Sunniva Holmås Eidsvoll

Svar fra kunnskapsministeren · 06.07.2026

Universitets- og høyskolesektoren ligger innenfor mitt ansvarsområde som forsknings- og høyere utdanningsminister, og spørsmålet besvares derfor av meg.

Vi står i en særdeles krevende geopolitisk situasjon hvor vi står overfor flere komplekse problemstillinger – konsentrasjonsrisiko og digitale avhengigheter til utenlandske leverandører er én av dem.

Digital sikkerhet, beredskap og personvern står høyt på min agenda, og dette er noe jeg setter strenge krav til gjennom styringen av våre underliggende virksomheter. Når det gjelder Felles IAM har Sikt (kunnskapssektorens tjenesteleverandør) redegjort for tekniske sikkerhetstiltak og personvernkonsekvensvurderinger i løsningen, også i lys av problemstillinger knyttet til digital suverenitet.

Sikt har redegjort for at felles IAM innebærer at all lagring og behandling av data i løsningen håndteres i EU/EØS, med drift fra datasentre i Stockholm og back-up i andre europeiske lokasjoner. Opplysningene er kryptert, og det er Sikt som kontrollerer krypteringsnøklene. Det er også etablert tiltak for redundans (duplisering for sikkerhet og oppetid), gjenoppretting og portabilitet (rett til utlevering) av data. Løsningen er utformet slik at leverandøren ikke har tilgang til å lese personopplysningene. Personopplysninger i denne sammenheng er begrenset til personnummer og e-postadresser.

Jeg er opptatt av at fellestjenestene levert av Sikt som hovedregel er frivillige, avtalebaserte og brukerfinansierte. Imidlertid vil det i noen få tilfeller være nødvendig å gi institusjonene pålegg om å forplikte seg til å ta i bruk og betale for en tjeneste når overordnede hensyn for sektoren tilsier det.

Beslutningen om å instruere UH-institusjonene om bruk av Felles IAM er basert på en helhetlig vurdering av hele sektorens behov for sikker, effektiv og samordnet identitets- og tilgangsstyring. Felles IAM er utviklet som en fellestjeneste på bakgrunn av etterspørsel fra sektoren, og er allerede tatt i bruk av et flertall av institusjonene. Én felles løsning gir bedre kontroll over identiteter og tilganger, styrker informasjonssikkerheten på tvers av institusjonene, legger til rette for livslang læring for den enkelte og gir økonomisk forutsigbarhet for sektoren som helhet. Disse gevinstene forutsetter bred deltakelse. Dersom enkelte institusjoner står utenfor, kan det gi et mer fragmentert systemlandskap med økte kostnader og svakere samlet sikkerhet i sektoren.

Jeg vil samtidig fremheve at Universitetet i Oslo (UiO) og Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) over tid har utviklet sterke fagmiljøer og betydelig kompetanse innenfor utvikling av digitale løsninger og forvaltning. Dette arbeidet er viktig for sektoren. UiO og NTNU har også bidratt med verdifulle innspill i regjeringens arbeid med å utforske hvordan vi kan styrke vårt digitale handlingsrom. Denne kompetansen vil være viktig også fremover, særlig i dagens geopolitiske situasjon preget av økt kompleksitet og sammensatte utfordringer.

Til slutt vil jeg understreke at jeg og regjeringen følger den internasjonale utviklingen tett, også når det gjelder våre nordiske naboland og utviklingen i Europa for øvrig, knyttet til digital suverenitet. I dette inngår relevante faglige råd nasjonalt, herunder også anbefalinger fra Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM), som et viktig grunnlag for å styrke sikkerheten og redusere sårbarheter i sektorens digitale infrastruktur.

Svar fra kunnskapsministeren · 01.07.2026

Kommunene har en plikt til å tilby elevene i grunnskoleopplæringen leirskoleopphold eller annen skoletur med minst tre sammenhengende overnattinger. Som jeg har vist til tidligere i svar på spørsmål til skriftlig besvarelse nr. 3032 (2025-2026) fra representanten Holmås Eidsvoll, ble denne plikten lovfestet i 2019 og videreført i ny opplæringslov våren 2023. At minstekravet ble satt til tre netter ble i forarbeidene til bestemmelsen i 2019 blant annet begrunnet med at det er nødvendig å ha et realistisk minstekrav som tar hensyn til at elever har ulike behov, ønsker og forutsetninger, og at det ikke var ønskelig å ha et krav som skoleeiere og elever kan oppfatte som vanskelig å oppfylle. Det kan være flere årsaker utover økonomi som gjør at kommunen ønsker å organisere et leirskoleopphold som er kortere enn fem dager. Jeg mener det er viktig at kommunen har frihet til å ta de vurderingene som er best for sin elevgruppe. Jeg vil påpeke at kravet om minst tre overnattinger er et minstekrav, og at kommunen kan velge å tilby et leirskoleopphold eller en annen skoletur med lengre varighet dersom den ønsker det.

Leirskole er et flott tilbud til elever. Opplæringsloven gir samtidig kommunene handlingsrom til å velge å tilby andre typer skoleturer, hvilket trinn skoleturen skal tilbys på og hva skoleturen skal fylles med av faglig innhold.

Departementet følger med på GSI-rapporteringen, der kommunene melder inn hvor mange netter skoletur de tilbyr sine elever. I løpet av skoleåret 2025/2026 drar 61 154 elever på 1. til 10. trinn på et leirskoleopphold eller en annen skoletur med tre eller flere overnattinger. Dette er en økning på 3060 elever sammenlignet med året før. Av disse er det 45 081 elever som skal på en tur som varer i minst fire netter. I skoleåret 2024/2025 var det 44 232 elever som dro på en tur med minst fire overnattinger, altså har det vært en økning på rundt 850 elever som drar på en tur med fire eller flere overnattinger. Antall elever som er på tur ulike år vil variere noe med variasjoner i det totale elevtallet i grunnskolen.

Kommunene er kompensert for utgifter til skoletur med overnatting for om lag ti prosent av elevene (dvs. et årskull) i grunnskolen hvert år. Frem til 2019 ble det i tillegg til disse midlene bevilget et øremerket tilskudd til slike turer. I retningslinjene for tilskuddet sto det blant annet at «Oppholdet skal strekke seg over minst tre sammenhengende overnattinger og fire undervisningsdager, med undervisning i minimum 5,5 klokketimer per dag». Det øremerkede tilskuddet ble innlemmet i rammen da plikten til å tilby leirskole ble lovfestet i 2019. Jeg mener at en eventuell utvidelse av plikten fra minst tre til minst fire overnattinger, vil innebære en merkostnad som kommunene må kompenseres for. Dette er ikke kostnadsberegnet.

