Tobias Drevland Lund
Rødt · Tidligere stortingsrepresentant
Foto: Stortinget
Er dette deg? Opprett en konto og rediger profilen din på Min side →
Valgt til Stortinget
- 2021-2025
Spørsmål til regjeringen
306 spørsmål. Viser de 15 nyeste.
Onsdag 17. september 2025 døde en arbeider på oljeraffineriet Mongstad. Ifølge Frifagbevegelse var mannen en innleid arbeider fra Sverige og hadde sin første dag på jobb på Mongstad. Kvinne som ble drept på jobb på Kampen i slutten av august var i brønnøysundregistrene registrert som selvstendig oppdragstaker. Var kvinnen ansatt eller hyret inn som selvstendig oppdragstaker på det private ettervernstiltaket driftet av Gemt, og finnes det statistikk over sammenhengen mellom dødsfall på jobb og hvilken tilknytningsform, fast ansatt, midlertidig ansatt, innleid, selvstendig oppdragstaker, vikar osv. hadde den avdøde til arbeidsplassen?
Spørsmålet
Onsdag 17. september 2025 døde en arbeider på oljeraffineriet Mongstad. Ifølge Frifagbevegelse var mannen en innleid arbeider fra Sverige og hadde sin første dag på jobb på Mongstad. Kvinne som ble drept på jobb på Kampen i slutten av august var i brønnøysundregistrene registrert som selvstendig oppdragstaker.
Var kvinnen ansatt eller hyret inn som selvstendig oppdragstaker på det private ettervernstiltaket driftet av Gemt, og finnes det statistikk over sammenhengen mellom dødsfall på jobb og hvilken tilknytningsform, fast ansatt, midlertidig ansatt, innleid, selvstendig oppdragstaker, vikar osv. hadde den avdøde til arbeidsplassen?
Svar fra arbeids- og inkluderingsministeren · 26.09.2025
Dødsfallene på Mongstad og på Kampen er alvorlige, og tragiske for alle berørte. Hendelsene må imidlertid bli undersøkt av de riktige instanser, og det er ikke naturlig at jeg svarer for detaljene i den enkelte sak. Mitt svar vil derfor gjelde den delen av spørsmålet som gjelder statistikk og kunnskap om dødsfall i arbeidslivet på et overordnet nivå.
Arbeidstilsynet fører statistikk over arbeidsskadedødsfall i det landbaserte arbeidslivet i Norge. Et arbeidsskadedødsfall er et dødsfall som skyldes en arbeidsulykke, der den som er skadet, dør innen et år etter ulykken. Dersom en arbeidstaker omkommer eller blir alvorlig skadet ved en arbeidsulykke, skal arbeidsgiver straks og på hurtigste måte varsle Arbeidstilsynet.
I årene 2020 til 2024 er det registrert 133 arbeidsskadedødsfall. Årlige dødsfall varierer mellom 20 i 2024 til 31 i 2021. Av de 133 omkomne var 87 fast ansatt, 20 selvstendig næringsdrivende, fire midlertidig ansatt og én under utdanning. For 7 av de omkomne var det ikke fylt ut ansettelsesform. 14 var i kategoriene «annet/ukjent.
Arbeidstilsynet og Statens arbeidsmiljøinstitutt (Stami) har i flere rapporter analysert ulykker og arbeidsskadedødsfall i bygge- og anleggsnæringen. Et sentralt funn er at utenlandske arbeidstakere har høyere risiko og at de skiller seg ut ved i større grad å være innleid fra bemanningsforetak eller ansatt hos underentreprenører. Men disse arbeidstakerne er også yngre, har kortere fartstid hos sin arbeidsgiver og kan oppleve utfordringer med språk på arbeidsplassen.
Fafo gjorde i 2024 en gjennomgang av den internasjonale forskningslitteraturen om arbeidsvilkårene for ansatte i bemanningsforetak. Flere studier trekker i retning av at innleide arbeidstakere er mer utsatte for arbeidsrelaterte skader enn faste direkteansatte. Fafo peker på at det ikke er entydige forklaringer på hvorfor det er slik, og at det kan være vanskelig å sammenligne mellom ulike land og ulike bransjer.
Stami har sett nærmere på om det er forskjeller i svarene fra fast og midlertidig ansatte i levekårsundersøkelsen om arbeidsmiljø, som ble utført av Statistisk sentralbyrå i 2022. Midlertidig ansatte oppga oftere enn fast ansatte at de har blitt fysisk skadet på jobb, men justert for kjønn og alder er det ifølge Stami ikke forskjell mellom faste og midlertidig ansatte. Undersøkelsen må tolkes ut fra at den har visse begrensninger med hensyn til mål og utvalg.
Regjeringen er opptatt av at flest mulig skal ha faste stillinger med forutsigbare arbeidsforhold. Vi mener dette vil gi det beste grunnlaget for godt vern og sikre arbeidsplasser.
Bystyret i Oslo skal vedta planprogram for ny terminal for utenlandsfergene. Det kan bety at seilingsled må legges om. Foreslått løsning er tett inntil et statlig naturreservat. Plasseringen har også stor innvirkning på marint liv. Hvordan har regjeringen hittil vært involvert i prosessen, hvilke vurderinger har regjeringen foreløpig gjort angående lokalisering, og er det slik at staten av natur- og miljøhensyn og/eller seilingsled-hensyn har anledning til å legge ned veto mot plasseringen på Kongshavn?
Spørsmålet
Bystyret i Oslo skal vedta planprogram for ny terminal for utenlandsfergene. Det kan bety at seilingsled må legges om. Foreslått løsning er tett inntil et statlig naturreservat. Plasseringen har også stor innvirkning på marint liv.
Hvordan har regjeringen hittil vært involvert i prosessen, hvilke vurderinger har regjeringen foreløpig gjort angående lokalisering, og er det slik at staten av natur- og miljøhensyn og/eller seilingsled-hensyn har anledning til å legge ned veto mot plasseringen på Kongshavn?
Begrunnelse
Diskusjonen om ny fergeterminal for utenlandsfergene i Oslo har pågått lenge. Etter mange års utredning er saken kommet dit at bystyret i høst skal vedta et planprogram. Byrådet anbefaler samlokalisering på Kongshavn for «Danskebåten» og Kiel-fergen. Begge disse er sentrale i godstransport til/fra Norge.
Fagfolkene i Oslo kommunes Bymiljøetat har vært svært skeptiske til dette, miljøutredningene som er gjort viser at Kongshavn kommer dårligst ut, og også Oslo havn selv har gått imot denne løsningen. Kongshavn-løsningen kan blant annet innebære omfattende mudring/sprengning/konstruksjoner, både over og under vann med alt det medfører. Rødt deler denne bekymringen.
Både Bymiljøetaten og Oslo havn har som alternativ ønsket en samlokalisering på Vippetangen. Rødt støtter en slik plassering.
Oslo havn er en såkalt utpekt havn, og også definert som en del av det nasjonale stamnettet. Det betyr at spørsmål angående Oslo havn ikke er en rent lokalt anliggende, men også angår nasjonale myndigheter. Plassering av fergeterminal faller nødvendigvis innunder dette.
Av sakspapirene i saken, slik disse er vedlagt i oversendelsen fra byrådet til bystyret i Oslo, kan det virke som statlige myndigheter i svært liten grad har vært involvert i prosessen hittil. F.eks er spørsmål om seilingsled oppe, som angår Kystverket. Videre er foreslått lokasjon på Kongshavn svært tett opp til naturreservatet på Bleikøya, som er et av Oslofjordens største hekkeområder for sjøfugl.
Svar fra næringsministeren · 29.09.2025
Oslo havn, herunder med terminalfunksjoner for utenriksfergene, er en viktig del av infrastrukturen som tilrettelegger for frakt av gods og passasjerer til og fra Norge.
Hva gjelder spørsmålet om mulig ny terminalstruktur for utenriksfergene er dette en sak som i utgangspunktet håndteres av Oslo kommune. Jeg legger til grunn at kommunen i dette arbeidet involverer berørte statlige etater som Kystverket, i henhold til plan- og bygningslovens bestemmelser.
Kystverket skal som havne- og farvannsmyndighet ivareta nasjonale og viktige regionale interesser knyttet til sjøtransport og havner, og har i henhold til planregelverket innsigelseskompetanse i saker som berører havne- og farvannsforvaltning, havner, kaianlegg, utnyttelse av sjøområder og sjøtransport. Tilsvarende er det andre myndigheter som har innsigelseskompetanse i saker som berører natur og miljø.
Dersom den kommunale planprosessen ikke fører frem, og det fremmes innsigelse fra en eller flere statlige myndigheter til planen, vil saken måtte løftes til departements- og regjeringsnivå. Jeg vil imidlertid peke på betydningen av at det arbeides videre med den lokale prosessen for å finne løsninger som kan ivareta både kommunale og statlige oppgaver og interesser, i tråd med formålet med plan- og bygningsloven.
Hvordan er regjeringens fremdrift på arbeidet med å eventuelt etablere en luftambulansetjeneste med base i Vinje/Bykle?
Spørsmålet
Hvordan er regjeringens fremdrift på arbeidet med å eventuelt etablere en luftambulansetjeneste med base i Vinje/Bykle?
Begrunnelse
Tilbake i 2020, under behandlingen av Nasjonal helse- og sykehusplan 2020–2023, gjorde Stortinget følgende vedtak;
«Stortinget ber regjeringen komme tilbake med en egen sak om basestrukturen for luftambulansetjenestene i Norge, som må omfatte Innlandet og Bykle/Vinje, senest i forbindelse med statsbudsjettet for 2021.»
Helse- og omsorgskomiteen kom med følgene merknad i forbindelse med behandlingen av statsbudsjettet for 2015:
«Komiteen mener luftambulanseberedskapen er avgjørende for å sikre tryggheten for innbyggerne i hele Norge. Komiteen vil i den forbindelse understreke at luftambulanseberedskapen må gjennomgås i forbindelse med ny helse- og sykehusplan, og regjeringen må vurdere hvordan man kan sikre likeverdig luft-, bil- og båtambulansetilbud i hele landet.»
Det er nå snart 10 år siden. Det er langt til sykehus med traumemottak hvis du befinner deg i Vest-Telemark. For eksempel, fra Åmot til Arendal er det 204 km, til Odda 121 km, til Skien 146 km, til Notodden 107 km, til Rikshospitalet 228 km. En luftambulanse vil være et flyvende akuttmottak for hele det indre Sør-Norge og vil være til stor trygghet for befolkningen i det området som i dag mangler dekning innenfor normert responstid. EN luftambulanse i Vinje vil kunne gi full dekning til 14 kommuner og delvis dekning til 17 kommuner.
