Foto: Stortinget
Kathy Lie
Sosialistisk Venstreparti · Sitter på Stortinget
Slik har Kathy stemt siden 09.10.2025
For 520 · Mot 574 · Ikke til stede 604
«Ikke til stede» betyr at representanten ikke stemte. Det kan skyldes permisjon, at en vara møtte i stedet, eller fravær.
Følg politikeren og få et ukentlig e-postsammendrag når noe endrer seg. Gratis.
Vi sender en innloggingslenke som bekrefter e-postadressen. Avmelding i hvert brev.
Partihistorikk
- 2025Sosialistisk VenstrepartiStortinget 2025-2029Stortinget
- 2023Sosialistisk VenstrepartiLier kommunestyre (vara), valgt 2023Valgoppgjøret
- 2021Sosialistisk VenstrepartiStortinget 2021-2025Stortinget
Fra Avdekks partiregister. Ingen offentlige registre fører partibytter i perioden, så vi registrerer dem med kilde, og politikerens eget svar går foran. Alle partibytter og åpne data →
norsk politiker
Kathy Lie er en norsk politiker (SV) som siden 2021 representerer Buskerud på Stortinget. Hun er utdannet spesialsykepleier og ansatt ved Drammen sykehus. Hun har også fagutdanning fra Televerket og fem-årig utdanning i homeopati ved Norsk akademi for naturmedisin. Ved fylkestingsvalget 2019 ble hun valgt inn på fylkestinget i Viken for SV og var fylkesvaraordfører 2019–2021.
Roller og koblinger
2 registrerte roller i selskaper og organisasjoner. Kilde: Enhetsregisteret (Brreg).
Logg inn for å se roller og koblinger til selskaper
Hvilke selskaper politikeren har roller i, andre verv, og om selskapene har kontrakter med det offentlige.
Det er åpent for alle med en gratis konto. Du får en innloggingslenke på e-post, ingen passord.
Valgt til Stortinget
- 2025-2029sittende
- 2021-2025
Saksordfører på Stortinget
2 saker. Saksordføreren leder behandlingen av en sak i komiteen.
Spørsmål til regjeringen
146 spørsmål. Viser de 15 nyeste.
Hvordan vurderer statsråden behovet for å etablere CT (computertomografi) ved Longyearbyen sykehus som en del av den samlede helseberedskapen og totalberedskapen på Svalbard, og vil statsråden sørge for at dette blir konkret vurdert i den pågående gjennomgangen av helsetjenestene på Svalbard?
Spørsmålet
Hvordan vurderer statsråden behovet for å etablere CT (computertomografi) ved Longyearbyen sykehus som en del av den samlede helseberedskapen og totalberedskapen på Svalbard, og vil statsråden sørge for at dette blir konkret vurdert i den pågående gjennomgangen av helsetjenestene på Svalbard?
Begrunnelse
I Meld. St. 26 (2023–2024) Svalbard beskriver regjeringen helseberedskapen for akutt syke og skadde på Svalbard og i omliggende farvann som bygget opp rundt bemanningen og kompetansen ved Longyearbyen sykehus, kommunikasjon med UNN i Tromsø og rask evakuering til fastlandet. Regjeringen viser samtidig til at Totalberedskapskommisjonen har pekt på begrensninger ved helseberedskapen på Svalbard ved større hendelser.
Longyearbyen sykehus har i dag vanlig røntgen, men ikke CT eller MR. Ved behov for diagnostikk og behandling som ikke kan tilbys lokalt, er helseberedskapen blant annet avhengig av transport til fastlandet. UNN har opplyst at overføring av akuttpasienter med ambulansefly er avhengig av værforhold og tilgjengelige fly.
Tilgang til CT er derfor også et beredskapsspørsmål. CT er sentral i diagnostikken ved akutt hjerneslag, der bildediagnostikk er nødvendig for å skille mellom hjerneinfarkt og hjerneblødning og for å vurdere videre behandling. CT kan også være viktig ved andre alvorlige akutte tilstander. Samtidig skal helseberedskapen på Svalbard ivareta ikke bare fastboende, men også et betydelig antall turister og andre tilreisende.
UNN har etablert fjernstyrt CT ved distriktsmedisinsk senter på Finnsnes, der CT kan fjernstyres av radiograf ved akuttsykehus i samarbeid med personell lokalt. UNN har også pekt på Svalbard som et sted der en tilsvarende løsning kan være aktuell.
Helse Nord har bestilt en gjennomgang av helsetjenestene på Svalbard fra UNN. LHL, Landsforeningen for hjerte, lunge og hjerneslag har bedt om at etablering av CT ved Longyearbyen sykehus blir konkret vurdert i dette arbeidet, og at vurderingen ses i sammenheng med den samlede helse- og samfunnsberedskapen på Svalbard.
Spørsmålet har fått ytterligere aktualitet ved at Trust Arktikugol arbeider for å etablere CT ved sykehuset i Barentsburg. I lys av den sikkerhetspolitiske situasjonen bør dette også inngå i vurderingen av den norske helse- og totalberedskapen på Svalbard. Dersom Longyearbyen fortsatt står uten CT, vil den norske helseberedskapen være avhengig av transport til fastlandet for denne diagnostikken. Det reiser spørsmål om hvor robust beredskapen er ved akutte hendelser der transport til fastlandet er begrenset eller ikke mulig.
Svar fra helse- og omsorgsministeren · 18.09.2026
Jeg er opptatt av at befolkningen på Svalbard skal ha et trygt og forsvarlig helsetilbud innenfor de rammer som er satt, og at helsetjenesten der ivaretar sin del av den samlede helse- og totalberedskapen jf. bl.a. forskrift om anvendelse av helselover og -forskrifter for Svalbard og Jan Mayen.
Helse- og omsorgsdepartementet har i forbindelse med det skriftlige spørsmålet innhentet opplysninger fra Helse Nord RHF, som igjen har innhentet opplysninger fra Universitetssykehuset Nord-Norge HF (UNN).
Helse Nord RHF opplyser om at de har gitt UNN i oppdrag å vurdere utfordringsbildet knyttet til dagens helsetilbud til befolkningen på Svalbard, og fremme eventuelle forslag til endringer. Rapporten fra UNN skal foreligge innen 31. desember 2026. I dette arbeidet vil behovet for bildediagnostikk, herunder CT ved Longyearbyen sykehus, bli vurdert konkret.
Helse Nord RHF opplyser videre at denne konkrete vurderingen må ses i sammenheng med det samlede tjenestetilbudet på Svalbard, tilgjengelig kompetanse, beredskap, behovet for transport til fastlandet og mulighetene for å benytte digitale og fjernstyrte løsninger. Gjennomgangen må samtidig skje innenfor de overordnede rammene som er lagt i Meld. St. 26 (2023–2024) Svalbard. Dette innebærer blant annet at det må tas hensyn til Svalbards særlige rammebetingelser, og prinsippet om at Longyearbyen ikke er et livsløpssamfunn, noe som er relevant når både nivået og innretningen på helsetilbudet vurderes.
En viktig del av vurderingen vil også være pasientgrunnlaget og volumet av undersøkelser, sett opp mot behovet for å opprettholde tilstrekkelig kompetanse og kvalitet over tid, samt hvordan et eventuelt CT-tilbud kan organiseres faglig og beredskapsmessig forsvarlig.
Det høyspesialiserte fagmiljøet ved UNN trekkes inn i dette arbeidet. Samtidig legges det vekt på bred involvering av ansatte ved Longyearbyen sykehus og partene i arbeidslivet, slik at faglige, organisatoriske og arbeidsmiljømessige forhold blir grundig belyst.
Helse Nord RHF bekrefter altså at spørsmålet om å etablere CT ved Longyearbyen sykehus inngår som en konkret del av den pågående gjennomgangen, og eventuelle anbefalinger om endringer i tilbudet vil bli vurdert når rapporten foreligger.
Statsråden har i sine styringsdokumenter krevd at fødestrukturen i Norge skal ligge fast. Likevel har Helgelandssykehuset stanset all fødselsaktivitet ved fødestua i Brønnøysund. Innbyggerne på Sør-Helgeland opplever nå at lokale helseforetaksledere overstyrer regjeringens løfter om en trygg og nær fødselsomsorg. Mener statsråden at full stans i fødselsaktiviteten i Brønnøysund er i tråd med kravene han har stilt til helseforetakene, og vil han bruke sin instruksjonsmyndighet til å pålegge foretaket å gjenåpne fødetilbudet?
Spørsmålet
Statsråden har i sine styringsdokumenter krevd at fødestrukturen i Norge skal ligge fast. Likevel har Helgelandssykehuset stanset all fødselsaktivitet ved fødestua i Brønnøysund. Innbyggerne på Sør-Helgeland opplever nå at lokale helseforetaksledere overstyrer regjeringens løfter om en trygg og nær fødselsomsorg.
