Foto: Stortinget
Julie E. Stuestøl
Miljøpartiet De Grønne · Sitter på Stortinget
Slik har Julie stemt siden 09.10.2025
For 644 · Mot 621 · Ikke til stede 533
«Ikke til stede» betyr at representanten ikke stemte. Det kan skyldes permisjon, at en vara møtte i stedet, eller fravær.
Følg politikeren og få et ukentlig e-postsammendrag når noe endrer seg. Gratis.
Vi sender en innloggingslenke som bekrefter e-postadressen. Avmelding i hvert brev.
Partihistorikk
- 2025Miljøpartiet De GrønneStortinget 2025-2029Stortinget
Fra Avdekks partiregister. Ingen offentlige registre fører partibytter i perioden, så vi registrerer dem med kilde, og politikerens eget svar går foran. Alle partibytter og åpne data →
Valgt til Stortinget
- 2025-2029sittende
Saksordfører på Stortinget
9 saker. Saksordføreren leder behandlingen av en sak i komiteen.
Spørsmål til regjeringen
39 spørsmål. Viser de 15 nyeste.
Kriminalomsorgen varsler mangel på 83 millioner inneværende år, og planlegger å bruke kameraovervåkning for å erstatte fengselsbetjenter, stoppe nyansettelser og øke terskelen for bruk av vikarer. Det kan bety svekket bemanning og oppfølging av innsatte, samt dårligere arbeidsmiljø for ansatte. Hvilke tiltak gjør statsråden av muligheten for å spare midler uten å redusere bemanning, øke sikkerhetsrisikoen eller gå på akkord med den potensielt rehabiliterende effekten av fengsel?
Spørsmålet
Kriminalomsorgen varsler mangel på 83 millioner inneværende år, og planlegger å bruke kameraovervåkning for å erstatte fengselsbetjenter, stoppe nyansettelser og øke terskelen for bruk av vikarer. Det kan bety svekket bemanning og oppfølging av innsatte, samt dårligere arbeidsmiljø for ansatte.
Hvilke tiltak gjør statsråden av muligheten for å spare midler uten å redusere bemanning, øke sikkerhetsrisikoen eller gå på akkord med den potensielt rehabiliterende effekten av fengsel?
Begrunnelse
Kriminalomsorgsdirektoratet har sendt ut varsel til landets fengsler om at 83 millioner kroner må spares i inneværende år. Mange fengsler driver allerede på sparebluss, med redusert aktivitetsnivå, færre ansatte og dårligere tilbud overfor innsatte. Direktoratet foreslår en rekke grep som vil gå utover særlig bemanning, som både kan sette sikkerheten til innsatte og ansatte i spill. Samtidig kan det også være innsparende å heller overføre innsatte med kort soningstid igjen og som heller ikke har farepotensial over til fotlenke, for å sikre bedre oppfølging og tilstrekkelig med personell overfor de som har størst behov for rehabilitering i kriminalomsorgen. Et annet mer langsiktig grep kan være å sikre tilstrekkelig antall overgangsboliger og lavsikkerhetsplasser, for å hindre at innsatte sitter lenger enn nødvendig på dyre høysikkerhetsplasser.
Mangel på rekruttering til sektoren i tiden fremover kan også påvirke situasjonen negativt, og gjøre det mindre attraktivt for studenter og andre potensielle ansatte i sektoren å søke arbeid i kriminalomsorgen. Dette er særlig problematisk når gjennomtrekket av ansatte i sektoren allerede er høyt, og der mange ansatte opplever belastninger knyttet til arbeidsmiljø, traumer i jobb og det som kan oppleves som et utrygt arbeidssted.
Med bakgrunn i de svært negative konsekvensene mindre bemanning kan få på kort og lang sikt bør det bestrebes å finne andre innsparingsmetoder, og ikke minst må det forventes at det legges frem et budsjettforslag for 2027 som gjør at man ikke forsterker problemet eller risikerer å havne i samme situasjon til neste år med behov for kutt i budsjettene halvveis ute i året.
Svar fra justis- og beredskapsministeren · 25.09.2026
Regjeringen overtok en nedprioritert kriminalomsorg med en anstrengt økonomisk situasjon. Derfor har vi iverksatt en helhetlig satsing for å styrke kriminalomsorgen, både økonomisk og strukturelt. I tillegg til mer penger og nye fengsler under bygging, har vi satt i gang konkrete tiltak for både å rekruttere og å beholde folk i jobb blant annet ved å opprette en ny utdanning med flere studieplasser og en desentralisert utdanning ved flere fengsler rundt omkring i landet.
Samtidig er kriminalitetsbilde i endring. Det er en økning i andelen innsatte med lange dommer og dommer for alvorlig kriminalitet, og andelen innsatte med psykiske helseutfordringer øker. Dette er utviklingstrekk som krever både ressurser og kompetanse.
Regjeringen har derfor styrket kriminalomsorgen med totalt om lag 900 millioner kroner til og med 2026, herunder 240 millioner i år, hvorav om lag 180 millioner kroner til å bedre bemanningssituasjonen i 2026.
Jeg er enig med representanten om at bemanning og kompetente ansatte er kriminalomsorgens viktigste ressurs, og at det er viktig å sikre rekruttering i tiden framover. Derfor er bevilgningsøkningene i tillegg fulgt opp med strukturelle tiltak for å styrke rekrutteringen og bemanningen. Vi har økt opptaket til fengselsbetjentutdanningen, etablert et desentralisert deltidsstudium, som kriminalomsorgen nå planlegger å utvide fra ni til tolv fengsler rundt om i landet, og gjort utdanningen om til en bachelorutdanning, for å gi de ansatte mer av det de har behov for i sitt arbeid.
Midlene som tidligere ble brukt til lønn under utdanning, skal nå framover benyttes til å styrke bemanningen i kriminalomsorgen. Regjeringen investerer også i nye og mer hensiktsmessige fengselsbygg som gir bedre rammer både for ansatte og innsatte.
Målet med denne helhetlige satsingen er å skape stabile fagmiljøer, styrke kvaliteten i straffegjennomføringen og gi ansatte en mindre belastende arbeidshverdag.
Det er Kriminalomsorgsdirektoratet (KDI) som er ansvarlig for forvaltning og drift av kriminalomsorgen. KDI arbeider kontinuerlig for å sikre gode arbeidsforhold og fordele midlene på en måte som ivaretar kriminalomsorgens viktige samfunnsoppdrag.
For å rekruttere, utvikle og beholde medarbeidere har KDI iverksatt flere tiltak for å bedre arbeidsmiljøet, øke rekrutteringen og styrke kompetansen blant de ansatte. Dette er for eksempel psykologtjenester for de ansatte, styrket tilbud om opplæring i belastningspsykologi og psykososial forebygging, styrket etter- og videreutdanning, en prøveordning med miljøterapeuter i fengsel og særskilt opplæring som skal gi de ansatte mer av det de har behov for i sitt arbeid. KDI rapporterer om en positiv utvikling der færre ansatte slutter, og interessen for å jobbe i kriminalomsorgen er god og økende.
Rekrutteringssituasjonen er derfor bedre enn tidligere, selv om det enkelte steder fortsatt er utfordringer med å få tak i nok kvalifisert personell, en situasjon som for øvrig ikke er unik for kriminalomsorgen. Vi er ikke i mål, men utviklingen går i riktig retning.
Jeg er for øvrig kjent med at KDI har en utfordrende økonomisk situasjon i 2026, og at direktoratet jobber med ulike tiltak.
Samtidig må kriminalomsorgen, som resten av offentlig sektor, arbeide kontinuerlig med å bruke ressursene på best mulig måte, innenfor rammene som er vedtatt. Denne regjeringen er imidlertid opptatt av at nødvendige effektiviseringstiltak ikke skal gå på bekostning av sikkerheten, arbeidsmiljøet eller kriminalomsorgens rehabiliterende arbeid.
Hvilke konkrete endringer er gjort i politiet etter rapportens anbefalinger for å sikre bedre rolleforståelse og prioritering av arbeidsoppgaver i politiet, og foregår oppfølgingsarbeidet fortsatt i 2026?
Spørsmålet
Hvilke konkrete endringer er gjort i politiet etter rapportens anbefalinger for å sikre bedre rolleforståelse og prioritering av arbeidsoppgaver i politiet, og foregår oppfølgingsarbeidet fortsatt i 2026?
Begrunnelse
Forholdet mellom den private organisasjonen Norsk narkotikapolitiforening (NNPF) og politiet fikk stor oppmerksomhet i årene 2021-2023, etter at organisasjonens påvirkning på politietaten ble avdekket. Det ble nedsatt et utvalg som skulle undersøke rolleblandingen, og i 2023 leverte Rolleforståelsesutvalget sin rapport til daværende justis- og beredskapsminister Emilie Enger Mehl. Utvalget hadde avdekket uheldig samrøre mellom politietaten og den private organisasjonen NNPF gjennom flere tiår.
Siden den gang har det vært lite oppmerksomhet i offentligheten om politiets interne oppfølging av utvalgets rapport eller rollen til organisasjonen som nå er omdøpt til Norsk narkotikaforening (NNF).
Det kom blant annet frem at organisasjonen bidro til å forme politiets praksis i narkotikasaker, og at politiansatte brukte egen arbeidstid på arbeid og aktiviteter knyttet til NNPF.
Utvalget anbefalte blant annet internkontroll i hele politiorganisasjonen om normer som klargjør hvilken rolle tjenestepersoner opptrer i, refleksjon blant politiansatte over makten som ligger i rollen som formidler av erfaringsbasert kunnskap, at politiet må basere informasjon og virksomhet på det som til enhver anses som vitenskapelig kunnskap og at det må forskes mer på politiets forebyggende virksomhet.