Svar fra helse- og omsorgsministeren · 08.09.2025
Jeg viser til Prop. 1 S (2020-2021) der det er omtalt hvordan Stortingets anmodningsvedtak er fulgt opp. De regionale helseforetakene fikk i foretaksmøtet i juni i 2020 i oppdrag å oppdatere rapporten «Gjennomgang av basestruktur for ambulansehelikopter» fra 2018 med ny kunnskap og eventuelle endringer som kunne påvirke basestruktur og behov for luftambulansetjenester. Helseregionenes fornyede gjennomgang viste at målet om at 90 pst. av landets befolkning nås innen 45 minutter, er nådd, og at om lag 99 pst. av befolkningen nås av legebemannet ambulanse innen 45 minutter. De nye redningshelikoptre når også ut til en større del av landet innen 45 minutter. Helseregionenes vurdering var at kapasiteten til ambulansehelikoptrene er tilfredsstillende, og at dekningsgraden nasjonalt er tilfredsstillende.
I den ovennevnte rapporten kommer det fram at området Vinje/Bykle er den delen av Helse Sør-Øst som nås av flest ambulansehelikoptre innen kort tid. I alt syv helikoptre kan nå området innen 30-35 minutters flytid, og ifølge rapporten ville en eventuell ny base føre til overkapasitet av ambulansehelikoptre. I den akuttmedisinske kjeden er fastleger, kommunale legevakter, kommunale øyeblikkelighjelp døgntilbud, andre kommunale helse- og omsorgstjenester (som f.eks. hjemmesykepleie, sykehjem mv), akutthjelpere, ambulansetjeneste og medisinsk nødmeldetjeneste viktige aktører. Sykehuset Telemark HF og kommunene har gjennom Akuttkjedeprosjektet Telemark samarbeidet om å styrke hele akuttkjeden. Samarbeidet har bidratt til likeverdig, ensartet og kunnskapsbasert praksis ved diagnostikk og behandling av akutte tilstander. Det har styrket kvaliteten og pasientsikkerheten og bidratt til at pasienter får rett behandling på rett nivå.
Jeg viser til Meld. St. 23 Fornye, forsterke, forbedre. Framtidens allmennlegetjenester og akuttmedisinske tjenester utenfor sykehus. Regjeringens mål er at innbyggere med akutt sykdom og skade får rask og trygg helsehjelp i hele landet. Det viktigste tiltaket for gode akuttmedisinske tjenester er et godt samarbeid og planlegging mellom helseforetak og kommuner. Det gir bedre tjenester, er bra for pasientene og god bruk av ressursene. Helseforetakene har derfor fått i oppdrag å gjennomgå og planlegge de akuttmedisinske tjenestene utenfor sykehus i samarbeid med kommunene med mål om å styrke den lokale akuttberedskapen ut fra lokale behov. Helsefellesskapene er arenaen for å videreutvikle samarbeidet.
Hva tenker statsråden om at det å legge Tinn kommune sin følgetjeneste for gravide til Seljord, vil kunne medføre at veien til jordmorberedskapen blir så lang, at fødselen skjer i egen bil på en busslomme eller langs veien og dermed gjør at mor eller barn kanskje ikke har krav på erstatning etter pasientskadeloven?
Spørsmålet
Hva tenker statsråden om at det å legge Tinn kommune sin følgetjeneste for gravide til Seljord, vil kunne medføre at veien til jordmorberedskapen blir så lang, at fødselen skjer i egen bil på en busslomme eller langs veien og dermed gjør at mor eller barn kanskje ikke har krav på erstatning etter pasientskadeloven?
Begrunnelse
I Rjukan Arbeiderblad 07.08 kan vi lese om tidligere jordmor Berit Grimsrud som sier:
"– Hvis det skulle skje at veien til jordmorberedskapen blir så lang, at fødselen skjer i egen bil på en busslomme, eller langs veien ett eller annet tilfeldig sted - har da mor eller barn krav på erstatning etter pasientskadeloven, hvis det skulle bli skader under fødselen? Som jeg leser loven nå, virker det ikke sånn på meg. Hvis det er tilfelle, hviler det et enda større ansvar på de to som setter seg i sin egen bil, og må bære risikoen selv, grunnet lang reisevei uten jordmorfølge, resonnerer Grimsrud.
– Skjer fødselen i ambulansen vil pasientskadeloven gjelde, og anbefalingen må derfor bli at den gravide transporteres i ambulanse i stedet for privatbil, legger hun til".
Dette blir videre bekreftet av Sykehuset i Telemark ved jurist Andreas Stensholt. Han bekrefter at loven ikke gjelder for private reiser som dette og sier til Rjukan Arbeiderblad 07.08:
"– Slik jeg forstår det, gjelder i utgangspunktet ikke pasientskadeloven for slike private reiser, selv i hastesituasjoner. Derimot gjelder den under ambulansetransport og transport som er organisert av helsevesenet, se pasientskadeloven § 1 (1) bokstav b). Pasientskadeloven får dermed også virkning for reiser som følger av en avtale om transport som er inngått med sykehuset. Det er også verdt å merke seg at selv om pasientskadeloven også gis anvendelse for pasientskader i «i institusjon», slik det står i pasientskadeloven § 1 (1) bokstav a, skal NPE behandle søknad om erstatning for skade som skjer i privat regi på vei til sykehuset dersom den fødende har fått feilslått hjelp – for eksempel via telefon - fra helsepersonell ved sykehuset som så leder til skade på vei til fødestue, forklarer Andreas Stensholt".
Dette er i så fall nok et eksempel på at det å legge ned følgetjenesten i Tinn vil kunne få alvorlige konsekvenser for gravide som er avhengig av trygghet som de nå vil stå i fare for å miste.
https://www.rablad.no/sykehuset-bekrefter-dekker-nok-ikke-fodselskader-i-privat-bil/s/5-90-502554
https://www.rablad.no/tidligere-jordmor-i-tinn-stiller-sporsmal-ved-forsvarligheten/s/5-90-501971
Svar fra helse- og omsorgsministeren · 26.08.2025
Kravene til følgetjenesten er angitt i nasjonal faglig retningslinje for fødselsomsorgen. Følgetjeneste omfatter døgnkontinuerlig vaktberedskap av jordmor eller lege og følge til fødeinstitusjon. Det utføres en kvalifisert faglig vurdering av om den gravide er i aktiv fødsel eller av andre årsaker har behov for følge. Det er lagt til grunn et behov for en døgn-kontinuerlig vaktberedskap og følgetjeneste der det er over 90 minutters reisevei til fødestedet. Grensen baseres på reell reisetid og er avhengig av reiseavstand, kommunikasjonsforhold, vær og føreforhold, samt hvor langt fødselen er kommet.
Bakgrunnen for saken som representanten Drevland Lund viser til, er utfordringer med dagens samarbeidsløsning om jordmortjenesten. Det har over flere år vært svært utfordrende å rekruttere tilstrekkelige jordmorressurser og tidvis har det ikke vært jordmor til stede i kommunen 24/7. Det har derfor vært nødvendig å finne løsninger for den kommunale svangerskaps- og barselomsorgen som Tinn kommune har ansvar for, og for følgetjenesten for gravide og beredskap.
Jeg har forståelse for det sterke engasjementet i Tinn kommune om endringer i følgetjenesten for gravide og fødende. Endringene innebærer at Tinn kommune innlemmes i samarbeidet med Vest-Telemark kommunene. Med denne modellen mener Sykehuset Telemark HF at sikkerheten for fødende og barna er godt ivaretatt. Sykehuset Telemark opplyser at det er gode tilbakemeldinger fra brukere av denne tjenesten, og i de årene tjenesten har fungert, ringer gravide til jordmor på vakt for råd og veiledning ved spørsmål om fødsel og behov for følgetjeneste med ambulansetransport og jordmor til stede i ambulansen. Det er også lange avstander i Vest-Telemark til jordmor på vakt. Det betyr at jordmor ikke rykker ut eller hjem til kvinner for vurdering om hun er i fødsel. Denne vurderingen gjøres som hovedregel på telefon. Jordmødrene har god erfaring i å vurdere behovet for jordmorfølge og ambulansetransport. Denne organiseringen av helsetilbudet til gravide, fødende og barselkvinner er nasjonalt fremhevet som en god modell.
Ved å innlemme Tinn kommune i samarbeidet vil de gravide og fødende i Tinn kommune få det samme tilbudet. Jordmor vil ut fra situasjonen vurdere om det er behov for å rekvirere ambulansetransport. Jordmor på vakt vil i de tilfellene der det er behov for følge av jordmor, kjøre i møte og gå over i ambulansen som kjører den gravide/fødende. Sykehuset Telemark jobber nå med kommunen for å omorganisere følgetjenesten til en mer robust løsning.
Det er helseforetaket som har ansvaret for følgetjenesten, og Sykehuset Telemark HF vurderer at tilbudet er forsvarlig også etter omorganiseringen. I en tid med stor mangel på jordmødre er det også viktig å prioritere ressursene godt. Det blir viktig å følge med på hvordan denne løsningen fungerer.
Representanten Drevland Lund viser videre til at mor og barn kanskje ikke har krav på erstatning etter pasientskadeloven. Fødende har, som andre pasienter, krav på erstatning når de har lidt tap som følge av svikt ved ytelsen av helsehjelp. Dette gjelder selv om ingen kan lastes. Det går fram av pasientskadeloven at det blant annet skal tas hensyn til om de krav skadelidte med rimelighet kan stille til virksomheten eller tjenesten på skadetidspunktet er tilsidesatt. Om det har skjedd en svikt i ytelsen av helsehjelp som gir rett til pasientskadeerstatning må dermed avgjøres etter en konkret vurdering i det enkelte tilfellet.
Kan statsråden gi en oversikt over utviklingen i kraftbalanse, i vindkraftproduksjon og i gjennomsnittlig strømpris per kvartal per prisområde og for Norge som helhet, i perioden fra 1.1.2017 til nå?
Spørsmålet
Kan statsråden gi en oversikt over utviklingen i kraftbalanse, i vindkraftproduksjon og i gjennomsnittlig strømpris per kvartal per prisområde og for Norge som helhet, i perioden fra 1.1.2017 til nå?
