
Foto: Stortinget
Mirell Høyer-Berntsen
Sosialistisk Venstreparti · Sitter på Stortinget
Slik har Mirell stemt siden 09.10.2025
For 572 · Mot 667 · Ikke til stede 524
«Ikke til stede» betyr at representanten ikke stemte. Det kan skyldes permisjon, at en vara møtte i stedet, eller fravær.
Følg politikeren og få et ukentlig e-postsammendrag når noe endrer seg. Gratis.
Vi sender en innloggingslenke som bekrefter e-postadressen. Avmelding i hvert brev.
Partihistorikk
- 2025Sosialistisk VenstrepartiStortinget 2025-2029Stortinget
- 2023Sosialistisk VenstrepartiAgder fylkesting, valgt 2023Valgoppgjøret
Fra Avdekks partiregister. Ingen offentlige registre fører partibytter i perioden, så vi registrerer dem med kilde, og politikerens eget svar går foran. Alle partibytter og åpne data →
norsk politiker
Mirell Høyer-Berntsen er en norsk politiker for SV. I Stortingsvalget i 2025 ble hun valgt inn for Vest-Agder.
Valgt til Stortinget
- 2025-2029sittende
Saksordfører på Stortinget
4 saker. Saksordføreren leder behandlingen av en sak i komiteen.
Spørsmål til regjeringen
67 spørsmål. Viser de 15 nyeste.
Statsråden har tidligere slått fast at flere nyutdannede fengselsbetjenter slutter etter kort tid, og at kriminalomsorgen har rekrutteringsutfordringer. Når fengselsbetjentutdanningen nå blir en bachelor, hvordan vil statsråden sikre at kriminalomsorgen også klarer å beholde denne høyere kompetansen, og hva er regjeringens plan dersom nyutdannede velger andre yrker?
Spørsmålet
Statsråden har tidligere slått fast at flere nyutdannede fengselsbetjenter slutter etter kort tid, og at kriminalomsorgen har rekrutteringsutfordringer.
Når fengselsbetjentutdanningen nå blir en bachelor, hvordan vil statsråden sikre at kriminalomsorgen også klarer å beholde denne høyere kompetansen, og hva er regjeringens plan dersom nyutdannede velger andre yrker?
Begrunnelse
Kriminalomsorgen er avhengig av kompetente og stabile ansatte for å ivareta både sikkerhet, rehabilitering og en forsvarlig oppfølging av innsatte. Det er derfor ikke tilstrekkelig å utdanne flere fengselsbetjenter dersom kriminalomsorgen samtidig har problemer med å beholde dem. Flere tillitsvalgte varsler om store utfordringer med altfor lav grunnbemanning og en svært krevende arbeidshverdag for de ansatte.
Statsråden har tidligere opplyst at flere nyutdannede fengselsbetjenter slutter etter kort tid, og at kriminalomsorgen har rekrutteringsutfordringer. Regjeringen har samtidig styrket kriminalomsorgens budsjetter og vist til tiltak for å rekruttere og beholde ansatte. I et svar i 2026 viste statsråden blant annet til ytterligere 180 millioner kroner til kriminalomsorgen, samt tiltak knyttet til rekruttering og bemanning.
Fengselsbetjentutdanningen er nå løftet til en treårig bachelorutdanning. Dette er en viktig kompetanseheving og en betydelig investering i framtidens kriminalomsorg. Nettopp derfor bør det være en tydelig sammenheng mellom kompetansen samfunnet utdanner fengselsbetjentene til å ha, og muligheten de får til å bruke denne kompetansen i arbeidshverdagen.
Olav Levin Johansen peker i sin ph.d.-avhandling Ideal, selvforståelse og yrkesidentitet på denne problemstillingen. Informanter med ledererfaring fra kriminalomsorgen uttrykker bekymring for at manglende økonomiske rammer og manglende sammenheng mellom utdanning og praksis kan gjøre det vanskelig å få den økte kompetansen til å «rotfeste seg» i kriminalomsorgen. En informant peker på at dersom fengselsbetjentene ikke får utnyttet den nye kompetansen i det daglige arbeidet, kan de søke seg til andre yrker hvor kompetansen brukes bedre.
Dette bør tas på alvor. For den enkelte ansatte handler det om arbeidsvilkår, faglig utvikling og muligheten til å bruke kompetansen sin. For kriminalomsorgen handler det om stabile fagmiljøer, kontinuitet og kvalitet i oppfølgingen av innsatte. For samfunnet handler det også om å få effekt av investeringen i den nye bachelorutdanningen.
Spørsmålet er derfor ikke bare om regjeringen klarer å utdanne og rekruttere nok fengselsbetjenter, men om den har en konkret strategi for å beholde dem og sikre at kompetansen deres faktisk blir brukt i kriminalomsorgen.
Svar fra justis- og beredskapsministeren · 22.09.2026
Regjeringen overtok en nedprioritert kriminalomsorg med en anstrengt økonomisk situasjon. Derfor har vi iverksatt en helhetlig satsing for å styrke kriminalomsorgen, både økonomisk og strukturelt. I tillegg til mer penger og nye fengsler under bygging, har vi satt i gang konkrete tiltak for både å rekruttere og å beholde folk i jobb blant annet ved å opprette en ny utdanning med flere studieplasser og en desentralisert utdanning ved fengsler rundt omkring i landet.
Siden vi overtok i 2021 har vi styrket kriminalomsorgens budsjett med i overkant av 900 millioner kroner til og med 2026, herunder 180 millioner kroner i 2026. Styrkingen har blant annet som mål å forbedre bemanningssituasjonen, og gjøre arbeidshverdagen mindre belastende.
For å bidra til at kriminalomsorgen skal beholde den nye, høyere kompetansen, har regjeringen iverksatt en rekke strukturelle tiltak. I tillegg til å gjøre om utdanningen til en bachelor for å heve kompetansen og sikre rekruttering på sikt, vil nå midlene som tidligere ble brukt til lønn under utdanning, brukes til å styrke bemanningen. Denne viktige omdisponeringen av midler kommer i tillegg til den økonomiske styrkingen av kriminalomsorgen. Vi har også økt opptaket til utdanningen og etablert en desentralisert deltidsutdanning, noe som gjør det mulig å gjennomføre utdanningen flere steder. I tillegg etablerer vi Høgskolen for kriminalomsorg (HKO) som en selvstendig høyskole for å sikre god kompetanse på sikt. Vi bygger også nye fengsler som skal erstatte eldre og uegnede fengselsbygg. Nye moderne bygg gir innsatte bedre muligheter for aktivitet, lufting og fellesskap, og legger bedre til rette for soningsforhold som støtter målet om at flere skal lykkes med et kriminalitetsfritt liv etter løslatelse. Dette vil på sikt også ha positive konsekvenser for arbeidsmiljøet og vil kunne gjøre det lettere å rekruttere og beholde ansatte. Regjeringens helhetlige satsing skal bedre kriminalomsorgens forutsetninger for å ivareta sitt samfunnsoppdrag og sikre gode arbeidsforhold i etaten.
Det er Kriminalomsorgsdirektoratet (KDI) som er ansvarlig for forvaltning og drift av kriminalomsorgen på lokalt og regionalt nivå. KDI arbeider kontinuerlig for å sikre gode arbeidsforhold og fordele midlene på en måte som ivaretar kriminalomsorgens viktige samfunnsoppdrag. Direktoratet har blant annet rapportert om iverksatte tiltak for å bedre arbeidsmiljøet, øke rekrutteringen og styrke kompetansen blant de ansatte. Dette er for eksempel psykologtjenester for de ansatte, styrket etter- og videreutdanning, en prøveordning med miljøterapeuter i fengsel og særskilt opplæring som skal gi de ansatte mer av det de har behov for i sitt arbeid.
Målet med denne helhetlige satsingen er å skape stabile fagmiljøer, kontinuitet og kvalitet i oppfølgingen av innsatte, samt å sikre at samfunnets investering i bachelorutdanningen gir ønsket effekt. KDI rapporterte i sin første tertialrapport for 2026 om forbedringer i bemanningssituasjonen, og har senere konstatert en markant positiv utvikling i turnover og nyansettelser. Vi vil følge tett med på den videre utviklingen.
Hvordan vil statsråden raskt rette opp de alvorlige svakhetene i voldserstatningsloven, som er avdekket i den nylige evalueringen som er gjort av loven?
Spørsmålet
Hvordan vil statsråden raskt rette opp de alvorlige svakhetene i voldserstatningsloven, som er avdekket i den nylige evalueringen som er gjort av loven?
Begrunnelse
Stortinget vedtok i 2024 at den nye voldserstatningsloven skulle evalueres tidligere enn først planlagt. Bakgrunnen var behovet for kunnskap om lovens virkninger og om den hadde fått utilsiktede konsekvenser for voldsutsatte.
SV tok i april 2026 opp funnene fra delevalueringen med statsråden. Denne viste bla. utfordringer knyttet til skadevolderens innsyn, voldsutsattes tilgang til advokatbistand og fristene for å søke voldserstatning. Statsråden svarte at departementet arbeidet med oppfølging, men at behovet for lovendringer skulle vurderes når den samlede evalueringen forelå. Den ferdige evalueringen foreligger nå. Den bygger på et bredere kunnskapsgrunnlag og peker på flere av de samme utfordringene som ble identifisert i delevalueringen. Reglene om skadevolderens partsstatus og innsyn, dekning av utgifter til advokatbistand og fristene for å søke voldserstatning fremheves som særlig viktige for ordningens treffsikkerhet og voldsutsattes rettsvern.
Evalueringen viser også at innsyn i sensitive helse- og personopplysninger kan være særlig belastende i bla. saker om vold i nære relasjoner, fortsettelsesvold og saker der partene har felles barn. Slike opplysninger kan i enkelte tilfeller misbrukes som ledd i fortsatt kontroll eller trakassering. NRKs omtale av den ferdige evalueringen viser hvordan dette kan oppleves for voldsutsatte. Det er særlig reaksjoner på at sensitive journal- og helseopplysninger kan bli tilgjengelige for en påstått skadevolder, samtidig som begrenset tilgang til advokatbistand kan gjøre det vanskelig å ivareta egne rettigheter. For voldsutsatte i nære relasjoner kan innsyn oppleves som en videreføring av kontroll og belastning.
Den ferdige evalueringen viser til at dagens fristregler kan være kompliserte og for strenge. Det anbefales blant annet å forenkle, tydeliggjøre og i noen tilfeller utvide fristene, samt å styrke adgangen til dekning av advokatutgifter og regulere innsynsretten bedre.
SV mener staten har et særlig ansvar for at voldsutsatte får reell tilgang til rettighetene de er gitt. Statsråden har tidligere vist til at den samlede evalueringen skulle gi grunnlag for å vurdere lovendringer. Nå foreligger dette grunnlaget. Regjeringen må derfor gå fra vurdering til handling og rette opp svakhetene som er vist til.
Svar fra justis- og beredskapsministeren · 21.09.2026
Regjeringen er opptatt av at voldserstatningsloven skal fungere i henhold til intensjonen. Lovens intensjon var å gjøre ordningen enklere, mer forutsigbar, rettferdig og mer effektiv, samtidig som rettssikkerheten til partene skulle styrkes.
