Skatt for privatpersoner · Formue

Formuesskatten: hvem betaler, og hvor mye?

Norge har formuesskatt — en av få vestlige land som fortsatt har det. Den kreves bare av personer med netto formue over 1,9 millioner kroner. Satsen er 0,85 % på det meste, men 1,1 % på den delen som overstiger 21,5 mill. Med flere verdsettelsesrabatter blir effektiv sats lavere enn det høres ut.

Publisert 12. mai 2026 · Oppdatert 12. mai 2026

Hva regnes som skattepliktig formue?

Norge bruker nettoformue som skattegrunnlag — det vil si alle eiendeler minus alle gjeld. Hovedkategorier:

Verdsettelsesrabattene gjør at faktisk skatt på "papir-formue" er betydelig lavere enn det 0,85–1,1 % høres ut som. Vi viser eksempler nedenfor.

Tre regneeksempler

Eksempel 1: Vanlig lønnstaker med bolig

Familie med to voksne, eier bolig verdt 6 millioner med 3,5 mill i boliglån, har 500 000 i banken og 200 000 i aksjefond:

Familien har negativ skattepliktig formue — derfor ingen formuesskatt. Dette er typisk for norske gjennomsnittsfamilier: boliglånet er stort, og boligens skattegrunnlag er bare 25 % av markedsverdien.

Eksempel 2: Pensjonist med nedbetalt bolig

Pensjonist (alenebo), bolig verdt 4 mill (nedbetalt), bankinnskudd 2 mill og aksjefond 800 000:

Eksempel 3: Investor med næringsformue

Investor med aksjer i ikke-børsnoterte selskaper verdsatt til 30 millioner kr, ingen gjeld:

Hvem betaler faktisk formuesskatt?

I 2023 var det rundt 800 000 nordmenn som betalte formuesskatt — det vil si ca. 14 % av befolkningen over 17 år. Av disse betaler mesteparten en svært beskjeden sum. Fordelingen var omtrent slik:

De øverste 4 % av formuesbetalerne (rundt 32 000 personer) står for det meste av provenyet. Total inntekt for staten fra formuesskatten er rundt 13–15 milliarder kr per år.

Verdsettelsesrabattene: en politisk balansegang

Norge har gjennom 2000-tallet bygd inn flere "rabatter" i formuesgrunnlaget for å beskytte arbeidsplasser og redusere konfliktsoner:

• Aksjerabatt 20 % — innført gradvis fra 2018 for å redusere ulempen for norske bedriftseiere mot utenlandske investorer som ikke betaler formuesskatt
• Primærbolig 25 % — for å unngå at folk må selge hjemmet for å betale skatten
• Næringseiendom 80 % — beskytte små bedrifter

Effekten er at en formue på 30 mill kr "på papir" sjelden gir 30 mill i skattegrunnlag. Et stort hus er bare verdt 7,5 mill skattemessig (25 % × 30 mill). 30 mill i aksjer er 24 mill (80 % × 30 mill).

Strid om formuesskatten

Formuesskatten har vært den mest politisk omstridte skatten på 2000-tallet. Argumenter:

• Kritikere mener den straffer norske eiere mot utenlandske investorer; tvinger næringseiere til å ta utbytte i stedet for å reinvestere; og fungerer dårlig fordi rabattene gjør den vridd og uforutsigbar.
• Forsvarere mener den er nødvendig for fordeling, at norske rik-folk allerede har lav effektiv skattesats sammenlignet med arbeiderne, og at uten den ville rik-folk betale lavere skatt enn vanlige nordmenn pga aksjegevinst-skatten på 37,84 % som lar seg utsette.

Sosialistiske partier (SV, Rødt) vil høyne satser og senke bunnfradrag. Borgerlige partier (Høyre, FrP) vil halvere eller fjerne den. Senterpartiet og Arbeiderpartiet har holdt på dagens nivå med små justeringer.

Norge i europeisk sammenheng

Norge er ett av få land i Europa som fortsatt har formuesskatt:

Argumentet om at vi er "alene" stemmer dermed delvis: Frankrike, Sveits og Spania har det fortsatt, men i Norden er Norge alene. Mange land har erstattet formuesskatten med strengere kapitalgevinst- og arvskattregler.

Kilder: Satser fra Statsbudsjettet 2026. Hjemmel: Skatteloven § 4-1 m.fl.. Verdsettelsesregler: Skatteetaten — formuesskatt. Statistikk over betalere fra SSB inntekt og formue samt Skatteetatens årsrapporter. Beregningene er kryssreferert mot Privatbudsjett.nos skattekalkulator.