Jonas Andersen Sayed

Svar fra justis- og beredskapsministeren · 21.09.2026

Jeg viser til svar på spørsmål nr. 2082 og spørsmål nr. 2124 om oppholdstillatelse for sesongarbeid, og til tidligere justis- og beredskapsministers svar på spørsmål nr. 472 om det pågående arbeidet for å få ned saksbehandlingstiden i utlendingsforvaltningen.

Jeg vil innledningsvis understreke at behovet for arbeidskraft i første rekke skal dekkes ved å mobilisere den innenlandske arbeidskraften, samt gjennom rekruttering fra Norden og det øvrige EØS-området. Det er bred politisk enighet om at arbeidsinnvandringen fra tredjeland skal være kontrollert og behovsstyrt.

Det høye antallet fordrevne fra Ukraina som har kommet til Norge, i tillegg til andre ekstraordinære hendelser de senere årene, satt utlendingsforvaltningen under press over tid. Dette har ført til høyere restanser og lengre saksbehandlingstid enn det som er ønskelig i en del saker.

Samtidig har Utlendingsdirektoratet (UDI) gjennom 2025 oppnådd en rekke positive resultater, og har redusert antallet restanser i flere porteføljer. Videre arbeider UDI aktivt for å få på plass flere digitaliserte og automatiserte løsninger, som på sikt vil gi gevinster.

UDI prioriterer søknader om oppholdstillatelse for sesongarbeidere, ut fra når behovet for dette oppstår gjennom året. UDI styrer etter en ventetid på fire måneder for sesongsaker, og så langt UDI har kapasitet innen arbeidsstart, forutsatt at søkeren har søkt innen rimelig tid før oppstarten. Mange søkere får svar raskere enn det. Den oppgitte ventetiden på fire måneder er satt slik at søkeren skal få en forutsigbarhet for når de må søke om en tillatelse og når en sak vil kunne forventes å være ferdig behandlet, gitt at saken har de opplysningene og den dokumentasjonen som kreves i medhold av regelverket og sjekklistene som ligger ute på udi.no.

Dersom en sak ikke har de opplysningene og den dokumentasjonen som kreves, må UDI ta kontakt enten med søkeren eller med arbeidsgiver. Dette kan påvirke hvor lang tid det tar å behandle en søknad. I noen tilfeller må UDI gjøre ekstra undersøkelser i saken. Ekstra undersøkelser kan være at UDI må sjekke at opplysningene som er oppgitt om lønn og arbeidsvilkår eller stillingens omfang er korrekte.

UDI opplyser at restansen på alle sesongarbeidssøknader i dag ligger på 244 åpne søknader. 93 søknader er over fire måneder gamle og 151 saker har en ventetid på under fire måneder. Av de 151 sakene er det 101 saker som er under to måneder gamle. Median ventetid for de behandlede sesongsakene er så langt i år på 37 dager.

Jeg har forståelse for at den lange ventetiden i enkelte saker kan skape utfordringer for virksomheter som har behov for sesongarbeidere. Jeg har tillit til at UDI jobber for å finne de beste tiltakene for mest mulig effektiv saksbehandling samlet sett, innenfor de rammene som er gitt av Stortinget og departementet. Justis- og beredskapsdepartementet vil fortsette å ha fokus på saksbehandlingstider i styringsdialogen vi har med UDI.

Svar fra arbeids- og inkluderingsministeren · 21.09.2026

Spørsmålet ble opprinnelig rettet til arbeids- og inkluderingsministeren, men besvares av meg ettersom spørsmålet gjelder statens tilskudd til vertskommuner for asylmottak, som hører under Justis- og beredskapsdepartementets ansvarsområde.

Jeg vil innledningsvis rette en stor takk til kommunene for den betydelige innsatsen som er lagt ned i å være vertskommuner for asylmottak og omsorgssentre, i tillegg til innsatsen som er lagt ned for å bosette flyktninger og fordrevne.