Svar fra kunnskapsministeren · 29.06.2026

Jeg vil først understreke at det er viktig at alle elever, uavhengig av forutsetninger, får muligheten til å lære, utvikle seg og oppleve mestring, og at de som trenger ekstra tilrettelegging får det de har krav på. Etter opplæringsloven § 11-2 skal skolene jevnlig og systematisk vurdere om elevene har tilfredsstillende utbytte av opplæringen. Dersom en elev ikke har tilfredsstillende utbytte av opplæringen, må skolen løpende vurdere hvilke konkrete tiltak som er nødvendig.

Dersom skolen eller foreldrene/eleven selv mener at eleven har behov for individuell tilrettelegging, må kommunen eller fylkeskommunen ta stilling til dette i et vedtak, etter saksbehandlingsreglene og fristene i forvaltningsloven, kombinert med reglene i opplæringsloven. Kommunen og fylkeskommunen må hente inn sakkyndig vurdering fra PP-tjenesten før de fatter vedtak. PP-tjenesten må etter forvaltningsloven § 11 a utrede saker de får henvist «uten ugrunnet opphold», og det er kommunen og fylkeskommunen som har ansvaret for at PP-tjenesten har kapasitet og ressurser nok til å kunne utarbeide sakkyndige vurderinger i tråd med regelverket. Etter at kommunen og fylkeskommunen har mottatt den sakkyndige vurderingen, må de fatte vedtak uten ugrunnet opphold både når de mener at eleven har rett til individuell tilrettelegging, og når de mener at eleven ikke har en slik rett. Det er klagerett både på avslag og innvilgelse av individuell tilrettelegging.

Hvorvidt en elev har rett til individuelt tilrettelagt opplæring er en faglig-pedagogisk vurdering, hvor skolene blant annet skal se på mestrings- og funksjonsnivået, læringsforutsetningene og utviklingen til elevene, opp mot kompetansemålene det er forventet at eleven skal nå. Noen elever har et åpenbart behov for individuelt tilrettelagt opplæring. For disse elevene trenger ikke skolen å forsøke andre tiltak før de henviser elevene til PP-tjenesten. I andre saker vil det være nødvendig å forsøke ulike tiltak innenfor ordinær opplæring først. Individuelt tilrettelagt opplæring åpner for unntak fra blant annet kompetansemålene og retten til gruppetilhørighet, og skal bare brukes dersom det er til elevens beste og nødvendig for å sikre tilfredsstillende utbytte av opplæring. Et vedtak om individuelt tilrettelagt opplæring skal som hovedregel gjelde for et skoleår om gangen, men der eleven har et stabilt behov for tilrettelegging, kan det fattes vedtak med lengre varighet. For å sikre at elever ikke går lang tid uten nødvendig tilrettelegging, bør det mot slutten av et skoleår vurderes om eleven skal ha vedtak om individuelt tilrettelagt opplæring neste skoleår. Det åpnes også for at det kan fattes midlertidige vedtak mens kommunen eller fylkeskommunen venter på ny sakkyndig vurdering.

Jeg deler representanten Sunniva Holmås Eidsvolls engasjement for at elever skal få den tilpasningen og tilretteleggingen de har behov for og rett på. Derfor ba jeg allerede i 2025 Utdanningsdirektoratet om å innhente kunnskap og status om arbeidet med forebygging, tidlig innsats og individuell tilrettelegging, i tillegg til å anbefale virkemidler for å sikre gjennomføring av vedtak etter opplæringsloven. Kunnskapsdepartementet mottok tidligere i år direktoratets rapport, med en statusoppdatering av arbeidet med tidlig innsats, tilpasset opplæring og individuell tilrettelegging og forslag til tiltak som bør innføres.

Jeg følger opp dette feltet og departementet arbeider blant annet med oppfølgingen av direktoratets funn og forslag til tiltak. Målet er å sikre at alle elever får den opplæringen og tilretteleggingen de har rett på. Da må vi gjøre gode og kunnskapsbaserte vurderinger av hvilke tiltak vi skal prioritere. Prosessuelle regler er viktig for rettssikkerheten. Samtidig må vi være sikre på at vi bruker ressursene best mulig, og det betyr at vi må unngå å binde opp mer kapasitet i administrasjon enn nødvendig. Mest mulig av de ansattes tid skal gå til faktisk å hjelpe elevene.

Svar fra kunnskapsministeren · 30.06.2026

Jeg takker for spørsmålet fra representanten Eidsvoll. Det er kommunene og fylkeskommunene som har ansvaret for at elevene har nødvendige læremidler og utstyr de trenger i opplæringen, og at elevene får den tilretteleggingen de har behov for. Riksrevisjonens konklusjon i deres revisjon på læremiddelfeltet, er at elever med særskilte behov for tilrettelegging ikke har god nok tilgang til tilpassede læremidler, og at lærernes kompetanse i å velge og bruke slike læremidler, varierer og er til dels mangelfull.

Dagens digitale læremidler fra forlagene er blitt bedre alternativer for elever med dysleksi og andre lesevansker. Det er spesielt viktig at kommunene prioriterer innkjøpene og har kompetanse innen valg og bruk av læremidler. Det er i tillegg satt av 140 millioner kroner i statsbudsjettet for 2026 til tilskudd til økt kjøp av trykte lærebøker, og i retningslinjene er det åpnet for at kommunene kan bruke inntil 10 prosent av tilskuddsmidlene til digitale versjoner til elever med dysleksi og andre lesevansker. Til sammen er det bevilget over 500 millioner kroner øremerket til trykte lærebøker over statsbudsjettet siden høsten 2021.

Utdanningsdirektoratet og Statped informerte kommunene om innstrammingen i Statpeds skolelydboktilbud i forbindelse med at tilskuddsmidlene ble annonsert, slik at kommunene har mulighet til å planlegge for å skaffe tilrettelagte læremidler til skolestart. Utdanningsdirektoratet og Statped har samlet sine støtteressurser om bruk av teknologi for å tilrettelegge for barn og unge med lese- og skrivevansker. Utdanningsdirektoratet skal også utvikle flere støtte- og veiledningstiltak for denne målgruppen.

Jeg viser ellers til mitt svar på spørsmål nr. 3089 (2025-2026) om det samme temaet.

Svar fra forsknings- og høyere utdanningsministeren · 22.06.2026

Spørsmålet som representanten Eidsvoll reiser, gjelder i hovedsak regelverket for sykepenger etter folketrygdloven som gjelder for alle arbeidstakere, og som forvaltes av Arbeids- og inkluderingsdepartementet.

