Arild Hermstad

Svar fra utenriksministeren · 22.06.2026

Norsk og internasjonal støtte er avgjørende for Ukrainas mulighet til å utøve sitt legitime selvforsvar. Det er viktig både for Ukraina og for sikkerhet og stabilitet i Europa at Ukraina kan fortsette å forsvare sin selvstendighet. Derfor er støtten til Ukraina viktig også for vår egen sikkerhet. Gjennom den militære støtten over Nansen-programmet jobber regjeringen for å sikre at Ukrainias behov for militær støtte møtes, at støtten Norge leverer er relevant og at den leveres raskt.

I år har Stortinget vedtatt en ramme for støtten til Ukraina på til sammen 85 mrd. kroner. Av dette går 70 mrd. kroner til militær støtte. Dette gjør Norge til nest største bidragsyter av militær støtte til Ukraina i 2026. Dette muliggjør også store og viktige norske bidrag til den ukrainske forsvarskampen på områder som Ukraina selv prioriterer svært høyt – slik som tilskudd til NATO-mekanismen Prioritised Ukraine Requirements List, luftvern, droner og artilleriammunisjon.

Norske myndigheter har tett og god dialog med ukrainske myndigheter om Ukrainas omfattende behov for militær og sivil støtte. Senest i møte i Ukraine Defence Contact Group 18. juni utfordret den ukrainske forsvarsministeren sine europeiske partnere om ytterligere støtte for å utnytte momentet Ukraina nå har på slagmarken. Vi må selvfølgelig vurdere slike henvendelser, også når de omhandler utvidelse av rammene i Nansen-programmet. Jeg er samtidig opptatt av vi ikke havner i en situasjon hvor man opplever ubalansert støtte til Ukraina i Europa, hvor Norge tar uforholdsmessig stort ansvar. Andre europeiske land har tidligere også gitt direkte støtte, og forhåpentligvis realiseres lånet EU har gitt Ukraina så raskt som mulig.

Et samlet Storting står bak den norske støtten til Ukrainas forsvarskamp. Enstemmigheten i vår støtte til Ukraina har stor verdi og er et viktig signal til både Russland og Ukraina. I tråd med den politiske avtalen som ligger til grunn for Nansen-programmet konsulteres partiene om innretningen på den norske støtten. Det er berammet et eget møte med Stortinget om Nansen-programmet, og jeg ser frem til den videre dialogen med Stortinget om vår støtte til Ukraina.

Svar fra forsvarsministeren · 22.06.2026

Jeg er opptatt av å utvikle og benytte norsk og europeisk forsvarsindustri og teknologi der dette er hensiktsmessig. Forsvaret har behov for å følge tett med på teknologiutviklingen og vurdere løsninger som våre allierte benytter. Jeg vil prioritere å styrke norske og europeiske teknologiske løsninger i samarbeid med industrien og allierte der dette er hensiktsmessig før eventuelt andre løsninger vurderes.

Svar fra forsvarsministeren · 02.06.2026

Jeg er opptatt av at Akershus festning skal være en levende og tilgjengelig arena for befolkningen.

Forsvarssektoren er representert på festningen med flere funksjoner og det må gjøres avveininger mellom ønsket om økt offentlig tilgjengelighet og behovet for å ivareta sektorens virksomhet.

Forsvarssektoren er i vekst og har et behov for økt areal. For å holde kostnadene så lave som mulig søker sektoren å utnytte den eksisterende eiendomsmassen på best mulig måte og å unngå for mange leieforhold i sentrumsnære områder. Dette er forhold som bør vektlegges i vurderinger fremover, men det er per nå ingen planer om å flytte forsvarssektoren ut av Indre festning.

Svar fra utenriksministeren · 05.05.2026

Norge har sluttet opp om EUs sanksjoner som en konsekvens av Russlands ulovlige angrepskrig mot Ukraina. Både importen fra og eksporten til Russland er redusert med omkring 85 prosent fra 2021 til 2025. Sanksjonene Norge har innført har med andre ord hatt stor innvirkning på samhandelen.

