Ida Lindtveit Røse

Svar fra arbeids- og inkluderingsministeren · 25.09.2026

Regjeringen er i gang med å vurdere anmodningsvedtaket. Pårørendes permisjons¬muligheter må ses i sammenheng med andre ordninger som ivaretar innbyggere som trenger ulike former for bistand, og deres nærstående.

Mitt departement har gjennomgått og laget en oversikt over eksisterende ordninger, og vurderer om det bør gjøres endringer i noen av disse. Både slike endringer og eventuelle nye ordninger for praktisk eller økonomisk støtte til pårørende må vurderes nøye. Slike ordninger vil kunne få store konsekvenser både i form av kostnader for staten, kommunene og arbeidsgivere og ved potensielle negative virkninger for arbeidstilbudet. Det må også arbeides med avgrensning av målgruppen for eventuelle nye ordninger. Slike spørsmål krever iht. utredningsinstruksen grundig utredning, og arbeidet vil derfor ta noe mer tid.

Jeg vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte når utredningene er gjennomført og regjeringen har tatt stilling til saken.

Svar fra helse- og omsorgsministeren · 18.09.2026

Jeg vil takke stortingsrepresentant Røse for å rette fokus på et viktig område. Regjeringens mål er et samfunn der alle kan delta på lik linje. Universell utforming er et sentralt virkemiddel for å oppnå dette. Samtidig må vi erkjenne at vi fortsatt er et godt stykke unna målet. Mange personer med funksjonsnedsettelser møter fremdeles barrierer i hverdagen som begrenser muligheten til å delta fullt ut i samfunnet.

Handlingsplanen for universell utforming 2021–2025 ble som representanten nevner videreført ut 2026, og det pågår nå en evaluering av planen. Erfaringene fra denne evalueringen vil være viktige for det videre arbeidet. Selv om dagens handlingsplan utløper ved utgangen av 2026, betyr ikke det at regjeringens innsats for universell utforming opphører. Tvert imot vil arbeidet videreføres som en viktig del av regjeringens likestillingspolitikk.

Regjeringen arbeider nå med en revidert strategi for likestilling av personer med funksjonsnedsettelse, som skal legges fram 28. september 2026. Universell utforming vil være et prioritert innsatsområde i denne strategien. Arbeidet for å bygge ned barrierer og fremme deltakelse og likestilling skal derfor fortsette.

Svar fra helse- og omsorgsministeren · 21.09.2026

Jeg viser til Innst. 294 S (2024-2025) hvor det ble gjort to vedtak (henholdsvis nr. 704 og 705), som omhandlet etablering av palliativ medisin som påbyggingsspesialitet og å sikre at det ikke blir opphold i videreutdanningen i palliativ medisin:

«Stortinget ber regjeringen etablere palliativ medisin som påbyggingsspesialitet, for å sikre nødvendig og spesialisert kompetanse innen lindrende behandling i tråd med tidligere stortingsvedtak, og som erstatning for den nordiske videreutdanningen som avvikles. Stortinget forventer at etableringen av palliativ medisin som påbyggingsspesialitet etableres så raskt som mulig»

og

«Stortinget ber regjeringen sikre at det ikke blir opphold i videreutdanningen i palliativ medisin, at kompetanseområdet videreføres inntil en tilfredsstillende spesialistordning er på plass, og at leger med godkjent kompetanseområde godkjennes som spesialister.»

I tildelingsbrevet for 2026 har Helsedirektoratet fått i oppdrag om å følge opp disse to vedtakene (TB2026-44). Oppdraget er todelt og dreier seg om i) å utrede og utvikle en modell for påbygningsspesialitet som en egen spesialitet nr. 2; og ii) å utvikle og etablere en påbygningsspesialitet i palliativ medisin. Departementet har bedt Helsedirektoratet om å legge prosjektrapporten «Etablering av palliativ medisin som legespesialitet» til grunn i oppfølgingen av oppdraget. Frist for besvarelse av oppdraget er 1. desember 2026.