Svar fra energiministeren · 22.08.2025
På bestilling fra Energidepartementet har NVE laget en oversikt over kraftbalanse, vindkraftproduksjon og gjennomsnittlig kraftpris. Tallene er per kvartal per prisområde og gjelder for perioden 1. januar 2017 til 30. juni 2025. Strømpristallene er KPI-justert. For kraftbalanse og vindkraftproduksjon er Norge beregnet som summen av alle prisområdene per kvartal.
Tallene for kraftbalanse og vindkraftproduksjon er ikke offisiell statistikk. Tallene kan derfor avvike fra publisert statistikk fra SSB.
Kraftbalanse og vindkraftproduksjon er oppgitt i GWh, mens kraftpris er oppgitt i øre/kWh.
Tabell 1 viser den løpende kraftbalansen for de norske prisområdene for kraft for perioden fra 2017 t.o.m. 2. kvartal 2025. Det utgjør til sammen forskjellen på importert og eksportert kraft inn og ut av det enkelte prisområde gjennom året. Kraftbalansen over året og mellom år i de enkelte prisområdene vil avhenge av flere faktorer, som hvilken produksjonsteknologi som er tilgjengelig, de løpende værforholdene i prisområdene, forbruksutviklingen, samt den til enhver tid tilgjengelige overføringskapasiteten og prisforholdene mellom ulike områder i Norge og tilgrensede land.
Tabell 1:
Kraftbalanse (GWh)
År Kvartal NO1 NO2 NO3 NO4 NO5 Norge
2017 1 -7 768 3 449 -1 046 2 534 4 837 2 006
2017 2 -3 329 3 038 -555 1 502 3 143 3 798
2017 3 -1 402 2 837 -141 1 547 3 322 6 164
2017 4 -5 664 5 332 -1 982 2 003 3 658 3 346
2018 1 -8 451 5 962 -2 463 2 285 5 100 2 432
2018 2 -2 963 2 379 -2 204 813 2 652 678
2018 3 -2 833 2 909 -1 486 1 620 3 801 4 011
2018 4 -5 870 4 450 -1 730 1 647 4 632 3 129
2019 1 -7 346 2 246 -1 445 1 151 3 274 -2 120
2019 2 -2 252 28 -1 198 762 2 129 -530
2019 3 -2 141 1 237 -533 1 832 3 473 3 869
2019 4 -6 348 3 156 -2 053 2 237 1 708 -1 300
2020 1 -5 982 4 185 -1 110 892 3 211 1 196
2020 2 -2 546 3 615 -79 575 3 524 5 089
2020 3 -2 190 2 998 538 1 734 4 267 7 347
2020 4 -4 334 6 050 -1 005 1 864 4 271 6 846
2021 1 -7 512 5 197 -1 822 2 373 4 699 2 936
2021 2 -2 676 4 180 -1 047 1 430 2 633 4 519
2021 3 -2 316 3 113 -205 1 948 2 603 5 142
2021 4 -4 759 4 553 98 1 382 3 659 4 932
2022 1 -6 631 4 541 94 2 437 3 323 3 764
2022 2 -3 375 1 471 322 2 452 2 104 2 974
2022 3 -2 059 -1 516 753 2 471 2 403 2 052
2022 4 -4 293 2 642 -338 2 858 2 876 3 744
2023 1 -6 274 4 566 -1 745 2 674 4 221 3 441
2023 2 -1 537 3 378 -921 1 671 2 074 4 666
2023 3 467 3 574 -311 1 137 3 712 8 578
2023 4 -6 347 3 860 -1 454 1 614 3 991 1 664
2024 1 -7 553 5 932 -2 107 2 095 4 259 2 626
2024 2 -1 484 4 337 -1 365 832 2 870 5 190
2024 3 -218 4 113 -1 337 -437 3 338 5 459
2024 4 -4 640 4 939 -740 1 075 4 679 5 313
2025 1 -6 132 6 675 -421 1 472 5 694 7 288
2025 2 -2 631 2 894 -112 1 758 2 532 4 440
Tabell 2 viser vindkraftproduksjonen fra 2017 t.o.m. 2. kvartal 2025. Produksjonen påvirkes av værforholdene i det enkelte år og kvartal, og av at den installerte kapasiteten øker gjennom perioden.
Tabell 2:
Vindkraftproduksjon (GWh)
År Kvartal NO1 NO2 NO3 NO4 NO5 Norge
2017 1 - 235 299 195 - 729
2017 2 - 146 201 125 - 472
2017 3 - 160 148 121 - 429
2017 4 - 496 310 224 - 1 031
2018 1 - 449 227 234 - 910
2018 2 - 287 154 207 - 648
2018 3 - 388 165 143 - 696
2018 4 - 623 243 260 - 1 126
2019 1 83 557 485 272 - 1 397
2019 2 115 422 301 213 - 1 050
2019 3 112 461 344 161 - 1 078
2019 4 105 649 676 275 - 1 704
2020 1 197 910 1 112 477 - 2 696
2020 2 95 632 598 285 - 1 610
2020 3 89 758 614 270 - 1 732
2020 4 155 1 257 1 175 660 - 3 246
2021 1 131 937 1 129 630 - 2 827
2021 2 109 747 615 367 - 1 838
2021 3 98 769 768 360 - 1 995
2021 4 194 1 417 1 783 593 - 3 988
2022 1 228 1 496 2 227 691 - 4 642
2022 2 136 871 1 199 505 - 2 711
2022 3 189 1 001 1 117 513 - 2 820
2022 4 277 1 456 2 015 897 - 4 645
2023 1 329 1 178 1 944 914 - 4 365
2023 2 197 915 1 075 740 - 2 927
2023 3 171 822 887 529 - 2 408
2023 4 229 1 454 1 684 825 - 4 192
2024 1 265 1 426 1 885 978 - 4 554
2024 2 164 1 011 1 018 614 - 2 807
2024 3 172 805 1 024 699 - 2 701
2024 4 350 1 274 1 751 1 094 - 4 469
2025 1 344 999 1 757 953 - 4 053
2025 2 312 722 996 605 - 2 636
Tabell 3 viser prisutviklingen på kraft per kvartal fra 2017 t.o.m. 2.kvartal 2025, KPI-justert til juli 2025 priser. Som det framgår av tabellen er det variasjoner i prisnivå og prisforskjeller mellom prisområdene gjennom perioden, avhengig av blant annet de løpende værforholdene og kraftsituasjonen i ulike deler av landet. De høyeste prisene på kraft i Sør-Norge (NO1, NO2 og NO5) var i slutten av 2021, i 2022 og starten av 2023. Kraftprisene i disse områdene har gått betydelig ned siden det. Gjennomsnittlig KPI-justert kraftpris fra 3. kvartal 2023 t.o.m. 2. kvartal 2025 for NO1 er 55,8 øre/kWh. KPI-justert kraftpris for NO1 2. kvartal 2025 er om lag 80 prosent lavere enn prisen var på det høyeste i 3. kvartal 2022.
Tabell 3:
KPI-justert kraftpris (Øre/kWh)
År Kvartal NO1 NO2 NO3 NO4 NO5
2017 1 37,4 36,9 37,4 31,0 36,6
2017 2 33,4 33,3 34,6 30,1 33,4
2017 3 34,0 33,9 35,0 27,8 33,9
2017 4 37,8 37,6 38,1 37,6 37,8
2018 1 48,1 46,9 48,6 47,3 47,1
2018 2 47,6 47,5 48,4 49,2 47,6
2018 3 61,1 60,4 61,9 60,5 60,3
2018 4 57,7 57,7 57,6 57,6 56,5
2019 1 59,3 59,1 57,1 56,5 59,1
2019 2 45,1 45,2 43,1 43,1 45,1
2019 3 40,9 41,0 42,9 42,7 40,9
2019 4 49,0 48,9 47,6 47,2 49,1
2020 1 19,2 19,2 19,7 19,7 19,2
2020 2 6,2 6,2 7,6 7,7 6,2
2020 3 6,3 6,4 8,2 6,7 6,2
2020 4 16,8 16,8 14,0 12,4 16,4
2021 1 59,1 56,9 46,3 42,3 59,0
2021 2 56,6 59,5 40,4 32,7 56,4
2021 3 95,2 96,0 63,8 47,0 95,2
2021 4 149,1 149,6 49,9 48,8 148,9
2022 1 175,6 175,6 24,1 22,5 174,1
2022 2 186,0 199,8 27,5 14,3 186,2
2022 3 322,5 392,4 35,2 15,0 321,5
2022 4 189,4 189,6 103,8 60,2 189,7
2023 1 129,5 129,5 67,1 46,8 129,0
2023 2 93,7 102,7 44,5 29,9 94,6
2023 3 20,8 70,9 20,9 18,3 21,0
2023 4 84,7 86,4 56,4 51,8 84,5
2024 1 79,5 77,3 61,7 49,6 79,6
2024 2 47,0 54,0 36,7 33,3 48,7
2024 3 21,7 46,2 19,0 19,1 22,0
2024 4 54,8 64,8 18,7 10,9 47,8
2025 1 75,5 79,2 27,7 8,5 65,1
2025 2 62,4 68,9 14,1 4,9 46,2
Vil det komme økte overføringer til kommunene, for å bøte på de store investeringene til nødvendige renseanlegg langs Oslofjorden og i Oslofjordens nedbørsfelt og for å sørge for at innbyggerne ikke får en enorm økning i vann- og avløpsgebyrene?
Spørsmålet
Vil det komme økte overføringer til kommunene, for å bøte på de store investeringene til nødvendige renseanlegg langs Oslofjorden og i Oslofjordens nedbørsfelt og for å sørge for at innbyggerne ikke får en enorm økning i vann- og avløpsgebyrene?
Begrunnelse
Regjeringen lanserte nylig nye tiltak for Oslofjorden. Samtidig er det godt kjent at flere av kommunene langs Oslofjorden og i hele Oslofjordens nedbørsfelt har store investeringer foran seg når det kommer til å få etablert nye renseanlegg som møter nye krav. Det er helt nødvendig med bedre rensing av Oslofjorden som i dag mottar utslipp fra 118 kommuner, og lider av manglende nitrogenrensing. Likevel blir dette nærmest en umulig oppgave for kommuner med trang økonomi å ta store investeringer på egenhånd og som i sin tur gjør at de økte kostnadene lempes over på innbyggerne i form av økte vann- og avløpsgebyrer. Statsminister Støre sa følgende til Tønsbergs Blad 29. juli:
"– Det er selvfinansiering som gjelder.
Videre står det;
Han (Støre) er åpen for å se på økonomiske løsninger som gjør at regjeringen lykkes raskest mulig med å redde Oslofjorden. Men mener ikke det er regjeringens ansvar å finansiere renseanleggene som fort kan øke kommunale avgifter med tusenvis av kroner per husstand årlig."