I etterkant har lite kommet frem om konsekvensene av rapporten som ble lagt frem i 2023, og hvordan politiet har fulgt denne opp. Et skriftlig spørsmål i 2023 avdekket at POD hadde latt NNPF-medlemmer delta i oppfølgingsarbeidet i direktoratet, men at dette så ut til å være avsluttet.
Dette reiser spørsmål om hvem som har deltatt og styrt oppfølgingsarbeidet, hva det har ført til av eventuelle endringer i politietaten og politiets egne læringserfaringer fra dette.
Svar fra justis- og beredskapsministeren · 17.09.2026
De fleste anbefalingene i Rolleforståelsesutvalgets rapport treffer områder der Politidirektoratet er hovedansvarlig for oppfølgingen. Justis- og beredskapsdepartementet har hatt dialog med direktoratet om oppfølgingen av anbefalingene.
Politiet har utarbeidet en felles oppfølgingsplan for anbefalingene fra Europarådets antikorrupsjonsorgan, Jensen-utvalget og Rolleforståelsesutvalget. Det er utarbeidet to statusrapporter som var vedlegg til politiets årsrapporter for hhv. 2023 og 2024. Den siste evaluerte effekten av tiltakene som er gjennomført. Fra 2025 er oppfølgingen av aktuelle problemstillinger knyttet til rolleforståelse tatt inn som en del av et bredere arbeid knyttet til etikk og antikorrupsjon. Dette er også omtalt i politiets årsrapport for 2025.
Blant tiltakene som fortsatt pågår, er arbeidet med å styrke internkontrollen, systematisk oppfølging av saker fra Spesialenheten og etablering og implementering av en dilemmabank hvor det er flere dilemmaer i kategorien rolleforståelse. Det er krav om årlig dilemmatrening for ansatte i politiet. De etiske retningslinjene ble oppdatert i 2024, herunder punktet om rolleforståelse. Det er gjennomført opplæring for ledergruppene i etaten i etiske retningslinjer og bruk av dilemmabanken. Politidirektoratet etablerte en egen Etikk- og antikorrupsjonsgruppe i 2022 som utarbeider en årlig rapport og svarer på prinsipielle spørsmål knyttet til de etiske retningslinjene. Det er tydeliggjort at politiet har ansvar for opplæring og fagutvikling selv. Der ansatte ønsker å delta på eksterne konferanser, skal dette godkjennes av leder.
Politidirektoratet har opplyst at de er i sluttfasen med utvikling av nye styrende dokumenter for politiets forebyggende arbeid, hhv. en nasjonal policy og en nasjonal retningslinje. Rolleforståelse er et sentralt prinsipp i dokumentene. Dokumentene vektlegger også at politiets forebyggende arbeid skal bygge på et bredt og systematisk kunnskapsgrunnlag om samfunns- og kriminalitetsutvikling. Betydningen av forskningsbasert kunnskap er understreket.
Romerike og Glåmdal tingrett påpekte i en ny kjennelse(TROG-2025-192551) at produksjon og oppbevaring av plastvåpendeler i Norge ikke er tydelig nok regulert, i en sak der en mann ble dømt for en rekke straffbare forhold. 3D-printing av våpen og våpendeler kan gjøre at disse enkelt havner i hendene på mennesker som ønsker å begå alvorlige kriminelle handlinger. Mener statsråden at printing og oppbevaring av våpendeler bør være straffbart og hvis så, hva vil statsråden gjøre for å få dette regulert dette tydelig så fort som mulig?
Spørsmålet
Romerike og Glåmdal tingrett påpekte i en ny kjennelse(TROG-2025-192551) at produksjon og oppbevaring av plastvåpendeler i Norge ikke er tydelig nok regulert, i en sak der en mann ble dømt for en rekke straffbare forhold. 3D-printing av våpen og våpendeler kan gjøre at disse enkelt havner i hendene på mennesker som ønsker å begå alvorlige kriminelle handlinger.
Mener statsråden at printing og oppbevaring av våpendeler bør være straffbart og hvis så, hva vil statsråden gjøre for å få dette regulert dette tydelig så fort som mulig?
Begrunnelse
Rask teknologisk utvikling og tilgang til 3D-printere kan gi svært mange mennesker tilgang til å lage egne våpen og våpendeler. Samtidig har 3D-printere blitt mer teknologisk avanserte og tilgjengelig for flere, og enkelte ønsker å bruke slike verktøy for å kunne begå alvorlig voldskriminalitet.
Romerike og Glåmdal tingrett oppfordrer i en ny dom som gjelder printing av våpen og våpendeler om følgende: “Hjemme hos tiltalte ble det funnet flere hundre våpendeler i plast. Påtalemyndigheten har ikke tatt ut tiltale for dette fordi de mener det er tvilsomt om plastvåpendeler som ikke er satt sammen er straffbart på grunn legalitetsprinsippet. Er plastdeler bare plast, leketøy eller våpendeler? Retten behøver ikke ta standpunkt til dette, men den teknologiske utvikling tilsier at lovgiver raskt bør regulere dette”.
Det er videre problematisk at våpendelene er laget av plast, og enkelt kan settes sammen eller kobles fra hverandre. Det gjør at disse vanskeligere kan fanges opp i metalldetektorer eller scannere som brukes for å sikre arrangementer og kritisk infrastruktur. Dette kan utgjøre en økt sikkerhetstrussel mot offentlige institusjoner og annen infrastruktur vi ønsker å beskytte mot terrorangrep og annen kriminalitet.
Det er også spørsmål om hvorvidt de som tilgjengeliggjør patenter og guider for å printe våpen og våpendeler bør straffes, da dette ytterligere bidrar til at det blir enklere for flere å printe ut våpen og våpendeler. I dag finnes det dessverre svært mange slike guider enkelt tilgjengelig på internett for folk som kan være interessert i å printe våpen for å erverve dette ulovlig, uten at de som har lagt ut slike guider holdes ansvarlige for dette. På lik linje som at det er ulovlig å forsyne våpen ulovlig til straffbare handlinger, bør regjeringen ta stilling til om det skal være straffbart å bidra til å forsyne våpen og våpendeler til flere ved å vise andre hvordan dette kan gjøres gjennom 3D-printing.
Kampen mot 3D-printing av våpen og våpendeler krever internasjonalt politisamarbeid da mye av kommunikasjonen rundt dette foregår over landegrenser. Det er likevel viktig at Norge tar et prinsipielt standpunkt mot utviklingen og skaper et tydelig lovverk der det ikke er noen tvil rundt lovligheten av slik printing.
Svar fra justis- og beredskapsministeren · 16.09.2026
Jeg deler stortingsrepresentantens bekymring for den utviklingen vi ser internasjonalt og i Norge når det gjelder 3D-printing av våpen og våpendeler. Det er viktig at våpenlov-givningen er tilpasset teknologiutviklingen og aktuelle utfordringer i samfunnet.
Våpenlovas definisjon av skytevåpen er utformet teknologinøytralt. Etter våpenlovgivningen er ulovlig erverv, besittelse, tilvirkning, innføring eller omsetning av skytevåpen og bestemte våpendeler i tillegg allerede straffbart, uavhengig av produksjonsmåte. Samtidig tar jeg til etterretning at Romerike og Glåmdal tingrett i den nevnte kjennelsen har pekt på spørsmål knyttet til hvor tydelig regelverket fanger opp produksjon og oppbevaring av 3D-printede våpendeler.
Jeg er opptatt av at våpenlovgivningen må være egnet til å håndtere den teknologiske utviklingen og de utfordringene denne kan medføre, og jeg noterer meg at problemstillingene som 3D-printede våpendeler reiser. Departementet følger utviklingen på området og vil fortløpende vurdere om det er behov for nærmere avklaringer eller oppfølging knyttet til gjeldende regelverk. Jeg vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte dersom vurderingene tilsier behov for lov- eller forskriftsendringer.
I dag kan man kun levere digitale anmeldelser til politiet for noen type lovbrudd, som tyveri og bedrageri. Lovbrudd som bl.a. miljøkriminalitet og voldskriminalitet krever fysisk oppmøte på en politistasjon. Med tanke på at denne forskjellen kan gi høyere terskel for å anmelde enkelte type lovbrudd, vil statsråden foreta seg noe for å sikre at borgere kan anmelde alle type lovbrudd digitalt og dermed sikre større likebehandling?
Spørsmålet
I dag kan man kun levere digitale anmeldelser til politiet for noen type lovbrudd, som tyveri og bedrageri. Lovbrudd som bl.a. miljøkriminalitet og voldskriminalitet krever fysisk oppmøte på en politistasjon.
Med tanke på at denne forskjellen kan gi høyere terskel for å anmelde enkelte type lovbrudd, vil statsråden foreta seg noe for å sikre at borgere kan anmelde alle type lovbrudd digitalt og dermed sikre større likebehandling?
Begrunnelse
Politiet.no gir tilgang til å levere digitale anmeldelser for enkelte typer lovbrudd. Likevel er det en rekke andre typer lovbrudd det ikke er mulig å anmelde digitalt, og som krever fysisk oppmøte. Det er ikke oppgitt noen god grunn til denne skjevfordelingen, som øker terskelen for å anmelde en rekke type lovbrudd som det ikke er mulig å anmelde digitalt. Mange kan også av ulike årsaker ha utfordringer med å komme seg fysisk til en politistasjon. Særlig kan dette være en utfordring med mennesker med ulike typer funksjonsnedsettelser, som kan trenge bistand til å komme seg til en politistasjon. Dagens todelte system for anmeldelser der det ikke er mulig å digitalt anmelde alle typer lovbrudd kan heve terskelen for anmeldelse, utgjøre en trussel mot folks rettssikkerhet og for politiets evne til å forfølge enkelte type lovbrudd.