Tilskudd til vertskommuner for asylmottak (vertskommunetilskuddet) skal i gjennomsnitt dekke kommunenes utgifter til helse, barnevern, tolk og administrasjon i forbindelse med drift av asylmottak og omsorgssentre. I tillegg finnes det egne tilskuddsordninger, blant annet til opplæring for barn og unge som søker opphold i Norge.

Hvor kostnadsdekkende vertskommunetilskuddet er, varierer fra kommune til kommune, og til dels også fra år til år for den enkelte kommune. For å sikre at nivået på vertskommunetilskuddet samsvarer med vertskommunenes faktiske utgifter, evalueres vertskommunetilskuddet jevnlig. Den siste kartleggingen Kommunenes utgifter i 2023 som vertskommune for statlige mottak for asylsøkere ble gjennomført av Beregningsutvalget, som ligger under Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi).

Kartleggingen viste at vertskommunetilskuddet i 2023 i gjennomsnitt dekket om lag 82 prosent av kommunenes utgifter, men også at det er betydelige forskjeller mellom kommunene. Kartleggingen er et viktig grunnlag for å vurdere i hvilken grad vertskommunetilskuddet dekker kommunenes utgifter. Den siste kartleggingen viste samtidig en høyere dekning av kommunenes utgifter enn tidligere kartlegginger.

Svar fra landbruks- og matministeren · 16.09.2026

Som redegjort for i mitt svar til Stortinget ved behandling av to representantforslag om gjødselregelverket våren 2026, jf. Dokument 8:195 S (2025-2026) og Dokument 8:224 S (2025-2026), legger jeg vekt på enhetlig nasjonal praksis for gjennomføring av gjødselregelverket. Signalene fra statsforvalteren som representanten viser til, bekrefter også en slik enhetlig linje.

Som nevnt i mitt svar til tidligere spørsmål fra stortingsrepresentant Erlend Larsen om gjødselregelverket, jf. spm nr 3642, så er den pågående gjennomgangen i Rogaland som representanten viser til, en oppfølging av styringssignaler som allerede er gitt blant annet i tildelingsbrevet til statsforvalteren i 2026. Jeg vil også bemerke at saksfeltet er særlig aktuelt i Rogaland ettersom innmarksbeiter er særlig utbredt i dette fylket.

Enkelte saker på Haugalandet er ferdigbehandlet og har endt med at tidligere godkjenninger av spredeareal har blitt opphevet. Vurderingen fra statsforvalteren i disse sakene var at godkjenningene ikke kunne stå ved lag gitt det regelverket som foreligger og formål som skal ivaretas. Det kan blant annet ha skjedd at areal har vært godkjent, uten at arealet lenger kvalifiserer som innmarksbeite, og derfor heller ikke lenger kan kvalifisere som spredeareal. Det kan imidlertid ikke utelukkes at deler av arealet fortsatt kan kvalifisere som innmarksbeite og derfor spredeareal, noe jeg oppfatter som bakgrunnen for at det kan være aktuelt å søke på nytt om regodkjenning av dette arealet.

Representanten viser også til arbeid som pågår med nasjonale retningslinjer. Jeg vil bemerke at slike retningslinjer ikke tar sikte på å dekke lokale forhold, men være av mer landsdekkende karakter.

Svar fra justis- og beredskapsministeren · 16.09.2026

Trygghet og sikkerhet for den jødiske minoriteten er et høyt prioritert område for denne regjeringen. I Handlingsplan mot antisemittisme 2025–2030 ligger det konkrete tiltak for å styrke dialogen mellom politiet og jødiske trossamfunn (tiltak 17) og å heve politiets kompetanse om hatkriminalitet (tiltak 18).

For å sikre et varig og systematisk kunnskapsløft har Politidirektoratet forlenget virketiden for sin Handlingsplan for politiets arbeid med mangfold, dialog og tillit ut 2027. Nasjonale minoriteter, og jøder spesielt har en særskilt prioritet.