Som representanten peker på har departementet nå mottatt den endelige rapporten om evaluering av voldserstatningsloven. Hovedrapporten ble formelt overlevert fra evaluator Lund & Co og Proba samfunnsanalyse til departementet 15. september 2026, mens delrapporten ble mottatt 14. november 2025. Mandatet til evaluator har vært å skaffe forskningsbasert kunnskap om lovens virkninger, om den har fungert som forutsatt og om det er behov for justeringer i regelverket.
Jeg er glad for å ha mottatt den endelige evalueringsrapporten, og ser fram til å ta fatt på oppfølgingsarbeidet. Det fremgår av hovedrapporten at evalueringen viser at loven har gitt klare gevinster i saker der erstatning er tilkjent ved dom, og at denne hovedmodellen bør videreføres. Samtidig pekes det på at evalueringen viser at loven på enkelte punkter er krevende å praktisere og forstå for skadelidte. Rapporten anbefaler ikke en grunnleggende omlegging av voldserstatningsordningen, men peker på at det kan være behov for målrettede justeringer.
Blant punktene hvor hovedrapporten peker på at det kan være behov for justeringer er bedre veiledning til skadelidte og verger, innføring av enkelte snevre
sikkerhetsventiler, tydeliggjøring av reglene om tilleggserstatning og umodne krav, samt etablering av særregler for større hendelser med mange skadelidte.
Departementet trenger noe tid til å gå grundig igjennom rapporten for å kunne vurdere anbefalingene i denne. Flere av anbefalingene vil kunne kreve lovendring. Jeg vil komme tilbake til behovet for eventuelle lovendringer når hovedrapporten er gjennomgått, og kan forsikre stortingsrepresentanten om at arbeidet har høy prioritet.
Det er imidlertid allerede gjort flere endringer på grunnlag av funnene i delrapporten fra november 2025. Delrapporten tok for seg fire tema; skadevolders innsynsrett, frister for fremsettelse av krav og søknader, advokatbistand og forholdet til påtalemyndighetens lovbruddskoding i henlagte straffesaker.
Hva gjelder advokatbistand er det gjort justeringer i voldserstatningsmyndighetenes praksis, slik at flere nå får dekket utgiftene til advokat av staten. Videre har voldserstatningsmyndighetene, i tråd med anbefalingene i delrapporten, gått bort fra praksisen med at politiets valg av straffebud i henlagte saker automatisk ble lagt til grunn av voldserstatningsmyndighetene. Jeg viser i den forbindelse til supplerende tildelingsbrev nr. 3 til Statens sivilrettsforvaltning av 1. juli 2026 der det fremgår at voldserstatningsmyndigheten i behandlingen av erstatningssaker plikter å vurdere på selvstendig grunnlag om den voldsutsatte er utsatt for en handling som er omfattet av voldserstatningslovens virkeområde.
I tillegg til det jeg har nevnt over er departementet i sluttfasen med utarbeidelse av forslag til forskriftsendringer. Forslaget vil sendes på høring innen kort tid.
Jeg viser for øvrig til mitt svar på spørsmål til skriftlig besvarelse nr. 3746 fra stortingsrepresentant Anette Carnarius Elseth.
Hvilke tiltak har statsråden satt i gang for å forhindre at barn i barnevernets omsorg plasseres i virksomheter kontrollert av personer tilknyttet kriminelle nettverk, og for å forhindre at kriminelle nettverk får etablert seg innenfor barnevernsinstitusjoner?
Spørsmålet
Hvilke tiltak har statsråden satt i gang for å forhindre at barn i barnevernets omsorg plasseres i virksomheter kontrollert av personer tilknyttet kriminelle nettverk, og for å forhindre at kriminelle nettverk får etablert seg innenfor barnevernsinstitusjoner?
Begrunnelse
I Klassekampen 25. august kan man lese at A-krimsenteret i Tønsberg har avdekket at kriminelle nettverk har etablert seg i en rekke private barnevernsinstitusjoner i Sør-Øst politidistrikt. Nærmere bestemt avdekker rapporten 16 personer med tilknytning til kriminelle miljøer i 16 private barnevernsforetak i Buskerud, Vestfold og Telemark. Den avdekker også hvordan eiere og daglige ledere i institusjonene, som selv er involverte i kriminalitet og tilknyttet kriminelle nettverk, ansetter personer fra nettverkene sine. Disse institusjonene har ansvar for omsorgen for utsatte barn på vegne av det statlige barnevernet.
Det er svært alvorlig at disse barna risikerer å komme i kontakt med og bli rekrutterte til kriminelle nettverk mens de er på institusjoner som er ment å beskytte dem. Det er en uholdbar situasjon som krever umiddelbare tiltak både for å beskytte barna, rydde opp i institusjonene der kriminelle nettverk har etablert seg, samt forhindre at dette kan skje igjen.
I samme sak kommer det frem at statsråden har satt i gang en rekke prosesser på bakgrunn av funnene i rapporten. Vi etterspør hva tiltakene er.
Svar fra barne- og familieministeren · 03.09.2026
Barn som trenger hjelp fra barnevernet, skal få hjelp av trygge og kompetente ansatte som gir dem god omsorg og oppfølging. Kriminelle aktører og personer med aktive koblinger til kriminelle miljøer har ingenting i barnevernet å gjøre – verken som eiere, ledere eller ansatte. Funnene i denne rapporten er derfor svært alvorlige.
Rapporten som omtales i saken representanten viser til, omfatter både kommersielle og ideelle aktører som leverer tjenester til både statlig og kommunalt barnevern og andre velferdstjenester. Tre av 16 selskaper der det er gjort alvorlige funn er knyttet til drift eller godkjenning for drift av barnevernsinstitusjon. Øvrige aktører har levert tjenester til blant annet det kommunale barnevernet og andre velferdstjenester.
Samtidig er funn knyttet til barnevernsinstitusjoner spesielt alvorlige. Dette er barnas hjem mens de bor der, og barna er avhengige av de ansatte for omsorg, beskyttelse og oppfølging. Ansatte får derfor tett tilgang til barn som ofte befinner seg i en sårbar situasjon. Dersom personer med koblinger til kriminelle miljøer får slike roller, kan konsekvensene for barna bli svært alvorlige. Derfor har det vært nødvendig å prioritere den umiddelbare oppfølgingen av institusjonene, samtidig som funnene knyttet til andre deler av barnevernet undersøkes og følges opp.
I ett av de tre tilfellene som omhandlet barnevernsinstitusjoner, informerte politiet i juni Bufetat om alvorlige forhold. Saken ble fulgt opp, og godkjenningen ble trukket tilbake i august. Barna fikk andre tilbud. Når det gjelder de to øvrige aktørene, har politiet orientert om at de har vurdert at det ikke var behov for akutt handling. Bufetat fikk likevel informasjon om disse fra Økokrim sent i august. Bare én av dem har hatt barn plassert hos seg. Jeg har fått bekreftet at de berørte barna i denne institusjonen blir fulgt opp på en forsvarlig måte.
Andre igangsatte eller planlagte tiltak
I juni i år ble departementet orientert om de overordnede utfordringene avdekket gjennom Akrim-senterets arbeid. Sammen med Justis- og beredskapsdepartementet og underliggende etater igangsatte vi flere tiltak for å hindre at kriminelle aktører skal ha roller i barnevernssektoren. Økokrim skal i samarbeid med Bufetat utarbeide en nasjonal rapport for å avdekke eventuelle andre aktører. Jeg legger til grunn at eventuelle forhold som avdekkes, fortløpende følges opp av Økokrim og Bufetat. Det arbeides nå videre langs følgende spor:
Informasjonsdeling
I disse sakene vil det ofte være behov for dialog, samarbeid og kontakt mellom politiet og barnevernsmyndighetene. Det er derfor viktig at politiet benytter de mulighetene de har til å dele informasjon. Vi forventer at de deler informasjon mellom sektorene når det er nødvendig, og at dette skjer raskt. Arbeidet med rapporten viser også at det er behov for å gjennomgå regelverket, praktiseringen og samarbeidet mellom etatene, for å sikre at nødvendig informasjon raskt når riktig myndighet. Dette arbeidet har vi satt i gang. Dersom gjennomgangen avdekker hindringer for nødvendig informasjonsdeling, må vi fjerne dem. Taushetsplikten og praktiseringen av den skal ikke være til hinder for at barn gis nødvendig og forsvarlig omsorg og beskyttelse.
Politiattester
Økokrim og Bufdir ser på en rekke ulike tiltak, blant annet på om det er riktige krav til politiattester for eiere og ansatte i barnevernssektoren. Gjennom dette arbeidet vurderes både innholdet i politiattesten som kreves, hvor ofte den må fornyes og hvem som kontrollerer den.
Justis- og beredskapsdepartementet arbeider med et forslag om utvidelse av ordningen med barneomsorgsattester, herunder en utvidelse av hvilke straffebud som skal være omfattet av barneomsorgsattesten. Arbeidet er en oppfølging av tidligere anmodningsvedtak fra Stortinget.
Bufetats anskaffelser av institusjonsplasser
Alle regionene i Bufetat, som er de som har ansvar for innkjøp av institusjonsplasser, fikk i juni umiddelbar beskjed om økt årvåkenhet knyttet til sine kjøp. Bufdir har også en pågående gjennomgang av organiseringen og gjennomføringen av anskaffelser av institusjonsplasser, der både selve anskaffelsene, avtaleverket, oppfølgingen av leverandørene og gjennomføringen av kjøpene, skal vurderes. Bufdir er også i gang med å gjennomgå Bufetats godkjenning av, og etterfølgende kontroll med, institusjonene.
Regjeringen har også et mål om å øke grunnkapasitet i kombinasjon av statlige plasser og rammeavtaler med seriøse, private aktører. Økt grunnkapasitet er det beste grunnlaget for både faglig kvalitet, kontroll og omstilling, og vi har derfor økt denne med om lag 15 prosent siden 2021. Vi trenger et mangfold av aktører i institusjonsbarnevernet, både ideelle og kommersielle, men det skal aldri gå på bekostning av kvalitet eller trygghet. De mange seriøse og gode aktørene har også en sterk interesse av å holde useriøse og kriminelle ute fra å drive barnevernsinstitusjoner. Jeg har invitert partene til et oppfølgingsmøte om velferdskriminalitet og seriøsitet hos de private aktørene, både ideelle og kommersielle.
Når det gjelder kortsiktige enkeltkjøp av institusjonsplasser, som er den anskaffelsesformen med høyest risiko, ba jeg i fjor Bufdir om en gjennomgang av etatens arbeid med rutiner og kontrakter. Det er gjort endringer for å stramme inn mulighet for at folk som tidligere er dømt for økonomisk kriminalitet, som for eksempel korrupsjon, kan inngå avtale om å drive en barnevernsinstitusjon. Dette er også utvidet til å gjelde underleverandører. Bufdir har også besluttet at det skal være en felles nasjonal enhet for kjøp, og vil i forlengelsen av dette gå gjennom hvordan avtaler inngås, innhold i avtaler og oppfølgingen av kontraktsvilkårene.
