Marian Hussein

Svar fra helse- og omsorgsministeren · 03.06.2026

Personer som har behov for kommunale helse- og omsorgstjenester skal, så langt det er mulig, kunne leve aktive og selvstendige liv og delta i familieliv, fritid og samfunnsliv på lik linje med andre. Dette gjelder også muligheten til å reise utenfor egen kommune og, i den grad det er praktisk og forsvarlig, til utlandet.

Kommunenes ansvar for helse- og omsorgstjenester bygger på det såkalte oppholdsprinsippet. Helse- og omsorgstjenesteloven slår fast at kommunen skal sørge for at alle som oppholder seg i kommunen tilbys nødvendige helse- og omsorgstjenester. Kommunen har altså et ansvar for alle som oppholder seg i kommunen, uavhengig av om de bor der eller er der i forbindelse med arbeid, studier eller feriereiser. Kommunene skal foreta konkrete, individuelle vurderinger av den enkeltes behov, og tjenestetilbudet skal være forsvarlig. Så er det den enkelte kommune som fastlegger organisering av tjenesten og hvilke løsninger som velges i det enkelte tilfelle.

En konsekvens av oppholdsprinsippet er at en bruker ikke uten videre kan ta med seg innvilgede tjenester til en annen kommune. Kommunen er i utgangspunktet heller ikke forpliktet til å yte helse- og omsorgstjenester til brukere som oppholder seg i en annen kommune. Dersom en tjenestemottaker reiser på ferie, følger det av oppholdsprinsippet at feriekommunen skal sørge for at tjenestemottakeren får nødvendige helse- og omsorgstjenester.

Det er et mål at kommunene, innenfor regelverket, skal legge til rette for mest mulig fleksible og individuelt tilpassede løsninger. For enkelte kan dette innebære at tjenestene organiseres slik at reise kan gjennomføres, for eksempel gjennom midlertidige ordninger, samarbeid mellom kommuner eller andre praktiske løsninger. Det er viktig at kommunene møter slike behov med dialog og individuelle vurderinger, og ikke med standardiserte eller unødvendig rigide ordninger.

Jeg er opptatt av at personer med funksjonsnedsettelser og store bistandsbehov skal ha reell mulighet til deltakelse og familieliv. Regjeringen vil derfor fortsette arbeidet for mer likeverdige tjenester og bedre rettssikkerhet i de kommunale helse- og omsorgstjenestene. Det er viktig at kommunene er kjent med sitt ansvar for å gjøre individuelle og forsvarlige vurderinger, og at de søker løsninger som ivaretar brukernes behov best mulig.

Svar fra arbeids- og inkluderingsministeren · 08.05.2026

Jeg viser til at det av Regjeringens plan for Norge (2025–29) framgår blant annet at regjeringen vil arbeide for å gjøre yrkesskaderegelverket mer rettferdig og moderne. Arbeidet ble startet opp i forrige stortingsperiode, da plattformen for regjeringen som utgikk fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet (Hurdalsplattformen) også løftet fram behovet for å forbedre reglene om yrkesskade og yrkesskadeforsikring.

Modernisering av yrkesskadeordningen, og derigjennom styrking av arbeidstakernes erstatningsrettslige vern, vil skje gjennom å få på plass et regelverk som er bedre tilpasset og som speiler dagens arbeidsliv, både når det gjelder yrkesskade og yrkessykdom. Det er viktig å legge til rette for fleksibilitet i regelverket og i håndhevelsen av det.

Regjeringen har med bakgrunn i disse ambisjonene fått på plass omfattende endringer. I den forbindelse er det flere prosesser som må ses i sammenheng.

Yrkessykdom mv.:

• En forskrift med forslag om en ny yrkessykdomsliste, der departementet følger opp høringen.

