Sandra Bruflot

Svar fra klima- og miljøministeren · 20.08.2025

Jeg forstår at det er stort engasjement for etablering av den typen industriprosjekter som det Billerud Viken AS har søkt om tillatelse til. Saken er omfattende, og underveis i saksbehandlingen har Billerud Viken AS oversendt supplerende informasjon til myndighetene i flere omganger. Ny saksinformasjon må vurderes nøye, og tidsbruken til Miljødirektoratet ved behandlingen av saken må sees i lys av dette.

Miljødirektoratet oversendte klagesaken til Klima- og miljødepartementet 13. juni 2025, og departementet mottok ytterligere dokumentasjon fra Billerud Viken AS 11. juli 2025. Departementet skal nå gjøre en grundig vurdering av klagen og dokumentasjonen som selskapet har ettersendt. Det er ikke mulig å si noe konkret om når saken forventes å være ferdig behandlet, men jeg ønsker å være tydelig på at dette er en sak som prioriteres høyt.

Svar fra helse- og omsorgsministeren · 02.07.2025

Kunstig intelligens vil være ett av flere viktige virkemidler for å fremme effektiv og bærekraftig organisering av arbeidsprosesser fremover. Kunstig intelligens kan blant annet bidra til raskere og mer presis diagnostikk, bedre beslutningsstøtte for personell, forenklet logistikk og automatisering av administrative oppgaver. Kunstig intelligens kan også bidra til bedre helsekompetanse i befolkningen ved at det kan bli enklere å følge opp egen helse. Samlet vil kunstig intelligens utvilsomt kunne utgjøre et betydelig bidrag til en bærekraftig utvikling av vår felles helsetjeneste.

Det finnes ingen nasjonal oversikt over hvor mange årsverk norske sykehus kan spare ved å ta i bruk kunstig intelligens for å forbedre driften av sykehusene, men flere rapporter og prosjekter viser til mulige betydelige effektiviseringsgevinster. Eksempelvis har bruk av kunstig intelligens innenfor radiologiområdet vist seg å være et nyttig verktøy som kan frigjøre helsepersonellets tid til kjernevirksomhet, samtidig som behandlingskvaliteten ivaretas. Helsedirektoratet publiserte i år en rapport om kvalitetssikring og bruk av kunstig intelligens i helse- og omsorgstjenesten, som også gir en overordnet gevinstvurdering både når det gjelder kvalitet, økonomi og utvikling. Som en del av Ventetidsløftet har Oslo Economics på oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet systematisert mer enn hundre tidstyver i norske sykehus og analysert hvilke tiltak som i størst grad kan frigjøre tid for helsepersonell. Rapporten viser at det er et stort potensial for å frigjøre arbeidstid blant annet gjennom effektivisering av journalskriving og for å forbedre intern logistikk ved å bruke kunstig intelligens. Kunstig intelligens kan blant annet bidra til å optimalisere romfordeling ved å foreslå effektive kjøreplaner for dagen og hindre dobbeltbookinger.

Kunstig intelligens vil kunne bidra til bærekraft og effektiv organisering av arbeidsprosesser og vil om det brukes på riktig måte, også kunne bidra til god bruk av arbeidskraft og deres kompetanse.

Svar fra barne- og familieministeren · 26.06.2025

Det er den enkelte kommune som har ansvar for å organisere sin barnevernstjeneste. Dette innebærer at kommunen skal sørge for at barnevernstjenesten er faglig forsvarlig, tilstrekkelig bemannet og har nødvendig kompetanse for å ivareta barn og foreldres rettigheter og behov. Det er store forskjeller mellom barnevernstjenestene i størrelse og geografisk utstrekning. Regjeringen mener derfor at det er kommunene selv som har best forutsetninger for å vurdere hvordan det er hensiktsmessig å innrette sin tjeneste for å ivareta nettopp de barna og de familiene den aktuelle kommune har ansvar for. Dette inkluderer spørsmål om hvem som burde utføre ulike arbeidsoppgaver.

Regjeringen legger samtidig vekt på å øke kompetansen hos ledelsen i barnevernet, slik at de blant annet har gode forutsetninger for å vurdere hvordan tjenesten bør organiseres. Det er derfor utviklet en helhetlig satsing på styring, ledelse og internkontroll. Satsingen består av flere tiltak, inkludert et eget samlingsbasert etterutdanningstilbud som gir verktøy og trening i praktiske lederferdigheter knyttet til blant annet tjenestekvalitet, personaloppfølging, økonomisk styring og strategisk endringsarbeid. Regjeringen har også økt antall studieplasser til videreutdanning i barnevernsledelse. Dette tilbudet fokuserer blant annet på organisasjonsutvikling i barnevernet.