Kommunenes arbeid
Rapporten omfatter flere selskaper som har levert tjenester til kommunale barnevernstjenester og andre kommunale velferdstjenester. Kommunene må ha nødvendig informasjon og gode kontrollrutiner for å kunne avdekke og unngå useriøse og kriminelle aktører. Bufdir og Økokrim vil derfor samarbeide med Oslo kommune og KS om hvordan funnene i rapporten skal følges opp, hvordan relevant informasjon kan deles, og hvordan kontrollen med tilbydere av tjenester til kommunene kan styrkes. Målet er både å hindre at slike aktører får nye oppdrag, og å avdekke risikoforhold hos leverandører som allerede benyttes.
Denne konkrete oppfølgingen viser samtidig behovet for mer permanente strukturer for samarbeid og informasjonsdeling mellom politiet, andre myndigheter og private aktører.
Nytt Ø-krimsenter
Regjeringen arbeider videre med å styrke samarbeidet mellom offentlige etater og private for å forebygge og avdekke profittmotivert kriminalitet. Regjeringen har besluttet at det skal opprettes et nytt Ø-krimsenter hos Økokrim, der både politi, andre offentlige etater og privat næringsliv vil delta.
Forslag til ny Ø-kriminformasjonsforskrift ble sendt på høring forrige uke. Forslaget gir en rekke forvaltningsorganer en klar hjemmel til å dele taushetsbelagte opplysninger og personopplysninger for å forebygge og bekjempe økonomisk kriminalitet.
Senteret er allerede under etablering. En av grunntankene er nettopp å velge ut prosjekter der politiet jobber sammen med andre myndigheter (og privat sektor) for å kartlegge trusler og sårbarheter, identifisere tiltak, og bruke myndighetenes samlede verktøykasse. Rapporten som omtales i Klassekampen-saken spørsmålsstilleren viser til, er fra et prosjekt som illustrerer viktigheten av en slik arbeidsmetode.
Mener statsråden at dagens straffelovgivning i tilstrekkelig grad forbyr snikfilming og såkalt «snikstalking», og når kommer oppfølgningen av endringer i straffeloven og skadeerstatningsloven om skjult personforfølgelse og vernet mot krenkende fotografering og filming?
Spørsmålet
Mener statsråden at dagens straffelovgivning i tilstrekkelig grad forbyr snikfilming og såkalt «snikstalking», og når kommer oppfølgningen av endringer i straffeloven og skadeerstatningsloven om skjult personforfølgelse og vernet mot krenkende fotografering og filming?
Begrunnelse
Ny teknologi gjør det stadig enklere for personer å i det skjulte fotografere, filme og dele bilder og video av andre, som verken har samtykket eller hatt mulighet til å samtykke til det. Det utgjør en alvorlig krenkelse av personlig fred og retten til privatliv. Det mest åpenbare eksempelet av nyere dato er såkalte KI-briller.
Dagens straffelovgivning inneholder ikke et generelt forbud mot skjult fotografering og filming. Lovgivningen inneholder enkelte mer avgrensede forbud. Det gjelder blant annet publisering av bilde og video på nett uten samtykke, og fotografering og filming som er seksuelt krenkende. Når det gjelder førstnevnte er det en forutsetning av at snikbildet eller -filmen faktisk deles. Når det gjelder sistnevnte er det straffbart uavhengig av deling, men faktisk straffeforfølgning forutsetter at fotograferingen eller filmingen blir oppdaget. Enkelte andre former for filming- og fotografering i det skjulte kan også rammes av straffeloven, men straffeansvar forutsetter blant annet at det oppdages.
Ny teknologi som såkalte KI-briller gjør det også betydelig enklere å utføre annen kriminalitet, herunder stalking og såkalt «snikstalking». Sistnevnte, altså personforfølgelse som ikke oppdages er i dag ikke straffbart. Det er med andre ord en forutsetning for straffansvar at den som forfølger blir oppdaget.
Justisdepartementet sendte et forslag om kriminalisering av skjult personforfølgelse på høring i 2021. Formålet var å tette hullene i straffeloven, slik at også tilfeller av «snikstalking» skal kunne straffes, samt et sterkere strafferettslig vern mot snikfilming og -fotografering. Oppfølging av høringen har blitt etterspurt flere ganger de siste årene, og statsråden har tidligere erkjent behovet. Likevel er det fremdeles ikke fremmet noe lovforslag fra regjeringen, samtidig som slik atferd blir lettere og kan bli betydelig mer utbredt som følge av den digitale utviklingen, herunder KI-briller.
Svar fra justis- og beredskapsministeren · 31.08.2026
Jeg viser til mitt svar 29. september 2025 på spørsmål nr. 3173 til skriftlig besvarelse fra stortingsrepresentant Silje Hjemdal, og mitt svar 1. juni 2026 på spørsmål nr. 2833 til skriftlig besvarelse fra samme representant. Som det fremgår av disse svarene, mener jeg det er viktig at vi har et effektivt og dekkende strafferettslig vern mot alle former for personforfølgelse. Personforfølgelse innebærer en alvorlig krenkelse av offerets privatliv, uavhengig av om forfølgelsen skjer skjult eller mer åpenlyst. Når skjult personforfølgelse ikke rammes av dagens straffelovgivning, bør lovverket endres. Som jeg også skriver i de tidligere svarene, er det også mye som taler for at det strafferettslige vernet mot hemmelig fotografering og filming bør styrkes.
Departementet arbeider nå med en lovproposisjon som følger opp høringen fra 2021 om et straffebud rettet mot skjult personforfølgelse. Denne saken er høyt prioritert, og departementet har kommet langt i proposisjonsarbeidet. Jeg har en ambisjon om å fremme en lovproposisjon for Stortinget i siste del av 2026 eller nokså tidlig i 2027.
Den andre delen av høringen, om å styrke det strafferettslige vernet mot hemmelig fotografering og filming, må sees i lys av den teknologiske utviklingen siden forslaget ble sendt på høring. Som representanten peker på i bakgrunnen for spørsmålet, har det siden 2021 kommet teknologi som gjør det enklere å fotografere og filme andre uten at de er klar over det, og som kan kombineres med kunstig intelligens. Dette legger et ytterligere press på retten til privatliv og personvernet enn man så for seg da høringsforslaget ble utarbeidet. I lys av denne utviklingen og de mulighetene og utfordringene den nye teknologien innebærer, mener jeg det er nødvendig å gjøre en ny vurdering av forslaget om å styrke det strafferettslige vernet mot hemmelig fotografering og filming, før jeg kommer tilbake til Stortinget med et lovforslag.
I pressemelding 25. august 2026 har digitaliserings- og forvaltningsministeren varslet at hun vil sette ned en ekspertgruppe som skal gi råd til Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet om regulering av ny og kraftig teknologi. Ekspertgruppen skal blant annet løfte alternativer og forslag til reguleringer av smartbriller, ørepropper og andre enheter som nå kommer med kamera og innebygde egenskaper med kunstig intelligens. Regjeringen vil deretter utrede og sende på høring eventuelle forslag til nye reguleringer. Jeg mener det videre arbeidet med å styrke det strafferettslige vernet mot hemmelig fotografering og filming bør sees i sammenheng med arbeidet i denne ekspertgruppen.
Vil statsråden sørge for en uavhengig gjennomgang av fiskedøden i Mandalselva, inkludert om vannkraftreguleringen og driften av kraftverk kan ha bidratt, og hva vil statsråden gjøre for å sikre at hensynet til villaks og naturmangfold får større vekt i forvaltningen av vassdrag og at dette ikke skjer igjen?
Spørsmålet
Vil statsråden sørge for en uavhengig gjennomgang av fiskedøden i Mandalselva, inkludert om vannkraftreguleringen og driften av kraftverk kan ha bidratt, og hva vil statsråden gjøre for å sikre at hensynet til villaks og naturmangfold får større vekt i forvaltningen av vassdrag og at dette ikke skjer igjen?
Begrunnelse
Mandalselva er et nasjonalt laksevassdrag og har vært gjennom mange år med målrettet arbeid for å bygge opp igjen en sterk villaksbestand. Det er lagt ned betydelig innsats og investert store ressurser i å gjøre elva til et godt leveområde for laks. Derfor er det svært alvorlig når det nå rapporteres om omfattende fiskedød etter at Å energi tømte elva for vann for å sikre kraftproduksjon.
Villaksen er allerede under sterkt press i Norge. Klimaendringer, høyere vanntemperatur, lav vannføring og menneskelig påvirkning gjør bestandene mer sårbare. I et regulert vassdrag som Mandalselva er det derfor avgjørende at vannkraftproduksjonen skjer på en måte som ivaretar livet i elva. Den aktuelle fiskedøden reiser spørsmål om hva som har skjedd, og om menneskelig påvirkning kan ha forverret situasjonen. Når vannføringen i deler av vassdraget påvirkes av vannkraftproduksjon, må det undersøkes grundig om reguleringen eller driften av kraftverkene kan ha bidratt. Det bør ikke være opp til lokalsamfunnet alene å finne svarene. SV mener at naturens tålegrenser må være en tydelig ramme for energipolitikken. Norge trenger fornybar energi, men mer kraft kan ikke gå på bekostning av naturverdier som allerede er under press. Vi må ta bedre vare på villaksen og sikre at kraftproduksjon skjer med størst mulig hensyn til naturmangfoldet. Mandalselva viser også at det er mulig å kombinere kraftproduksjon med miljøhensyn når viljen og kunnskapen er til stede. Nettopp derfor bør fiskedøden føre til en grundig gjennomgang av dagens praksis og om det er behov for nye eller strengere miljøtiltak.
Når en sårbar laksebestand rammes av en alvorlig hendelse, bør føre-var-prinsippet ligge til grunn. Statsråden bør sikre at årsakene blir klarlagt, at nødvendige tiltak kommer raskt på plass, og at hensynet til villaksen veier tungt når framtidig drift og regulering av Mandalsvassdraget og tilsvarende vassdrag vurderes.
Svar fra energiministeren · 28.08.2026
Mandalselva er et nasjonalt laksevassdrag, og det er viktig at årsakene til hendelsen representanten viser til blir kartlagt. Mandalsvassdraget er et av vassdragene der det over lang tid er gjennomført omfattende tiltak for å styrke villaksen og det akvatiske miljøet. Gjennom oppfølging av miljømål etter vannforskriften og revisjon av konsesjonsvilkårene er det stilt krav til blant annet minstevannføring, driftspraksis og andre miljøforbedrende tiltak. Staten, regulanten og lokale aktører har gjennom mange år samarbeidet om restaureringstiltak, kalking og habitatforbedringer for å bygge opp igjen laksebestanden i vassdraget.
Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) har som tilsyns- og konsesjonsmyndighet ansvar for å følge opp hendelser knyttet til regulerte vassdrag. NVEs miljøtilsyn følger nå opp saken med regulanten Å Energi. NVE vurderer hendelsen som alvorlig, og innhenter og gjennomgår nødvendig informasjon for å avklare hendelsesforløpet, om det foreligger brudd på konsesjonsvilkår eller regelverket, samt omfanget og konsekvensene av hendelsen. Når NVEs miljøtilsyn har fått et tilstrekkelig grunnlag for sine vurderinger, vil de ta stilling til videre oppfølging.