• Et betydelig flertall på Stortinget sluttet seg til regjeringens forslag i Prop. 134 L (2024–2025) Endringer i folketrygdloven (yrkessykdommer og elektronisk melding av yrkesskader), der:

o lovendringer om elektronisk skademelding til Nav og forskriftshjemmel for å etablere et yrkessykdomsutvalg og dets arbeidsoppgaver ble iverksatt 1. januar 2026, og

o lovendringer om sikkerhetsventil for sykdommer utenfor yrkessykdomslisten blir iverksatt 1. januar 2027

• Et forslag om en forskrift med sikte på å etablere et partssammensatt, rådgivende yrkessykdomsutvalg, er sendt på høring, frist 2. juni 2026. Utvalget skal gi råd til departementet om hvilke nye sykdommer som bør tas inn på yrkessykdomslisten, sammenstille forskning om yrkessykdommer, og initiere slik forskning, for eksempel i yrker dominert av kvinner og i brann- og feieryrkene.

Jeg er glad for at Stortinget sluttet seg til forslagene i Prop. 134 L (2024–2025), slik at vi nå får på plass et system for å sikre jevnlig revisjon av yrkessykdomslista, der partene i arbeidslivet også involveres. Jeg kan forsikre representanten om at det jobbes godt med det som nå må følges opp, jf. over, slik at departementet får oppnevnte utvalget og fastsatt de nødvendige forskriftene, slik at ny yrkessykdomsliste, systemet for jevnlig revisjon og sikkerhetsventilen kan tre i kraft 1. januar 2027.

Yrkesskade mv.

Et forslag om endringer i arbeidsulykkesbegrepet er hørt, der høringsfristen var 5. desember 2025.Jeg er med dette som bakteppe glad for å kunne opplyse om at Prop. 93 L (2025–2026) Endringer i folketrygdloven (utvidet arbeidsulykkesbegrep og tydeliggjøring av bevisbyrden) ble behandlet i statsråd torsdag 7. mai. Proposisjonen vil nå bli oversendt Stortinget for behandling.

Forslaget om et utvidet arbeidsulykkesbegrep sikrer arbeidstakerne et realistisk og rettferdig erstatningsrettslig vern som står i forhold til yrkesrisikoen, også i forbindelse med øving og trening. I tillegg ivaretas likestillingsmessige utfordringer på en god måte. Endringene innebærer utelukkende en forbedret ordning, der flere enn i dag blir omfattet, samtidig som alle som i dag er omfattet, fortsatt skal være det.

Videre foreslås å justere på bestemmelsen om yrkessykdommer i folketrygdloven § 13-4 andre ledd, for å tydeliggjøre den omvendte bevisbyrden i favør av den syke.

Med forslagene i proposisjonen følger regjeringen også opp Stortingets anmodningsvedtak 812, 816, 817 og 818 om arbeidsulykke og 815 om tydeliggjøring av omvendt bevisbyrde, alle fattet 2. juni 2025.

Svar fra arbeids- og inkluderingsministeren · 08.05.2026

Regjeringen vil forebygge og bekjempe rasisme og etnisk diskriminering i det norske samfunnet. Likevel vet vi at det dessverre fortsatt er utbredt, og utgjør et alvorlig hinder for likeverdige muligheter og effektiv bruk av kompetanse. Forskningen peker på at barrierene ikke forsvinner etter ansettelse, men tvert imot kan prege hele karriereløpet.

Det er nettopp derfor regjeringen har utarbeidet en handlingsplan mot rasisme og diskriminering, med særlig vekt på barrierer på vei inn i og opp i arbeidslivet. Handlingsplanen ble lansert i november 2023 og gjelder ut 2027. At personer med innvandrerbakgrunn møter hindringer i rekruttering, karriereutvikling og arbeidsmiljø, er uakseptabelt og må møtes med målrettede og langsiktige tiltak. Den bygger på innspill fra partene i arbeidslivet, offentlige institusjoner og frivillige organisasjoner over hele Norge. Målet er at vi bygger et samfunn med sterke fellesskap og like muligheter for alle.

Regjeringen jobber for å fremme økt etnisk mangfold i arbeidslivet. Integrerings- og mangfoldsdirektoratet forvalter flere tiltak som skal bidra til dette. Tiltakene omfatter blant annet en tilskuddsordning for virksomheter og kunnskaps- og veiledningsplattformen Mika.no, som gir arbeidsgivere tilgang til forskning, erfaringsbasert kunnskap og verktøy for å forebygge diskriminering og styrke inkludering på arbeidsplassen. Kampen mot rasisme tar aldri slutt. Det er en kamp vi må ta hver eneste dag. Både vi som myndigheter, men også i hverdagen har vi alle et ansvar for å stå opp mot rasisme og diskriminering.