Sanksjonene er omfattende og påvirker norsk næringsliv innen mange sektorer. Senest i mars innførte regjeringen nye sanksjoner som samsvarer med EUs 19. sanksjonspakke, blant annet tiltak rettet mot energi- og finanssektoren. Det er også innført tiltak for å forhindre omgåelse av sanksjonene. Formålet med sanksjonene er å redusere Russlands evne til å finansiere og skaffe innsatsvarer til den folkerettsstridige angrepskrigen mot Ukraina.

Samme begrunnelse ligger til grunn for at regjeringen har besluttet å øke tollavgiftssatsene på landbruksvarer og kunstgjødsel fra Russland til et nivå som vil gjøre import av slike varer ulønnsom. Tiltakene er koordinert med EU. Særlig fôrvarer og innsatsvarer til fiskefôr vil bli rammet. Disse varegruppene utgjorde over halvparten av importen fra Russland i 2025. Forskriftsarbeidet pågår med sikte på at tollavgiftsøkningene kan tre i kraft i nær fremtid.

Verken EU eller Norge har imidlertid innført full handelsboikott av Russland. Så lenge sanksjonsregelverket overholdes, er det altså tillatt å importere varer fra og eksportere varer til Russland. Det er den enkelte bedrifts ansvar å sørge for at egen virksomhet skjer i overenstemmelse med norsk regelverk. Det vil være opp til den enkelte bedrift å vurdere omdømmerisikoen ved å handle med varer som lovlig kan importeres fra Russland.

Svar fra utviklingsministeren · 06.05.2026

I forkant av besøket til Beijing ble det avholdt et innspillmøte på embetsnivå med representanter fra sivilsamfunnsorganisasjoner og akademia. Møtet ga konkrete innspill om menneskerettighetssituasjonen i Kina, blant annet knyttet til forholdene i Xinjiang, Tibet og Hongkong. Disse innspillene inngikk i mine forberedelser til samtalene med kinesiske myndigheter.

Under møtene i Beijing tok jeg eksplisitt opp menneskerettighetssituasjonen i Xinjiang, Tibet og Hongkong. Norge har over lang tid tatt opp våre bekymringer med kinesiske myndigheter og oppfordret Kina til å samarbeide fullt ut med FNs menneskerettighetsmekanismer og -institusjoner.

Utviklingspolitikk og multilateralt samarbeid, med vekt på FN reform og utviklingsbankene, var hovedtemaene for samtalene med kinesiske myndigheter. Dette var også en relevant ramme for å diskutere menneskerettigheter i en bredere kontekst, herunder Kinas rolle som en stadig mer sentral global aktør innen utviklingsfinansiering.

Menneskerettigheter utgjør et bærende fundament i norsk utenriks- og utviklingspolitikk og er også en integrert del av næringspolitikken. Den norske åpenhetsloven skal fremme virksomheters respekt for grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold i leverandørkjeder. Vi som myndigheter forventer at det også gjøres ved innkjøp fra Kina.

Samtidig som Norge vil fortsette å ta opp menneskerettighetsspørsmål med Kina, både i bilaterale sammenhenger og i dialog om utviklingspolitikk og multilateralt samarbeid, vil vi videreføre samarbeidet med Kina på blant annet klima- og miljøområdet. Det er i vår interesse at Kina lykkes med sin grønne omstilling og bidrar aktivt til globale løsninger. Jeg ser ingen motsetning i de to sporene, et tydelig og prinsipielt budskap om menneskerettigheter samtidig som vi samarbeider om områder der felles globale interesser står på spill.

Svar fra utviklingsministeren · 27.04.2026

Bistandsprogrammet mot marin forsøpling bidro i perioden 2019-2024 med i overkant av 1,6 milliarder kroner til å bekjempe plastforurensing i utviklingsland. En midtveisgjennomgang ga programmet en positiv vurdering. Programmet har bidratt til Norges høye profil i forhandlingene om en global avtale mot plastforurensning.