Dersom NVE avdekker brudd på konsesjonsvilkår eller regelverket, har direktoratet flere virkemidler til rådighet. NVE kan blant annet gi pålegg om retting, pålegge nødvendige avbøtende tiltak, føre tilsyn med endret driftspraksis og ilegge overtredelsesgebyr eller tvangsmulkt der vilkårene for dette er oppfylt.
Hensynet til villaks og naturmangfold er allerede et grunnleggende hensyn i forvaltningen av regulerte vassdrag. Dette følger blant annet av vannressursloven, vassdragsreguleringsloven, naturmangfoldloven og vannforskriften. Gjennom revisjon av eldre konsesjoner og løpende oppfølging av konsesjonsvilkår arbeider NVE kontinuerlig med å forbedre miljøforholdene i regulerte vassdrag.
Jeg vil avvente NVEs faglige vurderinger. Dersom undersøkelsene viser at kraftverksdriften har bidratt til hendelsen, vil NVE følge dette opp med de virkemidlene direktoratet har etter lovverket. Dersom erfaringene fra saken viser behov for endringer i dagens praksis eller vilkår, har forvaltningen også mulighet til å vurdere dette videre innenfor de rammene som gjelder for reguleringen av vassdraget.
Politiet har dokumentert at Bandidos etablerte seg øst i Agder i 2023, til tross for Stortingets enstemmige vedtak om å bekjempe etablering av 1 %-klubber. Slike miljøer kan bidra til alvorlig og organisert kriminalitet. Hva vil statsråden konkret gjøre for å stanse eller begrense virksomheten til 1 %-klubber som allerede har etablert seg i Agder, og sikre at Stortingets vedtak følges opp?
Spørsmålet
Politiet har dokumentert at Bandidos etablerte seg øst i Agder i 2023, til tross for Stortingets enstemmige vedtak om å bekjempe etablering av 1 %-klubber. Slike miljøer kan bidra til alvorlig og organisert kriminalitet.
Hva vil statsråden konkret gjøre for å stanse eller begrense virksomheten til 1 %-klubber som allerede har etablert seg i Agder, og sikre at Stortingets vedtak følges opp?
Begrunnelse
Stortinget vedtok enstemmig i 2011 at regjeringen skulle bidra til et bredt virkemiddelapparat for kommunene i arbeidet med å bekjempe 1 %-klubbene. Bakgrunnen var at slike klubber representerte en særskilt utfordring for lokalsamfunn, og at kommunene kunne ha behov for virkemidler for å motvirke etablering og begrense klubbenes handlingsrom.
Det er grunn til å spørre om denne innsatsen er tilstrekkelig i dag. Agder politidistrikt har dokumentert at bl.a. Bandidos ekspanderte og etablerte seg øst i Agder i slutten av 2023. Politiet beskriver samtidig flere 1 %-MC-klubber i Agder og uttrykker bekymring for at styrkingen av Bandidos kan føre til økt kriminalitet i regionen. Politiet peker også på at etableringen kan påvirke maktbalansen mellom kriminelle miljøer. Dette er alvorlig fordi utfordringen ikke bare gjelder eventuell kriminalitet begått av enkeltmedlemmer. Når organiserte 1 %-miljøer etablerer seg, kan de bygge nettverk, rekruttere medlemmer og få et lokalt fotfeste som gjør det vanskeligere for myndighetene å begrense virksomheten senere. Politiet har over tid knyttet slike miljøer til alvorlig kriminalitet, blant annet narkotika- og voldskriminalitet. Stortingets vedtak forutsatte at kommunene skulle ha virkemidler til å møte denne utfordringen, også når klubber allerede hadde etablert seg. Det bør derfor være et politisk ansvar å vurdere om virkemidlene som finnes i dag, gir kommunene og politiet tilstrekkelig mulighet til å motvirke videre ekspansjon og begrense handlingsrommet til etablerte klubber. Når en 1 %-klubb har etablert seg i Agder, er det naturlig å be statsråden redegjøre for hva regjeringen vil gjøre nå. Det handler både om å følge opp Stortingets enstemmige vedtak og om å sikre at myndighetene har effektive virkemidler før etablerte kriminelle miljøer får ytterligere fotfeste. Statsråden bør derfor konkretisere hvilke tiltak regjeringen vil iverksette, og om statsråden vil ta initiativ til nye eller sterkere virkemidler dersom dagens ordninger ikke er tilstrekkelige.
Svar fra justis- og beredskapsministeren · 24.08.2026
Et viktig oppdrag for politiet er å bidra til trygge lokalsamfunn over hele landet.
Politiet har blitt styrket budsjettmessig for å øke innsatsen til bekjempelse av kriminelle nettverk. 1 % MC-miljøer inngår i dag, på lik linje med andre kriminelle nettverk, i politiets samlede innsats mot kriminelle nettverk (KN-satsingen). Denne styrkingen gjelder både nasjonalt og internasjonalt.
Jeg vet at politiet gjennom sin etterretningsproduksjon og straffesaksbehandling løpende arbeider med trusselvurderinger knyttet til blant annet kriminelle nettverk.
Politiet har flere virkemidler som kan benyttes for å forebygge og bekjempe kriminalitet knyttet til etablerte 1 % MC-miljøer. Politiet opplyser at de har opparbeidet seg erfaringer fra arbeidet mot Satudarah MC, som er vurdert som en kriminell sammenslutning og forbudt i medhold av straffeprosessloven § 222e. Dette, og den pågående rettslige prøvingen av straffansvar knyttet til videreføring av virksomheten gjennom Comanches MC, mener politiet vil gi viktige erfaringer og rettslige avklaringer for den videre håndteringen av slike miljøer.
Å forebygge etablering og begrense videre ekspansjon og handlingsrom for 1 % MC-miljøer krever innsats utover politiets virkemidler. Samarbeid med kommuner og fylkeskommuner, andre offentlige myndigheter, private aktører og internasjonale samarbeidspartnere er derfor viktig for å kunne møte utviklingen med et bredt og koordinert sett av tiltak. Jeg legger til grunn at politiet og andre viktige samarbeidsaktører jobber målrettet for å både forebygge og bekjempe kriminelle nettverk, blant annet gjennom strukturert politi-kommunesamarbeid.
Innsatsen mot kriminelle nettverk er nasjonal, og koordineres av Kripos. Politidirektoratet opplyser at de følger prioriteringen av innsatsen mot kriminelle nettverk tett.
Det er en klar og sentral målsetning for regjeringen at kriminelle nettverk og gjenger ikke skal få fotfeste i Norge, og i 2026 har regjeringen ytterligere forsterket innsatsen med et mer robust politi og forslag om nye lover for å ta bakmenn og inndra kriminelles verdier. Videre arbeider Justis- og beredskapsdepartementets i disse dager med ytterligere regelverksutvikling for å motvirke organisert kriminalitet.
Hvilken politisk grense vil regjeringen sette for overvåking av innbyggernes private kommunikasjon i den videre behandlingen av EUs Chat Control, og hvordan vil statsråden sikre at Norge ikke innfører ordninger som undergraver ende-til-ende-kryptering eller retten til fortrolig kommunikasjon?
Spørsmålet
Hvilken politisk grense vil regjeringen sette for overvåking av innbyggernes private kommunikasjon i den videre behandlingen av EUs Chat Control, og hvordan vil statsråden sikre at Norge ikke innfører ordninger som undergraver ende-til-ende-kryptering eller retten til fortrolig kommunikasjon?
Begrunnelse
Datatilsynet har advart kraftig mot utviklingen av EUs Chat Control og peker på at dersom all kommunikasjon skal kunne gjennomskannes, kan samfunnet bevege seg i retning av at privat kommunikasjon i praksis ikke lenger er privat. Tilsynet har samtidig understreket betydningen av at tiltak mot alvorlig kriminalitet må være målrettede, nødvendige og forholdsmessige.
EU har nylig forlenget den midlertidige ordningen som åpner for frivillig skanning av kommunikasjon, samtidig som arbeidet med den permanente reguleringen fortsetter. Den midlertidige ordningen omfatter ikke ende-til-ende-krypterte tjenester, men spørsmålet om kryptering og myndighetenes tilgang til privat kommunikasjon står fortsatt sentralt i den videre prosessen.
Forslaget har skapt protester og stor uenighet i mange europeiske land. Og går forslaget gjennom i EU, kan det bli en realitet også i Norge. Til NRK har Datatilsynet uttalt at dette er kontroversielt fordi det legger til rette for en form for masseovervåkning.
Kampen mot seksuelle overgrep mot barn på nett og annen alvorlig kriminalitet må helt klart og tydelig styrkes. Samtidig kan ikke kriminalitetsbekjempelse innebære at hele befolkningens private kommunikasjon i utgangspunktet gjøres tilgjengelig for kontroll. Staten skal kunne rette effektive tiltak mot dem som begår kriminalitet, uten at uskyldige borgere behandles som potensielle overvåkingsobjekter.
Ende-til-ende-kryptering er et sentralt sikkerhetsvern for privat kommunikasjon. En svekkelse av slik kryptering vil ikke bare berøre kriminelle, men også vanlige innbyggere og personer som er avhengige av fortrolig kommunikasjon, som journalister, advokater og kilder. For Norge er det derfor viktig at regjeringen avklarer sin prinsipielle grense før et eventuelt EU-regelverk ligger ferdig på bordet. Regjeringen har tidligere vist til at forholdet til Grunnloven § 102 og EMK artikkel 8 må vurderes dersom regelverket blir aktuelt for Norge. Det bes derfor om en tydelig redegjørelse for hvilken grense regjeringen vil sette, hvilke former for overvåking av privat kommunikasjon som anses uakseptable, og hvordan retten til fortrolig kommunikasjon og sikker ende-til-ende-kryptering skal ivaretas gjennom den videre Chat Control-prosessen.
Svar fra justis- og beredskapsministeren · 24.08.2026
Seksuelle overgrep mot barn på nett er en sterk voksende form for kriminalitet og utgjør et alvorlig samfunnsproblem. Ifølge Kripos` cyberkriminalitetsrapport 2026 benytter gjerningspersoner i økende grad digitale plattformer for å etablere kontakt, gjennomføre og dokumentere overgrep, samtidig som teknologien gir nye muligheter for anonymisering og unndragelse av straffeforfølgning. I cyberkriminalitetsrapportene 2025 og 2026 har Kripos påpekt at seksuallovbrudd på ende-til-ende-krypterte meldingsplattformer er økende og at barn blir seksuelt utnyttet på slike plattformer hvert år. Europol har også, i sine trusselvurderinger av organisert kriminalitet på internett 2025 og 2026, fremhevet kriminelle aktørers utbredte bruk av ende-til-ende-krypteringsplattformer som en betydelig etterforskningsutfordring for politiet og påtalemyndigheten.
Jeg mener vi må ha effektive verktøy for å bekjempe alvorlig kriminalitet, herunder tiltak for å forebygge at ende-til-ende-krypterte kommunikasjonsplattformer blir trygge arenaer for organisert kriminelle, ekstreme voldelige nettsamfunn og seksuelle overgripere å rekruttere barn og unge til alvorlig kriminalitet, radikalisere dem til å begå skadelige handlinger, utnytte dem seksuelt og spre overgrepsmateriale uten konsekvenser.