Representanten skriver at regjeringen strammer inn ytelser for flyktninger for å «presse flere i arbeid». Det er en beskrivelse jeg ikke deler og jeg er uenig i premisset for spørsmålet. Formålet med forslaget om en ny integreringsstønad handler om å skape mer forutsigbare rammer og bedre sammenheng mellom kvalifisering, arbeid og inntekt. Dagens system kan i noen tilfeller gi svake økonomiske insentiver til arbeid. Integreringsstønaden er derfor foreslått for å sikre at det skal lønne seg å gå fra kvalifisering til arbeid, samtidig som hensynet til et nøkternt og verdig livsopphold ivaretas. Den handler om at flere skal få muligheten til å lykkes.

Jeg vil samtidig gjøre representanten klar over at det er mulig å jobbe langs flere spor samtidig. Forslaget til ny integreringsstønad er kun ett av flere virkemidler vi har for å øke deltakelsen i arbeidslivet, og må sees i sammenheng med andre tiltak regjeringen har iverksatt.

Regjeringens mål med integreringsarbeidet er at flere skal delta i arbeid. Deltakelse i arbeidslivet gir økonomisk selvstendighet, tilhørighet, mestringsfølelse og mulighet til å lære og praktisere norsk. Samtidig er det ikke tilstrekkelig å stille krav til enkeltmennesker dersom arbeidslivet ikke gir reelle og likeverdige muligheter. Et mer rettferdig og inkluderende arbeidsliv er en forutsetning for at arbeidslinjen skal fungere etter hensikten. Regjeringens mål er både å redusere barrierer i arbeidslivet og å sikre at flere får mulighet til å delta i arbeid på likeverdige vilkår.

Svar fra barne- og familieministeren · 28.04.2026

Arbeiderparti-regjeringa ønsker å bevare søndag som en annerledesdag, og ønsker ikke å utvide adgangen til å holde butikker åpne på søndager. Dette er som representanten viser til regulert i helligdagsfredloven. Håndhevingen av helligdagsfredloven ligger til politiet. Det er i spørsmålet og gjennom mediene opplyst at Felleskjøpet Agri SA er politianmeldt for brudd på helligdagsfredloven. Det er derfor ikke riktig av meg å kommentere lovligheten av å holde fast utsalgssted som selger varer til forbrukere, åpent på tidspunkter og med vareutvalg som beskrevet i spørsmålet.

Det er bred enighet om at butikker, som en hovedregel, ikke skal holde åpent på søndager. Dagens regler verner om en viktig tradisjon om at søndager og helligdager kan brukes til andre ting enn å arbeide, og om en verdifull samfunnsrytme. Jeg mener helligdagsfredloven slik den lyder i dag, representerer et rimelig og praktikabelt kompromiss mellom de ulike hensynene som gjør seg gjeldende.

Svar fra arbeids- og inkluderingsministeren · 22.04.2026

Partene i frontfagsoppgjøret har uttrykt en bekymring over saksbehandlingstidene for arbeidsgiveres refusjonskrav, og regjeringen er innstilt på å iverksette nødvendige tiltak for å sikre at saksbehandlingstiden for slike krav reduseres. Tiltakene som er varslet fra regjeringen etter lønnsoppgjøret gjelder de sakene der arbeidsgiver forskutterer sykepenger og får en refusjon fra Arbeids- og velferdsetaten.

Saksbehandlingstidene stortingsrepresentanten har vist til, gjelder saker der utbetaling gjøres direkte til den sykmeldte og saker der arbeidsgiveren har bestridt en sykmelding. Jeg viser i denne sammenhengen til mitt svar av 11. mars 2026 på representantforslag 125 S (2025-2026), og forslag om henholdsvis økt kapasitet for saksbehandling av sykepengesøknader og bestridelser av sykmeldinger.

Saksbehandlingstidene er for lange i mange tilfeller, også for sykepenger. Jeg forstår godt at dette kan være krevende for de brukerne det gjelder.