Representanten Lindtveit Røse spør videre om hvilke konkrete tiltak som er gjennomført eller planlagt for følgende forslag som ble fremmet i Dokument 8:119 S (2024-2025), men som ikke ble vedtatt:

Sikre et likeverdig palliativt tilbud i hele landet

Det er de regionale helseforetakene som har ansvar for lindrende behandling og omsorg i spesialisthelsetjenesten og som må vurdere hvordan de samlede ressursene kan benyttes best mulig. De regionale helseforetakene skal sørge for å ha personell med tilstrekkelig kompetanse innen palliasjon og organisere det palliative tilbudet i tråd med den nasjonale faglige retningslinjen for palliasjon, slik at tilbudet i størst mulig grad ivaretar befolkningens behov. Den nasjonale faglige retningslinjen skal sikre et likeverdig palliativt tilbud i hele landet. Kommunene har ansvar for å tilby nødvendige helse- og omsorgstjenester til personer med behov for lindrende behandling og omsorg ved livets slutt, enten i eget hjem eller i sykehjem.

Helsedirektoratet har nylig publisert en nasjonal veileder for behandlingsavklaringer ved livsbegrensende eller alvorlig langvarig sykdom. Veilederen gir helsepersonellfaglige rammer for tidlig dialog, forhåndssamtaler og tverrfaglige vurderinger. Målet er å sikre at personens egne ønsker og verdier legges til grunn for helsehjelpen, samt å forebygge over- og underbehandling og unødige innleggelser i spesialisthelsetjenesten. Arbeidet understøttes også av IKT-løsninger som tilrettelegger for at behandlingsavklaringer kan registreres og deles via Kjernejournal, slik at personell på tvers av fastlege, legevakt, sykehjem, hjemmetjeneste og sykehus har tilgang til oppdatert informasjon. Videre bidrar regjeringens satsinger over statsbudsjettet til tiltak innen lindrende behandling og omsorg ved livets slutt til kompetanse- og kvalitetsutvikling i kommunene.

Bygge ut palliative spesialposter og mobile palliative team

Ifølge nasjonalt handlingsprogram for palliasjon i kreftomsorgen utøves palliasjon innenfor de fleste fagområder og på alle nivåer i helsetjenesten – og i stor grad utenfor spesialiserte palliative enheter. Retningslinjen anbefaler at palliasjon bør integreres med onkologi og andre medisinske spesialiteter tidlig i sykdomsforløpet, også der målet er stabilisering av sykdom og livsforlengelse. I tråd med det nasjonale handlingsprogrammet for palliasjon gis det lindrende behandling ikke bare i egne lindrende enheter, men også i ulike avdelinger der pasienten allerede er innlagt og/ eller hjemme med støtte fra spesialisert kompetanse i lindrende team – i samarbeid med den kommunale helse- og omsorgstjenesten.

Jeg viser til mitt svar på skriftlig spørsmål om utvikling i døgnplasser for palliasjon siden Meld. St. 24 (2019–2020) Lindrende behandling og omsorg ble vedtatt av Stortinget (dokument nr. 15:1518 (2024-2025)).

Svar fra helse- og omsorgsministeren · 31.08.2026

Overordnet består finansieringsmodellen for fastlegeordningen av en aktivitetsuavhengig del, gjennom basistilskuddet og en aktivitetsavhengig del, gjennom honorartakstene. Honorar-takstene består av refusjoner fra folketrygden, og egenbetaling fra pasientene.

Fastlegenes takstsystem består av godt over 100 takster som honorerer ulik aktivitet. Det er et komplisert system der noen av takstene for eksempel honorerer tiden fastlegene bruker, mens andre er såkalte insentivtakster. Fram til 1. juli i år fikk fastlegene ekstra betalt dersom en konsultasjon endte med syk¬melding. Det var samme betaling for full og gradert sykmelding og uavhengig av om legen hadde brukt tid på å snakke med pasienten om behovet for sykmeldingen og muligheten for gradering og tilrettelegging på jobben. Det utløste heller ikke noe ekstra dersom legen brukte tid på en slik samtale og resultatet av samtalen/vurderingen var å ikke sykmelde. Det var også å belønne et spesifikt utfall. Endringene fra 1. juli innebærer derfor ikke noe prinsipielt nytt, men at insentivstrukturen snus på hodet. Det skal lønne seg å drive godt sykefraværsarbeid, inkludert å gjennomføre jobbfokusert samtale, som har dokumentert effekt. En sentral del av sykefraværspakken som ble iverksatt 1. juli er derfor kompensasjon for å ha en jobbfokusert samtale for pasienter som allerede er sykemeldt, med mål om at de kan komme tilbake i arbeid. Taksten utløses uansett om sykmelding videreføres eller ikke.