Mener statsråden at full stans i fødselsaktiviteten i Brønnøysund er i tråd med kravene han har stilt til helseforetakene, og vil han bruke sin instruksjonsmyndighet til å pålegge foretaket å gjenåpne fødetilbudet?
Begrunnelse
Regjeringen har i Nasjonal helse- og samhandlingsplan (2024–2027) og i tildelingsbrev til de regionale helseforetakene stilt et tydelig politisk krav om at dagens fødestruktur skal opprettholdes i planperioden. Formålet er å sikre geografisk nærhet, beredskap og trygghet for fødende i hele landet.
Likevel har Helgelandssykehuset vedtatt å stanse all fødselsaktivitet ved fødestua i Brønnøysund. Dette skaper dyp uro på Sør-Helgeland, fører til uakseptabelt lange reiseavstander for fødende, og fremstår som en omgåelse av regjeringens uttalte politikk. Lokale helseforetak kan ikke tillates å avvikle lovpålagte og politisk fredede fødetilbud ved å vise til rekrutteringsutfordringer de selv har et ansvar for å løse.
Svar fra helse- og omsorgsministeren · 22.09.2026
Jeg har stor forståelse for at fødetilbudet i Brønnøysund skaper lokalt engasjement.
I Nasjonal helse- og samhandlingsplan ble det understreket fra regjeringen at dagens fødetilbud skulle opprettholdes i planperioden, gitt forsvarlig tilbud.
Når Helgelandssykehuset HF har besluttet midlertidig stenging for fødsler, er det ifølge helseforetaket begrunnet i en kritisk og langvarig bemanningssituasjon som utfordrer kravene til forsvarlig drift. Det er Helgelandssykehuset HF som har ansvaret for å sikre et trygt og forsvarlig tilbud. Organiseringen av tjenesten må alltid baseres på hensynet til kvalitet, pasientsikkerhet og beredskap. Vi har innhentet informasjon fra Helse Nord RHF for å svare på spørsmålet.
Fødestuen har om lag 25 fødsler årlig, og de ansatte har over tid strukket seg langt for å opprettholde beredskapen. Selv om det har vært få fødsler per år kreves likevel en full vaktberedskap med to jordmødre og en helsefagarbeider/barnepleier i hjemmevakt. I dag er dette 3,9 årsverk for dagens drift av tilbudet ved fødestua.
Helgelandssykehuset HF har gjennomført mange ulike rekrutteringstiltak. Utlysning av stillinger er foretatt flere ganger. Blant annet ble det utlyst stilling på ordinære vilkår i sommer. Det var ingen søkere til stillingen. Videre har det vært utlysninger av utdanningsstilling i jordmorfaget, mulighet for videreutdanning i ultralyd, tilgang til pendlerbolig og dekning av reiser for søkere utenfor Brønnøysund. Helgelandssykehuset HF vurderer nå videre strategi for rekruttering.
Til tross for disse tiltakene har det ikke lyktes helseforetaket å etablere en robust og bærekraftig bemanning over tid. Nasjonale faglige retningslinjer for fødselsomsorgen stiller klare krav til bemanning ved fødestuer, og hoveddelen av bemanningen bør bestå av fast ansatte.
Kommunene kjøper private helse- og omsorgstjenester for milliardbeløp. De svenske erfaringene er at dette øker faren for velferdskriminalitet. I Sverige tjener kriminelle nå mer på arbeidslivskriminalitet, velferdskriminalitet og bedragerier, enn narkotika. Hvilke forebyggende tiltak ser statsråden det naturlig å sette inn?
Spørsmålet
Kommunene kjøper private helse- og omsorgstjenester for milliardbeløp. De svenske erfaringene er at dette øker faren for velferdskriminalitet. I Sverige tjener kriminelle nå mer på arbeidslivskriminalitet, velferdskriminalitet og bedragerier, enn narkotika.
Hvilke forebyggende tiltak ser statsråden det naturlig å sette inn?
Begrunnelse
Tall fra Leverandørdatabasen viser at norske kommuner kjøpte private tjenester innen institusjon, bofellesskap og omsorgsboliger for 8,97 milliarder kroner og tjenester i hjemmet for 5,99 milliarder kroner.
Blant de privatiserte tjenestene i institusjon, bofellesskap og omsorgsboliger står de 42 største aktørene for 78 prosent av kommunenes kjøp. For tjenester i hjemmet sto de 19 største aktørene for 81 prosent.
Det gir et marked preget både av tydelig markedsdominans rundt de største, og omfattende fragmentering rundt mange små. Deres kartlegging viser at kommunene kjøpte private tjenester for mellom 1 og 50 millioner kroner fra 317 aktører, for til sammen 2,97 milliarder kroner.
Det er høy grad av kommersialisering i yngreomsorgens tjenester. Blant private aktører innen tjenester i hjemmet er 17 av de 19 største aktørene kommersielle.
For velferdsstaten mener det reises for få spørsmål rundt det faktum at kommunene nå kjøper helse- og omsorgstjenester til sårbare innbyggere for mange milliarder hvert år hos et stort antall aktører, mange med profittmotiv.
I en kommuneøkonomi med stramme prioriteringshensyn ønsker ingen at pengene skal gå til kontroll, på bekostning av drift. Derfor bør ikke tjenestenes organisering skape kontrollbehov som går utover de ressursene som enhver kommune bør sette av til dette.
De svenske erfaringene er at mange aktører, begrensede kontrollressurser og lite utveksling av informasjon mellom kommuner øker faren for velferdskriminalitet betraktelig. I Sverige tjener kriminelle nå mer på arbeidslivskriminalitet, velferdskriminalitet og bedragerier, enn narkotika.
Også i Norge skriver politiet i sin trusselvurdering for 2026 at utnyttelse av offentlige tilskudds- og støtteordninger er en alvorlig trussel mot vår økonomi og velferdsmodell.
En rapport fra Samfunnsøkonomisk Analyse viser lav velferdskriminalitet, men peker på blant annet BPA-ordningen som særlig utsatt. I rapporten vurderes kommunesektoren som sårbar på grunn av svake kontrollrutiner, begrensede ressurser og lav bevissthet om påvirkningsoperasjoner og økonomisk kriminalitet.
https://velferdsstaten.no/2026/08/25/kronikk-unge-pa-anbud-har-vi-kontroll/
Svar fra helse- og omsorgsministeren · 04.09.2026
Jeg ønsker å være tydelig på at offentlige velferdsmidler skal gå til gode tjenester for innbyggerne, trygge arbeidsforhold for de ansatte og forsvarlig omsorg for sårbare grupper. Velferdskriminalitet, useriøse aktører og utnyttelse av offentlige støtte- og innkjøpsordninger truer tilliten til velferdsstaten og kan ikke aksepteres.
Erfaringene fra Sverige, samt advarslene fra norsk politi og uavhengige rapporter, viser at vi må være føre var. Regjeringen følger denne utviklingen nøye og arbeider på flere fronter for å forebygge, avdekke og bekjempe økonomisk kriminalitet og useriøsitet i helse- og omsorgssektoren.
Det er kommunene selv som har det lovpålagte ansvaret for å yte nødvendige helse- og omsorgstjenester til sine innbyggere. Innenfor rammene av lovverket har kommunene lokal frihet til å organisere tjenestetilbudet slik de finner det best. Den enkelte kommune avgjør om den ønsker å yte tjenestene selv, eller om den ønsker å inngå avtale med andre offentlige eller private tjenesteytere.
Med det kommunale selvstyret følger det også et tydelig lokalt ansvar ved kjøp av tjenester. Regelverket for offentlige anskaffelser er her et viktig virkemiddel for å bidra til at offentlige kontrakter tildeles til leverandører som overholder lover og regler. Anskaffelsesloven stiller derfor blant annet krav om at offentlige oppdragsgivere i sine kontrakter av en viss verdi skal stille kontraktsvilkår om å overholde lønns- og arbeidsvilkår ved anskaffelser av tjenester. Dette kan omfatte helsetjenester som er utsatt for velferdskriminalitet. Det er også et krav at oppdragsgiver skal føre nødvendig kontroll av at kontraktsvilkårene om lønns- og arbeidsvilkår overholdes.
Stortinget vedtok 5. februar i år endringer i anskaffelsesloven. Endringene trådte i kraft 1. juli. Reglene for offentlige anskaffelser blir mer brukervennlig for offentlige oppdragsgivere. Kravene i Norgesmodellen om blant annet lønns- og arbeidsvilkår og lærlinger lovfestes og samles i loven. I tillegg er det nå plikt til å ha anskaffelsesstrategi og rutiner for å ivareta blant annet lønns- og arbeidsvilkår på en strategisk og helhetlig måte.
