Trossamfunnsloven · Regjeringen.no
Statlige tilskudd til trossamfunn
Norge har en likebehandlingsmodell: staten finansierer Den norske kirke, og betaler tilsvarende beløp per medlem til alle andre trossamfunn. I 2025 var satsen 1 554 kr per medlem. Slik fungerer systemet, og hva som endres i 2026.
Publisert 11. mai 2026 · Oppdatert 11. mai 2026
Likebehandlingsprinsippet
Etter 2012-reformen har Den norske kirke ikke lenger spesiell statlig status. Likevel mottar den fortsatt størst statlig finansiering, fordi medlemstallet er størst. Logikken er at andre tros- og livssynssamfunn skal få tilsvarende økonomisk likebehandling — målt per medlem.
Dette står i trossamfunnsloven av 2020:
"Formålet med tilskuddet er at staten skal yte tros- og livssynssamfunn utenfor Den norske kirke et tilskudd som tilsvarer den statlige finansieringen av Den norske kirke pr. medlem."
Hvordan satsen beregnes
- Staten regner ut totalt budsjett for Den norske kirke (statlig + kommunalt tilskudd).
- Beløpet deles på antall medlemmer i Den norske kirke.
- Resultatet blir tilskudd per medlem som gjelder for alle andre trossamfunn.
I 2025 var dette beløpet 1 554 kroner per medlem per år.
Hva blir det i kroner?
Med 1 554 kr per medlem (2025-satsen) blir den årlige offentlige støtten slik fordelt på alle hovedkategorier:
| Religion / livssyn | Medlemmer | Tilskudd 2025 |
|---|---|---|
| Kristendom (utenfor Dnk) | 384 324 | 597 mill. kr |
| Islam | 197 390 | 307 mill. kr |
| Livssyn (HEF m.fl.) | 146 818 | 228 mill. kr |
| Buddhisme | 22 176 | 34,5 mill. kr |
| Hinduisme | 14 320 | 22,3 mill. kr |
| Sikhisme | 4 338 | 6,7 mill. kr |
| Andre samfunn | 4 129 | 6,4 mill. kr |
| Baha'i | 1 049 | 1,6 mill. kr |
| Jødedom | 763 | 1,2 mill. kr |
| Sum tilskudd utenfor Den norske kirke | 775 307 | 1,2 mrd. kr |
Til sammenligning får Den norske kirke ca. 5,4 milliarder kroner årlig — fordelt slik:
| Kilde | Beløp 2025 | Andel |
|---|---|---|
| Direkte statlig tilskudd (statsbudsjettet) | 2,66 mrd. kr | ~49 % |
| Kommunale tilskudd (til kirkelige fellesråd) | ~2,7 mrd. kr | ~51 % |
| Sum offentlig finansiering Dnk | ~5,4 mrd. kr | 100 % |
90 prosent av tilskuddet til Den norske kirke går til lønn og pensjon for ansatte i lokalkirken. Resten dekker drift, vedlikehold av kirkebygg og administrasjon.
Den norske kirke (5,4 mrd) + Alle andre tros- og livssynssamfunn (1,2 mrd) = ~6,6 milliarder kroner per år i samlet offentlig støtte til tros- og livssynssektoren.
Det utgjør cirka 0,12 % av statens samlede utgifter (~2 000 mrd kr i 2025), eller ca. 1 200 kr per innbygger.
Hva får et samfunn i praksis?
For en lokal moské, hindutempel eller frimenighet med f.eks. 500 tilskuddstellende medlemmer:
- 500 × 1 554 kr = 777 000 kr i årlig statstilskudd
- I tillegg kan samfunnet ha medlemskontingenter, kollekt, donasjoner og utenlandsk støtte
- For et større samfunn med 5 000 medlemmer blir tilskuddet 7,8 mill. kr/år
De største enkeltmottakerne blant samfunnene utenfor Dnk er:
| Samfunn | Medlemmer (ca.) | Tilskudd (anslag) |
|---|---|---|
| Den katolske kirke i Norge | 168 220 | 261 mill. kr |
| Human-Etisk Forbund | 139 719 | 217 mill. kr |
| Pinsebevegelsens menigheter (samlet) | ~50 000 | ~78 mill. kr |
| Den evangelisk-lutherske frikirke | ~20 000 | ~31 mill. kr |
| Misjonskirken Norge (samlet) | ~9 000 | ~14 mill. kr |
For islamske samfunn er tilskuddet fordelt på 280 enkelte moskéer, så ingen enkelt moské får mer enn noen millioner kroner per år.
