Torunn Høyum-Eriksen

Svar fra Sigrun Aasland · 10.06.2025

Universitetet i Agder (UiA) har, når dette svaret blir skrevet, fortsatt en søknad om akkreditering av profesjonsstudiet i psykologi i prosess hos NOKUT. I februar 2025 fikk UiA beskjed om at det var behov for ytterligere en tilsetting i fagmiljøet før studiet kunne akkrediteres.

På bakgrunn av Meld. St. 19 (2020–2021) Styring av statlige universiteter og høyskoler besluttet Stortinget i 2021 at flere utdanningsinstitusjoner kunne opprette profesjonsutdanning i psykologi, med forbehold om akkreditering hos NOKUT. I omtalen av forslaget sto det også at: «Regjeringen vil understreke at denne praksisendringen ikke innebærer at institusjoner som får nye gradsrettigheter, automatisk får økte bevilgninger. Finansiering og fordeling av eventuelle midler til nye studieplasser vil håndteres gjennom ordinære budsjettprosesser.». Det har altså vært tydelig for universitetene og høyskolene at det ikke automatisk følger midler til nye studieplasser med, når intuisjonene avgjør at de vil søke akkreditering på nye fagfelt og opprette nye studietilbud.

Jeg synes det er bra at UiA arbeider med studieporteføljen med henblikk på kompetansebehov som er viktige for regionen. I Meld. St. 14 (2022–2023) Utsyn over kompetansebehovet i Norge beskrives regjeringens politikk for å dekke framtidens kompetansebehov. Et høyt utdannings- og kompetansenivå i befolkningen legger til rette for en mer produktiv arbeidsstyrke og økonomisk vekst. Et av meldingens hovedbudskap er å sørge for bedre samsvar mellom hva utdanningssystemet leverer, og det samfunnet har behov for. I en tid med knapphet på folk og høy omstillingstakt i arbeidslivet blir det enda viktigere at utdanningssøkende får tilgang til studietilbud som samfunnet etterspør, og at kapasiteten i utdanningssystemet følger etterspørsel etter utdanning i samfunnet.

I høyere utdanning har universitetene og høyskolene og myndighetene et delt ansvar for å dimensjonere tilbudet. De sentrale myndighetene har et ansvar for den samlede utdanningskapasiteten og har dimensjonert dels på bakgrunn av studiesøkning, dels ut fra særlige arbeidskraftsbehov og dels ut fra opptakskapasitet og praksiskapasitet, særlig i en del profesjonsutdanninger. Ved universitetene og høyskolene har styrene ansvar for å dimensjonere studieporteføljene i tråd med både studiesøkning og arbeidsmarkedsbehovene. Institusjonene kan hente ressurser til økt utdanningskapasitet på prioriterte områder ved å redusere kapasiteten på andre områder eller gjøre andre omdisponeringer. Regjeringen vurderer i den årlige budsjettprosessen om det er behov for å fremme forslag til Stortinget om midler til økt utdanningskapasitet. Likevel mener jeg at regjeringens viktigste jobb er å legge til rette for gode overordnede rammebetingelser for universiteter og høyskoler, samtidig som institusjonene må ta sitt ansvar for dimensjonering og utvikling av studieporteføljen, slik at de kan gjøre gode prioriteringer opp mot samfunnsbehovene innenfor de rammer som stilles til rådighet.