Margret Hagerup

Svar fra helse- og omsorgsministeren · 25.09.2026

Regjeringen ønsker å utvikle og forbedre et godt, tilgjengelig og trygt aborttilbud. Vi er i gang med dette arbeidet. Som ledd i oppfølgingen av regjeringens strategi for seksuell helse, fikk Helsedirektoratet i 2026 i oppdrag å vurdere hvordan aborttilbud utenfor sykehus kan tilrettelegges og organiseres innenfor faglig forsvarlige rammer. I dette arbeidet skal Helsedirektoratet gjennomgå Folkehelseinstituttets (FHI) kunnskapsoppsummering som representanten Hagerup viser til. Rapporten fra FHI handler om behovet for å gjøre rutinemessig ultralyd i alle svangerskap sammenliknet med bruk av sjekklister og spørsmål før tidlig medisinsk abort.

Sex og samfunn har mottatt tilskudd til et pilotprosjekt i 2025 og 2026 og vil gjennom dette få verdifulle erfaringer med tidlig medikamentell abort, inkludert abort uten rutinemessig ultralyd og svært tidlige aborter før uke 6. Departementet har gitt oppdrag til Helsedirektoratet om at resultatene fra prosjektet til Sex og samfunn skal inngå i vurderingen av utvikling av abort utenfor sykehus. Sex og samfunn skal levere sin rapport innen 1. februar 2027. Regjeringen mener det er viktig at kunnskapen og erfaringene fra pilotprosjektet inngår i det videre arbeidet med å utvikle aborttjenestene.

Stortinget har besluttet at tilgangen til abort skal forbedres innenfor rammene av abortloven. Bedre tilgang til abort er særlig viktig for kvinner som har lang reisevei til sykehus. Når vi skal vurdere hvordan tilgangen til abort utenfor sykehus skal bli bedre, vil vi også se hen til erfaringer fra andre land. Noen land har verdifulle erfaringer med bruk av sjekklister, digitale tjenester og video-/ telefonkonsultasjoner. Erfaringer fra land hvor tilbudet gis digitalt, og kvinnen som skal gjennomføre aborten får legemidler i posten eller henter dem på apotek, tilsier at et slikt tilbud kan gi kortere ventetid, mindre behov for reiser og et mer tilgjengelig tilbud, særlig for kvinner som bor langt fra sykehus.

Helsedirektoratets gjennomgang av FHIs rapport, erfaringene fra prosjektet ved Sex og samfunn og direktoratets vurdering av hvordan video- og telefonkonsultasjoner kan organiseres i Norge vil bestemme tidslinjen som representanten etterspør. Helsedirektoratet skal så raskt som mulig etter 1. februar 2027 vurdere disse og andre erfaringer. Dette vil gi departementet et trygt faglig grunnlag for en politisk beslutning om hvordan vi kan etablere et aborttilbud med lettere tilgjengelighet i hele landet.

Representanten spør også om hvilke regelverks- og organisatoriske endringer som må gjennomføres. Medikamentell abort utenfor spesialisthelsetjenesten vil kreve endringer i utleveringsbestemmelsene for de aktuelle legemidlene. Dersom kommunene skal utføre abort etter avtale med spesialisthelsetjenesten, er det også nødvendig med en juridisk avklaring av kommunens adgang til å inngå en slik avtale.

Svar fra helse- og omsorgsministeren · 28.09.2026

Representanten Hagerup tar opp sentrale faglige spørsmål om sentralisering av kirurgisk behandling. De momentene representanten tar opp i sin begrunnelse gjelder ikke bare gynekologisk kreft, men kan også gjelde annen kirurgi med lite pasientvolum.

For å besvare representantens spørsmål har departementet bedt om informasjon fra Helse Vest RHF. Helse Vest RHF sier at diskusjonen om hvordan tilbudet skal organiseres er en dypt faglig diskusjon, der fagmiljøene både i regionen og nasjonalt virker å ha ulike syn.

Helse Vest redegjør i svaret sitt for de faglige overveielsene som blir gjort i utredningen og i helseregionens oppfølging av denne. Jeg gjengir i det følgende den informasjonen departementet har mottatt fra Helse Vest RHF.

Helse Vest RHF uttaler at formålet med utredningen, som involverer alle sykehusene i regionen, er hvordan tilbudet til pasienter med gynekologisk kreft i regionen kan styrkes. Behandling av pasienter med gynekologisk kreft har i en årrekke vært gjennomført i et tett samarbeid mellom helseforetakene i Helse Vest. Helse Bergen har det regionale ansvaret, men både Helse Bergen og Helse Stavanger har dyktige fagmiljøer.

Pasienter med gynekologisk kreft blir normalt utredet ved sitt lokale sykehus (Førde, Haugesund, Bergen og Stavanger). Deretter blir de operert ved et kirurgisk senter, som er spesialister på den aktuelle kreftformen, og får så senere oppfølgende behandling med medikamentell kreftbehandling og strålebehandling. Den oppfølgende medikamentelle behandlingen gis i all hovedsak ved det lokale sykehuset. Pasientforløpene strekker seg ofte over flere år. Behandlingen blir styrt og utført av spesialister på behandling av gynekologisk kreft. For kvinner fra Sør-Rogaland har tilbudet vært gitt ved Helse Stavanger. For kvinner fra Nord-Rogaland og Vestland har tilbudet vært gitt i et tett samarbeid mellom Helse Bergen og det lokale helseforetaket.

Ifølge Helse Vest er de den eneste helseregionen som ikke har valgt å sentralisere operasjonene til ett senter. Krefttypene det her er snakk om, er mindre vanlige enn mange andre kreftformer. I 2025 ble det for eksempel diagnostisert om lag 140 pasienter med livmorkreft og 120 pasienter med eggstokkreft i hele Helse Vest-regionen. Dette er langt lavere tall enn for andre kreftformer som brystkreft (om lag 1000), tykk- og endetarmskreft (om lag 900) og prostatakreft (om lag 900). Antall årlige operasjoner for livmorkreft har de siste årene vært om lag 33 i Helse Stavanger og 86 i Helse Bergen. For eggstokkreft har antall operasjoner vært om lag 24 i Helse Stavanger og 62 i Helse Bergen.