Krav til tilskudd
For å motta tilskudd må trossamfunnet:
- Være registrert hos Statsforvalteren
- Ha en juridisk struktur og kunne dokumentere medlemstall
- Følge norske lover — særlig om ikke-diskriminering og menneskerettigheter
- Ikke utøve tvang eller utstøtelse mot medlemmer som forlater samfunnet (dette ble brukt mot Jehovas vitner)
- Søknadsfrist: 1. mars hvert år
Ny grense fra 2026: 100 medlemmer
Fra 1. januar 2026 er minimumskravet hevet fra 50 til 100 tilskuddstellende medlemmer. Endringen rammer særlig mindre samfunn — særlig små buddhistiske, hinduistiske og kristne menigheter samt enkelte islamske moskéer.
Overgangsregel: samfunn som var registrert med minst 100 medlemmer 1. januar 2026 kan fortsatt motta tilskudd så lenge de har minst 85 medlemmer.
Saker som har satt grensen
Jehovas vitner — mistet tilskuddet 2022
Statsforvalteren i Oslo og Viken konkluderte i januar 2022 med at Jehovas vitner ikke lenger oppfylte kravene fordi de:
- Praktiserte sosial utstøtelse av medlemmer som forlot menigheten
- Diskriminerte LHBTQ-personer
- Ikke ga barn deres lovfestede rettigheter
Menigheten har ført saken videre i rettsapparatet — Oslo tingrett ga staten medhold i 2024. Saken er anket og pågår fortsatt.
Forbudte midler-debatten
Det er en pågående offentlig debatt om hvorvidt trossamfunn som forfekter standpunkter i strid med norsk grunnlov og menneskerettigheter (f.eks. dødsstraff for visse handlinger, gjeninnføring av sharia eller teokrati) skal motta statlige midler. Diskusjonen blusset opp etter visse tilfeller med utenlandsk finansiering av norske moskéer og er fortsatt åpen.
Trossamfunn kan i utgangspunktet motta privat finansiering fra utlandet uten begrensning. Men fra 2020 må de rapportere til Statsforvalteren om utenlandske bidrag over visse summer. Loven kom etter debatt om saudi-finansierte moskéer i Vesten generelt.
I praksis kommer mest utenlandsk støtte til norske trossamfunn fra rike enkeltgivere eller stiftelser (kristne i USA, muslimske i Gulfen, katolske i Vatikanet) — det er ikke alltid like enkelt å spore.
Kritikk og alternativer
Norges modell for trossamfunnsfinansiering har blitt kritisert fra flere hold:
Fra et sekulært/Human-Etisk perspektiv
"Hvorfor skal skattebetalere finansiere religion?" Argumentet: religion er privat virksomhet, og staten bør ikke subsidiere det. Mange europeiske land har skilt stat og religion uten å erstatte med tilskudd — religion finansieres da av medlemmer alene.
Fra et minoritets-/trossamfunns-perspektiv
"Modellen er ulik fordi Den norske kirke fortsatt får mest." Selv om systemet er likebehandling per medlem, har Den norske kirke fordeler av historisk infrastruktur (kirkebygninger, eiendommer, etablerte strukturer) som andre må bygge fra grunnen.
Fra et regjerings-/utvalgsperspektiv
Regjeringen mottok i 2025 forslag til alternative tilskuddsordninger. Diskuterte modeller inkluderer:
- Egen kirkeskatt (som i Tyskland og Sverige) der medlemmer betaler 1–2 % av inntekten direkte
- Avgift på inntekt for trossamfunn — fjerne all statlig finansiering og la trossamfunn drive på medlemskontingent
- Differensiert tilskudd basert på dokumentert aktivitet, ikke bare medlemstall
Diskusjonen er fortsatt åpen — ingen modell er valgt.
Kilder: Trossamfunnsloven (2020), Regjeringen — Tros- og livssynssamfunn, Regjeringen — Endring 2026: 100-medlemsgrense, Statsforvalteren — Tros- og livssynssamfunn. Tilskuddssats 1 554 kr/medlem gjelder 2025; 2026-satsen reguleres årlig.