Det å møte en polititjenesteperson fysisk på politistasjonen ved levering av anmeldelse, kan være et viktig moment for flere som ønsker å komme i kontakt med politiet og anmelde et lovbrudd. Likevel er det ikke alle som har dette behovet, og for enkelte kan det være nok å levere anmeldelse digitalt, og eventuelt bli fulgt opp av politiet om de skulle ha behov for det i videre etterforskning.
Svar fra justis- og beredskapsministeren · 16.09.2026
Politiet har etablert en ny, robust og motstandsdyktig løsning som tilrettelegger for at innbyggere og virksomheter kan levere digitale anmeldelser på en sikker og effektiv måte. Den nye løsningen er en helhetlig digital anmeldelsesprosess, hvor informasjonen overføres fra anmeldelsesløsningen til straffesakssystemet.
Politiets arbeid med å tilgjengeliggjøre mulighet for digitale anmeldelser startet med sakstyper med stort volum som tyveri, skadeverk, innbrudd, bedrageri og datakriminalitet. I 2026 er det p.t. registrert ca 101 000 anmeldelser som er levert digitalt via politiet.no. Dette utgjør i ca 42 prosent av alle anmeldte lovbrudd i år.
Det pågår et arbeid i politiet for å identifisere hva som skal til for å utvide løsningen til å omfatte flere lovbrudd, og politiets ambisjon er en utvidelse i løpet av 2027. Dette er et komplekst arbeid med mange avhengigheter. Målsetningen er å levere gode tjenester til innbyggerne og virksomheter der kvaliteten på anmeldelsene er på minst samme nivå som ved personlig oppmøte hos politiet. Samtidig er det viktig å minne om at noen typer straffbare forhold er av en slik karakter at også møte med politiet kan være nødvendig for å ivareta god opplysning av anmeldelsen.
Mener statsråden det er akseptabelt at verdifulle naturområder, slik som Velleskogen, bygges ned til boligformål, til tross for at fortettingspotensialet i eksisterende boligområder ikke er utnyttet, og hvilke grep vil regjeringen ta for å sikre at kommunene tar nok hensyn til viktige arealer for friluftsliv slik regjeringens statlige planretningslinjer for arealbruk og mobilitet slår fast?
Spørsmålet
Mener statsråden det er akseptabelt at verdifulle naturområder, slik som Velleskogen, bygges ned til boligformål, til tross for at fortettingspotensialet i eksisterende boligområder ikke er utnyttet, og hvilke grep vil regjeringen ta for å sikre at kommunene tar nok hensyn til viktige arealer for friluftsliv slik regjeringens statlige planretningslinjer for arealbruk og mobilitet slår fast?
Begrunnelse
Tap av natur er et grundig dokumentert problem med norsk arealforvaltning. Som klima- og miljøministeren uttalte i forbindelse med at regjeringen setter ned et utvalg som skal jobbe med arealnøytralitet, er det behov for å gå bort «fra et system der naturen for ofte taper».
Statlige planretningslinjer for arealbruk og mobilitet skal bidra til dette, og slår fast at det “skal tas hensyn til viktige arealer for friluftsliv og naturmangfold” og at muligheten for å bygge innenfor eller i tilknytning til eksisterende byggeområde skal utnyttes før det vurderes å ta i bruk grøntområder til utbyggingsformål.
Velleskogen i Tønsberg er et eksempel på slik verdifull natur, som både er leveområde for et mangfold av arter, rekreasjonsområde for svært mange innbyggere og tur- og lekeområde for barna ved skolene og barnehagene i området.
Denne viktige nærnaturen er foreslått nedbygd til fordel for 200 nye boliger, på tross av gjentatte protester fra naboer, velforeninger og foreldreforeninger som er redde for å miste nærnaturen som er viktig for deres folkehelse, trivsel og livskvalitet.
Mange opplever at innspill om dette ikke er lyttet til i planprosessen og at innbyggerens og naturens interesser taper til fordel for utbyggernes økonomiske interesser.
I flere kommuner ser vi at slike grønne områder bygges ut til tross for at fortettingspotensialet i eksisterende boligområder ikke er kartlagt og utnyttet.
Tønsberg kommune har, i likhet med mange kommuner, regulert langt større områder til boligformål enn analyser av boligbehov tyder på at trengs. Etter forrige rullering av kommuneplanens arealdel var det regulert områder i Tønsberg tilsvarende over 2000 flere nye boliger enn befolkningsfremskrivningene tilsa at behovet for nye boenheter ville bli frem mot 2035. Lokalpolitikerne har dermed mulighet til å velge hva slags arealer som benyttes, og hva slags verdier som skal få bestå.
Kommunal- og distriktsministeren har i spørsmål 15:2071 til Une Bastholm også selv påpekt at mange kommuner har satt av mer areal til utbygging enn de har behov for, og at det da “bør vurderes om tidligere vedtatt arealbruk svarer til dagens og fremtidige behov, og gjeldende nasjonale og regionale føringer for arealbruk. “
Svar fra kommunal- og distriktsministeren · 31.08.2026
Som stortingsrepresentanten Stuestøl viser til, vedtok regjeringen i januar 2025 nye statlige planretningslinjer for arealbruk og mobilitet. Retningslinjene viderefører og forsterker allerede gjeldende politikk om å legge vekt på fortetting og transformasjon når det planlegges for ny bolig- og næringsutvikling. For å unngå at areal blir en knapphetsressurs, er det viktig å utnytte eksisterende utbygde områder best mulig før nye områder tas i bruk.
Jeg vil ikke kommentere den enkelte saken som representanten tar opp, da jeg oppfatter at den fortsatt er til behandling lokalt. På generelt grunnlag kan jeg imidlertid si at det er en forventning at kommunene følger opp de statlige planretningslinjene i sin arealplanlegging. Kommunene har samtidig et ansvar for å se samfunns- og arealplanleggingen i sin kommune i en helhet. Det er gjennom de kommunale planprosessene at de konkrete avveiningene mellom nasjonale og lokale interesser gjøres. Dette må skje i dialog mellom utbygger, kommunen og berørte sektormyndigheter. Dersom myndigheter med særskilt ansvar for friluftsliv og naturmangfold vurderer at nasjonale og vesentlige regionale innenfor sitt ansvarsområde ikke er ivaretatt, kan de fremme innsigelse til planforslaget. Dette bør likevel bare gjøres dersom medvirkning og dialog ikke fører frem, og prosessene bør være effektive.
Selv om vi vet at Russland aktivt bruker desinformasjon mot vanlige nordmenn i sin hybride krigføring, anbefaler og promoterer Meta innhold og desinformasjon fra russiske ambassader og russisk UD på sine plattformer, som Facebook. Hvorfor har ikke regjeringen foretatt seg noe overfor Meta for å forhindre spredning av desinformasjon, og vil statsråden kalle inn Metas representanter på teppet for å få en slutt på pushing av slikt innhold overfor nordmenn?
Spørsmålet
Selv om vi vet at Russland aktivt bruker desinformasjon mot vanlige nordmenn i sin hybride krigføring, anbefaler og promoterer Meta innhold og desinformasjon fra russiske ambassader og russisk UD på sine plattformer, som Facebook.
Hvorfor har ikke regjeringen foretatt seg noe overfor Meta for å forhindre spredning av desinformasjon, og vil statsråden kalle inn Metas representanter på teppet for å få en slutt på pushing av slikt innhold overfor nordmenn?
Begrunnelse
Meta/Facebook har over lengre tid pushet innhold og desinformasjon fra Russisk UD ved russiske ambassader og det russiske utenriksdepartementet sin offisielle Facebook-kanal øverst i nordmenn sin feed. Nordmenn kan oppleve å få slikt innhold promotert og anbefalt for seg, uten at man følger disse kanalene eller har bedt om å få opp slikt innhold.
Vanlige narrativer fra russisk UD er å betegne Ukraina og vestlige allierte som “nazister”, at NATO gis skylden for Russlands fullskalainvasjon i 2022 og at Norge er med på en “konfrontasjonskurs” mot Russland. Målet med kommunikasjonen er å påvirke norske innbyggere i en pro-russisk retning, og så tvil om hva som er sant og usant fra våre egne medier.
PST vurderer Russland som den største etterretningstrusselen mot Norge, og advarer om at russiske aktører systematisk bruker desinformasjon for å påvirke norske beslutninger, skape splittelse i befolkningen og undergrave tilliten til demokratiske institusjoner. Regjeringen har på fire år etter fullskalainvasjonen av Ukraina og Russlands opptrapping av hybride angrep mot Europa ikke kommentert eller foretatt seg noe overfor Meta, selv om promotering av russisk desinformasjon og konspirasjonsteorier har foregått over lengre tid. Meta har ikke redegjort offentlig for hvorfor de bidrar til å pushe desinformasjon fra Russisk UD på sine plattformer.
Svar fra digitaliserings- og forvaltningsministeren · 19.08.2026
Selv om desinformasjon og annen informasjonspåvirkning kan være skadelig for samfunnsdebatten og tilliten i samfunnet, er det som utgangspunkt ikke ulovlig å formidle uriktige eller villedende opplysninger.
Ytringsfriheten står sterkt i norsk rett og omfatter også ytringer som kan være feilaktige, kontroversielle eller støtende. Et grunnleggende prinsipp i et demokratisk samfunn er at offentlige myndigheter ikke avgjør hva som er sant og usant. Grunnloven bygger i stedet på at sannhetssøken, demokratiet og den frie meningsdannelsen best ivaretas gjennom en åpen og opplyst offentlig samtale, der påstander og argumenter kan prøves, utfordres og korrigeres.
