Julie E. Stuestøl

Svar fra justis- og beredskapsministeren · 06.07.2026

Jeg ser med stort alvor på situasjonen som utfolder seg i store deler av Europa med ekstremvarme. I Norge må vi også være beredt på å kunne håndtere varmere perioder enn vi tidligere har vært vant til. Det finnes en rekke analyser og scenarioer fra bl.a. Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB), med god overføringsverdi til situasjoner som følger av ekstremvarme (slik som langvarig tørke, skogbrannfare mv.).

Kommunene kan benytte disse i sin beredskapsplanlegging, og kommunale beredskapsplaner bør omhandle ekstremvarme i områder hvor dette er særlig relevant. I tillegg til kommunene, har jeg også sendt brev til næringsliv og frivilligheten om god grunnberedskap. Egenberedskapsrådene er viktige også for situasjoner med ekstremvarme og det finnes mange nyttige ressurser fra DSB med hensyn til egenberedskap hos befolkning, bedrifter og kommuner.

Om det skulle bli nødvendig, er det også mulig å bruke systemet for befolkningsvarsling for å nå ut med informasjon og råd fra myndigheter.

Det er nå mye oppmerksomhet om tiltak for å styrke motstandskraften og totalforsvaret. Dette er tiltak som også vil styrke beredskapen for alle andre typer kriser og hendelser.

Svar fra justis- og beredskapsministeren · 20.05.2026

Jeg vil innledningsvis presisere at ordningen med midlertidig kollektiv beskyttelse for fordrevne fra Ukraina ikke er fjernet, men at Kongen i statsråd 27. mars vedtok en regelendring som innebærer at ordningen ikke lenger omfatter menn i alderen 18 til 60 år (med enkelte unntak). Regjeringen har også tidligere strammet inn ordningen med kollektiv beskyttelse, for å sikre en kontrollert og bærekraftig innvandring. Erfaringen fra tidligere innstramminger er at ankomsttallene har gått ned og at den samlede ressursbruken dermed blir redusert, selv om utlendingsforvaltningen må behandle noen flere asylsøknader etter ordinære regler. Erfaring tilsier også at mange asylsøknader blir trukket eller henlagt når personkretsen for å få kollektiv beskyttelse innsnevres.

Utlendingsforvaltningens ankomstprognoser fra mars 2026 viser at Norge kan forvente omtrent 14 900 asylsøkere (9 600 under kollektiv beskyttelse og 5 300 etter ordinært regelverk) til Norge i 2026. Dette er 600 flere søkere om kollektiv beskyttelse og 300 flere søkere etter ordinært regelverk enn det som ble lagt til grunn for budsjettet. Av søkerne etter ordinært regelverk er det anslått at 1 800 vil være ukrainere, 800 flere enn det som ble lagt til grunn for budsjettet. Det knytter seg stor usikkerhet til prognosene.

Det er bevilget 17 mill. kroner til håndtering av ankomster fra Ukraina i 2026 over politiets kap. 440, post 01, jf. Prop. 1 S (2025-2026). I tillegg foretas det interne omdisponeringer i politiet for å sikre tilstrekkelig registreringskapasitet i tråd med føringene fra Prop. 1 S (2025-2026). Av den foreslåtte bevilgningen på 105 mill. kroner i revidert nasjonalbudsjett er det anslått at om lag 15 mill. kroner vil gå til håndtering av ankomster fra Ukraina.

Svar fra justis- og beredskapsministeren · 15.05.2026

Vold i nære relasjoner er i de aller fleste tilfellene gjentakende. For å kunne beskytte den voldsutsatte er det helt vesentlig å begrense voldsutøvers handlingsrom. Innsatsen for å øke bruken av omvendt voldsalarm, der det er voldsutøver som må bære byrden, har derfor stått sentralt i regjeringens helhetlige satsning for å forebygge å bekjempe vold i nære relasjoner.

Frem til lovendringen i april 2024 lå tallet på ileggelse av omvendt voldsalarm på ca. 20 i året. Hittil i år har politiet ilagt besøksforbud med elektronisk kontroll etter straffeprosesslovens § 222 i totalt 177 saker. I tillegg er det ilagt kontaktforbud med elektronisk kontroll i ti saker etter straffelovens § 57.

Bruken av omvendt voldsalarm er regulert av straffeprosessloven og retningslinjer, samt instrukser og rundskriv fra Politidirektoratet og Riksadvokaten. Regelverket med tilhørende instrukser mv. regulerer når, hvordan og på hvilket grunnlag dette beskyttelsestiltaket skal brukes.

Omvendt voldsalarm ilegges når det foreligger alvorlig risiko for vold, trusler eller brudd på besøks-/kontaktforbud, og når politiet eller domstolen vurderer at elektronisk kontroll er nødvendig for å beskytte den utsatte. Dette bygger på en konkret, politifaglig og juridisk vurdering av både risiko og tidligere hendelser.

Vurderingskriteriene for å ilegge omvendt voldsalarm fremgår av Riksadvokatens retningslinjer om elektronisk kontroll ved besøksforbud og kontaktforbud, fra 2024. Her påpekes det at elektronisk kontroll må være nødvendig for at besøksforbudet eller kontaktforbudet skal blir overholdt jf. straffeprosessloven 222 g første ledd første punktum. Vilkåret gjenspeiler den tilsvarende betingelsen etter straffeloven § 57 femte ledd. Dette vilkåret er ikke ment å skulle praktiseres spesialt strengt, og påtalemyndigheten har stor frihet i nødvendighetsvurderingen. Partenes forhistorie, tidligere brudd på kontakt- eller besøksforbud og eventuelt tidligere kriminalitet vil kunne være av betydning for å vurdere nødvendigheten av elektronisk kontroll.