Stortinget har nylig vedtatt regjeringens forslag til endringer i kompetansekravet for det kommunale barnevernet, jf. Prop 83 L (2024-2025). Endringen innebærer at det stilles krav til masterutdanning for leder og stedfortreder, men ikke for øvrige ansatte. I stedet skal det utvikles en ny kompetansemodell som i større grad gir mulighet til å tilpasse kompetansehevingen til lokale behov. Det kan tas mer hensyn til variasjoner mellom kommuner, og innsatsen kan spisses mot de konkrete kompetanseutfordringene i den enkelte barnevernstjeneste. Den nye kompetansemodellen for barnevernet vil bestå av flere elementer, der det blant annet sørges for

– opplæring og veiledning av nyansatte som gir en god overgang mellom utdanning og jobb og trening på kjerneoppgavene i barnevernet

– tilgang på kompetansetiltak for å utvikle og vedlikeholde kompetanse gjennom hele yrkesløpet, med vekt på at ansatte skal kunne håndtere en stor bredde sakstyper og faglige problemstillinger

– tilgang på veiledning og bistand fra kompetansemiljøer og andre tjenester i arbeidet med saker som krever spesiell kompetanse og erfaring

Gjennom disse grepene legger vi bedre til rette for at de ansatte i barnevernstjenestene har riktig kompetanse og at de kan videreutvikle denne gjennom hele yrkeslivet.

Svar fra helse- og omsorgsministeren · 28.04.2025

Jeg vil innledningsvis vise til mitt nylig avgitte svar på spørsmål nr. 1667 til skriftlig besvarelse fra stortingsrepresentant Erlend Svardal Bøe, som nettopp berørte brudd på arbeidstidsbestemmelsene i helseforetakene. I dette svaret omtales både noe av kompleksiteten knyttet til det aktuelle regelverket og utfordringer med å kartlegge de etterspurte opplysninger – herunder at det er forskjell på avvik fra arbeidsmiljøloven og brudd på arbeidsmiljøloven. Det er også et faktum at et enkeltavvik kan generere flere mulige brudd på flere arbeidstidsbestemmelser samtidig. Dette medfører blant annet at de absolutte tallene for brudd og mulige brudd på arbeidstidsbestemmelsene isolert sett kan synes svært store, men holdt opp imot det totale antall vakter som gjennomføres av ansatte i spesialisthelsetjenesten fremstår tallene likevel relativt lave. Tabellene under er derfor supplert med opplysninger om antall vakter.

De regionale helseforetakene ser behovet for å ha god oversikt over brudd og mulige brudd på arbeidstidsbestemmelsene, og de retter alle en stor innsats mot å kunne redusere omfanget. I forbindelse med besvarelse av dette spørsmålet har Helse- og omsorgsdepartementet fått oversiktene under fra de regionale helseforetakene.

Helse Sør-Øst RHF

Helse Sør-Øst RHF Antall brudd totalt Leger Sykepleiere

2024

Januar 19 623 2 088 9 459

Februar 20 593 2 354 10 046

Mars 20 403 2 476 9 773

April 18 930 2 191 8 818

Mai 19 063 1 753 9 093

Juni 24 475 2 569 11 280

Juli 24 442 2 536 11 135

August 22 921 2 508 10 522

September 23 840 2 561 11 358

Oktober 23 505 2 490 10 884

November 25 038 2 516 11 705

Desember 23 031 2 187 10 960

2024 samlet 265 864 28 229 125 033

2025

Januar 24 694 3 885 10 049

Februar 23 803 4 194 9 717

Mars 26 447 4 541 10 888

Samlet så langt i år 74 944 12 620 30 654

Antall ansatte i 2024 84 972

Totalt antall vakter i 2024 13 049 577

Helse Vest RHF

Helse Vest RHF Antall mulige brudd,

alle yrkesgrupper ekskl. leger Mulige brudd vernebestemmelser leger Mulige brudd sykepleiere (ekskl.jordmødre)

