Haagen Poppe

Svar fra barne- og familieministeren · 28.09.2026

Jeg vil innledningsvis fremheve at den lovregulerte tilskuddsordningen for tros- og livssynssamfunn utenom Den norske kirke har en tydelig forankring i Grunnloven. Ordningen, som springer ut av den offentlige finansieringen av Den norske kirke, sikrer at alle tros- og livssynssamfunn understøttes på lik linje, i samsvar med Grunnloven § 16. For regjeringen er det viktig at lovgivningen og tilskuddsordningen gir forutsigbare rammer for tros- og livssynssamfunnene, samtidig som den sikrer tilstrekkelig med kontroll med bruken av offentlige midler, og sikrer den enkeltes rett til trosfrihet og personvern.

Det er allerede etablert et omfattende system for kontroll av tilskuddstellende medlemskap i tros- og livssynssamfunn. På nåværende tidspunkt må jeg forholde meg til den loven som Stortinget har vedtatt, og innenfor lovens ramme følge opp de opplysninger som har kommet frem. I lys av de sakene som har vært i media har jeg alt varslet at jeg har satt i gang et arbeid med å se på om regelverket og kontrollen bør strammes inn.

Representanten fra Høyre understreker at det for Høyre er avgjørende at vi har streng kontroll med skattebetalernes penger. Det er et synspunkt jeg deler. Når representanten følger opp med å konkludere med at Støre-regjeringen «åpenbart ikke har kontroll over pengene vi bruker på tro og livssyn» er det relevant å minne representanten på at dagens lov og kontrollregime ble foreslått av Høyre-regjeringen og at det var de borgerlige partiene som sikret loven flertall i Stortinget. Siden den gang har Arbeiderparti-regjeringen fått utviklet den digitale innsynsløsningen hos Brønnøysundregistrene, som gjør at den enkelte lett kan sjekke om og hvor man er registrert. Slik vil den enkelte kunne avdekke dersom et tros- eller livssynssamfunn urettmessig har krev tilskudd, og man kan melde fra om saken til Statsforvalteren. Som ansvarlig statsråd nå er det avgjørende for meg å ta tak i de forhold som er kommet frem, og sikre at vi har et godt fungerende regelverk og et tillitvekkende kontrollsystem. Derfor har jeg satt i gang et arbeid med å se på om regelverket og kontrollen bør strammes inn.

Kontroll av tilskuddstellende medlemskap gjennomføres allerede hvert år og omfatter alle medlemmer det gis tilskudd for. Videre har Statsforvalteren klare hjemler til å nekte og kreve tilbakebetalt tilskudd hvis et tros- eller livssynssamfunn har krevd tilskudd for personer som ikke er innmeldt i samsvar med loven.

Bare tros- og livssynssamfunn som er registrert etter trossamfunnsloven er berettiget til statstilskudd. Når et tros- eller livssynssamfunn søker om å bli registrert, skal det gi opplysninger om en rekke forhold, deriblant samfunnets rutiner for inn- og utmelding, vilkår for medlemskap og medlemsregisterføring. Har tros- eller livssynssamfunnet rutiner for inn- og utmelding og/eller vilkår for medlemskap som er i strid med reglene i trossamfunnsloven § 2, må disse bringes i samsvar med loven før en registreringssøknad kan innvilges.

Regelverket krever også at registrerte tros- og livssynssamfunn skal føre register over medlemmene og daterte inn- og utmeldinger. Tros- og livssynssamfunn som krever økonomiske tilskudd etter trossamfunnsloven, skal på grunnlag av medlemsregisteret utarbeide og fremlegge en liste med medlemmenes fødselsnummer hvert år. Denne medlemslisten kontrolleres hvert år av Brønnøysundregistrene mot Folkeregisteret, Den norske kirkes medlemsregister og listene fra øvrige tros- og livssynssamfunn. Formålet med kontrollen er å avklare antallet tilskuddstellende medlemmer i de respektive tros- og livssynssamfunnene og dermed blant annet sikre et korrekt grunnlag for beregning og utbetaling av statstilskudd til tros- og livssynssamfunnene.

