Stig Atle Abrahamsen

Svar fra helse- og omsorgsministeren · 22.06.2026

Nødvendige utgifter til legemiddelbehandling kan dekkes etter flere ulike hjemmelsgrunnlag. Som stortingsrepresentanten påpeker, kan fuktighetsbevarende krem med 5 % karbamid rekvireres på blå resept (§ 2) for pasienter med moderat til alvorlig atopisk eksem. Forhåndsgodkjent refusjon er her innvilget på grunnlag av legemiddelmyndighetenes vurdering av preparatets vitenskapelige dokumentasjon og klinisk relevante virkning. Kostnadene er også vurdert å stå i rimelig forhold til nytten, sett opp mot sykdommens alvorlighetsgrad.

Det er riktig at det i dag er forskjeller i dekning mellom ulike hudlidelser. Helfo har nylig gjennomgått muligheten for å åpne for individuell stønad etter blåreseptforskriften for legemidler som tidligere kun ble dekket gjennom bidragsordningen. Gjennomgangen har resultert i at utgifter til enkelte kremer nå kan dekkes ved visse hudlidelser, herunder iktyose, psoriasis, sklerodermi og systemisk sklerose. Regelverksendringene gir en enklere løsning og reduserte utgifter for pasientene, som ikke lenger behøver å legge ut for kjøpet, ta vare på kvitteringer og sende refusjonskrav til Helfo. I stedet betaler pasientene kun en egenandel, som også teller med i opptjeningen til frikort for helsetjenester.

Jeg vil påpeke at utgifter til fuktighetsgivende kremer som kan dekkes gjennom bidragsordningen for hudlidelser etter folketrygdloven § 5-22, kan slås sammen med utgifter til andre hudprodukter som ikke er klassifisert som legemidler og derfor faller utenfor blåreseptordningen. For en del familier kan dette være mer økonomisk gunstig enn dekning gjennom blåreseptordningen.

Helfo vil se nærmere på om bruken av fuktighetsbevarende legemidler ved atopisk eksem kan oppfylle vilkårene i blåreseptforskriften. Det gjenstår imidlertid å vurdere om det foreligger tilstrekkelig vitenskapelig dokumentasjon for effekten av glyserol- og propylenbaserte legemidler, samt om prioriteringskriteriene er oppfylt.

Svar fra helse- og omsorgsministeren · 22.06.2026

Jeg er kjent med at pasienter med hidradenitis suppurativa (HS) kan ha en alvorlig og belastende sykdom, og at det finnes ulike behandlingsalternativer. For å få et oppdatert bilde av situasjonen, har jeg innhentet status fra de regionale helseforetakene og fra systemet for Nye metoder.

Tilbakemeldingen fra Helse Sør-Øst RHF, basert på informasjon fra Oslo universitetssykehus, viser at HS er en kronisk inflammatorisk hudsykdom med varierende alvorlighetsgrad. For pasienter med mild sykdom kan behandling med antibiotika, enten lokalt eller systemisk, ha god effekt og håndteres i primærhelsetjenesten i tråd med gjeldende faglige råd. For pasienter med moderat til alvorlig sykdom er det ofte behov for behandling i spesialisthelsetjenesten. Mange av disse pasientene har behov for en kombinasjon av medisinsk og kirurgisk behandling. Det er de senere årene iverksatt flere tiltak for å styrke det kirurgiske tilbudet, blant annet gjennom utvikling og innføring av mer effektive metoder. Dette har bidratt til et bedre og mer tilgjengelig behandlingstilbud, og også til reduksjon i ventetider.

Når det gjelder legemiddelbehandling, har det de siste årene kommet flere biologiske legemidler som er aktuelle for pasientgruppen. Disse vurderes i systemet for Nye metoder i tråd med prioriteringskriteriene om nytte, ressursbruk og alvorlighet.

Status fra Nye metoder er at det per i dag er tre aktuelle legemidler for HS som enten er innført, besluttet ikke innført, eller er under vurdering. Adalimumab (Humira) ble besluttet innført i 2018 til behandling av moderat til alvorlig HS, sekukinumab (Cosentyx) ble besluttet ikke innført av Beslutningsforum 9. februar 2026, og bimekizumab (Bimzelx) er under vurdering. Metodevurderingen ble ferdigstilt i juni 2025, og det pågår fortsatt prosess med prisforhandlinger. For de legemidlene som ikke er innført, opplyses det at Sykehusinnkjøp fortsatt er i dialog med leverandørene og avventer nye pristilbud. Det vurderes også ulike avtaleformer som kan bidra til å muliggjøre innføring.