Arbeids- og velferdsdirektoratet har ansvar for å utvikle Arbeids- og velferdsetaten slik at den kan nå sine mål for saksbehandlingstider for ulike ytelser. Dette innebærer løpende vurderinger og prioriteringer mellom ulike ytelsesområder, som vil være viktige for mange personer i ulike livssituasjoner. Direktoratet er de som har best forutsetninger for å foreta disse vurderingene og avveiingene.

Departementet har i tildelingsbrevet til Arbeids- og velferdsdirektoratet gitt tydelige føringer om at det forventes økt effektivitet i ytelsesforvaltningen, blant annet gjennom reduserte saksbehandlingstider og/eller reduserte restanser. Samtidig skal etaten sikre en god balanse mellom kvalitet og produktivitet i saksbehandlingen. For å bidra blant annet til å avhjelpe utfordringene med lange saksbehandlingstider, ble Arbeids- og velferdsetatens driftsbevilgning varig styrket med 100 millioner kroner fra 2025. Regjeringen er opptatt av et velfungerende Nav, derfor har vi satt ned en ekspertgruppe som skal gi konkrete råd til hvordan Nav bør organiseres fremover for å gi folk bedre tjenester. Disse anbefalingene vil gi et godt grunnlag for å utvikle fremtidens arbeids- og velferdsforvaltning til det beste for innbyggerne og for Norge.

Arbeids- og velferdsetaten har systemløsninger som innebærer at flertallet av sykepengesakene behandles automatisk. I tilfeller der saksbehandlingen kan gjøres helautomatisk, vil det store flertallet få raskt svar på søknaden. For eksempel blir 80 prosent av de søknadene som gjelder sykepenger til arbeidstakere som behandles automatisk, behandlet i løpet av én dag. Når Arbeids- og velferdsetaten opplyser om en saksbehandlingstid på fem uker på nav.no, er dette basert på den tiden etaten forventer det tar å behandle en søknad om sykepenger manuelt.

Det går i riktig retning med økt automatisering og raskere saksbehandling, men det er også mange som opplever lang saksbehandlingstid. Departementet følger utviklingen i saksbehandlingstidene i styringsdialogen med Arbeids- og velferdsdirektoratet. I denne dialogen er jeg blant annet orientert om at direktoratet økte antallet saksbehandlere på området gjennom 2025 med mål om å få ned saksbehandlingstidene.

I bestridelsessakene må Arbeids- og velferdsetaten innhente ytterligere informasjon fra lege, den sykmeldte og arbeidsgiver, og sakene innebærer som regel mer krevende faglige og medisinske vurderinger enn ordinære saker. Dette er med på å forklare at dette er saker med lang saksbehandlingstid. Selv om bestridelsessakene er få, er hver sak av stor betydning for dem det gjelder, siden det dreier seg om inntektssikring. Gjennom 2025 har etaten prioritert området og redusert saksbehandlingstidene betydelig. Arbeids- og velferdsetaten har ellers gode rutiner for å behandle hastesaker for personer som blir stående uten livsopphold. Når etaten mottar en henvendelse fra for eksempel et Nav-kontor om at en bruker står i fare for å stå uten penger til livsopphold, blir saken prioritert umiddelbart. Dette gjelder også i saker om bestridelser og uavhengig av hvor gammel saken er.

Jeg mener det er behov for bedre kunnskap om utviklingen av antall og andel bestridelser av sykemeldinger. I tildelingsbrevet til Arbeids- og velferdsdirektoratet for 2026 er derfor etaten bedt om å rapportere på dette tertialvis.

Svar fra utenriksministeren · 09.04.2026

Den nylig utgitte rapporten fra FNs Høykommissær for Menneskerettigheter om fordrivelse av palestinere på Vestbredden er svært urovekkende. Rapporten dokumenterer gjentatte og systematiske israelske brudd på humanitærretten.

I rapporten, som dekker perioden fra oktober 2024 til oktober 2025, gir Høykommissæren uttrykk for at tvangsfordrivelsen av palestinere på Vestbredden er en villet og planlagt israelsk politikk, som har ført til over 36 000 internt fordrevne på Vestbredden. Rapporten viser til en sterk økning i vold begått både av bosettere og israelske sikkerhetsstyrker. Bosettervolden har blitt enda mer omfattende de siste månedene, og særlig etter konflikten mellom Israel, USA og Iran brøt ut.

