Sigrid Zurbuchen Heiberg

Svar fra Jens Stoltenberg · 24.06.2025

I avtalen om Revidert nasjonalbudsjett 2025, er Arbeiderpartiet, Senterpartiet og SV enige om å utrede og å innføre et forbud mot handel og annen næringsvirksomhet med selskaper som bidrar til å opprettholde Israels ulovlige okkupasjon av palestinske områder. Regjeringen skal utrede et slikt forbud. Detaljene er det for tidlig å si noe om nå.

Svar fra Espen Barth Eide · 24.06.2025

Regjeringen er dypt bekymret for den alvorlige humanitære situasjonen i Gaza. I mer enn tre måneder har Israel nektet sivilbefolkningen – som allerede har mistet alt – tilgang til nesten alt av grunnleggende nødvendigheter som mat, vann og medisiner. Dette utgjør alvorlige brudd på internasjonal humanitærrett. FN advarer nå om at en hungersnød er nært forestående. Samtidig pågår det omfattende militære operasjoner med svært høye sivile tap. Det rapporteres daglig om sivile som blir skutt og drept mens de forsøker å nå distribusjonspunkter for nødhjelp. Dette er fullstendig uakseptabelt, og vi har gjort det klart at disse hendelsene må etterforskes.

Det er avgjørende at det internasjonale samfunnet opprettholder presset for å sikre humanitær tilgang. Norge innførte nylig sanksjoner mot to israelske regjeringsmedlemmer sammen med flere andre land, og vi samarbeider tett med nærstående land for å vurdere hvorvidt andre tiltak kan bidra til å legge press på Israel. Det er avgjørende med bred internasjonal tilslutning hvis tiltakene skal være effektive.

Norges krav er tydelige: humanitær hjelp må slippe uhindret inn i Gaza, distribueres i tilstrekkelig omfang og i tråd med humanitære prinsipper. Samtidig ser vi at private initiativ av den typen som vises til i spørsmålet ofte har begrenset gjennomslag og kan innebære betydelig risiko. Regjeringen mener det er viktig å arbeide gjennom etablerte humanitære kanaler og i tett samarbeid med profesjonelle partnere for å sikre effektiv og trygg nødhjelpsinnsats. FN og andre erfarne humanitære aktører står klare til å gjennomføre dette arbeidet og må få adgang til å gjøre det. Den langt mest effektive måten å få inn de mengdene hjelp det er behov for til Gaza, er landeveien.

For å sikre at tilstrekkelig humanitær hjelp når fram til sivilbefolkningen i Gaza, er det også avgjørende at partene kommer til enighet om en våpenhvile og løslatelse av gislene. Vi må få en slutt på krigen, og vi må få en slutt på konflikten. Derfor er det viktigere enn noen gang å opprettholde innsatsen for en politisk løsning. Norge står fast i sitt engasjement for en tostatsløsning – som det eneste realistiske grunnlaget for en rettferdig og varig fred mellom israelere og palestinere.

Svar fra Jan Christian Vestre · 18.06.2025

Eksponeringterapi, enten i form av firedagermetoden (B4DT) eller eksponering med responsprevensjon (ERP) tilbys over hele landet for pasienter med tvangslidelser (OCD).

Eksponeringsterapi tilbys også pasienter med angstlidelser. Valg av eksponeringsmetode overlater vi til samvalg mellom helsepersonell og pasient.

De regionale helseforetakene skal sørge for tilstrekkelig kapasitet i tjenesten og at tjenesten kan tilby anerkjente kunnskapsbaserte behandlingsmetoder, inkludert eksponeringsterapi for tvangslidelser og angstlidelser. Dersom noen opplever å ikke få de helse- og omsorgs-tjenestene de har krav på, kan man klage.

Regjeringen har de siste årene styrket innsatsen for psykisk helse betydelig, og har lansert en omfattende Opptrappingsplan for psykisk helse for perioden 2023–2033. Planen har som mål å bedre den psykiske helsen i befolkningen og sikre at flere får god og lett tilgjengelig hjelp.