Tilbakemeldingen fra tjenesten er samtidig tydelig på at selv om behandlingstilbudet har blitt bedre de siste årene, er det fortsatt behov for flere tilgjengelige behandlingsalternativer for denne pasientgruppen.

Jeg vil understreke at systemet for Nye metoder nettopp skal sikre at pasienter får tilgang til effektive og trygge legemidler, samtidig som prioriteringskriteriene ivaretar en bærekraftig ressursbruk og likeverdig tilgang. Jeg legger til grunn at aktuelle legemidler for HS blir vurdert fortløpende når dokumentasjon foreligger, og at prosessene gjennomføres så raskt som mulig innenfor de rammene som gjelder.

Svar fra helse- og omsorgsministeren · 08.06.2026

Jeg er enig med representanten i at tidlig identifisering og riktig oppfølging er viktig for perso-ner med ADHD, autisme og andre funksjonsnedsettelser. Tjenestene må ha tilstrekkelig kompetanse til å identifisere og følge opp barn, unge og voksne på en måte som bidrar til bedre livskvalitet, deltakelse og mestring. Vi må styrke kunnskapen i tjenestene, og vi må sørge for at flere får hjelp tidligere.

I januar i år ga vi Helsedirektoratet i oppdrag å vurdere å revidere nasjonal faglig retningslinje og behov for andre tiltak knyttet til problemstillinger ved mistanke om ADHD, diagnostisering, behandling og oppfølging. Før påske mottok vi direktoratets rapport. Direktoratet anbefaler flere ulike tiltak, herunder revisjon av retningslinjer, å styrke kommunale tjenester, bedre foreldrestøtte, mer samordning, tydeligere krav før henvisning og mer standardisert oppføl-ging. Jeg har bedt direktoratet starte arbeidet med å revidere retningslinjene, og vi er i gang med å vurdere hvordan vi skal følge opp de andre anbefalingene, sammen med andre departement. Helsedirektoratet jobber også med en nasjonal faglig retningslinje for utredning og oppfølging av personer med autismespektertilstander.

Som representanten påpeker, er dette problemstillinger som berører mange områder av samfunnet. For barn og unge som opplever uro eller konsentrasjonsvansker, og hvor det er mistanke om ADHD, er anbefalingen tiltak i barnehage, skole og hjem først. Mange har nytte av generell tilrettelegging, mens andre kan ha behov for en utredning i spesialisthelse-tjenesten og medikamentell behandling. Det er viktig at både skole, Nav og kultur- og fritids-sektoren gir god og samordnet hjelp til disse barna og familiene for å sikre gode liv og forebygge utenforskap. Utdanningsdirektoratet har nylig sendt nasjonal faglig retningslinje for fravær på høring. ADHD og autisme løftes frem som risiko- og opprettholdende faktorer for fravær og retningslinjen løfter frem behovet for kompetanse om psykisk helse og nevro-diversitet. Derfor vil vi samarbeide tett med andre sektordepartementer for å sikre bedre oppfølging og mer inkluderende tilbud og tjenester.

Viktigheten av et godt tilbud til barn og unge med nevroutviklingsforstyrrelser er også løftet i opptrappingsplan for psykisk helse. Der har vi sagt at vi vil utrede tiltak for å øke kompetanse knyttet til å gjenkjenne tidlige tegn og oppfølging av nevroutviklingsforstyrrelser i barnehage, skole og i tjenestene i kommunene og spesialisthelsetjenesten, samt tiltak for styrket samarbeid om tiltak og behandling for gruppen

I tillegg mener jeg at vi også må ta innover oss at måten vi lever livene våre på, kan påvirke vår evne til å konsentrere oss og kjenne på uro. De som har behov for hjelp i tjenestene, skal få det. Samtidig må vi huske på at mye tid på skjerm, lite fysisk aktivitet, lite søvn, lite dagslys og/eller mye energidrikk kan gjøre oss urolige og ukonsentrerte – og også gjøre uro og konsentrasjonsvansker verre. Det fører også til funksjonstap. Vi må støtte barn og unge slik at de får en best mulig utvikling og grunnlag for å lære, delta og mestre. Regjeringen har lansert skjermråd og satt aldersgrense for energidrikk som noen viktige tiltak. Men vi må jobbe på tvers av både sektorer og familier for å få dette bedre til.