Slik arbeids- og inkluderingsministeren redegjorde for i sitt svar i Dok. 15:2871 (2025-2026), er utgangspunktet at sykepenger skal kompensere for bortfall av arbeidsinntekt ved sykdom. Ved delvis sykmelding må Arbeids- og velferdsetaten (NAV) foreta en samlet vurdering av den sykmeldtes arbeidstid og inntektsforhold på sykmeldingstidspunktet, inkludert eventuelle frilansoppdrag. Som det også fremgår av statsrådens svar, kan dette i enkelte tilfeller gi utslag der små eller sporadiske oppdrag – for eksempel ekstern sensur eller annet faglig arbeid – får betydning både for beregningen av sykepengegrunnlaget og for vurderingen av om vilkåret om minst 20 prosent nedsatt arbeidsevne er oppfylt. Hun peker samtidig på at slike situasjoner kan oppleves urimelige, og at beregningene kan bli kompliserte når en kombinerer arbeidstakerinntekt og frilansinntekt.

Jeg er opptatt av at universitets og høyskolesektoren har gode rammevilkår for å ivareta kvaliteten i utdanning og forskning. Ekstern sensur, bedømmelsesarbeid, veiledning og andre kollegiale oppdrag er en sentral del av sektorens kjernevirksomhet og kvalitetsarbeid, og forutsetter at det er mulig å rekruttere kvalifiserte fagpersoner.

Denne typen faglige oppdrag i universitets- og høyskolesektoren er ofte av begrenset omfang, sporadisk karakter og i mange tilfeller en integrert del av det faglige fellesskapet. Dersom det er usikkerhet om hvordan regelverket og praksis for retten til sykepenger skal forstås og anvendes, særlig ved små og sporadiske oppdrag, kan dette skape uforutsigbarhet som over tid kan påvirke tilgangen på kvalifiserte sensorer og fagfeller.

Regelverket i folketrygdloven er generelt og gjelder for alle arbeidstakere i ulike sektorer. Jeg deler arbeids- og inkluderingsministerens vurdering av betydningen av at det gis tydelig og tilgjengelig informasjon om hvordan frilansinntekter påvirker rett til sykepenger. Jeg ser derfor positivt på at hun har varslet at hun vil følge opp dette overfor NAV.

Svar fra forsvarsministeren · 22.06.2026

Forsvarsdepartementet gjør fortløpende vurderinger knyttet til lovlighet av plasseringen til militære objekter. Departementet har en særlig bevissthet rundt militær virksomhet som ligger i tilknytning til urbane områder, slik som ved Akershus festning. Den konkrete vurdering i dette tilfellet er at avstanden mellom potensielle militære mål og sivilbefolkning og bebyggelse, sett i kombinasjon med andre forholdsregler tatt, oppfyller Genèvekonvensjonenes med tilleggsprotokoller og deres krav til beskyttelse av sivile.

Svar fra næringsministeren · 16.06.2026

Mesterbrevordningen er en viktig ordning i næringslivet, og jeg er klar over at det er behov for å oppdatere og modernisere regelverket.

I fjor la Nærings- og fiskeridepartementet frem flere omfattende lovforslag for Stortinget, og departementet har også til nå i år mange større lov- og forskriftsarbeider. Det har derfor ikke vært mulig å igangsette arbeidet med en ny mesterbrevlov. Vi er imidlertid i dialog med Mesterbrevnemnda om arbeidet.

Departementet har forståelse for utålmodigheten og tar med seg behovet for endring av mesterbrevloven i planleggingen av fremtidig lovarbeid.

Svar fra kunnskapsministeren · 12.06.2026

I 2019 ble det lovfestet at «Kommunen skal som ein del av grunnskoleopplæringa tilby elevane leirskoleopphald eller annan skoletur med minst tre overnattingar i samanheng». Da Stortinget vedtok ny opplæringslov våren 2023 ble bestemmelsen fra 2019 videreført uten endringer.

At minstekravet ble satt til tre netter, ble i forarbeidene til innføringen av regelen i 2019 blant annet begrunnet med at det er nødvendig å ha et realistisk minstekrav som tar hensyn til at elever har ulike behov, ønsker og forutsetninger, og at det ikke var ønskelig å ha et krav som skoleeiere og elever kan oppfatte som vanskelig å oppfylle. Jeg vil imidlertid påpeke at lovens krav om minst tre overnattinger er et minstekrav, og at kommunen kan velge å tilby et leirskoleopphold eller en annen skoletur med lengre varighet dersom den ønsker dette.

Leirskole er et flott tilbud til elever, men loven gir de kommunene som ønsker det anledning til å tilby elevene andre type skoleturer. Reglene i opplæringsloven gir kommunene et handlingsrom til å kunne velge blant annet hvilken type skoletur som skal tilbys elevene, hvilket trinn skoleturen skal tilbys på og hva skoleturen skal fylles med av faglig innhold.

Departementet følger med på GSI-rapporteringen, der kommunene melder inn hvor mange netters skoletur de tilbyr sine elever. I løpet av skoleåret 2025/2026 drar 61 154 elever på 1.–10. trinn på et leirskoleopphold eller en annen skoletur med 3 eller flere overnattinger. Dette er en økning fra fjoråret tilsvarende 3 060 elever. Av disse er det 45 081 elever som skal på en tur som varer i minst 4 netter. I skoleåret 2024/2025 var det 44 232 elever som dro på en tur med minst 4 overnattinger, altså har det vært en økning på rundt 850 elever som drar på en tur med 4 eller flere overnattinger. Antall elever som er på tur ulike år, vil variere noe med variasjoner i det totale elevtallet i grunnskolen.

Kommunene er kompensert for utgifter til skoletur med overnatting for om lag 10 prosent av elevene (dvs. et årskull) i grunnskolen hvert år. Frem til 2019 ble det i tillegg til disse midlene bevilget et øremerket tilskudd til slike turer. I retningslinjene for tilskuddet sto det blant annet at «Oppholdet skal strekke seg over minst tre sammenhengende overnattinger og fire undervisningsdager, med undervisning i minimum 5,5 klokketimer per dag». Det øremerkede tilskuddet ble innlemmet i rammen da plikten til å tilby leirskole ble lovfestet i 2019. Jeg mener at en eventuell utvidelse av plikten fra minst tre til minst fire overnattinger, vil innebære en merkostnad som kommunene må kompenseres for. Dette er ikke kostnadsberegnet.