Det er verken ønskelig eller i tråd med prinsippet om lokalt selvstyre at staten detaljstyrer kommunenes organisering eller overtar den lokale avtalekontrollen. Kommunene må selv gjøre risikovurderinger knyttet til ressursbruken som kreves til kontroll og oppfølging ved kjøp av tjenester.
Kvinner med sterke nervesmerter pga. endometriose, adenomyose eller kirurgiske skader i underliv og tarmsystem har inntil nå hatt en mulighet for å få behandling med nerveblokkade på OUS. Men i det siste har pasienter fått beskjed om at denne behandlingen skal opphøre pga ressursmangel. Pasientene henvises til private klinikker hvor denne behandlingen koster flere tusen kroner (7000 per injeksjon). Medfører det riktighet at denne behandlingen ikke lenger skal tilbys i den offentlige spesialisthelsetjenesten?
Spørsmålet
Kvinner med sterke nervesmerter pga. endometriose, adenomyose eller kirurgiske skader i underliv og tarmsystem har inntil nå hatt en mulighet for å få behandling med nerveblokkade på OUS. Men i det siste har pasienter fått beskjed om at denne behandlingen skal opphøre pga ressursmangel. Pasientene henvises til private klinikker hvor denne behandlingen koster flere tusen kroner (7000 per injeksjon).
Medfører det riktighet at denne behandlingen ikke lenger skal tilbys i den offentlige spesialisthelsetjenesten?
Begrunnelse
For litt siden hørte jeg en pasienthistorie, fra en kvinne, som gjorde inntrykk på meg. Etter over 20 år med sterke smerter fikk hun endelig diagnosen adenomyose og endometriose. Hun måtte fjerne livmoren. Under denne prosedyren ble en nerve skadet, noe som ikke er uvanlig. Det samme kan skje ved andre inngrep i underliv og tarmsystem, tøffe fødsler eller skader. Smertene er ofte kroniske og kan gi reduksjon i både arbeidsevne og livskvalitet. Denne pasienten gikk med enorme smerter i 1 år og 9 måneder før hun fikk hjelp.
I dag kan man få nerveblokade (pudendusblokade) for pudendalnevralgi ved OUS. Tilbudet er svært begrenset på grunn av dårlig kapasitet. Etter at to leger som jobbet med dette sluttet, har de ikke fått ansette nye leger til denne behandlingen. Nå får pasientene opplyst at tilbudet skal opphøre på grunn av ressursutfordringer. Uten denne behandlingen vil mange kvinner ikke kunne ha akseptabel livskvalitet, og det eneste alternativet er da privat behandling som i dag koster 7000 kr/injeksjon. Det sier seg selv at når du har så vondt at du ikke kan ha akseptabel livskvalitet vil du heller ikke fungere i jobb. Denne pasienten fortalte om så brennende nervesmerter at hun ikke klarte sitte, ha på undertøy, ikke stå, ikke gå om hun ikke fikk behandling. Hun kan ikke ha et normalt liv og det er også vanskelig å være en så god mamma som man ønsker med så store smerter.
Svar fra helse- og omsorgsministeren · 01.09.2026
For å besvare representantens spørsmål har departementet innhentet informasjon fra Helse Sør-Øst RHF, som har innhentet informasjon fra Oslo universitetssykehus HF (OUS). OUS opplyser at behandlingstilbudet til pasienter med kroniske underlivs- og bekkensmerter vurderes i tråd med tilgjengelig kunnskapsgrunnlag, nasjonale faglige anbefalinger og gjeldende prioriteringsprinsipper i spesialisthelsetjenesten. Sykehuset viser til anbefalingene i Norsk gynekologisk forenings veileder i gynekologi, hvor det i behandlingen av langvarige bekkensmerter primært anbefales konservative behandlingsstrategier som fysioterapi, medikamentell behandling og eventuelt kognitiv terapi, tilpasset den enkelte pasients situasjon.
OUS opplyser videre at det er begrenset dokumentasjon for effekt av både botulinumtoksinbehandling ved vulvasmerter og kroniske bekkensmerter, og for pudendusblokade og andre gjentatte nerveblokader ved kroniske smertetilstander. Slike behandlinger vurderes derfor individuelt som en del av et helhetlig behandlingsopplegg, der forventet nytte vurderes opp mot andre tilgjengelige behandlingsalternativer. På denne bakgrunn opplyser OUS at behandlingstilbudet ikke er endret utelukkende som følge av ressursmessige forhold, men etter en samlet faglig vurdering av dokumentert effekt, nasjonale faglige anbefalinger og forsvarlig prioritering av spesialisthelsetjenestens ressurser.
Kroniske smertetilstander er et stort samfunnsproblem fordi de kan gi betydelig redusert livskvalitet, omfattende helsetjenestebehov og færre år i arbeid. Det er viktig å utvikle mer helhetlige og kunnskapsbaserte tilbud til denne pasientgruppen.
Regjeringen er opptatt av å styrke tilbudet til pasienter med kroniske og sammensatte smertetilstander. Derfor har Helsedirektoratet etablert et nytt nasjonalt pasientforløp for langvarige og sammensatte smertetilstander. Pasientforløpet ble publisert i 2025 og skal være fullt innført ved alle landets smerteklinikker fra 1. januar 2027. Målet er at pasienter med langvarige smerter skal få et mer helhetlig, koordinert og likeverdig tilbud uavhengig av bosted. Pasientforløpet legger blant annet opp til tidligere og mer strukturert tverrfaglig utredning, tettere samarbeid mellom spesialisthelsetjenesten, fastlege og kommunale tjenester, samt større grad av pasientmedvirkning. Forløpet skal bidra til at pasientene får riktigere oppfølging, bedre samhandling mellom tjenestene og mer målrettede tiltak for å bedre funksjon, mestring og livskvalitet.
Bakgrunnen for innføringen er blant annet positive erfaringer fra utprøving ved St. Olavs hospital og samarbeidende fagmiljøer ved landets smerteklinikker. Regjeringen mener at et mer strukturert og tverrfaglig pasientforløp kan bidra til å redusere unødig ventetid, styrke samhandlingen mellom tjenestenivåene og gi pasienter med kroniske smertetilstander et mer likeverdig tilbud uavhengig av hvor i landet de bor.
Jeg har forståelse for at kroniske smerter kan ha store konsekvenser for den enkelte. Nettopp derfor er det viktig at pasientene møtes med et helhetlig og kunnskapsbasert behandlingstilbud. Innføringen av det nasjonale pasientforløpet er et viktig ledd i regjeringens arbeid med å forbedre tjenestene til denne pasientgruppen.
Vil statsråden vurdere å endre kriteriene og praksisen for individuell refusjon av fedmemedisiner som Wegovy og Saxenda, når over 86 prosent av søknadene avslås, slik at ordningen i større grad sikrer tilgang til nødvendig behandling for pasienter med alvorlig fedme og tilleggssykdommer?
Spørsmålet
Vil statsråden vurdere å endre kriteriene og praksisen for individuell refusjon av fedmemedisiner som Wegovy og Saxenda, når over 86 prosent av søknadene avslås, slik at ordningen i større grad sikrer tilgang til nødvendig behandling for pasienter med alvorlig fedme og tilleggssykdommer?
Begrunnelse
En NRK-sak fra Trøndelag viser at dagens ordning for individuell refusjon av fedmemedisiner i praksis treffer svært få av pasientene den er ment å hjelpe. Ordningen fungerer som en «sikkerhetsventil» for de mest alvorlig syke, men realiteten er at et klart flertall av søknader avslås. I 2025 fikk over 86 prosent av rundt tusen søknader avslag, til tross for at pasientene oppfyller svært strenge krav for i det hele tatt å bli vurdert.
For å kunne søke må pasienten ha kroppsmasseindeks (KMI) over 50 i kombinasjon med alvorlig tilleggssykdom. Dette innebærer at terskelen allerede er satt svært høyt, og at det er blant de mest alvorlig syke pasientene som omfattes.
Samtidig har fedmemedisiner som Wegovy og Saxenda vist effekt for mange pasienter, og mangel på offentlig dekning innebærer at behandling i praksis forbeholdes dem som har økonomi til å betale flere tusen kroner i måneden selv. Dette reiser spørsmål om hvorvidt dagens ordning bidrar til økte sosiale helseforskjeller.
Fagfolk har også uttrykt usikkerhet om hvordan kriteriene praktiseres, og at mange søknader avslås selv i alvorlige tilfeller hvor behandlende lege mener pasienten har et klart behov. Det kan tyde på at ordningen ikke fungerer etter intensjonen som en reell unntaksordning for de sykeste.
På denne bakgrunn er det behov for å vurdere om dagens regelverk, kriterier og praktisering av individuell refusjon i tilstrekkelig grad ivaretar pasienter med alvorlig fedme, og om ordningen bør endres for å sikre mer likeverdig tilgang til effektiv behandling.