Når det gjelder politiets evne til å gjenkjenne moderne antisemittisme og skille dette fra lovlig politisk kritikk av staten Israel, gjøres det et målrettet arbeid gjennom det Nasjonale kompetansemiljøet innen hatkriminalitet i Oslo politidistrikt.

Kompetansemiljøet ga i 2025 ut et eget hefte med veiledning om nasjonale minoriteter. Her beskrives det konkret hvordan antisemittisme historisk endrer form og hvordan den kommer til uttrykk i dag. Heftet er utarbeidet med innspill fra ressurspersoner i det jødiske miljøet og brukes aktivt i opplæringen i alle landets politidistrikter. Grenselandet mellom hatefulle ytringer og legitim politisk kritikk er komplekst. Det eksisterer ingen enkel fasit, og forskere og jødiske miljøer kan selv ha ulike syn på hvor grensen går. Politiet læres opp til at hver enkelt sak må vurderes konkret ut fra kontekst og de faktiske ytringene. I Norge står ytringsfriheten sterkt, og Høyesterett har slått fast at det skal være en romslig margin også for smakløse ytringer. Gjennom det nasjonale tipsmottaket for hatefulle ytringer, dialogmøter og den årlige hatkrimkonferansen – der både forskere og sivilsamfunn deltar – holder politiet seg kontinuerlig oppdatert på nye utviklingstrekk og gjeldende rettspraksis. Det er avgjørende at politiet har den nødvendige faglige forståelsen og skjønnet til å fange opp og etterforske reell antisemittisme, samtidig som innbyggernes grunnlovfestede rett til å kritisere stater og politiske regimer ivaretas.

Jeg følger tett med på, og vurderer løpende, erfaringene fra våre naboland. Både Sverige og Danmark har de siste årene gitt sitt politi særskilte oppdrag, handlingsplaner og opplæring knyttet til antisemittisme, hatkriminalitet og radikalisering.

Når vi vurderer disse erfaringene, må vi samtidig være oppmerksomme på at landene har dels ulike juridiske rammeverk og ulike utfordringsbilder. Lovgivningen varierer betydelig i våre nærstående land. For eksempel vil enkelte slagord og ytringer som rammes av straffeloven i Tyskland eller våre naboland, være lovlige i Norge på grunn av vårt vide ytringsfrihetsvern. Trussel- og kriminalitetsbildet har i perioder vært mer akutt i Sverige og Danmark, noe som har krevd andre typer umiddelbare, tverretatlige og operative tiltak mot radikalisering.

Norsk politi har allerede etablert strukturer som langt på vei ivaretar de samme hensynene som de særskilte oppdragene i Sverige og Danmark. Vårt system med radikaliseringskontakter, mangfoldskoordinatorer og et eget spisset nasjonalt kompetansemiljø for hatkriminalitet sikrer at vi bygger spisskompetanse, samtidig som vi ivaretar den nære dialogen med lokalmiljøene. Politiet samarbeider også tett med Politiets sikkerhetstjeneste (PST), som formidler oppdaterte trusselvurderinger til de berørte tros- og livssynssamfunnene.

Erfaringene fra våre naboland viser imidlertid at hatkriminalitet og radikalisering i stor grad flytter seg over landegrensene og inn i digitale flater. Regjeringen vil derfor fortsette det tette nordiske justissamarbeidet for å utveksle beste praksis, slik at norsk politi til enhver tid har de beste verktøyene for å forebygge radikalisering og bekjempe antisemittisme.

Svar fra landbruks- og matministeren · 31.08.2026

Formålet med gjødselbrukregelverket er blant annet å legge til rette for at gjødselvarer kan utnyttes som en ressurs, legge til rette for god avling og god utnytting av næringsstoffer i gjødselvarer og jordsmonn. I tillegg skal det bidra til en miljøforsvarlig forvaltning av jordsmonnet og ivareta hensynet til biologisk mangfold.