I tillegg til nødvendighet må også spørsmålet om den elektroniske kontrollen er forholdsmessig vurderes før det besluttes ileggelse av omvendt voldsalarm. Den fornærmedes interesser må vektes mot ulempene den elektroniske kontrollen medfører for den som pålegges dette. Det må derfor foretas en konkret avveining i hver enkelt sak, med utgangspunkt i risikoen for fortsatt vold og krenkelser dersom det ilegges forbud uten elektronisk kontroll. I de tilfellene der det vurderes at faregraden er høy, eller det er tale om svært alvorlige eller vedvarende krenkelser, vil tiltaket oftere være forholdsmessig.

Ved en eventuell ileggelse av omvendt voldsalarm må det også vurderes hvorvidt en slik ordning er egnet i det enkelte tilfelle. Her vil både spørsmål om den som skal bære lenken har forutsetninger for å etterleve pliktene som følger med et slik pålegg, og vurdering av hvorvidt dette tiltak vil være tilstrekkelig for å beskytte den utsatte.

Påtalemyndighetens uavhengighet i den enkelte sak er et grunnleggende prinsipp i norsk rettsstat som er lovfestet. Jeg kan derfor ikke gripe inn eller kommentere den konkrete saken det refereres til i begrunnelsen for spørsmålet. Gitt at bruken av omvendt voldsalarm har økt betraktelig bare i løpet av det siste året, har jeg imidlertid tillitt til at omvendt voldsalarm benyttes etter intensjonen og bidrar til større trygghet for den som står i fare for å bli utsatt for vold.

Svar fra justis- og beredskapsministeren · 23.04.2026

Innledningsvis vil jeg fremheve at vold og overgrep er et alvorlig samfunnsproblem og et likestillingsproblem. Kvinner utsettes i langt større grad enn menn for vold og overgrep fra partner. Økonomisk vold, ofte i form kontroll over partnerens penger, eller å tvinge noen til å ta opp lån inngår som en av flere former for vold i nære relasjoner. Andre former for vold i nære relasjoner er av fysisk, psykisk og seksuell karakter. I mange tilfeller opptrer de ulike voldsformene i kombinasjon. Regjeringen har satt i verk en rekke tiltak for å forebygge og bekjempe vold og overgrep mot kvinner og jenter. Regjeringen fremmet i desember 2023 en egen opptrappingsplan mot vold og overgrep mot barn og vold i nære relasjoner for perioden 2024 til 2028. Opptrappingsplanen inneholder 122 tiltak med mål om å forebygge bedre, avdekke flere saker og straffeforfølge med høy kvalitet. Implementeringen av tiltakene i planen er godt i gang og en statusrapport for arbeidet ble offentliggjort i juni 2025. Opptrappingsplanen er en viktig byggestein i regjeringens helhetlige arbeid for å øke tryggheten i samfunnet. Planen legger til rette for mer målrettet forebygging, bedre hjelp til og beskyttelse av utsatte og mer effektiv straffeforfølgning og oppfølging av utøvere. I saker om vold i nære relasjoner, herunder økonomisk vold, gis det alltid fritt rettsråd for å vurdere forhold av betydning for anmeldelse, jf. rettshjelpsloven § 11 første ledd nr. 5.

Når det gjelder rettshjelp i saker om ID-tyveri, viser jeg innledningsvis til mitt svar 10. mars 2025 på spørsmål fra stortingsrepresentant Helge Andre Njåstad om samme tema. Regjeringen har nå, gjennom at det er fremmet to lovproposisjoner, fulgt opp de viktigste forslagene i Rettshjelpsutvalgets utredning, NOU 2020: 5 Likhet for loven. Rettshjelpsutvalget skriver i utredningen punkt 23.9 at utvalget har vurdert å foreslå rett til rettshjelp i saker om bestridelse av krav etter ID-tyverier. Når utvalget ikke valgte å foreslå det, var det blant annet begrunnet med at sakenes alvorlighet varierer mye, og at utvalget ikke så grunn til å behandle slike saker annerledes enn andre tilfeller hvor personer settes i gjeld som følge av bedrageri. Utvalget anbefalte derfor at disse sakene mer hensiktsmessig skulle vurderes etter skjønnsbestemmelsene i rettshjelpsloven. Regjeringen har i tråd med utvalget ikke foreslått å gjøre saker om ID-tyveri til en prioritert sakstype etter rettshjelpsloven. Departementet viser i Prop. 103 L (2024-2025) Endringer i rettshjelpsloven mv. (prioriterte sakstyper for rettshjelp mv.) punkt 14.4 til at disse sakene skal vurderes etter skjønnsbestemmelsene i rettshjelpsloven, og at det etter omstendighetene og unntaksvis kan innvilges rettshjelp. Jeg antar at det kan være aktuelt i de mer alvorlige sakene.

Avslutningsvis viser jeg til at finansavtaleloven styrker forbrukernes vern ved misbruk av elektronisk signatur i forbindelse med finansavtaler.