Svar fra helse- og omsorgsministeren · 07.07.2026
Jeg har forståelse for at pasienter med alvorlig fedme og tilleggssykdommer opplever det som belastende å ikke få dekket utgifter til legemidlene Wegovy og Saxenda gjennom ordningen for individuell stønad.
Legemidlene er, på bakgrunn av metodevurderinger gjennomført av Direktoratet for medisinske produkter (DMP) i 2023, ikke innvilget forhåndsgodkjent refusjon på blå resept. Frem til da kunne pasienter med fedme få dekket Saxenda på individuell stønad etter nærmere fastsatte vilkår utarbeidet av Helsedirektoratet. Ettersom firma ikke kunne dokumentere at ressursbruken stod i et rimelig forhold til nytten, hensyntatt tilstandens alvorlighet, ble vilkårene betydelig innstrammet. Individuell stønad vurderes nå kun i helt spesielle tilfeller der pasienten skiller seg vesentlig fra pasientgruppen som er metodevurdert.
Det er riktig at en betydelig andel søknader om individuell stønad for Wegovy og Saxenda avslås. Jeg vil imidlertid understreke at stønadsordninger for legemidler bygger på medisinskfaglige og helseøkonomiske vurderinger, i tråd med prioriteringskriteriene – nytte, ressursbruk og alvorlighet – som ligger til grunn for alle beslutninger om offentlig finansiering av legemidler.
Selv om prioriteringssystemet setter nødvendige rammer, er det viktig å anerkjenne at fedme er en sammensatt tilstand som krever en helhetlig tilnærming. Legemidler som Wegovy og Saxenda kan være ett av flere virkemidler – sammen med kostholdsveiledning, fysisk aktivitet og i noen tilfeller kirurgi. Tett oppfølging og livsstilstiltak er viktige forutsetninger for at legemidlene skal gi den effekten som er dokumentert i de kliniske studiene. Erfaringer fra klinisk praksis viser imidlertid at oppfølgingen av denne pasientgruppen i dag er varierende og usystematisk. Legemidlene er også forbundet med betydelige kostnader, og en eventuell utvidelse av blåreseptordningen krever Stortingets samtykke. I tillegg må organisatoriske og personellmessige konsekvenser vurderes grundig før en slik utvidelse kan være aktuell.
Innenfor dagens ordning vil jeg samtidig fremheve viktigheten av at søknader om individuell stønad dokumenterer at det foreligger særskilte forhold ved den enkelte pasient. Dette er avgjørende for at pasienter som faktisk kvalifiserer for stønad, får sine rettigheter ivaretatt.
Mener statsråden at helsepersonell bør kunne benytte KI-briller med kamera og lydopptak i pasientrettet arbeid, og vil regjeringen vurdere behovet for nasjonale retningslinjer eller regulering for bruk av slik teknologi i helse- og omsorgstjenesten?
Spørsmålet
Mener statsråden at helsepersonell bør kunne benytte KI-briller med kamera og lydopptak i pasientrettet arbeid, og vil regjeringen vurdere behovet for nasjonale retningslinjer eller regulering for bruk av slik teknologi i helse- og omsorgstjenesten?
Begrunnelse
Utviklingen av KI-briller gjør det mulig å ta opp lyd og bilde, analysere omgivelser og gi brukeren informasjon i sanntid. Selv om helsepersonell er underlagt strenge regler om taushetsplikt, personvern og informasjonssikkerhet, reiser denne teknologien nye spørsmål som ikke bare handler om hvordan opplysninger behandles, men også om tillit.
Representanten legger til grunn at helsepersonell følger gjeldende regelverk og ivaretar pasientenes personvern. Likevel kan selve bruken av KI-briller i møte med pasienter skape usikkerhet om hva som registreres, om samtaler lagres eller analyseres, og hvordan eventuelle data behandles. Mange pasienter vil ikke ha forutsetninger for å vite hvilke funksjoner brillene har, eller om de er aktive.
I helse- og omsorgstjenesten oppstår det ofte svært sårbare situasjoner, som behandling, pleie, personlig stell og samtaler om sykdom og livskriser. I slike situasjoner er det avgjørende at pasientene kan ha full tillit til at de ikke blir utsatt for unødig registrering eller overvåking. Representanten mener derfor det er behov for en avklaring av om dagens regelverk er tilstrekkelig, eller om det bør utarbeides tydelige nasjonale retningslinjer for bruk av KI-briller i helse- og omsorgstjenesten.
Svar fra helse- og omsorgsministeren · 07.07.2026
Spørsmålet om bruk av KI-briller med kamera og lydopptak i pasientrettet arbeid må etter mitt syn vurderes innenfor de samme rammene som gjelder for kunstig intelligens og annet digitalt utstyr i helse- og omsorgstjenesten, herunder kravene til forsvarlighet, personvern, informasjonssikkerhet og tillit.
Det stilles strenge krav til verktøy som tas i bruk i helse- og omsorgstjenesten. KI-brillene med kamera og lydopptak, slik disse er beskrevet i media, vil ikke kunne oppfylle disse kravene og dermed ikke lovlig kunne benyttes i pasientrettet arbeid. Rettslig er det i utgangspunktet ingen forskjell på om helsepersonell benytter briller med kamera og mikrofon, PC eller annet eksternt kamera- og lydutstyr, også når opplysningene analyseres ved bruk av kunstig intelligens. Det avgjørende er ikke hvilken form teknologien har, men om bruken skjer på en lovlig, sikker og faglig forsvarlig måte.
Etter helsepersonelloven § 4 skal helsepersonell utføre sitt arbeid faglig forsvarlig. Dette kravet gjelder også ved bruk av KI-baserte verktøy og andre digitale løsninger. For det enkelte helsepersonell innebærer dette en plikt til å opptre i samsvar med gjeldende faglige normer, lovbestemte krav og relevante nasjonale veiledere og retningslinjer.
Helsepersonelloven gjelder også når digitale løsninger som inneholder KI tas i bruk i forbindelse med helsehjelp. Forsvarlighetskravet gjelder både for det enkelte helsepersonell og for virksomheten som yter helsehjelp. I tillegg gjelder bl.a. kravene etter personvernregelverket og regelverket for medisinsk utstyr, som skal bidra til at teknologien brukes på en sikker og trygg måte.
Alle digitale verktøy skal brukes i tråd med gjeldende regelverk og innenfor rammen av forsvarlig helsehjelp. Jeg mener at bruk av KI-briller ikke bør reguleres særskilt, men vurderes etter de samme kravene som gjelder for bruk av kunstig intelligens og andre digitale verktøy i helse- og omsorgstjenesten. På det nåværende tidspunkt mener jeg det heller ikke er behov for særskilte nasjonale retningslinjer for bruk av slik briller. Dette er en utfordring som favner videre enn bruk av KI-briller og som jeg følger nøye.
Korleis vil helseministeren sikre at sjukehuset i Volda består som eit fullverdig sjukehus, når styret i føretaket no går i gang med å utgreie kutt og nedlegging av akutt- og traumefunksjonen ved sjukehuset?
Spørsmålet
Korleis vil helseministeren sikre at sjukehuset i Volda består som eit fullverdig sjukehus, når styret i føretaket no går i gang med å utgreie kutt og nedlegging av akutt- og traumefunksjonen ved sjukehuset?
Begrunnelse
Helseministeren besøkte nyleg sjukehusa i Møre og Romsdal, og forsikra at fylket skal halde fram med å ha tre fullverdige sjukehus (Volda, Ålesund og Hjelset), og at Volda skal bestå som akuttsjukehus. Den alvorlege økonomiske situasjonen som er påført Helse Møre og Romsdal, pressar likevel fram nye inngripande og irreversible kutt i pasienttilbodet. Problemet ligg ikkje i drifta, men i dei økomiske rammene og fordelingsnøklane til helseføretaket. Styret i føretaket gjorde vedtak 17.06.26. om å utgreie nedlegging av akutt- og traumefunksjonen ved sjukehuset i Volda. Utan akutt- og traumefunksjon, vil sjukehuset heller ikkje ha ei fullverdig fødeavdeling. Det vil rett og slett ikkje lenger kunne kallast eit lokalsjukehus.
Sjukehuset i Volda er lokalsjukehus for 50.000 innbyggjarar på Søre Sunnmøre og Nordfjord, og har kring 500 fødslar i året. Geografien på Sunnmøre med fjordar, fjell og ferjer gjer det medisinsk uforsvarleg å svekkje Volda som akuttsjukehus. Det held ikkje å berre frede fødeavdelinga, utan å samstundes behalde akutt- og traumefunksjon.