Det var ifølge Helse Vest RHF to viktige forhold som gjorde at det regionale foretaket og helseforetakene i regionen i 2025 besluttet å gjøre en gjennomgang av behandlingstilbudet for gynekologisk kreft i regionen. Helse Bergen hadde i en periode i 2024 mistet mange overleger som var spesialister på å behandle gynekologisk kreft. I denne perioden var det svært viktig at fagmiljøet i Helse Stavanger hadde kapasitet og kompetanse og kunne overta viktige oppgaver de første månedene.

Kreftregisteret hadde flere år på rad vist at kvinner med eggstokkreft i Helse Vest hadde lavere 5-års overlevelse enn i de andre regionene i landet. Forskjellen var ikke statistisk signifikant, men hadde vedvart. Fagmiljøene i regionen og nasjonalt hadde over tid forsøkt finne forklaringer på denne forskjellen, uten at man verken fant en forklaring eller klarte å redusere ulikheten. For å kunne gjøre en best mulig vurdering av hvordan tilbudet i regionen kunne styrkes, besluttet Helse Vest RHF sammen med helseforetakene å gjøre vurderingen i to trinn. Først med å få en ekstern vurdering og deretter gjennomføre et regionalt prosjekt.

Den eksterne vurderingen ble fasilitert av Deloitte og gjennomført av tre fageksperter på gynekologisk kreftkirurgi fra Sverige og Danmark, som selv har ansvar for tilbudet i regioner som er på samme størrelse som Helse Vest. Fagekspertene gav en svært sterk faglig anbefaling om at all kreftkirurgi for gynekologisk kreft på sikt burde samles ved ett senter i regionen, i Helse Bergen. Begrunnelsen var at det regionale tilbudet var sårbart og at antall pasienter som hvert år trengte operasjon for gynekologisk kreft var for lavt til å opprettholde tilbudet ved to sentre. Fagekspertene støttet prinsippet i Helse Vest RHF om at utredning, medikamentell behandling og lindrende behandling burde gis nærmest mulig hjemmet til pasienten, og fagekspertene gav en rekke råd for hvordan regionalt samarbeid om behandlingen burde styrkes.

Etter at Helse Vest RHF mottok fagfellevurderingen i slutten av februar 2026 startet del 2 av arbeidet. Dette var å gjennomføre et regionalt prosjekt med deltagelse fra fagpersoner i alle helseforetakene i regionen, tillitsvalgte, verneombud og brukerrepresentanter. Mandatet var å gjøre en gjennomgang av tilbudet og foreslå tiltak som på kort og lang sikt måtte settes i verk for å styrke tilbudet for gynekologisk kreftbehandling i regionen. Rapporten beskriver mange styrker med dagens tilbud, men også noen sårbarheter. Prosjektgruppen har vært enige om de aller fleste av anbefalingene fra fagfellevurderingen for å styrke tilbudet. Mange av disse anbefalingene innebærer sterkere og mer forpliktende samarbeid mellom helseforetakene i regionen om pasientgruppen.

Det er imidlertid usikkerhet og uenighet om operasjoner for gynekologisk kreft på sikt bør sentraliseres til Helse Bergen. Det er ifølge Helse Vest RHF fremført gode faglige argumenter for at dette kan gjøre tilbudet mer solid og med høyere kvalitet, men det er også fremført gode argumenter for at dette ikke gir høyere kvalitet, men snarere høyere risiko.

I denne faglige diskusjonen virker fagmiljøene både nasjonalt og regionalt å ha ulike syn. Helse Vest uttaler at uavhengig av om det vurderes som best å sentralisere kirurgi eller ikke, vil medikamentell kreftbehandling og størstedelen av pasientforløpet fremdeles gis lokalt.

Rapporten fra dette arbeidet er nå ferdigstilt og blir sendt til helseforetakene i regionen for innspill til Helse Vest RHF. Helseforetakene blir inviterte til å komme med innspill til alle de aktuelle tiltakene for å styrke tilbudet. Administrasjonen i Helse Vest RHF vil basert på dette legge frem sin innstilling til styret i Helse Vest RHF i styremøtet 22. oktober 2026.

Som redegjørelsen fra Helse Vest RHF viser dreier dette seg om kvalitet og faglige vurderinger av organiseringen av kirurgi med lite pasientvolum, og som Helse Vest RHF skal gjøre en samlet vurdering av.

For øvrig viser jeg også til mitt svar på tilsvarende spørsmål nr. 2347 (dokument nr. 15:2347 (2025-2026)).

Svar fra helse- og omsorgsministeren · 18.09.2026

For å besvare representantens spørsmål har jeg innhentet oppdatert informasjon fra de regionale helseforetakene om ventetider til gynekologiske operasjoner, prioritering etter medisinsk behov og bruk av private aktører. Nedenfor følger tilbakemeldingen fra de regionale helseforetakene.

De regionale helseforetakene benytter noe ulike datagrunnlag og målemetoder for ventetid til gynekologiske operasjoner. Blant annet varierer tidspunktet ventetiden måles fra, og det benyttes både gjennomsnittlig og median ventetid. Tallene nedenfor er derfor ikke direkte sammenlignbare mellom regionene.

Tilbakemelding fra Helse Sør-Øst RHF

«Gynekologiske inngrep med de lengste ventetidene og den gjennomsnittlige ventetiden fram til operasjon for de vanligste inngrepene framgår av tabellen nedenfor.