Svar fra justis- og beredskapsministeren · 16.04.2026

Den 1. juli 2025 trådte en rekke endringer i straffelovens kapittel om seksuallovbrudd i kraft. Endringene fulgte opp flere av Straffelovrådets anbefalinger i NOU 2022: 21. Under lovarbeidet vurderte departementet behovet for endringer av strafferammene og straffenivået for flere seksuallovbrudd. I den forbindelse vurderte departementet også straffenivået for seksuell omgang med barn mellom 14 og 16 år etter straffeloven § 302, se Prop. 132 L (2024–2025) punkt 6.6.4.4 side 76. I proposisjonen beskrives Straffelovrådets anbefaling slik:

«Når det gjelder retningslinjene i lovforarbeidene om straffutmålingen ved seksuell omgang med barn under seksuell lavalder, mener rådet at det er vanskelig å forsvare den store forskjellen mellom normalstraffenivået for voldtekt til samleie av barn under 14 år og normalstraffenivået for tilsvarende handlinger mot barn mellom 14 og 16 år, se NOU 2022: 21 punkt 34.4 side 242. For å illustrere ubalansen i straffutmålingen viser rådet til Rt. 2013 side 1211, hvor en ordfører som hadde gjennomført et betydelig antall samleier med et barn under 16 år, fikk utmålt en ubetinget fengselsstraff på 2 år og 3 måneder. Dette tilsvarer litt over halvparten av normalstraffenivået for et enkeltstående samleie med en fornærmet på 13 år og 11 måneder.»

I NOU 2022: 21 punkt 34.4 side 242 fremgår det at rådet anbefaler at lovgiver gir uttrykk for at domstolene bør ha frihet til å fastsette den straff i den enkelte sak som de til enhver tid finner riktig ut fra tilgjengelige og relevante straffutmålingsmomenter. For en nærmere begrunnelse viser rådet til drøftelsene i punkt 28.6, hvor rådet mer generelt gir uttrykk for at de tidligere lovforarbeidenes retningslinjer for straffutmåling i voldtektssaker, i praksis førte til en betydelig innsnevring av rommet for å differensiere straffutmålingen med utgangspunkt i ulike omstendigheter i den enkelte saken. Rådet viser videre til at normalstraffenivåene som var angitt, på samme måte som minstestraffer, var knyttet til subsumsjoner, og ikke til mer detaljerte typetilfeller.

I Prop. 132 L (2024–2025) gikk departementet inn for å gå bort fra normalstraffer for voldtekt angitt i forarbeidene, og at domstolene bør gis anledning til å benytte straffeskalaen i større grad enn tidligere, i begge retninger, se proposisjonen punkt 6.6.4.1 side 73. Også for overtredelser av straffeloven § 302 uttalte departementet at det generelle straffenivået i hovedsak bør videreføres, men at domstolene bør gis større rom for individuelle vurderinger i straffutmålingen enn etter de tidligere føringene om normalstraffenivåer i forarbeidene, se punkt 6.6.4.4 side 76. I proposisjonen samme sted uttalte departementet videre at normalstraffenivået for samleie med barn mellom 14 og 16 år kan lede til urimelige resultater i enkeltsaker, holdt opp mot det høyere normalstraffenivået for samleie med barn under 14 år. Departementet sluttet seg også til en uttalelse fra tidligere høyesterettsdommer Magnus Matningsdal i artikkelen «Ubalanse i straffenivå ved seksuallovbrudd», Lov og Rett 2021/9 side 519–520, hvor han med utgangspunkt i ovennevnte Rt. 2013 side 1211, kritiserer denne ubalansen i straffenivået. Departementet la til grunn at barnets alder fortsatt bør være et sentralt moment ved straffutmålingen, men at domstolene bør ha frihet til å legge noe mindre vekt på om fornærmede akkurat er over eller under 14 år. Det ble vist til at det å ha seksuell omgang med et barn som nettopp har fylt 14 år, vil kunne være like klanderverdig og skadelig som å ha seksuell omgang med et barn som snart fyller 14 år.

Jeg mener regjeringen i Prop. 132 L (2024–2025) har fulgt opp Straffelovrådets anbefalinger knyttet til straffenivået for overtredelser av straffeloven § 302. Domstolene er gitt et større rom for individuelle vurderinger i straffutmålingen, og kan fastsette en høyere straff dersom de konkrete forholdene i saken tilsier det. Departementets uttalelser i proposisjonen er også fulgt opp av Høyesterett. I to avgjørelser har Høyesterett lagt til grunn at det generelle straffenivået etter straffeloven § 302 er videreført, men at domstolene er gitt et større rom for individuelle vurderinger, og at det etter 1. juli 2025 kan være aktuelt å øke straffen noe dersom konkrete forhold tilsier det, se HR-2025-1727-A avsnitt 29 og HR-2026-713-S avsnitt 31 og 33. I den førstnevnte dommen viser førstvoterende for eksempel til at dersom tiltalte hadde vært betydelig eldre, og forholdet hadde vært begått etter at de aktuelle lovendringene som var foreslått i Prop. 132 L (2024–2025), trådte i kraft, kunne det vært grunn til å vurdere en strengere straff, se avsnitt 41.

I tillegg til de nye føringene om straffenivå i Prop. 132 L (2024–2025), viser jeg til at domstolene kan idømme en strengere straff dersom den seksuelle omgangen også rammes av andre bestemmelser, for eksempel straffeloven § 295 første ledd bokstav c om seksuell utnyttelse av barn i en særlig sårbar situasjon. Dersom overtredelsen av straffeloven § 302 bedømmes som grov, øker strafferammen til fengsel inntil 15 år etter straffeloven § 303. Der den seksuelle omgangen innebærer voldtekt etter straffeloven § 291, anvendes denne bestemmelsen sammen med straffeloven § 302. I så fall vil overtredelsen av § 291 «være styrende for straffutmålingen, og betydningen av om fornærmede er rett over eller rett under 14 år, vil få mindre betydning», se HR-2026-713-S avsnitt 34. Er det ytt eller avtalt vederlag for den seksuelle omgangen, kan bestemmelsen også anvendes sammen med straffeloven § 309 om kjøp av seksuelle tjenester fra mindreårige. I tilfeller der lovbryteren har begått flere straffbare forhold, øker strafferammen vesentlig etter de generelle reglene i straffeloven § 79 bokstav a.

