Kristoffer Sivertsen

Svar fra helse- og omsorgsministeren · 01.09.2026

De regionale helseforetakene med underliggende helseforetak har et helhetlig ansvar for driftog investeringer og likviditet innenfor de rammene som Stortinget stiller til disposisjon i de årlige budsjettene. I tillegg til dette kan det søkes om lån til større investeringer over 500 mill. kroner.

Alle de fire regionale helseforetakene har et system for å styre likviditeten internt i regionen. Kortsiktig behov for likviditet utover det som stilles til disposisjon i de årlige budsjettene gis enten som interne lån, eller ved bruk av intern driftskredittramme som rentebelastes. Det er mindre forskjeller mellom helseregionene i hvordan samlet likviditet styres og følges opp lokalt. Formålet med intern rentebelastning er å skape riktige økonomiske insentiver slik at helseforetakene ikke «overforbruker» likviditet, og å synliggjøre at økonomisk ubalanse og underskudd på driften har en kostnad i form av tapt alternativ bruk i regionen.

Regjeringen kommer i forbindelse med helsereformen til å vurdere finansieringsmodellen ved store investeringer. Uavhengig av hvordan investeringer finansieres framover vil utviklingen i bemanning og bemanningskostnadene være den største kostnadsdriveren i helseforetakene. Det er forståelig at det i tillegg er krevende å håndtere økte kostnader med nye bygg. Økte kostnader ved investeringer er imidlertid en realitet uansett valg av finansieringsmodell for store investeringer.

Styret i Helse Vest RHF har tatt høyde for at Helse Stavanger HF kan drifte med negative årsresultater i årene framover for å få bedre tid til å jobbe med tiltak og samtidig ivareta den løpende driften.

Svar fra energiministeren · 03.09.2026

Det er stor pågang etter tilknytning til strømnettet. Økningen begynte under Solberg-regjeringen, som Frp var en del av, og har fortsatt under Arbeiderparti-regjeringen. Lofoten, Vesterålen og Harstadregionen er et av områdene der forbruksveksten har vært stor.

Jeg er svært opptatt av fremdrift når det gjelder nettiltak som gir økt kapasitet til uttak i Lofoten, Vesterålen og Harstadregionen. Det er særlig viktig å få økt grensen for vanlig forbruk til den generelle grensen i transmisjonsnettet, på 5 MW og 20 GWh/år.

Statnett opplyser at de prioriterer de minimumstiltakene som øker kapasiteten inn til regionen svært høyt. Minimumstiltakene består av temperaturoppgraderinger av eksisterende ledninger, flere stasjonstiltak og dublering av 132 kV-ledningsstrekningen Sortland–Hinnøy. Foretaket er i gang med å gjennomføre flere av tiltakene, herunder temperaturoppgradering på alle forbindelser som er relevante for kapasiteten over Vestsnittet, og som begrenser flyten inn til Lofoten, Vesterålen og Harstadregionen i stort. Mesteparten av temperaturoppgraderingene skal etter planen gjennomføres i løpet av 2026 og 2027, og alle temperaturoppgraderingene er ventet ferdigstilt i løpet av 2028.

Statnett er også i gang med stasjonsprosjekter som foretaket gjennomfører i tett samarbeid med regionalnettselskapene, herunder Niingen stasjon og Hinnøy stasjon. Ifølge Statnett vil dette gi betydelige økninger i kapasiteten vinterstid. Særlig planlagte tiltak i Hinnøy stasjon vil bidra til dette. Statnetts ambisjon er å ferdigstille planlagte tiltak i Hinnøy stasjon innen utgangen av 2029. Tiltakene er konsesjonspliktige.

Statnett er i gang med å klargjøre omfanget, herunder innledende anslag på kostnader og fremdrift, av 420 kV-ledningen Kvandal–Kilbotn, den fjerde ledningen i Vestsnittet. Tiltaket er meldings- og konsesjonspliktig. Statnett planlegger å diskutere mulige traséer tidlig på nyåret 2027 i møter med berørte kommuner, Statsforvalterne og fylkeskommunene, samt nettselskapene, i forkant av melding. Forutsatt god fremdrift på konsesjonsprosessen, bør det, ifølge Statnett, være mulig å igangsette byggearbeidene i 2031, og sette i drift ledningen i 2034 eller 2035.