Svar fra arbeids- og inkluderingsministeren · 04.06.2026

Formålet med sykepenger er å gi kompensasjon for bortfall av arbeidsinntekt for yrkesaktive medlemmer som er arbeidsuføre på grunn av sykdom eller skade. Sykepengene ytes etter et fastsatt sykepengegrunnlag, og Arbeids- og velferdsetaten skal beregne hvor mye den sykmeldte ville ha tjent dersom hen ikke hadde blitt sykmeldt. Når den sykmeldte kombinerer inntekter fra arbeid og frilansoppdrag, og har ulike sporadiske inntekter, er beregningen komplisert. Det tas utgangspunkt i en beregningsperiode, som regel de tre siste kalender-månedene før arbeidstakeren eller frilanseren ble arbeidsufør.

Utgangspunktet er at all frilansinntekt i beregningsperioden skal med, også for avsluttet frilansforhold, dersom den sykmeldte fortsatt er frilanser på sykmeldingstidspunktet.

Arbeids- og velferdsetaten beregner den samlede arbeidstiden ut ifra alle arbeids- og inntektsforhold den sykmeldte har på sykmeldingstidspunktet. Dette inkluderer også arbeidstid som frilanser.

Som hovedregel skal man i saksbehandlingen legge til grunn den inntektsformen som er innberettet til Skatteetaten. Om en bruker er frilanser avgjøres ut fra status på sykmeldings-tidspunktet.

Sykepengegrunnlaget for frilansere skal som utgangspunkt fastsettes som for arbeidstakere etter folketrygdloven § 8-28 og § 8-30. Det fremgår imidlertid av § 8-38 femte ledd at flere av reglene for arbeidstakere ikke gjelder tilsvarende for frilansere. Når beregningsgrunnlaget avviker mer enn 25 prosent fra sammenligningsgrunnlaget, skal sykepengegrunnlaget fastsettes ved skjønn.

Vurderingen skal alltid gjøres ut fra hva brukeren kan godtgjøre i fremtidig inntektstap. Målet med vurderingen er å komme fram til en årsinntekt som er mest mulig representativ for inntekts¬tapet, og motvirke urimelige utslag ved hovedregelen for beregning etter første ledd. Frilansoppdrag, og i hvilken grad man skal hensynta dette, og hvilken inntekt fra frilans-oppdrag man skal legge til grunn, kan vurderes dersom beregningsgrunnlaget avviker mer enn 25 prosent fra sammenligningsgrunnlaget.

For å ha rett til sykepenger etter folketrygdloven § 8-13 må evnen til å utføre inntektsgivende arbeid dessuten være nedsatt med minst 20 prosent. Det er reduksjonen i arbeids¬tiden som er avgjørende for vurderingen av hvorvidt dette vilkåret er oppfylt.

Dette kan illustreres gjennom et eksempel. En person blir sykmeldt 5. mai. Etaten bruker månedene februar til og med april for å vurdere inntekt fra de forskjellige inntektsforhold. Personen har en full stilling på 37,5 timer per uke og et frilansoppdrag som tilsvarer i gjennomsnitt 1 time per uke. Samlet arbeidstid for personen er 38,5 timer per uke. Dersom vedkommende blir sykmeldt 20 prosent fra hoved¬stillingen og ikke er sykmeldt som frilanser, betyr dette at personen er sykmeldt i totalt 7,5 timer av 38,5 timer. Dette tilsvarer da en sykmeldingsgrad på 19,48 prosent. Ettersom dette er lavere enn minstekravet i folketrygd-loven på minst 20 prosent, har man da ikke rett på sykepenger.

Vilkåret om «jevnlig» inntekt er ofte det springende punktet når man skal vurdere om brukeren fremdeles er frilanser. Det er ikke en fast grense for hvor lenge fravær av inntekt medfører at brukeren ikke lenger kan anses som frilanser. Normalt vil inntektsfravær i mer enn 12 måneder likevel medføre at brukeren ikke lenger anses som frilanser. Det avgjørende er om oppdrags¬forholdet fremdeles gjelder.

Mange styremedlemmer får godtgjørelse kun en gang i året, men arbeider med styrearbeid hele året. Disse er da å anse som frilansere så lenge de sitter i styret. Det samme gjelder de som har avtale om årlige sensoroppdrag på skole eller universitet eller lignende. Vilkåret om at frilanseren «jevnlig har inntekt» i § 8-38, vil kunne være oppfylt også i tilfeller med inntekt en gang i året, men det må foretas en konkret vurdering.

Vitenskapelig ansatte i universiteter og høgskoler skriver bøker, forventes å bidra som eksterne sensorer og deltar på seminarer og konferanser, og har derfor slike sporadiske frilansinntekter fra ulike oppdragsgivere i inn- og utland. Dette kompliserer beregningen av sykepenger, og kan også ha konsekvenser for om vilkåret om minst 20 pst. nedsatt inntektsevne er oppfylt.

Jeg forstår at det kan oppleves urimelig når kombinasjonen av sykmeldingsgrad og frilans-inntekter fører til at man ikke får den sykepengeutbetalingen man forventer. Det er derfor viktig at Arbeids- og velferdsetaten har god og tilgjengelig informasjon om betydningen av frilansinntekter for utmåling og rett til sykepenger. Jeg følger opp dette i kontakten med Arbeids- og velferdsdirektoratet.

Svar fra forsknings- og høyere utdanningsministeren · 01.06.2026

Jeg vil først påpeke at behandlingen av søknader om lån og stipend er i gang for studieåret 2026/27, noe som gjør det problematisk å øke satsene fra august 2026.

I studieåret 2026-27 vil en heltidsstudent i høyere utdanning som har rett til 11 måneder med utdanningsstøtte få 170 368 kroner (15 488 kroner per måned) i basislån. Grunnbeløpet som gjelder fra 1. mai 2026 er på 136 549 kroner.

For å svare på representantens spørsmål og sammenligne budsjettkonsekvensen av å justere basislånet etter prisvekst eller lønnsvekst vil jeg først presentere de relevante anslagene for disse vekstfaktorene. For 2027 er prognoser for KPI- og årslønnsvekst fra tabell 2.2 - Hovedtall for norsk økonomi i Meld. St. 2 (2025-2026) benyttet. Da denne tabellen ikke inneholder prognose videre framover, benyttes SSBs prognose for 2028 og 2029. SSB har ikke prognoser for lønns- og prisvekst lenger fram enn 2029, det innebærer at forventet lønnsvekst i 2030 er satt til å være lik forventet lønnsvekst i 2029. Anslagene for vekstfaktorer er vist i tabellen.

2027 2028 2029 2030

Årslønn 3,80 % 3,40 % 3,20 % 3,20%

Konsumprisindeks (KPI) 2,60 % 2,30 % 1,90 % 1,90%

Budsjetteffekten av å justere basislånet med forventet prisvekst

I budsjettberegningen for endring for studieåret 2026/27 er det beregnet en prisvekst på 3,5% til erstatning for veksten på 2,1% som lå til grunn for justering av satsene for 2026/27. Dette gir et basislån på 15 700 kroner i måneden, og 172 700 kroner i året, og utgjør 1,265 G.