Det skal være en balanse mellom hensynet til kriminalitetsbekjempelse og beskyttelse av barn og hensynet til beskyttelse av personopplysninger og kommunikasjon. Forslaget til forordning om forebygging og bekjempelse av seksuelle overgrep mot barn på nett er fortsatt til behandling i EU og det er usikkert hvilket innhold en eventuell vedtatt forordning vil ha. Det er derfor for tidlig å foreta vurderinger av forholdet til Grunnloven § 102 og Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen (EMK) artikkel 8 eller trekke noen endelige konklusjoner. Regjeringen følger utviklingen i EU og vil vurdere spørsmålet om innlemmelse i EØS-avtalen og implementeringen i norsk rett, samt forholdet til Grunnloven og EMK etter eventuell vedtakelse i EU.
Mener statsråden at den høye vikarbruken og økende bruken av ufaglærte i Agder kriminalomsorg er forenlig med målet om en trygg og faglig sterk kriminalomsorg, og hvilke konkrete tiltak vil regjeringen iverksette for å sikre flere faste, kvalifiserte fengselsbetjenter og bedre arbeidsforhold for de ansatte?
Spørsmålet
Mener statsråden at den høye vikarbruken og økende bruken av ufaglærte i Agder kriminalomsorg er forenlig med målet om en trygg og faglig sterk kriminalomsorg, og hvilke konkrete tiltak vil regjeringen iverksette for å sikre flere faste, kvalifiserte fengselsbetjenter og bedre arbeidsforhold for de ansatte?
Begrunnelse
NRKs reportasje fra Agder fengsel i Mandal viser de omfattende ødeleggelsene etter en alvorlig voldshendelse og synliggjør hvor krevende og risikofylt arbeidshverdagen kan være for ansatte i kriminalomsorgen. Den interne rapporten viser at hele 14 av 24 ansatte på jobb den aktuelle kvelden var ufaglærte vikarer. Hendelsen aktualiserer spørsmålet om bemanning, kompetanse og arbeidsforhold i en sektor med et av samfunnets viktigste sikkerhetsoppdrag.
Samtidig har Agder kriminalomsorg over tid hatt høy vikarbruk og økende bruk av ufaglært personell. Ansatte og deres organisasjoner har gjentatte ganger uttrykt bekymring for at mangel på kvalifiserte fengselsbetjenter svekker kontinuitet, kompetanse og beredskap. Denne utviklingen reiser viktige spørsmål om hvor robust kriminalomsorgen er når stadig flere vakter bemannes av vikarer og ansatte uten fengselsfaglig utdanning.
Regjeringen har selv understreket at kompetente ansatte er en forutsetning for en trygg kriminalomsorg, god rehabilitering og høy sikkerhet. Da må også bemanningen og arbeidsforholdene være i tråd med disse ambisjonene. Når faste stillinger erstattes av vikarer og ufaglærte, øker belastningen på de ansatte som blir igjen. Det kan påvirke både arbeidsmiljøet, sikkerheten og evnen til å forebygge og håndtere krevende situasjoner.
Agder er et tydelig eksempel på en utvikling som flere fengsler melder om. Derfor handler dette ikke bare om ett fengsel, men om hvordan staten ivaretar arbeidsforholdene til ansatte i kriminalomsorgen og sikrer en faglig sterk og trygg tjeneste i hele landet.
Kriminalomsorgens ansatte skal ikke møte stadig mer krevende og potensielt farlige situasjoner med færre faste kolleger og større innslag av ufaglært bemanning. Derfor er det behov for en tydelig redegjørelse for hvordan regjeringen vil redusere avhengigheten av vikarer, styrke rekrutteringen av utdannede fengselsbetjenter og sikre forsvarlige arbeidsforhold og høy sikkerhet i kriminalomsorgen.
Svar fra justis- og beredskapsministeren · 14.08.2026
Det er avgjørende at kriminalomsorgen har tilstrekkelig bemanning for å gi både innsatte og ansatte en forsvarlig, meningsfull og trygg hverdag. Uten nok folk, blir det vanskeligere å forebygge konflikter, sikre trygghet og gi innsatte et faglig forsvarlig tilbud som forebygger ny kriminalitet. Jeg er kjent med de utfordringene som Agder fengsel og resten av kriminalomsorgen har med bemanning. Regjeringen har iverksatt ulike tiltak for å imøtekomme disse utfordringene.
Det er etablert flere studieplasser på fengselsbetjentutdanningen, og det er opprettet en desentralisert utdanning. Vi ser at mange søker seg til utdanningen og det legger til rette for at folk blir. I tillegg er fengselsbetjentutdanningen nå etablert som en treårig bachelorutdanning. Dette for å møte det økende behovet for kompetanse og legge til rette for faglig kvalitet, og å gi de ansatte den kompetansen de trenger for å ivareta det viktige og krevende samfunnsoppdraget de har. Omorganiseringen av tidligere KRUS til en ny uavhengig høyskole vil bidra til faglig utvikling og kvalitet, og til at utdanningen utvikles i tråd med behovet i kriminalomsorgen. Det vil også gi bedre forutsetninger for viktig forskning på området. Regjeringen har i tillegg lagt fram en stortingsmelding med tiltak for å bedre forholdene for innsatte og ansatte.
Regjeringen har styrket budsjettene til kriminalomsorgen hvert år, sist med 180 millioner kroner i 2026. Det skal bidra til å øke bemanningen i fengslene. Budsjettøkningene har vært avgjørende for å beholde ansatte og sikre bedre innhold i straffegjennomføringen, men kriminalomsorgen har fremdeles bemanningsutfordringer. Jeg mener derfor at det er viktig å fortsette å prioritere ressurser for å styrke etaten.
Hvordan vil statsråden ta initiativ til å styrke forbrukervernet i møte med generativ kunstig intelligens (KI), slik at selskaper ikke kan bruke KI til å kartlegge, forutsi og påvirke (individtilpasset kommersiell påvirkning) barns og forbrukeres valg på måter de selv ikke forstår eller har reell mulighet til å kontrollere?
Spørsmålet
Hvordan vil statsråden ta initiativ til å styrke forbrukervernet i møte med generativ kunstig intelligens (KI), slik at selskaper ikke kan bruke KI til å kartlegge, forutsi og påvirke (individtilpasset kommersiell påvirkning) barns og forbrukeres valg på måter de selv ikke forstår eller har reell mulighet til å kontrollere?
Begrunnelse
Generativ kunstig intelligens representerer et teknologisk skifte som kan endre maktforholdet mellom forbrukere og digitale tjenester. Der algoritmer tidligere anbefalte innhold og målrettet reklame, kan generativ KI analysere språk, preferanser og atferd og tilpasse kommunikasjon i sanntid. Det gir store muligheter, men reiser også grunnleggende spørsmål om forbrukermakt, åpenhet og retten til å ta informerte valg.
Barn og unge er særlig sårbare. De er storbrukere av digitale tjenester, samtidig som evnen til kritisk vurdering fortsatt er under utvikling. Når KI kan skreddersy innhold til den enkelte, oppstår nye utfordringer knyttet til påvirkning som brukeren verken forstår eller har reell kontroll over.
Utviklingen illustreres av KI-baserte samtaleassistenter og digitale «venner» som kan føre langvarige, personlige samtaler. De kan tilpasses brukerens språk, interesser og følelsesmessige reaksjoner. Teknologien kan gi læring og støtte, men reiser også spørsmål om avhengighet, kommersielle interesser og hvor tydelig det er hvem som faktisk påvirker brukeren.
Også voksne møter nye former for kommersiell påvirkning. Tradisjonell reklame er synlig og gjenkjennelig. Generativ KI kan derimot gjøre påvirkningen personlig, kontinuerlig og nærmest usynlig. En tjeneste kan analysere tidligere valg og reaksjoner og skreddersy argumentasjonen for å øke sannsynligheten for et bestemt valg. Det utfordrer etablerte prinsipper om transparens og informerte beslutninger.
EU har innført Digital Services Act og KI-forordningen, som blant annet forbyr enkelte manipulerende KI-systemer og stiller strengere krav til åpenhet og beskyttelse av mindreårige. Samtidig utvikler teknologien seg raskere enn regelverket, og det er grunn til å spørre om dagens vern er tilstrekkelig mot stadig mer avansert individtilpasset påvirkning.
Norge har lange tradisjoner for sterk forbrukerbeskyttelse. Når kunstig intelligens blir en integrert del av hverdagen, må vi sikre at retten til selvbestemmelse og informerte valg følger med inn i den digitale tidsalderen. Spørsmålet er om regelverket er rustet for en utvikling der KI ikke bare forstår hva vi vil, men også blir stadig bedre til å påvirke hva vi velger, og KI går fra å anbefale innhold til å aktivt tilpasse påvirkning av enkeltpersoner.
Svar fra barne- og familieministeren · 10.08.2026
Kunstig intelligens (KI) tas i bruk på stadig flere områder i samfunnet. Dette gir store muligheter, men reiser også nye utfordringer. Når KI i økende grad brukes i tjenester og plattformer som forbrukere møter i hverdagen, oppstår det også viktige spørsmål om forbrukervern. Dette gjelder særlig når teknologien gjør det mulig å tilpasse informasjon, innhold og kommersielle budskap til den enkelte bruker på stadig mer avanserte måter. Det er viktig at KI utvikles og brukes på en trygg og ansvarlig måte som ivaretar forbrukernes rettigheter. Dette gjelder særlig for barn og unge, som kan være mer sårbare for digital påvirkning.
Regjeringen arbeider med en ny lov om kunstig intelligens (KI-loven) som skal gjennomføre EUs KI-forordning i norsk rett. Som en del av EUs forenklingspakke på det digitale området ble det i sommer vedtatt endringer i KI-forordningen. Som følge av disse endringene vil regjeringen sende forslag til KI-lov på ny høring høsten 2026, med sikte på å fremme forslag til ny KI-lov for Stortinget våren 2027. KI-loven vil være et viktig steg i arbeidet med å etablere tydeligere rammer for utvikling og bruk av KI i Norge. Regelverket vil bidra til økt åpenhet, ansvarlighet og tillit til KI-baserte tjenester. Selv om KI-forordningen er generell og ikke spesifikt rettet mot barn, tar den høyde for barns særlige rettigheter og sårbarhet i digitale omgivelser.
Samtidig er det viktig å understreke at bruk av KI ikke skjer i et rettstomt rom. Flere sentrale forbrukervernregler er teknologinøytrale og kommer derfor også til anvendelse når KI tas i bruk. Markedsføringsloven setter grenser for hvordan næringsdrivende kan påvirke forbrukernes beslutninger, og gjelder også når KI benyttes i markedsføring. Loven inneholder blant annet regler om urimelig og villedende handelspraksis. Dersom KI brukes til å utforme eller formidle kommersielle budskap på en måte som er villedende eller urimelig overfor forbrukerne, faller dette inn under Forbrukertilsynets tilsynsansvar.
Etter mitt syn gir eksisterende forbrukervern- og personvernregelverk, sammen med kravene som vil følge av KI-loven, et godt grunnlag for å håndtere utfordringer knyttet til stadig mer avansert og individtilpasset kommersiell påvirkning. Samtidig utvikler teknologien seg, som representanten påpeker, svært raskt. Derfor følger regjeringen utviklingen nøye og vurderer fortløpende behovet for ytterligere tiltak for å sikre et høyt nivå av forbrukerbeskyttelse, særlig for barn og unge.