Kontrollen av listene med fødselsnummer gjør det for det første umulig å oppnå tilskudd for fiktive personer. For det andre, vil det synes i kontrollen dersom et medlem er født etter 1. januar i tilskuddsåret, død i foregående år, ikke bosatt i Norge, eller oppført som medlem i Den norske kirke eller i flere tros- eller livssynssamfunn som krever tilskudd. Ved dobbeltregistrering får ingen tros- eller livssynssamfunn tilskudd for vedkommende

Siden om lag 75 % av befolkningen er medlem i Den norske kirke eller i et annet tros- eller livssynssamfunn er det generelt sett mer sannsynlig at forsøk på å oppnå høyere tilskudd ved å føre ikke-medlemmers fødselsnummer på listen som sendes til kontroll, vil føre til dobbeltmedlemskap som reduserer statens utgifter, enn at det aktuelle tros- eller livssynssamfunnet lykkes i å øke tilskuddet.

Foreligger det opplysninger som kan tyde på at et tros- eller livssynsamfunn ikke følger lovens regler om inn- og utmelding og krever tilskudd for personer som ikke er gyldig innmeldt, skal Statsforvalteren vurdere behovet for nærmere undersøkelser samt om opplysningene gir grunn til å melde forholdet til politiet eller andre relevante myndigheter. Kommer Statsforvalteren til at tros- eller livssynssamfunnet har brutt lovens regler om inn- og utmelding og krevd tilskudd for personer som ikke er innmeldt i tråd med loven, kan samfunnet bli nektet tilskudd, og tilskudd som allerede har blitt utbetalt, kan bli krevd helt eller delvis tilbakebetalt, slik det er omtalt i loven § 6.

For høyt utbetalt tilskudd på grunn av uriktig medlemstall, eller på grunn av andre uriktige opplysninger som har betydning for tilskuddsvedtaket, kreves også tilbakebetalt, med mindre beløpet er bagatellmessig.

Bestemmelsene i trossamfunnsloven og -forskriften og kontrollsystemet som jeg har gjort rede for ovenfor, ble vedtatt under og av Solberg-regjeringen. Den årlige kontrollen av tilskuddstellende medlemskap var i det vesentligste den samme under den tidligere trossamfunnsloven som gjaldt frem til 2021. Etter mitt syn er det ikke avdekket uregelmessigheter av et slikt omfang at det er grunnlag for å si at Solberg-regjeringen eller den sittende regjeringen ikke hadde eller har kontroll over pengene som staten bruker på tro og livssyn, eller at det er nødvendig å sette inn strakstiltak.

Det er imidlertid viktig å sikre at vi har et godt fungerende regelverk og et tillitvekkende kontrollsystem. Derfor har jeg satt i gang et arbeid med å se på om regelverket og kontrollen bør strammes inn.

Svar fra kultur- og likestillingsministeren · 27.08.2026

Jeg er glad for at det er bred politisk enighet og engasjement for våre tre skoleskip – Fullriggeren Sørlandet, Statsraad Lehmkuhl og Christian Radich. De er viktige, flytende kulturminner som fortsatt er i aktiv tjeneste med å lære nye generasjoner ungdommer om skipsfart, samtidig som de er stolte representanter for sjøfartsnasjonen Norge i utlandet.

Som stortingsrepresentanten peker på, er det en utfordring at skipene må gjennomgå periodiske vedlikeholdsløft for å bestå klassingene som kreves for å seile med mannskap og passasjerer. Dette gir betydelige og varierende kostnader fra år til år.

De årlige driftstilskuddene har blitt mer enn doblet de siste ti årene. Samtidig har vi understreket behovet for at deler av tilskuddene settes av til framtidig vedlikehold. I tillegg har regjeringen tildelt ekstraordinære vedlikeholdsmidler, senest 20 mill. kroner til Christian Radich over spillemidlene i fjor. Samtidig fikk de to øvrige skipene tildelt 4 mill. kroner hver til vedlikeholdsavsetningene sine.

Totalt har staten bevilget nær en halv milliard kroner til drift og vedlikehold av de tre skværriggerne de siste ti årene.

Jeg har merket meg at eierstiftelsene til de tre skipene har levert vedlikeholdsplaner for de kommende årene, og at de i sine budsjettsøknader gir uttrykk for at dagens statlige driftstilskudd ikke gir rom for å avsette så mye til framtidig vedlikehold som de mener er nødvendig. Disse innspillene vil være en del av det ordinære budsjettarbeidet.

Svar fra kommunal- og distriktsministeren · 22.06.2026

Jødene er en av fem nasjonale minoriteter i Norge og er både en religiøs og kulturell minoritet. Som nasjonal minoritet er jødene omfattet av Europarådets rammekonvensjon om beskyttelse av nasjonale minoriteter. Politikken overfor nasjonale minoriteter bygger på prinsippet om likeverd og ikke-diskriminering.