Svar fra helse- og omsorgsministeren · 10.06.2026

Jeg er opptatt av at barn som er innlagt på sykehus aktiviseres og stimuleres så langt deres helsetilstand tillater det, og at det skal avsettes egnet areal og tilstrekkelig utstyr til undervisning. Dette er som representanten viser til også fastsatt i forskrift om barns opphold i helseinstitusjon, § 12. Hvordan slike tilbud konkret organiseres og dimensjoneres i sykehus, er et ansvar som ligger til helseforetakene og de regionale helseforetakene.

Når det gjelder tilbudet ved Helse Bergen HF, så har jeg fått følgende informasjon om status fra Helse Vest RHF:

Historisk har kapasitet ved Barne- og ungdomsklinikken for dette området vært 1,0 årsverk musikkterapeut og 1,9 årsverk leketerapeut. Dette har vært finansiert innenfor de økonomiske rammene til Helse Bergen HF, med innslag av enkelte prosjektmidler. Det er vanlig praksis å finansiere noe av aktiviteten fra øremerkede prosjektmidler. For 2026 har det vært nedtrekk i budsjettet til 0,4 årsverk musikkterapi og 0,4 årsverk leketerapeut. Nedtrekk musikkterapeut er satt i verk (naturlig avgang). Nedtrekk leketerapi er ikke satt i verk og er i 2026 hittil i år finansiert av prosjektmidler. Haukelands venner har nylig skriftlig bekreftet at de vil dekke 40 prosent musikkterapeut og 40 prosent leketerapi ut 2026. Det er også dialog om videre finansiering for de neste årene.

Når det gjelder den delen av spørsmålet som gjelder oversikt over hvordan slike tilbud er organisert, dimensjonert og finansiert ved landets andre regionsykehus, har departementet per nå ikke en samlet nasjonal oversikt. Organisering, omfang og finansieringsmåte vil kunne variere mellom sykehusene.

Jeg vil igjen understreke at det er viktig at sykehusene legger til rette for at barn får et tilbud i tråd med forskriftens krav om aktivisering og stimulering under opphold i institusjon, og at jeg forventer at det enkelte helseforetaket finner hensiktsmessige løsninger tilpasset lokale forhold.

Svar fra helse- og omsorgsministeren · 29.05.2026

Regjeringen overtok en fastlegeordning i krise, men har gjennomført en vellykket snu¬opera-sjon. Rekrutteringen av fastleger er rekordhøy. Norge har aldri hatt flere fastleger enn i dag. Vi har også tatt flere grep for å fornye og forsterke ordningen, slik at tilbudet er tilpasset utfordringer og forventninger i dag og fremover. I 2023 erstattet pasienttilpasset basistilskudd (PTB) tidligere tilskuddsordning som var et «flatt» per capita-tilskudd. Formålet med endring-en var at basistilskuddet i større grad skulle reflektere arbeidsmengden en pasientliste innebærer, i stedet for kun å reflektere antall innbyggere en lege hadde på sin liste. Som et tiltak for å redusere de økonomiske omfordelingseffektene for fastlegene, ble modellens utslag dempet ved at 50% av basistilskuddet er pasienttilpasset, mens de resterende 50% er en videre¬føring av flatt per capita-tilskudd. I tillegg ble basistilskuddet styrket med 720 millioner kroner. Samlet sett innebar dette at svært få leger gikk ned i inntekt.

En dempet modell har lavere treffsikkerhet enn en udempet modell, noe som innebærer at de ønskede effektene av PTB heller ikke tas ut fullt. I Meld.St.23 2024-2025 lagt frem for Stortinget før sommeren i fjor varslet regjeringen at den ønsket å øke andelen basistilskudd med 10 prosentpoeng stegvis ved å omfordele midler fra takster til basistilskudd. Samtidig ble det varslet at dempingen i basistilskuddet skulle fjernes fra 1. juli 2026, og at sentralitetstillegget skulle styrkes og utjamningstilskuddet fjernes. Stortinget sluttet seg til dette gjennom behandling av meldingen.