Statnett bekrefter at de holder de lokale nettselskapene godt informert om planer og fremdrift slik at det sikres en god gjennomføring av tiltakene, og at de samarbeider om en løsning som skal gjøre det mulig å tilby kundene under 5 MW som står i kø mulighet til tilknytning med vilkår. Statnett skal delta på dialogmøte arrangert av Lofotkraft i september for å informere mer om fremdriften i de ulike prosjektene og hvilke muligheter tiltakene vil gi.

De siste tiårene har vi sett en utvikling med stadig mer omfattende regulering og lovverk, økt utredningsbyrde og mer byråkrati ved etablering av kraft og nett. Regjeringen vil snu utviklingen, og har derfor lagt frem en pakke med tiltak for raskere utbygging av kraft og strømnett. Målet er at man ikke utreder mer eller har flere vedtak enn nødvendig, men at viktige samfunnshensyn som natur, miljø, lokal involvering og urfolksrettigheter ivaretas gjennom gode og raske prosesser.

Regjeringen har satt et mål om å halvere tiden det tar å bygge ut strømnett, sammenlignet med da regjeringen tok over i 2021. Raskere utbygging av mer fornybar kraft og strømnett er helt avgjørende for å kutte utslipp, og for å etablere nye og trygge eksisterende arbeidsplasser og industribedrifter i Norge.

Svar fra energiministeren · 21.08.2026

Vi har i flere tiår hatt kraftutveksling med våre naboland. Dette styrker forsyningssikkerheten.

Norge har et kraftoverskudd i normalår, som betyr at vi normalt skal ha eksport av kraft. Hittil i år (17. august) har nettoeksporten vært 3,4 TWh til Storbritannia, 1,49 TWh til Tyskland, 0,92 TWh til Danmark. Fra Nederland har vi hatt en nettoimport på 0,14 TWh og fra Sverige har vi hatt en nettoimport på 2,91 TWh. Til sammenligning var nettoeksporten første halvår i 2025 4,87 TWh til Storbritannia, 3,13 TWh til Tyskland, 3,41 TWh til Danmark, og 1,15 TWh til Nederland. Fra Sverige hadde vi en nettoimport på 0,83 TWh.

Også framover vil kraftutveksling med andre land være til nytte for Norge og bidra til å sikre forsyningssikkerheten.

Svar fra energiministeren · 21.08.2026

Det er flere faktorer som påvirker kraftprisene i Sør-Norge (NO1, NO2, NO5). Kraftsystemet i Norge er væravhengig og variasjoner i nedbør, magasinfylling og temperaturforhold kan føre til betydelige prisvariasjoner mellom sesonger og fra år til år. Siden det norske kraftsystemet er tett integrert med det europeiske kraftsystemet, vil også prisutviklingen i tilknyttede markeder i stor grad påvirke det norske markedet, i tillegg til etterspørselen innenlands. Det finnes derfor ikke et enkelt svar på hvor mye ny kraftproduksjon som må bygges ut for å oppnå et bestemt prisnivå.

Tilgangen på ny kraftproduksjon har betydning for kraftbalansen og dermed prisutviklingen over tid. Hvordan utbygging vil slå ut i kraftprisen avhenger av utgangssituasjonen, hvilken type kraftproduksjon som realiseres og hvor i landet det bygges ut.

Den høye etterspørselen etter nettilknytning i hele landet, viser at behovet for ny krafttilgang er stort. Vindkraft på land er den teknologien som raskest og med lavest kostnad kan bidra til mer fornybar kraft i Norge. Videre er havvind en viktig del av regjeringens satsing for å øke den fornybare kraftproduksjonen i Norge. NVE melder om stor pågang av konsesjonssøknader innenfor vannkraft, og det har vært en stor økning i solkraft de siste årene.

En situasjon der den norske kraftbalansen gradvis svekkes vil gjøre oss mer sårbare for variasjoner i temperaturer og tilsig fra år til år, og bidra til økte kraftpriser. Derfor trenger Norge mer kraft og mer strømnett for å trygge eksisterende arbeidsplasser, etablere nye bedrifter og kutte utslipp. Regjeringen har nå lagt frem de mest omfattende tiltakene for å sikre raskere utbygging av kraft og nett på flere år.

