Mirell Høyer-Berntsen

Svar fra justis- og beredskapsministeren · 22.09.2026

Regjeringen overtok en nedprioritert kriminalomsorg med en anstrengt økonomisk situasjon. Derfor har vi iverksatt en helhetlig satsing for å styrke kriminalomsorgen, både økonomisk og strukturelt. I tillegg til mer penger og nye fengsler under bygging, har vi satt i gang konkrete tiltak for både å rekruttere og å beholde folk i jobb blant annet ved å opprette en ny utdanning med flere studieplasser og en desentralisert utdanning ved fengsler rundt omkring i landet.

Siden vi overtok i 2021 har vi styrket kriminalomsorgens budsjett med i overkant av 900 millioner kroner til og med 2026, herunder 180 millioner kroner i 2026. Styrkingen har blant annet som mål å forbedre bemanningssituasjonen, og gjøre arbeidshverdagen mindre belastende.

For å bidra til at kriminalomsorgen skal beholde den nye, høyere kompetansen, har regjeringen iverksatt en rekke strukturelle tiltak. I tillegg til å gjøre om utdanningen til en bachelor for å heve kompetansen og sikre rekruttering på sikt, vil nå midlene som tidligere ble brukt til lønn under utdanning, brukes til å styrke bemanningen. Denne viktige omdisponeringen av midler kommer i tillegg til den økonomiske styrkingen av kriminalomsorgen. Vi har også økt opptaket til utdanningen og etablert en desentralisert deltidsutdanning, noe som gjør det mulig å gjennomføre utdanningen flere steder. I tillegg etablerer vi Høgskolen for kriminalomsorg (HKO) som en selvstendig høyskole for å sikre god kompetanse på sikt. Vi bygger også nye fengsler som skal erstatte eldre og uegnede fengselsbygg. Nye moderne bygg gir innsatte bedre muligheter for aktivitet, lufting og fellesskap, og legger bedre til rette for soningsforhold som støtter målet om at flere skal lykkes med et kriminalitetsfritt liv etter løslatelse. Dette vil på sikt også ha positive konsekvenser for arbeidsmiljøet og vil kunne gjøre det lettere å rekruttere og beholde ansatte. Regjeringens helhetlige satsing skal bedre kriminalomsorgens forutsetninger for å ivareta sitt samfunnsoppdrag og sikre gode arbeidsforhold i etaten.

Det er Kriminalomsorgsdirektoratet (KDI) som er ansvarlig for forvaltning og drift av kriminalomsorgen på lokalt og regionalt nivå. KDI arbeider kontinuerlig for å sikre gode arbeidsforhold og fordele midlene på en måte som ivaretar kriminalomsorgens viktige samfunnsoppdrag. Direktoratet har blant annet rapportert om iverksatte tiltak for å bedre arbeidsmiljøet, øke rekrutteringen og styrke kompetansen blant de ansatte. Dette er for eksempel psykologtjenester for de ansatte, styrket etter- og videreutdanning, en prøveordning med miljøterapeuter i fengsel og særskilt opplæring som skal gi de ansatte mer av det de har behov for i sitt arbeid.

Målet med denne helhetlige satsingen er å skape stabile fagmiljøer, kontinuitet og kvalitet i oppfølgingen av innsatte, samt å sikre at samfunnets investering i bachelorutdanningen gir ønsket effekt. KDI rapporterte i sin første tertialrapport for 2026 om forbedringer i bemanningssituasjonen, og har senere konstatert en markant positiv utvikling i turnover og nyansettelser. Vi vil følge tett med på den videre utviklingen.

Svar fra justis- og beredskapsministeren · 21.09.2026

Regjeringen er opptatt av at voldserstatningsloven skal fungere i henhold til intensjonen. Lovens intensjon var å gjøre ordningen enklere, mer forutsigbar, rettferdig og mer effektiv, samtidig som rettssikkerheten til partene skulle styrkes.

Som representanten peker på har departementet nå mottatt den endelige rapporten om evaluering av voldserstatningsloven. Hovedrapporten ble formelt overlevert fra evaluator Lund & Co og Proba samfunnsanalyse til departementet 15. september 2026, mens delrapporten ble mottatt 14. november 2025. Mandatet til evaluator har vært å skaffe forskningsbasert kunnskap om lovens virkninger, om den har fungert som forutsatt og om det er behov for justeringer i regelverket.

Jeg er glad for å ha mottatt den endelige evalueringsrapporten, og ser fram til å ta fatt på oppfølgingsarbeidet. Det fremgår av hovedrapporten at evalueringen viser at loven har gitt klare gevinster i saker der erstatning er tilkjent ved dom, og at denne hovedmodellen bør videreføres. Samtidig pekes det på at evalueringen viser at loven på enkelte punkter er krevende å praktisere og forstå for skadelidte. Rapporten anbefaler ikke en grunnleggende omlegging av voldserstatningsordningen, men peker på at det kan være behov for målrettede justeringer.

Blant punktene hvor hovedrapporten peker på at det kan være behov for justeringer er bedre veiledning til skadelidte og verger, innføring av enkelte snevre

sikkerhetsventiler, tydeliggjøring av reglene om tilleggserstatning og umodne krav, samt etablering av særregler for større hendelser med mange skadelidte.

Departementet trenger noe tid til å gå grundig igjennom rapporten for å kunne vurdere anbefalingene i denne. Flere av anbefalingene vil kunne kreve lovendring. Jeg vil komme tilbake til behovet for eventuelle lovendringer når hovedrapporten er gjennomgått, og kan forsikre stortingsrepresentanten om at arbeidet har høy prioritet.