Endringene som er varslet fra 1. juli 2026 er derfor en fortsettelse av arbeidet som startet i 2023. Fastlegene har tidligere gitt uttrykk for at PTB ikke godt nok kompenserer arbeids-belastningen i ulike listepopulasjoner. Regjeringen ønsker derfor å videreutvikle PTB ved å fjerne dempingen slik at modellens forklaringskraft og effekt på basistilskuddet øker. Dette må ses i sammenheng med at regjeringen parallelt øker andelen basistilskudd. Desto større andel basistilskudd, desto viktigere er en treffsikker modell for PTB. I tillegg er det slik at omfordelingen mellom legene blir mindre når basistilskuddets andel øker. Fastlegene får som følge av omleggingen et mer likeverdig utgangspunkt for å levere gode tjenester, også til pasienter med større og mer sammensatte behov.

Som følge av normaltarifforhandlingene våren 2026, som også berører andel basistilskudd, har det ikke vært mulig å gi den enkelte fastlege innsikt i nøy¬aktig hva nytt basistilskudd ville vært fra 1.7.26. Vi gjør imidlertid ingen kutt i fastlegefinansieringen. Samlet sett kommer vi til å bruke mer penger på fastlegeordningen neste år enn i år og i fjor. Midlene omfordeles blant fastlegene til å i større grad å samsvare med pasientenes behov for fastlegetjenester. Endringer innebærer alltid at enkelte får justert sine rammebetingelser. Dette gjennomføres slik at formålet med PTB, som Stortinget har sluttet seg til, blir gjennomført etter intensjonen. Jeg er i dialog med Legeforeningen og har mottatt deres innspill til endringene som er varslet, og til de pågående årlige forhandlingene om legenes takster mv.

Svar fra helse- og omsorgsministeren · 12.05.2026

Befolkningen over hele landet skal ha tilgang til god lindrende behandling og omsorg når livet går mot slutten. For regjeringen er det viktig å sikre et likeverdig tilbud med god kvalitet som er tilpasset behovene i hele landet.

For å svare på spørsmålet, har jeg bedt om innspill fra Helse Vest RHF. I svaret fra Helse Vest RHF går det fram at foretaksledelsen i Helse Bergen HF har besluttet å flytte Palliativt senter med palliativ sengepost fra Glasblokkene til Kreftklinikken i Marie Joys’ hus sommeren 2026. Begrunnelsen for flyttingen er behov for å øke arealet og legge til rette for bedre pasientflyt ved fødeavdelingen og å sikre kvalitet og pasientsikkerhet for fødende, barselkvinner og nyfødte i sykehuset.

Helse Bergen HF viser til at det arbeides med konkrete tiltak for å sikre tilstrekkelig areal, god kvalitet og pasientsikkerhet for de palliative pasientene og personellet som flytter til Kreftklinikken. Videre vises det til at Palliativt senter vil ha faglig nytte av å være del av Kreftklinikken, og at Kreftklinikkens pasienter og medarbeidere vil ha nytte av at Palliativt senter med palliativ sengepost integreres i klinikken. Helse Bergen HF vil følge opp beslutningen om flytting gjennom samarbeid mellom medarbeidere, vernetjeneste, tillitsvalgte og ledere.

Det framgår av tilbakemeldingen fra Helse Vest RHF at Helse Bergen HF vil jobbe videre med å sikre tilstrekkelig areal for pasienter og ansatte ved Kreftklinikken og Palliativt senter med mål om ferdig utredet arealløsning innen 1. desember 2026 og realisering fra høsten 2027. Palliativt senter og Kompetansesenter i lindrende behandling vil organiseres som egne seksjoner i Kreftklinikken. Det framgår videre at det skal foretas en evaluering av flytting og organisering i løpet av 2027.