Svar fra Åsmund Aukrust · 17.06.2025

Mottakerorientering og lokalt eierskap er sentrale målsetninger i norsk utviklingssamarbeid. Det har det vært i flere tiår, men tenkningen har utviklet seg over tid. Dette er faglig utvikling vi bidrar til. Lokalt eierskap er avgjørende for bærekraftige resultater og gjelder enten bistanden gis gjennom lokale aktører, multilaterale organisasjoner eller norsk sivilsamfunn. Norge har forpliktet seg til å fremme lokalt ledet utvikling både gjennom en giveruttalelse om å støtte lokalt ledet utvikling i 2022 og gjennom Grand-Bargain-erklæringen fra 2016.

En forutsetning for at norske sivilsamfunnsorganisasjoner mottar støtte, er at de samarbeider med lokale organisasjoner i partnerland. Før tildeling av midler blir det vurdert i hvilken grad et foreslått prosjekt er lokalt forankret. Kriterier for måloppnåelse er blant annet knyttet til i hvor stor grad den lokale partneren har styrket sin kapasitet og evne til å utøve rollen som sivilsamfunnsaktør.

For ytterligere å forsterke det lokale eier- og lederskapet er vi i ferd med å iverksette flere nye tiltak. Norad har eksempelvis nylig igangsatt et pilotprosjekt som skal utforske en ny modell for å dekke indirekte kostnader for lokale organisasjoner, og jobber sammen med flere norske organisasjoner for å gjennomføre denne piloten. Videre skal det jobbes frem en veiledning for lokalt ledet utvikling i bistanden. Vi vurderer også hvordan vi kan sikre mer bruk av lokale kunnskapskilder og sikre større lokal deltakelse i produksjon av kunnskap i utviklingssamarbeidet.

Ett konkret eksempel på hvordan det jobbes målrettet for lokalt ledet utvikling er Nansen-programmet for Ukraina. Det er det største støtteprogrammet i norsk historie. Gjennom Nansen-programmet gir Norge støtte direkte til ukrainske sivilsamfunnsorganisasjoner. Målet med sivilsamfunnsordningen i Nansen-programmet er at den skal nå organisasjoner i hele landet, og at hundrevis av grasrotorganisasjoner som jobber lokalt skal kunne motta støtte. Det ukrainske sivilsamfunnet spiller en avgjørende rolle for å samle landet og bygge motstandskraft. Gjennom disse organisasjonene deltar ukrainere i gjenoppbygging av sitt eget land. Et levende sivilsamfunn er grunnsteinen i et demokrati og spiller en svært viktig rolle for at Ukraina selv skal kunne bestemme over sin egen fremtid.

Også innenfor humanitær innsats er lokalt ledet respons en prioritering. I mitt svar på skriftlig spørsmål fra representant Ingrid Fiskaa (nr. 1005 (2024-2025)), datert 5. februar 2025, viser jeg til hvordan Norges humanitære strategi legger stor vekt på partnerskap og lokale aktører og hvordan vi jobber for å fremme mer lokalt ledet respons. I svaret til representanten Fiskaa gjør jeg også rede for noen dilemmaer knyttet til lokale aktører.

Det humanitære systemet står i en stor finansieringskrise, og en omfattende reformprosess er satt i gang av FNs nødhjelpskoordinator i samarbeid med andre partnere. Det er bred enighet om at styrket lokalt ledet respons vil være en helt sentral del av et reformert humanitært system, og at for eksempel FNs humanitære landfond og andre fondsmekanismer er viktige for å oppnå dette, gjennom å gi en stadig økende andel av tildelingene til lokale aktører. I svaret til Fiskaa omtalte jeg piloten som innebærer at det lyses ut midler for lokale humanitære organisasjoner i utvalgte landsituasjoner. I tillegg vil vi se på hvordan vi fremover kan støtte de endringene som bidrar til en mest mulig effektiv og prinsipiell humanitær innsats.

Norge følger bistandsrapporteringssystemet som medlemmene i OECDs utviklingskomité (DAC) har blitt enige om. I DAC vurderes for tiden metoder for å måle i hvilken grad utviklingssamarbeid er lokalt ledet. Det er utfordrende å finne en god metode som på en hensiktsmessig måte måler grad av lokal ledelse, men Norge vil delta aktivt i disse prosessene og bidra til å finne løsninger.