Vil Statsråden sikre at regjeringens forslag til endringer i åndsverkloven, som nå behandles av Stortinget, gir kunstnere og andre rettighetshavere en reell og praktisk gjennomførbar reservasjonsrett mot at deres verk brukes til trening av generative KI-modeller, og hvilke tiltak vil regjeringen foreslå for å sikre at denne retten faktisk kan utøves?
Spørsmålet
Vil Statsråden sikre at regjeringens forslag til endringer i åndsverkloven, som nå behandles av Stortinget, gir kunstnere og andre rettighetshavere en reell og praktisk gjennomførbar reservasjonsrett mot at deres verk brukes til trening av generative KI-modeller, og hvilke tiltak vil regjeringen foreslå for å sikre at denne retten faktisk kan utøves?
Begrunnelse
Generativ kunstig intelligens har på kort tid skapt nye utfordringer for opphavsretten. Store mengder tekst, bilder, musikk, film og andre kreative verk brukes som grunnlag for utvikling og trening av KI-modeller. Dette reiser spørsmål om hvordan opphavere skal kunne ha kontroll over egne verk og sikre at skapende arbeid ikke brukes uten tilstrekkelig åpenhet eller mulighet for rettighetshaverne til å ivareta sine interesser.
Stortinget behandler nå regjeringens forslag til endringer i åndsverkloven gjennom Prop. 41 LS (2025–2026), som blant annet gjennomfører EUs digitalmarkedsdirektiv (direktiv (EU) 2019/790). Proposisjonen omfatter regler om tekst- og datautvinning, som er særlig relevant for utviklingen av generative KI-systemer.
Mange kunstnere og andre rettighetshavere er bekymret for hvordan reglene om tekst- og datautvinning, særlig artikkel 3 og 4 i direktivet, vil fungere i praksis når opphavsrettslig beskyttet materiale brukes til trening av KI-modeller. En reservasjonsrett gir bare et reelt vern dersom den er praktisk mulig å bruke for vanlige skapere.
For mange kunstnere og små rettighetshavere kan det være krevende å vite hvilke verk som brukes, av hvem, og hvordan en eventuell reservasjon skal gjennomføres teknisk. Dersom beskyttelsen i praksis forutsetter at den enkelte kunstner må overvåke globale teknologiselskaper og forstå komplekse tekniske løsninger, kan retten bli vanskelig å håndheve.
Det er derfor viktig å avklare hvordan regjeringen vil sikre at norske opphavere får en reell mulighet til å beskytte egne verk i møte med generativ kunstig intelligens, samtidig som Norge legger til rette for innovasjon og teknologisk utvikling.
På denne bakgrunn bes statsråden redegjøre for hvordan regjeringen vil sikre at reservasjonsretten etter EUs regler blir effektiv i praksis, og om regjeringen vil foreslå tiltak som gjør det enklere for kunstnere og andre rettighetshavere å ivareta sine rettigheter.
Svar fra kultur- og likestillingsministeren · 08.07.2026
Bruk av opphavsrettslig beskyttet materiale ved trening av generativ kunstig intelligens er en viktig og aktuell problemstilling i det arbeidet regjeringen nå gjør for å gjennomføre EUs digitalmarkedsdirektiv og nett- og videresendingsdirektiv. Regjeringens forslag til endringer i åndsverkloven, som nå ligger til behandling i Stortinget, inneholder en adgang for opphavere til å reservere seg mot at deres verk brukes til tekst- og datautvinningsformål, som også omfatter trening av generative KI-modeller.
Reservasjon mot trening av KI-modeller må ifølge forslaget skje på en hensiktsmessig måte, og jeg er enig med representanten i at det er viktig at reservasjonen kan gjøres slik at den er både reell og praktisk gjennomførbar for norske opphavere. At forslaget legger opp til at reservasjonen må være «hensiktsmessig», gjør at den kan utformes til å passe ulike typer verk og ulike typer teknologisk utvikling. Der materialet ligger tilgjengelig på Internett, bør reservasjonen gis ved å bruke en metode som er lesbar for maskiner – for eksempel ved at den fremgår av metadata eller av vilkårene for bruk av nettstedet eller tjenesten.
Selv om det ikke enda er utviklet optimale metoder for reservasjon eller fastsatt standarder for alle ulike typer verk, skjer det en kontinuerlig teknologisk utvikling på dette området, og hvilke metoder som er best egnet for ulike typer verk, vil kunne endre seg over tid. Regjeringen følger denne utviklingen nøye. Hvis reservasjonen ikke respekteres, vil det medføre et ulovlig inngrep i opphavsretten – på samme måte som der KI-modeller i dag er blitt trent på opphavsrettslig beskyttet materiale uten samtykke fra rettighetshaverne.
Problemstillinger knyttet til opphavsrett og trening av KI-modeller gjør seg ikke bare gjeldende i Norge, men gjelder på tvers av landegrenser. Det kreves derfor felleseuropeiske løsninger for å møte utfordringene på en effektiv måte, og norske rettighetshavere sikres best når retningslinjer om bruk av metoder for reservasjon utarbeides på et slikt overordnet nivå. Regjeringen følger dette tett, og i EU arbeides det allerede med å støtte initiativer som skal bidra til at opphavsrettssystemet fungerer bedre i en digital sammenheng. KI-kontoret i EU (AI Office) har blant annet utarbeidet The General-Purpose AI Code of Practice, som stiller krav til åpenhet om hvilket opphavsrettslig beskyttet materiale som er benyttet i treningen av KI-modeller, og til identifisering og etterlevelse av reservasjoner mot tekst- og datautvinning. Regjeringen følger også den evalueringen av digitalmarkedsdirektivet som nå skjer på EU-nivå.
Utviklingen på feltet for kunstig intelligens skjer raskt, og regjeringen er opptatt av at norske opphaveres interesser i denne sammenhengen blir ivaretatt på en god måte. Jeg mener regjeringens forslag til endringer i åndsverkloven gjør nettopp dette, og jeg ser frem til å følge Stortingets videre behandling av forslaget.
Vil finansministeren ta initiativ til å innføre en norsk digitalskatt etter modell fra blant annet Frankrike, Italia, Spania og Storbritannia, og hvis ikke, hvilke politiske og rettslige hensyn begrunner at regjeringen fortsatt velger å avvente en slik ordning, når flere europeiske land allerede har innført tilsvarende skatter?
Spørsmålet
Vil finansministeren ta initiativ til å innføre en norsk digitalskatt etter modell fra blant annet Frankrike, Italia, Spania og Storbritannia, og hvis ikke, hvilke politiske og rettslige hensyn begrunner at regjeringen fortsatt velger å avvente en slik ordning, når flere europeiske land allerede har innført tilsvarende skatter?
Begrunnelse
Den digitale økonomien har endret hvordan inntekter skapes, men skattesystemene i mange land er i stor grad utviklet for en økonomi der verdiskaping forutsatte fysisk tilstedeværelse. I dag henter globale teknologiselskaper betydelige inntekter fra norske brukere, annonsører og virksomheter, uten at dette i samme grad reflekteres i beskatningen i markedet hvor inntektene genereres.
Flere europeiske land, blant annet Frankrike, Italia, Spania og Storbritannia, har derfor innført egne digitalskatter som retter seg mot omsetning eller digitale tjenester i det nasjonale markedet. Dette er gjort innenfor rammene av deres internasjonale forpliktelser, og viser at det i praksis finnes ulike politiske valg for hvordan man kan innrette beskatning av store digitale aktører.
I Norge er det per i dag ikke innført en tilsvarende ordning.
SV mener dette reiser et grunnleggende spørsmål om rettferdighet og like konkurransevilkår. Norske virksomheter, enten det gjelder medier, handel eller tjenesteyting, betaler skatt av verdiene de skaper i Norge. Samtidig opererer globale teknologiselskaper i stor grad i det norske markedet uten en tilsvarende særskilt beskatning av disse markedsinntektene.
Dette handler også om tilliten til skattesystemet. Når store deler av den digitale økonomien utvikler seg raskt, mens skattesystemet ikke følger etter, oppstår det et økende gap mellom hvor verdier skapes og hvor fellesskapet får sin andel av disse verdiene.
All den tid dette gjelder enorme inntjeninger uten beskatning, noe som bl.a. utfordrer andre medier som er avhengige av annonseinntekter, er det ikke urimelig at teknologiselskapene som et hvilket som helst annet selskap også må betale skatt.
På denne bakgrunn er det relevant å avklare hvorfor Norge fortsatt ikke har innført en digitalskatt, til tross for at flere sammenlignbare europeiske land har valgt å gjøre det. Dersom regjeringen mener at Norge ikke bør følge samme modell, er det nødvendig å få tydeliggjort hvilke politiske og eventuelle rettslige hensyn som begrunner dette valget.
Formålet med spørsmålet er derfor å få en politisk avklaring av hvorfor Norge velger en annen tilnærming enn flere europeiske land når det gjelder beskatning av de største digitale selskapene som opererer i det norske markedet.
Svar fra finansministeren · 10.08.2026
Digitale tjenesteskatter (DST’er) ilegges brutto omsetning av visse digitale tjenester. DST’ene varierer i utforming, men begrunnes typisk ut fra et ønske om å skattlegge virksomheter som ikke har fysisk tilstedeværelse i det aktuelle landet. Bruttobeskatning av disse inntektene har økonomisk uheldige effekter, og fordeling av beskatningsrett mellom land til disse inntektene bør heller løses ved internasjonalt samarbeid enn ved ensidige og ukoordinerte tiltak som DST’er. Internasjonalt samarbeid om regelbaserte og stabile løsninger er svært viktig for små åpne økonomier som den norske. Det er vurderinger som også kommer til uttrykk i Skattekommisjonens utredning, jf. pkt. 3.6 i NOU 2026: 9.
Skattekommisjonen anbefaler at det utredes hvordan en omsetningsavgift på digitale tjenester (DST) kan utformes, slik at den eventuelt kan innføres dersom tilfredsstillende internasjonale avtaler ikke kommer på plass. Kommisjonens rapport er nå sendt på høring, med høringsfrist 24. september 2026. Regjeringen vil lytte til innspillene som kommer i høringsrunden og komme tilbake til Stortinget med forslag til oppfølging av kommisjonens rapport.
Mens dette arbeidet pågår, vil jeg være tilbakeholden med å gi mine vurderinger av enkeltforslag fra kommisjonen.
Vil statsråden ta initiativ til å endre ordningen med aktivitetshjelpemidler slik at personer som oppfyller vilkårene ikke lenger risikerer avslag utelukkende fordi den årlige bevilgningen er brukt opp eller alder, og hvis ikke, hva er den prinsipielle begrunnelsen for å videreføre en ordning der utfallet av en søknad avhenger av budsjettstatus og alder fremfor dokumentert behov?
Spørsmålet
Vil statsråden ta initiativ til å endre ordningen med aktivitetshjelpemidler slik at personer som oppfyller vilkårene ikke lenger risikerer avslag utelukkende fordi den årlige bevilgningen er brukt opp eller alder, og hvis ikke, hva er den prinsipielle begrunnelsen for å videreføre en ordning der utfallet av en søknad avhenger av budsjettstatus og alder fremfor dokumentert behov?