Takstendringene det refereres til er gjennomført etter enighet med Legeforeningen, som står ved avtalen. Det er fortsatt den medisinskfaglige vurderingen som skal ligge til grunn for om pasientene skal sykmeldes og i så fall hvilken type sykmelding som er riktig. Legeforeningen er tydelige på dette i et brev til pasient- og brukerorganisasjoner. Vi har god dialog med partene om problemstillingen i trepartssamarbeidet. Vi vet at det for mange pasienter er helsefremmende å holde kontakten med arbeidsplassen, enten ved å finne alternativer til sykmelding, eller ved at sykmeldingen er gradert. For eksempel ved psykiske lidelser kan fravær fra arbeid og andre sosiale arenaer forverre tilstanden. Det er derfor i pasientens interesse at fastlegen bruker nok tid til å vurdere disse spørsmålene og at de økonomiske insentivene ikke motvirker dette. I dette er det også viktig å legge til rette for bedre dialog med arbeidsgiver. Sykefraværspakken som ble innført 1.juli inneholder derfor en ny takst for dialog med arbeidsgiver om tilrettelegging på arbeidsplassen sammen med pasienten.

Samlet sett gir dette fastlegene sterkere insentiver til å drive godt sykefraværsarbeid, noe som er egnet til å styrke, ikke svekke, tilliten mellom fastlegene og pasientene.

Vi skal evaluere effekten og bruken av de endringene som gjøres i forbindelse med takst-forhandlingene inn mot neste års forhandlinger.

Svar fra helse- og omsorgsministeren · 31.08.2026

Barne- og familiedepartementet har hovedansvaret for tilskuddsordningen Kommunalt forebyggingsprogram for barn og unge i tett samarbeid med Helse- og omsorgsdeparte¬men-tet, Kunnskapsdepartementet og Arbeids- og inkluderingsdepartementet. Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet forvalter tilskuddsordningen i tett samarbeid med Helsedirektoratet, Arbeids- og velferdsdirektoratet, Integrerings- og mangfoldsdirektoratet og Utdannings-direktoratet.

Alle søknader for tilskuddsordningen Kommunalt forebyggingsprogram for barn og unge (Forebyggingsprogrammet) ble ferdigbehandlet i april. Innen fire måneder etter vedtaksdato skal kommunene utarbeide en plan for bruken av tildelte midler. HOD vil sammen med BFD, KD og AID gjennomgå disse planene. Vi følger utviklingen i årsverk i helsestasjon og skole-helsetjenesten gjennom KOSTRA rapporteringen. Tall for 2026 vil foreligge i 2027.

Jeg viser videre til at regjeringen har varslet en opptrapping av Forebyggingsprogrammet gjennom innlemming av flere tilskudd fra 2027. Ordningen skal evalueres i 2026-2029. Evalueringen vil blant annet følge med på hvordan ordningen påvirker utviklingen i ressurser til helsestasjons- og skolehelsetjenesten.

Jeg viser videre til mitt svar på spørsmål nr. 3433 til skriftlig besvarelse fra stortings-representanten Alf Erik Andresen.

Svar fra helse- og omsorgsministeren · 31.08.2026

I Norge skal kvinner være trygge på at de får god og sammenhengende omsorg og oppfølging gjennom svangerskap, fødsel og barseltiden, og regjeringen har tatt utfordringene på største alvor. I min uttalelse til Dokument 8: 205 S (2025-2026) om trygghet for mødre i barselomsorgen redegjør jeg nærmere om arbeidet som er i gang for å bedre situasjonen.