Samtidig har vi sørget for trygghet for folks strømutgifter gjennom strømstønadsordningen og Norgespris, som regjeringen fikk flertall for mot Frp sine stemmer.

Svar fra justis- og beredskapsministeren · 06.08.2026

Regjeringen er opptatt av at straffenivået i Norge skal være hensiktsmessig og virke preventivt. Både ved fastsettelse av botens størrelse og ved utmåling av annen straff er det sentralt at straffen er rimelig og står i forhold til forbrytelsen, hvor hensynet til allmennprevensjon tillegges vekt. Av den grunn kan både påtalemyndigheten og domstolen ha gode grunner til å vektlegge når eller hvor lovovertredelsen finner sted i straffeskjerpende retning. Den etablerte praksisen med forhøyede bøtesatser for ordensforstyrrelser og unnlatelse av å etterkomme politiets pålegg på kvelden, på nattestid i helger og på helligdager er alle eksempler på dette. Praksisen er begrunnet i de særskilte utfordringene som erfaringsmessig gjør seg gjeldene i disse tidsrommene, herunder sannsynligheten for at ting utvikler seg og eskalerer, og allmennpreventive hensyn gjør seg sterkt gjeldende.

Likeledes kan det være behov for å skjerpe straffene for lovbrudd begått på eller i tilknytning til helt spesifikke geografiske områder og/eller begivenheter. Den tidligere foreleggspraksisen til Oslo politidistrikt for kjøp og besittelse av narkotika i tre særlige belastede rusmiljøer i byen er et eksempel på dette – en praksis som ble etablert på grunn av sterke allmennpreventive hensyn og akseptert av domstolen av samme grunn. Tilsvarende – dersom allmennpreventive hensyn gjør seg sterkt gjeldende – kan det være grunn til å forhøye eller doble bøtesatsen ved avvikling av arrangementer eller annet.

Å innføre slike forhøyede satser eller doble straffer for helt spesifikke tidsrom, steder eller arrangementer, som gjerningspersonen typisk må oppsøke og hvor sterke allmennpreventive hensyn gjør seg gjeldende, står etter regjeringens oppfatning ikke i et spenningsforhold til prinsippet om likhet for loven og forbudet mot diskriminering. Dette ligger innenfor de utmålingsmomentene som følger av straffeloven § 53 og §§ 77 og 78.

Svar fra helse- og omsorgsministeren · 26.06.2026

Alle i Norge skal ha tilgang til gode helsetjenester når de trenger det, også innenfor kreftomsorgen. For regjeringen er det viktig at vi har en sterk offentlig helsetjeneste med høy kvalitet, god tilgjengelighet og kortest mulig ventetider. Formålet med pakkeforløp er at pasienter med kreft skal oppleve et godt organisert, helhetlig og forutsigbart forløp, uten unødvendig ikke-medisinsk begrunnet forsinkelse i utredning, behandling og rehabilitering.

Målkravet som stilles i forbindelse med pakkeforløp er at andelen pakkeforløp gjennomført innenfor standard forløpstid for hver av de 24 kreftformene skal være minst 70 pst. Dette målet gjelder for alle helseforetak.

I forbindelse med dette spørsmålet har jeg innhentet innspill fra Helse Vest RHF.

2. mars 2026 var de administrerende direktørene i helseforetakene i Helse Vest enige om å sette i gang et regionalt prosjekt som skulle gjøre en gjennomgang av organiseringen av tilbudet for gynekologisk kreft i regionen, og vurdere tiltak som må settes i verk. Målet er å finne tiltak som kan sikre et godt og likeverdig tilbud innen gynekologisk kreftbehandling med utgangspunkt i det regionaliserte tilbudet i Helse Vest - tiltak som vil styrke tilbudet ytterligere på kort sikt og tiltak som på lengre sikt vil sørge for at regionen har et robust og bærekraftig tilbud innen gynekologisk kreftbehandling.