Begrunnelse
Dagens ordning med aktivitetshjelpemidler medfører i praksis at mennesker med funksjonsnedsettelser konkurrerer mot hverandre om retten til fysisk aktivitet.
Ordningen med aktivitetshjelpemidler for personer over 26 år er rammestyrt. Det innebærer at personer som oppfyller vilkårene for å få et aktivitetshjelpemiddel kan få avslag, ikke fordi behovet er mindre eller dokumentasjonen er utilstrekkelig, men fordi den årlige bevilgningen er brukt opp.
Konsekvensen er at personer med samme funksjonsnedsettelse og samme dokumenterte behov kan få ulikt utfall av søknaden. En søker som behandles tidlig på året kan få innvilget hjelpemiddel, mens en annen med identisk behov kan få avslag senere på året fordi midlene er brukt opp. Utfallet avhenger dermed ikke bare av behov og vilkår, men også av tidspunktet søknaden behandles. I tillegg er adgangen til aktivitetshjelpemidler etter fylte 26 år er rammestyrt og aldersavgrenset, mens tilsvarende hjelpemidler for personer under 26 år er rettighetsbaserte og overslagsbevilgede. Man kan jo lure på om regjeringen mener at personer over 26 år ikke har behov for fysisk aktivitet.
Norges Handikapforbund og andre aktører har over tid påpekt at dette skaper uforutsigbarhet og i praksis begrenser muligheten til å delta i fysisk aktivitet, idrett og fritidsaktiviteter for personer med funksjonsnedsettelse. Fysisk aktivitet er samtidig et viktig virkemiddel for å forebygge helseplager, opprettholde funksjon og fremme deltakelse og livskvalitet.
Spørsmålet gjelder ikke størrelsen på bevilgningen, men innretningen av ordningen. Når personer som oppfyller vilkårene likevel kan få avslag fordi bevilgningen er brukt opp, innebærer det at budsjettstatus får avgjørende betydning for om den enkelte får tilgang til et hjelpemiddel som skal kompensere for funksjonsnedsettelse.
På denne bakgrunn bes statsråden avklare om regjeringen mener dagens innretning er hensiktsmessig, eller om det vil bli tatt initiativ til å endre ordningen slik at oppfylte vilkår og alder ikke i seg selv kan gi avslag som følge av at årets bevilgning er brukt opp.
Svar fra arbeids- og inkluderingsministeren · 02.07.2026
Fysisk aktivitet gir store helsegevinster, og muligheten til deltakelse i ulike aktiviteter er viktig både for arbeidsevnen og det sosiale livet til personer med funksjonshemminger. Ordningen med aktivitetshjelpemidler til personer over 26 år bidrar til å legge til rette for at personer med funksjonshemminger kan drive fysisk aktivitet både alene og sammen med andre.
Bevilgningen dekker ikke etterspørselen etter aktivitetshjelpemidler. Jeg er derfor glad for at Arbeiderpartiets budsjettpartnere på Stortinget sluttet seg til regjeringens forslag om å styrke ordningen med 15 millioner kroner i statsbudsjettet for 2026. Dette ga en økning i bevilgningen på mer enn 20 prosent og bidro til at flere enn før fikk tilgang til et aktivitetshjelpemiddel.
På tross av økningen i bevilgningen, ble bevilgningen i år fortsatt brukt opp tidlig på året. Jeg er derfor enig med representanten i at dagens innretning, som gjør ordningen til en «førstemann til mølla»-ordning, må ses nærmere på.. Regjeringen vil vurdere om det skal gjøres endringer og eventuelt komme tilbake til det i forbindelse med statsbudsjettet for 2027.
EUs reviderte visumhåndbok fra juni 2024 inneholder for første gang egne retningslinjer for å ivareta menneskerettighetsforsvareres behov i visumprosessen. Som Schengen-land er håndboken også gjeldende for Norge. Hva er status for sikring av implementeringen og intern kompetanse i å følge opp håndbokens retningslinjer for menneskerettighetsforsvarere i UDI og ved norske ambassader, og når kan vi forvente konkrete endringer i norsk visumpraksis som tilgodekommer menneskerettighetsforsvarere?
Spørsmålet
EUs reviderte visumhåndbok fra juni 2024 inneholder for første gang egne retningslinjer for å ivareta menneskerettighetsforsvareres behov i visumprosessen. Som Schengen-land er håndboken også gjeldende for Norge.
Hva er status for sikring av implementeringen og intern kompetanse i å følge opp håndbokens retningslinjer for menneskerettighetsforsvarere i UDI og ved norske ambassader, og når kan vi forvente konkrete endringer i norsk visumpraksis som tilgodekommer menneskerettighetsforsvarere?
Begrunnelse
I juni 2024 trådte en revidert versjon av EUs visumhåndbok i kraft. For første gang inneholder håndboken spesifikke retningslinjer for å ivareta menneskerettighetsforsvareres særskilte behov i visumprosesser. Den åpner blant annet for at saksbehandlere skal utvise større fleksibilitet knyttet til dokumentasjonskrav, saksbehandlingstid, visumgebyrer, fleksibilitet rundt utvidelse av visum, mm. Håndboken åpner også for at menneskerettighetsforsvarere kan gis «bona fide»-status på grunnlag av anbefalinger fra pålitelige inviterende organisasjoner, og at søknader kan leveres direkte til ambassader av sikkerhetshensyn. Som Schengen-land er Norge forpliktet til å følge håndboken.
En rekke norske sivilsamfunnsorganisasjoner, deriblant LO, Amnesty, Helsingforskomiteen, SAIH og Menneskerettighetsfondet, har ved gjentatte anledninger tatt opp behovet for at disse retningslinjene faktisk gjør seg gjeldende i norsk visumpraksis.
Det finnes utallige eksempler på situasjoner der en mer fleksibel norsk visumpraksis for korttidsvisum for menneskerettighetsforsvarere kunne, og burde, vært benyttet. Et tydelig eksempel så vi i fjor da den tyrkiske menneskerettighetsaktivisten Enes Hocaoğulları fikk avslag på forlengelse av besøksvisumet, på tross av at SAIH stilte som garantist, og kort tid etter istedet ble arrestert av det tyrkiske regimet. I forbindelse med denne saken opplyste UDI offentlig at det ikke finnes egne ordninger for menneskerettighetsforsvarere, noe som tyder på at de nye retningslinjene ikke er kjent eller tilstrekkelig implementert.
Norge er initiativtaker og penneholder for mandatet til FNs spesialrapportør for menneskerettighetsforsvarere, og profilerer seg som en internasjonal forkjemper for nettopp denne gruppen. Det er et paradoks at norsk visumpraksis i praksis kan hindre de samme forsvarerne i å besøke Norge.
Svar fra justis- og beredskapsministeren · 02.07.2026
Norge tar del i Schengensamarbeidet, og vi er derfor forpliktet til å behandle søknader om visum i tråd med EUs gjeldende visumregler (Schengenregelverket). EUs visumhåndbok, som representanten viser til, gir føringer for beste praksis for behandling av visumsaker. Den reviderte visumhåndboken fra 2024 letter bl.a. på en del prosessuelle krav i søknadsprosessen for menneskerettighetsforsvarere.
Visumhåndboken er inntatt i UDIs retningslinjer UDI 2010-172 Visumhåndboken og gjort til en del av norsk rett. Visumhåndboken er hovedverktøyet for medlemsstatene ved visumsaksbehandling, og både UDI og utenriksstasjonene forholder seg til denne når søknader om visum behandles.
Menneskerettighetsforsvarere er imidlertid en sammensatt gruppe, og en utfordring er at mange ikke oppfyller kravet til returforutsetninger som følger av utlendingsloven og Schengenregelverket. Selv om det i henhold til visumhåndboken kan utvises fleksibilitet knyttet til f.eks. visumgebyr, frister for innlevering av søknad, mulighet til å gi flerreisevisum og dokumentasjonskrav, herunder gjennom «bona fide-status» som følge av informasjon fra pålitelige inviterende organisasjoner, er det en forutsetning at kravet til retur er oppfylt for å utstede et Schengenvisum. Jeg antar at dette kravet (dvs. at søkeren forutsettes å reise hjem etter endt visumopphold) kan forklare noen av de utfordringene organisasjonene, som representanten viser til, erfarer hva gjelder tematikken. Den reviderte visumhåndboken av 2024 legger ikke opp til en lempeligere vurdering av returforutsetningene enn det som har vært praksis tidligere.
Schengenregelverket legger heller ikke opp til en mulighet for forlengelse av Schengenvisum utover 90 dager, uansett hva slags situasjon vedkommende er i. Men som jeg også påpekte i mitt svar på skriftlig spørsmål nr. 3089 (2024–2025), understreker jeg at norske myndigheter alltid skal gi flyktningstatus til enhver som søker beskyttelse i Norge og fyller lovens vilkår for dette.
Hvordan vil regjeringen sikre at barn av døve og døvblinde foreldre, samt døve elever som har mistet tilgang til deltidsopplæring, får reell mulighet til å lære og bruke norsk tegnspråk og opprettholde et tegnspråklig fellesskap i tråd med barnets beste og prinsippet om likeverdige opplæringsmuligheter?
Spørsmålet
Hvordan vil regjeringen sikre at barn av døve og døvblinde foreldre, samt døve elever som har mistet tilgang til deltidsopplæring, får reell mulighet til å lære og bruke norsk tegnspråk og opprettholde et tegnspråklig fellesskap i tråd med barnets beste og prinsippet om likeverdige opplæringsmuligheter?
Begrunnelse
Fortvilte familier og organisasjoner har tatt kontakt med oss om konsekvensene av endringer i opplæringsloven, som de opplever at svekker rettighetene til barn av døve og døvblinde betydelig. Også døve elever har fått redusert tilgang til Statspeds deltidsopplæring. Personer som har tegnspråk som førstespråk, er avhengig at de rundt kan deres språk. Norsk tegnspråk er et av Norges tre offisielle språk, og det knytter seg rettigheter til å få opplæring i og på tegnspråk. Etter omleggingen av opplæringsloven faller opplæring av barn til døve og døvblinde foreldre bort. I ny opplæringslov må barn ha hørselsnedsettelse for å få opplæring i og på tegnspråk.
Foreldre med tegnspråk som førstespråk, er avhengig at de rundt kan deres språk. Norsk tegnspråk er et av Norges tre offisielle språk. Etter omleggingen av opplæringsloven faller opplæring av barn til døve og døvblinde foreldre bort. I ny opplæringslov må barn ha hørselsnedsettelse for å få opplæring i og på tegnspråk.
Foreldre med tegnspråk som førstespråk, opplever betydelige utfordringer knyttet til å tilegne seg og bruke talespråk i kommunikasjon med egne barn. De kan i verste fall miste muligheten til å delta fullt ut i barnets liv. Dette kan gå utover relasjonen mellom foreldre og barn. Barn og nære familiemedlemmer til personer med døvblindhet som benytter norsk tegnspråk, må derfor ha mulighet til å lære seg tegnspråk. Læring av språk krever opplæring og rollemodeller.