Pasienter prioriteres etter en individuell medisinsk vurdering i tråd med Helsedirektoratets prioriteringsveileder for kvinnesykdommer. Alvorlighetsgrad, forventet nytte av behandlingen og ressursbruk inngår i vurderingen. Pasienter med størst medisinsk behov skal derfor behandles først, og pasienter med samme diagnose kan ha ulik ventetid som følge av forskjeller i alvorlighetsgrad.

I tillegg til tilbudet i helseforetakene er det i Helse Sør-Øst 62 avtalespesialister innen fagområdet fødselshjelp og kvinnesykdommer (gynekologer). Avtalespesialistene gjennomfører mindre gynekologiske inngrep og bidrar med betydelig poliklinisk kapasitet innen fagområdet.

Helse Sør-Øst RHF har en rammeavtale om levering av radiologiske tjenester med tre private leverandører. På denne avtalen gjøres også utredning av tilstander som spesielt rammer kvinner. For eksempel er det økende bruk av MR bekken for utredning av endometriose.

Helse Sør-Øst RHF og helseforetakene arbeider målrettet for å redusere ventetidene for pasientene. Dette inkluderer fortløpende vurderinger av hvordan tilgjengelig kapasitet i helseforetakene og hos avtalespesialister kan utnyttes, og om det er behov for anskaffelser fra private leverandører.

Ventetidene innen deler av det gynekologiske tilbudet er for lange i Helse Sør-Øst. Helse Sør-Øst RHF vurderer derfor anskaffelser innen dette fagområdet.»

Tilbakemelding fra Helse Midt Norge RHF

«Ulik alvorlighetsgrad på tilstanden (potensielt og faktisk) får ulike medisinske frister. Det er ikke mulig å se på prosedyrekodene i seg selv og tallfeste dette på en god måte ettersom samme inngrep kan utføres både på pasienter med høy og med lav hastegrad. Pasienter prioriteres etter medisinsk hastegrad ved at

1. henvisninger som vurderes å ha høy medisinsk hastegrad prioriteres med kort frist (rett til helsehjelp, inklusjon i pakkeforløp).

2. utredning som konkluderer med høy medisinsk hastegrad for kirurgi prioriteres med kort intern frist og merkes «prio 1». Dette følges opp av virksomhetene.

Data nedenfor er hentet fra Helseplattformen og gjelder for gjennomførte operasjoner første halvår 2026 og samlet for Helse Midt-Norge RHF.

Følgende gynekologiske operasjoner har lengst ventetid fra klinisk beslutning til gjennomført operasjon i Helse Midt-Norge:

Prosedyregruppe Antall operasjoner Gj.snitt ventetid (dager) Median ventetid (dager)

Operasjoner for prolaps av uterus og vaginaltoppen (LEF) 395 158 126

Kvinnelig sterilisering (LGA) 53 136 112

Vaginale inkontinensoperasjoner (LEG) 107 128 112

Destruksjon av endometrium (LCA16) 20 96 84

Incisjon, ekstirpasjon og destruksjon av lesjon i uterus (LCB) 95 95 84

Ekstirpasjon og destruksjon av lesjon i ovarium (LAC) 34 94 84

Hysterektomi, samlet LCD-gruppe 325 84 67

Eksisjon av ovarium og eggleder (LAF) 86 81 75

Cervixkirurgi, samlet LDC-gruppe 71 39 34

Nedenfor presenteres gjennomsnittlig og median ventetid fra klinisk beslutning og frem til faktisk utført operasjon for de mest vanlige inngrepene:

Operasjonsgruppe Antall operasjoner Gj. snitt ventetid (dg) Median ventetid (dg)

Operasjoner for prolaps av uterus og vaginaltoppen (LEF) 395 158 126

Hysterektomi / eksisjon av uterus (LCD) 325 84 67

Transluminal endoskopi av kvinnelige genitalia (LU) 121 76 54

Intrauterine operasjoner og biopsier (LCA) 109 64 49

Vaginale inkontinensoperasjoner (LEG) 107 128 112

Lesjoner i uterus (LCB) 95 95 84

Vulva og perineum (LF) 93 79 36

Cervix uteri (LD) 88 48 36

Eksisjon av ovarium og eggleder (LAF) 86 81 75

Eksisjon av cervix uteri (LDC) 71 39 34

Kvinnelig sterilisasjon (LGA) 53 136 112

Helse Midt-Norge har avtale med 6 avtalespesialister innen gynekologi. Disse er lokalisert til Ålesund og Trondheim. Disse oppgir per i dag ventetid på 6 til 12 uker.

Helse Midt-Norge har ikke inngått rammeavtale med private avtaleleverandører om gynekologiske operasjoner da helseforetakene ikke har meldt inn slike behov per tid. Behov for å anskaffe private helsetjenester vurderes fortløpende. Helse Midt-Norge har regelmessig dialog med helseforetakene om behovet for å kjøpe behandlingstjenester fra private aktører. Helse Midt-Norge har en rammeavtale om levering av radiologitjenester som blant annet er økende brukt ved for eksempel utredning av endometriose.»

Tilbakemelding fra Helse Vest RHF

«For andre kvartal 2026 var median ventetid til tjenestestart (ventetid til gynekologisk kirurgi)

147 dager i Helse Vest. Ventetid per helseforetak for andre kvartal blir da fordelt slik:

• Helse Førde: 219 dager

• Helse Bergen: 139 dager

• Helse Stavanger: 195 dager

• Helse Fonna: 106 dager

• Betanien sykehus (privat ideelt sykehus): 120 dager

Vi har valgt å rapportere median ventetid, som vi mener gir bedre bilde på den reelle

ventetiden, sammenlignet med gjennomsnittet. Gjennomsnittet påvirkes mye av enkelte

pasienter som venter svært lenge, av grunner som ikke er medisinske eller skyldes sykehusets logistikk.