Det er imidlertid allerede gjort flere endringer på grunnlag av funnene i delrapporten fra november 2025. Delrapporten tok for seg fire tema; skadevolders innsynsrett, frister for fremsettelse av krav og søknader, advokatbistand og forholdet til påtalemyndighetens lovbruddskoding i henlagte straffesaker.

Hva gjelder advokatbistand er det gjort justeringer i voldserstatningsmyndighetenes praksis, slik at flere nå får dekket utgiftene til advokat av staten. Videre har voldserstatningsmyndighetene, i tråd med anbefalingene i delrapporten, gått bort fra praksisen med at politiets valg av straffebud i henlagte saker automatisk ble lagt til grunn av voldserstatningsmyndighetene. Jeg viser i den forbindelse til supplerende tildelingsbrev nr. 3 til Statens sivilrettsforvaltning av 1. juli 2026 der det fremgår at voldserstatningsmyndigheten i behandlingen av erstatningssaker plikter å vurdere på selvstendig grunnlag om den voldsutsatte er utsatt for en handling som er omfattet av voldserstatningslovens virkeområde.

I tillegg til det jeg har nevnt over er departementet i sluttfasen med utarbeidelse av forslag til forskriftsendringer. Forslaget vil sendes på høring innen kort tid.

Jeg viser for øvrig til mitt svar på spørsmål til skriftlig besvarelse nr. 3746 fra stortingsrepresentant Anette Carnarius Elseth.

Svar fra barne- og familieministeren · 03.09.2026

Barn som trenger hjelp fra barnevernet, skal få hjelp av trygge og kompetente ansatte som gir dem god omsorg og oppfølging. Kriminelle aktører og personer med aktive koblinger til kriminelle miljøer har ingenting i barnevernet å gjøre – verken som eiere, ledere eller ansatte. Funnene i denne rapporten er derfor svært alvorlige.

Rapporten som omtales i saken representanten viser til, omfatter både kommersielle og ideelle aktører som leverer tjenester til både statlig og kommunalt barnevern og andre velferdstjenester. Tre av 16 selskaper der det er gjort alvorlige funn er knyttet til drift eller godkjenning for drift av barnevernsinstitusjon. Øvrige aktører har levert tjenester til blant annet det kommunale barnevernet og andre velferdstjenester.

Samtidig er funn knyttet til barnevernsinstitusjoner spesielt alvorlige. Dette er barnas hjem mens de bor der, og barna er avhengige av de ansatte for omsorg, beskyttelse og oppfølging. Ansatte får derfor tett tilgang til barn som ofte befinner seg i en sårbar situasjon. Dersom personer med koblinger til kriminelle miljøer får slike roller, kan konsekvensene for barna bli svært alvorlige. Derfor har det vært nødvendig å prioritere den umiddelbare oppfølgingen av institusjonene, samtidig som funnene knyttet til andre deler av barnevernet undersøkes og følges opp.

I ett av de tre tilfellene som omhandlet barnevernsinstitusjoner, informerte politiet i juni Bufetat om alvorlige forhold. Saken ble fulgt opp, og godkjenningen ble trukket tilbake i august. Barna fikk andre tilbud. Når det gjelder de to øvrige aktørene, har politiet orientert om at de har vurdert at det ikke var behov for akutt handling. Bufetat fikk likevel informasjon om disse fra Økokrim sent i august. Bare én av dem har hatt barn plassert hos seg. Jeg har fått bekreftet at de berørte barna i denne institusjonen blir fulgt opp på en forsvarlig måte.

Andre igangsatte eller planlagte tiltak

I juni i år ble departementet orientert om de overordnede utfordringene avdekket gjennom Akrim-senterets arbeid. Sammen med Justis- og beredskapsdepartementet og underliggende etater igangsatte vi flere tiltak for å hindre at kriminelle aktører skal ha roller i barnevernssektoren. Økokrim skal i samarbeid med Bufetat utarbeide en nasjonal rapport for å avdekke eventuelle andre aktører. Jeg legger til grunn at eventuelle forhold som avdekkes, fortløpende følges opp av Økokrim og Bufetat. Det arbeides nå videre langs følgende spor:

Informasjonsdeling

I disse sakene vil det ofte være behov for dialog, samarbeid og kontakt mellom politiet og barnevernsmyndighetene. Det er derfor viktig at politiet benytter de mulighetene de har til å dele informasjon. Vi forventer at de deler informasjon mellom sektorene når det er nødvendig, og at dette skjer raskt. Arbeidet med rapporten viser også at det er behov for å gjennomgå regelverket, praktiseringen og samarbeidet mellom etatene, for å sikre at nødvendig informasjon raskt når riktig myndighet. Dette arbeidet har vi satt i gang. Dersom gjennomgangen avdekker hindringer for nødvendig informasjonsdeling, må vi fjerne dem. Taushetsplikten og praktiseringen av den skal ikke være til hinder for at barn gis nødvendig og forsvarlig omsorg og beskyttelse.

Politiattester

Økokrim og Bufdir ser på en rekke ulike tiltak, blant annet på om det er riktige krav til politiattester for eiere og ansatte i barnevernssektoren. Gjennom dette arbeidet vurderes både innholdet i politiattesten som kreves, hvor ofte den må fornyes og hvem som kontrollerer den.

Justis- og beredskapsdepartementet arbeider med et forslag om utvidelse av ordningen med barneomsorgsattester, herunder en utvidelse av hvilke straffebud som skal være omfattet av barneomsorgsattesten. Arbeidet er en oppfølging av tidligere anmodningsvedtak fra Stortinget.