Jordbruk og tilknyttede naturverdier, som naturbeitemark, må ivaretas i sammenheng, ettersom naturbeitemark i liten grad kan opprettholdes uten aktiv jordbruksdrift. Jeg har tillit til at Statsforvalteren i Rogaland har samme forståelse og følger signalene som de har gitt om å se særlig nøye på saker der store deler av spredearealet faller bort.

Som varslet i mitt svar til tidligere spørsmål fra stortingsrepresentant May Helen Hetland Ervik om gjødselregelverket, jf. spm nr 3418, har Statsforvalteren i Rogaland gitt meg en overordnet orientering om arbeidet som pågår. Det er etablert god dialog mellom mitt departement og statsforvalteren om arbeidet. Herfra oppfatter jeg at det i stor grad er enighet om gode prosesser og løsninger som må til i disse sakene, både mellom jordbruket, representanten, statsforvalteren og meg. Framover vil jeg fortsette denne dialogen med statsforvalteren, og vil med det følge opp prosessene i Rogaland også videre.

Representanten spør også om tidligere saker der vedtak om redusert spredeareal er fattet, og om disse bør vurderes på nytt. Det er korrekt at det allerede er fattet vedtak om redusert spredeareal. Enkelte av disse vedtakene er påklaget og blir dermed vurdert på nytt, i tråd med ordinære forvaltningsregler.

Statsforvalteren i Rogaland har orientert departementet om at de vil oppfordre bønder som mener at det er grunnlag for å gjøre en ny vurdering av spredearealet om å henvende seg til kommunen for deretter å sende en ny søknad. Jeg bemerker også at det innen alle saksfelt vil kunne skje at regelverksforståelsen kan bli noe justert over tid, påvirket blant annet av konkrete enkeltsaker og klagesaker. Det medfører sjelden at alle avsluttede saker blir gjennomgått på nytt. En mer foretrukken løsning er at regelverket innehar gode løsninger for å innhente godkjenning på nytt, noe jeg vurderer som tilfelle i denne saken.

Landbruksdirektoratet, sammen med Miljødirektoratet og Mattilsynet, har i oppgave å utarbeide retningslinjer og veiledning om gjødselregelverket. Hensikten med slike retningslinjer og veiledning er å sette forvaltning og næring i stand til å følge opp regelverket på en god og mest mulig enhetlig måte. En naturlig del av arbeidet er å gi retningslinjer for eventuell reduksjon i spredeareal. Det pågående arbeidet vil kunne bidra til å sikre en mest mulig enhetlig praksis i slike prosesser på tvers av fylker, kommuner og næringsutøvere.

Svar fra helse- og omsorgsministeren · 31.08.2026

Fastlønnstilskudd til fysioterapi reguleres av forskrift om fastlønnstilskudd til delvis dekning av kommunenes utgifter til fysioterapitjenesten. Kommunen skal etter helse- og omsorgs-tjenesteloven sørge for at personer som oppholder seg i kommunen, tilbys nødvendige helse- og omsorgstjenester. Kommunen står fritt til å organisere tjenestetilbudet sitt.

Fastlønnstilskuddet er knyttet til kommunens sørge for-ansvar for fysioterapitjenester og skal dekke deler av kommunens utgifter ved å ha fysioterapeuter ansatt på fast lønn. Ordningen gir ikke grunnlag for å utbetale fastlønnstilskuddet til andre enn kommunen. Det foreligger ingen planer om å endre ordningen.

Svar fra landbruks- og matministeren · 19.08.2026

Formålet med gjødselbrukregelverket er blant annet å legge til rette for at gjødselvarer kan utnyttes som en ressurs, legge til rette for god avling og god utnytting av næringsstoffer i gjødselvarer og jordsmonn, og å bidra til en miljøforsvarlig forvaltning av jordsmonnet og ivareta hensynet til biologisk mangfold. Som representanten er inne på finnes det gode løsninger i balansen mellom disse hensynene.