I det regionale prosjektet blir tidligere styrevedtak og nasjonale føringer om organisering av lagt til grunn for arbeidet, sammen med den eksterne fagfellevurderingen. Prosjektgruppen, under ledelse av Helse Vest RHF, har deltakere fra de fire sykehusforetakene i Helse Vest, tillitsvalgte, vernetjenesten og brukerrepresentanter. Prosjektgruppen skal levere en samlet rapport med vurderinger og forslag. Rapporten blir lagt fram for styrene i helseforetakene i regionen og Helse Vest RHF tidlig på høsten 2026.

Det regionale samarbeidet har vært avgjørende for tilbudet de siste årene, der Helse Stavanger har spilt en sentral rolle, også som støtte til Helse Bergen i den regionale rollen. Situasjonen i Helse Bergen er bedret, med tiltak og rekruttering som har hatt god effekt. Samtidig er det fremdeles behov for å styrke tilbudet ytterligere. Mest mulig av utredning og behandling skal fortsatt skje nærmest mulig der pasienten bor. Et godt tilbud er avhengig av et fortsatt tett samarbeid mellom de gode fagmiljøene i hele regionen.

Jeg viser også til svar på spørsmål nr. 3239.

Svar fra arbeids- og inkluderingsministeren · 18.06.2026

Jeg legger til grunn at dagens regelverk er forenlig med Norges forpliktelser etter artikkel 5 i den reviderte europeiske sosialpakt.

Jeg viser i den forbindelse til at det i samsvar med internasjonal praksis er adgang til å knytte enkelte kollektive rettigheter og funksjoner til de mest representative fagforeningene. Internasjonal praksis åpner for at slike fagforeninger kan gis særlige roller, blant annet i forbindelse med kollektive forhandlinger, konsultasjoner med myndighetene og gjennom deltakelse i organer hvor arbeidstaker- og arbeidsgiversiden er representert.

Adgangen til å fravike lovens bestemmelser gjennom tariffavtale har vært et sentralt trekk ved norsk arbeidsrett over lang tid. Ordningen er ikke særnorsk - også innen EU retten er regelverket på flere områder utformet slik at det åpner for tilpasninger og unntak gjennom kollektive avtaler.

I norsk rett er adgangen på enkelte områder knyttet til at virksomheten er bundet av tariffavtale med fagforeninger av en viss størrelse. Dette skal blant annet bidra til å sikre at ordningene bygger på avtaler inngått av uavhengige og tilstrekkelig sterke parter og å verne arbeidstakere mot press til å godta mindre gunstige vilkår.

Jeg kan ikke se at regelverket innebærer en usaklig forskjellsbehandling av fagforeninger eller er i strid med organisasjonsfriheten.

Dersom Europarådets komité for sosiale rettigheter beslutter å behandle klagen fra Fellesforbundet for Sjøfolk, vil jeg på vanlig måte vurdere behovet for oppfølging dersom komiteen skulle komme med merknader som gir grunnlag for det.

Svar fra helse- og omsorgsministeren · 17.06.2026

I spørsmålet vises det til sak om uenighet om oppgjør etter entreprisearbeider på nye Stavanger universitetssjukehus (SUS) på Ullandhaug. Jeg ber om forståelse for at jeg ikke kan kommentere en dom som ennå ikke er rettskraftig. Ankefristen er 6 uker. Nye SUS har vært et av Norges største landbaserte byggeprosjekter. Det er ikke uvanlig at det i så store prosjekter er uenigheter som skyldes ulik fortolkning av kontrakt og tvist om avregning av oppgjør.

Helse Stavanger HF er uavhengig av dette i en krevende økonomisk situasjon. Alle innbyggere i Norge skal ha et godt og likeverdig helsetilbud. Vi skal ha trygge helsetjenester i hele landet, og sykehuset i Stavanger skal også framover levere forsvarlige helsetjenester av høy kvalitet til innbyggerne der. Det er lagt ned en stor innsats i å ta i bruk det nye sykehuset, men det gjenstår nå utfordringer knyttet til både for høye driftskostnader generelt, og omstillinger for å tilpasse driften til nytt sykehus.

Helse Stavanger HF må omstille for å få driften tilbake på et nivå tilpasset de økonomiske rammene og den nye driftssituasjon i det nye sykehuset på Ullandhaug. At helseforetaket må gjennom en omstilling som følge av det nye sykehuset på Ullandhaug har vært kjent siden det nye sykehuset ble planlagt og senere vedtatt. Helse Vest RHF har i sin økonomiske langtidsplan tatt høyde for at helseforetaket får mulighet til å drive med et gradvis redusert underskudd framover innenfor regionenes samlede ramme, for å nettopp kunne ivareta en forsvarlig løpende drift.