Økning av basislånet med en endret prisjustering for 2026/27 er anslått til å gi en budsjetteffekt på 72,4 mill. kroner i 2026. Den beregnede budsjetteffekten fra 2027 og framover, vist i tabellen under, forutsetter årlig justering etter forventet prisvekst. Den endelige budsjetteffekten er beregnet til 931,1 mill. kroner i 2030.

Budsjetteffekt ved KPI-justering. Tall i hele 1 000 kroner.

Kap/post Budsjetteffekt 2026 (høst) Budsjetteffekt 2027 Budsjetteffekt 2028 Budsjetteffekt 2029 Budsjetteffekt 2030

2410.50 69 400 341 700 526 900 750 300 852 600

2410.72 3 000 23 200 49 900 76 200 78 500

Sum 72 400 364 900 576 800 826 500 931 100

2410.90 243 900 1 200 500 1 850 900 2 636 000 2 995 600

5310.93 69 400 341 700 526 900 750 300

5617.80 3 000 23 200 49 900 76 200 78 500

Provenyeffekten av å knytte basislånet til 1,3 G

Økt basislån til 1,3 G vil gi et basislån på 177 514 kroner i 2026/27. Det er en økning på 7 146 kroner mot gjeldende basislån for 2026/27, og et månedsbeløp på 16 138 kroner.

Økning av basislånet til 1,3G i studieåret 2026-27 er anslått til å gi en budsjetteffekt på 221,7 mill. kroner i 2026. Den beregnede budsjetteffekten fra 2027 og framover, vist i tabellen under, forutsetter årlig justering av G med forventet lønnsvekst. Endelig budsjetteffekt er beregnet til 1 704,4 mill. kroner i 2030.

Budsjetteffekt ved justering etter lønnsvekst etter at basislånet først er økt til 1,3G for 2026-27. Tall i hele 1 000 kroner.

Kap/post Budsjetteffekt 2026 (høst) Budsjetteffekt 2027 Budsjetteffekt 2028 Budsjetteffekt 2029 Budsjetteffekt 2030

2410.50 212 500 625 500 1 012 100 1 379 400 1 560 600

2410.72 9 200 62 000 99 300 140 600 143 800

Sum 221 700 687 500 1 111 400 1 520 000 1 704 400

2410.90 746 600 2 197 500 3 555 900 4 846 500 5 483 000

5310.93 212 500 625 500 1 012 100 1 379 400

5617.80 9 200 62 000 99 300 140 600 143 800

Differansen mellom å justere med forventet prisvekst og det å knytte basislånet til 1,3 G med forventet lønnsvekst er beregnet til 149,3 mill. kroner i 2026, 322,6 mill. kroner i 2027, 534,6 mill. kroner i 2028, 693,5 mill. kroner i 2029 og 773,3 mill. kroner i 2030.

Provenyeffekten av å knytte basislånet til 1,35 G

Økt basislån til 1,35 G vil gi basislån på 184 341 kroner i 2026/27. Det er en økning på 13 973 kroner mot gjeldende basislån for 2026/27, og et månedsbeløp på 16 758 kroner.

Økning av basislånet til 1,35G i studieåret 2026-27 er anslått til å gi en budsjetteffekt på 433,5 mill. kroner i 2026. Den beregnede budsjetteffekten fra 2027 og framover vist i tabellen under forutsetter årlig justering av G med forventet lønnsvekst. Budsjetteffekten er beregnet til 2 195,4 mill. kroner i 2030.

Budsjetteffekt ved justering etter lønnsvekst etter at basislånet først er økt til 1,35 G for 2026-27. Tall i hele 1 000 kroner.

Kap/post Budsjetteffekt 2026 (høst) Budsjetteffekt 2027 Budsjetteffekt 2028 Budsjetteffekt 2029 Budsjetteffekt 2030

2410.50 415 400 1 039 000 1 440 500 1 822 000 2 010 200

2410.72 18 100 113 000 146 500 189 400 185 200

Sum 433 500 1 152 000 1 587 000 2 011 400 2 195 400

2410.90 1 459 500 3 650 300 5 060 900 6 401 200 7 062 200

5310.93 415 400 1 039 000 1 440 500 1 822 000

5617.80 18 100 113 000 146 500 189 400 185 200

Differansen mellom å justere med forventet prisvekst og det å knytte til 1,35 G justert med forventet lønnsvekst, er beregnet til 361,1 mill. kroner i 2026, 787,1 mill. kroner i 2027, 1 010,2 mill. kroner i 2028, 1 184,9 mill. kroner i 2029 og 1 264,3 mill. kroner i 2030.

Provenyeffekten av å knytte basislånet til 1,4 G

Økt basislån til 1,4 G vil gi et basislån på 191 169 kroner i 2026/27. Det er en økning på 20 801 kroner mot gjeldende basislån for 2026/27, og et månedsbeløp på 17 379 kroner.

Økning av basislånet til 1,4G i studieåret 2026-27 er anslått til å gi en budsjetteffekt på 645,2 mill. kroner i 2026. Den beregnede budsjetteffekten fra 2027 og framover vist i tabellen under forutsetter årlig justering av G med forventet lønnsvekst. Budsjetteffekten er beregnet 2 686,2 mill. kroner i 2030.

Budsjetteffekt ved justering etter lønnsvekst etter at basislånet først er økt til 1,4G for 2026-27. Tall i hele 1 000 kroner.

Kap/post Budsjetteffekt 2026 (høst) Budsjetteffekt 2027 Budsjetteffekt 2028 Budsjetteffekt 2029 Budsjetteffekt 2030

2410.50 618 300 1 452 500 1 868 900 2 264 500 2 459 600

2410.72 26 900 164 200 193 800 238 200 226 600

Sum 645 200 1 616 700 2 062 700 2 502 700 2 686 200

2410.90 2 172 300 5 103 100 6 566 000 7 955 900 8 641 400

5310.93 618 300 1 452 500 1 868 900 2 264 500

5617.80 26 900 164 200 193 800 238 200 226 600

Differansen mellom å justere med forventet prisvekst og det å knytte til 1,4G med forventet lønnsvekst er beregnet til 572,8 mill. kroner i 2026, 1 251,8 mill. kroner i 2027, 1 485,9 mill. kroner i 2028, 1 676,2 mill. kroner i 2029 og 1 755,1 mill. kroner i 2030.