Norge støtter kravet til FNs Høykommissær for menneskerettigheter om å stanse og reversere utvidelsene av bosetningene og gjøre slutt på okkupasjonen. Palestinere som er tvangsfordrevet må få komme hjem.

Israels folkerettslige ansvar, som okkupasjonsmakt, for å sørge for beskyttelse av palestinske borgere mot vold fra israelske bosettere og israelske sikkerhetsstyrker er noe Norge har tatt opp både i FNs sikkerhetsråd og FNs Menneskerettighetsråd. Regjeringen er svært tydelige på at vold mot og drap av sivile må få konsekvenser for dem som har begått overgrepene. Dette budskapet gjentas også i en rekke bilaterale samtaler, inkludert med Israel og USA.

I tillegg har innsats for forebygging og rettsforfølging av bosettervold blitt styrket gjennom øremerket bevilgning i statsbudsjettet. Inneværende år er det satt av 10 millioner kroner til i tilskudd til organisasjoner som jobber med å motvirke bosettervold og annen bosettervoldproblematikk.

Svar fra arbeids- og inkluderingsministeren · 23.03.2026

I forbindelse med representantens spørsmål har departementet kontaktet Arbeids- og velferdsdirektoratet. Jeg er gjort kjent med at Arbeids- og velferdsdirektoratet har hatt et møte med Norges Parkinsonforbund, og at det i etterkant av møtet er gitt en skriftlig tilbakemelding til forbundet. Denne omfatter blant annet spørsmål om varig lønnstilskudd, herunder problemstillinger reist i et notat fra advokatfirmaet Nicolaisen som forbundet har forelagt direktoratet.

Basert på fem enkeltsaker gir advokatfirmaet uttrykk for at praksis hos de enkelte Nav-kontorene ikke ivaretar personer med Parkinsons sykdom i den utstrekning tiltaksforskriften åpner for.

Arbeidsmarkedstiltakene er rammefinansierte, der Nav avgjør bruken av tiltakene i det enkelte tilfelle ut fra individuelle vurderinger, gitt prioriteringer i departementets tildelingsbrev, forskrift om arbeidsmarkedstiltak (tiltaksforskriften) og budsjettrammer. Arbeidsmarkedstiltak er ingen rettighet. Dette gjelder også varig lønnstilskudd.

Nav tar i sine vurderinger ikke utgangspunkt i diagnose alene, men gjør en konkret og individuell vurdering av hvordan arbeidsevnen faktisk er påvirket. Det avgjørende er hvilke begrensninger som foreligger, hvilke tilpasninger som er mulig, og hvilket tiltak som på det aktuelle tidspunktet anses nødvendig og hensiktsmessig for å opprettholde eller styrke tilknytningen til arbeid. Personer med samme diagnose kan ha svært ulik arbeidsevne og behov for bistand. For noen vil varig lønnstilskudd være riktig virkemiddel, for andre kan midlertidige tiltak, tilrettelegging eller andre løsninger vurderes som mer treffsikre.

Varig lønnstilskudd skal som hovedregel benyttes som et rekrutteringstiltak for personer som står utenfor arbeidslivet. Tilskuddet kan likevel unntaksvis gis til arbeidsgivere som har ansatte med varig og vesentlig nedsatt arbeidsevne, og som står i fare for å falle ut av arbeidslivet etter tolv måneder med helt eller gradert sykefravær. For personer med sykdomstilstander der arbeidsevnen forventes å svekkes gradvis, og hvor sykmelding ikke anses nødvendig for å bedre helsetilstanden, kan det gjøres unntak fra kravet om tolv måneders forutgående sykefravær. Unntaket kan benyttes etter en konkret og individuell vurdering av sykdomstilstanden.

Direktoratet, som har ansvaret for å utforme retningslinjer i samsvar med forskriften, opplyser at de vil ta med seg innspillene fra Parkinsonsforbundet i det videre arbeidet med veiledning og praksisoppfølging.

Svar fra arbeids- og inkluderingsministeren · 20.03.2026

Retten til pleiepenger ble utvidet i 2017. Blant annet ble det strenge kravet om at sykdommen måtte være livstruende eller svært alvorlig opphevet. Det samme ble bestemmelsen om at foreldre til barn med varig pleiebehov bare hadde rett til stønad ved alvorlig progredierende sykdom. Dette innebærer at mange flere foreldre har fått rett til stønad, og antall mottakere av pleiepenger har også økt kraftig.