Ifølge Nasjonalt handlingsprogram med retningslinjer for palliasjon i kreftomsorgen utøves palliasjon innenfor de fleste fagområder og på alle nivåer i helsetjenesten, og i stor grad utenfor spesialiserte palliative enheter. Retningslinjen anbefaler at palliasjon bør integreres med onkologi og andre medisinske spesialiteter tidlig i sykdomsforløpet, også der målet er helbredelse eller stabilisering av sykdommen og livsforlengelse. I tråd med den nasjonale retningslinjen for palliasjon gis det lindrende behandling ikke bare i egne lindrende enheter, men også i ulike avdelinger der pasienten allerede er innlagt, og/ eller hjemme med støtte fra spesialisert kompetanse i lindrende team, i samarbeid med den kommunale helse- og omsorgstjenesten.

Befolkningen over hele landet skal ha tilgang til god lindrende behandling og omsorg når livet går mot slutten. Alle som har behov for det skal få tilbud om palliativ behandling og omsorg. Et slikt tilbud er avhengig av at vi påser at tilgjengelige ressurser brukes på en bærekraftig, rettferdig og likeverdig måte. Jeg forutsetter at det palliative tilbudet i Helse Bergen HF organiseres i tråd med faglige råd og på en bærekraftig måte for å sikre at befolkningen får et likeverdig tilbud om palliativ omsorg.

Svar fra helse- og omsorgsministeren · 10.03.2026

For å besvare representantens spørsmål har jeg innhentet opplysninger fra Helse Vest RHF. Svaret fremgår nedenfor:

«Helse Vest RHF har gjennom hele 2025 hatt et kontinuerlig fokus på kjøp fra private for å avhjelpe helseforetakene i deres arbeid med å ta ned ventetider. Kjøpene har vært målrettet per fagområde og utfordringer per helseforetak, og avtalene har i det vesentligste vært av kort varighet. Erfaringene med denne måten å arbeide på har vært gode.

Når det gjelder kjøp knyttet til ventetidsstauts i Helse Bergen, har vi per dato en avtale innenfor øre-nese-hals området. Vi inngikk i fjor høst en avtale med Aleris Helse AS avdeling Nesttun Bergen om behandling av tonsillektomier. Avtalen ble inngått for å redusere ventetidene i Helse Bergen HF. Første avtaleperiode var fra 01.10.2024 til 31.03.2025. Det ble utløst opsjon og ny avtaleperiode varte frem til 28.02.2026.

Videre har Helse Vest RHF inngått en ny langvarig avtale med Aleris Helse AS avdeling Nesttun Bergen om levering av tonsillektomi, septumplastikk og conchotomi. Avtalen er inngått for å redusere ventetidene i Helse Bergen HF og Helse Førde HF. Avtalen varer fra 01.01.2026-31.12.2027 (med opsjon til 31.12.2028).

Helse Vest RHF har pågående dialog med alle våre helseforetak for å inngå nye avtaler med tanke på å få ned ventetider. Det planlegges for noe endring i kjøpsstrategi ved inngåelse av flere langsiktige avtaler. Det er også dialog med private ideelle sjukehus i regionen for å øke deres aktivitet.

Når det gjelder alvorlige spiseforstyrrelser og akutt psykiatri, har Helse Vest RHF lagt til grunn at dette er områder hvor det ikke er aktuelt med å kjøpe fra private. Sengekapasitet ved DPS er vurdert som tilstrekkelig.»

Jeg viser for øvrig til svar på spørsmål nr. 1275 og til spørsmål stilt i spørretimen 28. januar, der døgnkapasitet innen psykisk helsevern i Helse Vest var tema.

Helse Vest RHF har i svar på spørsmål nr. 1275 fra Stortinget opplyst at det i forbindelse med ombygging ved Psykiatrisk klinikk på Sandviken i Bergen i en periode har vært et midlertidig nedtrekk i døgnkapasitet. De har samtidig igangsatt tiltak for å avhjelpe situasjonen, blant annet gjennom etablering av en midlertidig sengepost, samt arbeid med løsninger for utskrivningsklare pasienter i samarbeid med kommunale tjenester.

Samtidig arbeides det med å styrke kapasiteten. I oppdragsbrevene har regjeringen gitt tydelige føringer om å øke døgnkapasiteten i psykisk helsevern i tråd med regionale planer og framskrivninger. Framskrivningene skal revideres i år, og i det arbeidet vil behovet for døgnkapasitet i regionen bli vurdert.