Provenyeffekten av å øke basislånet til 1,5 G over fem år med 1,3G i 2026/27, 1,35 G i 2027/28, 1,5 G i 2028/29, 1,45 G i 2029/30 og 1,5 G i 2030/31

I beregningene av en opptrapping mot å knytte basislånet til 1,5G i 2030/31 er dagens sats for G per 01.05.2026, som er på 136 549 kroner, benyttet. Denne satsen er justert med forventet lønnsvekst for årene framover. For å anslå tall for 2030/31 er grunnbeløpet i folketrygden og pris justert med samme sats som forventet vekst for 2029. I beregningen for å sammenligne mot ordinær prisjustering er støtten i studieåret 2026/27 også her beregnet med en prisvekst på 3,5% mot opprinnelig 2,1%.

Kostnaden ved å trappe opp basislånet fra 1,3G i 2026/27 til 1,5G i 2030/31 er beregnet til 221,7 mill. kroner i 2026, 907,2 mill. kroner i 2027, 1 813,3 mill. kroner i 2028, 2 736,1 mill. kroner i 2029, 3 690,9 mill. kroner i 2030. Endelig effekt oppnås i 2031 med en kostnad på 4 139,2 mill. kroner.

Budsjetteffekt ved en opptrapping av basislånet til å knyttes mot 1,5G i 2030/31. Tall i hele 1 000 kroner.

Kap/post Budsjetteffekt 2026 (høst) Budsjetteffekt 2027 Budsjetteffekt 2028 Budsjetteffekt 2029 Budsjetteffekt 2023 Budsjetteffekt 2031

2410.50 212 500 836 100 1 658 300 2 489 200 3 349 500 3 790 100

2410.72 9 200 71 100 155 000 246 900 341 400 349 100

Sum 221 700 907 200 1 813 300 2 736 100 3 690 900 4 139 200

2410.90 746 600 2 937 400 5 826 000 8 745 500 11 768 100 13 315 600

5310.93 212 500 836 100 1 658 300 2 489 200 3 349 500

5617.80 9 200 71 100 155 000 246 900 341 400 349 100

Differansen mellom å justere med forventet prisvekst, og det å gjennomføre denne opptrappingen mot G er beregnet til 149,3 mill. kroner i 2026, 542,3 mill. kroner i 2027, 1 236,5 mill. kroner i 2028, 1 909,6 mill. kroner i 2029. 2 634,9 mill. kroner i 2030 og 2 980,2 mill. kroner i 2031.

Svar fra kunnskapsministeren · 27.05.2026

Regjeringen vil at elevene i norsk skole skal lære mer og bedre, og vil prioritere lesing, skriving og regning. Da trenger vi kvalifiserte lærere, noe regjeringen er svært opptatt av og satser tungt på.

Det skal fortsatt gjelde krav om lærerutdanning for fast ansettelse i lærerstilling. Jeg mener imidlertid det er grunn til å se nærmere på hvordan dagens forskriftskrav om hvilken utdanning og kompetanse den enkelte må ha for å kunne bli ansatt på ulike trinn i skolen, kan bli mindre detaljerte. Arbeidet som er varslet i kommuneproposisjonen, handler ikke om å senke kompetansenivået og kvaliteten på opplæringen i skolen, men om å forenkle et regelverk som i dag er svært detaljert.

En forenkling vil kunne gjøre regelverket enklere å forstå og administrere, og samtidig gi kommunene og fylkeskommunene større handlingsrom til å ansette den læreren de mener er kvalifisert for stillingen. En forenkling vil også kunne være en fordel for utdannede lærere som vil kunne bruke kompetansen sin mer fleksibelt.

Hvilke endringer som skal foreslås, er ennå ikke avklart. Endringer i kompetansekravene for ansettelse vil være regelverksendringer, og den nærmere innretningen av et forslag skal derfor vurderes nærmere og senere sendes på høring i tråd med de vanlige rutinene for slikt arbeid.

Jeg understreker at kvalifikasjonsprinsippet fremdeles vil gjelde, det vil si at det er den best kvalifiserte søkeren som skal ansettes i en ledig stilling. Kvalifikasjonsprinsippet for stillinger i skolen er lovfestet gjennom opplæringsloven § 17-5. Når kommunen og fylkeskommunen skal vurdere hvem som er best kvalifisert, skal de legge vekt på utdanning, erfaring og hvor personlig egnet søkeren er, i tillegg til kvalifikasjonskravene i utlysingen.

Svar fra helse- og omsorgsministeren · 18.05.2026

Som representanten omtaler foreslo regjeringen i sitt forslag til statsbudsjett for 2026 å utrede en mer samlet organisering av forsknings- og kompetansesentre utenfor spesialisthelsetjenesten. Målet er å etablere et mer helhetlig system for bedre og mer koordinert støtte til kommunesektoren. Etableringen omfatter i første omgang RVTS Nord, Midt og Vest, KORUS Midt-Norge, Øst, Nord, Bergen og Stavanger. Etter at Stortinget sluttet seg til forslaget, er det følgende prosesser gjennomført og planlagt:

- Helsedirektoratet har fått i oppdrag å forberede innfasingen av de ovennevnte sentre med virkning fra 1. januar 2027

- I samarbeid med Helsedirektoratet har Helse- og omsorgsdepartementet avholdt to informasjonsmøter med aktuelle kompetansesentre.

- Helsedirektoratet og Helse- og omsorgsdepartementet har besøkt sentrene, og avholdt møter med både eierne og sentrene. Denne prosessen pågår.

- Direktoratet har sendt ut egne brev til sentrene som skal innfases i 2027.

- Departementet har sendt ut egne brev til sentrene som er aktuelle for en senere fase.

Departementet har lagt til grunn at sentrene som skal innlemmes i Helsedirektoratet skal beholde sin nåværende geografiske lokalisering. Det er derfor ikke aktuelt å hverken nedlegge sentre eller flytte medarbeidere til Oslo. Dagens sentre vil inngå i en ny virksomhet underlagt Helsedirektoratet, definert som Helsedirektoratets ytre etat. Departementet planlegger å etablere et hovedkontor utenfor Oslo. Hovedkontoret skal stå for den daglige faglige og administrative samordning og drift av sentrene, i en ny virksomhet.

Dette er en etablering av nye statlige arbeidsplasser og omfattes derfor av «Retningslinjer for lokalisering av statlege arbeidsplassar og statleg tenesteproduksjon» fastsett ved kongeleg resolusjon 27. september 2024. Utredningen skal inneholde vurderinger av ivaretagelse av virksomhetens behov og lokaliseringspolitiske mål ved ulike lokasjoner.

I statsbudsjettet for 2027 vil departementet også opplyse hvor hovedkontoret vil bli lokalisert. Helsedirektoratet arbeider nå med å sikre at infrastrukturen for den nye virksomheten er på plass fra 1. januar 2027. Helsedirektoratet skal også presentere planer for departementet om hvorledes virksomheten bør organiseres med utgangspunkt i både faglige og organisatoriske kriterier.