Svar fra justis- og beredskapsministeren · 27.03.2026

Regjeringen har påbegynt arbeidet med å utvikle en langsiktig plan for politiet. For å bevare det som er bra med norsk politi, og for å sette politiet i stand til å utvikle seg videre i tråd med samfunnets behov, må politiet ha de rette forutsetningene for å løse sitt samfunnsoppdrag. Den langsiktige planen for politiet skal bidra til en politisk styring av politiet som er fundert på et godt beslutningsgrunnlag og som sikrer at virksomheten har de rette forutsetningene for å utvikle seg i møte med de behovene som følger av kriminalitetsutviklingen, den forverrede sikkerhetspolitiske situasjonen og den raske teknologiutviklingen.

Politiet er en stor virksomhet som løser et omfattende og komplekst samfunnsoppdrag i en urolig tid. Det er avgjørende at en politisk behandling av hovedlinjene i utviklingen av politiet bygger på et godt faglig grunnlag. Her inngår også de kommende anbefalingene til Politirolleutvalget, som var etterspurt av en samlet justiskomité. Politirolleutvalget skal levere sin rapport innen 15. februar 2027.

Regjeringen er godt i gang med den første fasen i det langsiktige planarbeidet, hvor vi utreder sentrale problemstillinger og tiltak som er nødvendige for å få en handlekraftig plan. Det er utarbeidet et eget styringsdokument for planarbeidet, som er vedlegg til årets tildelingsbrev til Politidirektoratet. Flere av tiltakene som vurderes er en oppfølging av innspill fra både Politidirektoratet og arbeidstakerorganisasjonene i politiet.

Samtidig som det langsiktige planarbeidet pågår, styrker regjeringen politiet. Grunnfinansieringen av politiet økte med 196 millioner kroner i årets budsjett. I tillegg kommer budsjettavtalen hvor det ble tilført ytterligere 70 mill. kroner. Videre tar vi andre grep slik at politiets handlingsrom totalt styrkes med 474 millioner kroner. Med denne regjeringens budsjett har politiet et totalt driftsbudsjett på om lag 27 milliarder kroner, en økning på om lag 6,5 milliarder kroner siden 2021. Det er en økning på 31 prosent. Dette skal bidra til å trygge Norge, trygge folk og bekjempe kriminalitet.

Svar fra justis- og beredskapsministeren · 07.04.2026

Norge gir omfattende bistand til Ukraina, både i form av sivil og militær støtte gjennom Nansen-programmet. Totalt har Norge per 18. mars 2026 levert over 2700 tonn bistandsmateriell til energisektoren i Ukraina siden krigsutbruddet. Russlands målrettede angrep mot Ukrainas energi-infrastruktur gjør at behovene for materiell er store. Derfor gikk Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) ut 16. januar med en anmodning om flere aggregater til Ukraina. Responsen har vært svært god fra offentlige virksomheter og privat næringsliv.

DSB jobber fortløpende med vurdering og kvalitetssikring av tilbudene, samt dialog med mottakersiden. Det er viktig at utstyret er i god stand, så Ukraina kan nyttiggjøre seg utstyret umiddelbart og ikke belastes med reparasjoner. Det er også viktig at mottaker er i stand til å ta imot materiellet som sendes. Av de 113 aggregatene DSB har fått tilbud om siden januar, er 84 tilbudt Ukraina så langt. Materiellet som Sivilforsvaret har solgt, faller ikke inn under den kategorien av aggregater som det er anmodet om fra Ukraina.

Jeg er opptatt av at arbeidet med leveranser av utstyr til Ukraina skal gå raskt og at dialogen på mottakssiden fungerer godt. DSB vil derfor styrke sin tilstedeværelse i Ukraina. Dette vil styrke oppfølging av norske donasjoner, spesielt i energisektoren, og være et viktig bidrag til læring og kompetansebygging for beredskap og totalforsvar i begge land.

Svar fra justis- og beredskapsministeren · 25.03.2026

Det høye antallet fordrevne fra Ukraina som har kommet til Norge, i tillegg til andre ekstraordinære hendelser de senere årene, har satt utlendingsforvaltningen under et stort press over tid. Dette har ført til høyere restanser og lengre saksbehandlingstid enn det som er ønskelig i en del saker. Berostillelsen av saker fra syrere har bidratt til å trekke saksbehandlingstiden opp, og vil gjøre det også fremover, selv om saksbehandlingen nå er gjenopptatt.

UDI har imidlertid gjennom 2025 oppnådd en rekke positive resultater, og har bl.a. redusert antallet restanser i saker om familieinnvandring, statsborgerskap og visum. Totalt sett ble antallet som venter på svar på søknaden sin redusert med 15 000 i løpet av fjoråret. Videre arbeider UDI aktivt for å få på plass et mer digitaliseringsvennlig regelverk, som på sikt vil gi gevinster.

Jeg har stor forståelse for at lang saksbehandlingstid er en ulempe for de menneskene det gjelder, og at det kan være en stor påkjenning å få satt livet sitt på vent på denne måten. Samtidig må UDI prioritere sine oppgaver innenfor den ressursrammen de har til rådighet og i tråd med de prioriteringer som fremkommer av tildelingsbrevet.

Jeg har tillit til at UDI jobber for å finne de beste tiltakene for mest mulig effektiv saksbehandling samlet sett, innenfor de rammene og prioriteringene som er gitt av Stortinget og departementet. Justis- og beredskapsdepartementet vil i styringsdialogen vi har med UDI fortsette å ha fokus på saksbehandlingstider, herunder i asylsaker.