For å understreke at pleiepenger fortsatt skal være en ordning for foreldre til barn med sykdom og behov som andre barn på samme alder ikke har, ble det i Prop. 48 L (2016-2017) særlig løftet fram krav om at barnet må ha behov for kontinuerlig tilsyn og pleie på grunn av sykdom, skade eller lyte. I tillegg er det et krav at søkeren (oftest foreldre, men kan også være andre omsorgspersoner) må være borte fra arbeidet på grunn av dette behovet. Departementet understreket i Prop. 48 L (2016-2017) at pleiepenger ikke er ment å skulle dekke alle situasjoner, og viser til folketrygdens hjelpestønadsordning.

Vilkåret om at sykdom og behovet for tilsyn og pleie skal dokumenteres av spesialisthelsetjenesten, skal sikre kontroll med at sykdommen har en viss grad av alvorlighet og medfører at barnet har behov for kontinuerlig tilsyn og pleie. Dette premisset i dokumentasjonskravet for pleiepenger, mener jeg er viktig og riktig. Kjennelsene fra Trygderetten er i tråd med Arbeids- og velferdsetatens tolkning av at regelverket innebærer at barnet må være under oppfølging av spesialisthelsetjenesten, noe som nå er presisert i etatens rundskriv.

Jeg har stor forståelse for at situasjonen i familien vil være vanskelig når de har et barn som er sykt og har behov for tett oppfølging. Barn har behov for tett oppfølging av ulike grunner og på ulike måter, for eksempel i form av hyppige konsultasjoner, ulike former for terapi mm. Dette betyr ikke nødvendigvis at de har behov for kontinuerlig tilsyn og pleie. Det vil bl.a. avhenge av sykdommen, oppfølgingen og barnets alder. En ungdom som ikke kan være på skolen, kan for eksempel i en del tilfeller kunne være alene hjemme mens foreldrene er på arbeid. For å ivareta foreldre til kronisk eller langvarig syke eller barn med en funksjonsnedsettelse, har foreldrene rett til flere omsorgspengedager (sykt barn-dager) per år enn andre foreldre. Dette bidrar til å støtte foreldrenes mulighet til å følge opp barna samtidig som de er i jobb. Skolen og kommunen har et ansvar for at barn i skolepliktig alder får tilpasset undervisning og blir forsvarlig ivaretatt på skolen i skoletiden.

Departementet har tett kontakt med Arbeids- og velferdsdirektoratet om utviklingen på pleiepengeområdet. Vi informeres om endringer i mottakergruppen, barnas alder, diagnosegrupper osv. Pleiepenger er en ordning som skal ivareta et særlig behov som syke barn og deres omsorgspersoner har. Derfor er det visse vilkår som må være oppfylt. Dessverre vil det alltid være enkelte som opplever at de ikke får de tjenestene fra velferdsstaten som de skulle ønske.

Etter utvidelsen av retten til pleiepenger i 2017 har utgiftene til pleiepenger vokst svært mye. Jeg følger derfor utviklingen nøye.

Svar fra utenriksministeren · 19.03.2026

Regjeringen har vært prinsipiell og tydelig i sin kritikk av den israelske krigføringen i Gaza, som har påført sivilbefolkningen enorme lidelser. Brudd på folkeretten er uakseptabelt og må opphøre uansett hvem som begår dem.

Vi er positive til at stater bruker ICJ til å løse tvister på en fredelig måte, slik FN-pakten krever. ICJ behandler i hovedsak to typer saker: 1) anmodninger om rådgivende uttalelser om folkerettslige spørsmål, og 2) tvistesaker mellom stater slik som Sør-Afrikas saksanlegg mot Israel for brudd på folkemordkonvensjonen. Norge har flere ganger bidratt med innlegg i ICJs behandling av anmodninger om rådgivende uttalelser, inkludert den rådgivende uttalelsen fra 2004 om «muren» i Palestina, uttalelsen om de folkerettslige konsekvensene av Israels okkupasjon i 2024 og den nylige rådgivende uttalelsen som bekreftet at Israel må tilrettelegge for nødhjelp og annen livreddende innsats i Palestina (2025), som Norge tok initiativ til gjennom vedtak i FNs Generalforsamling.