Svar fra kunnskapsministeren · 12.05.2026

Som representanten viser til, finnes det undersøkelser som viser at SFO-tilbudet ikke er godt nok alle steder. Kunnskapsdepartementet mottok 26. februar 2026 en rapport fra Udir om tidlig innsats, tilpasset opplæring og individuell tilrettelegging, som viser det samme, særlig for barn med behov for særskilt tilrettelegging. Departementet jobber nå med å vurdere denne rapporten.

I den nye opplæringsloven som trådte i kraft 1. august 2024, ble de tidligere reglene om spesialundervisning i hovedsak videreført, men er nå delt opp i tre separate rettigheter, nemlig individuelt tilrettelagt opplæring, personlig assistanse og fysisk tilrettelegging (inkludert tekniske hjelpemidler). Alle disse tre rettighetene er knyttet til at elevene skal kunne delta i, og få tilstrekkelig utbytte av, opplæringen. Barn med vedtak i skolen, har også ofte behov for tilrettelegging i SFO, men det vil være forskjell på hva som skal til av tilretteleggingstiltak for å kunne delta i henholdsvis opplæringen i skolen og i aktivitetene i SFO. Selv om de tre bestemmelsene om individuelle rettigheter gjelder opplæringen og ikke i SFO, er det krav til kommunen om at SFO skal tilrettelegges for barn som har behov for det.

Reglene om skolefritidsordningen i opplæringsloven § 4-5 slår fast at «Kommunen skal leggje til rette for leik og kultur- og fritidsaktivitetar i skolefritidsordninga. Aktivitetane skal vere tilpassa alderen, funksjonsevna og interessene til barna. I skolefritidsordninga skal barna få omsorg og bli passa godt på, og barn med nedsett funksjonsevne skal få gode utviklingsvilkår».

Regjeringen har innført 12 timer gratis SFO for de elevene på 1.-3. trinn som har plass i SFO-ordningen, og fra august er dette en lovfestet rettighet. Med flere barn i ordningen blir det viktig å følge med på kvaliteten i SFO-tilbudet. Det er særlig tilstrekkelig bemanning og de ansattes kompetanse som er viktig for kvaliteten på tilbudet. Kommunene har blitt tilført midler som kompenserer for tilbudet om gratis SFO, og 550 mill. kroner av veksten i kommunerammen fra 2025 ble begrunnet med styrket bemanning i SFO. For at kommunen skal oppfylle rammeplanen og drive et forsvarlig tilbud, må det være en viss bemanning. Denne vil variere ut fra innholdet og organiseringen av SFO-tilbudet. Kommunen skal gi forskrift om blant annet personale og ledelse i SFO, jf. opplæringsloven § 4-5.

Videre er det kommunen som har ansvaret for riktig og nødvendig kompetanse og for et systematisk arbeid med kompetanse- og kvalitetsutvikling i sine virksomheter. Regjeringen bidrar gjennom tilskuddsordninger for kompetanseutvikling. Ansatte i SFO er inkludert i målgruppen til det helhetlige systemet for kompetanse- og karriereutvikling som fases inn i 2025 og i 2026, og som ble omtalt i Prop.1 S (2024-2025) for Kunnskapsdepartementet. Det er kommuner som vurderer og prioriterer hvilke av de ansatte som skal få kompetanseutvikling, ut fra lokale behov i barnehage, skole og SFO. De må legge langsiktige planer for kompetanseutvikling, og gjøre en helhetlig vurdering av hvem som bør få kompetanseutvikling.

I tillegg til å sikre tilstrekkelig bemanning og kompetanse, er det viktig at SFO og skole samarbeider godt for å sikre et helhetlig perspektiv på barnas oppvekst og utvikling. I den nevnte rapporten fra Utdanningsdirektoratet pekes det på at dette kan blir bedre mange steder. Et bedre samarbeid mellom SFO og skole kan bidra til et bedre tilbud for barna, særlig for de med behov for ekstra tilrettelegging.

Med gode muligheter for kompetanseheving hos ansatte, økte bevilgninger og et regelverk som er tydelig på at barn med nedsatt funksjonsevne skal få tilpassede aktivitetstilbud og gode utviklingsvilkår, mener jeg kommunene har gode og tydelige rammer for at alle barn skal få et godt SFO-tilbud. Jeg vil likevel følge med på situasjonen fremover, og jobber som sagt med vurdering av Udirs oppdragssvar med forslag til tiltak for bedre tidlig innsats, tilpasset opplæring og individuell tilrettelegging.

Svar fra kunnskapsministeren · 04.05.2026

Lærere skal ha den samme ytringsfriheten og muligheten til å ta opp kritiske forhold, både internt og eksternt, og til å engasjere seg i politikk og samfunnsspørsmål – som alle andre yrkesgrupper. Derfor må undersøkelser, slik som denne fra bladet Utdanning, tas på alvor.

Ingen ansatte skal oppleve større begrensninger på ytringsfriheten enn det som er nødvendig. Et eksempel på en nødvendig begrensning er omtale av taushetsbelagte opplysninger.

Det er et arbeidsgiveransvar å sørge for at ansatte opplever ytringsfrihet på arbeidsplassen og at eventuelle retningslinjer ikke unødig begrenser ytringsfriheten til lærerne. Regjeringen har tatt grep for å støtte arbeidstakere og arbeidsgivere på dette området. Regjeringen lanserte i fjor en nasjonal strategi for et åpent og opplyst offentlig ordskifte. Organisasjonene i arbeidslivet har også egne initiativer for å støtte sine medlemmer i arbeidet, gjennom blant annet en egen veileder om ytringsfrihet i arbeidslivet (utgitt i februar 2026 av LO og NHO i samarbeid med Norges institusjon for menneskerettigheter). Dette mener jeg er viktige grep som kan bidra til en bedre forståelse av rammene for ansattes ytringsfrihet og bidra til en bedre ytringskultur.

Som kunnskapsminister er jeg opptatt av å legge til rette for et godt ytringsklima for lærere på skolen. I den nye opplæringsloven har vi tydeliggjort at kritiske ytringer, kontroversielle standpunkt, uenigheter og konflikter ikke nødvendigvis er en krenkelse i undervisningen. Skolen har et ansvar for å lære elever å tenke kritisk, akseptere og respektere andres meninger og overbevisninger. Vi har også gjort det tydelig at lærere alltid skal ha rett til å uttale seg og gi sin versjon når de blir beskyldt for å ha krenket en elev.