Bufetats anskaffelser av institusjonsplasser

Alle regionene i Bufetat, som er de som har ansvar for innkjøp av institusjonsplasser, fikk i juni umiddelbar beskjed om økt årvåkenhet knyttet til sine kjøp. Bufdir har også en pågående gjennomgang av organiseringen og gjennomføringen av anskaffelser av institusjonsplasser, der både selve anskaffelsene, avtaleverket, oppfølgingen av leverandørene og gjennomføringen av kjøpene, skal vurderes. Bufdir er også i gang med å gjennomgå Bufetats godkjenning av, og etterfølgende kontroll med, institusjonene.

Regjeringen har også et mål om å øke grunnkapasitet i kombinasjon av statlige plasser og rammeavtaler med seriøse, private aktører. Økt grunnkapasitet er det beste grunnlaget for både faglig kvalitet, kontroll og omstilling, og vi har derfor økt denne med om lag 15 prosent siden 2021. Vi trenger et mangfold av aktører i institusjonsbarnevernet, både ideelle og kommersielle, men det skal aldri gå på bekostning av kvalitet eller trygghet. De mange seriøse og gode aktørene har også en sterk interesse av å holde useriøse og kriminelle ute fra å drive barnevernsinstitusjoner. Jeg har invitert partene til et oppfølgingsmøte om velferdskriminalitet og seriøsitet hos de private aktørene, både ideelle og kommersielle.

Når det gjelder kortsiktige enkeltkjøp av institusjonsplasser, som er den anskaffelsesformen med høyest risiko, ba jeg i fjor Bufdir om en gjennomgang av etatens arbeid med rutiner og kontrakter. Det er gjort endringer for å stramme inn mulighet for at folk som tidligere er dømt for økonomisk kriminalitet, som for eksempel korrupsjon, kan inngå avtale om å drive en barnevernsinstitusjon. Dette er også utvidet til å gjelde underleverandører. Bufdir har også besluttet at det skal være en felles nasjonal enhet for kjøp, og vil i forlengelsen av dette gå gjennom hvordan avtaler inngås, innhold i avtaler og oppfølgingen av kontraktsvilkårene.

Kommunenes arbeid

Rapporten omfatter flere selskaper som har levert tjenester til kommunale barnevernstjenester og andre kommunale velferdstjenester. Kommunene må ha nødvendig informasjon og gode kontrollrutiner for å kunne avdekke og unngå useriøse og kriminelle aktører. Bufdir og Økokrim vil derfor samarbeide med Oslo kommune og KS om hvordan funnene i rapporten skal følges opp, hvordan relevant informasjon kan deles, og hvordan kontrollen med tilbydere av tjenester til kommunene kan styrkes. Målet er både å hindre at slike aktører får nye oppdrag, og å avdekke risikoforhold hos leverandører som allerede benyttes.

Denne konkrete oppfølgingen viser samtidig behovet for mer permanente strukturer for samarbeid og informasjonsdeling mellom politiet, andre myndigheter og private aktører.

Nytt Ø-krimsenter

Regjeringen arbeider videre med å styrke samarbeidet mellom offentlige etater og private for å forebygge og avdekke profittmotivert kriminalitet. Regjeringen har besluttet at det skal opprettes et nytt Ø-krimsenter hos Økokrim, der både politi, andre offentlige etater og privat næringsliv vil delta.

Forslag til ny Ø-kriminformasjonsforskrift ble sendt på høring forrige uke. Forslaget gir en rekke forvaltningsorganer en klar hjemmel til å dele taushetsbelagte opplysninger og personopplysninger for å forebygge og bekjempe økonomisk kriminalitet.

Senteret er allerede under etablering. En av grunntankene er nettopp å velge ut prosjekter der politiet jobber sammen med andre myndigheter (og privat sektor) for å kartlegge trusler og sårbarheter, identifisere tiltak, og bruke myndighetenes samlede verktøykasse. Rapporten som omtales i Klassekampen-saken spørsmålsstilleren viser til, er fra et prosjekt som illustrerer viktigheten av en slik arbeidsmetode.

Svar fra justis- og beredskapsministeren · 31.08.2026

Jeg viser til mitt svar 29. september 2025 på spørsmål nr. 3173 til skriftlig besvarelse fra stortingsrepresentant Silje Hjemdal, og mitt svar 1. juni 2026 på spørsmål nr. 2833 til skriftlig besvarelse fra samme representant. Som det fremgår av disse svarene, mener jeg det er viktig at vi har et effektivt og dekkende strafferettslig vern mot alle former for personforfølgelse. Personforfølgelse innebærer en alvorlig krenkelse av offerets privatliv, uavhengig av om forfølgelsen skjer skjult eller mer åpenlyst. Når skjult personforfølgelse ikke rammes av dagens straffelovgivning, bør lovverket endres. Som jeg også skriver i de tidligere svarene, er det også mye som taler for at det strafferettslige vernet mot hemmelig fotografering og filming bør styrkes.

Departementet arbeider nå med en lovproposisjon som følger opp høringen fra 2021 om et straffebud rettet mot skjult personforfølgelse. Denne saken er høyt prioritert, og departementet har kommet langt i proposisjonsarbeidet. Jeg har en ambisjon om å fremme en lovproposisjon for Stortinget i siste del av 2026 eller nokså tidlig i 2027.