Avslutningsvis understreker jeg at ventetidene skal reduseres videre, og at utviklingen i ventetider til både påbegynt helsehjelp og videre utredning og behandling følges tett. De regionale helseforetakene har, i samarbeid med underliggende helseforetak, ansvar for å iverksette nødvendige og effektive tiltak for å videre redusere ventetidene. I oppdragsdokumentet for 2026 er de regionale helseforetakene eksplisitt bedt om å inngå flere langsiktige avtaler med ideelle og private aktører som kan bidra til raskere behandling og økt kapasitet i tjenesten, spesielt der det er lange ventetider.

Det er også satt ned et utvalg som skal utrede en mulig ny helsereform, blant annet med sikte på bedre samspill mellom spesialisthelsetjenesten og de kommunale helse- og omsorgstjenestene. Arbeidet kan få betydning for hvordan oppgaver og ansvar fordeles mellom nivåene i helsetjenesten framover.

Svar fra forsknings- og høyere utdanningsministeren · 11.02.2026

Universitetsstyret ved Universitet i Bergen behandlet 5. februar et forslag om at masterprogrammet i logopedi ikke skulle lyses ut i 2026 i påvente av utviklingsarbeid i programmet. I styrepapirene var det omtalt at studiet blant annet ikke ville tilfredsstille krav i universitets- og høyskoleforskriften til fagmiljø. Etter at spørsmålet ble stilt fra representanten er saken ferdigbehandlet i universitetsstyret og det er fattet vedtak i saken. I vedtaket gir universitetsstyret universitetsledelsen fullmakt til å finne en midlertidig økonomisk løsning for høst 2026 og vår 2027 som sikrer at fakultetet kan gjennomføre opptak til masterprogrammet i logopedi som planlagt i 2026. Det er også fattet vedtak om mer langsiktige tiltak.

Som universitet akkrediterer Universitetet i Bergen sine egne studietilbud. Derfor har Universitetet i Bergen et ansvar for å fortløpende vurdere at alle krav til akkreditering, også de kravene som gjelder til fagmiljø, til enhver tid er oppfylt.

Det er Universitetet i Bergen sitt ansvar å gjøre vurderinger rundt det samlede studietilbudet. Universiteter og høyskoler er rammefinansierte og skal selv foreta prioriteringer innenfor egen økonomiske ramme og i lys av arbeidsmarkedets behov. Logopedutdanning tilbys i dag en rekke steder, som ved UiT Norges arktiske universitet, NTNU, Nord universitet og Universitetet i Oslo.

Min vurdering er at denne saken ivaretas av Universitetet i Bergen og jeg har tillit til at det gjøres gode vurderinger for å sikre viktig kompetanse for samfunnet og god kvalitet i studietilbudet.

Svar fra helse- og omsorgsministeren · 09.02.2026

Jeg vil takke representanten for spørsmål om et viktig tema. Kommunene må daglig gjøre krevende prioriteringer i møte med innbyggernes forventninger, spesialisthelsetjenestens ønske om rask utskrivning av pasienter og mer spesialisert oppfølging, økonomiske rammebetingelser og tilgangen på personell. Det betyr at det hver dag tas krevende beslutninger for helsetjenesten i alle landets kommuner.

Psykisk helse er et av regjeringens viktigste satsningsområder. Vi vil at flere skal oppleve god psykisk helse og livskvalitet, og at de som trenger det skal få god og lett tilgjengelig hjelp. Regjeringen la derfor i 2023 fram en opptrappingsplan for psykisk helse. Det er en helhetlig plan for å bedre den psykiske helsen i Norge og utvikle det samlede tjenestetilbudet de neste ti årene. Gjennom planen har Stortinget forpliktet seg til å styrke psykisk helsefeltet med 3 milliarder kroner over ti år. Med budsjettet for 2026 har vi økt budsjettene til psykisk helse med 1,2 milliarder kroner fra 2023 til 2026.