2024

Januar 7 473 4 090 3 581

Februar 7 831 4 413 3 796

Mars 8 105 5 154 3 998

April 7 090 4 265 3 547

Mai 7 188 4 026 3 503

Juni 9 607 5 652 4 506

Juli 10 687 6 845 4 875

August 10 247 6 035 4 636

September 9 166 5 945 4 113

Oktober 8 491 5 913 4 093

November 9 084 6 029 4 316

Desember 8 286 5 508 3 857

2024 samlet 103 255 63 875 48 821

2025

Januar 7 136 4 231 3 442

Februar 7 079 4 651 3 580

Mars 8 180 5 530 3 971

April 4 852 2 663 2 459

Samlet så langt i år 27 247 17 075 13 452

Antall ansatte i 2024 35 754

Totalt antall vakter i 2024 3 944 905

Helse Midt-Norge RHF

Helse Midt-Norge RHF Antall brudd totalt Leger Sykepleiere

2024

Januar 11 218 1 109 4 702

Februar 11 467 1 091 4 686

Mars 12 570 1 158 5 362

April 15 139 1 210 5 553

Mai 14 933 1 219 6 386

Juni 13 677 1 111 5 408

Juli 16 224 1 312 6 560

August 14 479 1 201 5 936

September 14 973 1 146 5 753

Oktober 14 740 1 119 5 873

November 16 854 1 298 5 949

Desember 13 354 1 356 5 044

2024 samlet 169 628 14 330 67 212

2025

Januar 10 849 1 132 4 187

Februar 10 482 1 102 3 870

Mars 11 837 1 234 4 778

Samlet så langt i år 33 168 3 468 4 187

Antall ansatte i 2024 22 683

Totalt antall vakter i 2024 3399840

Helse Nord RHF

Helse Nord RHF Antall brudd totalt Leger Sykepleiere

2024

Januar 5 064 1 502 3 562

Februar 5 696 1 631 4 065

Mars 5 685 1 705 3 980

April 5 177 1 361 3 816

Mai 4 776 1 130 3 646

Juni 6 269 1 870 4 399

Juli 6 035 1 734 4 301

August 6 607 1 741 4 866

September 6 761 1 673 5 088

Oktober 6 452 1 487 4 965

November 6 619 1 661 4 958

Desember 6 063 1 388 4 675

2024 samlet 71 204 18 883 52 321

2025

Januar 4 701 1 430 3 271

Februar 5 148 1 483 3 665

Mars 6 166 1 648 4 518

April 2 571 756 1 815

Samlet så langt i år 18 586 5 317 13 269

Antall ansatte i 2024 19 881

Totalt antall vakter i 2024 2 372 385

Oversiktene over viser at andelen vakter med mulige brudd på arbeidstidsbestemmelsene i 2024 i de ulike regionene var som følger: Helse Sør-Øst 2,04%, Helse Vest 2,62 %, Helse Midt-Norge 4,98 % og Helse Nord 3,00 %.

Helse Midt-Norge RHF opplyser at deres noe høyere relative andel skyldes forberedelser og innføring av Helseplattformen i alle helseforetakene i regionen, og at de så langt i år ser en nedgang. I perioden januar til og med mars i år var den samlede andelen vakter med mulige brudd på arbeidstidsbestemmelsene i Helse Midt-Norge på 3,66 %.

Svar fra kunnskapsministeren · 13.02.2025

Informasjon om grunnskolene i Norge registreres i Grunnskolens informasjonssystem (GSI). Opplysninger som registreres er blant annet antall årstimer og timetallsfordeling. Skolene må ikke rapportere hvor mange dager per uke timene er fordelt på, og det føres følgelig ingen nasjonal oversikt over hvilke barneskoler som har undervisning fire dager i uken. Jeg vil vurdere om det fremover skal innhentes informasjon om dette i GSI.

Vi at det er skoler som praktiserer 4-dagers skoleuke, men at dette ikke er veldig utbredt. Vi er også kjent med at noen av disse skolene har heldagstilbud i SFO den ukedagen det ikke er undervisning, men har ikke informasjon om hvorvidt dette gjelder ved alle de aktuelle skolene.

Jeg er kjent med at statsforvalterne (den gang fylkesmennene) gjennomførte en kartlegging av dette for Stortingets utredningsseksjon i 2020. Notatet fra Stortingets utredningsseksjon ligger på Stortingets nettsider. I kartleggingen ble det fremskaffet informasjon om 301 av 356 kommuner. I 218 av de 301 kartlagte kommunene var det 5-dagers skoleuke for alle elevene i de kommunale skolene. I 83 kommuner var det 4-dagers skoleuke i én eller flere kommunale grunnskoler på ett eller flere trinn.

I 2023 ble det gjennomført en undersøkelse av NRK som viste at dette gjaldt 66 kommuner, men jeg understreker at jeg ikke kjenner godt nok til hvordan denne undersøkelsen er gjennomført til å slå fast at disse tallene er riktige.