Jeg har i forbindelse med dette spørsmålet bedt om innspill fra Helsedirektoratet. Helsedirektoratet mener Jordmorforbundets medlemsundersøkelse peker på forhold som det er viktig å følge opp og som underbygger kunnskap vi allerede har om høyt press i fødselsomsorgen, særlig ved de store fødeinstitusjonene.

Helsedirektoratet anbefaler at resultatene fra medlemsundersøkelsen vurderes sammen med andre nasjonale kilder. Nasjonale kvalitetsindikatorer viser at fødselsomsorgen i Norge har høy kvalitet og pasientsikkerhet med gode medisinske resultater over tid. Det publiseres nasjonale indikatorer for blant annet keisersnitt, alvorlige fødselsrifter, fødsler uten større inngrep og komplikasjoner, stimulering av rier og igangsatte fødsler.

Kvalitetsindikatorene gir imidlertid ikke et fullstendig bilde av kvinners erfaringer. Helsedirektoratets nasjonale brukererfaringsundersøkelse blant kvinner som fødte i 2024-2025 viser gjennomgående gode erfaringer med svangerskaps- og fødselsomsorgen, men også at barselomsorgen er den delen av forløpet som får lavest skår. Brukerundersøkelsen viser videre geografiske forskjeller i barseltjenester og oppfølgingen etter hjemreise. Dette harmonerer med Jordmorforbundets medlemsundersøkelse som viser at jordmødre ved mindre sykehus opplever mindre belastning og mulighet for bedre oppfølging av kvinner enn jordmødre ved større sykehus, og at det er barseloppfølgingen som oppleves minst tilfredsstillende også fra jordmødrenes side.

Tidlig barseloppfølging er viktig for kvinners helse, etablering av amming, vektkontroll av det nyfødte barnet, foreldrenes mestring og tidlig identifisering av helseutfordringer hos mor og barn. Helsedirektoratet anbefaler at familien får oppfølging kort tid etter hjemreise, og tilbudet om hjemmebesøk er et virkemiddel i denne sammenheng. Utviklingen følges blant annet gjennom KOSTRA-tall for andel hjemmebesøk utført av jordmor innen tre døgn etter hjemkomst fra føde- eller barselavdeling. I 2025 fikk 60,8 prosent av alle familier hjemmebesøk av jordmor innen tre dager etter hjemkomst. Dette er en økning fra 53,2 prosent i 2021. Tall for andel som fikk hjemmebesøk av helsesykepleier innen 14 dager etter hjemkomst var henholdsvis 88,9 prosent i 2025 og 78,1 i 2021. I 2025 var over 96 prosent av barna undersøkt på helsestasjonen innen 8. leveuke. I tillegg kommer eventuell digital oppfølging. Brukererfaringsundersøkelsen fra 2024-2025 viste at 2/3 av kvinnene i hovedundersøkelsen hadde fått hjemmebesøk av jordmor i løpet av de første to dagene etter hjemkomst. I tillegg viser brukererfaringsundersøkelsen at noen kvinner mottok hjemmebesøk også etter dag to.

Helsedirektoratet opplyser at flere av utfordringsområdene er inkludert i arbeidet med revisjon av nasjonal faglig retningslinje for barselomsorgen som publiseres i høst.

Resultatene fra Jordmorforbundets medlemsundersøkelse peker også på utfordringer knyttet til rekruttering, å beholde og tilgang på jordmorkompetanse. Dette er en problemstilling som inngår i det bredere arbeidet med bærekraftig personellutvikling i helse- og omsorgstjenesten. Både Nasjonal helse- og samhandlingsplan og Helsepersonellplan 2040 legger til grunn at det blir avgjørende å beholde og rekruttere personell med kritisk kompetanse, legge til rette for gode arbeidsforhold, bedre oppgavedeling og å sikre god og effektiv bruk av tilgjengelige personellressurser fram mot 2040. Videre viser jeg til at de regionale helseforetakene fikk et oppdrag i 2025 om å rekruttere, utvikle og beholde fagfolk i svangerskaps-, fødsels- og barselomsorgen. Arbeidet omfatter utarbeidelse av regionale planer bl.a. for å fremme et systematisk arbeid for hensiktsmessig oppgavedeling og organisering med utgangspunkt i fagarbeiderkompetanse. Det skal rapporteres på oppdraget i 2026. I tillegg skal Helse Midt-Norge RHF også følge opp at dagens ultralydutdanning for jordmødre videreføres med fortsatt akademisk forankring og kvalitet på dagens nivå, innenfor en modell som sikrer større grad av sambruk av kompetanse og utstyr mellom universitets- og sykehusmiljøet, og at utdanningskapasiteten ikke reduseres i overgangsperioden.