Svar fra justis- og beredskapsministeren · 11.03.2026

Som part til Århuskonvensjonen har vi plikt til å sikre at personer som benytter de rettighetene den gir til innsyn, deltakelse, klage eller domstolsprøving på miljøområdet ikke skal straffes, forfølges eller på noen måte plages på grunn av sitt engasjement.

Beskyttelse av menneskerettighetsforsvarere er en hovedprioritering i Norges menneskerettighetspolitikk. Miljøforsvarere er blant de menneskerettsforsvarerne som er mest utsatt for drap, trakassering og andre former for forfølgelse. Dette gjelder også i Europa.

Norge støttet derfor etableringen av en mekanisme for rask håndtering av reaksjoner mot miljøforsvarere med en spesialrapportør under Århuskonvensjonen i 2022. Vi har svart på Spesialrapportørens tidligere henvendelser om to klager han har fått som gjelder straffeforfølgingen av aktivistene som aksjonerte mot henholdsvis Monolitten og Klima- og miljødepartementets (KLD) lokaler. I svaret viste vi blant annet til at arbeidet miljøforsvarere gjør er viktig, at beskyttelse av miljøforsvarere prioriteres høyt, at ytrings- og forsamlingsfriheten er grunnlovfestet og at demonstrasjoner bare unntaksvis begrenses i Norge – og bare hvis det er nødvendig og proporsjonalt. Klagene og våre svar finnes på Spesialrapportørens nettsider for klagesaker.

De to straffesakene ble endelig avgjort av Høyesterett 18. desember 2025. Domstolene er uavhengige, og regjeringen uttaler seg ikke om enkeltsaker som har vært behandlet der. Den videre redegjørelsen er derfor generell.

Spesialrapportøren og Høyesterett har ulikt syn på om aksjonene mot Monolitten og bygningen der Klima- og miljødepartementet holder til, var fredelige, og om reaksjonene mot aksjonistene er nødvendige og proporsjonale. I straffesaken mot aksjonistene som hadde helt flere bøtter med maling på Monolitten, la Høyesterett ved straffutmålingen vekt på at aksjonistene hadde gjort seg skyld i grovt skadeverk rettet mot fredete kunstverk, beliggende i en åpen park av stor betydning som rekreasjonsområde for allmennheten, og at skadepotensialet ved handlingene var stort. Aksjonistene var i tillegg idømt et erstatningsansvar som ikke var påanket og derfor ikke et tema i dommen fra Høyesterett.

I straffesaken mot aksjonistene som hadde sprayet maling på bygningen der KLD holder til, la Høyesterett ved straffutmålingen vekt på at skadeomfanget var betydelig. Aksjonistene hadde sprayet maling rundt inngangspartiet, langs hele fasadens forside og flere meter opp over bakken. Når det gjaldt erstatningskravet, var de faktiske kostnadene ved å få fjernet malingen fra fasaden til bygningen der KLD har sine lokaler, i overkant av 2,3 millioner kroner. Lagmannsretten hadde kommet til at de ansvarlige skulle betale ca. halvparten av rengjøringskostnadene, fordi et større erstatningsansvar etter rettens syn ville virke urimelig tyngende. Høyesterett opprettholdt lagmannsrettens avgjørelse på dette punktet.

I begge de to avgjørelsene vurderte Høyesterett Norges internasjonale forpliktelser, inkludert Århuskonvensjonen. Høyesterett kom til at disse forpliktelsene ikke er til hinder for straff mot forsettlig grovt skadeverk som demonstranter begår når de aksjonerer for å få fram sin mening om miljø- og klimaspørsmål.

Også spesialrapportøren for miljøforsvarere under Århuskonvensjonen slår i sin uttalelse fast at myndighetene kan straffeforfølge eller sanksjonere fredelige demonstranter så lenge reaksjonene er rimelige, proporsjonale og forfølger et legitimt formål. Spesialrapportøren mener imidlertid at aksjonistene som kastet maling på Monolitten og KLDs lokaler er idømt for streng straff og ilagt for høyt erstatningsansvar. Uttalelsen gir uttrykk for Spesialrapportørens syn på omfanget av beskyttelsen av miljøforsvarere etter internasjonal rett, herunder Århuskonvensjonen. Den inneholder ingen pålegg til norske myndigheter.

Svar fra justis- og beredskapsministeren · 09.03.2026

Det vil ikke være riktig av meg å kommentere den konkrete hendelsen. Jeg vil imidlertid understreke at vi har et sterkt vern av ytringsfriheten i Norge, både gjennom Grunnloven § 100 og gjennom konvensjoner som er gjort til norsk lov gjennom menneskerettsloven, slik som den europeiske menneskerettskonvensjon (EMK) artikkel 10. Politiske ytringer ligger i kjernen av de ytringene som vernes av disse bestemmelsene. Terskelen for å gripe inn på forhånd overfor ytringer er særlig høy, både etter Grunnloven og EMK. Ungdomspartiers ytringsfrihet er altså godt sikret i norsk rett.

Det følger av overordnet del av læreplanen at «opplæringen skal fremme oppslutning om demokratiske verdier og demokratiet som styreform» og «gi elevene forståelse for demokratiets spilleregler og betydningen av å holde disse i hevd». Det er skolene og lærernes ansvar å bruke sitt profesjonelle skjønn til å vurdere hvem som skal få komme på skolebesøk og hvilke ressurser de vil bruke i opplæringen for at elevene skal oppnå den kompetanse læreplanene beskriver.

Det er ikke anledning til å utestenge eller sensurere partier med den begrunnelse at lovlige synspunkter bør stilnes. Ungdomspartier har rett til å fremføre synspunkter som det vises til i spørsmålet, også på skoler, for eksempel i forbindelse med debatter og skolevalg. Det skal svært mye til før ytringer kan stanses. Skolene og skoleeierne skal være kjent med, og jeg legger til grunn at de også følger, det regelverket som gjelder og er relevant for deres virksomhet, også på dette området.