Programmet ble bestemt videreført for perioden 2025-2028 med en ambisjon om å bruke 1 milliard kroner på prosjekter for å bekjempe plastforurensing og marin forsøpling i utviklingsland. Det ble bestemt at denne ambisjonen skulle ha budsjettmessig fleksibilitet, i lys av usikkert budsjettmessig handlingsrom som følge av den geopolitiske situasjonen.

Jeg kan bekrefte at regjeringen står ved ambisjonen, men at vi samtidig må ha budsjettmessig fleksibilitet for programmet i en situasjon der det er press på bistandsbudsjettet.

Svar fra justis- og beredskapsministeren · 04.05.2026

I den urolige sikkerhetspolitiske situasjonen vi befinner oss i, er det viktig at vi har gode verktøy for å ivareta vår nasjonale sikkerhet.

Derfor ble Sikkerhetsloven § 7-6 endret for å sikre og øke kontrollen med verdier av betydning for nasjonale sikkerhetsinteresser. Endringen trådte i kraft i 1. juli 2023. I bestemmelsen defineres eiendommer av sikkerhetsmessig betydning som eiendommer som ut fra sin beliggenhet kan legge til rette for sikkerhetstruende virksomhet mot et skjermingsverdig objekt eller infrastruktur. Virksomheter som omfattes av sikkerhetsloven skal gjennomføre risikovurderinger av sine skjermingsverdige objekter og infrastruktur, og varsle sikkerhetsmyndigheten eller tilsynsmyndigheten dersom egne sikkerhetstiltak ikke er tilstrekkelig for å redusere den identifiserte risikoen. Samtidig med tilføyelsen av sikkerhetsloven § 7-6 ble lovens virkeområde utvidet, slik at virksomheter som direkte understøtter våre nasjonale sikkerhetsinteresser kan omfattes av sikkerhetslovens krav.

Departementet jobber med ytterligere virkemidler som skal beskytte eiendommer som er av betydning for våre nasjonale sikkerhetsinteresser på kort sikt.

Kartverket leverte i 19. juni 2025 en konseptvalgsutredning (KVU) til Kommunal- og distriktsdepartementet om sikker registrering, lagring og deling av opplysninger for å sikre tilstrekkelig oversikt over og kontroll med eierskap til fast eiendomspliktig eierskapsregistrering. I KVUen ble det anbefalt at det bør arbeides for å få på plass en sentralisert eierskapsregistrering. I tillegg ble det gjort en innledende vurdering av en generell ordning med plikt til å søke tillatelse til kjøp av visse eiendommer, kalt «ervervskontroll». Det innebærer en generell søknadsordning for erververe som ønsker å kjøpe eiendom i Norge, og som kommer fra land utenfor EU/EØS. En eventuell løsning som foreslått i KVUen vil være klar på noe lengre sikt.

Svar fra utviklingsministeren · 20.04.2026

Jeg viser til spørsmål 2337 fra representanten Hermstad som omhandler konsulenttjenester i bistanden.

Som representanten er kjent med, har jeg tatt initiativ til prosjekt Vendepunkt, som er en bred gjennomgang av norsk utviklingspolitikk med formål å sørge for at den er tilpasset til en ny tid. Vendepunkt skal gi grunnlag for en langsiktig norsk utviklingspolitikk. Resultatet skal legges fram for Stortinget i form av en Stortingsmelding våren 2027.

I forbindelse med prosjekt Vendepunkt har jeg sagt at jeg ønsker meg en mer kritisk debatt om hva vi bruker penger på. Det er naturlig å også se på bruk av konsulenttjenester i bistanden. Kampen om hver budsjettkrone kommer til å bli tøffere i Norge. Vi som er tilhengere av norsk bistand, må også være de som er mest kritiske. Konsulenttjenester kan dekke behov for spisskompetanse og kapasitet som det er dyrt og unødvendig å bygge opp internt. Konsulenter kan også bidra til å utvikle og øke kompetanse i organisasjonen. Konsulentbruk i bistanden kan altså være både viktig og riktig i gitte tilfeller. Men konsulentbruken skal være målrettet og hensiktsmessig.

