PST · C-REX · 22.juli-kommisjonen
Radikalisering i Norge
Hvilke trusler er reelle, og hvilke er konspirasjonsteorier? Norske myndigheter og forskningsmiljøer fører løpende oversikt over voldelig ekstremisme. Slik ser bildet ut i 2026, ifølge PST, C-REX og 22. juli-kommisjonen — basert på konkrete saker og dokumentert forskning.
Publisert 11. mai 2026 · Oppdatert 11. mai 2026
PSTs trusselvurdering 2026
Politiets sikkerhetstjeneste (PST) publiserer hver vinter en nasjonal trusselvurdering. I 2026 vurderer PST følgende som de største truslene mot Norge:
| Trussel | Vurdering |
|---|---|
| Ekstrem islamisme | Skjerpet trussel — særlig knyttet til Israel/Hamas-krigen som radikaliseringskatalysator |
| Høyreekstremisme | Vedvarende trussel — særlig digitalisert, retter seg mot mindreårige |
| Antistatlig ekstremisme | Voksende — drevet av konspirasjonsteorier om myndigheter |
| Statlig etterretning | Russland og Kina mest aktive |
Ekstrem islamisme — hva PST faktisk skriver
PST presiserer at "ekstrem islamisme" gjelder en liten gruppe mennesker i Norge med voldelige intensjoner — ikke islam som religion eller muslimer som gruppe.
- Truer særlig jødiske og israelske mål i Norge (oppdatert vurdering etter 7. oktober 2023)
- Inspirert av globale terrororganisasjoner som ISIS og al-Qaida, men nå mest "lone actor"-trussel (enslige aktører som radikaliseres på nett)
- Få konkrete planlagte aksjoner i Norge de siste årene
- Drivere: konflikter i utlandet, ideologisk innhold på sosiale medier, sosial marginalisering
Høyreekstremisme — den andre likestilte trusselen
PST har siden 22. juli 2011 vurdert høyreekstremisme som like alvorlig trussel som islamistisk ekstremisme. I 2026:
- Radikaliseringen skjer i økende grad digitalt og blant mindreårige
- Lukkede online-nettverk som glorifiserer vold
- Inspirert av massedrap som Christchurch (2019), El Paso (2019), Buffalo (2022)
- Anti-innvandring, antisemittisme og "Great Replacement"-teorien er sentrale ideologiske drivere
- Sammenflettet med "incel"-bevegelser og misogyn ekstremisme
PST har gjentatte ganger advart om at mindreårige er særlig utsatt. Mange unge gutter (12–17 år) blir trukket inn i lukkede nettverk på Discord, Telegram eller spillplattformer hvor voldsglorifiserende innhold normaliseres.
Dette gjelder både islamistisk og høyreekstrem radikalisering. Mental helse-problemer og sosial isolasjon er kjente risikofaktorer.
Antistatlig ekstremisme — ny kategori
De siste årene har PST identifisert en tredje kategori: antistatlig ekstremisme. Dette inkluderer:
- Konspirasjonsteoretikere som tror myndighetene er en illegitim "dyp stat"
- Personer påvirket av QAnon-relatert tankegods
- Coronabevegelse-aktører som har radikalisert seg videre
- Selvbestaltede "borgermilitser" eller "egendomstvistere"
Disse retter typisk sin vold mot politikere, journalister og statsansatte, og er ofte ikke knyttet til noen religion direkte — men kan overlappe med både høyreekstreme og religiøse miljøer.
C-REX — universitetsforskningen
C-REX (Center for Research on Extremism) ble opprettet ved Universitetet i Oslo i 2016, etter at 22. juli-kommisjonen pekte på et behov for mer norsk forskning på ekstremisme. Senteret studerer:
- Høyreekstremisme i Norge og internasjonalt
- Religiøs ekstremisme
- Sammenhengen mellom kjønn, maskulinitet og ekstremisme
- Forebygging og intervensjon
- Hatkrim og hatfullt språk
- 22. juli-terroren og dens ettervirkninger
C-REX publiserer fagfellevurderte studier som forskerne bruker som grunnlag for politisk debatt. Senterets 10-årige finansieringsperiode nærmer seg slutten, og senterets fremtid er usikker fra 2026 dersom Forskningsrådet ikke forlenger.