Den norske jødiske minoriteten består av rundt 1500 personer. Den er sammensatt med tanke på etnisk bakgrunn, grad av religiøsitet og forholdet til tradisjoner. Mange jøder knytter sin identitet like mye til kultur, tradisjon og historie som til religion.

Det jødiske samfunn i Trondheim (DJST) og Det Mosaiske Trossamfund i Oslo (DMT) har vært bærebjelkene for organisert jødisk liv i Norge siden 1945. Samfunnene har både religiøse og sekulære medlemmer og har i mange år vært de viktigste aktive medlems-organisasjonene blant jøder i Norge. I utformingen av politikken overfor nasjonale minoriteter og i arbeidet med Handlingsplan mot antisemittisme 2025–2030, har regjeringen god dialog med minoriteten, ikke minst gjennom representanter for samfunnene. Handlingsplanen legger vekt på å få fram at det er mangfold blant jøder og en bredde i jødisk kultur, også her i Norge.

De siste årene har det blitt etablert nye jødiske organisasjoner, som ikke er registrerte som trossamfunn. I regjeringens Handlingsplan mot antisemittisme 2025–2030 nevnes både Det jødiske samfunn i Bergen, Kos & Kaos og Jødiske stemmer for rettferdig fred. Da denne handlingsplanen ble utformet, hadde Kommunal- og distriktsdepartementet møter med blant annet disse organisasjonene. Det siste året har i tillegg organisasjonen Det jødiske felles-skapet i Norge blitt etablert. Det er positivt at det kommer flere organisasjoner som er initiert av minoriteten selv og med ulike formål. Det bidrar til at norske jøder har flere møteplasser, at jødisk liv og kultur kan bli mer synlig i samfunnet vårt og at vi får flere jødiske stemmer i det offentlige ordskiftet. Et synlig mangfold er både en styrke og verdi i seg selv, og kan bidra til å motvirke stereotypier og fordommer mot jøder.

DMT og DJST mottar direkte tilskudd over Kap. 567 Nasjonale minoriteter, post 72 De jødiske samfunnene i Norge, jf. Prop 1 S (2025–2026). Midlene på posten har økt de siste årene og skal ikke gå til religiøse formål. Samfunnene har en rekke aktiviteter, som ikke er av religiøs karakter, som får støtte, herunder ulike informasjonstiltak mot antisemittisme. I tillegg kan alle organisasjoner for nasjonale minoriteter søke både driftstilskudd og prosjekttilskudd over Kap. 567 Nasjonale minoriteter, post 70 Nasjonale minoriteter som Kulturdirektoratet forvalter for Kommunal- og distriktsdepartementet. For eksempel har organisasjonen Kos & Kaos fått driftstilskudd inneværende år. Organisasjonene kan også søke om tilskudd til prosjekter og aktiviteter over andre statlige tilskuddsordninger. Å innhente kunnskap er et tiltak i Handlingsplan mot antisemittisme 2025–2030. Senter for studier av Holocaust og livssynsminoriteters (HL-senteret) nye rapport, Jødisk liv og anti-semittisme i Norge, viser at jødene opplever hets, utrygghet og å stå alene etter 7. oktober 2023. Noen skjuler også sin jødiske identitet. Dette tar jeg på stort alvor.

Det er storsamfunnets ansvar å motvirke antisemittisme, sikre trygge rammer og et aktivt jødisk liv i Norge. Jeg kan forsikre om at regjeringen følger aktivt opp og fortsatt vil legge vekt på dialog med minoriteten i det videre arbeidet.

Svar fra forsvarsministeren · 11.06.2026

Det foreligger ingen planer om å stenge Geiskelid skytefelt i Bykle for Forsvaret. Forsvarssektorens skyte- og øvingsfelt er essensielle for at ambisjonsnivået i «Forsvarsløftet» skal realiseres. Generelt forventer også Forsvaret økt militær aktivitet med øving og trening i alle skyte- og øvingsfelt, og det gjelder også i Geiskelid. Samtidig vil vi i forsvarssektoren gjøre det vi kan for å ta gode hensyn til naturen rundt oss når vi planlegger og gjennomfører øvelser.