Jeg har notert meg Statsforvalteren i Rogaland sin nyhetsartikkel fra 6. august 2026 «Vi har lyttet – slik går vi videre i arbeidet med spreieareal på innmarksbeite». I artikkelen vises det til møter der representanter for statsforvalteren har deltatt og vil delta sammen med berørte bønder, og at det på denne måten er etablert dialog for å finne gode løsninger. Artikkelen tar videre opp at disse sakene omhandler en sårbar naturtype som samtidig er helt avhengig av aktiv landbruksdrift. Rogaland har mye verdifull naturbeitemark formet av jordbruksdrift gjennom tidens løp. Det er både nødvendig og mulig å ivareta både jordbruk og naturverdier. En viktig del av løsningen er ordninger som er etablert der sårbare naturtyper ivaretas gjennom skjøtsel og beiting mot tilskudd.

Jeg noterer meg også at statsforvalteren i nyhetsartikkelen 6. august uttaler:

«Vi ser at enkelte gårdsbruk kan bli sterkt berørt dersom store deler av spreiearealet faller bort. Disse sakene vil vi se spesielt nøye på. Målet er å redusere konsekvensene så langt regelverket gir rom for.»

Dette er viktig for veien videre.

Svar fra forsvarsministeren · 14.08.2026

Norsk og internasjonal støtte er avgjørende for Ukrainas mulighet til å utøve sitt legitime selvforsvar mot den russiske angrepskrigen. Ukraina har svært omfattende behov for støtte, og innretningen av vår støtte prioriteres i tett samarbeid med ukrainske myndigheter. Ukraina legger særlig vekt på luftvern, droner og langtrekkende artilleriammunisjon.

Det er opprettet en rekke kapabilitetskoalisjoner til støtte for Ukraina siden sommeren 2023. Kapabilitetskoalisjonene bidrar til samordning for å styrke den ukrainske kampkraften på kort sikt og å bygge kapabiliteter og kapasiteter for forsvar og avskrekking på lengre sikt. Norge deltar i flere, men ikke alle, kapabilitetskoalisjonene. Norsk deltakelse er innrettet mot de prioriterte områdene for den norske militære støtten til Ukraina, jf. Forsvarsdepartementets Prop. 1 S (2025–2026). Forsvarsdepartementet har ved deltakelse i koalisjoner vektlagt at forsvarssektoren skal ha evne og kapasitet til å bidra til merverdi i koalisjonen og kunne hente hjem læring. I samarbeid med Storbritannina leder Norge den maritime kapabilitets-koalisjonen. Vi deltar også i kapabilitetskoalisjonene for luftvern, luftforsvar, droner og elektronisk krigføring.

Deltakelse i IT-koalisjonen er ikke en forutsetning for støtte til Ukraina innenfor informasjons- og kommunikasjonsteknologiområdet eller når det gjelder deling av erfaringer. Norge har bidratt med et tilskudd på om lag 19 mill. kroner til IT-koalisjonens arbeid. Regjeringen har også støttet Ukraina med donasjoner av relevant materiell, inkludert materiell som er anskaffet fra norske virksomheter. Også de norske tilskuddene til NATO CAP kan benyttes til å finansiere anskaffelse av kommunikasjonssystemer og satellittkommunikasjon. Tallinn-mekanismen er det rådende internasjonale verktøyet for å sette Ukraina i stand til å forsvare seg mot russiske cyberangrep og bygge langsiktig digital motstandskraft. Norge bidrar også årlig til dette arbeidet, som et operativt og langsiktig cybersamarbeid med Ukraina og sentrale allierte, og private aktørers deltakelse i arbeidet er essensielt. Norge og Ukraina har i 2025 signert en intensjonsavtale om tettere samarbeid om cybersikkerhet.

Regjeringen vil fortsette å prioritere innretningen av norsk militær støtte mot ukrainske behov, også innenfor informasjons- og kommunikasjonsteknologiområdet, i tett dialog med ukrainske myndigheter.