Vi skal lære av tidligere erfaringer og gjøre justeringer ved behov. Etter Riksrevisjonens gjennomgang av bruk av konsulenttjenester i staten i 2017, ble det utarbeidet retningslinjer for konsulentbruk i staten. Disse reflekteres i statsbudsjettet fra 2021-2022, og fra og med 2022 fikk alle statlige virksomheter instruks om å redusere konsulentbruken på områder der det er mulig å benytte egne ansatte. DFØ har utarbeidet nye retningslinjer, som ligger til grunn for konsulentbruken også i utenriksdepartementet.

Regjeringen har siden 2022 hatt fellesføringer for alle statlige virksomheter om konsulentbruk i staten. Fellesføringene er omtalt i alle tildelingsbrev til UDs underliggende virksomheter siden 2022, og de har rapportert på konsulentbruk i sine årsrapporter siden årsrapporten for 2022.

For meg er allikevel det aller viktigste å se framover, for å sørge for at bistanden styres og måles slik at vi får best mulig kontroll, innretning og kostnadseffektivitet.

Svar fra utenriksministeren · 14.04.2026

Jeg viser til spørsmål 2228 fra representanten Hermstad som omhandler situasjonen på Cuba.

Situasjonen i Latin-Amerika og Karibia er fortsatt spent. Cuba står midt i en langvarig og dyp økonomisk og sosial krise, som de siste månedene har forverret seg ytterligere etter at USA har stanset oljeleveranser blant annet som følge av trusler om straffetoll mot land som eksporterer olje til Cuba.

Norge har over tid uttrykt bekymring for situasjonen i Cuba. I FN stemte vi – sammen med et stort flertall av FNs medlemsland – for den årlige resolusjonen som ber om en avslutning av USAs embargo mot Cuba. I mars spilte vi også inn våre synspunkter til FNs generalsekretær sin rapport om implementering av resolusjonen. Dette følger en langvarig og konsistent norsk linje. Vi har også, både i multilaterale sammenhenger og i bilaterale kontakter, tatt opp vår bekymring for den humanitære og sosiale utviklingen, og for menneskerettighetssituasjonen i landet. Det er positivt at Cuba nå viser tegn til å løslate et betydelig antall fanger, selv om det er uklart hvor mange av disse som vil være politiske fanger.

Jeg registrerer med bekymring retorikk som kan bidra til økt spenning i regionen, også fra USA Norge forventer at alle stater opptrer i samsvar med folkeretten, herunder respekterer staters suverenitet, territorielle integritet og FN-paktens forbud mot bruk av makt. Eventuelle uenigheter mellom stater må løses med fredelige midler og gjennom diplomati og dialog. Det er viktig å unngå en ytterligere eskalering, og at situasjonen videreutvikler seg til en humanitær krise eller destabiliserer regionen ytterligere.

Norge følger nøye med på utviklingen i Cuba, især hva gjelder matsikkerhet, energiforsyning, menneskerettigheter, og helsevesenets kapasitet. Vi vurderer fortløpende muligheten for å gi ytterligere humanitær støtte, og hvilke typer støtte som evt. kan være mest hensiktsmessige. Norge vil også fremover arbeide for at humanitære hensyn og respekt for folkeretten, herunder humanitærretten og menneskerettighetene, står sentralt i håndteringen av situasjonen i regionen.

Svar fra finansministeren · 14.04.2026

I forbindelse med behandlingen av Dokument 8:222 S (2025-2026) Representantforslag om midlertidig suspensjon av veibruksavgift på drivstoff fattet Stortinget 26. mars 2026 vedtak nr. 599. Vedtaket innebærer at fra 1. april, eller dersom strengt nødvendig fra den tid regjeringen bestemmer, men ikke senere enn 1. mai, til 1. september 2026 skal alle satsene i veibruksavgiften på drivstoff (bensin, mineralolje, naturgass, LPG, bioetanol og biodiesel) reduseres til null. Vedtaket reduserer statens inntekter fra veibruksavgiften i 2026 med om lag 3,3 mrd. kroner.

Fra 1. april ble alle satsene i veibruksavgiften på drivstoff redusert til null i tråd med Stortingets vedtak. Finansdepartementet har anslått at vedtaket isolert sett vil redusere pumpeprisene på bensin med 4,41 kroner per liter og pumpeprisene på diesel med 2,85 kroner per liter.