Det har vært en positiv utvikling i ventetider til gynekologisk kirurgi i andre kvartal og tre av

helseforetakene har redusert ventetiden sammenlignet med siste kvartal 2025. For Helse

Stavanger var andre kvartal i en særstilling, med etterslep etter flytting til nytt sykehus i

november 2025, og flytting til ny dagkirurgisk avdeling i mai 2026. Det medførte en økning av

ventetiden. Helseforetaket arbeider nå systematisk med å øke operasjonskapasiteten igjen.

De vanligste indikasjonene til gynekologisk kirurgi i regionen er underlivsfremfall, cyste på

eggstokk og urinlekkasje. Disse indikasjonene står for om lag 2/3 av all gynekologisk kirurgi.

Fremfall av underlivsorganer og urinlekkasje er de to tilstandene med lengst ventetider i vår

region. For disse to tjenestene har median ventetid (regnet fra tidspunkt for henvisning til

operasjon) i regionen til nå i år vært 30 uker for fremfall av underlivsorganer og 48 uker for

urinlekkasje. For fjerning av livmor (ikke kreft) har ventetid vært 25 uker, for sterilisering 28 uker, cyste på eggstokk 12 uker, operasjon av muskelknuter i livmor 11 uker og skade på

skjede/endetarm etter fødsel 14 uker (alle definisjoner i henhold til definisjoner på FHI sine

nettsider).

Prioriteringsveilederen for kvinnesykdommer (Helsedirektoratet, 2024), følges for de

tilstander som er nevnt der. Videre vurderes pasientens behov for medisinsk behandling utfra

alvorlighet og forventet nytte. Ved høy alvorlighet settes pasienten opp til operasjon raskest

mulig, ofte innen to-tre uker etter diagnose.

Det er ofte aktuelt å teste ut konservativ behandling før ev. kirurgi. Dette er en individuell

vurdering som gjøres for hver pasient. Det betyr at kvinner ofte har vært i behandling lenge i

spesialisthelsetjenesten før endelig beslutning om kirurgi blir tatt.

Helse Vest har avtale med et av de private ideelle sykehusene i regionen (Betanien sykehus), som omfatter gynekologisk kirurgi. Dette sykehuset har tett dialog og samarbeid med Helse Bergen og utgjør en viktig del av tilbudet til kvinner i Bergensregionen.

Videre har Helse Vest RHF regelmessig dialog med helseforetakene om behovet for å kjøpe

behandlingstjenester fra ikke-ideelle private aktører. Slike kjøp vurderes ut fra behov som

meldes inn av helseforetakene. For de nevnte inngrepene er det ikke meldt inn slike behov, og Helse Vest RHF har derfor ikke inngått avtaler med andre private aktører om slike

behandlinger.»

Tilbakemelding fra Helse Nord RHF

«Pasient- og brukerrettighetsloven og forskrift om prioritering av helsetjenester er det

lovmessige grunnlaget for prioritering av pasienter som blir henvist til

spesialisthelsetjenesten. Helsepersonellet benytter Prioriteringsveileder for Kvinnesykdommer og Pakkeforløp for kreft som beslutningsstøtte for å sikre rett

prioritering etter alvorlighetsgrad.

Under vises tid til tjenester i gynekologi januar til august 2026. Det er flest kvinner

som venter på behandling av celleforandringer i livmorhalsen. Median ventetid er

lengst for kvinner som søker hjelp til assistert befruktning og for behandling av

urinlekkasje.

Helse Nord RHF har avtale med avtalespesialister om gynekologisk poliklinisk behandling.

Det er ikke inngått avtale med private aktører om gynekologiske operasjoner.

Helse Nord planlegger å starte et prosjekt i løpet av høsten for bedre regional

utnyttelse av operasjonskapasiteten i Helse Nord. Formålet med prosjektet er å

identifisere og foreslå tiltak som bidrar til bedre utnyttelse av samlet

operasjonskapasitet i Helse Nord. Arbeidet skal understøtte økt pasientmobilitet

mellom helseforetakene, redusere ventetider og sikre mer effektiv bruk av tilgjengelig

kirurgisk kompetanse og operasjonsressurser i regionen.»

Jeg minner om at regjeringen har satt et nytt langsiktig mål om at pasienter normalt skal ha fått behandling eller være i gang med behandling innen 60 dager fra henvisningen er mottatt, med mindre det er medisinske grunner til at behandlingen bør vente eller pasienten selv ønsker å utsette behandlingen. Tilbakemeldingene fra de regionale helseforetakene viser at det fortsatt er lange ventetider for enkelte gynekologiske inngrep.

Jeg forventer derfor at de regionale helseforetakene arbeider målrettet for å redusere ventetidene og utnytte den samlede kapasiteten best mulig. Det er de regionale helseforetakene som vurderer hvilke tiltak som er nødvendige, herunder behovet for å supplere kapasiteten i egne helseforetak med private og ideelle aktører. Slike vurderinger må gjøres fortløpende i lys av ventetider, kapasitet og pasientenes behov. I oppdragsdokumentet for 2026 har jeg gitt de regionale helseforetakene i oppdrag å inngå flere langsiktige avtaler med ideelle og private aktører som kan bidra til raskere behandling, særlig der det er lange ventetider i de offentlige sykehusene. Jeg forventer at de regionale helseforetakene følger opp dette oppdraget.

Svar fra samferdselsministeren · 16.09.2026

Arbeidet med rehabilitering av Røværkanalen ble påbegynt mens ansvaret for fiskerihavnene lå hos fylkeskommunene. Etter at ansvaret ble tilbakeført til staten, overtok Kystverket investeringsansvaret for prosjektet.

Havnene er en viktig del av infrastrukturen både for kystsamfunnene og for sjørettet næringsaktivitet. Kystverket har derfor gjennomført et vedlikeholdsprosjekt i Røværkanalen for å sikre kanalmurene som var i ferd med å rase ut. Dette har også inkludert å rydde opp i stein på bunnen, slik at kanalen igjen kan brukes som tidligere.