Vi har et klart mål om at utviklingen skal være lokalt ledet. Dilemmaene lokalt ledet utvikling også innebærer, fordrer at vi jobber sammen for å sikre balanse mellom ulike hensyn, og vi er i ferd med å gjennomføre justeringer i forvaltningen for at vi skal lykkes enda bedre.

Svar fra Astri Aas-Hansen · 12.06.2025

Norge har felles visumpraksis med de andre landene i Schengen-området og det gjelder visumfrihet for israelske borgere.

Dersom det er mistanke om at enkeltpersoner som kommer til Norge er skyldige i krigsforbrytelser, reiser dette for det første spørsmål om strafferettslig etterforskning, som håndteres av påtalemyndigheten.

Selv om det ikke skulle finnes grunnlag for straffeforfølgning, kan det etter utlendingsloven treffes vedtak om utvisning dersom det er alvorlig grunn til å anta at utlendingen har gjort seg skyldig i blant annet krigsforbrytelser eller andre alvorlige forbrytelser utenfor Norges grenser.

Jeg viser for øvrig til pressemelding 10. juni i år om at regjeringen har besluttet at det skal gis innreisenekt for den israelske finansministeren og sikkerhetsministeren.

Svar fra Astri Aas-Hansen · 03.06.2025

Norge har vært en sentral støttespiller for den internasjonale straffedomstolen (ICC) siden opprettelsen. Norge har ratifisert Roma-vedtektene og er statspart til Den internasjonale straffedomstol (ICC), og dermed er forpliktet til å overlevere personer som er mistenkt for forbrytelser under Roma-vedtektene dersom Den internasjonale straffedomstol anmoder om det. Norge vil følge opp sine folkerettslige forpliktelser overfor ICC. Jeg noterer meg arrestordren mot Benjamin Netanyahu, som viser at ingen er immune overfor ICC.

Videre har norske myndigheter vid jurisdiksjon når det gjelder internasjonale forbrytelser. Handlinger som er begått i utlandet og som anses som folkemord, forbrytelser mot menneskeheten eller krigsforbrytelse, kan straffeforfølges i Norge innenfor de rammene som straffeloven § 5 setter.

Som justis- og beredskapsminister kan jeg ikke gå inn på enkeltsaker, og jeg minner om at påtalemyndigheten er uavhengig i behandlingen av den enkelte straffesak. Om det skal opprettes straffesak mot personer som oppholder seg i Norge og som anklages for eksempelvis krigsforbrytelser blir et spørsmål som påtalemyndigheten må avgjøre i den konkrete sak.

Svar fra Astri Aas-Hansen · 02.06.2025

Jeg er enig i at det er viktig at vi har et lovverk som verner den enkelte mot ufrivillig seksualisert vold, herunder vold under samleie. Etter mitt syn ivaretas dette av lovverket allerede i dag. Jeg viser til at det følger av straffeloven at det er det er straffbart å utsette noen som ikke har samtykket til det for vold, jf. straffeloven §§ 271 til 276. Dette gjelder også seksualisert vold. Dersom vold brukes for å oppnå seksuell omgang, vil handlingene kunne straffes som voldtekt, eventuelt forsøk på voldtekt, jf. straffeloven § 291, jf. § 16.

Regjeringen har for øvrig nylig fremmet Prop. 132 L (2024–2025) Endringer i straffeloven (samtykke til seksuell omgang m.m.) hvor det blant annet foreslås flere endringer i straffeloven § 291 om voldtekt. For det første foreslås det et nytt første ledd som retter seg mot den som har seksuell omgang med noen som verken i ord eller handling har samtykket til det. For det andre foreslås det et nytt handlingsalternativ i straffeloven § 291 andre ledd bokstav b som rammer den som har seksuell omgang med noen som i ord eller handling gir uttrykk for ikke å ville det.

