Regnskapsloven · Trossamfunnsloven · Åpenhet

Hvorfor leverer 91 % av trossamfunnene ikke regnskap?

Norske tros- og livssynssamfunn fikk 1,2 milliarder kroner i statstilskudd i 2025. Likevel er det bare 94 av 1 158 samfunn — under én av ti — som leverer årsregnskap til Brønnøysundregistrene. Resten gjør det ikke. Hvorfor? Loven krever det ikke. Slik fungerer regelverket.

Publisert 11. mai 2026 · Oppdatert 11. mai 2026

Hovedregelen: Regnskapsloven § 1-2 nr. 9

Trossamfunn er i hovedsak registrert som foreninger i Brønnøysundregistrene (organisasjonsform "FLI" — forening/lag/innretning). Foreninger har bare regnskapsplikt hvis de oppfyller minst ett av disse to vilkårene:

I tillegg gjelder en treårsregel: Selv om en forening passerer en av tersklene, blir den ikke regnskapspliktig før vilkåret er oppfylt to år på rad.

Hva forteller dataene?

Av 1 158 unike tros- og livssynssamfunn som har vært registrert i perioden 2010–2025 (inkludert Den norske kirke), leverer kun 94 årsregnskap til Brreg. Resten — 1 063 samfunn — er ikke regnskapspliktige.

Hvilke skiller skiller seg ut? Vi sammenlignet medlemstall mellom de to gruppene:

Mønsteret er klart: store samfunn leverer oftere regnskap fordi de oftere har eiendom eller ansatte over terskelen. Men sammenhengen er ikke perfekt — størrelse forklarer ikke alt.

Eksempelet Den katolske kirke

Den katolske kirke i Norge har 168 220 medlemmer. Den mottar dermed 261 millioner kroner i statstilskudd i 2025 (168 220 × 1 554 kr). Likevel leverer hverken hovedorganisasjonen eller bispedømmene årsregnskap til Brreg. Hvordan kan det ha seg?

Svaret ligger i organisasjonsstrukturen. Den katolske kirke er ikke registrert som én juridisk enhet — den består av mange separate organisasjonsnumre, hver under regnskapsplikten:

Hver enkelt enhet rapporterer antall medlemmer til Statsforvalteren — men ingen leverer offentlig regnskap. Eiendeler (kirkebygg, eiendom) er typisk eid av separate stiftelser, og ansatte er fordelt på menigheter og driftsenheter.

Dette er ikke ulovlig, men det betyr at borgere ikke kan etterprøve i Brreg hva 261 millioner kroner i statstilskudd faktisk brukes til.

Hva erstatter regnskapsplikten?

Selv om de fleste trossamfunn slipper Brreg-regnskap, har de andre rapporteringskrav etter Trossamfunnsloven av 2020:

1. Årlig rapport til Statsforvalteren (§ 7)

For å motta statstilskudd må samfunnet rapportere:

• Antall tilskuddstellende medlemmer (medlemmer over 15 år som ikke samtidig er medlem av Den norske kirke eller annet samfunn)
• Bekreftelse på medlemslister, med personnumre — ikke offentlig søkbare
• Hvordan tilskuddet brukes (på overordnet nivå)

2. Krav om revidert regnskap (forskrift)

Samfunn som mottar over en viss beløpsterskel i tilskudd må levere revisorgodkjent regnskap til Statsforvalteren. Denne grensen er etter trossamfunnsforskriften ikke offentlig søkbart for borgere — kun Statsforvalteren har innsyn.

3. Mulighet for kontroll

Statsforvalteren kan kreve dokumentasjon og foreta stikkprøvekontroller. Det var slik bispedømme-saken ble avdekket. Men uten aktive kontroller forblir bruk av tilskudd usynlig.

Konsekvenser for åpenhet

Av de 1 554 kr per medlem som staten betaler, finnes det altså tre nivåer av åpenhet:

Det betyr at borgere ikke kan se hvor pengene faktisk går for over 91 % av de samfunnene som mottar tilskudd. Det gjelder ca. 900 millioner kroner årlig — av et samlet tilskudd på 1,2 milliarder.

Hvordan andre sammenlignbare organisasjoner fungerer

Til sammenligning har andre tilskuddsmottakere i samfunnet helt andre krav:

Trossamfunn er dermed i en relativt unik posisjon: de mottar betydelige offentlige midler uten å være underlagt offentlig regnskapsåpenhet, så lenge de holder seg under tersklene.

Hva sier kritikerne?

Civita, Human-Etisk Forbund og andre har påpekt at åpenheten kunne vært større. Konkrete forslag som er blitt diskutert:

• Senke regnskapsplikt-terskelen for organisasjoner som mottar offentlig tilskudd over en viss størrelse (f.eks. 1 mill kr i tilskudd)
• Krav om offentlig publisering av tilskuddsbruk for alle samfunn som mottar tilskudd, etter modell fra partifinansiering.no
• Standardisert årsrapport til Statsforvalter, som ville bli offentliggjort
• Frivillig samordnet rapportering for samfunn som inngår i konsernlignende strukturer (som Den katolske kirke)

Ingen av disse forslagene er gjennomført i loven av 2020. Kulturdepartementet vurderer per 2026 ingen umiddelbare endringer.

Slik vurderer du dine egne trossamfunn

Hvis du vil sjekke hva ditt eget trossamfunn rapporterer, kan du:

• Søke på navn eller orgnr i Brønnøysundregistrene
• Se etter "Registrert i regnskapsregisteret" — hvis ja, finner du årsregnskapene under fanen "Regnskap"
• Sjekke Avdekks samfunn-historikk for medlemstall og statstilskudd beregnet per år
• Be direkte om innsyn — alle samfunn skal kunne gi sine medlemmer økonomisk informasjon

Datakilder: Regnskapsloven § 1-2 (Lovdata). Trossamfunnsloven § 5–8. Medlems- og samfunnstall: regjeringen.no — tilskuddstellende medlemmer 2010–2025. Regnskapsdata: Brønnøysund regnskapsregister API. OKB-saken: domstolssak Oslo tingrett 2017. Statistikk i artikkelen er Avdekks egne beregninger basert på de nevnte kildene per november 2026.