Den andre delen av høringen, om å styrke det strafferettslige vernet mot hemmelig fotografering og filming, må sees i lys av den teknologiske utviklingen siden forslaget ble sendt på høring. Som representanten peker på i bakgrunnen for spørsmålet, har det siden 2021 kommet teknologi som gjør det enklere å fotografere og filme andre uten at de er klar over det, og som kan kombineres med kunstig intelligens. Dette legger et ytterligere press på retten til privatliv og personvernet enn man så for seg da høringsforslaget ble utarbeidet. I lys av denne utviklingen og de mulighetene og utfordringene den nye teknologien innebærer, mener jeg det er nødvendig å gjøre en ny vurdering av forslaget om å styrke det strafferettslige vernet mot hemmelig fotografering og filming, før jeg kommer tilbake til Stortinget med et lovforslag.

I pressemelding 25. august 2026 har digitaliserings- og forvaltningsministeren varslet at hun vil sette ned en ekspertgruppe som skal gi råd til Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet om regulering av ny og kraftig teknologi. Ekspertgruppen skal blant annet løfte alternativer og forslag til reguleringer av smartbriller, ørepropper og andre enheter som nå kommer med kamera og innebygde egenskaper med kunstig intelligens. Regjeringen vil deretter utrede og sende på høring eventuelle forslag til nye reguleringer. Jeg mener det videre arbeidet med å styrke det strafferettslige vernet mot hemmelig fotografering og filming bør sees i sammenheng med arbeidet i denne ekspertgruppen.

Svar fra energiministeren · 28.08.2026

Mandalselva er et nasjonalt laksevassdrag, og det er viktig at årsakene til hendelsen representanten viser til blir kartlagt. Mandalsvassdraget er et av vassdragene der det over lang tid er gjennomført omfattende tiltak for å styrke villaksen og det akvatiske miljøet. Gjennom oppfølging av miljømål etter vannforskriften og revisjon av konsesjonsvilkårene er det stilt krav til blant annet minstevannføring, driftspraksis og andre miljøforbedrende tiltak. Staten, regulanten og lokale aktører har gjennom mange år samarbeidet om restaureringstiltak, kalking og habitatforbedringer for å bygge opp igjen laksebestanden i vassdraget.

Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) har som tilsyns- og konsesjonsmyndighet ansvar for å følge opp hendelser knyttet til regulerte vassdrag. NVEs miljøtilsyn følger nå opp saken med regulanten Å Energi. NVE vurderer hendelsen som alvorlig, og innhenter og gjennomgår nødvendig informasjon for å avklare hendelsesforløpet, om det foreligger brudd på konsesjonsvilkår eller regelverket, samt omfanget og konsekvensene av hendelsen. Når NVEs miljøtilsyn har fått et tilstrekkelig grunnlag for sine vurderinger, vil de ta stilling til videre oppfølging.

Dersom NVE avdekker brudd på konsesjonsvilkår eller regelverket, har direktoratet flere virkemidler til rådighet. NVE kan blant annet gi pålegg om retting, pålegge nødvendige avbøtende tiltak, føre tilsyn med endret driftspraksis og ilegge overtredelsesgebyr eller tvangsmulkt der vilkårene for dette er oppfylt.

Hensynet til villaks og naturmangfold er allerede et grunnleggende hensyn i forvaltningen av regulerte vassdrag. Dette følger blant annet av vannressursloven, vassdragsreguleringsloven, naturmangfoldloven og vannforskriften. Gjennom revisjon av eldre konsesjoner og løpende oppfølging av konsesjonsvilkår arbeider NVE kontinuerlig med å forbedre miljøforholdene i regulerte vassdrag.

Jeg vil avvente NVEs faglige vurderinger. Dersom undersøkelsene viser at kraftverksdriften har bidratt til hendelsen, vil NVE følge dette opp med de virkemidlene direktoratet har etter lovverket. Dersom erfaringene fra saken viser behov for endringer i dagens praksis eller vilkår, har forvaltningen også mulighet til å vurdere dette videre innenfor de rammene som gjelder for reguleringen av vassdraget.

Svar fra justis- og beredskapsministeren · 24.08.2026

Et viktig oppdrag for politiet er å bidra til trygge lokalsamfunn over hele landet.

Politiet har blitt styrket budsjettmessig for å øke innsatsen til bekjempelse av kriminelle nettverk. 1 % MC-miljøer inngår i dag, på lik linje med andre kriminelle nettverk, i politiets samlede innsats mot kriminelle nettverk (KN-satsingen). Denne styrkingen gjelder både nasjonalt og internasjonalt.

Jeg vet at politiet gjennom sin etterretningsproduksjon og straffesaksbehandling løpende arbeider med trusselvurderinger knyttet til blant annet kriminelle nettverk.

Politiet har flere virkemidler som kan benyttes for å forebygge og bekjempe kriminalitet knyttet til etablerte 1 % MC-miljøer. Politiet opplyser at de har opparbeidet seg erfaringer fra arbeidet mot Satudarah MC, som er vurdert som en kriminell sammenslutning og forbudt i medhold av straffeprosessloven § 222e. Dette, og den pågående rettslige prøvingen av straffansvar knyttet til videreføring av virksomheten gjennom Comanches MC, mener politiet vil gi viktige erfaringer og rettslige avklaringer for den videre håndteringen av slike miljøer.

Å forebygge etablering og begrense videre ekspansjon og handlingsrom for 1 % MC-miljøer krever innsats utover politiets virkemidler. Samarbeid med kommuner og fylkeskommuner, andre offentlige myndigheter, private aktører og internasjonale samarbeidspartnere er derfor viktig for å kunne møte utviklingen med et bredt og koordinert sett av tiltak. Jeg legger til grunn at politiet og andre viktige samarbeidsaktører jobber målrettet for å både forebygge og bekjempe kriminelle nettverk, blant annet gjennom strukturert politi-kommunesamarbeid.