Svar fra helse- og omsorgsministeren · 30.01.2025

Den vanligste behandlingen i psykisk helsevern er dagbehandling, poliklinisk behandling eller behandling hos en avtalespesialist. I 2023 var 213 000 pasienter over 18 år i kontakt med psykisk helsevern, og dette utgjør 48 pasienter per 1 000 innbyggere i 2023. For døgn-behandling var tallene 6 pasienter per 1000 innbyggere.

Døgnbehandling i psykisk helsevern gis enten i sykehus eller i DPS, avhengig av hvor den enkelte pasient kan få det beste tilbudet for sin tilstand. I de siste årene har det vært et økt behov for å prioritere døgntilbud til pasienter med alvorlig psykiske lidelser. Det har derfor vært gjennomført en relativ styrking av døgntilbud på sykehus i enkelte helseforetak, i tråd med Opptrappingsplan psykisk helse.

Etter mange år med nedgang i den totale døgnplasskapasiteten i psykisk helsevern voksne (inkluderer sykehus, sikkerhetspsykiatri, DPS), har reduksjonen stoppet opp. Fra 2013 til 2021 var det en reduksjon fra 3857 til 3288 plasser, mens det fra 2022 til 2023 har vært en svak økning i nasjonale døgnplasstall både i tjenestene til barn og unge, fra 331 til 332 døgnplasser og voksne, fra 3 293 til 3 296 døgnplasser. Kapasiteten i sikkerhetspsykiatriske avdelinger henger nøye sammen med kapasiteten i det allmennpsykiatriske tilbudet. Behandlingskapasiteten i sikkerhetspsykiatrien ved årsskiftet 2023/2024 er den høyeste siden 2005, noe som bidrar til å ivareta samfunnsansvaret for disse pasientene og i tillegg frigjør plasser til dem som trenger frivillig og planlagt innleggelse.

Det siste tiåret har det også vært fremvekst av behandlingsformer som har som formål å bygge bro mellom døgntilbud og poliklinikk, og gi tett oppfølging uten døgninnleggelse i sykehus/DPS. Slike tilbud er ulike varianter av hjemmesykehus, ambulante team og FACT-team. For en del pasienter er slik oppfølging et godt og reelt alternativ til innleggelse, og det reduserer behovet for døgninnleggelser – ikke minst på DPS-nivå.

Departementet har bedt de regionale helseforetakene om informasjon om antall døgnplasser i DPS fra 2020 til i dag. Dette er vist i tabellen under sammen med det totale antall døgnplasser i DPS nasjonalt. Helsedirektoratet har levert informasjon om utviklingen fra 2013 til 2019 per region og nasjonalt. Dataene må brukes med varsomhet.

Helseregion/

helseforetak 2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019 2020 2021 2022 2023 2024

Helse Vest

RHF

Dalane DPS 10 10 10 10 10

Sandnes DPS 28 28 28 15 15

Sola DPS 30 30 30 30 30

Stavanger DPS 30 30 24 24 24

Stord DPS 12 12 12 12 12

Haugaland DPS 41 41 41 41 41

Førde DPS 25 23 23 23 23

Indre Sogn psykiatrisenter 12 12 12 12 12

Nordfjordeid psykiatrisenter 13 13 13 13 13

Øyane DPS 18 18 18 16 16

Bjørgvin DPS 27 27 27 27 27

Kronstad DPS 32 32 32 32 32

Totalt Helse Vest 346 333 325 306 299 287 285 278 276 270 255 255

Totalt Helse Vest inkludert private med driftsavtale og områdeansvar 446 431 423 404 393 379 379