Rødt mener det er usosialt hvis regninga for en helt nødvendig rensing av Oslofjorden skal gå ut over tomme kommunekasser og lommebøkene til folk som allerede er presset av økte priser på strøm, mat og bolig. Derfor vil det være interessant å høre om kommunal- og distriktsministeren vil se på kompenserende tiltak eller økte overføringene til kommunene som dette angår, for å lette på det økonomiske presset investeringene vil medføre.
Svar fra kommunal- og distriktsministeren · 08.08.2025
Regjeringen prioriterer Oslofjorden høyt, og har blant flere tiltak for å redde fjorden bidratt med midler gjennom tilskuddsordningen for planlegging og prosjektering av nitrogenfjerning for kommuner i Oslofjordens nedbørsfelt. I 2025 har regjeringen bevilget over 50 millioner til denne ordningen. For å veilede kommunene og legge til rette for raskere saksbehandling har regjeringen også styrket Miljødirektoratet og statsforvalterne. Dette har vi gjort fordi avløp er en av kildene til den dårlige tilstanden i Oslofjorden, og fordi
avløpsrensing er viktig for å sikre både helse og miljø, og for å ta vare på naturen.
Vi vet at vi i Norge har et betydelig vedlikeholdsetterslep innenfor avløpsinfrastrukturen, og at det er et stort behov for investeringer på feltet. Avløpsinfrastruktur er et kommunalt ansvar, og derfor må de nødvendige investeringene gjøres av kommunene. Kommunen kan få dekket sine utgifter til avløpsrensing over avløpsgebyret, i tråd med prinsippene om selvkost og forurenser betaler. Det innebærer at det er vi som bruker avløpstjenestene som betaler for disse. Fra 1. juli i år har regjeringen også redusert momsen på vann og avløp fra 25 til 15 prosent, for å bidra til å redusere levekostnadene for folk som har opplevd redusert kjøpekraft på grunn av høy prisvekst og økte renter.
Vil regjeringen i arbeidet med ny husleielov eller på annet vis komme med tiltak for å forhindre svindel av leietakere på leiemarkedet i lys av NRK sin sak 1. august?
Spørsmålet
Vil regjeringen i arbeidet med ny husleielov eller på annet vis komme med tiltak for å forhindre svindel av leietakere på leiemarkedet i lys av NRK sin sak 1. august?
Begrunnelse
NRK Stor-Oslo kom 1. august med en sak som omhandler potensielle leietakere som blir utsatt for regelrette svindelforsøk. Advokat i Leieboerforeningen Tom Risa forteller i saken at mange nye leietakere ikke vet hva de kan møte på leiemarkedet. Det er et alvorlig problem, i et allerede presset leiemarked, om leietakere i tillegg skal utsettes for annonser for leiligheter som ikke er reelle, men som er svindel. Derfor vil det være nyttig å høre regjeringens svar på NRK-saken. https://www.nrk.no/stor-oslo/okende-svindel-pa-leiemarkedet-ved-studiestart_-studenten-refel-_29_-ble-forsokt-svindlet-1.17505051
Svar fra kommunal- og distriktsministeren · 08.08.2025
Alle skal bo trygt og godt, uavhengig om de eier eller leier. Leiemarkedet er flere steder i landet preget av ubalanse mellom tilbud og etterspørsel, som fører til økt press og høyere leiepriser. Regjeringen tar denne utviklingen på alvor, og har lansert fem hovedgrep som skal samle innsatsen for et tryggere og bedre leiemarked. Blant annet vil vi legge frem et lovforslag som styrker leietakernes rettigheter.
Nyhetssaken som stortingsrepresentant Lund viser til handler imidlertid om et forsøk på svindel. Svindel er allerede straffbart og må håndteres etter straffeloven – ikke gjennom husleieloven.
Hvor mye bruker norsk offentlig sektor årlig på lisenser for Windows og Office 365, fordelt på staten, kommuner og fylkeskommuner?
Spørsmålet
Hvor mye bruker norsk offentlig sektor årlig på lisenser for Windows og Office 365, fordelt på staten, kommuner og fylkeskommuner?
Begrunnelse
Microsoft sine tjenester Windows og Office 365-pakken har slått rotfeste i hele det norske samfunnet. Fra man begynner på skolen blir man gjerne presentert med en datamaskin som benytter Windows, og for skolearbeidet bruker man gjerne Word og PowerPoint. I arbeidslivet blir den samme programvaren brukt, i tillegg til Outlook, Excel og teams for å nevne noe.
Norsk offentlig sektor, kommuner, fylkeskommuner, og staten for øvrig benytter alle disse systemene. Kostnadene er selvsagt ikke hovedproblemet ettersom vi selvsagt må ha programvare som gjør det mulig å gjennomføre de nødvendige oppgavene som kreves. Hovedproblemet ligger i at vi gir opp digital suverenitet, og det er langt fra bare en idealistisk og fin tanke. Det omhandler digital beredskap og kontroll over Norges digitale virksomhet.
15. mai i år ble sjefsanklageren i Den internasjonale straffedomstolen (ICC) Karim Khan ilagt sanksjoner av Donald Trump som følge av ICCs arrestordre og etterforskning av Israel og deres statsminister. En effekt av dette var at Microsoft utestengte Khan fra Outlook.
I Danmark har de nå innsett hvor sårbar man faktisk er ved å benytte disse proprietære løsningene, og har igangsatt prosessen med å fase ut de gamle Microsoft systemene til fordel for åpne og frie løsninger som Linux og Libre Office. Det kan selvsagt nevnes at flere offentlige organer rundt om i Europa benytter nettopp slike løsninger fra før.
Videre kan en økt anvendelse av slike løsninger bidra enormt til å forbedre og videreutvikle tjenestene til å bli enda bedre.
Omfanget Microsoft har ovenfor norsk maskinvare er enormt. Likevel finnes det åpne og frie løsninger som både er tilsvarende om ikke bedre på visse områder. Ikke minst representerer disse alternativene løsninger som i sin natur er gratis og helt transparente. Sistnevnte er særlig fordelaktig med tanke på sikkerhet.
Regjeringen har satt som mål at Norge skal bli verdens mest digitaliserte land. Det i seg selv er ingen dårlig målsetning, men vi står ovenfor et veiskille om hvorvidt vi skal la denne digitaliseringen finne sted basert på åpne og suverene løsninger kontra lukkede og avhengige løsninger.
Svar fra digitaliserings- og forvaltningsministeren · 23.06.2025
Effektiv bruk av offentlige ressurser er en høy prioritet for regjeringen, og jeg takker for spørsmålet fra representanten. Office lisensieres nå i det alt vesentlige som en skytjeneste. Windows er dels lisensiert som en skytjeneste og dels som en alminnelig lisens. De senere årene har bruken av skytjenester økt kraftig, og de aller fleste offentlige virksomheter kjøper nå IKT-tjenester i skyen. I det følgende vil jeg gi en kort gjennomgang av markedet for skytjenester, basert på vedlagte rapport fra Menon og DFØ, som sist ble oppdatert i 2024.
Ifølge rapporten fra Menon og DFØ har både statlig, kommunal og fylkeskommunal bruk av skytjenester økt drastisk de senere årene, i likhet med resten av verden. Tall fra SSB viser at andelen statlige virksomheter som bruker en eller flere skytjenester (adapsjonsraten) har gått fra 26 til 97 prosent fra 2012 til 2024. Dette kan indikere at skytjenester gir kostnadsfordeler for virksomhetene. Det er særlig bruk av programvaretjenester (SaaS – Software as a Service) som er drivkraften for den økte andelen. Også bruk av infrastrukturtjenester (IaaS – Infrastructure as a Service) og plattformtjenester (PaaS – Platform as a Service) har økt kraftig.
Det offentlige kjøpte skytjenester for mellom 6 og 17 mrd. kroner i 2023. En kombinasjon av ulike kilder gir et estimat på 11,6 mrd. kroner i 2023 for hele skymarkedet i offentlig sektor. Allmenn sky står for 5,7 mrd. kroner, privat sky for 2,8 mrd. kroner og hybrid sky for 3,0 mrd. kroner.
Kommunenes utgifter anslås til 3-4 mrd. kroner per år, mens statens utgifter kan være omtrent 7 mrd. kroner. Dette betyr at kommunal sektor utgjør omtrent 30-40 prosent av totale skykostnader. Statlig sektor har sannsynligvis flere store investeringer i plattform og infrastruktur, ettersom staten også leverer mange digitale tjenester til kommunal sektor. Med tanke på statens store investeringer i infrastruktur og tverrgående IKT-løsninger, antas det at statens skykostnader er betydelig større enn de kommunale.
Både for IaaS/PaaS og SaaS er Microsoft den klart største leverandøren i Norge og har i Norge en total omsetning på 21 mrd. kroner for allmenn sky for hele det norske markedet. Hverken Amazon eller Google har noe særlig markedsandeler innenfor SaaS-markedet. Da dette er det største markedet i Norge, ligger de langt bak Microsoft totalt. På totalmarkedet har Amazon og Google omtrent lik markedsandel på 9 prosent.
Vi har ikke informasjon om hvor mye offentlig sektor bruker årlig på lisenser for Windows. Office-lisenser selges normalt som en allmenn skytjeneste. Ifølge rapporten fra Menon og DFØ kjøper det offentlige allmenne skytjenester for 3–8 mrd. kroner per år, hvorav SaaS-tjenestene utgjør 1,5–4,8 mrd. kroner per år med et anslag på 3,2 mrd kroner per år. Trenden er at utgiftene er økende. Av denne grunn er Markedsplassen for skytjenester blitt etablert for å effektivisere det offentliges kjøp og bruk av skytjenester.
Vedlagt følger rapporten fra Menon, som vil bli oppdatert i 2025.
Flere medier kunne forrige uke rapportere om at vernetjenesten i Ringerike fengsel har i samråd med Arbeidstilsynet besluttet at arbeidsforholdene i fengselet er uforsvarlige og som resultat har stengt drifta og er i såkalt nattstilling. Alle innsatte er innelåst på cellene sine på grunn av kritisk lav bemanning. Hva tenker statsråden om dette og vil hun iverksette strakstiltak for å gjøre noe med den kritisk lave bemanningen i norske fengsler?
Spørsmålet
Flere medier kunne forrige uke rapportere om at vernetjenesten i Ringerike fengsel har i samråd med Arbeidstilsynet besluttet at arbeidsforholdene i fengselet er uforsvarlige og som resultat har stengt drifta og er i såkalt nattstilling. Alle innsatte er innelåst på cellene sine på grunn av kritisk lav bemanning.