Etter lovforslaget må et samtykke foreligge hele tiden mens den seksuelle omgangen pågår, og kan når som helst trekkes tilbake, for eksempel dersom noen bli utsatt for ufrivillig seksualisert vold. Motviljen kan komme til uttrykk på mange forskjellige måter, for eksempel ved kroppsspråk, inkludert ansiktsuttrykk, eller gjennom lyder. Hvis den andre personen fortsetter den seksuelle omgangen til tross for dette, vil handlingen rammes som voldtekt av straffeloven § 291 andre ledd bokstav b i lovforslaget. Reguleringen i lovforslaget kan av de ovennevnte grunnene gi den som utsettes for ufrivillig vold under samleie et styrket vern.

Når det gjelder den konkrete saken representanten viser til, vil jeg fremheve at både påtalemyndigheten og domstolene er uavhengige. Jeg kan som Justis- og beredskapsminister ikke gi mine synspunkter på deres behandling av enkeltsaker.

Svar fra Nils Kristen Sandtrøen · 30.05.2025

Jeg viser til at cannabisplanten (overjordiske deler av alle vekster, unntatt frø, av slekten cannabis) regnes som narkotika etter narkotikaforskriften. I tillegg er det forbudt etter såvareforskriften å innføre eller omsette frø dersom frøet inneholder narkotiske stoffer, eller stammer fra en plante som gjør det.

Forbudet mot industriell dyrking av hamp i Norge er basert på en bevisst politisk strategi for å føre en restriktiv narkotikapolitikk. Det har vært et tydelig virkemiddel å forby både dyrking og bruk av cannabis i alle former. Selv om industrihamp ikke er egnet som rusmiddel, har man vurdert at det er enklere å opprettholde et totalforbud enn å regulere etter THC-nivå (virkestoffet i cannabis som gir rus). Dersom vi skulle åpne for industriell dyrking av hamp i Norge, vil det være behov for å etablere ressurskrevende kontrollordninger for å kunne skille mellom lovlige og ulovlige varianter av hamp. Det er tidligere vurdert som lite hensiktsmessig å bruke ressurser på dette, særlig fordi omfanget av en eventuell produksjon i Norge antas å være begrenset.

Jeg har ikke igangsatt en fornyet vurdering av spørsmålet om industriell dyrking av hamp.

Svar fra Karianne O. Tung · 27.05.2025

Jeg er helt enig med forslagsstiller i at selskap som HUDD bidrar til verdiskaping og er et spennende tilskudd innenfor kategorien sosiale medier. I regjeringens digitaliseringsstrategi er det en klar ambisjon om å gjøre Norge til verdens mest digitaliserte land. Vi ønsker et næringsliv som står sterkt, også i møte med store internasjonale aktører. Derfor har regjeringen styrket det næringsrettede virkemiddelapparatet gjennom flere konkrete tiltak som HUDD og andre innovative selskap kan benytte seg av. Innovasjon Norge, Forskningsrådet, Siva og Investor støtter blant annet teknologibaserte oppstartsbedrifter med kapital, kompetanse og infrastruktur, og skal bidra til å løse utfordringer i markedet der privat finansiering alene ikke strekker til.

Regjeringen har lansert Virkemiddelapparatet 2.0. Dette skal gjøre det enklere og mer effektivt for gründere og små teknologibedrifter å få tilgang på rådgivning, finansiering og nettverk. Innovasjon Norge har videreutviklet sine ordninger for å gi bedre støtte til gründere og oppstartsbedrifter gjennom hele utviklingsløpet. Og gjennom InvestEU-programmet får norske aktører bedre tilgang på lån og garantier. Regjeringen har lansert en historisk satsing på grønn omstilling, med tiltak som også støtter fremveksten av en ny teknologi og digitale løsninger. I tillegg har regjeringen satt i gang arbeidet med et veikart som skal bidra til å legge til rette for ønsket utvikling innenfor det teknologibaserte næringslivet. Dette skal legges frem etter sommeren. Disse grepene gir reell kraft til å utvikle og skalere norske teknologiselskaper over hele landet.

Vi har åpne og konkurransenøytrale ordninger som sikrer likebehandling for alle. Direkte økonomisk støtte til enkeltaktører er ikke forenlig med EØS-avtalens statsstøtteregler. Norske teknologiselskaper oppfordres til å bruke det brede virkemiddelapparatet, hvor det finnes gode muligheter for utvikling og vekst.