Klima- og miljødepartementet har hatt på høring et forslag til tiltaksplan for Setesdal Ryfylke og Setesdal Austhei villreinområder. Saken er ikke konkludert, men ett av tiltakene i denne planen har særlig relevans for Geiskelid skytefelt. Høringsnotatet til planen er likevel tydelig på at tiltaket handler om å gjøre tilpasninger under øving, og ikke nedstenging av skytefeltet. Aktørene oppfordres til å tilpasse aktiviteter under øving i villreinområdene for å unngå forstyrrelser. Eksempler på slike tilpasninger kan være å pause aktivitet eller endre kurs dersom man observerer villrein. Det kan også brukes kjentmann i planleggingen og plassering av øvelser, siden villrein går på vinden og bruker visse områder på vinteren. Slike tilpasninger skal bidra til å redusere belastningen for villrein, men legger samtidig godt til rette for at området fortsatt skal brukes til andre vesentlige samfunnsinteresser slik som forsvarsformål. Jeg legger til grunn at man har god dialog mellom aktuelle aktører i dette området.

Jeg er gjort kjent med at Forsvarsbygg arbeider med å skilte og regulere Geiskelid skyte- og øvingsfelt, og at de sammen med Forsvaret følger opp krav og vilkår knyttet til dette. Forsvarsbygg har også sett på mulighetene for eventuell relokalisering av dette skyte- og øvingsfeltet. Det er imidlertid svært utfordrende å finne et slikt alternativt område som både tilfredsstiller Forsvarets behov og ivaretar hensynet til villreinen. Forsvarssektoren kommer derfor til å gjennomføre løsninger og tiltak i dette området som sikrer både Forsvarets øvingsbehov og villreininteressene så langt disse lar seg kombinere.

Svar fra helse- og omsorgsministeren · 29.05.2026

La meg først rydde opp i en misforståelse om hvilke regler vi her omtaler. Vi har ikke endret markedsføringsloven eller innført krav om foreldregodkjenning for smaksprøver når dette skjer i opplæringsøyemed. Det vi har innført, er en ny forskrift hjemlet i matloven for å fremme helse. Formålet med denne forskriften er å beskytte barn mot helsemessig uønsket markedsføring.

Forskrift om forbud mot markedsføring av visse næringsmidler særlig rettet mot barn, regulerer ikke det å smake på mat og drikke som en del av undervisning eller opplæring. Slike situasjoner anses ikke som markedsføring, og faller derfor utenfor forskriftens virkeområde. Dette har Helsedirektoratet tydelig kommunisert i sin veileder:

«Utdelinger som har andre formål enn markedsføringshensikt, som pedagogisk virksomhet (herunder utdanning, opplæring), organisert fritidsaktivitet eller annen ikke-kommersiell sammenheng som sosialt samvær og feiring, faller utenfor bestemmelsens rekkevidde. (…) Videre vil utdeling av smaksprøver på utdanningsmesser, eksempelvis der en baker deler ut bakverk for å promotere en konditorutdanning, ikke anses å ha markedsføringshensikt for produktet som deles ut.»

Utdeling av smaksprøver i markedsføringsøyemed er markedsføring. Det er slike situasjoner forskriften retter seg mot. Forskriften verner alle barn under 18 år mot kommersiell påvirkning som kan bidra til uhelse. Dette er et viktig og nødvendig grep for å bidra til bedre folkehelse.

Det er opp til Helsedirektoratet, som tilsynsmyndighet, å vurdere konkrete situasjoner. På generelt grunnlag vil jeg imidlertid understreke at markedsføringsforbudet ikke er til hinder for bedriftsbesøk som ledd i undervisning og opplæring, og det er ikke noe krav etter forskriften om foreldresamtykke i slike situasjoner.

Svar fra kultur- og likestillingsministeren · 18.05.2026

Anmodningsvedtak nr. 862 ble fattet av Stortinget 3. juni 2025. Vedtaket lyder:

«Stortinget ber regjeringen endre virkeområdet for Norsk filminstitutts relevante forskrifter om støtte til film- og serieproduksjon til også å omfatte Svalbard, slik at kostnader påløpt på Svalbard regnes som kostnader påløpt i Norge.»

Jeg har tidligere, i september 2025, besvart et spørsmål fra representant Hjemdal med tilsvarende innhold som spørsmålet fra representant Poppe. Jeg opplyste her om at anmodningsvedtaket er oversendt til Kultur- og likestillingsdepartementet. Det vil bli fulgt opp i samsvar med prosedyrene som statsministerens kontor har fastsatt for behandling av anmodningsvedtak.