Hva tenker statsråden om dette og vil hun iverksette strakstiltak for å gjøre noe med den kritisk lave bemanningen i norske fengsler?
Begrunnelse
Blant annet i FriFagbevegelse kunne vi lese at Ringerike fengsel har såpass kritisk lav bemanning at fengselet er satt i nattstilling og de innsatte er innelåst på cellene sine. Situasjonen i Ringerike fengsel er svært alvorlig og varsku om dette fremkommer av Innst. 369 S (2024-2025), Sak: Særskilt melding til Stortinget om innlåsing og faktisk isolasjon i fengslene. Der kan vi lese at:
"Ringerike fengsel (160 plasser) var det kun 93 arbeidsplasser og 28 skoleplasser tilgjengelig".
Videre kan vi lese at:
"I Ringerike fengsel (160 plasser) ble innsatte uten dagtilbud låst inne på cellen i inntil 19 timer i døgnet. Over en tredjedel manglet et dagtilbud da ombudet undersøkte. Noen innsatte hadde ventet i måneder eller mange uker på et dagtilbud, og var innelåst på cellen store deler av dagen i denne perioden".
I konklusjonen, kan vi lese at:
"Sivilombudet slår på denne bakgrunn fast at det er en reell risiko for krenkelse av forbudet mot umenneskelig eller nedverdigende behandling i fengslene. I tillegg foreligger risiko for krenkelse av innsattes grunnleggende rettigheter etter EMK artikkel 8".
Når nå Ringerike fengsel er satt i nattstilling, forverrer dette en allerede krevende hverdag for både innsatte og ansatte. Forbundslederen i Norsk Fengsels- og Friomsorgsforbund, Asle Aase, mener regionnivået må svare for hvorfor det ikke er bevilget nok penger, men legge legger til at det ikke bare er Ringerike som er i en slik situasjon.
"– At vernetjenesten går til dette skrittet er faktisk noe som kan skje flere plasser. Dette blir gjort for å verne om de ansatte og deres arbeidsforhold", sier Aase til FriFagbevegelse. Jeg håper justisministeren med dette har tanker om den alvorlige og kritiske bemanningssituasjonen i norske fengsler og at regjeringen har eventuelle strakstiltak å sette inn.
Svar fra justis- og beredskapsministeren · 17.06.2025
Jeg er godt kjent med situasjonen ved Ringerike fengsel den 5. juni 2025, da vernetjenesten besluttet å stanse arbeidet i medhold av arbeidsmiljøloven § 6-3. Det ble gitt begrunnelse om at det forelå umiddelbar fare for arbeidstakernes liv og helse grunnet kritisk lav bemanning. Dette medførte at fengselet ble satt i såkalt nattstilling, hvor innsatte var innelåst på cellene sine også på dagtid.
Etter at vernetjenesten meldte om stans, iverksatte fengselet raskt tiltak for å avklare situasjonen og gjennomføre nødvendige endringer i driften, herunder økt bemanning, allmøte med ansatte, det ble etablert beredskapsstab og innført tiltak som lufting av innsatte. I samarbeid mellom fengselets ledelse og vernetjenesten ble det enighet om en tilpasset drift med forsterkede tiltak få timer etter at verneombudet meldte om stans av driften. Ordinær drift ble gjenopptatt dagen etter, 6. juni 2025.
Sivilombudets særskilte melding om innlåsing og faktisk isolasjon i fengslene dokumenterer alvorlige forhold, og regjeringen tar konklusjonene i meldingen på største alvor. Det er et klart mål å redusere isolasjon og sikre alle innsatte et meningsfullt dagtilbud. Arbeidet med å følge opp anbefalingene i meldingen er allerede i gang i Justis- og beredskapsdepartementet, i tett samarbeid med Kriminalomsorgsdirektoratet.
Tilstrekkelig bemanning i fengslene er avgjørende for en forsvarlig drift, et godt innhold i straffegjennomføringen og forebygging av kriminalitet. Regjeringen har prioritert bemanningssituasjonen i kriminalomsorgen gjennom varig budsjettstyrking på 145 millioner kroner i 2022 og 2023. I 2024 ble det bevilget 40 mill. kroner til økt bemanning, samt en varig budsjettstyrking på 85 mill. kroner. I tillegg ble 55 mill. kroner bevilget for å bedre kvinners straffegjennomføring særskilt. I statsbudsjettet for 2025 ble det bevilget ytterligere 150 millioner kroner for å opprettholde aktivitet, styrke bemanningen og forbedre forholdene under straffegjennomføring. Disse budsjettøkningene har vært avgjørende for å beholde ansatte og sikre bedre innhold i straffegjennomføringen, men kriminalomsorgen har fremdeles bemanningsutfordringer. Jeg mener derfor at det er viktig å fortsette å prioritere ressurser for å styrke etaten. Det legges også etter planen fram en stortingsmelding om straffegjennomføring snart, hvor bemanning i kriminalomsorgen blir et sentralt tema.
Kan statsråden gi en oversikt over hvor mye nettleien har økt, per kWh, for en gjennomsnittlig husholdningskunde og en gjennomsnittlig næringskunde, per områdekonsesjon i årene mellom 2021 og 2025, og hvordan prisveksten er anslått å være fram til 2030?
Spørsmålet
Kan statsråden gi en oversikt over hvor mye nettleien har økt, per kWh, for en gjennomsnittlig husholdningskunde og en gjennomsnittlig næringskunde, per områdekonsesjon i årene mellom 2021 og 2025, og hvordan prisveksten er anslått å være fram til 2030?
Begrunnelse
Nettleien har skutt i været de siste årene, og forventes å øke mye de neste årene og. Jeg forventer at regjeringen sitter på god informasjon om hvordan denne utviklingen har vært, og hva som er framskrivningen for de neste årene.
Svar fra energiministeren · 16.06.2025
I tabellene under gis en oversikt over utviklingen i gjennomsnittlig nettkostnad i distribusjonsnettet i perioden 2022-2025, målt i øre/kWh, innhentet fra Reguleringsmyndigheten for energi (RME). I realiteten vil nettleien til den enkelte kunde bestemmes av kundens strømforbruk (energileddet) og hvor høy effekt kunden tar ut i løpet av én eller flere timer i måneden (fastleddet). I tabellene under har RME omregnet energileddet og fastleddet til en samlet nettkostnad målt i øre/kWh for to ulike eksempelkunder i husholdningene, henholdsvis liten og stor kunde. «Liten kunde» representerer en eksempelhusholdning som bor i leilighet, med et gjennomsnittlig årsforbruk på 6 000 kWh og et effektuttak på 1,5 kW sommerstid og 3 kW vinterstid. «Stor kunde» representerer en eksempelhusholdning som bor i enebolig med et årsforbruk på 20 000 kWh og et effektuttak på 4 kW sommerstid og 6 kW vinterstid.
I tabellene under er ikke elavgift og merverdiavgift inkludert. Enova-avgiften er inkludert. Nettkostnaden er oppgitt i 2023-priser. Enkelte ruter i tabellen er blanke. Dette skyldes i hovedsak endringer i selskapsstruktur, det vil si fusjoner, navneendringer o.l. Nettkostnaden er oppgitt per fylke, da ulike nettselskap kan ha ulike tariffer i ulike områder. Områdekonsesjonen til det enkelte nettselskap sammenfaller imidlertid ikke med fylkesgrensene.
Variasjonen i strøm- og effektforbruk på tvers av næringskunder er stor, og det er derfor krevende å definere en gjennomsnittlig næringskunde. Ifølge RME vil utviklingen i nettkostnad for husholdningskunder gi en god indikasjon på utviklingen i gjennomsnittlig nettkostnad hos næringskunder.
Tabellene gir kun en oversikt over nettkostnader fra 1. juli 2022, ettersom ny nettleiemodell trådte i kraft 1. juli 2022 og nettkostnaden før og etter 1. juli 2022 ikke er direkte sammenliknbare. Nettkostnaden som er oppgitt for 2025 er foreløpig. Det er krevende å gi gode estimater på fremtidige nettkostnader for det enkelte nettselskap. Målt i faste 2023-priser, forventer RME at nettleien i distribusjonsnettet vil øke med 23 pst. fra 2024 til 2030. Økningen i nettleie frem mot 2030 vil variere på tvers av nettselskap.