I 2024 og 2025 er det til sammen bevilget 300 mill. kroner til psykisk helse og rusmiddelfeltet som en del av veksten i kommunenes rammetilskudd. I 2026 har vi opprettet en tilskuddsordning for lavterskeltilbud innen psykisk helse og rusmiddelfeltet, og det ble bevilget 60 mill. friske midler til ordningen. I tillegg er det over mange år bevilget midler etablering av ACT-, FACT- og FACT Ung-team. Formålet er å bidra til at personer som har alvorlig og langvarige psykiske helseutfordringer og ruslidelse tilbys oppsøkende, sammenhengende og integrerte tjenester fra spesialisthelsetjenesten og kommunehelsetjenesten i et team. Samlet er det til bevilget 429,8 mill. kroner til lavterskeltilbud innen psykisk helse og rusmiddelfeltet og ACT-, FACT- og FACT Ung i 2026.

Regjeringen tar på alvor at mange kommuner opplever krevende økonomiske tider. Stortinget vedtok i behandlingen av statsbudsjettet for 2026 en vekst i kommunesektorens inntekter på 8,35 mrd. kroner.

Helse- og omsorgstjenesteloven pålegger kommunene å sørge for at personer som oppholder seg i kommunen, tilbys nødvendige helse- og omsorgstjenester. Kommunens ansvar omfatter alle pasient- og brukergrupper, herunder personer med somatisk eller psykisk sykdom, skade eller lidelse, rusmiddelproblem, sosiale problemer eller nedsatt funksjonsevne. Å ivareta pasienter med psykisk helse- og rusproblemer er en integrert del av kommunens sørge-for-ansvar. For å oppfylle ansvaret etter § 3-1 skal kommunen blant annet ha knyttet til seg psykolog, jf. helse- og omsorgstjenesteloven § 3-1 andre ledd. Tilstrekkelig fagkompetanse skal sikres i tjenestene, jf. helse- og omsorgstjenesteloven § 4-1 første ledd bokstav d. Kommunene står fritt til selv å velge hvordan den vil organisere seg for å oppfylle ansvaret for å sørge for psykisk helsetjeneste. Dette er en viktig del av prinsippet om kommunalt selvstyre.

Tvangslovutvalget som leverte sin utredning i 2019, og foreslo felles regler om tvang og inngrep uten samtykke i helse- og omsorgstjenesten, la ikke opp til å utvide kommunenes adgang til tvangsbruk. Departementet har merket seg at Særreaksjonsutvalget anbefalte at det utredes videre om domfelte og andre med vedtak om tvungent psykisk helsevern bør få anledning til å samtykke til kontrolltiltak i bolig. Å innføre mulighet for bruk av tvang i kommunene for denne pasientgruppen reiser mange praktiske, etiske og menneskerettslige problemstillinger. Det handler blant annet om kapasitet og kompetanse i de kommunale tjenestene og om rammer for tvangsbruk, herunder retten til privatliv etter EMK artikkel 8.

Vi har satt i gang arbeidet med en helsereform. Helsereformutvalget skal utrede og foreslå modeller for å sikre en sammenhengende og bærekraftig helse- og omsorgstjeneste i Norge. Utvalget skal blant annet utrede og foreslå modeller for fremtidig organisering, styring og finansiering av en sammenhengende og integrert helse- og omsorgstjeneste i Norge, og vurdere ansvars- og oppgavefordelingen mellom tjenestenivåene. Vi har i tillegg startet et arbeid med å se på ulike typer sikkerhets- og overgangsboliger og nye former for døgntilbud i samarbeid mellom helseforetak og kommuner. Det kan bidra til bedre samarbeid om det helhetlige pasientforløpet, frigjøre nødvendig behandlingskapasitet, gi personer med fortsatt behov for oppfølging et bedre tilbud i egen kommune og lette belastningen på kommunene.

Noen av pasientene vi vet mange kommuner har utfordringer med å gi et godt nok tilbud til er personer mer med samtidig psykisk lidelse og rusmiddellidelse (ROP). Som en oppfølging av Riksrevisjonens rapport om Helse- og velferdstjenester til personer med samtidig rusmiddellidelse og psykisk lidelse har vi 2026 initiert et tverrsektorielt arbeid for ROP-pasienter. Formålet er at personer med ROP-lidelser i større grad skal motta sammenhengende helsetjenester, bolig og arbeidsinkluderende tilbud gjennom forpliktende samarbeid og tett oppfølging innad og mellom tjenestenivåer og sektorer.