Det følger av disse prosedyrene at Stortinget skal få en klar tilbakemelding om regjeringens oppfølging av anmodningsvedtaket, slik at fagkomiteene kan vurdere om regjeringens oppfølging av vedtaket er tilfredsstillende. Jeg er i dialog med mine regjeringskollegaer om hvordan vedtaket skal følges opp. Jeg vil deretter komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Svar fra forsvarsministeren · 04.05.2026

Norges samlede drivstoffberedskap består av både sivile og militære drivstoffanlegg. Forsvaret gjør løpende vurderinger av behovet for samarbeid med sivile aktører for lagring av drivstoff. Det gjøres basert på en rekke kriterier som eksempelvis hvilken type drivstoff det er mulig å lagre, hvilken kapasitet tankanlegget har, og ikke minst den geografiske plasseringen anlegget har sett opp mot militær aktivitet og planverk. Tankanlegget på Sandvigodden er ett av flere sivile tankanlegg langs norskekysten som kan være aktuell for å dekke et militært behov i fremtiden, og jeg har tillit til at Forsvaret gjør sine fagmilitære vurderinger av hvilke anlegg som er mest aktuelle.

Svar fra kommunal- og distriktsministeren · 27.03.2026

Jeg har ikke oversikt over saker der klageinstans eller annet overordnet forvaltningsorgan har opphevet et endelig fattet enkeltvedtak etter at tiltakshaver har innrettet seg og hvor organet selv tidligere har vært varslet om saken.

Statlige tilsynsmyndigheter kan føre tilsyn med kommunenes oppfyllelse av plikter pålagt i lov der den enkelte sektorlov gir hjemmel for det. Tilsyn skal som hovedregel følge prosessreglene i kommuneloven, og tilsynsmyndigheter kan gi pålegg om retting, men tilsynsmyndigheter omgjør ikke enkeltvedtak. Jeg legger derfor til grunn at spørsmålet ikke handler om tilsyn, og heller ikke om klager på enkeltvedtak siden det ikke vil være endelige vedtak.

At statsforvalteren ikke har benyttet seg av muligheten til å uttale seg om for eksempel dispensasjonssaker etter plan- og bygningsloven eller har påklaget dem, gir ikke i seg selv grunn til å anta at vedtaket er lovlig og det fratar ikke statsforvalteren muligheten til å oppheve eller omgjøre vedtak fattet av kommunene.

Statsforvalteren kan oppheve et ugyldig vedtak på eget initiativ både gjennom lovlighetskontroll etter kommuneloven og etter forvaltningsloven. Tiltakshavers innrettelse vil være ett av flere hensyn i vurderingen etter begge disse ordningene. Ordningene er viktige sikkerhetsventiler som kan benyttes for å sikre at vedtaket er i tråd med regelverket, og er ikke av nyere dato.

Lovlighetskontroll

Lovlighetskontroll etter kommuneloven kapittel 27, som Statsforvalteren i Agder har benyttet seg av i saken representanten viser til, er en ordning der et mindretall i kommunestyret kan kreve at statsforvalteren kontrollerer om et endelig vedtak fattet av et folkevalgt organ eller den kommunale administrasjonen er lovlig. Når det foreligger «særlige grunner» kan statsforvalteren gjennomføre lovlighetskontroll på eget initiativ jf. § 27-1 andre ledd. Det er en høy terskel for å gjennomføre kontroll på eget initiativ. Utgangspunktet for om det foreligger en slik særlig grunn er at det hefter usikkerhet om vedtakets gyldighet. Andre vurderingsmomenter er blant annet tidsaspektet, innrettelse og vedtakets karakter.

Lovlighetskontroll er ikke en klage- eller omgjøringsordning. Dersom statsforvalter etter lovlighetskontroll konkluderer med at vedtaket er ugyldig skal vedtaket til kommunen oppheves og sendes tilbake til det kommunale organet som traff vedtaket til ny behandling. Statsforvalternes årsrapporter viser at statsforvalterembetene gjennomfører få lovlighetskontroller på eget initiativ. De siste tre årene har det på landsbasis vært 10 totalt i 2025, 8 totalt i 2024 og 3 totalt i 2023.

Omgjøring

Forvaltningen har dessuten mulighet til å omgjøre et vedtak når vilkårene i forvaltningsloven § 35 er oppfylt, selv om ingen har klaget. Det er en høy terskel også for omgjøring, og i praksis er det kun dersom et vedtak er ugyldig at det kan omgjøres. Om vedtaket skal omgjøres må vurderes konkret i hver enkelt sak, hvor skyld, innrettelse og tiden som er gått er tre av flere momenter som har betydning.