Russland bruker alle tilgjengelige kanaler for å spre et feilaktig narrativ om blant annet krigen i Ukraina. Ved siden av uttalelser fra utenriksdepartementet og utenriksstasjonene, har Russland også vist vilje og evne til å ta i bruk fordekte metoder som for eksempel falske kontoer i sosiale medier og nettsider med skjult statlig tilknytning.
Denne typen informasjonspåvirkning må møtes med fakta og en motstandsdyktig befolkning som ikke lar seg påvirke. Regjeringen la derfor i 2025 frem en strategi for å styrke motstandskraften mot desinformasjon. Strategien inkluderer en rekke tiltak som bidrar til et motstandsdyktig samfunn, som sterke redaktørstyrte medier, ansvarliggjøring av sosiale medier og mer kunnskap om spredning av desinformasjon.
Regjeringen har blant annet støttet Stiftelsen Tenk – senter for kildebevissthet, som har som formål å bidra med økt kildebevissthet i befolkningen. Vi er også i ferd med å etablere et nytt Senter for forskning på den offentlige samtalen, som skal gi et systematisk kunnskapsgrunnlag om ytringsfrihet, polarisering og desinformasjon i Norge.
Jeg har også ved flere anledninger invitert de store teknologiplattformene til dialogmøter for å diskutere de store samfunnsmessige utfordringene knyttet til bruken av sosiale medier og andre internettplattformer, inkludert spredning av desinformasjon. Blant annet hadde jeg og kommunal- og distriktsministeren et møte med plattformene i forkant av valget, der valgpåvirkning var tema.
Hvilke tiltak mener statsråden trengs for å sikre nødvendig beredskap nasjonalt og lokalt for situasjoner med ekstremvarme som kan true liv, helse og kritisk infrastruktur, og vil statsråden vurdere et lignende system som Frankrike har etablert?
Spørsmålet
Hvilke tiltak mener statsråden trengs for å sikre nødvendig beredskap nasjonalt og lokalt for situasjoner med ekstremvarme som kan true liv, helse og kritisk infrastruktur, og vil statsråden vurdere et lignende system som Frankrike har etablert?
Begrunnelse
Det er ekstreme temperaturer i Europa, og det rapporteres om flere hundre døde blant annet i Spania og Frankrike. Denne sommeren forventes også å gi svært høye temperaturer i Norge, som kan medføre økt risiko for både mennesker, dyr, natur og infrastruktur. Vi vet også at klimaendringene vil gi mer av den typen ekstremvær i årene som kommer. Selv om temperaturene i Norge foreløpig ikke er på nivå med Frankrike, har vi grupper i befolkningen som vil være spesielt sårbare, og ekstremvarme og tørke vil kunne ramme forsyningen av vann , strøm og mat.
I det norske beredskapssystemet sitter kommunene med stort ansvar i en krise, og befolkningens trygghet avhenger av at det finnes tilstrekkelig kompetanse og kapasitet lokalt. Kommunene er derfor avhengige av et godt nasjonalt kunnskapsgrunnlag om risiko og sårbarhet som følge av for eksempel klimaendringer.
Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) har publisert analyser av en rekke uønskede hendelser og scenarier, som kommunene kan benytte. Disse omhandler blant annet ulike naturhendelser, herunder også skogbrannfare som følge av langvarig tørke som kommunene. Men konsekvenser av ekstremvarme for liv og helse eller kritisk infrastruktur synes å ha lite oppmerksomhet.
Frankrike har et etablert system for beredskap for ekstremvarme, som sikrer befolkningsvarsling og en rekke andre tiltak og det foreslås nå i Sverige å etablere kriseplanverk for ekstremvarme.
Svar fra justis- og beredskapsministeren · 06.07.2026
Jeg ser med stort alvor på situasjonen som utfolder seg i store deler av Europa med ekstremvarme. I Norge må vi også være beredt på å kunne håndtere varmere perioder enn vi tidligere har vært vant til. Det finnes en rekke analyser og scenarioer fra bl.a. Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB), med god overføringsverdi til situasjoner som følger av ekstremvarme (slik som langvarig tørke, skogbrannfare mv.).
Kommunene kan benytte disse i sin beredskapsplanlegging, og kommunale beredskapsplaner bør omhandle ekstremvarme i områder hvor dette er særlig relevant. I tillegg til kommunene, har jeg også sendt brev til næringsliv og frivilligheten om god grunnberedskap. Egenberedskapsrådene er viktige også for situasjoner med ekstremvarme og det finnes mange nyttige ressurser fra DSB med hensyn til egenberedskap hos befolkning, bedrifter og kommuner.
Om det skulle bli nødvendig, er det også mulig å bruke systemet for befolkningsvarsling for å nå ut med informasjon og råd fra myndigheter.
Det er nå mye oppmerksomhet om tiltak for å styrke motstandskraften og totalforsvaret. Dette er tiltak som også vil styrke beredskapen for alle andre typer kriser og hendelser.
Kan statsråden spesifisere hvor mange millioner kroner ekstra politiet må bruke på individuell behandling av asylsaker som følger av at kollektiv beskyttelse for Ukrainere er fjernet, og hvor stor andel av de ekstra 105 millionene til politiet som er beregnet til behandling av asylsaker?
Spørsmålet
Kan statsråden spesifisere hvor mange millioner kroner ekstra politiet må bruke på individuell behandling av asylsaker som følger av at kollektiv beskyttelse for Ukrainere er fjernet, og hvor stor andel av de ekstra 105 millionene til politiet som er beregnet til behandling av asylsaker?
Begrunnelse
Regjeringen anerkjenner i fremleggelsen av RNB at deres fjerning av kollektiv beskyttelse for ukrainere medfører økt ressursbruk for politiet. Fjerning av kollektiv beskyttelse er altså ikke bare uheldig fordi Ukraina som helhet fortsatt er utrygt, men også fordi det legger beslag på viktige ressurser og midler til politiet når alle asylsøknader fra ukrainere må behandles individuelt.
Politiets ekstra ressurspådrag knyttet til behandling av asylsaker skal ifølge beskrivelsen i RNB dekkes gjennom deler av den økte bevilgningen på 105 mill. kroner til politiet på kapittel 440, som også skal møte politiets økte ressursbehov knyttet til en stadig mer krevende sikkerhetspolitisk situasjon.
Som regjeringen selv også skriver, legger den sikkerhetspolitiske situasjonen press på alle områder i politiet. Økt trussel fra kriminelle nettverk påvirker samtidig alle politidistrikter, og Oslo politidistrikt får i tillegg økt arbeidsmengde som følge av hovedstadsoppdraget. Det er derfor viktig at politiets knappe ressurser benyttes klokt.
Svar fra justis- og beredskapsministeren · 20.05.2026
Jeg vil innledningsvis presisere at ordningen med midlertidig kollektiv beskyttelse for fordrevne fra Ukraina ikke er fjernet, men at Kongen i statsråd 27. mars vedtok en regelendring som innebærer at ordningen ikke lenger omfatter menn i alderen 18 til 60 år (med enkelte unntak). Regjeringen har også tidligere strammet inn ordningen med kollektiv beskyttelse, for å sikre en kontrollert og bærekraftig innvandring. Erfaringen fra tidligere innstramminger er at ankomsttallene har gått ned og at den samlede ressursbruken dermed blir redusert, selv om utlendingsforvaltningen må behandle noen flere asylsøknader etter ordinære regler. Erfaring tilsier også at mange asylsøknader blir trukket eller henlagt når personkretsen for å få kollektiv beskyttelse innsnevres.
Utlendingsforvaltningens ankomstprognoser fra mars 2026 viser at Norge kan forvente omtrent 14 900 asylsøkere (9 600 under kollektiv beskyttelse og 5 300 etter ordinært regelverk) til Norge i 2026. Dette er 600 flere søkere om kollektiv beskyttelse og 300 flere søkere etter ordinært regelverk enn det som ble lagt til grunn for budsjettet. Av søkerne etter ordinært regelverk er det anslått at 1 800 vil være ukrainere, 800 flere enn det som ble lagt til grunn for budsjettet. Det knytter seg stor usikkerhet til prognosene.
Det er bevilget 17 mill. kroner til håndtering av ankomster fra Ukraina i 2026 over politiets kap. 440, post 01, jf. Prop. 1 S (2025-2026). I tillegg foretas det interne omdisponeringer i politiet for å sikre tilstrekkelig registreringskapasitet i tråd med føringene fra Prop. 1 S (2025-2026). Av den foreslåtte bevilgningen på 105 mill. kroner i revidert nasjonalbudsjett er det anslått at om lag 15 mill. kroner vil gå til håndtering av ankomster fra Ukraina.
Hva er kriteriene for å gi unntak fra bruk av omvendt voldsalarm (OVA) av hensyn til bæreren av den omvendte voldsalarmen, og i hvor stor andel av sakene blir dette besluttet?
Spørsmålet
Hva er kriteriene for å gi unntak fra bruk av omvendt voldsalarm (OVA) av hensyn til bæreren av den omvendte voldsalarmen, og i hvor stor andel av sakene blir dette besluttet?
Begrunnelse
Lovverket som regulerer bruken av omvendt voldsalarm (OVA) ble endret april 2024. Intensjonen med lovendringen var å legge til rette for at OVA som beskyttelsestiltak kan brukes i flere tilfeller og på et tidligere tidspunkt. Hensyn til de som har blitt utsatt for eller står i risiko for å bli utsatt for vold skulle veie tyngre, og belastning skulle flyttes fra den voldsutsatte til den voldsutøvende. Statsråden har tidligere oppgitt at dette har ledet til en storstilt økning i bruken av OVA.