Selv om situasjonen oppleves som krevende, så må staten stille samme krav til alle sykehus innenfor en samlet ramme fastsatt av Stortinget.

Svar fra energiministeren · 08.06.2026

Alle har i utgangspunktet rett på tilknytning til strømnettet. Nettselskapene kan imidlertid ikke tilknytte mer enn det er plass til. Dersom det ikke er driftsmessig forsvarlig å gi tilknytning i eksisterende nett, må nettselskapet utrede, omsøke og investere i økt nettkapasitet uten ugrunnet opphold. Det er Statnetts ansvar å vurdere hva som er forsvarlig i transmisjonsnettet. Statnett må sørge for å ha kontroll i driften av nettet og ivareta hensynet til en akseptabel forsyningssikkerhet.

Statnett har stanset reservasjoner av nettkapasitet for framtidig industriforbruk fra Svartisen og nordover. Situasjonen som har oppstått er uheldig og har konsekvenser for utviklingen i landsdelen. Jeg vurderer det som naturlig og riktig at RME i lys av sin rolle er opptatt av at Statnetts beslutning er tydelig begrunnet og godt forankret i gjeldende regelverk.

Statnett har fremskyndet arbeidet med en ny konseptvalgutredning (KVU) som skal vurdere hva som skal til for å styrke forsyningsevnen i kraftsystemet nord for Svartisen. Dette vil inkludere nettforsterkninger fra sør (Helgeland), og fra øst (Sverige). Arbeidet er høyt prioritert, og jeg vil følge det tett.

Svar fra helse- og omsorgsministeren · 29.05.2026

Jeg holdt et foretaksmøte 21. mai i år, hvor jeg ba de regionale helseforetakene i sin videre beredskapsplanlegging legge til grunn at det er et totalbehov for en sengekapasitet i størrelsesorden 7000 sengeplasser som følge av en eventuell krig på norsk territorium. Det er ikke fastsatt en fordeling av sengeplasser for hvert helseforetak.

Estimatet er basert på en rekke forutsetninger om hvilken situasjon som eventuelt oppstår ved en krig. Det faktiske behovet vil nødvendigvis avhenge av den konkrete situasjonen. Et totalbehov på 7000 sengeplasser innebærer selvsagt ikke at det skal stå et tilsvarende antall senger klare til enhver tid, men at man skal ta høyde for at man i en krigssituasjon kan ha behov for en slik kapasitet.

Dette beredskapsoppdraget skal løses innenfor de rammene Stortinget har gitt til helseforetakene, og er for så vidt allerede en forventet oppgave for helseforetakene gitt deres rolle i landets totalforsvar. Med den sikkerhetspolitiske situasjonen man nå har er det viktig at spesialisthelsetjenesten har klare estimater som de kan legge til grunn for sin videre planlegging. Dette har også blitt etterspurt av de regionale helseforetakene, og jeg oppfatter at de sammen med sykehusene er innstilt på å løse dette oppdraget sammen med andre viktige nasjonale aktører som Forsvaret, Helsedirektoratet og Statsforvalterne, samt kommunene.

Som det vises til i spørsmålet er Helse Stavanger HF i en krevende økonomisk situasjon.

Inngangsfarten til 2026 var allerede for høy, og i tillegg til dette skal sykehuset som forventet håndtere økte kapitalkostnader knyttet til det nye sykehuset på Ullandhaug. Det nye sykehuset bygges som kjent i flere faser. Det er gitt lån til første fase av byggetrinn 2 (E-bygget). Beslutning om oppstart av denne delen av prosjektet er utsatt til september i helseforetaket, før styret i Helse Vest RHF skal ta endelig beslutning i styremøtet i oktober. I oppdatert økonomisk langtidsplan for sykehuset er oppstart av resterende del av byggetrinn 2 lagt til 2034, med en estimert ramme på 7 mrd. kroner.