Regjeringens næringspolitikk bygger på generelle og forutsigbare rammevilkår med brede støtteordninger som premierer kvalitet og innovasjonshøyde. Vi tar ansvar for å sikre et digitalt økosystem der norske og europeiske aktører har gode utviklingsmuligheter. Tjenestene skal være tilpasset norske forhold.

Digital innovasjon og verdiskaping skal bidra til arbeidsplasser og nye muligheter i hele landet. Vi satser på kompetanseutvikling, tilgang til data og en robust digital infrastruktur. Dette styrker norske aktørers konkurransekraft i møte med de store, internasjonale plattformene.

Personvern og digital suverenitet er fundamentet for vår digitaliseringspolitikk. Regjeringen er opptatt av at de store tekselskapene skal reguleres og arbeider målrettet med det. Digitale tjenester i Norge skal følge norsk og europeisk regelverk, inkludert GDPR som Datatilsynet fører tilsyn med. Regjeringen har besluttet å gjennomføre EUs Digital Services Act og Digital Markets Act i norsk rett, og vil snarlig sende lovutkast på høring. Disse regelverkene skal hindre misbruk av markedsmakt, sikre rettferdig konkurranse og styrke norske brukeres rettigheter.

Vi er også aktive i utformingen av EUs digitale politikk, som retter særlig oppmerksomhet mot etiske, sosiale og miljømessige aspekter. Dette gir norske aktører tilgang til europeisk kompetanse, ressurser og markeder, samtidig som norske interesser blir ivaretatt. Digitaliseringen skal komme hele samfunnet til gode og bidra til å styrke tilliten, inkluderingen og fellesskapet.

Regjeringen har en tydelig ambisjon. Norge skal lede an i den digitale utviklingen. Vi vil ha et sterkt næringsliv, løsninger som ivaretar norske verdier og høy grad av trygghet og rettferdighet for innbyggerne. Norske teknologiselskaper oppfordres til å gripe de mulighetene som finnes gjennom et bredt virkemiddelapparat og en fremtidsrettet næringspolitikk.

Svar fra Jan Christian Vestre · 12.05.2025

Maten vår skal være trygg, og det bekymrer meg at enkelte studier kan tyde på at eksponering for mikroplast – blant annet gjennom mat og drikke – kan utgjøre en helsefare for mennesker. Likevel foreligger det ikke noen klare konklusjoner om risikoen. Grunnlaget for hvordan myndighetene håndterer ulike typer risiko fra mat, er vurderinger fagekspertene gjør av sammenstilt kunnskap. Innen dette området er kunnskapen foreløpig mangelfull. Det er behov for bedre og standardiserte analysemetoder, eksponeringsanalyser og kunnskap om effektene av mikro- og nanopartikler. Selv om det er for tidlig å slå fast at mikroplast er et folkehelseproblem, er det uansett viktig å jobbe med tiltak for å redusere spredningen, og dermed eksponeringen, så mye som mulig.

Det EØS-baserte regelverket for emballasje og materialer som er ment å komme i kontakt med mat, er strengt. Et viktig og overordnet krav er at matemballasjen skal være trygg og ikke avgi stoffer til næringsmiddelet i mengder som kan utgjøre en helsefare. Plast er et av materialene som er mest detaljregulert, og plaststoffene (utgangsstoffene) som er lov å bruke er risikovurdert av EUs mattrygghetsorgan, EFSA. Det er fastsatt restriksjoner for de stoffene som er tillatt å bruke i plast, blant annet migrasjonsgrenser – altså hvor mye av et plaststoff som kan avgis/migrere til maten. Matprodusentene har ansvaret for at plast-emballasjen de bruker overholder disse grenseverdiene. Det gjelder også for emballasje som er ment å varmes opp av forbrukerne sammen med maten, som blant annet er tilfellet for ulike ferdigretter. Denne oppvarmingen skal ikke føre til at det overføres mer av disse stoffene enn de gitte grenseverdiene.