Svar fra utviklingsministeren · 11.08.2026

Norges humanitære finansiering består av virkemidler som utfyller hverandre ved akutte humanitære kriser.

Jordskjelvene i juni rammet en allerede hardt prøvet befolkning i et land som har stått i en økonomisk og politisk krise i mange år. Norge har etter jordskjelvene bidratt med ca 50 millioner kroner i humanitær støtte.

Norge har inngått strategiske partnerskapsavtaler (SPA) med flere norske humanitære organisasjoner, blant dem Caritas. Avtalene gir organisasjonene fleksibilitet til selv å utløse midler når akutte kriser oppstår, slik som etter jordskjelvene i Venezuela. Dette har både Flyktninghjelpen og Redd Barna gjort, med henholdsvis 10 og 4,3 millioner kroner til deres jordskjelvrespons. Organisasjonene vurderer bruken av midlene ut fra humanitære behov og egen kapasitet. Denne modellen er valgt i samråd med organisasjonene selv, for å sikre at de kan bidra raskest mulig når nye kriser inntreffer.

I tillegg ble det besluttet å tildele 20 mill. kroner til jordskjelvresponsen fra den humanitære reserven. Disse tilleggsmidlene ble fordelt likt mellom FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR) og Den internasjonale Røde Kors føderasjonen (IFRC), for å bidra til beskyttelse, husly, helsehjelp og andre livsviktige tjenester for de som ble rammet. Midlene til IFRC ble kanalisert til Venezuelas Røde Kors og nasjonalforeningene i naboland, og gjorde dem i stand til å fortsette sin respons.

Norge gir også betydelig støtte til ulike internasjonale krisefond. Det er fordi fondene raskt skal kunne utløse midler ved en krise, uten at det krever noe forsinkende saksbehandling. Det er nettopp det som skjedde i Venezuela. Norges støtte til FNs nødhjelpsfond CERF og Røde Kors-bevegelsens nødhjelpsfond DREF fungerte helt etter intensjonen i denne krisen. Bare timer etter at jordskjelvet rammet utløste CERF 148 millioner kroner til FN og deres partnere, og DREF rundt 24 millioner kroner til lokale Røde Kors-foreninger.

Da er det er lokale krefter som responderer. De ulike krisefondene, FN og partnerskapsavtalene komplementerer hverandre.

Samlet gjør dette at hjelpen kan komme raskt i gang, samtidig som beslutninger om den konkrete innsatsen i størst mulig grad tas av aktører med lokal tilstedeværelse og god kjennskap til situasjonen.

Caritas og andre lokale og nasjonale humanitære organisasjoner spiller en viktig rolle i responsen, både gjennom egen innsats og som partnere for internasjonale organisasjoner som mottar norsk støtte. Vi setter stor pris på arbeidet Caritas gjør for å respondere på krisen i Venezuela.

Svar fra justis- og beredskapsministeren · 02.07.2026

Jeg mener spørsmålet representanten viser til ble besvart i mitt brev 24. juni 2026.

Vår deltakelse i Schengen-samarbeidet innebærer at det i utgangspunktet ikke skal være personkontroller på indre Schengen-grenser. Om det unntaksvis vurderes å være behov for slike kontroller, må disse være midlertidige, og behovet for dem må begrunnes særskilt.

Notifikasjonen til EU om kontrollene på våre indre Schengen-grenser identifiserer den trusselen som utløste behovet for å gjeninnføre slike kontroller. Ut over dette står samfunnet vårt overfor en rekke andre sikkerhetsutfordringer. Evnen til å bekjempe disse avhenger ikke av hvordan en notifikasjon til EU om kontroll på indre Schengen-grenser formuleres.