Norge intervenerer kun unntaksvis i tvistesaker mellom stater for ICJ, og vil ikke på nåværende tidspunkt intervenere i Sør-Afrikas tvistesak. Norges engasjement for folkeretten står uansett fast. Vi følger domstolens behandling av Sør-Afrikas saksanlegg tett og er positive til at saken behandles. Det er viktig at partene respekterer domstolens avgjørelser i saken.

Svar fra arbeids- og inkluderingsministeren · 11.03.2026

Regjeringen er oppmerksom på utspill i etterkant av dommen fra Søndre Østfold tingrett. Jeg forutsetter at arbeidsgiver og virksomhetene følger norske lover og regler og legger til grunn at deres respektive arbeidsgiverorganisasjoner også gir råd om det.

Det vises for øvrig til at Arbeids- og inkluderingsdepartementet har nedsatt en arbeidsgruppe med representanter fra arbeidstaker- og arbeidsgiverorganisasjonene, som utreder konsekvensene av EU-domstolens avgjørelser i Lufthansa- og Dialysesakene.

Svar fra arbeids- og inkluderingsministeren · 10.03.2026

For å svare på representantens spørsmål, har jeg henvendt meg til SSB. Vedlagt følger oversikt over antall personer over 18 år og eldre som er bosatt i privathusholdninger og som har flukt som første innvandringsgrunn, etter intervaller for personlig overføringsinntekt og botid i 2024. Tabellen viser også lavere inntektsintervaller enn representanten etterspurte. Med overføringsinntekter menes alt som ligger i samlebegrepet overføringer i henhold til SSBs statistikk om inntekt og formue for husholdninger. Dette inkluderer dagpenger ved arbeidsledighet, alderspensjon, uføretrygd, arbeidsavklaringspenger (AAP), syke- og foreldrepenger og andre skattepliktige overføringer fra folketrygden, uføretrygd fra andre enn folketrygden, tjenestepensjon, avtalefestet pensjon (AFP), introduksjonsstønad til nyankomne innvandrere og andre skattepliktige overføringer, barnetrygd, bostøtte, studiestipend, sosialhjelp, grunn- og hjelpestønad, engangsstønad ved fødsel og adopsjon, kontantstøtte, registrerte barnebidrag og andre skattefrie overføringer.

Som det fremgår av tabellen, er utbetalingen av stønader høyere for flyktninger bosatt i Norge i 10 år eller mer, sammenlignet med grupper med kortere botid. Dette gjelder for alle intervaller. Ettersom tabellen kun er delt inn etter botid, er det utfordrende å si noe om grunnen til forskjellene mellom de ulike kohortene. For eksempel kan sammensetningen av landbakgrunn, utdanningsnivå, alder, osv. ha mye å si.

Svar fra arbeids- og inkluderingsministeren · 27.02.2026

Som representanten viser til, ble det høsten 2019 avdekket at Arbeids- og velferdsetaten hadde feilpraktisert folketrygdlovens oppholdskrav for rett til sykepenger, pleiepenger og arbeidsavklaringspenger ved opphold i andre EØS-land. Et betydelig antall personer hadde som resultat fått urettmessige tilbakebetalingskrav. Enkelte hadde også blitt anmeldt og dømt for trygdesvindel, uten at forholdet mellom folketrygdloven og EØS-retten hadde blitt vurdert av påtalemyndigheten eller domstolene.

Jeg er ikke kjent med de vurderinger og avveininger som ble foretatt av regjeringen Solberg når det gjaldt oppfølgingen av feilpraktiseringen.

Det ble iverksatt en rekke tiltak for å ivareta de enkeltpersonene som var berørt av feilpraktiseringen. Flere særtiltak ble opprettet, herunder et Innsatsteam EØS i Arbeids- og velferdsdirektoratet som har vurdert sakene til dem som var berørt og tilbakebetalt det som var avslått, stanset eller avkortet som følge av feilpraktiseringen. Tall fra høsten 2024 viser at Nav har gjennomgått om lag 60 000 saker i perioden siden feilen ble avdekket. 7 510 personer hadde inntil høsten 2024 blitt identifisert som berørt, og det totale økonomiske omfanget av utbetalinger og sletting av gjeld var på rundt 390 millioner kroner.