Innsatsen mot kriminelle nettverk er nasjonal, og koordineres av Kripos. Politidirektoratet opplyser at de følger prioriteringen av innsatsen mot kriminelle nettverk tett.

Det er en klar og sentral målsetning for regjeringen at kriminelle nettverk og gjenger ikke skal få fotfeste i Norge, og i 2026 har regjeringen ytterligere forsterket innsatsen med et mer robust politi og forslag om nye lover for å ta bakmenn og inndra kriminelles verdier. Videre arbeider Justis- og beredskapsdepartementets i disse dager med ytterligere regelverksutvikling for å motvirke organisert kriminalitet.

Svar fra justis- og beredskapsministeren · 24.08.2026

Seksuelle overgrep mot barn på nett er en sterk voksende form for kriminalitet og utgjør et alvorlig samfunnsproblem. Ifølge Kripos` cyberkriminalitetsrapport 2026 benytter gjerningspersoner i økende grad digitale plattformer for å etablere kontakt, gjennomføre og dokumentere overgrep, samtidig som teknologien gir nye muligheter for anonymisering og unndragelse av straffeforfølgning. I cyberkriminalitetsrapportene 2025 og 2026 har Kripos påpekt at seksuallovbrudd på ende-til-ende-krypterte meldingsplattformer er økende og at barn blir seksuelt utnyttet på slike plattformer hvert år. Europol har også, i sine trusselvurderinger av organisert kriminalitet på internett 2025 og 2026, fremhevet kriminelle aktørers utbredte bruk av ende-til-ende-krypteringsplattformer som en betydelig etterforskningsutfordring for politiet og påtalemyndigheten.

Jeg mener vi må ha effektive verktøy for å bekjempe alvorlig kriminalitet, herunder tiltak for å forebygge at ende-til-ende-krypterte kommunikasjonsplattformer blir trygge arenaer for organisert kriminelle, ekstreme voldelige nettsamfunn og seksuelle overgripere å rekruttere barn og unge til alvorlig kriminalitet, radikalisere dem til å begå skadelige handlinger, utnytte dem seksuelt og spre overgrepsmateriale uten konsekvenser.

Det skal være en balanse mellom hensynet til kriminalitetsbekjempelse og beskyttelse av barn og hensynet til beskyttelse av personopplysninger og kommunikasjon. Forslaget til forordning om forebygging og bekjempelse av seksuelle overgrep mot barn på nett er fortsatt til behandling i EU og det er usikkert hvilket innhold en eventuell vedtatt forordning vil ha. Det er derfor for tidlig å foreta vurderinger av forholdet til Grunnloven § 102 og Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen (EMK) artikkel 8 eller trekke noen endelige konklusjoner. Regjeringen følger utviklingen i EU og vil vurdere spørsmålet om innlemmelse i EØS-avtalen og implementeringen i norsk rett, samt forholdet til Grunnloven og EMK etter eventuell vedtakelse i EU.

Svar fra justis- og beredskapsministeren · 14.08.2026

Det er avgjørende at kriminalomsorgen har tilstrekkelig bemanning for å gi både innsatte og ansatte en forsvarlig, meningsfull og trygg hverdag. Uten nok folk, blir det vanskeligere å forebygge konflikter, sikre trygghet og gi innsatte et faglig forsvarlig tilbud som forebygger ny kriminalitet. Jeg er kjent med de utfordringene som Agder fengsel og resten av kriminalomsorgen har med bemanning. Regjeringen har iverksatt ulike tiltak for å imøtekomme disse utfordringene.

Det er etablert flere studieplasser på fengselsbetjentutdanningen, og det er opprettet en desentralisert utdanning. Vi ser at mange søker seg til utdanningen og det legger til rette for at folk blir. I tillegg er fengselsbetjentutdanningen nå etablert som en treårig bachelorutdanning. Dette for å møte det økende behovet for kompetanse og legge til rette for faglig kvalitet, og å gi de ansatte den kompetansen de trenger for å ivareta det viktige og krevende samfunnsoppdraget de har. Omorganiseringen av tidligere KRUS til en ny uavhengig høyskole vil bidra til faglig utvikling og kvalitet, og til at utdanningen utvikles i tråd med behovet i kriminalomsorgen. Det vil også gi bedre forutsetninger for viktig forskning på området. Regjeringen har i tillegg lagt fram en stortingsmelding med tiltak for å bedre forholdene for innsatte og ansatte.

Regjeringen har styrket budsjettene til kriminalomsorgen hvert år, sist med 180 millioner kroner i 2026. Det skal bidra til å øke bemanningen i fengslene. Budsjettøkningene har vært avgjørende for å beholde ansatte og sikre bedre innhold i straffegjennomføringen, men kriminalomsorgen har fremdeles bemanningsutfordringer. Jeg mener derfor at det er viktig å fortsette å prioritere ressurser for å styrke etaten.

Svar fra barne- og familieministeren · 10.08.2026

Kunstig intelligens (KI) tas i bruk på stadig flere områder i samfunnet. Dette gir store muligheter, men reiser også nye utfordringer. Når KI i økende grad brukes i tjenester og plattformer som forbrukere møter i hverdagen, oppstår det også viktige spørsmål om forbrukervern. Dette gjelder særlig når teknologien gjør det mulig å tilpasse informasjon, innhold og kommersielle budskap til den enkelte bruker på stadig mer avanserte måter. Det er viktig at KI utvikles og brukes på en trygg og ansvarlig måte som ivaretar forbrukernes rettigheter. Dette gjelder særlig for barn og unge, som kan være mer sårbare for digital påvirkning.