Svar fra justis- og beredskapsministeren · 19.02.2026

Det følger av Grunnloven § 104 annet ledd og FNs barnekonvensjon artikkel 3 nr. 1 at barnets beste skal være et grunnleggende hensyn ved alle handlinger og avgjørelser som berører barn. For politiet er prinsippet nedfelt i politiloven § 6 sjette ledd, som sier at barnets beste skal være et grunnleggende hensyn når politiets tjenestehandlinger berører eller skjer i nærvær av barn. Dette innebærer en plikt for politiet til å utøve tjenesten på en måte som hensyntar barnets beste.

For å operasjonalisere disse rammene har Politiets utlendingsenhet utarbeidet en barnefaglig veileder for politiets arbeid på asyl- og utlendingsfeltet. Fra 2023 er det også blitt innført en generell Nasjonal retningslinje for politiets møte med barn. Den barnefaglige veilederen og de nasjonale retningslinjene er tuftet på fire barnefaglige prinsipper utledet fra forskningsbasert traumepsykologi. I møte med barn skal politiet tilrettelegge for at prinsippene om trygghet, forståelse, forutsigbarhet og involvering blir ivaretatt. Formålet med prinsippene er å unngå at barn opplever situasjoner som unødvendig skremmende, og søke å unngå at barnet tar skade i møte med politiet. Prinsippene skal inngå i den politifaglige vurderingen av et oppdrag og som en del av vurderingsgrunnlaget for oppdragsløsningen, for å sikre at barnets rettigheter ivaretas i politiets praktiske tjenesteutøvelse. De barnefaglige prinsippene skal bidra til at Politiets utlendingsenhet og politiet håndterer oppdrag som involverer barn på en trygg, sikker og forsvarlig måte.

Den barnefaglige veilederen gir anvisning på vurderinger som bør foretas i forbindelse med gjennomføring av pågripelser og undersøkelser av bolig for å hindre unødig belastende eller inngripende opplevelser for barn.

I tråd med veilederen planlegges operativt identitetsarbeid og undersøkelse på bopel, så langt det lar seg gjøre, gjennomført uten at det er barn tilstede. Beslutning om undersøkelse på bopel tas av jourhavende politijurist. Denne delen av barnefaglig veileder, som representanten viser til, knytter seg imidlertid ikke til valg av tidspunkt for gjennomføring av pågripelser.

I henhold til utlendingsloven § 106 a tredje ledd skal pågripelser foretas så skånsomt som forholdene tillater. I henhold til den barnefaglige veilederen skal barn som hovedregel ikke pågripes før kl. 6 om morgenen. Når det gjelder planlegging og gjennomføring av pågripelser, opplyser politiet at der barn blir berørt, vil det alltid benyttes personell med barnefaglig kompetanse. Planleggingen av en pågripelse involverer flere avdelinger og fagmiljøer for å sikre grundige vurderinger og flere beslutninger som må godkjennes av politijurist. I tillegg gjør oppdragsleder egne vurderinger og kvalitetssikring på taktisk- og operasjonelt nivå. Selve pågripelsesbeslutningen skriftliggjøres i tråd med utlendingsloven § 106 og det er alltid notoritet i saksbehandlingen gjennom politiets registre.

Jeg legger til grunn at politiet handler innenfor de rettslige rammene som gjelder for sin virksomhet. Jeg vil ikke uttale meg om enkeltsaker.

Jeg viser for øvrig til svar på spørsmål nr. 1591 fra representanten Hanne Beate Stenvaag.

Svar fra justis- og beredskapsministeren · 13.02.2026

Korrupsjon utgjør en alvorlig trussel mot demokrati, rettsstat, menneskerettigheter og vår nasjonale sikkerhet. Korrupsjon kan hindre økonomisk utvikling og virke konkurransevridende. Det er også ødeleggende for tilliten til enkeltpersoner og våre institusjoner.

Effektiv forebygging og bekjempelse av korrupsjon krever en kultur der korrupsjon ikke aksepteres, det krever robuste og uavhengige institusjoner som avdekker, etterforsker og påtaler korrupsjon, og det krever internasjonalt samarbeid. Det krever også kontinuerlig oppmerksomhet og innsats.

I 2025 bevilget regjeringen en varig tildeling til Økokrim på 90 millioner for å styrke arbeidet mot hvitvasking og korrupsjon. Deler av disse midlene er benyttet til å etablere et nasjonalt kompetansepunkt for antikorrupsjon. Antikorrupsjonsenhetens kjerneoppgaver er etterforsking og iretteføring av alvorlige korrupsjonssaker nasjonalt og internasjonalt, fagforvaltning for politi og påtale, korrupsjonsetterretning og -forebygging, samt internasjonalt samarbeid. Enheten er ikke et tilsynsorgan, men følger opp retningslinjer på korrupsjonsområdet, og skal drive forebyggende arbeid utenfor straffesak.

Antikorrupsjonsenheten kan allerede vise til stor aktivitet i straffesakssporet. I samarbeid med Økokrims FIU (Financial Intelligence Unit) har antikorrupsjonsenheten gjennomført etterretningsprosjekter for å avdekke tegn på korrupsjon og annen alvorlig kriminalitet med kobling til organisert kriminalitet i eksisterende etterforskingsmateriale. Videre er det utarbeidet flere kunnskapsprodukter og etterretningsrapporter, som blant annet beskriver korrupsjonsrisiko i ulike bransjer, herunder modus og trender og profesjonelle tilretteleggere.