På Regjeringen sine nettsider kan vi lese at det i 2025 ble ilagt 379 omvendte voldsalarmer ved besøksforbud og 23 ved kontaktforbud.
Representanten har merket seg, via en sak gjort kjent gjennom mediene, at det tilsynelatende finnes rom for å oppheve vedtak om bruk av OVA av hensyn til opplevd stigma hos den voldsutøvende parten. Dette fremstår underlig, ettersom de negative konsekvensene av tiltaket for den som blir pålagt det allerede burde være vurdert når vedtaket fattes. Representanten er derfor interessert i det helhetlige regelverket rundt denne typen vedtak, og om statsråden kan belyse hvilke forhold som kan begrunne opphevelse av et OVA-vedtak.
Svar fra justis- og beredskapsministeren · 15.05.2026
Vold i nære relasjoner er i de aller fleste tilfellene gjentakende. For å kunne beskytte den voldsutsatte er det helt vesentlig å begrense voldsutøvers handlingsrom. Innsatsen for å øke bruken av omvendt voldsalarm, der det er voldsutøver som må bære byrden, har derfor stått sentralt i regjeringens helhetlige satsning for å forebygge å bekjempe vold i nære relasjoner.
Frem til lovendringen i april 2024 lå tallet på ileggelse av omvendt voldsalarm på ca. 20 i året. Hittil i år har politiet ilagt besøksforbud med elektronisk kontroll etter straffeprosesslovens § 222 i totalt 177 saker. I tillegg er det ilagt kontaktforbud med elektronisk kontroll i ti saker etter straffelovens § 57.
Bruken av omvendt voldsalarm er regulert av straffeprosessloven og retningslinjer, samt instrukser og rundskriv fra Politidirektoratet og Riksadvokaten. Regelverket med tilhørende instrukser mv. regulerer når, hvordan og på hvilket grunnlag dette beskyttelsestiltaket skal brukes.
Omvendt voldsalarm ilegges når det foreligger alvorlig risiko for vold, trusler eller brudd på besøks-/kontaktforbud, og når politiet eller domstolen vurderer at elektronisk kontroll er nødvendig for å beskytte den utsatte. Dette bygger på en konkret, politifaglig og juridisk vurdering av både risiko og tidligere hendelser.
Vurderingskriteriene for å ilegge omvendt voldsalarm fremgår av Riksadvokatens retningslinjer om elektronisk kontroll ved besøksforbud og kontaktforbud, fra 2024. Her påpekes det at elektronisk kontroll må være nødvendig for at besøksforbudet eller kontaktforbudet skal blir overholdt jf. straffeprosessloven 222 g første ledd første punktum. Vilkåret gjenspeiler den tilsvarende betingelsen etter straffeloven § 57 femte ledd. Dette vilkåret er ikke ment å skulle praktiseres spesialt strengt, og påtalemyndigheten har stor frihet i nødvendighetsvurderingen. Partenes forhistorie, tidligere brudd på kontakt- eller besøksforbud og eventuelt tidligere kriminalitet vil kunne være av betydning for å vurdere nødvendigheten av elektronisk kontroll.
I tillegg til nødvendighet må også spørsmålet om den elektroniske kontrollen er forholdsmessig vurderes før det besluttes ileggelse av omvendt voldsalarm. Den fornærmedes interesser må vektes mot ulempene den elektroniske kontrollen medfører for den som pålegges dette. Det må derfor foretas en konkret avveining i hver enkelt sak, med utgangspunkt i risikoen for fortsatt vold og krenkelser dersom det ilegges forbud uten elektronisk kontroll. I de tilfellene der det vurderes at faregraden er høy, eller det er tale om svært alvorlige eller vedvarende krenkelser, vil tiltaket oftere være forholdsmessig.
Ved en eventuell ileggelse av omvendt voldsalarm må det også vurderes hvorvidt en slik ordning er egnet i det enkelte tilfelle. Her vil både spørsmål om den som skal bære lenken har forutsetninger for å etterleve pliktene som følger med et slik pålegg, og vurdering av hvorvidt dette tiltak vil være tilstrekkelig for å beskytte den utsatte.
Påtalemyndighetens uavhengighet i den enkelte sak er et grunnleggende prinsipp i norsk rettsstat som er lovfestet. Jeg kan derfor ikke gripe inn eller kommentere den konkrete saken det refereres til i begrunnelsen for spørsmålet. Gitt at bruken av omvendt voldsalarm har økt betraktelig bare i løpet av det siste året, har jeg imidlertid tillitt til at omvendt voldsalarm benyttes etter intensjonen og bidrar til større trygghet for den som står i fare for å bli utsatt for vold.
Hva er begrunnelsen for at ID-tyveri ikke er prioritert i lov om fri rettshjelp, og vil justis- og beredskapsministeren ta initiativ til endringer for å sikre bedre rettsvern for ofre for økonomisk vold og svindel?
Spørsmålet
Hva er begrunnelsen for at ID-tyveri ikke er prioritert i lov om fri rettshjelp, og vil justis- og beredskapsministeren ta initiativ til endringer for å sikre bedre rettsvern for ofre for økonomisk vold og svindel?
Begrunnelse
Rettshjelptiltakene har de siste årene registrert en betydelig økning i antall henvendelser fra personer som er utsatt for ID-tyveri og økonomisk vold.
Forskningsprosjektet SODI ved UiO har undersøkt hva som kjennetegner ID-misbruksakene til rettshjelpstiltakene. Rapporten viser at ID-misbruk oftest utøves av en nærstående. I disse sakene er det også et viktig kjønnsperspektiv: Rundt 80 prosent av kvinner som er utsatt for identitetskrenkelse, er svindlet av en nærstående.
Svindel i nære relasjoner skjer ofte som en del av et større voldsbilde med fysisk, psykisk og seksuell vold, hvor de utsatte tvinges til å gi fra seg BankID til voldsutøver. I andre saker kan den utsatte ha gitt fra seg BankID til partneren på grunn av mangelfull språk- og systemforståelse.
Til tross for at gjelden er et resultat av ID-misbruk eller voldsutøvelse, holder bankene svindelofrene ansvarlig for låneopptakene. Dette resulterer i fraværsdommer, utleggstrekk i lønn og ytelser, og begjæring om tvangssalg av den utsattes bolig. Regelverket er komplekst, og det er stor variasjon i hvordan finansinstitusjonene tolker lovverket i slike saker.
I tillegg rapporteres det at bankene ofte legger vekt på status i straffesaken – og dermed feilaktig anvender et strafferettslig beviskrav i sivile saker. Samtidig er det ikke omfattet av bistandsadvokatens oppdrag å bistå med håndtering av den sivilrettslige delen av mishandlingssaken.
Uten fri rettshjelp, er det en overhengende fare for at svindelutsatte urettmessig holdes ansvarlig for store pengebeløp. Det ligger i sakens natur at de som har blitt utsatt for økonomisk svindel, ikke har mulighet til å betale for advokattjenester i saken sin.
Rettshjelpsutvalget la til grunn at behovet for rettshjelp i ID-misbrukssaker ville avta etter hvert som rettstilstanden ble avklart, men utviklingen har vist det motsatte. Likevel ble ikke disse sakene inkludert da rettshjelpsloven ble endret i fjor.
ID-misbruk og svindel er et økende samfunnsproblem som har livsruinerende konsekvenser for de utsatte. Tilgang på juridisk bistand er et viktig grep for å ivareta ofrene og å holde bankene ansvarlig for å anvende regelverket i tråd med lovgivers intensjon.
Svar fra justis- og beredskapsministeren · 23.04.2026
Innledningsvis vil jeg fremheve at vold og overgrep er et alvorlig samfunnsproblem og et likestillingsproblem. Kvinner utsettes i langt større grad enn menn for vold og overgrep fra partner. Økonomisk vold, ofte i form kontroll over partnerens penger, eller å tvinge noen til å ta opp lån inngår som en av flere former for vold i nære relasjoner. Andre former for vold i nære relasjoner er av fysisk, psykisk og seksuell karakter. I mange tilfeller opptrer de ulike voldsformene i kombinasjon. Regjeringen har satt i verk en rekke tiltak for å forebygge og bekjempe vold og overgrep mot kvinner og jenter. Regjeringen fremmet i desember 2023 en egen opptrappingsplan mot vold og overgrep mot barn og vold i nære relasjoner for perioden 2024 til 2028. Opptrappingsplanen inneholder 122 tiltak med mål om å forebygge bedre, avdekke flere saker og straffeforfølge med høy kvalitet. Implementeringen av tiltakene i planen er godt i gang og en statusrapport for arbeidet ble offentliggjort i juni 2025. Opptrappingsplanen er en viktig byggestein i regjeringens helhetlige arbeid for å øke tryggheten i samfunnet. Planen legger til rette for mer målrettet forebygging, bedre hjelp til og beskyttelse av utsatte og mer effektiv straffeforfølgning og oppfølging av utøvere. I saker om vold i nære relasjoner, herunder økonomisk vold, gis det alltid fritt rettsråd for å vurdere forhold av betydning for anmeldelse, jf. rettshjelpsloven § 11 første ledd nr. 5.