Regjeringen arbeider med en ny lov om kunstig intelligens (KI-loven) som skal gjennomføre EUs KI-forordning i norsk rett. Som en del av EUs forenklingspakke på det digitale området ble det i sommer vedtatt endringer i KI-forordningen. Som følge av disse endringene vil regjeringen sende forslag til KI-lov på ny høring høsten 2026, med sikte på å fremme forslag til ny KI-lov for Stortinget våren 2027. KI-loven vil være et viktig steg i arbeidet med å etablere tydeligere rammer for utvikling og bruk av KI i Norge. Regelverket vil bidra til økt åpenhet, ansvarlighet og tillit til KI-baserte tjenester. Selv om KI-forordningen er generell og ikke spesifikt rettet mot barn, tar den høyde for barns særlige rettigheter og sårbarhet i digitale omgivelser.

Samtidig er det viktig å understreke at bruk av KI ikke skjer i et rettstomt rom. Flere sentrale forbrukervernregler er teknologinøytrale og kommer derfor også til anvendelse når KI tas i bruk. Markedsføringsloven setter grenser for hvordan næringsdrivende kan påvirke forbrukernes beslutninger, og gjelder også når KI benyttes i markedsføring. Loven inneholder blant annet regler om urimelig og villedende handelspraksis. Dersom KI brukes til å utforme eller formidle kommersielle budskap på en måte som er villedende eller urimelig overfor forbrukerne, faller dette inn under Forbrukertilsynets tilsynsansvar.

Etter mitt syn gir eksisterende forbrukervern- og personvernregelverk, sammen med kravene som vil følge av KI-loven, et godt grunnlag for å håndtere utfordringer knyttet til stadig mer avansert og individtilpasset kommersiell påvirkning. Samtidig utvikler teknologien seg, som representanten påpeker, svært raskt. Derfor følger regjeringen utviklingen nøye og vurderer fortløpende behovet for ytterligere tiltak for å sikre et høyt nivå av forbrukerbeskyttelse, særlig for barn og unge.

Svar fra kultur- og likestillingsministeren · 08.07.2026

Bruk av opphavsrettslig beskyttet materiale ved trening av generativ kunstig intelligens er en viktig og aktuell problemstilling i det arbeidet regjeringen nå gjør for å gjennomføre EUs digitalmarkedsdirektiv og nett- og videresendingsdirektiv. Regjeringens forslag til endringer i åndsverkloven, som nå ligger til behandling i Stortinget, inneholder en adgang for opphavere til å reservere seg mot at deres verk brukes til tekst- og datautvinningsformål, som også omfatter trening av generative KI-modeller.

Reservasjon mot trening av KI-modeller må ifølge forslaget skje på en hensiktsmessig måte, og jeg er enig med representanten i at det er viktig at reservasjonen kan gjøres slik at den er både reell og praktisk gjennomførbar for norske opphavere. At forslaget legger opp til at reservasjonen må være «hensiktsmessig», gjør at den kan utformes til å passe ulike typer verk og ulike typer teknologisk utvikling. Der materialet ligger tilgjengelig på Internett, bør reservasjonen gis ved å bruke en metode som er lesbar for maskiner – for eksempel ved at den fremgår av metadata eller av vilkårene for bruk av nettstedet eller tjenesten.

Selv om det ikke enda er utviklet optimale metoder for reservasjon eller fastsatt standarder for alle ulike typer verk, skjer det en kontinuerlig teknologisk utvikling på dette området, og hvilke metoder som er best egnet for ulike typer verk, vil kunne endre seg over tid. Regjeringen følger denne utviklingen nøye. Hvis reservasjonen ikke respekteres, vil det medføre et ulovlig inngrep i opphavsretten – på samme måte som der KI-modeller i dag er blitt trent på opphavsrettslig beskyttet materiale uten samtykke fra rettighetshaverne.

Problemstillinger knyttet til opphavsrett og trening av KI-modeller gjør seg ikke bare gjeldende i Norge, men gjelder på tvers av landegrenser. Det kreves derfor felleseuropeiske løsninger for å møte utfordringene på en effektiv måte, og norske rettighetshavere sikres best når retningslinjer om bruk av metoder for reservasjon utarbeides på et slikt overordnet nivå. Regjeringen følger dette tett, og i EU arbeides det allerede med å støtte initiativer som skal bidra til at opphavsrettssystemet fungerer bedre i en digital sammenheng. KI-kontoret i EU (AI Office) har blant annet utarbeidet The General-Purpose AI Code of Practice, som stiller krav til åpenhet om hvilket opphavsrettslig beskyttet materiale som er benyttet i treningen av KI-modeller, og til identifisering og etterlevelse av reservasjoner mot tekst- og datautvinning. Regjeringen følger også den evalueringen av digitalmarkedsdirektivet som nå skjer på EU-nivå.

Utviklingen på feltet for kunstig intelligens skjer raskt, og regjeringen er opptatt av at norske opphaveres interesser i denne sammenhengen blir ivaretatt på en god måte. Jeg mener regjeringens forslag til endringer i åndsverkloven gjør nettopp dette, og jeg ser frem til å følge Stortingets videre behandling av forslaget.