Mikro-/nanoplast finnes overalt, også i mat og drikke. Det er behov for mer kunnskap og forskning om hvordan og hvor mye mikro-/nanoplast som ender opp i mat (deriblant bidrag fra matkontaktmaterialer), samt eventuelle negative helseeffekter dette kan ha for mennesker. Mikro-/nanoplast er ikke konkret regulert i regelverket for matemballasje, men omfattes av den samlede migrasjonsgrensa for plast. Plastemballasje skal ikke avgi bestanddeler til næringsmidler over en viss mengde.

For tiden revideres hele regelverket om matemballasje (matkontaktmaterialer) i EU. Hvordan det nye regelverket kommer til å bli utformet vet vi ikke ennå. Mattilsynet deltar i denne regelverksutviklingen og har spurt om det kan være aktuelt å inkludere krav til mikroplast. EU-kommisjonen har sagt at det ikke er planer om det nå på grunn av det svake kunnskapsgrunnlaget, men har vist til at den samlede migrasjonsgrensa uansett omfatter mikroplast. Norge kommer til å støtte et arbeid med å regulere mikro-/nanoplast spesifikt når mer kunnskap er på plass.

Det finnes noen studier som tyder på at oppvarming av plastbeholdere kan føre til økte utslipp av mikroplast og plastkjemikaler, spesielt når beholderne ikke er ment for slik varmebehandling. Mattilsynet informerer om hvilke materialer og produkter som ikke egner seg til kontakt med mat, slik at forbrukerne kan unngå bruk, inkludert oppvarming, som øker risikoen for å få i seg stoffer i mulig skadelige mengder. Myndighetene forutsetter, og fører tilsyn med, at produsentene av ferdigretter bruker materialer som er egnet til formålet og i samsvar med kravene i regelverket. På grunn av de nevnte kunnskapshullene om forekomst og effekter av mikro- og nanoplastpartikler har helsemyndighetene ikke noe grunnlag for å si at tilberedningsinstruksene for ferdigmat bidrar til å gjøre den mindre trygg.

De siste årene har det i EU vært flere store forskningsprosjekter om mikroplast. Norge ved Folkehelseinstituttet har deltatt og blant annet studert eksponeringen fra flaskevann og effekter på immunsystemet. Resultatene fra denne forskningen og nye planlagte samarbeidsprosjekter kommer til å bedre kunnskapsgrunnlaget for framtidig regulering og andre tiltak.

Svar fra Karianne O. Tung · 15.05.2025

Prosjektet Ring 1 Hammersborgtunnelen gjennomføres av Statens vegvesen som en del av utbyggingen av regjeringskvartalet. Ombyggingen er nødvendig for å ivareta sikkerheten i regjeringskvartalet. Prosjektet har en fastsatt kostnadsramme på 3 590 mill. 2025-kroner og en prognose for sluttkostnad på 3 420 mill. 2025-kroner. Arbeidet er i tråd med gjeldende kostnadsramme vedtatt av Stortinget, jf. Prop. 118 S (2022–2023) og Innst. 490 S (2022–2023), og i god rute til å ferdigstilles slik at prosjektet kan åpnes for trafikk i 2027 som varslet til Stortinget i Prop. 1 S (2024–2025).

Etter avtale med Statsbygg utfører Statens vegvesen også enkelte tilleggsarbeider som er knyttet til utbyggingen av regjeringskvartalet. Kostnadene med disse tilleggsarbeidene er foreløpig anslått til i overkant av 200 mill. kroner, og inngår pt. i kostnadsrammen for byggetrinn 1 av nytt regjeringskvartal. Som varslet til Stortinget i Prop. 22 S (2023-2024) vil kostnadsrammene for de to prosjektene foreslås motsvarende justert slik at arbeidene Statens vegvesen gjør bevilges over samme post. Prognose for sluttkostnad for prosjekt Ring 1 Hammersborgtunnelen inkludert tilleggsarbeidene, vil da være 3 645 mill. 2025-kroner.

Kostnadene for å stanse bygging av Ring 1 og kjøpe ut entreprenørene fra kontraktene forventes å være betydelige. Statens vegvesen har imidlertid ikke et tilstrekkelig grunnlag til å gi noe eksakt tall på dette.