Når det gjelder rettshjelp i saker om ID-tyveri, viser jeg innledningsvis til mitt svar 10. mars 2025 på spørsmål fra stortingsrepresentant Helge Andre Njåstad om samme tema. Regjeringen har nå, gjennom at det er fremmet to lovproposisjoner, fulgt opp de viktigste forslagene i Rettshjelpsutvalgets utredning, NOU 2020: 5 Likhet for loven. Rettshjelpsutvalget skriver i utredningen punkt 23.9 at utvalget har vurdert å foreslå rett til rettshjelp i saker om bestridelse av krav etter ID-tyverier. Når utvalget ikke valgte å foreslå det, var det blant annet begrunnet med at sakenes alvorlighet varierer mye, og at utvalget ikke så grunn til å behandle slike saker annerledes enn andre tilfeller hvor personer settes i gjeld som følge av bedrageri. Utvalget anbefalte derfor at disse sakene mer hensiktsmessig skulle vurderes etter skjønnsbestemmelsene i rettshjelpsloven. Regjeringen har i tråd med utvalget ikke foreslått å gjøre saker om ID-tyveri til en prioritert sakstype etter rettshjelpsloven. Departementet viser i Prop. 103 L (2024-2025) Endringer i rettshjelpsloven mv. (prioriterte sakstyper for rettshjelp mv.) punkt 14.4 til at disse sakene skal vurderes etter skjønnsbestemmelsene i rettshjelpsloven, og at det etter omstendighetene og unntaksvis kan innvilges rettshjelp. Jeg antar at det kan være aktuelt i de mer alvorlige sakene.
Avslutningsvis viser jeg til at finansavtaleloven styrker forbrukernes vern ved misbruk av elektronisk signatur i forbindelse med finansavtaler.
Hvordan vurderer statsråden Straffelovrådets anbefalinger om behovet for tydeligere differensiering og høyere straffenivå i alvorlige saker etter straffeloven § 302, og vil regjeringen ta initiativ til en egen oppfølging av disse anbefalingene?
Spørsmålet
Hvordan vurderer statsråden Straffelovrådets anbefalinger om behovet for tydeligere differensiering og høyere straffenivå i alvorlige saker etter straffeloven § 302, og vil regjeringen ta initiativ til en egen oppfølging av disse anbefalingene?
Begrunnelse
Straffelovrådet pekte i NOU 2022:21 på strukturelle svakheter i straffelovens regulering av seksuallovbrudd mot barn, særlig for seksuell omgang med barn mellom 14 og 16 år.
Straffeloven § 302 regulerer i praksis både frivillig seksuell omgang og seksuell utnyttelse fra voksne. Straffelovrådet påpekte at det at denne bestemmelsen favner både forhold mellom ungdommer og klart utnyttende voksen–barn‑situasjoner, bidrar til et straffenivå som i utilstrekkelig grad reflekterer de alvorligste tilfellene. Spriket mellom handlingens alvor og faktisk idømt straff skyldes ikke først og fremst domstolenes praksis, men lovgivningens struktur og manglende differensiering.
I Prop. 132 L (2024–2025) fulgte regjeringen opp deler av NOU 2022:21, men spørsmålene knyttet til straffenivå og struktur i § 302 ble ikke behandlet. Samtidig viser nyere dommer at grove overtredelser av § 302, også med betydelig alders- og maktforskjell, gir straffer langt under den øvre strafferammen på 6 år.
Svar fra justis- og beredskapsministeren · 16.04.2026
Den 1. juli 2025 trådte en rekke endringer i straffelovens kapittel om seksuallovbrudd i kraft. Endringene fulgte opp flere av Straffelovrådets anbefalinger i NOU 2022: 21. Under lovarbeidet vurderte departementet behovet for endringer av strafferammene og straffenivået for flere seksuallovbrudd. I den forbindelse vurderte departementet også straffenivået for seksuell omgang med barn mellom 14 og 16 år etter straffeloven § 302, se Prop. 132 L (2024–2025) punkt 6.6.4.4 side 76. I proposisjonen beskrives Straffelovrådets anbefaling slik:
«Når det gjelder retningslinjene i lovforarbeidene om straffutmålingen ved seksuell omgang med barn under seksuell lavalder, mener rådet at det er vanskelig å forsvare den store forskjellen mellom normalstraffenivået for voldtekt til samleie av barn under 14 år og normalstraffenivået for tilsvarende handlinger mot barn mellom 14 og 16 år, se NOU 2022: 21 punkt 34.4 side 242. For å illustrere ubalansen i straffutmålingen viser rådet til Rt. 2013 side 1211, hvor en ordfører som hadde gjennomført et betydelig antall samleier med et barn under 16 år, fikk utmålt en ubetinget fengselsstraff på 2 år og 3 måneder. Dette tilsvarer litt over halvparten av normalstraffenivået for et enkeltstående samleie med en fornærmet på 13 år og 11 måneder.»
I NOU 2022: 21 punkt 34.4 side 242 fremgår det at rådet anbefaler at lovgiver gir uttrykk for at domstolene bør ha frihet til å fastsette den straff i den enkelte sak som de til enhver tid finner riktig ut fra tilgjengelige og relevante straffutmålingsmomenter. For en nærmere begrunnelse viser rådet til drøftelsene i punkt 28.6, hvor rådet mer generelt gir uttrykk for at de tidligere lovforarbeidenes retningslinjer for straffutmåling i voldtektssaker, i praksis førte til en betydelig innsnevring av rommet for å differensiere straffutmålingen med utgangspunkt i ulike omstendigheter i den enkelte saken. Rådet viser videre til at normalstraffenivåene som var angitt, på samme måte som minstestraffer, var knyttet til subsumsjoner, og ikke til mer detaljerte typetilfeller.
I Prop. 132 L (2024–2025) gikk departementet inn for å gå bort fra normalstraffer for voldtekt angitt i forarbeidene, og at domstolene bør gis anledning til å benytte straffeskalaen i større grad enn tidligere, i begge retninger, se proposisjonen punkt 6.6.4.1 side 73. Også for overtredelser av straffeloven § 302 uttalte departementet at det generelle straffenivået i hovedsak bør videreføres, men at domstolene bør gis større rom for individuelle vurderinger i straffutmålingen enn etter de tidligere føringene om normalstraffenivåer i forarbeidene, se punkt 6.6.4.4 side 76. I proposisjonen samme sted uttalte departementet videre at normalstraffenivået for samleie med barn mellom 14 og 16 år kan lede til urimelige resultater i enkeltsaker, holdt opp mot det høyere normalstraffenivået for samleie med barn under 14 år. Departementet sluttet seg også til en uttalelse fra tidligere høyesterettsdommer Magnus Matningsdal i artikkelen «Ubalanse i straffenivå ved seksuallovbrudd», Lov og Rett 2021/9 side 519–520, hvor han med utgangspunkt i ovennevnte Rt. 2013 side 1211, kritiserer denne ubalansen i straffenivået. Departementet la til grunn at barnets alder fortsatt bør være et sentralt moment ved straffutmålingen, men at domstolene bør ha frihet til å legge noe mindre vekt på om fornærmede akkurat er over eller under 14 år. Det ble vist til at det å ha seksuell omgang med et barn som nettopp har fylt 14 år, vil kunne være like klanderverdig og skadelig som å ha seksuell omgang med et barn som snart fyller 14 år.
Jeg mener regjeringen i Prop. 132 L (2024–2025) har fulgt opp Straffelovrådets anbefalinger knyttet til straffenivået for overtredelser av straffeloven § 302. Domstolene er gitt et større rom for individuelle vurderinger i straffutmålingen, og kan fastsette en høyere straff dersom de konkrete forholdene i saken tilsier det. Departementets uttalelser i proposisjonen er også fulgt opp av Høyesterett. I to avgjørelser har Høyesterett lagt til grunn at det generelle straffenivået etter straffeloven § 302 er videreført, men at domstolene er gitt et større rom for individuelle vurderinger, og at det etter 1. juli 2025 kan være aktuelt å øke straffen noe dersom konkrete forhold tilsier det, se HR-2025-1727-A avsnitt 29 og HR-2026-713-S avsnitt 31 og 33. I den førstnevnte dommen viser førstvoterende for eksempel til at dersom tiltalte hadde vært betydelig eldre, og forholdet hadde vært begått etter at de aktuelle lovendringene som var foreslått i Prop. 132 L (2024–2025), trådte i kraft, kunne det vært grunn til å vurdere en strengere straff, se avsnitt 41.
I tillegg til de nye føringene om straffenivå i Prop. 132 L (2024–2025), viser jeg til at domstolene kan idømme en strengere straff dersom den seksuelle omgangen også rammes av andre bestemmelser, for eksempel straffeloven § 295 første ledd bokstav c om seksuell utnyttelse av barn i en særlig sårbar situasjon. Dersom overtredelsen av straffeloven § 302 bedømmes som grov, øker strafferammen til fengsel inntil 15 år etter straffeloven § 303. Der den seksuelle omgangen innebærer voldtekt etter straffeloven § 291, anvendes denne bestemmelsen sammen med straffeloven § 302. I så fall vil overtredelsen av § 291 «være styrende for straffutmålingen, og betydningen av om fornærmede er rett over eller rett under 14 år, vil få mindre betydning», se HR-2026-713-S avsnitt 34. Er det ytt eller avtalt vederlag for den seksuelle omgangen, kan bestemmelsen også anvendes sammen med straffeloven § 309 om kjøp av seksuelle tjenester fra mindreårige. I tilfeller der lovbryteren har begått flere straffbare forhold, øker strafferammen vesentlig etter de generelle reglene i straffeloven § 79 bokstav a.
Kan statsråden redegjøre for hvorfor Sivilforsvaret har solgt aggregater og dieselvarmere på det åpne markedet samtidig som DSB har bedt kommuner og bedrifter om å donere slikt materiell til Ukraina, og vil statsråden sørge for tydeligere styring og koordinering slik at dette ikke skjer igjen?
Spørsmålet
Kan statsråden redegjøre for hvorfor Sivilforsvaret har solgt aggregater og dieselvarmere på det åpne markedet samtidig som DSB har bedt kommuner og bedrifter om å donere slikt materiell til Ukraina, og vil statsråden sørge for tydeligere styring og koordinering slik at dette ikke skjer igjen?