Helse Midt-Norge RHF

Helse Nord-Trøndelag HF 54 54 54 52 52

Helse Møre og Romsdal HF 66 66 66 66 66

St. Olavs hospital HF 77 77 77 77 77

Totalt Helse

Midt 230 220 227 222 218 210 203 197 197 197 195 195

Helse Nord RHF

Finnmarkssykehuset HF, Tana 10 10 10 10 10

Finnmarkssykehuset HF, Alta 12 12 12 12 12

Finnmarkssykehuset HF, Karasjok 6 6 6 6 6

Universitetssykehuset Nord-Norge HF, Storslett 6 6 6 6 6

Universitetssykehuset Nord-Norge HF, Tromsø 24 24 24 24 24

Universitetssykehuset Nord-Norge HF, Storstein 9 9 9 9 9

Universitetssykehuset Nord-Norge HF, Silsand 12 9 9 9 9

Universitetssykehuset Nord-Norge HF, Harstad 12 10 10 10 10

Universitetssykehuset Nord-Norge HF, Narvik 12 9 9 9 11

Nordlandssykehuset HF, Stokmarknes 8 8 8 8 8

Nordlandssykehuset HF, Bodø 20 20 20 20 20

Helgelandssykehuset HF, Mo i Rana 9 9 9 9 9

Helgelandssykehuset HF, Mosjøen 14 14 14 14 14

Totalt Helse Nord 185 170 171 157 163 163 163 154 146 146 146 148

Helse Sør-Øst RHF

Akershus universitetssykehus HF 91 91 91 91 91

Sykehuset Innlandet HF 85 69 67 67 67

Sykehuset i Vestfold HF 38 38 38 38 38

Sykehuset Østfold HF 64 64 64 64 57

Sørlandet sykehus HF 73 75 73 75 77

Sykehuset Telemark HF 58 58 58 58 58

Vestre Viken HF 87 82 82 82 82

Oslo universitetssykehus HF 60 60 60 60 60

Lovisenberg Diakonale sykehus 14 14 14 14 14

Totalt Helse Sør-Øst 773 722 736 695 621 612 594 570 551 547 549 544

Totalt for

landet 1534 1445 1459 1380 1301 1272 1245 1199 1170 1160 1145 1142

Totalt for

landet inkludert private i Helse Vest med driftsavtale og områdeansvar 1634

1543

1557

1478

1395

1364

1339

Helse Vest RHF har driftsavtale med Betanien DPS, Jæren DPS, Solli sykehus og Voss DPS NKS Bjørkeli. Disse inngår ikke i tallene som er rapportert fra RHF-ene for 2020-2024, men er synliggjort i egen linje fra 2013 til 2019 siden de inngår i Helsedirektoratets klassifisering av DPS for denne perioden. Ved Universitetssykehuset Nord-Norge er det i tillegg en enhet for medikamentfri behandling. Dette er en spesialisert enhet som tar pasienter fra hele regionen, men den er organisert og registrert som en DPS-døgnenhet i tråd med oppdraget fra departementet da enheten ble etablert. Enheten har siden oppstart før 2020 hatt 6 døgnplasser. Helse Sør-Øst RHF har i tillegg økt avtalene med private avtaleparter med til sammen 24,5 døgnplasser for voksne siden 2022. HSØ opplyser også at det har vært en økning i liggedøgn både ved DPS og sykehus siden 2020. Varigheten på opphold har ligget nokså stabil over flere år.

Psykisk helse er ett av regjeringens viktigste satsingsområder. Fra 2023 til 2025 er det bevilget over en milliard kroner til nye og styrkede tiltak relatert til Opptrappingsplan for psykisk helse og Forebyggings- og behandlingsreformen for rusfeltet, herunder lavterskeltilbud i kommunene, styrket døgntilbud i psykisk helsevern for personer med alvorlige psykiske lidelser, styrket sikkerhetspsykiatrisk tilbud, vurderingssamtaler og tidlig avklaringsteam for barn, unge og voksne i psykisk helsevern, samt egenandelsfritak for unge opp til 25 år i psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling. Dette kommer i tillegg til styrking av sykehusbudsjettene.

Svar fra helse- og omsorgsministeren · 14.11.2024

Jeg vil understreke at alle som har rett til helsehjelp skal få det og helsehjelpen skal være forsvarlig og av høy kvalitet. For å svare på dette spørsmålet har jeg bedt om innspill fra Helse Vest RHF. Jeg gjengir svaret fra Helse Vest RHF:

«Det blir arbeidet med tiltak på både kort og lang sikt i helseforetaket for å sikre gode spesialisthelsetjenester til denne pasientgruppen. Helse Bergen har tett samarbeid med Oslo universitetssykehus (OUS), St. Olavs hospital og helseforetakene i egen region. Ved behov har pasienter blitt overflyttet til OUS og St. Olavs hospital. Ellers blir pasientene behandlet i regionen, ved et godt samarbeid mellom Helse Førde, Helse Fonna og Helse Stavanger.

Det er ukentlige regionale møter i multidisiplinære team (MDT) for pasienter med gynekologisk kreft i regionen, og det er etablert nytt ukentlig faglig samarbeidsmøte med OUS hvor pasientkasuistikker blir diskutert.

Data om pasientforløp (pakkeforløp) fra Norsk pasientregister, og data om behandlingen ved sykehuset fra Nasjonalt kvalitetsregister for gynekologisk kreft følges tett.