En utfordring ved fordelingsanalyser av indirekte skatter er at avgifter normalt ikke ilegges forbrukeren direkte. I stedet betales avgifter som regel av avgiftspliktige importører og produsenter. Det innebærer at det er usikkert hvor stor del av avgiftsreduksjonen som veltes over i prisene til forbrukerne. I tillegg foreligger det ikke sikre tall for hvor mye av veibruksavgiften som belastes henholdsvis husholdninger og næringsdrivende. Det gjør det krevende å anslå hvor mye av avgiftsreduksjonen som berører husholdningene direkte.

Det finnes som regel ikke detaljert statistikk over hvordan forbruket av avgiftslagte varer og tjenester er fordelt mellom inntektsgrupper. Fordelingsvirkninger av avgiftsendringer beregnes da på grunnlag av det anslåtte forbruket til husholdninger med ulik inntekt, og er følgelig svært usikre.

I figur 1 er Statistisk Sentralbyrås modell Lotte-Konsum brukt til å anslå gjennomsnittlig utgift per person til bensin, diesel og olje. Modellen bruker data fra blant annet forbruks-undersøkelsen til å anslå forbrukssammensetningen til husholdninger med ulik inntekt og sammensetning. Den nyeste forbruksundersøkelsen, som er basert på egenrapportering, er fra 2022. Siden da har det vært betydelige endringer i drivstoffsammensetningen i bilparken. Det kan gjøre at utgiftene til bensin og diesel er fordelt annerledes i dag. På denne bakgrunn må anslagene i figur 1 tolkes med varsomhet.

I figuren er befolkningen delt inn i 10 like store grupper etter husholdningsjustert inntekt. Husholdningsjusteringen tar hensyn til at det er stordriftsfordeler i husholdninger med flere medlemmer.

Med de overnevnte forbehold anslås fordelingsvirkningene av de midlertidige reduksjonene i veibruksavgiften å være proporsjonale med fordelingen i figur 1. Det innebærer at for hver krone som tilfaller den nederste desilen, tilfaller i overkant av to kroner den øverste desilen. På grunn av den overnevnte usikkerheten om overvelting og andelen av veibruksavgiften som belastes husholdningene, anslås ikke størrelsen på den samlede lettelsen til husholdningene.

Figur 1 Anslått gjennomsnittlig utgift per person til bensin, diesel og olje. Befolkningen delt inn i 10 like store grupper etter husholdningsjustert inntekt.

Kilde: Statistisk Sentralbyrås modell Lotte-Konsum og Finansdepartementet. Husholdningsjustert med normalisert EU-skala.

I Lotte-Konsum skilles det ikke mellom utgifter til bensin og diesel. Reduksjonen i veibruksavgiften påvirker prisen på de to drivstofftypene ulikt. I beregningene forutsettes det at forholdet mellom de to drivstofftypene er lik i alle inntektsdesilene. I beregningene er det ikke tatt hensyn til eventuelle atferdsendringer.

Reduksjonen i veibruksavgiften bidrar til å redusere kostnadene for enkelte næringsdrivende, for eksempel transportselskaper og drosjesjåfører. Hvis lavere produksjonskostnader veltes over i lavere priser til forbrukerne, kan avgiftsreduksjonene også ha indirekte fordelingsvirkninger. Disse sammenhengene er imidlertid svært usikre. Departementet har ikke mulighet til å anslå de indirekte fordelingsvirkningene av redusert veibruksavgift.

Svar fra utenriksministeren · 24.02.2026

Norske myndigheter er kjent med arrestasjonen av den russiske akademikeren Aleksej Dudarev den 14. januar i år. Dudarev har vært bidragsyter i Arktisk råd-arbeidsgruppen Arctic Monitoring and Assessment Program (AMAP). Han forsker på betydningen av forurensning på menneskelig helse og bidro til en AMAP-rapport publisert i 2021: «Human Health in the Arctic». Dudarev skal nå være mistenkt for landsforræderi, noe som kan innebære fengsel på livstid.