Jeg er opptatt av at vi skal følge opp igangsatte arbeider og dra nytte av resultater fra de nevnte undersøkelsene. Jeg vil ta med meg dette i arbeidet med ny helsereform.

Svar fra samferdselsministeren · 18.08.2026

Årsakene til ulykkene er sammensatt. Det understreker at det ikke finnes ett enkelt tiltak som alene kan løse utfordringen. Sikrere veier, riktige fartsgrenser, gode tekniske løsninger, målrettet kontroll og ansvarlig adferd hos trafikantene er alle nødvendige deler av løsningen. Vi jobber hver dag for at trafikksikkerheten for syklister skal være god. Nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet på vei 2026-2029 inneholder flere tiltak rettet mot myke trafikanter, herunder bedre fysisk tilrettelegging, informasjonstiltak og byvekstavtaler. Vi sikrer også godt vedlikehold av sykkelveier, særlig om vinteren, og i vår snudde vi prinsippet om hastighet i byer, slik at utgangspunktet skal være 30 km/t og det skal argumenteres for å sette høyere hastighet.

I byvekstavtalene har det over tid vært en ambisjon om at nullvekstmålet skal nås uten at det fører til flere drepte og hardt skadde syklister og fotgjengere. Det blir nå innført en ny trafikksikkerhetsindikator i byvekstavtalene. Hensikten er å gi partene et verktøy for å følge ulykkesutviklingen, vurdere behovet for tiltak og på sikt følge opp effekten av gjennomførte tiltak. Jeg vil fortsette å legge til rette for at trafikksikkerhet får en tydeligere plass i byvekstavtalene.

Jeg er åpen for å vurdere endringer i regelverket som kan bidra til å styrke trafikksikkerheten for syklister. Samtidig er det viktig at nye regler er praktisk mulig å følge, at de kan håndheves og at de gir den effekten som er ønsket. I det siste har det fra flere hold vært fremmet ønske om en 1,5 meters grense for forbikjøring av syklister, og det vises til at denne regelen finnes i Tyskland.

I dag har både Sverige og Danmark tilsvarende regler som i Norge, at man skal kjøre forbi på en trygg måte, uten å forstyrre den som blir forbikjørt. En omfattende undersøkelse fra Väg- och transportforskningsinstitutet (VTI) i Sverige konkluderer med at det mangler vitenskapelig belegg for at en lovfestet minimumsavstand i seg selv gir sikrere forbikjøringer https://www.vti.se/en/archives/projects/ComCy.

Jeg er også bekymret for at en konkret avstandsgrense, kan bli oppfattet som en anbefalt avstand og ikke et minimum. I mange situasjoner kan det være behov for vesentlig større avstand ved passering, for eksempel ved høy hastighet, store kjøretøy, sterk vind og ved passering av grupper av syklister eller barn på sykkel. En 1,5 meters-regel vil heller ikke være praktisk der det er anlagt sykkelfelt ved siden av et vanlig kjørefelt, kollektivfelt eller sambruksfelt. I slike tilfeller måtte de som kjører i slike felt bytte kjørefelt, evt. måtte over i motgående kjørefelt, for å kunne passere syklende med 1,5 meters avstand.

I dag har vi en tydelig regel om å kjøre forbi på en trygg måte og uten å forstyrre den som blir forbikjørt. Dette gjelder ved forbikjøring av biler, motorsyklister, syklister og gående.

Svar fra helse- og omsorgsministeren · 25.06.2026

Utvelgelseskriterier for blodgivere skal bidra til at det er trygt både å gi og motta blod, og skal hindre overføring av smitte. Blodmottakerens sikkerhet skal være det viktigste.