Jeg er også opptatt av at lærere bidrar i den offentlige debatten om skolen. Vi må ha takhøyde i norsk skole for å få til nødvendige endringer. Jeg opplever heldigvis at veldig mange lærere engasjerer seg i debatten om norsk skole, både i sosiale medier og gjennom tradisjonelle medier. Det er helt avgjørende for god utvikling av norsk skole at lærere deltar aktivt i den offentlige debatten. Jeg har også vært opptatt av å skape økt debatt om skolen før endelige beslutninger fattes, noe som blant annet har kommet tydelig til uttrykk i forbindelse med arbeidet med endringer i ansattes adgang til å gripe inn fysisk mot elever, endringer i struktur og innhold i skolehverdagen på de første skoletrinnene og veiledende innholdslister til fag i grunnskolen.

Svar fra kunnskapsministeren · 06.05.2026

Jeg vil starte med å takke for spørsmålet om rapporten fra SSB, som Kunnskapsdepartementet har bestilt. Rapporten gir kunnskap om elevgruppen som fullfører grunnskolen uten grunnskolepoeng, hvordan det går med dem videre, og om mulige forklaringer på veksten de siste ti årene. Den inngår i kunnskapsgrunnlaget for å følge opp denne elevgruppen bedre.

Rapporten viser at elevgruppen som går ut av grunnskolen uten grunnskolepoeng er sammensatt. Noen elever har, etter enkeltvedtak, fritak fra opplæring eller fritak fra vurdering med karakter i fag. Andre får ikke standpunktkarakter fordi læreren ikke har vurderingsgrunnlag, og denne gruppen øker. SSB trekker fram at økningen i fravær kan være en av forklaringene på veksten. Elever med fravær skal følges opp av skolen, det har vi gjort tydeligere i ny opplæringslov. Regjeringen har også lagt fram en tiltakspakke som skal støtte skoler og kommuner i arbeidet med å forebygge og følge opp bekymringsfullt skolefravær. De ulike velferdsetatene jobber blant annet sammen for å utvikle nasjonale faglige råd til håndtering av bekymringsfullt fravær. Rådene vil komme på høring om kort tid.

Videre innebærer innføringen av ny opplæringslov fra høsten 2024 historiske endringer i retten til videregående opplæring, blant annet en fullføringsrett. Denne vil særlig gagne elevgruppen som går ut av grunnskolen med store kunnskapshull.

Rapporten viser videre at tre av fire elever som går ut av grunnskolen uten grunnskolepoeng velger yrkesfaglige utdanningsprogram i videregående opplæring. Tilgang på læreplass er avgjørende for at flere fullfører med et fagbrev. Derfor har regjeringen skjerpet kravene til bruk av lærlinger når bedrifter skal jobbe for det offentlige. Fylkene har over flere år fått tilskudd for å jobbe med at flere skal få læreplass.

Regjeringen er svært opptatt av at alle skal ha like muligheter til å få selvstendige og gode liv – uavhengig av bakgrunn. Som representanten påpeker viser denne rapporten dessverre at det er utsatte grupper som i størst grad går ut av grunnskolen uten grunnskolepoeng, og at veksten er størst i disse gruppene. Vi vet at familiebakgrunn har for mye å si for hvordan det går med deg i livet. Barn og unge som har foreldre med kort skolegang, lav inntekt og svak tilknytning til arbeidslivet har oftere svakere skoleprestasjoner, og lavere sannsynlighet for å gjennomføre et utdanningsløp. Nesten halvparten av dem som står utenfor jobb og utdanning har ikke utdanning utover grunnskolenivå. Dette er strukturelle forskjeller, som jeg ønsker å gjøre noe med. Jeg vil i det følgende trekke fram noen tiltak.

I juni 2025 la Regjeringen fram Meld. St. 28 (2024–2025) Tro på framtida – uansett bakgrunn, som nettopp handler om hvordan vi skal gi alle en god start og muligheter gjennom oppvekst og utdanningsløp. Denne meldingen var resultat av et samarbeid mellom fem departementer, fordi det er nødvendig å se utfordringer og tiltak i sammenheng på tvers av sektorer. I meldingen redegjør regjeringen for en bred satsing på forebygging og peker videre retning for å redusere ulikheter og utenforskap i samfunnet.

Kvaliteten i barnehager og skole er avgjørende for at de skal virke sosialt utjevnende. Framover skal vi prioritere innhold og kvalitet i et løft for barnehagen. Nok ansatte med god og relevant kompetanse er det viktigste for kvaliteten. For å få bedre bemanning, har vi tiltak for å rekruttere og beholde ansatte og få ned sykefraværet, og sammen med budsjettpartnerne våre har vi sørget for midler som gir rom for økt bemanning. I 2026 utgjør dette over 1,8 milliarder kroner utover det som ligger normene. Regjeringen har også økt kapasiteten på arbeidsplassbasert barnehagelærerutdanning (ABLU) betraktelig. Fra høsten får nær 500 barnehageansatte mulighet til å utdanne seg som barnehagelærere mens de er i jobb, en femdobling fra 2021. I tillegg bruker vi om lag 2,8 mrd. kroner på ulike kompetansetiltak rettet mot lærere og andre ansatte i barnehage og skole. I denne sammenhengen er det sentralt med kompetanse på hvordan ulike behov kan møtes, og det er verdt å nevne at over 5 600 lærere i skolen og over 2 100 barnehagelærere har fått tilbud om videreutdanning i spesialpedagogikk i perioden 2021-2025.

Fellesskolen skal både danne og utdanne barn og unge og ruste dem til å kunne ta valg og utnytte sitt potensial. Regjeringen arbeider for å snu den negative utviklingen i skoleresultater og prioriterer særlig lesing, skriving og regning. Å kunne lese er grunnleggende for å forstå, lære og delta aktivt i skole, arbeidsliv og samfunn. Regjeringen er godt i gang med Leseløftet. Det blir flere bøker både i barnehagen, skolen og skolebibliotekene, mindre skjermbruk, bedre støtte til barn og unge som strever med lesing og en lesekommisjon som skal gi råd om hva som gir best leseopplæring.

For å få til mer variert og tilpasset opplæring må vi se på hvordan skolen er organisert.

Jeg vil ha en bedre balanse i norsk skole, der vi skal tone ned bruken av digitale verktøy blant de yngste elevene. Elevene skal få utvikle god digital kompetanse, men dette krever at de har det grunnleggende på plass. De yngste elevene må først og fremst lære å lese, skrive og regne, samtidig som de får være aktive og bli trygge på læreren sin. Regjeringen har satt ned et utvalg som skal komme med anbefalinger for fremtidens skole. Jeg ser veldig fram til at vi får rapporten fra utvalget og til å fortsette jobben med å endre skolen slik at alle elever både vil trives og lære bedre.