Røværkanalen er over 130 år gammel, og dermed ikke tilpasset dagens hurtigbåter. Hurtigbåtene som nå er satt i trafikk på sambandet til Røvær, er etter hva jeg forstår større enn dem som tidligere har vært benyttet, og Kystverket anbefaler derfor ikke at disse hurtigbåtene går gjennom kanalen. Det er likevel båtfører som må vurdere om det er forsvarlig å seile gjennom kanalen under gjeldende forhold.

Vedlikeholdsprosjektet som er gjennomført, omfattet ikke sprengning eller mudring for å øke kanalens dimensjoner. En eventuell fremtidig utbygging av kanalen for å legge til rette for større fartøy må utredes, planlegges og prioriteres på lik linje med prosjektene i Kystverkets øvrige utbyggingsportefølje.

Regjeringen er opptatt av å legge til rette for trygg og effektiv sjøtransport. Derfor har jeg lagt vekt på at Kystverket har tilstrekkelige rammer for å utrede og planlegge prosjekter som bedrer fremkommeligheten og sikkerheten i farvannet. Dersom det er grunnlag for å realisere konkrete prosjekter, vil Kystverket kunne spille inn forslag til tiltak i forbindelse med rulleringen av stortingsmeldingen om Nasjonal transportplan.

Regjeringen har igangsatt arbeid med ny transportplan for perioden 2029-2040. Etter planen skal denne legges frem for Stortinget våren 2028. Som en del av planarbeidet utreder transportvirksomhetene utfordringer knyttet til sikkerhet og framkommelighet i transportsystemet. Det vil i tillegg bli gjennomført regionale møter med fylkeskommuner og regionalt næringsliv for å sikre god medvirkning og innspill til aktuelle tiltak.

Svar fra helse- og omsorgsministeren · 04.09.2026

Stortinget har besluttet at tilgangen til abort skal forbedres innenfor rammene av abortloven. Helsedirektoratet vil derfor vurdere hvordan tilbud utenfor sykehus kan tilrettelegges og organiseres innenfor faglige forsvarlige rammer. Faglige vurderinger må ligge til grunn for utviklingen fremover.

Helsedirektoratet har i sine foreløpige innspill pekt på muligheter for økt bruk av digitale konsultasjoner og digital oppfølging i spesialisthelsetjenesten. Erfaringer fra andre land viser at dette kan gi kortere ventetid, mindre behov for reiser og et mer tilgjengelig tilbud, særlig for kvinner som bor langt fra sykehus. Samtidig vil det innebære kontakt med fagmiljø på sykehus som kan svare, gi råd og støtte dersom det er behov for det.

Regjeringen vil be om vurderinger av hvordan distriktsmedisinske sentre (DMS) og andre desentraliserte tilbud i spesialisthelsetjenesten kan bidra til bedre tilgjengelighet. Det vil være naturlig å se nærmere på utprøving av digitale tjenester og videokonsultasjoner i helseforetakene, blant annet DMS, slik at flere kvinner kan få nødvendig oppfølging nærmere der de bor. Helse Nord har allerede erfaring med slike løsninger på andre områder, og denne kunnskapen kan være nyttig i det videre arbeidet med å utvikle aborttjenestene.

Dersom det skal legges til rette for abort utenfor spesialisthelsetjenesten, bør det foreligge nasjonale retningslinjer som skal følges. Nasjonale faglige retningslinjer er et virkemiddel for å bidra til at helse- og omsorgstjenestene har god kvalitet, gjør riktige prioriteringer og ikke har uønsket variasjon i tjenestetilbudet. Vi har i dag ikke nasjonale retningslinjer for abort. Nasjonale faglige retningslinjer fra Helsedirektoratet vil være et viktig grunnlag for å utvikle et mer tilgjengelig aborttilbud på en trygg og forsvarlig måte.

Videre utvikling av tjenestene må bygge på oppdatert kunnskap, faglige råd og hensynet til et likeverdig tilbud i hele landet.

Representanten viser til Folkehelseinstituttets (FHI) gjennomgang av kunnskapsgrunnlaget for bruk av ultralyd før tidlig medisinsk abort. FHI har sammenlignet dagens praksis med bruk av sjekklister og spørsmål for å vurdere graviditetens varighet. Det er helseforetakene som har ansvar for å organisere aborttilbudet på en faglig forsvarlig måte, og som kan vurdere om nye arbeidsformer skal prøves ut. De faglige anbefalingene som brukes i Norge er utarbeidet av Norsk gynekologisk forening.

Sex og samfunn har gjennom et prøveprosjekt tatt i bruk sjekklister og andre metoder enn ultralyd før tidlig medisinsk abort. Erfaringene herfra vil kunne være relevante for den videre utviklingen av aborttilbudet. Helsedirektoratet vil i sitt videre arbeid vurdere både FHIs rapport og erfaringene fra Sex og samfunn. Helsedirektoratet vil levere sin endelige rapport i slutten av 2026. Et ledd i dette arbeidet vil også være å utvikle nasjonale faglige retningslinjer for abort i Norge.

Jeg viser også til svar på spørsmål nr. 3647 (dokument nr. 15:3647 (2025-2026)).

Svar fra digitaliserings- og forvaltningsministeren · 27.08.2026

Det er en sikkerhetsfaglig forskjell mellom en samlet og løpende oppdatert oversikt over departementsansatte og søkerlister knyttet til en konkret ansettelsesprosess.

Forebyggende sikkerhet for departementenes ansatte er en kontinuerlig prosess, der også den generelle samfunnsutviklingen er av vesentlig betydning. På bakgrunn av en samlet sikkerhetsvurdering besluttet Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet at navn og kontaktinformasjon til departementsansatte ikke lenger skal være samlet og åpent tilgjengelig på internett. Departementskatalogen ga en løpende og systematisert oversikt over hvem som arbeider i departementene, opplysninger om navn, tittel, kontaktinformasjon, avdeling og seksjon.