Tabeller:
Tabell 1: Gjennomsnittlig nettkostnad (øre/kWh) 2022-2025 – liten kunde
Konsesjonær Fylke 2022 2023 2024 2025
ALUT AS Finnmark 64,12 54,74 67,74 65,92
ALUT AS Troms 64,12 54,74 67,74 65,92
AREA NETT AS Finnmark 135,20 118,65 114,66 104,82
ARVA AS Nordland 41,46 42,55 46,78 45,54
ARVA AS Troms 41,46 42,55 46,78 45,54
ARVA AS Troms 41,46 42,55 46,78 45,54
ASKER NETT AS Akershus 87,66 55,70 52,87 51,65
BARENTS NETT AS Finnmark 107,85 120,87 134,15 130,60
BINDAL KRAFTLAG SA Nordland 90,34 59,82 73,62 71,62
BKK AS Vestland 54,02 50,75 54,62 54,02
BREHEIM NETT AS Vestland 57,40 49,09 46,59 45,32
BØMLO KRAFTNETT AS Vestland 92,68 66,40 66,03 64,24
DE NETT AS Telemark 111,94 80,18 77,11 79,82
ELINETT AS Møre og Romsdal 53,44 48,96 62,08 62,68
ELMEA AS Nordland 109,77 97,88 102,13 106,99
ELVENETT AS Buskerud 90,40 77,74 73,77 56,76
ELVIA AS Akershus 49,14 40,10 44,22 41,54
ELVIA AS Buskerud 49,14 40,90 44,22 41,54
ELVIA AS Innlandet 49,14 40,10 44,22 41,54
ELVIA AS Oslo 49,14 40,10 44,22 41,54
ELVIA AS Østfold 49,14 40,10 44,22 41,54
ENIDA AS Agder 69,17 70,36 66,78 64,99
ENIDA AS Rogaland 69,17 70,36 66,78 64,99
ETNA NETT AS Innlandet 115,28 97,31 92,31 81,47
EVERKET AS Telemark 93,51 75,19 81,97 79,77
FAGNE AS Rogaland 83,08 71,35 76,39 76,25
FAGNE AS Vestland 83,08 71,35 76,39 76,25
FJELLNETT AS Innlandet 59,38 63,39 68,51 66,46
FJELLNETT AS Trøndelag 59,38
FØIE AS Akershus 36,63
FØIE AS Buskerud 83,24 66,51 50,80 48,37
FØIE AS Akershus 54,17 62,25 42,83
FØIE AS Buskerud 54,17 62,25 42,83
FØRE AS Telemark 87,35 69,04 73,80 72,93
GLITRE ENERGI NETT AS Akershus 59,58
GLITRE ENERGI NETT AS Buskerud 59,58
GLITRE ENERGI NETT AS Innlandet 59,58
GLITRE ENERGI NETT AS Oslo 59,58
GLITRE ENERGI NETT AS Vestland 59,58
GLITRE NETT AS Agder 79,98 45,01 48,06 49,76
GLITRE NETT AS Akershus 45,01 48,06 49,76
GLITRE NETT AS Buskerud 45,01 48,06 49,76
GLITRE NETT AS Innlandet 45,01 48,06 49,76
GLITRE NETT AS Oslo 45,01 48,06 49,76
GLITRE NETT AS Rogaland 79,98 45,01 48,06 49,76
GLITRE NETT AS Telemark 79,98 45,01 48,06 49,76
GLITRE NETT AS Vestland 45,01 48,06 49,76
GRIUG AS Innlandet 83,20 49,27 51,29 59,04
HAVNETT AS Vestland 100,40 89,23 87,54 65,27
HEMSIL NETT AS Buskerud 89,60 78,92 69,36
HØLAND OG SETSKOG ELVERK AS Akershus 87,34 51,35 56,37 57,50
INDRE HORDALAND KRAFTNETT AS Vestland 86,38 79,94 68,96 66,25
JÆREN EVERK AS Rogaland 63,60 50,50 55,32 53,86
KE NETT AS Rogaland 61,59 48,95 66,42 57,53
KLIVE AS Innlandet 99,30 84,27 87,09 87,12
KVAM ENERGI NETT AS Vestland 85,72 73,56 68,69 65,19
KYSTNETT AS Nordland 115,86 113,17 109,61 106,68
LEDE AS Buskerud 57,72 49,78 63,50 65,88
LEDE AS Telemark 57,72 49,78 63,50 65,88
LEDE AS Vestfold 57,72 49,78 63,50 65,88
LEGA NETT AS Finnmark 63,65 62,05 61,82
LINEA AS Nordland 51,70 73,05 69,36 66,56
LINJA AS Møre og Romsdal 53,79 55,50 65,44 76,71
LINJA AS Vestland 73,31
LINJA AS Møre og Romsdal 64,83 65,79
LINJA AS Vestland 64,83 65,79
LNETT AS Rogaland 69,92 63,94 64,41 58,66
LUCERNA AS Finnmark 70,87 60,74 70,88 68,98
LUOSTEJOK NETT AS Finnmark 28,50 62,64 84,71
LYSNA AS Vestland 96,97 83,60 97,37 92,43
MELLOM AS Møre og Romsdal 65,51 58,77 71,57 73,40
MELØY ENERGI AS Nordland 83,76 77,19 73,09 75,43
MIDTNETT AS Buskerud 63,37 60,39 70,72 64,45
MODALEN KRAFTLAG SA Vestland 59,66 39,15 52,22
NETTSELSKAPET AS Trøndelag 43,54 41,20 47,71 41,71
NORANETT ANDØY AS Nordland 93,72 79,96 94,39 86,98
NORANETT ANDØY AS Troms 93,72 79,96 94,39 86,98
NORANETT AS Nordland 63,06 52,81 84,16 70,93
NORANETT AS Troms 63,06 52,81 84,16 70,93
NORANETT HADSEL AS Nordland 101,13 78,44 80,17 81,53
NORDVEST NETT AS Møre og Romsdal 56,50 53,99 55,81 58,25
NOREFJELL NETT AS Buskerud 70,82 59,11 51,96 56,59
NORGESNETT AS Akershus 72,35 37,25 40,28 35,72
NORGESNETT AS Vestland 72,35 37,25 40,28 35,72
NORGESNETT AS Østfold 72,35 37,25 40,28 35,72
ODDA ENERGI NETT AS Vestland 83,08
RAKKESTAD ENERGI AS Østfold 96,81 68,81 67,76 70,65
RK NETT AS Telemark 105,38 61,57 74,05 77,54
R-NETT AS Buskerud 70,37 67,62
ROLLAG ELEKTRISITETSVERK AS Buskerud 97,80 65,41
ROMSDALSNETT AS Møre og Romsdal 64,43 59,01 63,55 66,02
RØROS E-VERK NETT AS Innlandet 81,40 84,85 71,76 69,82
RØROS E-VERK NETT AS Trøndelag 81,40 84,85 71,76 69,82
SANDØY NETT AS Møre og Romsdal 70,46
S-NETT AS Møre og Romsdal 74,34 65,81 72,13 70,19
S-NETT AS Trøndelag 74,34 65,81 72,13 70,19
STANGE ENERGI NETT AS Innlandet 56,93
STANNUM AS Telemark 72,01 66,96 76,70 76,66
STRAM AS Nordland 57,34 49,45 43,30 49,19
STRAUMEN NETT AS Møre og Romsdal 59,84 60,17 63,73 60,69
STRAUMNETT AS Vestland 95,18 82,27 68,30 66,44
SUNETT AS Møre og Romsdal 83,51 74,13 70,36 67,68
SYGNIR AS Innlandet 91,78 69,85 71,43 69,53
SYGNIR AS Vestland 91,78 69,85 71,43 69,53
SØR AURDAL ENERGI AS Innlandet 135,08 123,04 112,97 105,29
TELEMARK NETT AS Telemark 109,94 80,97 87,30 83,62
TENDRANETT AS Vestland 87,79 60,62 44,91 43,70
TENSIO TN AS Nordland 43,08 45,39 56,68 56,42
TENSIO TN AS Trøndelag 43,08 45,39 56,68 56,42
TENSIO TS AS Innlandet 31,92 31,34 45,88 47,28
TENSIO TS AS Trøndelag 31,92 31,34 45,88 47,28
TINDRA NETT AS Møre og Romsdal 68,31 58,70
TINFOS AS Agder 66,58 56,97 67,92 66,08
TINFOS AS Finnmark 66,58 56,97 67,92 66,08
TINFOS AS Telemark 66,58 56,97 67,92 66,08
UVDAL KRAFTFORSYNING SA Buskerud 69,13 79,23 53,79 75,42
VANG ENERGIVERK AS Innlandet 78,61 114,27 94,13 105,51
VANG ENERGIVERK AS Vestland 78,61 114,27 94,13 105,51
VESTALL AS Nordland 74,79 89,58 93,58 100,13
VESTALL AS Troms 74,79 89,58 93,58 100,13
VESTMAR NETT AS Telemark 81,53 69,51 65,96 81,45
VEVIG AS Innlandet 71,13 54,01 53,07 57,70
VEVIG AS Vestland 57,70
VISSI AS Finnmark 75,16 68,38 67,47 74,96
VISSI AS Troms 75,16 68,38 67,47 74,96
Tabell 2: Gjennomsnittlig nettkostnad (øre/kWh) 2022-2025 - stor kunde
Konsesjonær Fylke 2022 2023 2024 2025
ALUT AS Finnmark 29,18 25,59 29,05 28,24
ALUT AS Troms 29,18 25,59 29,05 28,24
AREA NETT AS Finnmark 52,49 55,62 53,33 56,14
ARVA AS Nordland 32,13 33,37 36,70 35,70
ARVA AS Troms 32,13 33,37 36,70 35,70
ARVA AS Troms 32,13 33,37 36,70 35,70
ASKER NETT AS Akershus 50,04 36,18 34,37 33,64
BARENTS NETT AS Finnmark 52,19 55,22 53,71 52,26
BINDAL KRAFTLAG SA Nordland 45,62 35,24 42,33 41,16
BKK AS Vestland 38,26 36,45 39,98 38,28
BREHEIM NETT AS Vestland 33,69 29,33 27,82 27,08
BØMLO KRAFTNETT AS Vestland 51,47 44,36 44,05 42,81
DE NETT AS Telemark 62,27 45,64 43,66 45,52
ELINETT AS Møre og Romsdal 30,22 28,26 35,56 35,70
ELMEA AS Nordland 66,35 60,23 62,89 65,84
ELVENETT AS Buskerud 48,02 42,32 40,20 33,44
ELVIA AS Akershus 33,08 27,89 31,25 28,76
ELVIA AS Buskerud 33,08 28,49 31,25 28,76
ELVIA AS Innlandet 33,08 27,89 31,25 28,76
ELVIA AS Oslo 33,08 27,89 31,25 28,76
ELVIA AS Østfold 33,08 27,89 31,25 28,76
ENIDA AS Agder 32,14 38,97 37,02 36,01
ENIDA AS Rogaland 32,14 38,97 37,02 36,01
ETNA NETT AS Innlandet 43,59 37,49 35,59 51,72
EVERKET AS Telemark 38,89 36,56 45,20 43,95
FAGNE AS Rogaland 44,37 39,06 41,34 41,27
FAGNE AS Vestland 44,37 39,06 41,34 41,27
FJELLNETT AS Innlandet 28,74 39,81 35,22
FJELLNETT AS Trøndelag 28,74
FØIE AS Akershus 27,60
FØIE AS Buskerud 45,28 33,17 25,37 29,23
FØIE AS Akershus 42,10 48,15 32,61
FØIE AS Buskerud 42,10 48,15 32,61
FØRE AS Telemark 46,88 38,01 39,98 39,37
GLITRE ENERGI NETT AS Akershus 40,22
GLITRE ENERGI NETT AS Buskerud 40,22
GLITRE ENERGI NETT AS Innlandet 40,22
GLITRE ENERGI NETT AS Oslo 40,22
GLITRE ENERGI NETT AS Vestland 40,22
GLITRE NETT AS Agder 48,02 31,19 33,22 34,29
GLITRE NETT AS Akershus 31,19 33,22 34,29
GLITRE NETT AS Buskerud 31,19 33,22 34,29
GLITRE NETT AS Innlandet 31,19 33,22 34,29
GLITRE NETT AS Oslo 31,19 33,22 34,29