Svar fra klima- og miljøministeren · 28.05.2026

Per 22. mai 2026 er det ikke utbetalt støtte til Georgine Wind. Enova betaler ut støtte etterskuddsvis basert på påløpte og rapporterte kostnader i gjennomføringsfasen av prosjekter.

Enova har til sammen utbetalt 2,5 milliarder til prosjekter som gjelder havvind. Av dette har 2,33 milliarder gått til Equinor sitt fullskalaprosjekt Hywind Tampen som ble ferdigstilt og satt i full drift høsten 2023.

Enova har vedtatt støtte på til sammen 6,5 mrd. kroner til 29 prosjekter innen havvind siden 2007. Halvparten av disse er forprosjekter/studier. I vedtatt støtte på 6,5 mrd. ligger både pågående, ferdigstilte og kansellerte prosjekter. I mars 2026 ble det kjent at prosjektet Goliatvind ikke kunne ferdigstilles innen fristen Enova hadde satt, og vedtaket på 2 mrd. kroner til dette prosjektet ble dermed trukket tilbake av Enova.

En forutsetning for å få støtte fra Enova er at selskapet som søker om støtte er registrert i enhetsregisteret i Brønnøysund og dermed har et norsk organisasjonsnummer. Hvorvidt søkerselskapet har utenlandske eiere eller eierinteresser er ikke en del av Enovas vurderinger. I forbindelse med søknadsbehandling gjøres imidlertid vurderinger av søkerselskapets morselskap og/eller konsernet selskapet tilhører, sin økonomiske soliditet.

Svar fra energiministeren · 19.05.2026

Statnett har stanset ytterligere reservasjoner fra større forbruk fra Svartisen og nordover for å sikre strømforsyningen og vekst i vanlig forbruk. Små og mellomstore bedrifter skal fortsatt få tilknytte seg nettet som før. Beslutningen om en midlertidig stopp i reservasjoner gjelder som hovedregel større etableringer over 5 MW. Typisk forbruk på 5 MW er en større industribedrift (sementproduksjon/kjemisk industri), større landbaserte oppdrettsanlegg, eller landstrøm til cruiseskip.

I Lofoten, Vesterålen og harstadregionen og i Øst-Finnmark har Statnett imidlertid sett seg nødt til å nedjustere grensen til 1 MW. Typisk forbruk på 1 MW er en liten industribedrift, en større skole eller offentlig bygg. I Lofoten, Vesterålen og harstadregionen har Statnett som mål å heve grensen senest i 2028. I Øst-Finnmark jobber Statnett med flere tiltak som vil øke nettkapasiteten og som etter planen skal være på plass i 2032.

Mange bedrifter ønsker å etablere seg og utvikle seg i nord. Statnett har allerede reservert nettkapasitet for en betydelig forbruksvekst i området nord for Svartisen. Dette er forbruksvekst som følge av verdiskaping og arbeidsplasser. Prosjekter som allerede har fått reservere kapasitet får beholde denne. Samtidig innebærer Statnetts beslutning at kapasitet som frigjøres dersom prosjekter som har fått reservere kapasitet faller fra, ikke vil omfordeles til prosjekter i kapasitetskø. Det er nettet og tilgjengelig effekt fra produksjon i nettets høylasttimer som begrenser hvor mye forbruket kan øke.

Nettutbygging er store investeringer som tar tid og koster penger. Derfor er det viktig at vi bygger nok nett på riktig sted til rett tid. Jeg forventer at Statnett gjør sitt ytterste for å ha framgang i arbeidet med å styrke forsyningsevnen i kraftsystemet fra Svartisen og nordover. Tiltak som må vurderes inkluderer nettforsterkninger fra sør (Helgeland) via Ofoten eller via Harstad/Vesterålen, og fra øst (Sverige). Arbeidet er høyt prioritert, og regjeringen følger det tett. Det er helt nødvendig at Statnett øker kapasiteten i nord.

Samtidig legger Statnett og de regionale nettselskapene i Nord-Norge nord for Svartisen til rette for en vekst på om lag 60 prosent sammenlignet med dagens maksimale forbruk i regionen på om lag 1500 MW.