Svar fra helse- og omsorgsministeren · 26.06.2026
Helse Møre og Romsdal HF er i en krevende økonomisk situasjon, og ser behov for å vurdere ulike sider av tjenestetilbudet ved ulike sykehus i fylket. Slik det også opplyses om i begrunnelsen for spørsmålet, har jeg nylig besøkt de ulike sykehusene i fylket og har blitt godt orientert om situasjonen og ulike tiltak som er til vurdering – inkludert tiltak fra Helse Midt-Norge RHF sin side.
Jeg legger til grunn at lokalsykehuset i Volda skal bestå, føringene som følger av Nasjonal helse- og samhandlingsplan 2024–2027 står ved lag og det er ikke lagt opp til endringer i akuttilbudet. Som jeg også har uttalt ved andre anledninger kan det imidlertid være gode grunner for å vurdere hvordan lokalsykehusene kan brukes på en enda bedre måte i tiden fremover – dette gjelder også sykehuset i Volda.
Jeg legger til grunn at det gjøres grundige vurderinger i arbeidet som nå pågår og at omstillingsarbeidet gjennomføres i tråd med gjeldende krav og rammer, med god involvering av ansatte, tillitsvalgte, vernetjeneste, brukerutvalg og relevante samarbeidspartnere, slik også styret i Helse Møre og Romsdal HF har forutsatt.
Hva er helseministerens tidsplan for å få på plass organisatoriske løsninger og finansiering av rusmiddelanalysetjeneste?
Spørsmålet
Hva er helseministerens tidsplan for å få på plass organisatoriske løsninger og finansiering av rusmiddelanalysetjeneste?
Begrunnelse
Foreningen Tryggere Ruspolitikk har sendt ut følgende melding:
"Etter fire og et halvt år med drift av Norges første rusmiddelanalysetjeneste, har Tryggere Ruspolitikk dessverre bestemt å legge ned tjenesten på ubestemt tid.
Bakgrunnen for denne avgjørelsen er manglende finansiering til å sikre tilstrekkelig kapasitet og forsvarlig drift etter flere år med budsjettunderskudd, økende usikkerhet omkring fremtidige finansieringsmuligheter og stadig økende pågang.
Vi beholder utstyret, siden det kan bli mulig å gjenopplive tjenesten i fremtiden, men dette forutsetter en annen finansieringssituasjon.
Vi regner med å kunne holde åpent til vanlige tider frem til og med torsdag 25. juni."
Foreningen utførte i fjor 1 600 analyser.
Svar fra helse- og omsorgsministeren · 17.06.2026
Jeg mener at analyse av innholdet i et rusmiddel før inntak kan være et nyttig og viktig skadereduserende tiltak overfor den enkelte bruker av ulovlige rusmidler. Analyseresultatene kan også være en kilde til informasjon om forekomst av ulike rusmidler og rusmiddelbruk i befolkningen.
I dag er det ingen lovhjemmel for organisering av rusmiddelanalysetjenester utenfor brukerrom. Besittelse av narkotika er i utgangspunktet ulovlig og straffbart med mindre man har en lovlig tilgang etter legemiddelloven eller annet regelverk. Vi ønsker et regelverk som er tydelig på at rusmiddelanalysetjenester ikke er straffbart. Helsedirektoratet har derfor blitt bedt om å utrede juridiske og faglige sider av å kunne tilby rusmiddelanalysetjenester, herunder å foreslå en nødvendig lovhjemmel.
Vi mottok Helsedirektoratets svar på oppdraget den 30.04.2026. Vi vil nå gjennomgå Helsedirektoratets svar, og igangsette et regelverksarbeid.
Det pågår i dag flere parallelle reform- og utredningsprosesser som berører mange av de samme utfordringene i kommune- og helsefeltet. Hvordan vil helse- og omsorgsministeren sikre at oppfølgingen av disse utredningene og reformprosessene ses i sammenheng, slik at tiltak og prioriteringer blir helhetlige, gjensidig forsterkende og bidrar til en tydelig retning for utviklingen av framtidens velferdskommuner?
Spørsmålet
Det pågår i dag flere parallelle reform- og utredningsprosesser som berører mange av de samme utfordringene i kommune- og helsefeltet.
Hvordan vil helse- og omsorgsministeren sikre at oppfølgingen av disse utredningene og reformprosessene ses i sammenheng, slik at tiltak og prioriteringer blir helhetlige, gjensidig forsterkende og bidrar til en tydelig retning for utviklingen av framtidens velferdskommuner?
Begrunnelse
Flere parallelle reform- og utredningsprosesser berører nå mange av de samme utfordringene i kommune- og helsefeltet, blant annet Kommunekommisjonens arbeid, Helsepersonellplan 2024, NOU 2026:6 Den nye velferdskommunen og arbeidet i Helsereformutvalget. Flere av disse prosessene drøfter sammenfallende problemstillinger knyttet til kapasitet, kompetanse, organisering og bærekraft i framtidens helse- og velferdstjenester.
Kommunene opplever i dag et økende press på kapasitet, kompetanse og økonomi, samtidig som regjeringen mottar råd og forslag fra flere parallelle utredninger og reformprosesser som berører de samme utfordringene. Det er allerede en betydelig utfordring med uavklarte ansvarsforhold og uavklart arbeidsdeling i deler av sektoren. Det er derfor svært viktig at vi får en helhetlig reformpolitikk framfor fragmenterte enkelttiltak.
Svar fra helse- og omsorgsministeren · 12.06.2026
I regjeringens plan for Norge kommer det tydelig frem at å skape trygghet for helsa – ved å bygge en sterk helsetjeneste for fremtiden, er en av hovedoppgave for regjeringen. Derfor er en helhetlig oppfølging av reform- og utredningsprosesser på kommune- og helsefeltet helt avgjørende. Tiltak og anbefalinger skal vurderes i sammenheng, og jeg vil involvere Stortinget på egnet måte.
Mange av problemstillingene går på tvers av ansvarsområder, og krever derfor koordinerte vurderinger av virkemidler, styringssignaler og eventuelle konsekvenser for organisering og regelverk. Dette er noe som følges opp i dialog mellom relevante departementer og statsråder.
Regjeringen vil videre legge vekt på at oppfølgingen bygger på et samlet kunnskapsgrunnlag. Dialog med kommunesektoren, herunder KS, og andre relevante aktører vil være viktig i det videre arbeidet. Kommunenes erfaringer vil utgjøre et sentralt grunnlag for å vurdere hvilke løsninger som er mest treffsikre og gjennomførbare.
Mener helseministeren at det er tilstrekkelig saksbehandlingskapasitet og tilfredsstillende saksbehandlingstid for å få norsk autorisasjon for leger med utdanning fra utenfor EØS-området?
Spørsmålet
Mener helseministeren at det er tilstrekkelig saksbehandlingskapasitet og tilfredsstillende saksbehandlingstid for å få norsk autorisasjon for leger med utdanning fra utenfor EØS-området?
Begrunnelse
Blant de yrkesgruppene det allerede er registrert og kommer til å bli større mangel på i helsevesenet er leger. Dermed er det avgjørende at vi gjør bruk av alle tilgjengelige legeressurser, også leger med utdanning og autorisasjon fra utenfor EØS-området.
SV er gjort kjent med tilfeller med svært langs saksbehandlingstid for leger med autorisasjon fra utenfor EØS, der saksbehandlingstiden alene er på nærmere to år, før eventuelle tilleggskrav, prøver og videre godkjenningsprosesser kan gjennomføres. Dette er selvfølgelig en fortvilt situasjon for den som søker, og dessuten dårlig ressursutnyttelse. Når man ikke får praktisert yrket sitt så blir man rusten og utdatert, og det kan ha store økonomiske konsekvenser for den enkelte.
Det er ønskelig at helseministeren i tillegg til å svare på om han finner situasjonen tilfredsstillende slik den er, kan redegjøre for om det fra departementets side gjøres noen tiltak for å korte ned saksbehandlingstiden.
Svar fra helse- og omsorgsministeren · 12.06.2026
Mangel på helsepersonell er en stor utfordring for helse- og omsorgstjenesten, og helsepersonell med utdanning fra andre land utgjør en vesentlig del av arbeidsstyrken i den norske helse- og omsorgstjenesten. Det er derfor svært viktig at vi legger til rette for raskest mulig godkjenning av slike autorisasjoner.
Samtidig må det gjøres grundige vurderinger av søknader om autorisasjon for å ivareta viktige hensyn til kvalitet og pasientsikkerhet. For helsepersonell med utdanning fra land utenfor EU/EØS-området, vurderer Helsedirektoratet utdanningen. I tillegg må søkerne gjennomføre flere tilleggskrav før autorisasjon kan innvilges: Norsk språk på nivå B2, kurs i nasjonale fag, prøve i legemiddelhåndtering og fagprøve. Formålet med tilleggskravene er å sikre kvalitet i godkjenningsprosessene, og dermed bidra til kvalitet og pasientsikkerhet i tjenesten.
