bruk siden vi ikke vet hvordan kuttene er tenkt fordelt etter størrelse og/eller geografi.

Dersom én beregning tar som utgangspunkt at tilskudd utbetalt til bonden i 2025 skal reduseres med 13,4 prosent, tilsvarende kuttforslaget til direkte tilskudd, vil det for følgende to kategorier referansebruk bety:

• For et bruk med 16 kyr: minus 160 000 kroner, tilsvarende 106 000 kroner per familieårsverk (1,51 familieårsverk)

• For et gjennomsnittsbruk med 33 kyr: minus 238 000 kroner, tilsvarende 137 000 kroner per familieårsverk (1,73 familieårsverk)

For et bruk med 20 kyr vil et tilsvarende anslag gi et kutt på opp mot 200 000 kroner.

Et slikt kutt, i en melkenæring som er viktig for landbruk over hele landet, vil ha betydelige utfordringer for matproduksjonen, bosettingen og matvareberedskapen.

Svar fra helse- og omsorgsministeren · 04.02.2022

Vedtaket i foretaksmøtet 15. juni 2021 om videreutvikling av Sykehuset Innlandet ligger fast. Helse Sør-Øst skal følge ordinære prosesser for planlegging og de har nå satt i gang det neste steget i planprosessen – konseptfasen. Her vil Helse Sør-Øst videreføre arbeidet med å videreutvikle sykehuset. Ny struktur tilsier et Mjøssykehus i Moelv, med en samling av de mest spesialiserte tjenestene. Samtidig planlegges det for et godt tilbud av spesialisthelsetjenester på sykehusene i Lillehammer, Elverum og Tynset, ved lokalmedisinske sentra, ved distriktspsykiatriske sentra og med et desentralisert poliklinisk tilbud innenfor psykisk helsevern for barn og unge.

Det har pågått diskusjoner og utredninger over flere år som har vist at det er behov for å samle spesialiserte sykehusfunksjoner i Innlandet. Dagens funksjonsfordeling mellom sykehusene innebærer at ingen av sykehusene kan gi et komplett tilbud med tverrfaglig diagnostikk og behandling. Resultatet er at pasientforløpene blir stykket opp og pasienter må transporteres mellom sykehusene for undersøkelser og behandling. I det nye Mjøssykehuset skal de spesialiserte funksjonene innen somatikk, psykisk helsevern og tverrfaglig rusbehandling samles.

En endring av sykehusstrukturen og etableringen av Mjøssykehuset vil innebære endringer for innbyggere, ansatte i sykehusene og for samfunnet som helhet. Regjeringen er opptatt av at alternativene i konseptfasen blir utredet på en tilstrekkelig og sammenlignbare måte. Derfor har jeg i foretaksmøtet 10. januar i år stadfestet at det såkalte "null-pluss"- alternativet skal utredes fullt ut, slik det også står i Hurdalsplattformen. Utredningen av et null-alternativ er i tråd med Veileder for tidligfasen i sykehusbyggprosjekter, hvor det legges til grunn utredning av et nullalternativ i første steg i konseptfasen. Utredning av nullalternativ gjennomføres også i statlige prosjekter. Et nullalternativ skal ta utgangspunkt i dagens løsninger og lokalisering. For å gjøre nullalternativet sammenlignbart med de andre alternativene skal nullalternativet også sikre forsvarlig drift og framtidig kapasitetsbehov, og ha en like lang levetid som de andre alternativene. Bygningsmassen ved sykehuset i Hamar er i dårlig stand og har en relativt kort gjenstående levetid. Nullalternativet i konseptfasen for Sykehuset Innlandet omtales derfor som et null-pluss alternativ, da det forutsetter et nybygg til erstatning for sykehuset i Hamar i tillegg til videreføring av øvrige sykehus.

Ny struktur med Mjøssykehuset i Moelv ligger fast og null-pluss utredes fullt ut for å få et sammenligningsgrunnlag. Slik får vi et godt grunnlag for å fatte et godt vedtak om hvordan Innlandets befolkning skal få et best mulig framtidig sykehustilbud.