Helsedirektoratet opplyser at revidert versjon av veileder til blodforskriften planlegges publisert i løpet av høsten 2026. Det vil bli blant annet bli noen endringer i kriteriene for blodgiving for personer som har hatt lengre opphold i Afrika sør for Sahara. Slikt opphold vil ikke lenger føre til permanent utelukkelse, men krav om tappepause samt testing. Kravene til testing og varighet av tappepause vil avhenge av oppholdets varighet, og av hvorvidt det er giveren selv eller seksualpartner som har oppholdt seg i Afrika. For potensielle givere fra Sør- og Mellom-Amerika vil anbefalingene knyttet til risiko for Chagas' sykdom videreføres. Blodbankene vil fortsatt, som i dag, kunne velge å teste potensielle givere for Chagas', for deretter å kunne akseptere dem som blodgivere. Malaria forekommer også i land i Afrika og Amerika. For givere som har hatt malaria eller oppholdt seg i land der malaria forekommer vil det fortsatt, som i dag, være mulig for blodbankene å teste potensielle givere for deretter å kunne akseptere dem som blodgivere.

Blodforsyningen er en grunnleggende del av helseberedskapen vår, og vi vurderer kontinuerlig tiltak som kan styrke både sikkerheten og tilgjengeligheten i blodbankene. Jeg har bedt de regionale helseforetakene om å legge fram en felles plan for innføring av NAT (nukleinsyretesting) i blodbankene innen 1. november 2026, blant annet for å styrke blodberedskapen og bidra til harmonisert smittetesting i EU/EØS. Slik testing vil kunne styrke tilgangen på blod ved å redusere vindusperioden for påvisning av smittsomme sykdommer, og bidra til økt trygghet for mottakerne av blodprodukter.

Svar fra helse- og omsorgsministeren · 19.05.2026

Departementet arbeider med å vurdere direktoratets forslag om alkoholmerking og hvordan det ev. kan lov- og forskriftsfestes, og det gjenstår fortsatt noe arbeid. Alkoholmerking er et av flere prioriterte og ressurskrevende regelverksarbeider som det jobbes med i departementet innen alkoholområdet.

Svar fra helse- og omsorgsministeren · 06.05.2026

I regjeringens tobakksstrategi har vi satt som mål at bruk av tobakks- og nikotinprodukter skal være under fem prosent i alle alders- og utdanningsgrupper, at alle som er født i 2010 eller senere skal være tobakks- og nikotinfrie og at tilgangen til tobakks- og nikotinprodukter skal reduseres vesentlig. Vi vurderer og innfører ulike tiltak for å nå disse målene.

Som representanten viser til, er det allerede innført en minimumsgrense for sigaretter, snus og rulletobakk. Dette for å gjøre produktene mindre attraktive og tilgjengelige for unge. Det er foreløpig ikke satt eller foreslått noen øvre grense for hvor mye pakningene kan inneholde.

Svar fra arbeids- og inkluderingsministeren · 17.04.2026

Stortinget avga anmodningsvedtak 147 (2023–2024) 12. desember 2023. I Innst. 112 S (2023–2024) ble det i begrunnelsen for forslaget vist til at det må legges bedre til rette for at man kan være pårørende samtidig som man er aktiv i arbeidslivet, og til at omsorgsbyrden kan utgjøre en trussel både mot kvinners helse i form av økt belastning, og deres økonomiske situasjon ved at omsorgsarbeidet presser dem ut av arbeidslivet.

AID og HOD satte i fellesskap i gang et utredningsarbeid for å følge opp vedtaket. Vi gjennomgikk permisjonsregelverket for pårørende til voksne, og utredet behovet for endringer i dette. Vi vurderte ulike mulige endringer, samt fordeler og ulemper ved disse mulighetene. I denne prosessen så vi også på foreliggende forskning om pårørende og deres tilknytning til arbeidslivet. Arbeidet konkluderte med at forskningen ikke gir grunnlag for å si at pårørende får økonomiske problemer eller faller ut av arbeidslivet som følge av omfattende pårørendeinnsats. Regjeringen anbefalte derfor i Prop. 1 S (2025-2026) at anmodningsvedtaket skulle oppheves.