Jeg er opptatt av at vi kontinuerlig forbedrer og effektiviserer godkjenningsprosessene. Jeg har derfor gitt Helsedirektoratet årlige oppdrag om forbedringer i godkjenningsprosessene, i tillegg til at direktoratet jobber med digitaliseringstiltak for å effektivisere saksbehandlingen.
Hva mener helseministeren om beslutningen om å legge ned ultralydutdanningen for jordmødre ved NTNU?
Spørsmålet
Hva mener helseministeren om beslutningen om å legge ned ultralydutdanningen for jordmødre ved NTNU?
Begrunnelse
Helse Midt-Norge har besluttet at ultralydutdanningen for jordmødre ved NTNU skal nedlegges som universitetsutdanning og overføres til St. Olavs hospital som virksomhetsintern utdanning. Dette innebærer svekking av et fagmiljø som i nesten 30 år har bygget opp en internasjonalt anerkjent utdanning, og selvfølgelig en betydelig utfordring for rekruttering av nok, kvalifisert personell. Stortinget lovfestet retten til tidlig ultralyd i 2020. Slik det ser ut nå er denne retten truet, fordi utdanningen som skal levere kompetansen avvikles før en alternativ modell er på plass. Vi risikerer å ende opp med at vi har et lovfestet tilbud som mangler fagfolkene som skal gi tilbudet.
Svar fra helse- og omsorgsministeren · 22.05.2026
Som representanten Kathy Lie er jeg opptatt av at kvinner i hele landet skal ha tilgang til et trygt, faglig godt og likeverdig tilbud i svangerskaps-, fødsels- og barselomsorgen. Det innebærer også at vi må sikre god og tilstrekkelig utdanning av jordmødre med ultralydkompetanse.
Ultralydutdanning for jordmødre er viktig for føde- og barseltilbudet i hele Norge. Alle regioner har stort behov for denne kompetansen. Det er derfor avgjørende at utdanningstilbudet videreføres på en måte som både holder høy faglig kvalitet og er bærekraftig over tid.
I 2025 fikk de regionale helseforetakene, under ledelse av Helse Midt-Norge RHF, i oppdrag å utrede en varig løsning for videreføring av utdanningstilbudet i ultralyd for jordmødre. Bakgrunnen var behovet for å sikre et tilbud som både holder høy faglig kvalitet og er bærekraftig over tid. Det er i denne sammenheng avklart med Helsedirektoratet at det ikke er formelle hindre for å etablere et internt utdanningstilbud i helseforetakene, forutsatt at tilbudet holder høy kvalitet og gir nødvendig sertifisering av jordmødre til å utføre ultralydundersøkelser.
Jeg har forståelse for at fagmiljøene er opptatt av kvalitet, forutsigbarhet og likeverdige tilbud mellom regionene. Dette er viktige hensyn, og det er en klar forutsetning for omleggingen at kvaliteten i utdanningen skal opprettholdes og kapasiteten økes.
Ultralydutdanningen for jordmødre er et spisset tilbud utviklet for å dekke kompetansebehovet for ultralyd i svangerskapsomsorgen i sykehusene i Norge. Det er et svært virksomhetsnært og praktisk forankret utdanningstilbud med et tydelig avgrenset pasientgrunnlag. De fleste jordmødre med denne kompetansen er ansatt i helseforetakene og utøver yrket sitt der. Klinisk praksis utgjør en stor del av studiet og foregår for det meste på studentens arbeidssted.
Beslutningen om å flytte utdanningen kommer etter flere års dialog mellom Helse Midt-Norge RHF og NTNU om kostnadsnivået på tilbudet og er forankret i alle de regionale helseforetakene. De fire regionale helseforetakene finansierer tilbudet i fellesskap. Det siste året har det vært gjennomført flere møter for å undersøke muligheten for å redusere kostnadene til etterutdanningen, enten ved endringer i et rent NTNU-tilbud eller ved ulike former for samarbeid med St. Olavs hospital. Dette har ikke latt seg gjøre.
Med dette som bakgrunn har de regionale helseforetakene blitt enige om at denne opplæringen best skjer i regi av kliniske miljøer i sykehuset der både kompetanse og utstyr også kan brukes til andre formål. Avtalen med NTNU videreføres ut 2026, deretter videreføres utdanningen i et virksomhetsinternt utdanningsløp. Helseregionene er enige om at en videreføring i regi av St. Olavs hospital gir mulighet til å bygge videre på eksisterende kompetanse i NTNU og den kompetansen som ligger i Senter for fostermedisin ved St. Olavs hospital. Dette vil bidra til å holde et lite og spisskompetent fagmiljø samlet, og et nytt utdanningstilbud vil raskt kunne komme opp og stå.
Det er stort behov for denne kompetansen i alle regioner, og målet er at en virksomhetsintern utdanning i regi av St. Olavs hospital, og i samarbeid med andre helseforetak, skal kunne være i gang i løpet av vinteren 2027, med tydelig målsetting om større utdanningskapasitet enn i dag. Helseregionene går nå i gang med å utvikle nasjonale læringsmål, læringsaktiviteter, krav til veiledning og praksis, samt finansieringsmodell og dimensjonering. Endelig innretning av utdanningstilbudet skal også forelegges Helsedirektoratet for faglige innspill.
Jeg legger til grunn at omleggingen skal bidra til et mer bærekraftig og robust tilbud, samtidig som kvaliteten ivaretas og det arbeides for likeverdige tjenester i hele landet.
Nå er det snart 1. mai, og vi skal ut i gatene og feire dagen, men også markere de kampene som fortsatt gjenstår. Halvparten av dem som fortsatt kjemper for et rettferdig og godt arbeidsliv, er kvinner. Mange står i krevende arbeid i vår felles helsetjeneste, men dessverre er det mange som ikke klarer å bli et helt yrkesliv. Sykefraværet er høyt, og altfor mange ender med uføretrygd lenge før pensjonsalder. I det siste har debatten om kvinnearbeidshelse blitt løftet, nå senest i en artikkel i Aftenposten, hvor man undrer seg over hvorfor man ikke snakker mer om helsen til de kvinnene som jobber nettopp i helsevesenet. Takket være SV ble det satt ned et kvinnehelseutvalg, som leverte sin NOU for ganske nøyaktig et år siden. Der slår man bl.a. fast at kvinners fravær og frafall fra arbeidslivet koster samfunnet om lag 59 mrd. kr årlig. Det er kanskje noe å ta innover seg når vi har en debatt om hva vi skal og ikke skal bruke penger på. Utvalget foreslår flere tiltak, og nå er mange utålmodige etter handling. Hvordan vil statsråden følge opp utvalgets anbefalinger, og hvilke tiltak er satt i gang så langt?
Spørsmålet
Nå er det snart 1. mai, og vi skal ut i gatene og feire dagen, men også markere de kampene som fortsatt gjenstår. Halvparten av dem som fortsatt kjemper for et rettferdig og godt arbeidsliv, er kvinner. Mange står i krevende arbeid i vår felles helsetjeneste, men dessverre er det mange som ikke klarer å bli et helt yrkesliv. Sykefraværet er høyt, og altfor mange ender med uføretrygd lenge før pensjonsalder.
I det siste har debatten om kvinnearbeidshelse blitt løftet, nå senest i en artikkel i Aftenposten, hvor man undrer seg over hvorfor man ikke snakker mer om helsen til de kvinnene som jobber nettopp i helsevesenet. Takket være SV ble det satt ned et kvinnehelseutvalg, som leverte sin NOU for ganske nøyaktig et år siden. Der slår man bl.a. fast at kvinners fravær og frafall fra arbeidslivet koster samfunnet om lag 59 mrd. kr årlig. Det er kanskje noe å ta innover seg når vi har en debatt om hva vi skal og ikke skal bruke penger på. Utvalget foreslår flere tiltak, og nå er mange utålmodige etter handling. Hvordan vil statsråden følge opp utvalgets anbefalinger, og hvilke tiltak er satt i gang så langt?
Besvart muntlig i Stortinget — se referatet hos Stortinget.
Til tross for at statsbudsjettet omtaler pilotering av medikamentell abort utenfor sykehus, og strategi for seksuell helse blant annet fastslår at abort utenfor sykehus skal prioriteres, har Helsedirektoratet nå stanset støtten til Sex og samfunns aborttilbud, som i dag er det eneste aborttilbudet utenfor sykehus. Hvordan vil statsråden sikre at formuleringene i det vedtatte statsbudsjettet og strategi for seksuell helse blir fulgt og hva vil han si til de som nå mister et unikt tilbud hos Sex og Samfunn?
Spørsmålet
Til tross for at statsbudsjettet omtaler pilotering av medikamentell abort utenfor sykehus, og strategi for seksuell helse blant annet fastslår at abort utenfor sykehus skal prioriteres, har Helsedirektoratet nå stanset støtten til Sex og samfunns aborttilbud, som i dag er det eneste aborttilbudet utenfor sykehus.