Helse Bergen har flere erfarne kirurger som opererer pasienter med gynekologisk kreft, og har ansatt en erfaren spesialist i gynekologisk kreftkirurgi som er i gang med å operere pasienter og bidra til å bygge opp et større team av kirurger som vil få opplæring og erfaring i arbeidet. Videre har Helse Bergen leid inn erfarne overleger innen gynekologisk kreftkirurgi i vikariater, som også opererer pasienter og bidrar til opplæringen av fast tilsatt kirurger.

Det er etablert en god og regelmessig kommunikasjon med brukerorganisasjonene (Kvinneklinikken sitt brukerpanel, Gynkreftforeningen, Kreftforeningen og Brukarutvalet ved Haukeland universitetssjukehus). Videre er det etablert kontakt med Norsk forum for gynekologisk onkologi for samarbeid om den videre utviklingen av tjenesten i sykehuset.

Ellers jobber Haukeland universitetssjukehus med:

• Å beholde og utvikle det personellet som nå arbeider med pasientgruppen, både leger og sykepleiere

• Å rekruttere overlegevikarer til behandling av pasienter med gynekologisk kreft, både kirurgisk og medikamentell behandling

• Å rekruttere spesialister og leger i spesialisering i faste stillinger, både innen fødselshjelp, generell kirurgi, gynekologisk kreftkirurgi og gynekologisk onkologi, for å sikre kapasitet og kompetanse til behandlingen av pasienter med gynekologisk kreft

• Å bygge opp et større og tverrfaglig fagmiljø for behandling av pasienter med gynekologisk kreft i sykehuset og hele regionen, ved tett samarbeid og hensiktsmessig ansvar- og oppgavedeling mellom ulike spesialiteter og helsepersonellgrupper

• Samarbeid med de øvrige sykehusene i regionen om vurderinger av pasienter (bl.a. gjennom regionale MDT-møter), om regionale pasientforløp og om pasientgrupper som kan håndteres i privat ideell virksomhet (Betanien)

• Samarbeid med øvrige regionsykehus, særlig OUS Radiumhospitalet og St. Olavs hospital, for å sikre pasienter nødvendig kirurgisk behandling i pakkeforløpene.»

Tilbakemeldingen fra Helse Vest RHF viser at det jobbes med målrettede tiltak både på kort og lang sikt for å sikre at pasientene i regionen får en forsvarlig behandling.

Svar fra helse- og omsorgsministeren · 29.10.2024

Alle klager på tilskuddsordninger hvor det er klageadgang vil bli vurdert på nytt. Det er Helsedirektoratet som forvalter av tilskuddsordningene som innvilger og avslår søknader om tilskudd. Ved klage på vedtak vil Helsedirektoratet behandle saken på nytt. Dersom vedtaket opprettholdes videresendes klagen til departementet for endelig vurdering.

Helsedirektoratet holder tilbake en andel av tilskuddsordningens bevilgning til klagesaksbehandlinger, for å sikre at det finnes en mulighet for å gjøre om på vedtak ved saksbehandlingsfeil. Hvor stor denne andelen skal være, vurderes skjønnsmessig og for hver enkelt ordning. I det konkrete tilfellet med Oppfølgingstilbud-ordningen som representant Bruflot viser til, var Helsedirektoratets vurdering at 550 000 kroner var tilstrekkelig. Tilskuddsordningen ble opprettet etter Stortingets vedtak om RNB, med søknadsfrist 12. august. Vedtak ble fattet 6. september.

Helsedirektoratets begrunnelse for å holde tilbake denne andel av potten i 2024, var i hovedsak den sene søknadsfristen. Dersom Helsedirektoratet skulle holdt igjen en større andel av tilskuddsmidlene til eventuelle klager, ville midlene i ytterste konsekvens kunne blitt tilbakeført. Prosessen med klagebehandling etter forvaltningslovens regler om klagefrister og muligheter for utdyping av klager tar tid. Helsedirektoratets vurdering var derfor å holde igjen et begrenset beløp på denne ordningen, for å sikre at så stor del som mulig av bevilgningen ble utbetalt til gode prosjekter i 2024.

Dersom Helsedirektoratet eller departementet finner at det har forekommet saksbehandlings-feil i forbindelse med klager, vurderes søknader på nytt. Hvor mye midler som gjenstår på tilskuddsordningen, skal i prinsippet ikke ha betydning for klager. Ved slike tilfeller er det direktoratet og departementets ansvar å løse situasjonen.

Svar fra helse- og omsorgsministeren · 26.06.2024

Psykisk helse er et viktig område for regjeringen, og gjennom den tiårige opptrappingsplanen for psykisk helse skal vi styrke tilbudene både i kommunene og i spesialisthelsetjenesten. Det er bred enighet om at en av gruppene som skal prioriteres er de med alvorlige, langvarige og sammensatte behov. I tråd med opptrappingsplanen vil regjeringen styrke hele behandlingskjeden for disse gruppene – dette gjelder både døgnbehandling og poliklinisk/ambulante tilbud.