Regjeringen mener det er viktig at så mange som mulig av de som er i arbeidsfør alder faktisk er i arbeid og gjør det de har kompetanse til. Det er bra for samfunnet og for den enkelte. Dette innebærer også at yrkesaktive skal ha mulighet til å ha en god balanse mellom arbeid og fritid, herunder omsorgsoppgaver.

Jeg har merket meg at Stortinget ikke ønsket å oppheve vedtaket, og vurderer nå, i samråd med helse- og omsorgsministeren, hvordan vi skal arbeide videre med dette spørsmålet. Jeg vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte når utredningene er gjennomført og regjeringen har tatt stilling til videre oppfølging.

Svar fra helse- og omsorgsministeren · 20.04.2026

Jeg har stor forståelse for den krevende situasjonen pasienter med langtkommen myelomatose kan stå i, og for pårørendes og fagmiljøenes engasjement i saken.

Carvykti er vurdert av Beslutningsforum for nye metoder til behandling av pasienter med myelomatose som har forsøkt annen behandling. Dette er alvorlig syke pasienter som i klinisk praksis behandles med en rekke ulike kombinasjoner av metoder.

Metodevurderingen viser at Carvykti kan gi pasientene lengre progresjonsfri overlevelse, og i gjennomsnitt om lag to ekstra gode leveår sammenliknet med tidligere standardbehandling. Samtidig har de regionale helseforetakene vurdert at den prisen som er tilbudt for behandlingen, ikke står i forhold til den dokumenterte nytten, sett i lys av prioriteringskriteriene Stortinget har fastsatt.

Dersom metoden skulle vært innført til maksimalpris, ville kostnadene for spesialisthelsetjenesten vært anslått til mellom 200 og 700 millioner kroner årlig, avhengig av hvor stort pasientgruppen blir. På denne bakgrunn besluttet Beslutningsforum i mars 2026 at behandlingen ikke innføres nå. Samtidig er Sykehusinnkjøp HF bedt om å gjenoppta prisforhandlingene med leverandøren, med mål om å komme frem til en løsning som oppfyller prinsippene for prioritering, slik at behandlingen kan tilbys norske pasienter.

Når det gjelder sammenligning med andre europeiske land, viser oversikten i Myeloma Patients Europe sitt Medicines Access Portal at Carvykti per i dag er innført i 9 av 53 land som inngår i oversikten. Datagrunnlaget er beheftet med en viss usikkerhet og kan ha tidsforsinkelser eller nasjonale variasjoner i faktisk tilgang, men gir likevel en indikasjon på at bruken av metoden foreløpig ikke er utbredt i Europa. Ifølge samme oversikt er behandlingen blant annet ikke innført i flere store europeiske land, som Storbritannia, Frankrike, Italia, Nederland og Finland. Dette illustrerer at også andre land står overfor tilsvarende prioriteringsutfordringer knyttet til dokumentert nytte og ressursbruk, selv om enkelte nordiske land har kommet til andre beslutninger. Beslutningene i systemet Nye metoder bygger på Stortingets føringer om å vurdere nye metoder opp mot de tre prioriteringskriteriene nytte, ressursbruk og alvorlighet. At Norge i noen tilfeller fatter andre beslutninger enn våre naboland, kan blant annet skyldes forskjeller i prisforhandlinger, avtalevilkår og hvordan prioriteringer samlet sett slår ut innenfor nasjonale rammer.

Når det gjelder involvering av fagekspertise, er klinisk kompetanse allerede en viktig del av arbeidet i Nye metoder. Klinikere bidrar blant annet i metodevurderingene og gjennom faglige innspill fra de regionale helseforetakene. Regjeringen har i tillegg tatt initiativ til å innføre klinikerrepresentasjonen i Beslutningsforum, nettopp for å sikre at beslutningene er best mulig faglig forankret og reflekterer klinisk erfaring i møte med rask medisinsk utvikling.