Hvordan vil statsråden sikre at formuleringene i det vedtatte statsbudsjettet og strategi for seksuell helse blir fulgt og hva vil han si til de som nå mister et unikt tilbud hos Sex og Samfunn?
Begrunnelse
I NOU 2023: 29 ble abort i primærhelsetjenesten løftet fram. Det ble understreket at Prinsippet om beste effektive omsorgsnivå tilsier at oppgaver som kan utføres i den kommunale helse- og omsorgstjenesten skal utføres der, samt at et tilbud i primærhelsetjenesten vil øke valgfriheten til abortsøkende. I høringen støttet en rekke instanser et enklere abortforløp utenfor sykehus. Blant dem Helsedirektoratet, Kvinnebevegelsens abortutvalg, Norske Kvinners Sanitetsforening, Kvinnefronten, Sex og samfunn, Folkehelseinstituttet, Kvinnemuseet, Helse Stavanger HF, Amathea, Rådet for legeetikk, Likestillings- og diskrimineringsombudet, JURK, Helse Bergen HF, Den norske jordmorforening, Center for Reproductive Rights, Kvinnegruppa Ottar, Bergen kommune, Oslo Universitetssykehus HF og Oslo kommune. Regjeringen vært tydelig på at arbeidet skal følges opp. Blant annet understrekes det i tiltakspakken for ny strategi for seksuell helse at arbeidet med regelverk og rammer for abort utenfor sykehus skal prioriteres og med formulering i Statsbudsjettet: Pilotere medikamentell abort utenfor sykehus - Abortutvalget foreslo å utrede tilbud om medikamentell abort hjemme før uke 10. Dette kan føre til at flere gjennomfører abort tidligere i svangerskapet, følge WHO-retningslinjer og sikre et mer likeverdig tilbud. Helsedirektoratet skal utrede faglige, juridiske og økonomiske forhold, før regjeringen vurderer regelverk og rammer.
Helsedirektoratets peker i sin rapport, i hovedsak på økonomi, der de peker at det vil bli for dyrt med full omstilling. Det begrunner ikke hvorfor det ikke er mulig å fortsette gode tilbud der det eksisterer, som i dag er hos Sex og samfunn, og åpne for tilbud hos andre som ønsker det. Ved å legge til rette for abort på laveste omsorgsnivå, og sikre at aborten utføres tidlig, er det både mulig å redusere presset på spesialisthelsetjenesten og gjør tidlig abort mer tilgjengelig. Ved Sex og Samfunn utføres 50 av abortene uten ultralydapparat, 30 prosent av disse før uke 6.
Nå har Helsedirektoratet konkludert med at de ikke anbefaler abort utenfor sykehusene, men at aborttilbudet fortsatt skal beholdes i spesialisthelsetjenesten. Helsedirektoratet har stanset støtten til Sex og samfunns aborttilbud, som i dag er det eneste aborttilbudet utenfor sykehus.
Svar fra helse- og omsorgsministeren · 23.04.2026
Pilotprosjektet ved Sex og samfunn, som startet i august 2025, har mottatt tilskudd over tilskuddsordningen for seksuell helse, som forvaltes av Helsedirektoratet. Helsedirektoratet har i møte med Sex og samfunn opplyst at det ikke vil bli tildelt midler til videre drift av pilotprosjektet i 2026. Forvaltningen av den aktuelle tilskuddsordningen ligger til Helsedirektoratet. Departementet griper ikke inn i direktoratets tilskuddsforvaltning. Helse- og omsorgsdepartementet er klageinstans for ordningen.
I Prop. 117 L (2023-2024) Lov om abort skrev regjeringen:
«Samtidig foreslår departementet å oppheve kravet etter gjeldende abortlov om at aborter skal utføres på sykehus. Loven bør ikke stenge for et eventuelt fremtidig tilbud om abort utenfor sykehus, for eksempel hos avtalespesialister. Abortutvalget mener loven bør legge til rette for at de regionale helseforetakene kan inngå avtale med kommuner om gjennomføring av abort i regi av den kommunale helse- og omsorgstjenesten. Departementet følger ikke opp dette forslaget. Et eventuelt fremtidig tilbud om abort i den kommunale helse- og omsorgstjenesten må utredes nærmere før det eventuelt kan etableres».
Helsedirektoratet fikk i tildelingsbrevet for 2025, med frist 31.desember, i oppdrag å utrede «hvilke forutsetninger som må være til stede for å kunne etablere tilbud om medikamentell abort hos avtalespesialister og for et eventuelt fremtidig tilbud om abort i den kommunale helse- og omsorgstjenesten. Utredningen må inkludere en vurdering av hvordan ansvar og oppgaver bør fordeles mellom de regionale helseforetakene og kommuner, hvordan slik tjenesteyting kan finansieres og behov for endringer i regelverk.»
Regjeringen la i september 2025 fram Strategi for seksuell helse hvor følgende framgår:
«Regjeringen vil følge opp Helsedirektoratets utredning og pågående prosjekter om tidlig medikamentell abort utenfor sykehus, og begynne arbeidet med regelverk og rammer for abort utenfor sykehus. Utredningen, pilotprosjektet, tidligere studier og erfaringer fra andre land vil danne grunnlag for utforming av en felles nasjonalfaglig retningslinje som kan brukes på tvers av fagområder og tjenestenivåer. Basert på et solid faglig grunnlag vil regjeringen videreutvikle et trygt og tilgjengelig aborttilbud i hele landet».
Helsedirektoratets utredning om tidlig medisinsk hjemmeabort i de kommunale helse- og omsorgstjenestene har vært på høring fram til 17.april. Høringsuttalelsene blir nå gjennomgått i Helsedirektoratet. Helse- og omsorgsdepartementet har ikke konkludert når det gjelder oppfølging av rapporten.
17.03.2026 vedtok et enstemmig storting at ALS-syke som søker om å ta i bruk den nye medisinen ILB som er under utprøving, skal få en individuell faglig behandling av sin søknad om få godkjenningsfritak for å kunne bruke medisinen. Flere pasienter fikk avslag fra DMP før dette vedtaket, men søkte på nytt etter stortingsvedtaket. De opplever nå avslag med samme begrunnelse, og opplever ikke at DMP følger Stortingets vedtak. Hva vil helseministeren foreta seg for at forvaltningen skal følge opp Stortingets vedtak?
Spørsmålet
17.03.2026 vedtok et enstemmig storting at ALS-syke som søker om å ta i bruk den nye medisinen ILB som er under utprøving, skal få en individuell faglig behandling av sin søknad om få godkjenningsfritak for å kunne bruke medisinen. Flere pasienter fikk avslag fra DMP før dette vedtaket, men søkte på nytt etter stortingsvedtaket. De opplever nå avslag med samme begrunnelse, og opplever ikke at DMP følger Stortingets vedtak.
Hva vil helseministeren foreta seg for at forvaltningen skal følge opp Stortingets vedtak?
Begrunnelse
31.03.2026 kunne vi lese i avisen Tidens krav og en ALS-syk pasient som opplever at DMP fastholder tidligere avslag om å få ta i bruk den nye medisinen ILB som nå inngår i en studie med 116 utvalgte ALS pasienter i regi av OUS. Medisinen anses trygg nok til å brukes i studier på mennesker, men DMP mener det er for stor risiko for ALS syke som ikke får delta i studien å få ta i bruk denne medisinen. Dette til tross for at stortinget enstemmig sa at forvaltningen kan og bør justere sin praksis av ordningen med godkjenningsfritak i påvente av en helhetlig gjennomgang av et ekspertutvalg.
Stortinget vedtok enstemmig 17.03.2026: Stortinget ber regjeringen i påvente av at ekspertgruppen kommer med sin rapport, sørge for at pasienter med ALS og andre alvorlige og dødelige sykdommer gis reell mulighet til å benytte ordningen med godkjenningsfritak for legemidler i tidlig fase, etter en individuell vurdering, når dette blir vurdert som faglig forsvarlig av helseforvaltningen etter anbefaling fra behandlende lege. Pasienten, pasientens lege og de pårørende er fortvilet over at de får avslag med den samme begrunnelsen som før stortingsvedtaket. Det er viktig å huske på at disse pasientene uten ILB medisinen går en sikker og byrdefull død i møte. Det er slett ikke sikkert at ILB er en mirakelkur, men foreløpige resultater gir pasientene håp i en vanskelig situasjon. Siden ALS er en raskt progredierende dødelig sykdom uten andre behandlingsalternativer, er pasientene villige til å risikere bivirkninger.
I annonseringen til den nå pågående studien sies det at man har sett lite bivirkninger og at det er lite risiko med deltagelse. DMPs avslag på søknadene om godkjenningsfritak synes derfor uforståelig for pasientene.