Offentlige søkerlister har et annet formål og er særskilt regulert i offentleglova §25. Disse listene skal sikre åpenhet om og tillit til ansettelser i offentlig sektor, og er avgrenset til en konkret ansettelsesprosess. Listene inneholder navn, alder, stilling eller yrkestittel, og bosted- eller arbeidskommune. Søkere kan også be om bli unntatt fra offentlig søkerliste.

Jeg mener derfor at det ikke er noen motsetning mellom å videreføre ordningen med offentlige søkerlister og å fjerne en samlet, løpende oppdatert og offentlig tilgjengelig katalog over ansatte i departementene.

Svar fra helse- og omsorgsministeren · 07.07.2026

I mitt svar på representantens spørsmål nr. 3143 ga jeg en beskrivelse av den aktuelle økonomiske situasjonen til Helse Stavanger HF med tilhørende hovedårsaker til avvik mot budsjettmålene hittil i år. Denne situasjonsbeskrivelsen mener jeg står seg, også sett opp mot forholdene representanten trekker frem i sitt nye spørsmål.

Dommen som representanten viser til angående søksmål fra Bravida omfatter leveranser av elektroarbeid for 535 mill. kroner. Ved en eventuell rettskraftig dom vil dette beløpet inngå som en del av den totale bygginvesteringen. Den regnskapsmessige avskrivingstiden på elektroarbeid utgjør om lag 25 år, hvilket innebærer at sykehuset eventuelt vil få økte årlige avskrivningskostnader på om lag 21 mill. kroner. Sett opp mot årlige inntektsbudsjetter på om lag 11 mrd. kroner og samlede avskrivningskostnader på over 700 mill. kroner, bør de økte årlige avskrivningene som følge av en eventuell dom være håndterbare for Helse Stavanger HF. Jeg minner også om at den samlede investeringskostnaden til Nye Stavanger universitetssjukehus er på om lag 12,7 mrd. kroner.

Påløpte advokatkostnader i Helse Stavanger HF vil belaste Helse Stavanger HF sitt økonomiske resultat i 2026. Ved en eventuell rettskraftig dom vil også motpartens advokatkostnader bli belastet resultatet til Helse Stavanger HF.

Helse Vest RHF har et sørge-for-ansvar for hele regionen, noe som innebærer å sikre løpende drift og økonomiske forpliktelser. Dette er forhold som Helse Vest RHF følger opp i tråd med gjeldende lover og regler.

Jeg vil avslutningsvis igjen presiserer at den aktuelle dommen ennå ikke er rettskraftig, og at Helse Stavanger HF ikke har fattet en endelig beslutning om hvorvidt de vil anke den.

Svar fra næringsministeren · 03.07.2026

Regjeringen er opptatt av å redusere unødvendige byrder for næringslivet og gjøre det enklere å etablere, drive og utvikle virksomheter i Norge. Derfor har regjeringen lagt fram en egen strategi for forenklinger for næringslivet, med tiltak som skal bidra til mindre rapportering, bedre digitale løsninger og mer effektive prosesser. Målet er at forenklingsarbeidet ikke bare skal gi resultater på papiret, men også merkes i hverdagen ute i bedriftene. Dette innebærer både større, systemiske grep og mer konkrete tiltak som kan gjøre det enklere å starte og drive næringsvirksomhet.

Serveringsregelverket, som er underlagt Nærings- og fiskeridepartementet, stiller krav til den som vil være daglig leder for et serveringssted. Blant annet er det et krav at vedkommende har bestått etablererprøven. Ettersom regelverket som kandidaten skal ha kjennskap til er på norsk, er både læremateriellet og prøven på norsk. Bakgrunnen for dette er at man den gang serveringsregelverket ble utformet ønsket at kandidaten skulle ha kjennskap til økonomistyring og norsk lovgivning av betydning for drift av serveringssteder. Dette skulle bidra til å oppnå lovens formål om å sikre forsvarlig drift av serveringssteder, bidra til stabile og forutsigbare rammevilkår for bransjen og hindre illojal konkurranse. Regelverkets formål er også å forebygge kriminalitet i og i tilknytning til bransjen.

Da dagens serveringslov ble til, ble det ikke problematisert hvorvidt etablererprøven burde tilbys på flere språk. Jeg ser at dagens innretning kan gjøre det vanskeligere for personer som ikke behersker norsk å bestå prøven, og dermed være daglig leder for et serveringssted. Dette er blant flere forhold som regjeringen vil vurdere i det videre arbeidet med oppfølgingen av regelverket.

Alkoholloven, som kunnskapsprøven springer ut av, ligger under Helse- og omsorgsdepartementets ansvarsområde. Det er derfor innhentet innspill fra Helse- og omsorgsdepartementet til det følgende.

Kunnskapsprøven er ment å sikre at aktører har god og nødvendig kunnskap om alkoholregelverket. Det er Helsedirektoratet som er ansvarlig for utforming av spørsmålene som inngår i kunnskapsprøven. Helsedirektoratet vurderer at det er behov for en revisjon av kunnskapsprøven og har i årets tilskuddsbrev til KORUS (Kompetansesentrene for rusfeltet) bedt dem om å bidra i en arbeidsgruppe Helsedirektoratet er i ferd med å sette sammen. I forbindelse med revisjonsarbeidet vil det også vurderes om kunnskapsprøven skal oversettes til engelsk.

Svar fra justis- og beredskapsministeren · 03.07.2026

Det er viktig at lovgivningen gir adgang til å reagere overfor personer som gjentatte ganger begår butikktyverier eller andre lovbrudd, men som ikke kan straffes fordi de anses strafferettslig utilregnelige. Det er forståelig at gjentatte butikktyverier begått av samme person skaper frustrasjon for de som berøres.