Regjeringen vil fortsatt arbeide for at pasienter i Norge skal få tilgang til nye og effektive behandlinger så raskt som mulig, samtidig som prioriteringene er åpne, kunnskapsbaserte og i tråd med de rammene Stortinget har fastsatt.

Svar fra helse- og omsorgsministeren · 20.04.2026

La det først være klart at jeg ønsker kunnskapsbaserte beslutninger, og at debatten skal være basert på fakta.

Representanten spør om det bør gjøres en samfunnsøkonomisk analyse av Helseplattformen, og viser til Ivar S. Kristiansens uttalelser i Dagens Medisin 9. april 2026. Kristiansen mener en slik analyse vil kunne gi et bedre beslutningsgrunnlag, men peker samtidig på at en slik analyse «vil måtte bli både kostbar og tidkrevende».

Helse Midt-Norge RHF viser til en rekke forhold ved Helseplattformen som gjør det utfordrende med en samfunnsøkonomisk analyse. De peker på blant annet metodiske utfordringer knyttet til valg av mål for analysen og at det kan være mer relevant med andre typer faktabaserte evalueringer. Det kan for eksempel være analyser av kostnadsutvikling innen IT og i tjenesten, målrettede analyser av konkrete delgevinster eller risikoområder, eller en forskningsbasert evaluering av arbeidet med å bedre brukervennlighet i løsningen.

Når det gjelder metodiske utfordringer, så peker Helse Midt-Norge RHF på at Helseplattformen er preget av endringer i funksjonalitet og bruksmønstre som kan komplisere en samfunnsøkonomisk analyse. Videre arbeider de fortsatt med forbedring av brukervennligheten og effektiviteten, og å bre løsningen til flere aktører. I tillegg spenner Helseplattformen over en rekke målområder som pasientbehandling, pasientsikkerhet, samhandling, effektivitet, kvalitet og fremtidig digital modenhet. Uten tydelige effektmål som det er enighet om på tvers av sykehus og kommuner, vil en slik analyse ikke kunne gi en klar anbefaling.

En samfunnsøkonomisk analyse vil kreve betydelig datainnsamling, klinisk medvirkning og analytisk kapasitet. I en situasjon med høy belastning i tjenestene, der innsatsen bør brukes til å forbedre og videreutvikle løsningen, kan en slik analyse ha lavere nytte enn mer målrettede evalueringer rettet mot eksempelvis drift og evaluering av arbeidet med å forbedre brukervennlighet og effektivitet i løsningen.

I desember 2025 mottok jeg en analyse av fordeler og ulemper for brukere av Helseplattformen. Analysen var oppfølging av vedtak i Stortinget, og er et faktabasert grunnlag som belyser økonomiske, samfunnsmessige, kvalitetsmessige og juridiske konsekvenser for sykehus, kommuner, fastleger og pasienter. Analysen konkluderer med at kvaliteten og pasientsikkerheten er tilbake på nivå før innføringen og at løsningen har gitt positive effekter for samhandlingen i Midt-Norge, men at brukervennligheten ikke er god nok. Det er ikke gjennomført en samfunnsøkonomisk analyse i dette arbeidet.

Denne regjerningen er opptatt av å gjøre det beste ut av innføringen av Helseplattformen. Nå går det bedre i Helse Midt-Norge og 2025 har vært et vendepunkt for driften. Ventetidene går ned, aktiviteten øker og produktiviteten er høyere enn tidligere år. Driftsresultatet i regionen er forbedret med over 1 milliard fra 2024 til 2025. Regionen er i full gang med å forbedre brukervennligheten i løsningen Helse Midt-Norge RHF har tildelt Sintef oppgaven med å evaluere programmet for brukervennlighet som vil pågå til midten av 2027, og lenger ved behov. Så langt viser rapporten fra SINTEF at program for brukervennlighet arbeider metodisk riktig, og kan dokumentere tidlige og positive erfaringer fra utvalgte innsatsområder.

Jeg forventer at Helse Midt-Norge jobber systematisk med kostnader og gevinster av Helseplattformen, og at løsningen forbedres med utgangpunkt i et faktabasert grunnlag som er målrettet til behovene og risikoområdene i regionene.