Antikorrupsjonsenheten har deltatt på en rekke arenaer nasjonalt og internasjonalt, blant annet som ledd i forebyggende arbeid og innsats for økt etterlevelse av korrupsjonsregelverk i næringsliv og offentlig forvaltning. I samarbeid med Riksadvokatembetet ferdigstiller Økokrim nå retningslinjer for fastsettelse av forelegg mot foretak i korrupsjonssaker som omfattes av OECDs konvensjon mot bestikkelser av utenlandske offentlig ansatte. Formålet med disse retningslinjene er å gi veiledning til påtalemyndigheten ved håndtering av positive påtaleavgjørelser i nevnte type korrupsjonssaker.

Den nylige etableringen av antikorrupsjonsenheten i Økokrim er etter min mening et substansielt tilskudd til arbeidet med forebygging og bekjempelse av korrupsjon, og jeg ser ikke behov for å etablere et eget tilsynsorgan for antikorrupsjon på nåværende tidspunkt.

Svar fra justis- og beredskapsministeren · 16.02.2026

Retten til å delta i offentlig debatt er en grunnlovsfestet rettighet og en bærebjelke i det norske samfunnet. EUs anti-SLAPP-direktiv fra 2024 har som formål å beskytte personer som deltar i offentlig debatt mot å bli utsatt for åpenbart grunnløse eller misbrukende rettsprosesser. Direktivet er vedtatt med hjemmel i Traktat om Den europeiske unions virkemåte (TEUV) artikkel 81, som gjelder judisielt samarbeid i sivile saker med grenseoverskridende betydning. Dette faller utenfor virkeområdet til EØS-avtalen. Dette er bakgrunnen for at det ikke har vært noen nærmere nasjonal prosess for vurdering av EØS-relevans – i likhet med en lang rekke andre EU-rettsakter som klart faller utenfor EØS-avtalen. Slik har det vært helt siden 1994 da EØS-avtalen trådte i kraft.

Det internasjonale arbeidet mot strategiske søksmål mot offentlig deltakelse berører likevel Norge. Den 5. april 2024 vedtok Ministerkomiteen i Europarådet anbefaling CM/Rec(2024)2 om å motvirke bruken av strategiske søksmål mot offentlig deltakelse. Her anbefales medlemsstatene å styrke eksisterende lovgivningsmessige og politiske rammeverk for å motvirke slike søksmål, særlig når det gjelder strukturelle og prosessuelle garantier, rettsmidler, åpenhet, støtte til mål og ofre, samt utvikling av utdannings-, opplærings- og bevisstgjøringsprogrammer.

Det norske regelverket har allerede gode og fleksible ordninger for å motvirke grunnløse søksmål. Jeg er ikke kjent med at det norske rettssystemet misbrukes på denne måten, eller at retten til å delta i offentlig debatt trues her i landet. Den 13. april 2016 vedtok Ministerkomiteen i Europarådet anbefaling CM/Rec(2016)4 om journalistsikkerhet. Som et ledd i oppfølgingen av anbefalingen lanserte Europarådet en kampanje for journalistsikkerhet (Journalists Matter) i oktober 2023, der Norge deltar. Vårt nasjonale knutepunkt er en representant fra presseorganisasjonene som rapporterer jevnlig på status. I den siste rapporteringen slås det fast at SLAPPs mot journalister så langt ikke har vært et problem i Norge.

Jeg kan også nevne at regjeringens ytringsfrihetsstrategi (Ytringsberedskap – Nasjonal strategi for eit ope og opplyst offentleg ordskifte) fra september i fjor peker på at ulike grupper og roller kan være særlig utsatt i offentligheten. Eksempler som trekkes fram i strategien, er journalister, folkevalgte og kunstnere. Regjeringen slår fast at den vil «fremje eit inkluderande ytringsrom, mellom anna ved å prioritere utsette grupper og posisjonar i den førebyggjande innsatsen». Som ledd i dette har Kultur- og likestillingsdepartementet etablert et samarbeid med presseorganisasjonene i form av jevnlige dialogmøter for å følge med på utviklingen og bidra til trygge rammer for alle journalister i Norge.

Svar fra justis- og beredskapsministeren · 12.02.2026

Digital kjærlighetssvindel og bedrageri er en kriminalitet i vekst og de økonomiske tapene for ofrene kan være store. Å bli utsatt for kjærlighetssvindel kan være en enorm psykisk belastning og mange lar være å anmelde til politiet fordi de føler skam og selvbebreidelse. Kampen mot denne formen for økonomisk kriminalitet er derfor en høyt prioritert oppgave for regjeringen.

Stortingsmeldingen om økonomisk kriminalitet, som regjeringen la frem i 2024, er et godt og viktig utgangspunkt for å styrke innsatsen på dette området. Meldingen trekker blant annet frem økt forekomst av bedragerier som en særskilt utfordring. For å møte denne utfordringen bevilget regjeringen 15 millioner kroner i statsbudsjettet 2024 til etableringen en nasjonal bedragerienhet på Gjøvik. Enheten åpnet i 2025 og gir mulighet for å kunne avdekke modus og bakmenn herunder å se saker i sammenheng og identifisere bedragerilovbrudd som rammer innbyggere på tvers av politidistrikter og/eller som har internasjonale forgreininger. Enheten har også fokus på effektiv og strukturert bedrageribekjempelse blant annet ved å iverksette forebyggende tiltak i samarbeid med banker og andre aktører i næringslivet. Innsatsen ved enheten skal også bidra til å styrke etterforskningen av bedragerier som er organisert og systematisk utført. Regjeringen arbeider for en mer kunnskapsbasert politikkutvikling for å stoppe profittmotivert kriminalitet. Enheten skal derfor også legge til rette for innspill til departementet vedrørende forslag til regelverksendringer som kan gjøre det enklere både å forebygge og forfølge digitale bedragerier.