Når det gjelder det konkrete spørsmålet fra representanten om avdeling Røysetoppen, har departementet innhentet informasjon fra Helse Sør-Øst RHF/Vestre Viken HF. De opplyser at Klinikk psykisk helse og rus i Vestre Viken HF, også etter eventuelle endringer, vil ha et desentralisert psykiatrisk døgntilbud, med kapasitet tilsvarende fremskrevet behov:

«Det finnes forskjellige typer døgntilbud innen psykisk helsevern:

DPS døgnplasser: Har begrensede muligheter til å håndtere volds- og selvmordsrisiko. Det finnes en klar grense for når pasienter er så syke at de ikke trygt kan ivaretas på en DPS døgnseksjon.

Akuttpsykiatriske døgnplasser: Kan ta imot alle typer pasienter, og krever derfor omfattende rammer i form av bygningsmessige forhold, vaktlinjer og bemanning. Slike plasser ligger derfor samlet på psykiatriske sykehus.

Sikkerhetspsykiatriske døgnplasser: Er som de akuttpsykiatriske plassene samlet på psykiatrisk sykehus. Disse plassene spesialiserer seg på pasienter med høy voldsrisiko. Antall pasienter som dømmes til behandling har steget betydelig de siste 10 år, og er estimert å øke med over 100 % frem mot topp i 2034 (overordnet plan for sikkerhetspsykiatri, 2023)

Klinikk PHR i Vestre Viken HF har et høyt belegg i sykehuspsykiatrien, med gjennomsnitt på 100.4 % for de akuttpsykiatriske sengepostene så langt i 2024. Samtidig ligger samlet beleggsprosent for DPS døgnseksjonene på rundt 70 %. Vestre Viken HF ser et behov for flere døgnplasser til de sykeste pasientene for å møte fremtidig kapasitetsbehov. Disse vil ligge i sykehuspsykiatrien (Blakstad sykehus og Nytt sykehus Drammen fra 2025). En økning av døgnkapasitet vil være i tråd med framskrivninger. Det er fra et faglig perspektiv viktig å ha den riktige sammensetningen av døgnplasser. Vestre Viken HF ønsker å øke planlagt akuttpsykiatrisk kapasitet i det nye sykehuset i Drammen (NSD), med 12 plasser innenfor rammen av tildelte midler. Når det gjelder den delen av klinikk PHR som ikke skal flyttes inn i NSD, er det gjennomført to utredninger knyttet til eiendomsmassen. Utredningene skjedde i tett samarbeid med tillitsvalgte, vernetjenesten og brukerutvalget, og resulterte i eiendomsplan vedtatt av foretakets styre. Planen anbefaler at klinikken reduserer antall DPS døgnenheter fra 5 til 2 eller 3 lokasjoner i opptaksområdet. Kapasitetsbehov er beregnet ut fra nasjonal framskrivningsmodell og vil opprettholdes uavhengig av antall fysiske lokasjoner.

Når det gjelder hvilke seksjoner som bør slås sammen, foreligger et forslag fra ledelsen i PHR. Bygningsmessige forhold og potensialet for å skape robuste fagmiljøer med rekrutteringsfortrinn har vært viktige faktorer bak forslaget.

Røyse er også den av dagens DPS døgnseksjoner som har lavest belegg. Forslaget medfører imidlertid også at DPS døgnplasser ved Kongsberg DPS vil økes betydelig. Klinikken vil altså fremdeles ha et desentralisert psykiatrisk døgntilbud, med kapasitet tilsvarende fremskrevet behov, i tillegg til sitt sentrale psykiatriske områdesykehus i Drammen. Den største gruppen pasienter fra Hallingdal og Ringerike, de som trenger poliklinisk behandling på DPS, vil oppleve bedre kapasitet og kortere ventetider. Den sykeste gruppen pasienter fra Hallingdal og Ringerike, som trenger innleggelse på psykiatrisk sykehus, vil oppleve økt kapasitet og uendret reisevei. Noen pasienter som trenger døgninnleggelse, men ikke på lukket avdeling, vil imidlertid kunne få lengre reisevei enn i dag. Vurderingen er imidlertid at ulempene mer enn oppveies av flere døgnplasser til de sykeste og styrking av poliklinikkene».