Erstatningssakene har vært behandlet av et team som var frikoblet Nav Klageinstans. Teamet har også fungert som sekretariat for den eksterne klagenemnda, som ble opprettet ved forskrift. Erstatningssakene har blitt behandlet etter samme regelverk som øvrige krav om erstatning rettet mot etaten, men for å sikre en effektiv og rask behandling av sakene ble det lagt til grunn at erstatningsgrunnlag foreligger. Om lag 200 personer hadde søkt om erstatning i perioden frem til høsten 2024.

Flere av dem som var berørt av feilpraktiseringen har fremmet krav om oppreisning for de ordinære domstolene, og med dette har sakskomplekset også blitt gjennomgått og vurdert av både Oslo tingrett og Borgarting lagmannsrett. Domstolene har i forbindelse med sin sakshåndtering hatt tilgang på den nevnte arbeidsgrupperapporten fra 2014 om eksport av trygdeytelser.

I november 2019 ble det oppnevnt et utvalg som skulle granske feilpraktiseringen, noe som resulterte i NOU 2020: 9 Blindsonen. Utvalget fikk tilgang til alt relevant materiale i forbindelse med utredningen, herunder også den interne arbeidsgrupperapporten fra 2014.

I kjølvannet av feilpraktiseringen ble det gjort to tiltak: Arbeids- og inkluderingsdepartementet inngikk en avtale med de juridiske fakultetene ved universitetene i Oslo, Bergen og Tromsø med formål å samarbeide om å styrke forskning og kompetanseutvikling om norsk trygderett og om EØS-rettens betydning på dette rettsområdet. Avtalen understøttes av et tilskudd over statsbudsjettet øremerket disse institusjonene. I tillegg er det etablert en satsing i Forskningsrådet sammen med Justis- og beredskapsdepartementet. Satsingen har resultert i to forskningssentre ved UiO og UiB som skal bidra til å styrke juridisk forskning på og undervisning om EØS-rettens virkninger på områder som blant annet norsk trygd, innvandring, arbeidsrett og offentlig forvaltningsrett.

Jeg kan ikke svare for uttalelser fra en statsråd i en tidligere regjering, men på bakgrunn av de tiltakene og prosessene som har vært gjennomført siden feilpraktiseringen ble avdekket i 2019, er jeg av den oppfatning at det har vært gjort en grundig gjennomgang av alle sider av saken.

Svar fra justis- og beredskapsministeren · 26.02.2026

Norsk straffelov kapittel 16 om folkemord, forbrytelse mot menneskeheten og krigsforbrytelse gjelder for alle norske statsborgere eller personer med fast bopel i Norge, uavhengig av hvor handlingen er begått

I Norge er det Kripos som har det nasjonale ansvaret for etterforsking av krigsforbrytelser og folkemord. Kripos har ansvaret for å etterforske norske og utenlandske statsborgere bosatt i Norge som er mistenkte for å ha gjort slike lovbrudd i utlandet. Det følger av straffeprosessloven § 224 første ledd, at etterforsking kan igangsettes når det er rimelig grunn til å undersøke om det er begått en straffbar handling. Den konkrete vurderingen som i slike tilfeller må foretas tilhører påtalemyndigheten og ikke politiske myndigheter. Det er et viktig prinsipp for rettsstaten at påtalemyndigheten i Norge er uavhengig av politiske myndigheter i den enkelte straffesak. Ingen kan instruere påtalemyndigheten i enkeltsaker. Dette er lovfestet i straffeprosessloven § 55.

Kripos har lagt ut et informasjonsskriv på sine nettsider der de anmoder om informasjon fra personer som «som selv er ofre for eller har vært øyenvitner til konkrete hendelser». Skrivet er både på norsk, engelsk og arabisk.

Jeg forutsetter at Kripos og norsk påtalemyndighet følger opp informasjon og iverksetter undersøkelser dersom de finner at de straffeprosessuelle vilkårene for dette er til stede.