Jeg ser alvorlig på den tilsynelatende urettmessige arrestasjonen av Dudarev. Det er uakseptabelt at en forsker som har vært tilknyttet Arktisk råd blir anklagd for landsforræderi på bakgrunn av publisering av forskningsartikler.

Norge har sammen med andre medlemsland aktivt lagt til rette for forskningssamarbeid i Arktisk råd hvor forskere skal kunne samarbeide innenfor avtalte rammer. Samtlige publiseringer i AMAP sendes til medlemslandene i Arktisk råd for gjennomlesning før publikasjon. I tillegg er det myndighetene selv som utpeker sine representanter til AMAP og de øvrige arbeidsgruppene til Arktisk råd. Det samme gjelder for forskningsprosjektene som foregår under arbeidsgruppene. Russiske myndigheter har altså selv både utpekt Dudarev og godkjent AMAP-rapporten han bidro til.

I Russland er den akademiske friheten under sterkt press, særlig etter fullskalainvasjonen av Ukraina. Fra og med 1. mars 2026 krever angivelig russiske myndigheter at russiske forskere må be om tillatelse fra den føderale sikkerhetstjenesten FSB for å samarbeide med utenlandske kolleger. Arrestasjonen og den generelle innstramningen av russiske forskeres mulighet til å delta i internasjonalt forskningssamarbeid er bekymringsfull. Vi trenger internasjonal forskning som omfatter hele Arktis.

Arktisk råd, representert ved Kongeriket Danmarks lederskap, er i kontakt med russiske myndigheter om saken. Norske myndigheter følger også saken, blant annet gjennom vår ambassade i Moskva og vårt generalkonsulat i St. Petersburg.

Svar fra utviklingsministeren · 20.02.2026

Jeg deler representanten Hermstads syn på betydningen av sivilsamfunnets informasjonsarbeid i Norge. Frivillige organisasjoners aktive deltakelse er viktig for en mangfoldig og kunnskapsbasert debatt. Hovedmålet for norsk utviklingspolitikk er som kjent å bidra til samfunnsendring i utviklingsland. Den såkalte informasjonsstøtten er en av svært få poster på bistandsbudsjettet som er innrettet mot aktiviteter i Norge.

Norad har nylig sluttført vurderingen av hvilke organisasjoner som får støtte gjennom tilskuddsordningen for Informasjons- og opplysningsarbeid for perioden 2026-2030.

Norad har innvilget støtte til 23 organisasjoner til langsiktig informasjonsarbeid i Norge. Støtten skal styrke kunnskap om globale miljø- og utviklingsspørsmål, stimulere til kritisk refleksjon og faktabasert samfunnsdebatt, og bidra til engasjement for rettferdig og bærekraftig utvikling, særlig blant ungdom og unge voksne.

Norad mottok 53 søknader med et samlet søknadsbeløp som langt oversteg de tilgjengelige midlene. Alle organisasjonene som hadde avtaler om informasjonsstøtte i forrige femårsperiode, søkte om betydelige økninger av støttebeløp. Norad måtte foreta krevende prioriteringer, og søknadene ble vurdert i konkurranse med hverandre. Blant de som fikk innvilget støtte er det både organisasjoner som tidligere har mottatt støtte, og helt nye søkere.

Informasjonsstøtten har de senere år hatt en økonomisk ramme på om lag 60 millioner kroner årlig.

Det er en klar arbeidsfordeling mellom Utenriksdepartementet og Norad. Departementet har ansvar for overordnede prioriteringer og føringer for informasjonsstøtten, basert på Stortingets føringer, mens Norad har ansvar for tildeling av støtte innenfor rammen av ordningen. Denne arbeidsfordelingen respekterer jeg.

Siden Utenriksdepartementet er klageinstans, kan jeg ikke gå inn i en diskusjon om enkeltorganisasjoner som ikke har fått tilskudd i denne runden.