Svar fra finansministeren · 10.08.2026

Digitale tjenesteskatter (DST’er) ilegges brutto omsetning av visse digitale tjenester. DST’ene varierer i utforming, men begrunnes typisk ut fra et ønske om å skattlegge virksomheter som ikke har fysisk tilstedeværelse i det aktuelle landet. Bruttobeskatning av disse inntektene har økonomisk uheldige effekter, og fordeling av beskatningsrett mellom land til disse inntektene bør heller løses ved internasjonalt samarbeid enn ved ensidige og ukoordinerte tiltak som DST’er. Internasjonalt samarbeid om regelbaserte og stabile løsninger er svært viktig for små åpne økonomier som den norske. Det er vurderinger som også kommer til uttrykk i Skattekommisjonens utredning, jf. pkt. 3.6 i NOU 2026: 9.

Skattekommisjonen anbefaler at det utredes hvordan en omsetningsavgift på digitale tjenester (DST) kan utformes, slik at den eventuelt kan innføres dersom tilfredsstillende internasjonale avtaler ikke kommer på plass. Kommisjonens rapport er nå sendt på høring, med høringsfrist 24. september 2026. Regjeringen vil lytte til innspillene som kommer i høringsrunden og komme tilbake til Stortinget med forslag til oppfølging av kommisjonens rapport.

Mens dette arbeidet pågår, vil jeg være tilbakeholden med å gi mine vurderinger av enkeltforslag fra kommisjonen.

Svar fra arbeids- og inkluderingsministeren · 02.07.2026

Fysisk aktivitet gir store helsegevinster, og muligheten til deltakelse i ulike aktiviteter er viktig både for arbeidsevnen og det sosiale livet til personer med funksjonshemminger. Ordningen med aktivitetshjelpemidler til personer over 26 år bidrar til å legge til rette for at personer med funksjonshemminger kan drive fysisk aktivitet både alene og sammen med andre.

Bevilgningen dekker ikke etterspørselen etter aktivitetshjelpemidler. Jeg er derfor glad for at Arbeiderpartiets budsjettpartnere på Stortinget sluttet seg til regjeringens forslag om å styrke ordningen med 15 millioner kroner i statsbudsjettet for 2026. Dette ga en økning i bevilgningen på mer enn 20 prosent og bidro til at flere enn før fikk tilgang til et aktivitetshjelpemiddel.

På tross av økningen i bevilgningen, ble bevilgningen i år fortsatt brukt opp tidlig på året. Jeg er derfor enig med representanten i at dagens innretning, som gjør ordningen til en «førstemann til mølla»-ordning, må ses nærmere på.. Regjeringen vil vurdere om det skal gjøres endringer og eventuelt komme tilbake til det i forbindelse med statsbudsjettet for 2027.

Svar fra justis- og beredskapsministeren · 02.07.2026

Norge tar del i Schengensamarbeidet, og vi er derfor forpliktet til å behandle søknader om visum i tråd med EUs gjeldende visumregler (Schengenregelverket). EUs visumhåndbok, som representanten viser til, gir føringer for beste praksis for behandling av visumsaker. Den reviderte visumhåndboken fra 2024 letter bl.a. på en del prosessuelle krav i søknadsprosessen for menneskerettighetsforsvarere.

Visumhåndboken er inntatt i UDIs retningslinjer UDI 2010-172 Visumhåndboken og gjort til en del av norsk rett. Visumhåndboken er hovedverktøyet for medlemsstatene ved visumsaksbehandling, og både UDI og utenriksstasjonene forholder seg til denne når søknader om visum behandles.

Menneskerettighetsforsvarere er imidlertid en sammensatt gruppe, og en utfordring er at mange ikke oppfyller kravet til returforutsetninger som følger av utlendingsloven og Schengenregelverket. Selv om det i henhold til visumhåndboken kan utvises fleksibilitet knyttet til f.eks. visumgebyr, frister for innlevering av søknad, mulighet til å gi flerreisevisum og dokumentasjonskrav, herunder gjennom «bona fide-status» som følge av informasjon fra pålitelige inviterende organisasjoner, er det en forutsetning at kravet til retur er oppfylt for å utstede et Schengenvisum. Jeg antar at dette kravet (dvs. at søkeren forutsettes å reise hjem etter endt visumopphold) kan forklare noen av de utfordringene organisasjonene, som representanten viser til, erfarer hva gjelder tematikken. Den reviderte visumhåndboken av 2024 legger ikke opp til en lempeligere vurdering av returforutsetningene enn det som har vært praksis tidligere.

Schengenregelverket legger heller ikke opp til en mulighet for forlengelse av Schengenvisum utover 90 dager, uansett hva slags situasjon vedkommende er i. Men som jeg også påpekte i mitt svar på skriftlig spørsmål nr. 3089 (2024–2025), understreker jeg at norske myndigheter alltid skal gi flyktningstatus til enhver som søker beskyttelse i Norge og fyller lovens vilkår for dette.

Svar fra barne- og familieministeren · 26.06.2026

Jeg har forståelse for at det kan være vanskelig for familier hvor foreldrene er døve eller døvblinde, mens barna er hørende. Etter opplæringsloven er vilkåret for å få opplæring i og på tegnspråk at eleven har en hørselshemming. Det stilles ikke krav til graden av hørselshemming eller en sakkyndig utredning. Det skal være en lav terskel for hva som regnes som en hørselshemming.