Begrunnelse
Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) gikk i januar ut og etterlyste strømaggregater som kunne doneres til Ukraina, med henvisning til det akutte behovet for strømkapasitet i landet som følge av omfattende angrep mot energiinfrastrukturen. Budskapet fra DSB var som følger:
“Behovet for strømkapasitet i Ukraina er nå akutt. Alle robuste og fungerende aggregater, både store og små, kan utgjøre en reell forskjell for liv og helse. Vi ber alle som har mulighet om å bistå.”
Samtidig har Sivilforsvaret, ifølge Aftenposten, i samme periode solgt egne aggregater og dieselvarmere på det åpne markedet. Sivilforsvaret hadde ifølge Aftenpostens sak fått beskjed fra DSB om at aggregatene de skulle kvitte seg med “ikke faller inn under den kategorien av aggregater som det er anmodet om”. Men dette er ikke i tråd med budskapet i pressemeldingen fra DSB. Andre aktører, som Næringsforeningen i Stavanger, har donert aggregater av samme størrelse som de Sivilforsvaret har solgt på det åpne markedet.
Jeg finner det også merkelig at dieselvarmere med en kapasitet på opp mot 20 kW, som har som hovedfunksjon å varme opp større bygg, ikke skulle være av interesse for Ukraina under en ekstrem kald vinter med ustabil strømforsyning.
Svar fra justis- og beredskapsministeren · 07.04.2026
Norge gir omfattende bistand til Ukraina, både i form av sivil og militær støtte gjennom Nansen-programmet. Totalt har Norge per 18. mars 2026 levert over 2700 tonn bistandsmateriell til energisektoren i Ukraina siden krigsutbruddet. Russlands målrettede angrep mot Ukrainas energi-infrastruktur gjør at behovene for materiell er store. Derfor gikk Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) ut 16. januar med en anmodning om flere aggregater til Ukraina. Responsen har vært svært god fra offentlige virksomheter og privat næringsliv.
DSB jobber fortløpende med vurdering og kvalitetssikring av tilbudene, samt dialog med mottakersiden. Det er viktig at utstyret er i god stand, så Ukraina kan nyttiggjøre seg utstyret umiddelbart og ikke belastes med reparasjoner. Det er også viktig at mottaker er i stand til å ta imot materiellet som sendes. Av de 113 aggregatene DSB har fått tilbud om siden januar, er 84 tilbudt Ukraina så langt. Materiellet som Sivilforsvaret har solgt, faller ikke inn under den kategorien av aggregater som det er anmodet om fra Ukraina.
Jeg er opptatt av at arbeidet med leveranser av utstyr til Ukraina skal gå raskt og at dialogen på mottakssiden fungerer godt. DSB vil derfor styrke sin tilstedeværelse i Ukraina. Dette vil styrke oppfølging av norske donasjoner, spesielt i energisektoren, og være et viktig bidrag til læring og kompetansebygging for beredskap og totalforsvar i begge land.
Hvor mange år mener statsråden det er akseptabelt å vente på en langtidsplan, gitt dagens trusselbilde og politiets stadig mer krevende og uforutsigbare ressurssituasjon?
Spørsmålet
Hvor mange år mener statsråden det er akseptabelt å vente på en langtidsplan, gitt dagens trusselbilde og politiets stadig mer krevende og uforutsigbare ressurssituasjon?
Begrunnelse
Sommeren 2024 vedtok et samlet storting at regjeringen skal legge frem en langtidsplan for politiet. Nesten to år senere er ingen plan på plass - og regjeringen sier nå at de lover at den skal komme i løpet av denne stortingsperioden, som i ytterste tilfelle kan bety 2028-2029, 4-5 år etter Stortingets vedtak.
Mange peker på at politiet er førstelinjen ved hybride angrep mot Norge og andre vestlige land. Likevel er politiet langt mindre prioritert enn Forsvaret, og stadig flere i etaten varsler om en kritisk ressurssituasjon i lys av det skjerpede sikkerhetsbildet.
Politiet melder selv om at fagfolk slutter på grunn av høyt arbeidspress og for få ansatte, og at økt aktivitet og oppgaver knyttet til den sikkerhetspolitiske situasjonen går ut over kapasiteten til å håndtere “hverdagskriminalitet”.
Det er gjentatte ganger pekt på behovet for en langtidsplan, for en mer forutsigbar og langsiktig økonomistyring av politiet. Fagforeningene mener dette haster.
Svar fra justis- og beredskapsministeren · 27.03.2026
Regjeringen har påbegynt arbeidet med å utvikle en langsiktig plan for politiet. For å bevare det som er bra med norsk politi, og for å sette politiet i stand til å utvikle seg videre i tråd med samfunnets behov, må politiet ha de rette forutsetningene for å løse sitt samfunnsoppdrag. Den langsiktige planen for politiet skal bidra til en politisk styring av politiet som er fundert på et godt beslutningsgrunnlag og som sikrer at virksomheten har de rette forutsetningene for å utvikle seg i møte med de behovene som følger av kriminalitetsutviklingen, den forverrede sikkerhetspolitiske situasjonen og den raske teknologiutviklingen.
Politiet er en stor virksomhet som løser et omfattende og komplekst samfunnsoppdrag i en urolig tid. Det er avgjørende at en politisk behandling av hovedlinjene i utviklingen av politiet bygger på et godt faglig grunnlag. Her inngår også de kommende anbefalingene til Politirolleutvalget, som var etterspurt av en samlet justiskomité. Politirolleutvalget skal levere sin rapport innen 15. februar 2027.
Regjeringen er godt i gang med den første fasen i det langsiktige planarbeidet, hvor vi utreder sentrale problemstillinger og tiltak som er nødvendige for å få en handlekraftig plan. Det er utarbeidet et eget styringsdokument for planarbeidet, som er vedlegg til årets tildelingsbrev til Politidirektoratet. Flere av tiltakene som vurderes er en oppfølging av innspill fra både Politidirektoratet og arbeidstakerorganisasjonene i politiet.
Samtidig som det langsiktige planarbeidet pågår, styrker regjeringen politiet. Grunnfinansieringen av politiet økte med 196 millioner kroner i årets budsjett. I tillegg kommer budsjettavtalen hvor det ble tilført ytterligere 70 mill. kroner. Videre tar vi andre grep slik at politiets handlingsrom totalt styrkes med 474 millioner kroner. Med denne regjeringens budsjett har politiet et totalt driftsbudsjett på om lag 27 milliarder kroner, en økning på om lag 6,5 milliarder kroner siden 2021. Det er en økning på 31 prosent. Dette skal bidra til å trygge Norge, trygge folk og bekjempe kriminalitet.
Hva gjør statsråden for å få ned ventetiden for asylsøkere, og vil regjeringen instruere UDI til å prioritere ned andre oppgaver, for eksempel opprettelse av nye tilbakekallsaker, for å raskt sikre tilstrekkelige ressurser til behandling av asylsøknader for at køene kan reduseres?
Spørsmålet
Hva gjør statsråden for å få ned ventetiden for asylsøkere, og vil regjeringen instruere UDI til å prioritere ned andre oppgaver, for eksempel opprettelse av nye tilbakekallsaker, for å raskt sikre tilstrekkelige ressurser til behandling av asylsøknader for at køene kan reduseres?
Begrunnelse
NRK har denne helgen fortalt om den fortvilte situasjonen til asylsøkere som venter i årevis på å få asylsøknaden sin behandlet av UDI.
Av de som kom i 2023 er det over 500 som fremdeles bor på mottak og ikke har fått svar, og tilsvarende over 2 100 av de som kom i 2024.
Ventetiden og usikkerheten de utsettes for fører til psykiske og fysiske helseproblemer. UDI varslet at dette gir økt behov for psykisk helsehjelp, og det vil på lengre sikt også legge press på helsevesenet og skape utfordringer når de skal etablere seg og integreres i lokalsamfunn rundt i hele landet.
Svar fra justis- og beredskapsministeren · 25.03.2026
Det høye antallet fordrevne fra Ukraina som har kommet til Norge, i tillegg til andre ekstraordinære hendelser de senere årene, har satt utlendingsforvaltningen under et stort press over tid. Dette har ført til høyere restanser og lengre saksbehandlingstid enn det som er ønskelig i en del saker. Berostillelsen av saker fra syrere har bidratt til å trekke saksbehandlingstiden opp, og vil gjøre det også fremover, selv om saksbehandlingen nå er gjenopptatt.
UDI har imidlertid gjennom 2025 oppnådd en rekke positive resultater, og har bl.a. redusert antallet restanser i saker om familieinnvandring, statsborgerskap og visum. Totalt sett ble antallet som venter på svar på søknaden sin redusert med 15 000 i løpet av fjoråret. Videre arbeider UDI aktivt for å få på plass et mer digitaliseringsvennlig regelverk, som på sikt vil gi gevinster.
Jeg har stor forståelse for at lang saksbehandlingstid er en ulempe for de menneskene det gjelder, og at det kan være en stor påkjenning å få satt livet sitt på vent på denne måten. Samtidig må UDI prioritere sine oppgaver innenfor den ressursrammen de har til rådighet og i tråd med de prioriteringer som fremkommer av tildelingsbrevet.
Jeg har tillit til at UDI jobber for å finne de beste tiltakene for mest mulig effektiv saksbehandling samlet sett, innenfor de rammene og prioriteringene som er gitt av Stortinget og departementet. Justis- og beredskapsdepartementet vil i styringsdialogen vi har med UDI fortsette å ha fokus på saksbehandlingstider, herunder i asylsaker.