Svar fra barne- og familieministeren · 06.02.2026

I strategien for kino og filmformidling påtok regjeringen seg å utrede en mulig endring av helligdagsfredlovens forbud mot kinovisninger på helligdager mellom kl. 06.00 og 13.00. Strategien ble lagt frem i oktober 2024. For ordens skyld vil jeg understreke at det selvfølgelig ikke er slik at tiltakene som inngår i en slik strategi vil bli oppfylt umiddelbart. Nye tiltak må settes i kø og prioriteres mot andre tiltak og oppgaver departementet har ansvar for.

Representanten Poppe vurderer det slik at oppheving av lovbestemmelsen kan gjennomføres på en uke. Hensynet til rettsikkerheten forutsetter imidlertid at lovarbeid gjennomgår grundige og kunnskapsbaserte prosesser, som hver for seg vil ta mer enn en uke.

Utredningsinstruksen forutsetter blant annet at det gjøres en rekke avveininger og vurderinger før en lovproposisjon kan fremmes for Stortinget. Selv om Poppe kanskje vil oppfatte det som unødig byråkratisk og tidkrevende, vil det som hovedregel være nødvendig å danne seg et bilde av hva rettstilstanden er, gjennomgå hensynene som ligger bak gjeldende rett, vurdere hvilke alternativer man har, eventuelle konsekvenser og ringvirkninger av tiltaket og utforme forslag til ny regulering. Det er summen av disse prosessene som tar tid.

Jeg kan likevel berolige representanten Poppe om at vi har utredet ferdig dette spørsmålet og at det derfor kan forventes at regjeringen innen kort tid tar saken videre. Regjeringen vil dermed ha utvist betydelig mer handlekraft enn det Høyre i sin forrige periode på nærmere 3000 dager i regjering klarte å utrette når det gjelder denne regelen.

Svar fra kultur- og likestillingsministeren · 03.02.2026

Kultur og medier er del av den sivile støtten til Ukraina gjennom Nansen-programmet, og regjeringen arbeider nå med hvordan denne støtten kan styrkes for å bidra til å styrke kulturell motstandskraft og motvirke desinformasjon, som en del av den helhetlige støtten til Ukrainas totalforsvar.

Russlands fullskalainvasjon har påført Ukrainas kultur og kulturarv betydelig skade. Kultur og uavhengige medier har betydning som kanaler for åpenhet og kritisk debatt og er sentrale i arbeidet mot desinformasjon i et demokratisk samfunn. Regjeringen legger til grunn at støtte til kultur, uavhengige medier og sivilsamfunn er en strategisk investering i motstandskraft, demokratiutvikling og gjenoppbygging av Ukraina.

Norge bidrar i dag til beskyttelse av Ukrainas kulturarv blant annet gjennom FNs organisasjon for undervisning, vitenskap, kultur og kommunikasjon (UNESCO), samt gjennom europeiske og multilaterale samarbeid. Også uavhengig journalistikk i Ukraina støttes gjennom Nansen-programmet.

Målet med Nansen-programmet er å styrke Ukrainas muligheter til å bestemme over sin egen fremtid. Ukrainas behov skal ligge til grunn for den norske støtten. Norsk sivil støtte skal i hovedsak gå gjennom et begrenset antall avtaler med etablerte og internasjonalt anerkjente organisasjoner som har dokumentert leveringsevne, tilstrekkelig kapasitet og solide kontrollsystemer. Den sivile støtten forvaltes i hovedsak gjennom Norad.

Svar fra kultur- og likestillingsministeren · 30.01.2026

Først vil jeg si: både fotball og film er viktig, og både jeg og regjeringen er opptatt av å legge til rette for begge deler gjennom aktiv politikk for idrett og kultur. Vi er også veldig stolte av store norske idrettsprestasjoner som når fotballandslaget kvalifiserer seg til VM og når vi markerer oss på kulturfeltet, som når norske filmer får internasjonal oppmerksomhet og priser.

Da statsministeren uttalte at fotball er viktigere enn film, var det som representanten sikkert husker, i en diskusjon omkring utvidelse av skjenketider på serveringssteder i tilknytning til sommerens fotball-VM. Statsministeren har bekreftet at intensjonen med utsagnet var å få frem at det er mer relevant å vurdere utvidet skjenking på utesteder som viser fotball, antagelig siden det ikke er vanlig å overføre Oscarutdelingen i sanntid på utesteder.

Regjeringen har gjennom en filmpolitikk med konsistente og høye bevilgninger til filmformål, vist at vi har høye ambisjoner for norsk film. Det er en filmpolitikk vi ønsker å bygge videre på fremover.