Norad har fått i oppdrag å levere et oppdatert kunnskapsgrunnlag for styrking av sivilt samfunn, og på grunnlag av dette foreslå endringer i den overordnede innretningen med henblikk på økt resultatoppnåelse, lokalt ledet utvikling og effektivitet. Samarbeidet med sivilt samfunn vil også bli et av flere temaer i Prosjekt Vendepunkt og den kommende stortingsmeldingen om utviklingspolitikken.

For øvrig viser jeg til mitt svar til representanten Kirsti Bergstø på skriftlig spørsmål nr. 1581 om informasjonsstøtten.

Svar fra justis- og beredskapsministeren · 19.02.2026

Korrupsjon utgjør en alvorlig trussel mot demokrati, rettsstat, menneskerettigheter og vår nasjonale sikkerhet. Korrupsjon kan hindre økonomisk utvikling og virke konkurransevridende. Det er også ødeleggende for tilliten til enkeltpersoner og våre institusjoner.

Effektiv forebygging og bekjempelse av korrupsjon krever en kultur der korrupsjon ikke aksepteres, det krever robuste og uavhengige institusjoner som avdekker, etterforsker og påtaler korrupsjon, og det krever internasjonalt samarbeid. Det krever også kontinuerlig oppmerksomhet og innsats.

I 2025 bevilget regjeringen en varig tildeling til Økokrim på 90 millioner for å styrke arbeidet mot hvitvasking og korrupsjon. Deler av disse midlene er benyttet til å etablere et nasjonalt kompetansepunkt for antikorrupsjon. Antikorrupsjonsenhetens kjerneoppgaver er etterforsking og iretteføring av alvorlige korrupsjonssaker nasjonalt og internasjonalt, fagforvaltning for politi og påtale, korrupsjonsetterretning og -forebygging, samt internasjonalt samarbeid.

Antikorrupsjonsenheten kan allerede vise til stor aktivitet i straffesakssporet. Jeg har notert meg at Økokrim har tatt ut siktelser mot flere nordmenn i forbindelse med Epstein-avsløringene, og har tillit til disse sakene vil bli håndtert på en god måte i tråd med våre rettsstatsprinsipper.

Den nylige etableringen av antikorrupsjonsenheten i Økokrim er etter min mening et substansielt tilskudd til arbeidet med forebygging og bekjempelse av korrupsjon, og jeg ser ikke grunn til å opprette en egen antikorrupsjonsetat på nåværende tidspunkt.

Stortinget har nylig bestemt at det skal gjennomføres en uavhengig granskning av de norske koblingene til Jeffrey Epstein. Dette er et viktig arbeid, og jeg ser frem til resultatet. Dersom det som følge av denne prosessen skulle vise seg et behov for etablering av en særskilt antikorrupsjonsetat i Norge, vil jeg vurdere saken på ny.

For øvrig viser jeg til mitt svar på skriftlig spørsmål nr. 1539, 10. februar 2026, fra stortingsrepresentant Julie E. Stuestøl.

Svar fra utenriksministeren · 13.02.2026

Traktaten om den europeiske union (TEU) artikkel 42.7 er EUs klausul om kollektiv beskyttelse. Bestemmelsen fastslår at dersom et EU-land utsettes for væpnet angrep på sitt territorium, er de andre medlemslandene forpliktet til å gi hjelp og bistand med alle midler de har til rådighet. Selv om det foreligger en plikt til å hjelpe, er det opp til hvert enkelt land å avgjøre hvordan de hjelper. Aktivering av bestemmelsen må utløses av medlemslandet som er angrepet. Av bestemmelsen fremgår det at den skal anses som komplementær til NATO-pakten, og at for NATO-land gjelder NATO som den primære forsvarsrammen.

Norge er som kjent ikke part til Traktaten om den europeiske union (TEU), og artikkel 42.7 omfattes ikke av EØS-avtalens virkeområde eller av andre avtaler Norge har med EU. Det er kun EUs medlemsland som kan være part til denne, og den definerer hvilket plikter og rettigheter medlemsland har. Regjeringen søker aktivt å videreutvikle samarbeidet med EU om forsvar og sikkerhet under vårt Partnerskap på forsvar og sikkerhet. Samtidig må vi ta inn over oss at det er en forskjell på å være medlem av EU og ikke.