Svar fra forsvarsministeren · 01.07.2026

Tilleggsavtalen mellom Norge og NATO om «de særlige vilkår som gjelder for opprettelse og drift av internasjonale militære hovedkvarterer på norsk territorium» er en omfattende og kompleks avtale som berører ansvarsområdet til flere samfunnssektorer. Per tid arbeides det med å oppdatere avtalen både for å innlemme praksis som er vokst frem siden den ble gjeldende i 2008, samt sørge for harmonisering av vilkår på tvers av hovedkvarterene. Av disse grunnene er det vanskelig å anslå en nøyaktig ferdigstillingsdato for oppdatering av avtalen, men jeg opplever at samarbeidet mellom Forsvarsdepartementet, andre berørte departementer og de ulike NATO-instansene er godt og fremdriften jevn.

Svar fra justis- og beredskapsministeren · 29.06.2026

Det er avgjørende med oppfølging og identifisering av læringspunkter etter alvorlige hendelser, primært for å sikre læring i politiet og nødvendig forbedring, men også for å sikre nødvendig åpenhet og tillit i befolkningen til myndighetenes arbeid med å ivareta sikkerheten.

Politidirektoratet (POD) har i kraft av sitt ansvar for styring, faglig ledelse og oppfølging og utvikling av etaten, ansvaret for utforming og ressurssetting av evalueringer. Hovedinstruksen til POD stiller krav om at direktoratet og øvrige enheter i politiet skal gjennomføre evalueringer for å følge opp måloppnåelse, ressursbruk, samt omfang og kvalitet i virksomhetens leveranser. Kravet til systematisk evaluering av håndteringen av krevende hendelser inngår også i politiets beredskapsplanverk.

Det er flere måter å evaluere og lære på. Dette må tilpasses den konkrete hendelse og læringspunktene som skal trekkes fra den. For noen hendelser har POD besluttet å nedsette evalueringsutvalg hvor personer utenfor politiet både har ledet og vært deltakere i utvalgene. For svært alvorlige hendelser vil det også være aktuelt med politisk nedsatte utvalg, som både kan være ekspertutvalg oppnevnt av departementet eller offentlige utvalg oppnevnt av Kongen i statsråd. Dette må vurderes konkret knyttet til den enkelte hendelse.

I tillegg til evalueringer er politiet også gjenstand for uavhengige etterforskninger utført av Spesialenheten for politisaker, som er et uavhengig organ og ikke er del av politiet. Spesialenheten etterforsker samtlige hendelser hvor liv er gått tapt eller alvorlig skade påført som følge av tjenestehandlinger av ansatte i politiet eller påtalemyndigheten. Slike saker etterforskes uavhengig av mistanke om straffbare forhold. Spesialenheten etterforsker også saker der det er spørsmål om ansatte i politiet eller påtalemyndigheten har begått straffbar handling i tjenesten.

I tillegg til oppfølging av uønskede hendelser blir politiets straffesaksbehandling kontrollert av Den høyere påtalemyndighet. Riksadvokaten og statsadvokatene angir kvalitetskrav og kontrollerer at disse kravene blir etterlevd gjennom politiets straffesaksbehandling. Dette inkluderer tilsyn og kvalitetskontroller av politiets etterforsking og påtaleavgjørelser, og det kan inkludere nasjonale kvalitetsundersøkelser av politiets etterforskning på bestemte områder.

Jeg vil også nevne at det er etablert et uavhengig varslingsombud for politiet, hvor arbeidstakere i politiet kan varsle om uønskede hendelser. Gjennom undersøkelsene skal ombudet avklare om det foreligger kritikkverdige forhold og komme med anbefalinger til arbeidsgiver for videre oppfølging.

Av hensyn til kvalitet og effektivitet er jeg opptatt av å bygge på og videreutvikle eksisterende ordninger som nevnt, fremfor å opprette nye ordninger.

Svar fra justis- og beredskapsministeren · 24.06.2026

Det er for tidlig å fastslå hvilke tiltak det vil være behov for på våre indre grenser når perioden for nåværende kontroller løper ut i november. Vurderingen vil bero på det aktuelle trusselbildet og av hvilken nytte fortsatte kontroller eventuelt vil kunne gi.