Svar fra helse- og omsorgsministeren · 18.06.2024

Jeg kan forsikre representanten Bruflot om at jeg følger nøye med på at de regionale helseforetakene sørger for å ha tilgjengelige og gode tilbud til pasienter med psykiske lidelser og/eller rusmiddelproblemer. Mitt overordnede oppdrag til de regionale helse-foretakene er også å styrke psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB), herunder å bygge opp basistjenester i alle helseforetak innen TSB – samt holde ventetider nede og gjennomsnittlig kortere enn for annen sykehusbehandling.

Når det gjelder ventetider har det generelt vært en negativ utvikling siden 2017, men denne har tiltatt de senere årene etter pandemien. En slik trend tar tid å snu. Regjeringen har prioritert sykehusbudsjettene og har lansert tiltak i Nasjonal helse- og samhandlingsplan for å redusere ventetidene.

Samtidig erkjenner vi at det er behov for en ny giv, samarbeid og nytenkning for å få ventetidene ned. Det er derfor vi har inngått et partnerskap gjennom Ventetidsløftet og sørger for en kraftig styrking av sykehusbudsjettene i revidert nasjonalbudsjett for 2024.

Ser vi isolert på ventetidsutviklingen innen TSB over tid gir denne et annet bilde enn for øvrige fagområder. I 2009 var eksempelvis ventetiden innen TSB hele 80 dager og lengre enn for somatikk (77 dager), samt betydelig lengre enn innen psykisk helsevern for voksne (55 dager). I 2013 var ventetiden innen TSB redusert til 61 dager, og videre til 34 dager i 2017. Utviklingen de siste årene viser at den nasjonale gjennomsnittlige ventetiden innen TSB har gått ytterligere noe ned (mellom 32 og 33 dager) og har stabilisert seg på dette nivået til tross for den den negative utviklingen i ventetidstallene generelt i samme tidsperiode.

Det vi kan glede oss over er altså både at ventetidene innen TSB har stabilisert seg på et historisk lavt nivå, og samtidig at de heller ikke har gått opp på samme måte som for andre fagområder. Dette til tross for at også TSB står i det samme utfordringsbildet som spesialist-helsetjenesten før øvrig, med tanke på tilgang på personell og behovet for prioritering i møte med demografiske endringer.

Samtidig vil jeg understreke at jeg ikke slår meg til ro med dagens ventetidstall innen TSB – og at jeg følger nøye med på disse. De regionale helseforetakene har ansvaret for å sikre tilstrekkelig kapasitet slik at pasientenes rett til forsvarlig behandling sikres. Dette løses gjennom tilbud i egne helseforetak og gjennom avtaler med private leverandører. Dersom situasjonen skulle tilsi det, vil helseforetakene på kort varsel enten øke kapasiteten i egne helseforetak, utvide gjeldende avtaler med private leverandører eller inngå nye avtaler.

Svar fra arbeids- og inkluderingsministeren · 08.05.2024

Arbeidstilsynet har opplyst meg om at de ikke har egne tall fordelt på offentlige, private og ideelle tjenestetilbydere slik representanten etterspør. Arbeidstilsynet har oversendt tilgjengelig statistikk fra sine systemer innenfor næringskodene «86 – Helsetjenester» og «87 – Pleie- og omsorgstjenester i institusjon», fordelt på «Sektor i dag» basert på informasjon fra Enhetsregisteret. Dette er presentert i tabellen under.

Sektor i dag Antall tilsyn Antall tilsyn med brudd Andel med brudd

Personlig næringsdrivende 50 33 66 %

Ikke utfylt 8 8 100 %

Ideelle organisasjoner 264 198 75 %

Personlige foretak 12 10 83 %

Private produsentorienterte organisasjoner uten profittformål 1 1 100 %

Kommunalt eide aksjeselskaper mv. 5 5 100 %

Private aksjeselskaper mv. 619 440 71 %

Statsforvaltningen 707 516 73 %

Kommuneforvaltningen 2 552 2 005 79 %

Totalsum 4 218 3 216 76 %

Arbeidstilsynet opplyser videre om at de ikke kan hente ut statistikk per 1000 ansatte, slik representanten etterspør. Felles for mange av virksomhetene etaten fører tilsyn med er at ansatte er registrert på et annet nivå enn selve stedet hvor Arbeidstilsynet har vært på tilsyn. For eksempel så kan et sykehjem stå oppført uten ansatte, fordi de ansatte er registrert på kommunen sykehjemmet befinner seg i. I det nevnte eksempelet vil det heller ikke være mulig å skille de ansatte som jobber på sykehjemmet fra kommunens øvrige ansatte.