I tillegg til de umiddelbare kostnadene ved å avslutte kontrakten, vil det også påløpe ekstra kostnader knyttet til opprydding og sikring. Videre er det også betydelige summer som allerede er utbetalt som ikke vil ha noen nytteverdi for samfunnet, dersom prosjektet blir avsluttet før fullføring.

Svar fra Astri Aas-Hansen · 24.04.2025

UDI publiserer jevnlig statistikk over hvem som søker og får innvilget beskyttelse (asyl) i Norge, sortert etter blant annet statsborgerskap, kjønn og alder. Det føres imidlertid ikke statistikk over asylsøkeres etniske bakgrunn, og det er følgelig ikke mulig å tallfeste antallet asylsøkere eller flyktninger med samisk bakgrunn.

Av samme grunn er det heller ikke mulig å hente ut saksbehandlingstider for sakene representanten omtaler i begrunnelsen for sitt spørsmål. Utlendingsforvaltningen har vært under betydelig press over tid, og i en del sakstyper har dette ført til lengre saksbehandlingstid enn det som er ønskelig. UDI styrket i 2024 innsatsen på de eldste sakene, og behandler nå asylsaker hovedsakelig fra 2022 og 2023.

Mange asylsøkere venter lenge på å få svar, og det er ikke vanskelig å forstå at det er en påkjenning. Jeg har tillit til at UDI jobber for å finne de beste tiltakene for mest mulig effektiv saksbehandling samlet sett, innenfor de rammene som er gitt av Stortinget og departementet. Samtidig fortsetter vi å følge opp saksbehandlingstidene i styringsdialogen med UDI.

Svar fra Terje Aasland · 25.04.2025

Regjeringen er positiv til utvikling av fornybarprosjekter med små miljøvirkninger og at samfunnsøkonomisk lønnsomme prosjekter gis konsesjon. Slik det også fremgår av den aktuelle saken fra 2023, er det imidlertid opp til aktørene å eventuelt utvikle og søke om konsesjon for konkrete prosjekter, dersom konsesjon er nødvendig. Departementet har ingen slike prosjekter til behandling nå, men jeg står ved oppfordringen fra 2023 til næringen om til å utvikle slike prosjekter, og merker meg at blant annet Nye Veier, Bane NOR og Statens vegvesen har fått utført rapportene «Muligheter for kraftproduksjon i forbindelse med bygging av vei og jernbane» og «Potensial for kraftproduksjon ved utvalgte samferdselsprosjekter».

Svar fra Sigrun Aasland · 09.04.2025

Jeg deler representantens bekymring for utviklingen i USA når det gjelder akademisk frihet og fri forskning, og for hvordan dette vil påvirke fri forskning i hele verden. Dagens situasjon er uoversiktlig og usikker, men vi ser flere tydelige tegn på at en politisk agenda legger tydelige begrensinger på hva det kan forskes på og formidles om, slik som dette spørreskjemaet som representanten tar opp.

Innholdet i spørreskjemaet er ikke i tråd med våre verdier knyttet til akademisk frihet og fri forskning. Jeg vil understreke at ingen norske institusjoner ikke skal føle seg presset til å svare på spørreskjemaet. Jeg instruerer ikke norske universiteter og høyskoler om hvordan de svarer på brev, og har tillit til de vurderingene de høyere utdanningsinstitusjonene selv gjør i disse tilfellene. Det er viktig for meg at institusjonene ikke opplever at den akademiske friheten er truet.

For meg er det viktig å gjøre det vi kan her i Norge for å dempe de negative konsekvensene for norsk forskning og være en tydelig forsvarer av den akademiske friheten også internasjonalt. Jeg jobber med å koordinere videre arbeid. Forskningsrådet har satt ned en egen innsatsgruppe for å kartlegge hvordan situasjonen påvirker forskning i Norge. Jeg har, og vil også fremover ha, tett og jevnlig dialog med både Forskningsrådet og Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse (HK-dir) om situasjonen for både forskning og høyere utdanning, og om hvordan vi nå kan sikre god og oppdatert informasjon til forskere og studenter.