En utilregnelig lovbryter kan idømmes særreaksjonene overføring til tvungent psykisk helsevern eller tvungen omsorg dersom vedkommende har begått gjentatte lovbrudd av samfunnsskadelig eller særlig plagsom art. Det kreves dessuten at særreaksjonen er nødvendig for å verne samfunnet mot slike lovbrudd, og at faren for nye lovbrudd av samme art er særlig nærliggende. I tillegg kreves at andre tiltak har vist seg åpenbart uhensiktsmessige, ettersom syke personer og personer med psykisk utviklingshemming i utgangspunktet bør ivaretas gjennom behandlingstiltak utenfor strafferettssporet, slik som frivillig psykisk helsevern.

I lovforarbeidene er det lagt til grunn at en strafferettslig særreaksjon kan idømmes på grunnlag av tyveri eller skadeverk, dersom lovbruddene er begått med særlig høy hyppighet og har vedvart over tid. Det vil også ha betydning hvilke samlede økonomiske tap de fornærmede er påført. Dersom det er reist sak om overføring til tvungent psykisk helsevern eller tvungen omsorg, eller det er sannsynlig at slik sak vil bli reist, kan en lovbryter som var utilregnelig på handlingstidspunktet pågripes etter straffeprosessloven § 171 tredje ledd, gitt at de ordinære vilkårene i § 171 første ledd er oppfylt. Pågripelse kan være aktuelt når det foreligger gjentakelsesfare, unndragelsesfare eller bevisforspillelsesfare. Videre kan utilregnelige lovbrytere varetektsfengsles når vilkårene i straffeprosessloven § 184 er oppfylt. I stedet for ordinær varetektsfengsling kan retten treffe beslutning om plassering i institusjon eller kommunal boenhet, jf. straffeprosessloven § 188 annet og tredje ledd.

Dagens lovgivning gir virkemidler for å verne samfunnet mot strafferettslig utilregnelige personer som begår gjentatte lovbrudd av samfunnsskadelig eller særlig plagsom art. Forarbeidene viser likevel at det flere kryssende hensyn som gjør seg gjeldende, og de nærmere vilkårene loven oppstiller bygger på en grundig avveining av disse hensynene. Hvorvidt lovens vilkår er oppfylt i det enkelte tilfellet, beror på konkrete, skjønnsmessige vurderinger, som det ligger til påtalemyndigheten og domstolene å foreta.

Svar fra helse- og omsorgsministeren · 02.07.2026

Det er viktig at helsetjenesten tar i bruk teknologi som kan bidra til at vi også fremover kan levere gode og likeverdige tjenester til befolkningen. Kunstig intelligens og moderne medisinsk utstyr kan, når det tas i bruk på en forsvarlig måte, bidra til bedre ressursutnyttelse og støtte helsepersonell i tjenesten.

Det foreligger per nå ikke et samlet tallgrunnlag for hvor mye de regionale helseforetakene har disponert særskilt til kunstig intelligens hittil i år. Helse- og omsorgsdepartementet har lagt opp til at slik rapportering skal skje én gang årlig gjennom de regionale helseforetakenes årlige melding. De regionale helseforetakene har frist 15. mars 2027 for å rapportere på inneværende år. Denne rapporteringen vil gi et samlet bilde av ressursbruken i 2026. Departementet har ikke stilt krav om rapportering om ressursbruk underveis i året. Dette må også ses i sammenheng med at en betydelig del av satsingen gjelder investeringer, og at oversikten derfor følger de ordinære årlige rapporterings- og regnskapsprosessene. Løpende innhenting av slike opplysninger ville dessuten være tidkrevende for de regionale helseforetakene og helseforetakene.

Jeg er samtidig kjent med at det arbeides godt i tjenesten med å ta i bruk løsninger basert på kunstig intelligens. Økt bruk av tale-til-tekst som støtte for å lage journalnotater mer nøyaktig og effektivt, er ett eksempel på dette.

Svar fra helse- og omsorgsministeren · 18.06.2026

Stavanger universitetssjukehus HF er som kjent i en krevende økonomisk situasjon. Kostnadsnivået, særlig knyttet til bemanning, har over tid vært høyere enn det budsjettet gir grunnlag for. På toppen av dette kommer kjente kostnader knyttet til det nye sykehuset på Ullandhaug. Innflytting og innkjøringsperioden har hatt større negativ påvirkning på aktiviteten og de aktivitetsbaserte inntektene enn planlagt, samtidig som kostnadene har vært høyere enn budsjettert. I sum har dette gjort at Stavanger universitetssjukehus etter mai ligger om lag 240 millioner kroner bak det de har budsjettert for i 2026.

Jeg oppfatter at det jobbes godt i sykehuset med tiltak for å tilpasse driften til rammene. Helseregionens økonomiske langtidsplan hensyntar at sykehuset er i en krevende økonomisk situasjon. Den oppdaterte langtidsplanen gir dem derfor frem til 2033 før det stilles krav om at de har en økonomi med positivt resultat. Med dette legges det til rette for at sykehuset får tid til å jobbe med tilpasninger av driften som er bærekraftig over tid og som gir en forsvarlig drift slik at befolkningen får en trygg og god behandling i Stavanger.

Svar fra helse- og omsorgsministeren · 19.06.2026

Når en pasient får rett til nødvendig helsehjelp fra spesialisthelsetjenesten, skal det fastsettes en frist for når helsehjelpen senest skal være påbegynt. Fristen fastsettes etter en individuell faglig vurdering av pasientens behov for helsehjelp og forsvarlig ventetid. Frister for helsehjelp fastsettes derfor ikke ut fra en generell standardfrist.