22. juli og kommisjonens funn
22. juli 2011 myrdet Anders Behring Breivik 77 mennesker — først 8 i regjeringskvartalet, deretter 69 i ungdomsleiren på Utøya. Det var den verste enkelthendelsen av politisk vold i Norge etter andre verdenskrig.
22. juli-kommisjonen (NOU 2012:14, ledet av Alexandra Bech Gjørv) leverte sin rapport i august 2012. Sentrale funn om ideologi og motiver:
- Breivik var ideologisk høyreekstrem med konspirasjonsteoretisk verdensbilde
- Hans manifest siterte "Eurabia"-teorien — påstanden om at muslimer har en hemmelig plan om å "befolke Europa"
- Han var inspirert av amerikanske og britiske anti-islam-blogger ("counter-jihad"-bevegelsen)
- Han hadde ikke religiøst motivering i tradisjonell forstand — heller en blanding av nasjonalisme, anti-islam og maskulinistisk ideologi
- Han handlet alene, men idéene var del av et internasjonalt ideologisk nettverk
"Eurabia"-teorien som drev Breivik sirkulerer fortsatt. Den hevder at muslimer som gruppe har en samlet plan om å erstatte Europas befolkning ("Great Replacement"). C-REX og andre forskere har grundig dokumentert at teorien er faktisk feilaktig — det er ingen slik organisert plan, ingen unisk demografisk strategi, ingen hemmelig avtale.
Men teorien har drevet flere terrorhandlinger etter Breivik: Christchurch (51 drepte, 2019), El Paso (23 drepte, 2019), Buffalo (10 drepte, 2022), Bærum (forsøk på moskéangrep, 2019).
Det er forskjell mellom å diskutere innvandringspolitikk (legitimt) og å spre konspirasjonsteorien om en koordinert plan (ikke legitim — det er feilinformasjon koblet til vold).
Forebyggingsarbeidet
Norge har et omfattende apparat for forebygging av radikalisering:
- Politiets radikaliseringskontakter — kontaktpunkter i hvert politidistrikt
- SLT (Samordning av lokale rus- og kriminalitetsforebyggende tiltak) — kommunale koordinatorer
- RVTS (Regionale ressurssenter om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging) — fagkompetanse
- Bekymringssamtale — strukturert intervju når noen er bekymret for ungdom
- Exit-programmer for personer som vil ut av ekstremistiske miljøer
- Veiledningstjenesten "RadiR" — for foresatte og fagfolk
Hva forskning ikke finner
Like viktig som hva forskning finner er hva den ikke finner. Etablert forskning på religiøs ekstremisme avviser blant annet:
- At religiøse skrifter forklarer terror — koranen leses av 1,8 mrd. muslimer; svært få blir terrorister. Bibelen leses av enda flere; svært få blir kristne terrorister. Skrifter alene forutsier ikke vold.
- At fattigdom alene driver radikalisering — mange terrorister er fra middelklassen og har utdanning.
- At én faktor kan forklare ekstremisme — det er nesten alltid sammensatt: ideologi + sosiale forhold + personlig psykologi + rekrutteringsmiljø.
- At religion = ekstremisme eller at etnisitet = trusselrisiko — det er feilaktige sammenstillinger som forskning konsekvent avviser.
Kilder: PST — Nasjonal trusselvurdering 2026 (PDF), C-REX — Senter for ekstremismeforskning, UiO, NOU 2012:14 — Rapport fra 22. juli-kommisjonen, Handlingsplan mot radikalisering og voldelig ekstremisme. Tall og vurderinger gjelder 2026.