Hvordan vil ministeren følge opp kritikken fra FNs spesialrapportør, for å sikre at Norge ikke bryter med Århuskonvensjonen, og at klima og -miljødemonstranter ikke får innskrenket sin ytringsfrihet og sine menneskerettigheter?
Spørsmålet
Hvordan vil ministeren følge opp kritikken fra FNs spesialrapportør, for å sikre at Norge ikke bryter med Århuskonvensjonen, og at klima og -miljødemonstranter ikke får innskrenket sin ytringsfrihet og sine menneskerettigheter?
Begrunnelse
I oktober 2023 gjennomførte to aktivister en sivil ulydighetsaksjon utenfor Klima- og miljødepartementet, der de kastet vannbasert maling på fasaden. Aktivistene begrunnet sin demonstrasjon i at departementet hadde nektet å følge opp sine forpliktelser overfor Århuskonvensjonen Artikkel 4.1, som slår fast at myndighetene skal offentliggjøre miljøinformasjon etter begjæring om dette, og i at ministeren ikke ville følge opp endringene i norsk oljepolitikk foreslått av Klimautvalget 2050. For dette ble aktivistene dømt av Høyesterett til 30 dagers ubetinget fengsel og til sammen 1,2 millioner kroner i erstatning.
Denne dommen har vekket internasjonal oppmerksomhet. 2. februar i år skrev FNs Spesialrapportør for miljøforsvarere, Michel Forst, en offentlig uttalelse med hard kritikk av den norske stat. Han sier blant annet at han er bekymret for at Høyesterett kan mangle forståelse for Norges forpliktelser under Århuskonvensjonen, hvor vi er bundet til å "sikre at personer som utøver sine rettigheter i samsvar med bestemmelsene i denne konvensjonen ikke skal straffes, forfølges eller på noen måte plages på grunn av sitt engasjement".
Forst understreker at undertrykking og kriminalisering av personer som gjennomfører fredelige protester og sivil ulydighet er en stor trussel mot demokrati, menneskerettigheter, sivilsamfunnet, og rettighetene Århuskonvensjonen garanterer for, og et direkte angrep på de fundamentale pilarene i demokratiet.
Forst sier at han ikke kan se at denne dommen er verken rimelig eller proporsjonal. Tvert imot mener han dommen fremstår som overdrevent straffende og undertrykkende. Han avslutter brevet med å si:
"Gitt den avgjørende betydningen av retten til fredelige protester for et sunt demokrati, er retningen Høyesterett i Norge har valgt å gå i, svært bekymringsfull. Når fredelige miljøaktivister dømmes til fengsel og pålegges knusende økonomiske sanksjoner, må dette være en alarmklokke for alle i Norge som bryr seg om miljøet og om å opprettholde et trygt sivilt handlingsrom."
Svar fra justis- og beredskapsministeren · 11.03.2026
Som part til Århuskonvensjonen har vi plikt til å sikre at personer som benytter de rettighetene den gir til innsyn, deltakelse, klage eller domstolsprøving på miljøområdet ikke skal straffes, forfølges eller på noen måte plages på grunn av sitt engasjement.
Beskyttelse av menneskerettighetsforsvarere er en hovedprioritering i Norges menneskerettighetspolitikk. Miljøforsvarere er blant de menneskerettsforsvarerne som er mest utsatt for drap, trakassering og andre former for forfølgelse. Dette gjelder også i Europa.
Norge støttet derfor etableringen av en mekanisme for rask håndtering av reaksjoner mot miljøforsvarere med en spesialrapportør under Århuskonvensjonen i 2022. Vi har svart på Spesialrapportørens tidligere henvendelser om to klager han har fått som gjelder straffeforfølgingen av aktivistene som aksjonerte mot henholdsvis Monolitten og Klima- og miljødepartementets (KLD) lokaler. I svaret viste vi blant annet til at arbeidet miljøforsvarere gjør er viktig, at beskyttelse av miljøforsvarere prioriteres høyt, at ytrings- og forsamlingsfriheten er grunnlovfestet og at demonstrasjoner bare unntaksvis begrenses i Norge – og bare hvis det er nødvendig og proporsjonalt. Klagene og våre svar finnes på Spesialrapportørens nettsider for klagesaker.
De to straffesakene ble endelig avgjort av Høyesterett 18. desember 2025. Domstolene er uavhengige, og regjeringen uttaler seg ikke om enkeltsaker som har vært behandlet der. Den videre redegjørelsen er derfor generell.
Spesialrapportøren og Høyesterett har ulikt syn på om aksjonene mot Monolitten og bygningen der Klima- og miljødepartementet holder til, var fredelige, og om reaksjonene mot aksjonistene er nødvendige og proporsjonale. I straffesaken mot aksjonistene som hadde helt flere bøtter med maling på Monolitten, la Høyesterett ved straffutmålingen vekt på at aksjonistene hadde gjort seg skyld i grovt skadeverk rettet mot fredete kunstverk, beliggende i en åpen park av stor betydning som rekreasjonsområde for allmennheten, og at skadepotensialet ved handlingene var stort. Aksjonistene var i tillegg idømt et erstatningsansvar som ikke var påanket og derfor ikke et tema i dommen fra Høyesterett.
I straffesaken mot aksjonistene som hadde sprayet maling på bygningen der KLD holder til, la Høyesterett ved straffutmålingen vekt på at skadeomfanget var betydelig. Aksjonistene hadde sprayet maling rundt inngangspartiet, langs hele fasadens forside og flere meter opp over bakken. Når det gjaldt erstatningskravet, var de faktiske kostnadene ved å få fjernet malingen fra fasaden til bygningen der KLD har sine lokaler, i overkant av 2,3 millioner kroner. Lagmannsretten hadde kommet til at de ansvarlige skulle betale ca. halvparten av rengjøringskostnadene, fordi et større erstatningsansvar etter rettens syn ville virke urimelig tyngende. Høyesterett opprettholdt lagmannsrettens avgjørelse på dette punktet.
I begge de to avgjørelsene vurderte Høyesterett Norges internasjonale forpliktelser, inkludert Århuskonvensjonen. Høyesterett kom til at disse forpliktelsene ikke er til hinder for straff mot forsettlig grovt skadeverk som demonstranter begår når de aksjonerer for å få fram sin mening om miljø- og klimaspørsmål.
Også spesialrapportøren for miljøforsvarere under Århuskonvensjonen slår i sin uttalelse fast at myndighetene kan straffeforfølge eller sanksjonere fredelige demonstranter så lenge reaksjonene er rimelige, proporsjonale og forfølger et legitimt formål. Spesialrapportøren mener imidlertid at aksjonistene som kastet maling på Monolitten og KLDs lokaler er idømt for streng straff og ilagt for høyt erstatningsansvar. Uttalelsen gir uttrykk for Spesialrapportørens syn på omfanget av beskyttelsen av miljøforsvarere etter internasjonal rett, herunder Århuskonvensjonen. Den inneholder ingen pålegg til norske myndigheter.
Stemmehistorikk
Viser de 10 siste voteringene. Søket dekker de 500 siste av 1 798 voteringer.
| Dato | Sak | Votering | Stemme | Utfall |
|---|---|---|---|---|
| 19.06.2026 | Representantforslag om å dele ut statens inntekter fra klimaavgifter til befolkningen Finanskomiteen | Alternativ votering mellom innstillingen og forslag nr.1 og 2 fra SV, R og MDG | For | FORKASTET |
| 19.06.2026 | Representantforslag om å dele ut statens inntekter fra klimaavgifter til befolkningen Finanskomiteen | Alternativ votering mellom innstillingen og forslag nr.1 og 2 fra SV, R og MDG | Mot | VEDTATT |
| 19.06.2026 | Representantforslag om lavere bensin- og dieselpriser Finanskomiteen | Innstillingens tilråding | For | VEDTATT |
| 19.06.2026 | Representantforslag om lavere bensin- og dieselpriser Finanskomiteen | Forslag nr. 1 og 2 på vegne av FrP. | Mot | FORKASTET |
| 19.06.2026 | Representantforslag om en løsning for kontantutbetaling til befolkningen Finanskomiteen | Alternativ votering mellom innstillingen og forslag nr.1 fra SV, R, MDG og V | For | FORKASTET |
| 19.06.2026 | Representantforslag om en løsning for kontantutbetaling til befolkningen Finanskomiteen | Alternativ votering mellom innstillingen og forslag nr.1 fra SV, R, MDG og V | Mot | VEDTATT |
| 19.06.2026 | Representantforslag om en løsning for kontantutbetaling til befolkningen Finanskomiteen | Forslag nr. 2 og 3 på vegne av SV og R. | Mot | FORKASTET |
| 19.06.2026 | Representantforslag om tiltak for å dempe økte energipriser og levekostnader Finanskomiteen | Alternativ votering mellom innstillingen og forslag nr..1 fra FrP | Mot | FORKASTET |
| 19.06.2026 | Representantforslag om tiltak for å dempe økte energipriser og levekostnader Finanskomiteen | Alternativ votering mellom innstillingen og forslag nr..1 fra FrP | For | VEDTATT |
| 19.06.2026 | Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet 2026 Finanskomiteen | Stor bokstav A samtlige romertall Stor bokstav B samtlige romertall Stor bokstav C romertall I-XXVIII | For | VEDTATT |
Historikk
Verv, standpunkt og løfter på én tidsakse. Dette er den journalistiske posten: den bevares uendret, også når politikeren endrer mening, og kan ikke redigeres av politikeren.
- 2025–2029Valgt til Stortinget
- 1983Født
Er dette deg? Opprett en konto og rediger profilen din på Min side →
Kilde: Stortingets åpne data, via PostgreSQL. Server-rendret med Rust/Leptos.