Det er også uforståelig at helseforvaltningen ikke synes å ta hensyn til stortingets vedtak i behandlingen av søknadene.
Svar fra helse- og omsorgsministeren · 15.04.2026
Stortinget vedtok 17. mars 2026 innstilling om å styrke tilgangen til legemidler i tidlig fase for pasienter med alvorlige sykdommer. Det ble her vedtatt at forvaltningspraksis knyttet til behandling av søknader om godkjenningsfritak bør kunne justeres, forutsatt at dette kan skje uten lovendring.
Stortingets vedtak er fulgt opp ved at Helse- og omsorgsdepartementet har orientert Direktoratet for medisinske produkter om innstillingen. Føringene fra Stortinget inngår dermed i grunnlaget for forvaltningens behandling av søknader om godkjenningsfritak. Samtidig er det viktig å understreke at Stortinget også har presisert at søknader om godkjenningsfritak fortsatt må vurderes som faglig forsvarlig av både behandlende lege og helseforvaltningen. Innenfor dagens regelverk kan ikke en søknad innvilges dersom behandlingen ikke vurderes som faglig forsvarlig. Etter gjeldende regelverk må forvaltningen etter en konkret og individuell vurdering avslå søknader dersom den kommer til at kravet til faglig forsvarlighet ikke er oppfylt.
Jeg har stor forståelse for at pasienter med livstruende sykdom, og uten tilgjengelige behandlingsalternativer, ønsker å prøve alt som kan gi håp. Nettopp i slike situasjoner er det likevel avgjørende at behandlingen som tilbys, er trygg og faglig forsvarlig. For søknadene som så langt er behandlet om godkjenningsfritak for ILB, er vurderingen at det foreløpig ikke foreligger tilstrekkelig dokumentasjon på sikkerhet og effekt ved bruk i vanlig klinisk praksis. Det er derfor gitt avslag i tråd med gjeldende regelverk. Dette er også i tråd med føringene i innstillingen som Stortinget har vedtatt. Når det gjelder forskjellen mellom vurderingen av faglig forsvarlighet i kliniske studier og ved søknader om godkjenningsfritak, viser jeg til mitt tidligere svar på skriftlig spørsmål nr. 1239 fra representanten Kristian August Eilertsen.
Stortinget vedtok også at det skal settes ned en hurtigarbeidende ekspertgruppe som skal se nærmere på dette regelverket. Det arbeidet er vi nå i gang med. Jeg er glad for at vi får en grundig gjennomgang av ordningen, slik at vi får utredet hvordan slike legemidler kan gjøres tilgjengelig for pasienter som er rammet av alvorlig sykdom uten tilgjengelige behandlingsalternativer.
Hvordan vil statsråden sikre at kommuner ikke stiller så omfattende og detaljerte boligkrav for å gi tjenester at det i praksis hindrer barn med funksjonsnedsettelser å bo hjemme med familien sin, og hva vil statsråden gjøre for å sikre at også barn som trenger hjelp får bo sammen med egen familie?
Spørsmålet
Hvordan vil statsråden sikre at kommuner ikke stiller så omfattende og detaljerte boligkrav for å gi tjenester at det i praksis hindrer barn med funksjonsnedsettelser å bo hjemme med familien sin, og hva vil statsråden gjøre for å sikre at også barn som trenger hjelp får bo sammen med egen familie?
Begrunnelse
I en sak omtalt i Aftenposten er en gutt på 2,5 år med omfattende funksjonsnedsettelse blitt boende på institusjon halve livet, til tross for at foreldrene ønsker og har uttrykt vilje til å ha barnet hjemme med nødvendige tjenester. Kommunen har opplyst at hjemmebaserte tjenester kan gis dersom familien skaffer en «egnet bolig», men har samtidig stilt detaljerte krav til boligens utforming, blant annet om egen inngang, egen boenhet og personalrom for ansatte.
Saken reiser prinsipielle spørsmål om hvilke boligkrav kommuner kan stille som vilkår for å yte helse- og omsorgstjenester i hjemmet til barn med funksjonsnedsettelser. Det er bred enighet om at hensynet til forsvarlige tjenester og et godt arbeidsmiljø for ansatte er viktig, og samtidig følger det av grunnleggende prinsipper i helse- og omsorgstjenestene, og av hensynet til barnets beste, at barn så langt som mulig skal få bo med sine foreldre og sin familie.
Kommunen virker å bruke systemkrav og praktiske utfordringer som begrensninger for familiens muligheter til familieliv, i stedet for å finne gode løsninger i samarbeid med dem det gjelder. Ifølge Norges Handikapforbund er det grunn til bekymring for at flere kommuner gjør dette.
Å stille krav om egen boenhet for små barn, adskilt fra resten av familien, utfordrer grunnleggende familiepolitiske prinsipper og medfører kostnader som for de fleste småbarnsforeldre vil være uoverkommelige.
Svar fra helse- og omsorgsministeren · 13.03.2026
Kommunene skal sørge for at alle som oppholder seg i kommunen får nødvendige og forsvarlige helse- og omsorgstjenester. Jeg er opptatt av at barn med funksjonsnedsettelser i størst mulig grad skal kunne bo hjemme med familien sin, og de kommunale tjenestene skal innrettes slik at de støtter opp under dette. Som den klare hovedregel kan derfor ikke kommunene stille vilkår som i praksis fratar familien reell mulighet til å velge hjemmet som bosted.
Samtidig er det viktig at personellet har en trygg og god arbeidsplass. Der det er behov for tilrettelegging, må kommunen gjøre en konkret og individuell vurdering av hva som er nødvendig og forholdsmessig.
Til orientering har stat og kommune virkemidler som kan bidra til tilpasning av boliger. Eksempler på dette er lån til oppgradering gjennom Husbanken og startlån gjennom kommunen (behovsprøvd). En del kommuner tilbyr også tilskudd til tilpasning (behovsprøvd).
Stemmehistorikk
Viser de 10 siste voteringene. Søket dekker de 500 siste av 1 698 voteringer.
| Dato | Sak | Votering | Stemme | Utfall |
|---|---|---|---|---|
| 19.06.2026 | Representantforslag om å dele ut statens inntekter fra klimaavgifter til befolkningen Finanskomiteen | Alternativ votering mellom innstillingen og forslag nr.1 og 2 fra SV, R og MDG | Ikke til stede | VEDTATT |
| 19.06.2026 | Representantforslag om å dele ut statens inntekter fra klimaavgifter til befolkningen Finanskomiteen | Alternativ votering mellom innstillingen og forslag nr.1 og 2 fra SV, R og MDG | Ikke til stede | FORKASTET |
| 19.06.2026 | Representantforslag om lavere bensin- og dieselpriser Finanskomiteen | Innstillingens tilråding | Ikke til stede | VEDTATT |
| 19.06.2026 | Representantforslag om lavere bensin- og dieselpriser Finanskomiteen | Forslag nr. 1 og 2 på vegne av FrP. | Ikke til stede | FORKASTET |
| 19.06.2026 | Representantforslag om en løsning for kontantutbetaling til befolkningen Finanskomiteen | Alternativ votering mellom innstillingen og forslag nr.1 fra SV, R, MDG og V | Ikke til stede | VEDTATT |
| 19.06.2026 | Representantforslag om en løsning for kontantutbetaling til befolkningen Finanskomiteen | Alternativ votering mellom innstillingen og forslag nr.1 fra SV, R, MDG og V | Ikke til stede | FORKASTET |
| 19.06.2026 | Representantforslag om en løsning for kontantutbetaling til befolkningen Finanskomiteen | Forslag nr. 2 og 3 på vegne av SV og R. | Ikke til stede | FORKASTET |
| 19.06.2026 | Representantforslag om tiltak for å dempe økte energipriser og levekostnader Finanskomiteen | Alternativ votering mellom innstillingen og forslag nr..1 fra FrP | Ikke til stede | FORKASTET |
| 19.06.2026 | Representantforslag om tiltak for å dempe økte energipriser og levekostnader Finanskomiteen | Alternativ votering mellom innstillingen og forslag nr..1 fra FrP | Ikke til stede | VEDTATT |
| 19.06.2026 | Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet 2026 Finanskomiteen | Stor bokstav A samtlige romertall Stor bokstav B samtlige romertall Stor bokstav C romertall I-XXVIII | Ikke til stede | VEDTATT |
Historikk
Verv, standpunkt og løfter på én tidsakse. Dette er den journalistiske posten: den bevares uendret, også når politikeren endrer mening, og kan ikke redigeres av politikeren.
- 2025–2029Valgt til Stortinget
- 2021–2025Valgt til Stortinget
- 1964Født
Er dette deg? Opprett en konto og rediger profilen din på Min side →
Kilde: Stortingets åpne data, via PostgreSQL. Server-rendret med Rust/Leptos.