Det kan være ulike forhold som gjør at et land får behov for kontroller på sine indre grenser. For Norges del gir sabotasjetrusselen tilstrekkelig grunnlag for slike kontroller. Kontrollene som gjennomføres vil imidlertid kunne ha nytte i bekjempelsen av også annen kriminalitet. Ved gjennomgang av mannskaps- og passasjerlister kan politiet eksempelvis oppdage at personer som av ulike grunner er etterlyst befinner seg blant passasjerene på en ferge på vei til Norge.

Svar fra arbeids- og inkluderingsministeren · 25.06.2026

Regjeringen tar utfordringene knyttet til uønsket sekundærflytting på alvor, og fikk derfor tidligere i år utredet det juridiske handlingsrommet for å regulere flyktningers adgang til å flytte mellom kommuner i større grad enn i dag. Rapporten konkluderte med at staten har et handlingsrom til å begrense uønsket sekundærflytting.

Det er uheldig når mange flyktninger flytter til de samme områdene uten å ha et sted å bo eller en jobb å gå til. Vi vil nå se på to ulike muligheter for å begrense uønsket sekundærflytting.

Det ene alternativet regjeringen vil se nærmere på, er et forbud for flyktninger mot å flytte til enkelte områder i en gitt tidsperiode. Dette for å forhindre opphopning av levekårsutfordringer stor belastning på kommunens velferdsbudsjett, og for bedre integrering. Det er særlig noen områder på Østlandet som opplever stor tilflytting. Et annet alternativ regjeringen vil utrede er et generelt flytteforbud fra bosettingskommunen for flyktninger, også i en gitt tidsperiode. Begge alternativene vil ha behov for enkelte unntak.

Regjeringen tar sikte på å sende forslag til lovendringer på offentlig høring til høsten.

Svar fra utviklingsministeren · 22.06.2026

Vi er bekymret for helsesituasjonen i Gaza. Helsefasiliteter er ødelagt, helsearbeidere er drept og behovene for helsehjelp er enorme etter flere måneder med krig. Grensene er også stengt for reservedeler, bygningsmaterialer og viktig medisinsk utstyr som må på plass for å gjenoppbygge kapasiteten i helsevesenet. Palestinsk røde halvmåne får ikke sendt inn nytt personell som er nødvendig for å avløse utslitte leger og sykepleiere som har jobbet hardt siden 7. oktober 2025. Det er utrolig viktig at disse problemene løses raskt.

Det kommer fortsatt inn akutte skadde etter skyting og bomber, samtidig sliter befolkningen med traumer. En gruppe pasienter som har vært glemt er de kronisk syke. Før krigen fikk kronisk syke pasienter behandling på sykehus på Vestbredden og Øst-Jerusalem. Vi er kjent med at blant annet Augusta Victoria-sykehuset både har kompetanse og kapasitet, men Israel har foreløpig hindret at pasienter fra Gaza kan få nødvendig behandling der. Norge har sammen med andre givere presset på - blant annet gjennom en felles uttalelse fra europeiske utenriksministere - for gjenåpne den medisinske evakueringen til palestinske sykehus, men uten at Israel har gitt grønt lys. Det har derimot vært noe medisinsk evakuering til sykehus i Egypt og Jordan, men kryssingen av grensen ved Rafah har vært heftet med mye ventetid og stor usikkerhet. Vi vil fortsette arbeidet for at medisinsk evakuering fra Gaza til Vestbredden og Øst-Jerusalem kan gjenopptas.

Norge er en stor giver til helsevesenet i Palestina. Støtte går blant annet til palestinsk røde halvmånes sykehus i Ramallah og til ICRCs nye feltsykehus i Gaza. Norge støtter også WHO og Norwacs viktige arbeid for å levere helsetjenester til en hardt prøvet palestinsk befolkning.