Et fristbrudd oppstår når helsehjelpen ikke er påbegynt innen den fastsatte fristen. Fristbruddstatistikken viser dermed om pasienter får helsehjelp innen den fristen som er satt etter en individuell faglig vurdering. Statistikken er et viktig styringsverktøy, men den er ikke ment å gi et fullstendig bilde av den samlede behandlingskøen eller behovet for gynekologisk behandling. Fristbruddstatistikken omfatter heller ikke ventetider videre i pasientforløpet etter at helsehjelpen er påbegynt.

For å følge utviklingen i ventetider og kapasitet benyttes derfor også andre indikatorer, blant annet gjennomsnittlig ventetid til påbegynt helsehjelp, andel pasientavtaler som er overholdte i de ulike pasientforløpene og ventetiden til de utredninger og behandlinger som inngår i indikatoren tid til tjenestestart.

Regjeringen er opptatt av at informasjonen om ventetider skal gi et best mulig bilde av pasientenes faktiske ventetid og tilgjengeligheten i tjenesten. Derfor arbeides det med å videreutvikle nye indikatorer for å ha kommet i gang med eller fått behandling, som skal omfatte de meste av behandlinger som gis i spesialisthelsetjenesten og etablere nye ventetidsmål som i større grad omfatter ventetider videre i pasientforløpet, og ikke bare tiden frem til oppstart av helsehjelp. Det arbeides også med å videreutvikle tjenesten Velg behandlingssted og forbedre informasjonen om ventetider og tilgjengelig kapasitet. Målet er å gi pasienter, helsepersonell og myndigheter et mer presist grunnlag for å følge utviklingen i ventetider og kapasitet.

Regjeringen er opptatt av å redusere ventetidene og sikre rask tilgang til helsehjelp. I oppdragsdokumentet for 2026 er de regionale helseforetakene gitt tydelige styringsmål om å redusere ventetidene, både til påbegynt helsehjelp og til videre utredning og behandling.

For å redusere ventetidene er det nødvendig å utnytte den samlede kapasiteten i helsetjenesten best mulig. Dette omfatter blant annet bedre organisering og logistikk, hensiktsmessig oppgavedeling mellom personellgrupper, bruk av teknologi og digitale løsninger, økt aktivitet i egne helseforetak og bruk av private og ideelle aktører gjennom avtaler med de regionale helseforetakene der dette er hensiktsmessig.

Målet er at flere pasienter skal få raskere tilgang til nødvendig helsehjelp, og at ventetidene innen gynekologi og andre fagområder skal videre ned.

Svar fra helse- og omsorgsministeren · 22.06.2026

Helse- og omsorgstjenestene vil i årene fram mot 2040 stå overfor en økende mangel på tilstrekkelig arbeidskraft. Helsepersonellplan 2040 inneholder over 150 tiltak, som i sum skal bidra til å sørge for at vi i årene fremover har den arbeidskraften og kompetansen vi trenger for å kunne møte befolkningens behov som brukere, pasienter og pårørende. Planen er innrettet etter to hovedspor for tiltak: tiltak for å øke tilbudet av arbeidskraft og tiltak for å redusere etterspørselen etter arbeidskraft.

I planen foreslår regjeringen flere tiltak knyttet til arbeidsvilkår og organisering av arbeidet, og det forutsetter et tett og forpliktende samarbeid mellom og med partene i arbeidslivet. Partssamarbeidet står sentralt i den norske arbeidslivsmodellen, og er en viktig forutsetning for å lykkes med nødvendig omstilling helse- og omsorgstjenesten. Sektoren har høy organisasjonsgrad og er godt dekket av tariffavtaler. Partssamarbeidet er med andre ord godt innarbeidet.

Et forpliktende partssamarbeid er særlig viktig i arbeidet med å fremme heltid, redusere deltid, utvikle bærekraftige arbeidstidsordninger, legge til rette for gode arbeidsmiljøer og for å redusere sykefravær. Dette er områder som også har høy aktualitet, og hvor grundig involvering av partene vil være avgjørende for å lykkes.

Jeg har allerede iverksatt nasjonale partssammensatte prosesser som Ventetidsløftet og Medarbeiderløftet. I helsepersonellplanen foreslår vi også andre prosesser og tiltak knyttet til partssamarbeidet, som for eksempel Heltidsløftet og samtaler om arbeidstid. Eventuell oppstart av disse vil etter min mening ikke gå på bekostning av Stortingets behandling av planen, men heller sikre fremdrift i arbeidet med å sikre nok helsepersonell i 2040.

Svar fra helse- og omsorgsministeren · 17.06.2026

Jeg viser til mitt svar på spørsmål nr. 3055 fra representanten Kristoffer Sivertsen som berører den samme problemstillingen.

Alle innbyggere i Norge skal ha et godt og likeverdig helsetilbud. Vi skal ha trygge helsetjenester i hele landet, og sykehuset i Stavanger skal også framover levere forsvarlige helsetjenester av høy kvalitet til innbyggerne der. Det er lagt ned en stor innsats i å ta i bruk det nye sykehuset, men det gjenstår nå utfordringer knyttet til både for høye driftskostnader generelt, og omstillinger for å tilpasse driften til nytt sykehus. Helse Stavanger HF må omstille for å få driften tilbake på et nivå tilpasset de økonomiske rammene og den nye driftssituasjon i det nye sykehuset på Ullandhaug. At helseforetaket må gjennom en omstilling som følge av det nye sykehuset på Ullandhaug, har vært kjent siden det nye sykehuset ble planlagt og senere vedtatt. Helse Vest RHF har i sin økonomiske langtidsplan tatt høyde for at helseforetaket får mulighet til å drive med et gradvis redusert underskudd framover innenfor regionenes samlede ramme, for å nettopp kunne ivareta en forsvarlig løpende drift. Selv om situasjonen oppleves som krevende, så må staten stille samme krav til alle sykehus innenfor en samlet ramme fastsatt av Stortinget.