GLITRE NETT AS Rogaland 48,02 31,19 33,22 34,29
GLITRE NETT AS Telemark 48,02 31,19 33,22 34,29
GLITRE NETT AS Vestland 31,19 33,22 34,29
GRIUG AS Innlandet 33,61 27,26 28,35 33,55
HAVNETT AS Vestland 56,32 50,69 55,76 40,99
HEMSIL NETT AS Buskerud 47,86 45,53 40,85
HØLAND OG SETSKOG ELVERK AS Akershus 50,12 32,47 34,86 37,24
INDRE HORDALAND KRAFTNETT AS Vestland 52,93 52,03 42,73 41,88
JÆREN EVERK AS Rogaland 42,51 32,89 35,03 34,08
KE NETT AS Rogaland 35,00 26,78 37,24 29,13
KLIVE AS Innlandet 44,13 38,25 38,09 40,01
KVAM ENERGI NETT AS Vestland 50,74 44,36 41,02 38,23
KYSTNETT AS Nordland 63,91 56,11 55,49 54,03
LEDE AS Buskerud 34,39 30,33 38,75 40,17
LEDE AS Telemark 34,39 30,33 38,75 40,17
LEDE AS Vestfold 34,39 30,33 38,75 40,17
LEGA NETT AS Finnmark 34,52 34,45 33,06
LINEA AS Nordland 33,48 38,78 36,86 38,11
LINJA AS Møre og Romsdal 30,19 31,60 36,42 40,54
LINJA AS Vestland 43,74
LINJA AS Møre og Romsdal 38,27 39,64
LINJA AS Vestland 38,27 39,64
LNETT AS Rogaland 39,25 37,01 37,57 41,40
LUCERNA AS Finnmark 37,42 32,82 36,34 35,34
LUOSTEJOK NETT AS Finnmark 17,12 36,30 48,79
LYSNA AS Vestland 54,44 48,10 53,91 51,49
MELLOM AS Møre og Romsdal 41,01 37,67 47,64 48,97
MELØY ENERGI AS Nordland 43,84 40,63 38,59 40,10
MIDTNETT AS Buskerud 37,84 37,41 44,66 39,09
MODALEN KRAFTLAG SA Vestland 53,09 32,93 44,64
NETTSELSKAPET AS Trøndelag 30,35 29,42 33,69 28,03
NORANETT ANDØY AS Nordland 50,08 43,58 58,86 52,35
NORANETT ANDØY AS Troms 50,08 43,58 58,86 52,35
NORANETT AS Nordland 30,35 25,39 39,24 33,23
NORANETT AS Troms 30,35 25,39 39,24 33,23
NORANETT HADSEL AS Nordland 51,00 42,54 47,66 49,49
NORDVEST NETT AS Møre og Romsdal 38,21 35,94 37,17 40,41
NOREFJELL NETT AS Buskerud 40,97 34,90 30,72 33,82
NORGESNETT AS Akershus 52,44 26,71 28,69 25,53
NORGESNETT AS Vestland 52,44 26,71 28,69 25,53
NORGESNETT AS Østfold 52,44 26,71 28,69 25,53
ODDA ENERGI NETT AS Vestland 44,37
RAKKESTAD ENERGI AS Østfold 54,61 40,60 40,47 43,59
RK NETT AS Telemark 57,11 34,95 42,89 44,91
R-NETT AS Buskerud 38,80 36,90
ROLLAG ELEKTRISITETSVERK AS Buskerud 47,79 37,73
ROMSDALSNETT AS Møre og Romsdal 33,63 33,19 36,39 38,16
RØROS E-VERK NETT AS Innlandet 45,71 42,83 37,75 36,72
RØROS E-VERK NETT AS Trøndelag 45,71 42,83 37,75 36,72
SANDØY NETT AS Møre og Romsdal 46,84
S-NETT AS Møre og Romsdal 44,69 39,93 44,89 43,65
S-NETT AS Trøndelag 44,69 39,93 44,89 43,65
STANGE ENERGI NETT AS Innlandet 36,86
STANNUM AS Telemark 38,87 37,42 42,73 42,82
STRAM AS Nordland 35,69 30,53 27,64 29,79
STRAUMEN NETT AS Møre og Romsdal 27,38 32,29 33,90 31,66
STRAUMNETT AS Vestland 60,41 46,14 40,41 39,27
SUNETT AS Møre og Romsdal 37,50 35,75 33,96 33,23
SYGNIR AS Innlandet 53,51 41,55 41,98 40,83
SYGNIR AS Vestland 53,51 41,55 41,98 40,83
SØR AURDAL ENERGI AS Innlandet 62,13 62,19 55,25 49,11
TELEMARK NETT AS Telemark 55,34 44,20 47,62 46,25
TENDRANETT AS Vestland 59,12 39,81 26,83 26,08
TENSIO TN AS Nordland 31,75 33,84 42,18 42,01
TENSIO TN AS Trøndelag 31,75 33,84 42,18 42,01
TENSIO TS AS Innlandet 22,71 22,85 32,83 33,75
TENSIO TS AS Trøndelag 22,71 22,85 32,83 33,75
TINDRA NETT AS Møre og Romsdal 36,35 32,03
TINFOS AS Agder 35,68 31,21 37,29 36,28
TINFOS AS Finnmark 35,68 31,21 37,29 36,28
TINFOS AS Telemark 35,68 31,21 37,29 36,28
UVDAL KRAFTFORSYNING SA Buskerud 30,00 44,84 31,04 41,50
VANG ENERGIVERK AS Innlandet 33,89 50,43 40,25 46,56
VANG ENERGIVERK AS Vestland 33,89 50,43 40,25 46,56
VESTALL AS Nordland 31,47 40,44 42,14 47,26
VESTALL AS Troms 31,47 40,44 42,14 47,26
VESTMAR NETT AS Telemark 43,78 38,04 36,09 44,59
VEVIG AS Innlandet 40,28 32,12 32,33 35,46
VEVIG AS Vestland 35,46
VISSI AS Finnmark 42,70 39,93 39,13 44,35
VISSI AS Troms 42,70 39,93 39,13 44,35
1,6 millioner mennesker bor langs Oslofjorden. Den er en av de mest artsrike i Norge, men er nå i full økologisk krise. Oslofjorden slammes ned og mottar utslipp fra 118 kommuner. Oslofjorden lider av mangel på nitrogenrensing. Fra årtusenskiftet har torskefiskebestandene kollapset. Vil det komme ytterligere tiltak fra regjeringa for å redde Oslofjorden og få livet tilbake i fjorden?
Spørsmålet
1,6 millioner mennesker bor langs Oslofjorden. Den er en av de mest artsrike i Norge, men er nå i full økologisk krise. Oslofjorden slammes ned og mottar utslipp fra 118 kommuner. Oslofjorden lider av mangel på nitrogenrensing. Fra årtusenskiftet har torskefiskebestandene kollapset.
Vil det komme ytterligere tiltak fra regjeringa for å redde Oslofjorden og få livet tilbake i fjorden?
Besvart muntlig i Stortinget — se referatet hos Stortinget.
Vil regjeringen vurdere konkrete støtteordninger, strategiske anbud eller andre tiltak for å sikre at vi ikke mister denne kritiske produksjonskapasiteten som Palla Pharma her i Norge og slik at vi kan være bedre rustet ved fremtidige kriser?
Spørsmålet
Vil regjeringen vurdere konkrete støtteordninger, strategiske anbud eller andre tiltak for å sikre at vi ikke mister denne kritiske produksjonskapasiteten som Palla Pharma her i Norge og slik at vi kan være bedre rustet ved fremtidige kriser?
Begrunnelse
Viser til skriftlige spørsmål og svar til helse- og omsorgsministeren, deriblant Dokument nr. 15:1620 (2024-2025) og Dokument nr. 15:981 (2024-2025). Det vises også til Forslag nr. 52 fra Tobias Drevland Lund på vegne av Rødt som lyder; "Stortinget ber regjeringen utarbeide en konkret handlingsplan for økt selvforsyning på personell i kritiske sektorer, mat og medisiner, og komme tilbake til Stortinget innen rimelig tid" og som ble nedstemt av Stortinget ved behandlingen av Meld. St. 9 (2024-2025) Totalberedskapsmeldingen - Forberedt på kriser og krig. Det er kritisk viktig at Norge blir mer selvforsynt når det kommer til produksjon av medisiner og derfor vil det være interessant å høre om statsråden og regjeringen har noen tanker om å bruke næringspolitiske verktøy for å verne om eksisterende produksjon og øke produksjonskapasiteten på medisiner.
Svar fra helse- og omsorgsministeren · 26.05.2025
Legemiddelproduksjon er komplekst og ressurskrevende. Pandemien har gitt oss innblikk i hvor krevende det er for etablerte legemiddelprodusenter å endre sine produksjonsprosesser. Helseberedskapen må derfor basere seg på aktører som fungerer også utenfor kriser. Som forklart i mine tidligere svar i Dokument nr. 15:981 (2024-2025) og Dokument nr. 15:1280 (2024-2025), må det skilles mellom tiltak for helseberedskap og tiltak for næringsutvikling. For at tiltak skal ha betydning for helseberedskapen må de også fungere i hverdagen, utenfor en krise. Det innebærer at aktører må være bærekraftige, lønnsomme og konkurransedyktige fra et næringspolitisk perspektiv for å kunne bidra i helseberedskapen.
Norge har et betydelig virkemiddelapparat for næringsutvikling. Virkemiddelapparatet tilbyr en rekke ordninger og programmer som lån, tilskudd, garantier og ulike kompetansetiltak, for å hjelpe med FoU, etablering, vekst, skalering og eksport. Forvaltningen av statlig støtte er lagt til virksomheter og etater underlagt Nærings- og fiskeridepartementet og Kunnskapsdepartementet. Helsenæringen mottar en betydelig andel av den støtten som gis. Statlige støtteordninger ligger til næringsministeren å besvare.
Hva gjør regjeringa for å bekjempe hatefulle ytringer i lys av at den siste tiden har foregått flere aksjoner som ser ut til å være utført av en eller flere høyreekstreme grupperinger?
Spørsmålet
Hva gjør regjeringa for å bekjempe hatefulle ytringer i lys av at den siste tiden har foregått flere aksjoner som ser ut til å være utført av en eller flere høyreekstreme grupperinger?