Små og mellomstore bedrifter skal fortsatt få tilknytte seg nettet som før. Beslutningen om en midlertidig stopp i reservasjoner gjelder som hovedregel større etableringer over 5 MW. Typisk forbruk på 5 MW er en større industribedrift (sementproduksjon/kjemisk industri), større landbaserte oppdrettsanlegg, eller landstrøm til cruiseskip. I Lofoten, Vesterålen og harstadregionen og i Øst-Finnmark har Statnett imidlertid sett seg nødt til å nedjustere grensen til 1 MW. Typisk forbruk på 1 MW er en liten industribedrift, en større skole eller offentlig bygg. I Lofoten, Vesterålen og harstadregionen har Statnett som mål å heve grensen senest i 2028. I Øst-Finnmark jobber Statnett med flere tiltak som vil øke nettkapasiteten og som etter planen skal være på plass i 2032.

Svar fra energiministeren · 19.05.2026

Nettselskapene er naturlige monopoler og er derfor underlagt inntektsregulering. Inntektsreguleringen for nettselskapene er utformet slik at nødvendige kostnader ved å drifte, utnytte og utvikle nettet over tid dekkes inn gjennom inntektsrammene. Inntektsrammene fastsettes av Reguleringsmyndigheten for energi (RME). Nettselskapene får sine inntekter gjennom nettleien som nettkundene betaler. Statnett får også gebyrinntekter for avregningsansvaret og flaskehalsinntekter.

I tabell 1 gis en oversikt over total innbetalt nettleie for alle nettnivå for gruppene «husholdninger og fritidsboliger» og «industri og næringsliv» i perioden 2020-2024. Tallene i tabellen er innhentet fra RME, og 2024 er siste år RME har tilgjengelig nettleiestatistikk. RME har ikke data tilgjengelig som gjør det mulig å kategorisere innbetalt nettleie i kategoriene «forbrukere», «næringsliv» og «industri med nettleierabatt», slik representanten etterspør.

Tabell 1: Total innbetalt nettleie fra hhv. husholdninger og fritidsboliger, og industri og næring i perioden 2020-2024. I løpende mrd. kroner. Ekskl. avgifter. Kilde: RME.

2020 2021 2022 2023 2024 Sum 2020-2024

Total nettleie husholdninger og fritidsboliger 13,5 13,3 13,3 14,7 17,4 72,2

Total nettleie

industri og næring 9,9 10,2 11,4 9,9 11,9 53,3

I tabell 2 gis en oversikt over total innbetalt nettleie for transmisjonsnettet for henholdsvis «alminnelig forbruk» og «stort forbruk» i perioden 2020-2024 innhentet fra Statnett. «Stort forbruk» er enkeltbedrifter med effektuttak over 15 MW og årlig kraftforbruk over 100 GWh. «Alminnelig forbruk» er alle forbrukskunder som ikke faller inn under definisjonen av stort forbruk.

Det følger av forskrift for omsetningskonsesjonærer § 13-1 bokstav e at nettleien kan differensieres etter objektive og kontrollerbare kriterier basert på relevante nettforhold. I dagens nettleiemodell for transmisjonsnettet får forbrukskundene i gruppen «stort forbruk» 50 pst. reduksjon i nettleien. For perioden 2020-2024 utgjør dette ifølge Statnett om lag 1,7 mrd. kroner for forbrukskundene i gruppen «stort forbruk».

Tabell 2: Total innbetalt nettleie i transmisjonsnettet for hhv. stort forbruk og alminnelig forbruk i perioden 2020-2024.I løpende mrd. kroner. Ekskl. avgifter. Kilde: Statnett. *Forbrukstariffen ble satt til null i 2023 grunnet høye flaskehalsinntekter.

2020 2021 2022 2023* 2024 Sum 2020-2024

Stort forbruk 0,6 0,6 0,2 - 0,6 2

Alminnelig forbruk 5,2 3,9 1,1 - 3,6 13,8

Sum 5,8 4,5 1,3 - 4,1 15,7

Svar fra kommunal- og distriktsministeren · 20.05.2026

Regjeringen legger stor vekt på lokaldemokrati og kommunenes handlingsrom. Som planmyndighet har kommunene stor frihet til å styre egen arealutvikling, så fremt de holder seg innenfor overordnede rammer og ivaretar nasjonale og regionale interesser. Kommunestyret vedtar arealplaner etter grundige prosesser. Dette sikrer rettssikkerhet gjennom åpenhet og aktiv medvirkning fra innbyggerne.