Videre er det etablert enklere løsninger for å anmelde digitale bedragerier på politiet.no, og det er etablert arbeidsgrupper for å forbedre informasjonsdeling mellom banker, Finanstilsynet, Datatilsynet og politiet for å stanse transaksjoner raskere.

Det skal påpekes at det er utfordrende for politiet å etterforske digitale bedragerier herunder kjærlighetssvindel. Gjerningspersonene opererer ofte fra land utenfor Norge og Europa hvilket gjør det utfordrende å spore og sikre bevis da gjerningspersonene benytter avansert teknologi for å skjule sin identitet.

Ett av hovedbudskapene i stortingsmeldingen om økonomisk kriminalitet er at bekjempelse av økonomisk kriminalitet må gjøres i fellesskap. Når det gjelder kjærlighetssvindel spesielt er det viktig at banker, interesseorganisasjoner og offentlige myndigheter sammen med enkeltpersoner lærer å gjenkjenne mønstrene og de mellommenneskelige og manipulerende dynamikkene som kjennetegner denne type kriminalitet. Et godt samarbeid mellom alle berørte aktører legger grunnlaget for at vi lykkes i å forebygge denne kriminaliteten.

Svar fra justis- og beredskapsministeren · 24.02.2026

Oversikten som ble utarbeidet i Øst politidistrikt tok utgangspunkt i involverte aktører i et utvalg sakskomplekser under pågående etterforskning, samt personer med særlig tilknytning til de involverte i sakskompleksene. Begrunnelsen for oversikten var behovet for kunnskap om kriminalitetsutfordringen, på bakgrunn av faktiske straffesaker.

Datatilsynet har undersøkt den aktuelle saken. Etter både tilsyn og skriftlige redegjørelser kom tilsynet til at Øst politidistrikt ikke har brutt personvernregelverket. Datatilsynet konkluderer med at politiregisterloven gir rettslig grunnlag for den aktuelle oversikten, og at politidistriktet etter deres syn har gitt en tilfredsstillende redegjørelse for de vurderingene som er foretatt med hensyn til nødvendighet og forholdsmessighet. Deres vurdering er videre at politidistriktet ikke har behandlet personopplysninger om rasemessig eller etnisk opprinnelse i strid med politiregisterloven. I denne forbindelse har de særlig lagt vekt på at utgangspunktet for kartleggingen har vært lovbrudd og konkrete etterforskningskomplekser, og ikke de registrertes etnisitet.

Øst politidistrikt opplyser at oversikten er lagret på en kryptert lagringsenhet, nedlåst og under kontroll av overordnet leder. Den er tatt vare på av hensyn til eventuelle innsynsbegjæringer eller andre undersøkelser.

Jeg er kjent med – og har forståelse for – at saken i Øst politidistrikt har skapt uro og svekket tillit hos mange romer.

I forbindelse med at registeret ble kjent har det vært en del unyansert informasjon og feiloppfatninger om sakens innhold og omfang, blant annet om hvorvidt det eksisterte et søkbart register tilgjengelig for hele politiet. Politiets vurdering er at mye av uroen kan knyttes til slike misforståelser. I dialog med personer i miljøet har en betydelig del av politiets arbeid derfor vært rettet mot å korrigere informasjon, forklare faktiske forhold og redegjøre for politiets praksis. Dialogen har hatt som formål å skape forståelse, besvare konkrete spørsmål og bygge tillit.

Politiet har krevende og sammensatte oppgaver i møte med utfordringene den nasjonale minoriteten står i. Hos mange av romene politiet er i kontakt med, er tilliten til offentlige institusjoner generelt lav. Politiets erfaring er at tilliten varierer betydelig mellom enkeltpersoner og familier, og i stor grad er relasjons- og erfaringsbasert.

Øst politidistrikt og Oslo politidistrikt har over flere år arbeidet aktivt med forebygging og dialog innenfor og med minoriteten, med sikte på å bygge tillit. I de to politidistriktene deltar dedikerte mangfoldskoordinatorer og andre forebyggende funksjoner i dette arbeidet. Begge politidistrikter har utarbeidet lokale handlingsplaner for arbeidet med mangfold, dialog og tillit, og har vektlagt dialog med romer i dette arbeidet.

Politidistriktene opplyser at de er bevisst at det er store variasjoner innenfor den nasjonale minoriteten, og at det ikke er faste eller formelle kontaktpersoner for minoriteten som helhet. Politiet har over tid hatt et forebyggende fokus og dialog med deler av den romske minoriteten, blant annet gjennom samarbeid med Romano Kher, romsk kultur- og ressurssenter og enkeltpersoner i miljøet. Det er også etablert kontakt med flere familier etter langvarige interne konflikter mellom enkeltpersoner, og politiet har over tid jobbet for å redusere risikoen for nye konflikter. Enkeltmedarbeidere i politiet har i denne forbindelse omfattende kontakt med flere fra minoriteten, og kontakten oppleves som meningsfull og viktig.

Arbeidet med å bygge tillit hos den romske minoriteten til ulike samfunnsinstitusjoner kan ikke løses av politiet alene.

Det er en viktig prioritering for regjeringen å videreføre og følge opp spesifikke tiltak som allerede er på plass innen relevante sektorer. Det kan vises til Kultur- og ressurssenteret (Romano Kher), skolelostjenesten under Oslo kommune og tiltak for romer i Lørenskog kommune.

Politiet vil for sin del fortsette dialogen med romene og jobbe med forebygging, i tett samarbeid med relevante aktører og representanter fra miljøet selv.