Begrunnelse
I KV 15. mai, kun et par dager før feiringen av grunnloven vår og Norges nasjonaldag, og en uke etter 80-årsjubilet for Norge sin frigjøring fra Tyskland i 1945, kunne vi se at det hadde blitt hengt opp klistremerker med hakekors og påskrift som "Norge for nordmenn" blant annet i Kragerø. Dette ble blant annet gjort ved Kragerø læringssenter, hvor flere innvandrere går på skole for å delta på introduksjonsprogram og voksenopplæring. Dette har skapt sterke reaksjoner i kommunen og ordføreren har anmeldt forholdet. I tillegg ble Rødt sitt kontor i Skien utsatt for hærverk i Skien tidligere samme uke, hvor det blant annet ble tagget et hakekors på vinduet. Uten å spekulere i hvem eller hva som står bak, understreker dette behovet for å bekjempe hatefulle ytringer når de forekommer og kampen mot rasisme og nazisme er på ingen måte vunnet. Derfor vil det være interessant å høre statsrådens tanker om hvordan slike hatefulle ytringer best kan bekjempes for å sørge for at alle landets innbyggere uavhengig av opphav, skal kjenne på både trygghet og tilhørighet.
Svar fra justis- og beredskapsministeren · 23.05.2025
Hatefulle ytringer og hatkriminalitet rammer demokratiske verdier og undergraver folks trygghetsfølelse. Alle skal kunne leve fritt i Norge – uten å frykte hets eller vold for den man er. Dersom noen føler de må begrense seg eller ikke tør å delta i den offentlige debatten av frykt for å bli møtt med hat, utfordrer det fundamentet for vårt demokrati.
Hatkriminalitet er særlig alvorlig for dem som rammes av den direkte. Samtidig bidrar hatkriminalitet til å skape frykt og utrygghet i hele grupper av befolkningen. Det kan omfatte alle typer lovbrudd, som for eksempel hatefulle ytringer, skadeverk, trusler og vold.
Det er et mål for regjeringen at hatkriminalitet får nødvendig prioritet i alle politidistrikter på linje med annen alvorlig kriminalitet.
Politiet arbeider for å bygge kompetanse om hatkriminalitet, og være i stand til å avdekke, forebygge og bekjempe slik kriminalitet uansett hvor i landet den inntreffer.
Politiets innsats, kompetanse og oppmerksomhet mot hatkriminalitet er styrket de senere årene. Både forebygging, avdekking og straffeforfølgelse er viktig i innsatsen mot hatkriminalitet. Fra 2021 er det satset ytterligere på kompetanseheving gjennom etableringen av et nasjonalt kompetansemiljø. Kompetansemiljøet er organisatorisk lagt til Oslo politidistrikt, men er gitt en nasjonal funksjon. Kompetansemiljøet skal bidra til å heve politidistriktenes kompetanse innen fagområdet og kan veilede i konkrete saker. Kompetansen skal omfatte ulike deler av politiets arbeid; forebygging, etterretning, dialog og tillitsskapende arbeid, etterforskning og påtalebehandling. I tillitsperspektivet fokuseres på fornærmede og benyttes Trygghetsprogrammet og Støttesenteret for kriminalitetsutsatte.
Nasjonalt kompetansemiljø innen hatkriminalitet gjennomførte i 2023 nasjonal opplæring. Politidistriktene har blitt bedt om å sette sammen et team i hvert distrikt som i størst mulig grad favner alle sider ved politiets arbeid. Teamene har fått opplæring innen hatkriminalitet av kompetansemiljøet og skal selv sørge for videre kompetanseheving i eget distrikt (etter train the trainers-prinsippet).
Politiet prioriterer hatkriminalitet høyt, og alle anmeldte saker skal som utgangspunkt etterforskes. Det er derfor viktig at hatkriminalitet anmeldes, slik at vi kan følge opp de som er utsatt for hatkriminalitet og bidra til at hatkriminalitet i samfunnet kan motvirkes. Nasjonalt kompetansemiljø innen hatkriminalitet er styrket i 2024, blant annet for å videreutvikle arbeidet med analyse av hatkriminalitet. Det forventes økt kapasitet til å gi politidistriktene kompetanseheving og veiledning, og etterforskning av hatkrimsaker.
Arbeidet mot hatkriminalitet er et fellesskapsansvar, som både samfunnet og politiet tar på alvor. Både bekjempelsen og forebyggingen av hatkriminalitet krever innsats fra flere etater.
Den økonomiske situasjonen i mange kommuner er svært alvorlig. NRK Nordland kunne 14. mai skrive om at over 200 norske kommuner styrer mot underskudd i 2024. Dette betyr i sin tur kutt i tjenester, sentralisering og et dårligere tilbud til folk. Det er selvsagt slik at den enkelte kommune er ansvarlig for god økonomisk styring. Er det slik å forstå at statsråden mener dagens rammer, som også er forespeilet i kommuneproposisjonen for 2026, er nok til å gi Kommune-Norge det økonomiske handlingsrommet som sårt trengs?
Spørsmålet
Den økonomiske situasjonen i mange kommuner er svært alvorlig. NRK Nordland kunne 14. mai skrive om at over 200 norske kommuner styrer mot underskudd i 2024. Dette betyr i sin tur kutt i tjenester, sentralisering og et dårligere tilbud til folk. Det er selvsagt slik at den enkelte kommune er ansvarlig for god økonomisk styring.
Er det slik å forstå at statsråden mener dagens rammer, som også er forespeilet i kommuneproposisjonen for 2026, er nok til å gi Kommune-Norge det økonomiske handlingsrommet som sårt trengs?
Besvart muntlig i Stortinget — se referatet hos Stortinget.
Hvilke tiltak vil statsråden iverksette for å fjerne hindringene som ødelegger for ankring i gamle uthavner, og hva vil statsråden gjøre for å sikre at regelverket følges og mulighetene i arealplanleggingen utnyttes, slik at uthavner/ankringsplasser der det ikke ligger sjøledninger, sikres for allmenhetens bruk i fremtiden?
Spørsmålet
Hvilke tiltak vil statsråden iverksette for å fjerne hindringene som ødelegger for ankring i gamle uthavner, og hva vil statsråden gjøre for å sikre at regelverket følges og mulighetene i arealplanleggingen utnyttes, slik at uthavner/ankringsplasser der det ikke ligger sjøledninger, sikres for allmenhetens bruk i fremtiden?
Begrunnelse
Jeg viser til spørsmålet og statsrådens svar på Dokument nr. 15:1881 (2024-2025). Svaret viser god innsikt i gjeldende lover og regler som kommer til anvendelse ved tiltak i skjærgården og mulighetene som finnes for å sikre resterende uthavner for fremtiden, blant annet ved å innkopiere uthavner i kommunenes planer.
Imidlertid viser omfanget av alle ødeleggende utlegginger i skjærgården at regelverket ikke har fungert etter hensikten, at Statsforvalteren ikke har påsett at statlige retningslinjer følges og at mulighetene i Plan og bygningslovens arealdel ikke er benyttet. Fakta er at i enkelte områder er mer enn 50 % av uthavnene/ankringsplassene for fritidsfartøy unødvendig helt eller delvis ødelagt. Statsråden antyder i svaret at det nærmest er valgfritt for kommunen å følge opp en ulovlighet etter PBL § 32. Unntaket fra det prinsipielle kravet om å følge opp, er om ulovligheten kan betegnes som ubetydelig. Det kan ikke komme til anvendelse hva gjelder ødeleggende utlegginger i uthavner der det alltid fantes alternative traseer, fordi slike tiltak i stor grad berører allmennhetens interesser og ferdselen for et betydelig antall brukere av fritids fartøy. Uten tiltak er det lite trolig at forvaltningen vil endre sin praksis. Faktum er at mange kjente uthavner og ankringsplasser i skjærgården i realiteten er stengt for allmennheten. Blant annet Kystverkets manglende instruksjonsrett hindrer at korrigerende tiltak iverksettes. Statsråden oppfordres til å sørge for å reetablere ødelagte uthavner. Å legge om sjøledninger er ikke spesielt komplisert eller kostbart, tatt i betraktning antall brukere.
Svar fra fiskeri- og havministeren · 16.05.2025
Som jeg redegjorde for i mitt forrige svar, bygger dagens regelverk på en myndighetsfordeling mellom stat og kommune. Denne fordelingen er utformet blant annet av hensyn til lokaldemokratiet, slik at kommunene som kjenner sine egne kystnære områder best, får det nødvendige handlingsrommet til å ivareta lokale interesser. Der nasjonale hensyn gjør seg gjeldende i en gitt sak, finnes det virkemidler i både plan- og bygningsloven og havne- og farvannsloven som gir staten mulighet for å påvirke sakens utfall. Plan- og bygningsloven § 1-4 første ledd pålegger kommunen å påse at loven overholdes i kommunen. Kommunene har plikt til å følge opp forhold som er i strid med plan- og bygningsloven, se § 32-1 første ledd. Det er riktig som stortingsrepresentanten peker på at dette unntaket ikke kan brukes i saker som berører sentrale interesser som loven skal ivareta, eller som fører til fare eller ulempe for omgivelsene. I vurderingen av om en overtredelse er av «mindre betydning», vil sentrale momenter være overtredelsens art og omfang, og avvikets betydning for de interesser som plan- og bygningsloven skal sikre.
Dersom en sjøledning allerede er lagt ut uten nødvendige tillatelser, bør dette tas opp med kommunen. Kommunen har en rekke virkemidler for å få rettet opp ulovlige forhold. Den som har lagt ut sjøledningen uten søknad, skal gis anledning til å søke om etterfølgende tillatelse. I en eventuell tillatelse kan kommunen stille krav om endret plassering av sjøledningen. Dersom det ikke er adgang til å gi tillatelse, skal forholdet følges opp med sanksjoner, typisk pålegg om retting og tvangsmulkt. Slik retting kan bl.a. gå ut på å kreve at sjøledningen fjernes. Kommunen kan også foreslå endringer i arealplaner ved neste rullering for å ivareta både hensynene til ankringsplass og sjøledninger. Plan- og bygningsloven gir altså kommunen effektive virkemidler for å få rettet opp ulovlige forhold. Loven gir derimot verken rett eller plikt for kommunen til å reetablere tiltak eller havner.
Jeg mener at dagens regelverk balanserer nasjonale og lokale hensyn på en god måte. Kommunal- og distriktsdepartementet og Nærings- og fiskeridepartementet vil, med underliggende etater, fortsette å veilede kommunene for å sikre god arealplanlegging, god søknadsbehandling og målrettet oppfølging av tiltak i strid med hhv. plan- og bygningsloven og havne- og farvannsloven.
Historikk
Verv, standpunkt og løfter på én tidsakse. Dette er den journalistiske posten: den bevares uendret, også når politikeren endrer mening, og kan ikke redigeres av henne.
- 2021–20252021-2025
- 19961996-05-11
Kilde: Stortingets åpne data, via PostgreSQL. Server-rendret med Rust/Leptos.