Jeg kjenner ikke alle detaljene i saken fra Stavanger kommune, men Statsforvalteren i Vestland har opplyst at saken gjelder dispensasjon for oppføring av bolig nummer to (våningshus) på en gård. Tidligere våningshus ble revet våren 2020 i forbindelse med oppgradering av sykkelstamveien langs E39. I 2019 ble det søkt om dispensasjon for oppføring av erstatningsbolig på fulldyrka jord. Kommunen ga dispensasjon, men Fylkesmannen i Hordaland omgjorde vedtaket etter klage fra Fylkesmannen i Rogaland. Nåværende eier overtok eiendommen i 2021, og søkte om oppføring av erstatningsbolig på et areal som er registrert som innmarksbeite. Kommunen ga dispensasjon, men Statsforvalteren i Rogaland klaget på kommunens avgjørelse. Saken ble derfor sendt til Statsforvalteren i Vestland for klagesaksbehandling.

Statsforvalteren la blant annet vekt på at det ikke var drift på gården og at landbrukseiendommens ressursgrunnlag heller ikke var tilstrekkelig stort til at det var behov for to boliger på eiendommen. Statsforvalteren konkluderte med at de rettslige vilkårene for dispensasjon ikke var oppfylt, og kommunen hadde derfor ikke anledning til å innvilge dispensasjon.

Statsforvalteren har fattet et endelig vedtak i klagesaken. Dette vedtaket kan ikke omgjøres med mindre man kommer til at det foreligger feil i saken som tilsier at vedtaket er ugyldig. Dispensasjonsvurderingen som er gjort av statsforvalteren er basert på rettslige vurderinger, som vi etter en foreløpig gjennomgang ikke kan se at er beheftet med feil.

Dersom kommunen ønsker å åpne for dette tiltaket, må derfor arealbruken endres gjennom en planendring. Kommunen kan for eksempel legge til rette for spredt bebyggelse i LNFR- området.

Jeg har imidlertid stor forståelse for at resultatet i denne saken kan fremstå som urimelig. Slik regelverket er i dag har jeg ikke rettslig handlingsrom til å gripe inn i saken. Jeg vil derfor se nærmere på muligheten for å endre regelverket for å øke handlingsrommet for gjenoppføring av boliger som av ulike årsaker må rives.

Svar fra klima- og miljøministeren · 12.05.2026

Spørsmålet er rettet til klima- og miljøministeren, men svares ut av helse- og omsorgsministeren som ansvarlig statsråd for AS Vinmonopolet.

Vinmonopolet har, innenfor de overordnede rammene for statens eierskap og alkoholregelverket, ansvar for egne innkjøp, sortimentskrav og kommersielle vurderinger. Krav til emballasje og produktspesifikasjoner i Vinmonopolets sortiment fastsettes av selskapet selv, innenfor de nevnte rammer. Terskelen bør være høy for at staten som eier skal gå inn i selskapets løpende forretningsmessige disposisjoner eller vurderinger i enkeltsaker.

Eierskapsmeldingen (Meld. St. 6 (2022–2023) Et grønnere og mer aktivt statlig eierskap) legger klare forventninger til at statlige virksomheter skal iverksette tiltak for reduksjon i klimagassutslipp. Derfor mener jeg det er legitimt at et selskap som Vinmonopolet stiller miljøkrav i sin leverandørkjede og i sine innkjøp. Forventning til bærekraft er inntatt i Vinmonopolets oppdragsbrev. Samtidig er det viktig at kravene innrettes og praktiseres på en måte som er forutsigbar og forholdsmessig, og at konsekvensene vurderes nøye.

Som ansvarlig statsråd er min rolle å ivareta de overordnede rammene for statens eierskap og alkoholpolitikken, ikke å overprøve selskapets enkeltbeslutninger i driftsspørsmål. Dersom staten som eier skulle gripe inn i konkrete kommersielle vurderinger av denne typen, ville det bryte med etablerte prinsipper for rolleforståelse i eierskapsutøvelsen. På denne bakgrunn vil jeg ikke instruere Vinmonopolet i den konkrete saken.