Statpeds tilbud er åpent for alle elever som har vedtak om opplæring i og på tegnspråk etter opplæringsloven § 3-4, dersom PPT søker om plass med denne begrunnelsen. Statped har nær kontakt med hjemskolen til hver enkelt elev for at opplæringen skal fungere godt. Statped tilbyr også kurset «God start» for alle foreldre til barn med nedsatt hørsel, uavhengig av språkvalg for barnet.

Som representanten påpeker, gir opplæringsloven ikke rett til opplæring i eller på tegnspråk til elever på bakgrunn av at foreldre eller søsken har hørselshemming. Det var heller ikke noen slik rett etter tidligere opplæringslov. Likevel har Statped i enkelttilfeller gitt et tilbud til barn av døve foreldre. Statped prioriterer tjenester til de som har rett på tegnspråkopplæring etter opplæringsloven, slik at tilbudet får best mulig kvalitet. Dette er prioriteringer gjort fordi tilgangen til tegnspråkkompetanse er begrenset.

En utvidelse av gruppen som skal få et tilbud om deltidsopplæring i tegnspråk i Statped, vil utfordre Statpeds oppfølging av elever med lovfestede rettigheter og kreve mer kompetanse og økte ressurser til organisasjonen.

Det er selvsagt viktig at barn kan kommunisere med sine foreldre, og det er naturlig at barn av tegnspråklige foreldre lærer seg tegnspråk hjemme i oppveksten. Det er i dag et prinsipp at ressursene, rettighetene og pliktene som følger av opplæringsloven knytter seg til elevens egen hørselshemming.

Jeg viser også til mine svar på spørsmål nr. 3039 fra stortingsrepresentant Jorunn Gleditsch Lossius og spørsmål nr. 3102 fra stortingsrepresentant Hege Bae Nyholt.

Svar fra kultur- og likestillingsministeren · 26.06.2026

Debattklimaet rundt kjønns og seksualitetsmangfold har de siste årene blitt hardere og mer polarisert, både i Norge og internasjonalt. Dette ser vi også i årets holdningsundersøkelse, som viser at holdningene til transpersoner i økende grad er polarisert. Flere har gått fra «vet ikke» til sterke meninger, både positive og negative. Kritikken har kommet fra ulike hold. Noen har omtalt veilederen som aktivistisk og ideologisk, mens andre mener den reviderte versjonen ikke gir tilstrekkelig støtte til transpersoner og ikke binære. Denne dikotomien illustrerer etter min mening hvor polarisert feltet er, og hvor krevende det er å utvikle faglige verktøy som skal være bredt forankret.

Jeg har forståelse for at mange skeive organisasjoner hadde store forventninger til veilederen, og at prosessen har vært krevende. For en liten og utsatt minoritet kan slike verktøy ha stor betydning i møte med offentlige tjenester. Jeg forstår også at debatten rundt veilederen har vært belastende for mange som allerede står i en sårbar situasjon.

Representanten viser til Bufdirs utredning om en tredje juridisk kjønnskategori fra 2023. Det er riktig at veilederen springer ut av denne utredningen, men det er ikke riktig at den inngår i minimumsalternativet. Bufdir vurderte tre tiltak i tillegg til et eget minimumsalternativ, som blant annet omfattet endringer i navneloven og bioteknologiloven, samt utredninger av spørsmål om foreldreskap, personvern og aldersgrenser for endring av juridisk kjønn. Veilederen er en oppfølging av tiltak 3, som omhandler kompetanseheving og støtte til offentlige tjenester.

Utredningen viser samtidig at en fullverdig innføring av en tredje juridisk kjønnskategori – som innebærer endringer i Folkeregisteret – tidligst kan være mulig i 2032. Dette skyldes at funksjonen for kjønn i personnummeret først da fases ut, og juridisk kjønn registreres som en egen opplysning. Før dette systemet er på plass, er det ikke teknisk mulig å innføre en tredje kategori. For å kunne starte oppfølgingen av utredningen allerede nå, valgte regjeringen derfor å prioritere arbeidet med en nasjonal veileder for kjønnsmangfold.

Regjeringen har oppnådd mye de siste årene, blant annet forbud mot konverteringsterapi, betydelig økning i tilskudd til skeive organisasjoner og styrket kunnskapsgrunnlag om både levekår og holdninger. Samtidig er vi fullt klar over at utfordringene fortsatt er store. Forskning viser at lhbt+-personer, og særlig bifile og transpersoner, rapporterer betydelig dårligere psykisk og fysisk helse enn resten av befolkningen. De utsettes i langt større grad for diskriminering, hatefulle ytringer og hatkriminalitet, og mye tyder på store mørketall. Dette viser at det fortsatt kan være en reell kostnad forbundet med å bryte med samfunnets normer for kjønn og seksualitet. Regjeringens mål har hele veien vært at alle skal kunne være den de er og elske den de vil, uten frykt for fordommer, diskriminering eller hets. Vi vil derfor fortsette å utvikle politikk og tiltak som styrker rettighetene, tryggheten og livskvaliteten til transpersoner og ikke binære. Dette arbeidet stopper ikke med veilederen.

Under regjeringens årlige Pride mottakelse annonserte jeg at vi nå starter arbeidet med en ny strategi for kjønns og seksualitetsmangfold. Strategien vil erstatte dagens handlingsplan som løper ut ved årsskifte, og vil løfte arbeidet for mangfold og likestilling opp et nivå. Målet er at flere skal få større frihet og mulighet til å leve livene de ønsker. Strategien vil gi regjeringen et helhetlig og langsiktig styringsverktøy for å sikre skeives trygghet, rettigheter og levekår i årene som kommer. I dette arbeidet vil jeg selvsagt involvere organisasjonene.