God og stabil kommunikasjon mellom barn og foreldre samsvarer med barnekonvensjonens artikkel 3, som fastslår at barnets beste skal være et grunnleggende hensyn i alle handlinger som berører barn. Et felles språk i familien er en forutsetning for trygg
tilknytning, emosjonell utvikling og deltakelse i familielivet. Dersom barnet ikke gis reell mulighet til å lære foreldrenes språk, svekkes både barnets utviklingsmuligheter og foreldrenes mulighet til å gi omsorg.
Svar fra barne- og familieministeren · 26.06.2026
Jeg har forståelse for at det kan være vanskelig for familier hvor foreldrene er døve eller døvblinde, mens barna er hørende. Etter opplæringsloven er vilkåret for å få opplæring i og på tegnspråk at eleven har en hørselshemming. Det stilles ikke krav til graden av hørselshemming eller en sakkyndig utredning. Det skal være en lav terskel for hva som regnes som en hørselshemming.
Statpeds tilbud er åpent for alle elever som har vedtak om opplæring i og på tegnspråk etter opplæringsloven § 3-4, dersom PPT søker om plass med denne begrunnelsen. Statped har nær kontakt med hjemskolen til hver enkelt elev for at opplæringen skal fungere godt. Statped tilbyr også kurset «God start» for alle foreldre til barn med nedsatt hørsel, uavhengig av språkvalg for barnet.
Som representanten påpeker, gir opplæringsloven ikke rett til opplæring i eller på tegnspråk til elever på bakgrunn av at foreldre eller søsken har hørselshemming. Det var heller ikke noen slik rett etter tidligere opplæringslov. Likevel har Statped i enkelttilfeller gitt et tilbud til barn av døve foreldre. Statped prioriterer tjenester til de som har rett på tegnspråkopplæring etter opplæringsloven, slik at tilbudet får best mulig kvalitet. Dette er prioriteringer gjort fordi tilgangen til tegnspråkkompetanse er begrenset.
En utvidelse av gruppen som skal få et tilbud om deltidsopplæring i tegnspråk i Statped, vil utfordre Statpeds oppfølging av elever med lovfestede rettigheter og kreve mer kompetanse og økte ressurser til organisasjonen.
Det er selvsagt viktig at barn kan kommunisere med sine foreldre, og det er naturlig at barn av tegnspråklige foreldre lærer seg tegnspråk hjemme i oppveksten. Det er i dag et prinsipp at ressursene, rettighetene og pliktene som følger av opplæringsloven knytter seg til elevens egen hørselshemming.
Jeg viser også til mine svar på spørsmål nr. 3039 fra stortingsrepresentant Jorunn Gleditsch Lossius og spørsmål nr. 3102 fra stortingsrepresentant Hege Bae Nyholt.
Hvordan stiller statsråden seg til kritikken fra de skeive organisasjonene av den endelige versjonen av Bufdirs veileder om kjønnsmangfold i offentlige tjenester og hvorvidt den fortsatt er egnet til å realisere formålet om å hjelpe offentlige ansatte til å gi bedre og mer likeverdige tjenester til transpersoner og bidra til trygghet, respekt og likeverd, og hvilke andre tiltak vil statsråden for å oppnå disse formålene og forbedre livskvalitet og levekår for transpersoner?
Spørsmålet
Hvordan stiller statsråden seg til kritikken fra de skeive organisasjonene av den endelige versjonen av Bufdirs veileder om kjønnsmangfold i offentlige tjenester og hvorvidt den fortsatt er egnet til å realisere formålet om å hjelpe offentlige ansatte til å gi bedre og mer likeverdige tjenester til transpersoner og bidra til trygghet, respekt og likeverd, og hvilke andre tiltak vil statsråden for å oppnå disse formålene og forbedre livskvalitet og levekår for transpersoner?
Begrunnelse
Forrige uke ble den endelige versjonen av Bufdirs veileder for offentlige ansatte i møte med kjønnsmangfold publisert. En slik veileder er et av tiltakene som ble foreslått i Bufdirs utreding om en tredje juridisk kjønnskategori fra 2023, der også tiltak for å forbedre levekårene og likskvaliteten til ikke-binære ble utredet. En slik veileder var et av tiltakene i utredningen som regjeringen har valgt å følge opp.
Den ikke-ferdigstilte versjonen som ble sendt på høring høstet i utgangspunktet gode tilbakemeldinger fra både offentlige organer og skeive organisasjoner. Da den endelige veilederen ble publisert, var tilbakemeldingene derimot helt annerledes. Veilederen har høstet kritikk fra flere av de skeive organisasjonene, samt medlemmer av ekspertutvalget for veilederen. Kritikken har gått såpass langt i retning av at veilederen ikke lenger er egnet til å oppnå sitt formål, og flere av de skeive organisasjonene og medlemmer av ekspertutvalget for den har gitt uttrykk for at den ikke lenger vil kunne oppnå sitt opprinnelige formål.
En slik veileder er som nevnt et av flere «minimumstiltak» som ble utredet av Bufdir i 2023. Levekårsundersøkelser har vist at det er et enormt behov for å iverksette tiltak for å forbedre transpersoner, inkludert ikke-binære, sine levekår og livskvalitet, for å sikre at de kan leve trygge og gode liv på lik linje med andre.
Svar fra kultur- og likestillingsministeren · 26.06.2026
Debattklimaet rundt kjønns og seksualitetsmangfold har de siste årene blitt hardere og mer polarisert, både i Norge og internasjonalt. Dette ser vi også i årets holdningsundersøkelse, som viser at holdningene til transpersoner i økende grad er polarisert. Flere har gått fra «vet ikke» til sterke meninger, både positive og negative. Kritikken har kommet fra ulike hold. Noen har omtalt veilederen som aktivistisk og ideologisk, mens andre mener den reviderte versjonen ikke gir tilstrekkelig støtte til transpersoner og ikke binære. Denne dikotomien illustrerer etter min mening hvor polarisert feltet er, og hvor krevende det er å utvikle faglige verktøy som skal være bredt forankret.
Jeg har forståelse for at mange skeive organisasjoner hadde store forventninger til veilederen, og at prosessen har vært krevende. For en liten og utsatt minoritet kan slike verktøy ha stor betydning i møte med offentlige tjenester. Jeg forstår også at debatten rundt veilederen har vært belastende for mange som allerede står i en sårbar situasjon.
Representanten viser til Bufdirs utredning om en tredje juridisk kjønnskategori fra 2023. Det er riktig at veilederen springer ut av denne utredningen, men det er ikke riktig at den inngår i minimumsalternativet. Bufdir vurderte tre tiltak i tillegg til et eget minimumsalternativ, som blant annet omfattet endringer i navneloven og bioteknologiloven, samt utredninger av spørsmål om foreldreskap, personvern og aldersgrenser for endring av juridisk kjønn. Veilederen er en oppfølging av tiltak 3, som omhandler kompetanseheving og støtte til offentlige tjenester.
Utredningen viser samtidig at en fullverdig innføring av en tredje juridisk kjønnskategori – som innebærer endringer i Folkeregisteret – tidligst kan være mulig i 2032. Dette skyldes at funksjonen for kjønn i personnummeret først da fases ut, og juridisk kjønn registreres som en egen opplysning. Før dette systemet er på plass, er det ikke teknisk mulig å innføre en tredje kategori. For å kunne starte oppfølgingen av utredningen allerede nå, valgte regjeringen derfor å prioritere arbeidet med en nasjonal veileder for kjønnsmangfold.
Regjeringen har oppnådd mye de siste årene, blant annet forbud mot konverteringsterapi, betydelig økning i tilskudd til skeive organisasjoner og styrket kunnskapsgrunnlag om både levekår og holdninger. Samtidig er vi fullt klar over at utfordringene fortsatt er store. Forskning viser at lhbt+-personer, og særlig bifile og transpersoner, rapporterer betydelig dårligere psykisk og fysisk helse enn resten av befolkningen. De utsettes i langt større grad for diskriminering, hatefulle ytringer og hatkriminalitet, og mye tyder på store mørketall. Dette viser at det fortsatt kan være en reell kostnad forbundet med å bryte med samfunnets normer for kjønn og seksualitet. Regjeringens mål har hele veien vært at alle skal kunne være den de er og elske den de vil, uten frykt for fordommer, diskriminering eller hets. Vi vil derfor fortsette å utvikle politikk og tiltak som styrker rettighetene, tryggheten og livskvaliteten til transpersoner og ikke binære. Dette arbeidet stopper ikke med veilederen.
Under regjeringens årlige Pride mottakelse annonserte jeg at vi nå starter arbeidet med en ny strategi for kjønns og seksualitetsmangfold. Strategien vil erstatte dagens handlingsplan som løper ut ved årsskifte, og vil løfte arbeidet for mangfold og likestilling opp et nivå. Målet er at flere skal få større frihet og mulighet til å leve livene de ønsker. Strategien vil gi regjeringen et helhetlig og langsiktig styringsverktøy for å sikre skeives trygghet, rettigheter og levekår i årene som kommer. I dette arbeidet vil jeg selvsagt involvere organisasjonene.
Stemmehistorikk
Viser de 10 siste voteringene. Søket dekker de 500 siste av 1 763 voteringer.
| Dato | Sak | Votering | Stemme | Utfall |
|---|---|---|---|---|
| 19.06.2026 | Representantforslag om å dele ut statens inntekter fra klimaavgifter til befolkningen Finanskomiteen | Alternativ votering mellom innstillingen og forslag nr.1 og 2 fra SV, R og MDG | Mot | VEDTATT |
| 19.06.2026 | Representantforslag om å dele ut statens inntekter fra klimaavgifter til befolkningen Finanskomiteen | Alternativ votering mellom innstillingen og forslag nr.1 og 2 fra SV, R og MDG | For | FORKASTET |
| 19.06.2026 | Representantforslag om lavere bensin- og dieselpriser Finanskomiteen | Innstillingens tilråding | For | VEDTATT |
| 19.06.2026 | Representantforslag om lavere bensin- og dieselpriser Finanskomiteen | Forslag nr. 1 og 2 på vegne av FrP. | Mot | FORKASTET |
| 19.06.2026 | Representantforslag om en løsning for kontantutbetaling til befolkningen Finanskomiteen | Alternativ votering mellom innstillingen og forslag nr.1 fra SV, R, MDG og V | Mot | VEDTATT |
| 19.06.2026 | Representantforslag om en løsning for kontantutbetaling til befolkningen Finanskomiteen | Alternativ votering mellom innstillingen og forslag nr.1 fra SV, R, MDG og V | For | FORKASTET |
| 19.06.2026 | Representantforslag om en løsning for kontantutbetaling til befolkningen Finanskomiteen | Forslag nr. 2 og 3 på vegne av SV og R. | For | FORKASTET |
| 19.06.2026 | Representantforslag om tiltak for å dempe økte energipriser og levekostnader Finanskomiteen | Alternativ votering mellom innstillingen og forslag nr..1 fra FrP | Mot | FORKASTET |
| 19.06.2026 | Representantforslag om tiltak for å dempe økte energipriser og levekostnader Finanskomiteen | Alternativ votering mellom innstillingen og forslag nr..1 fra FrP | For | VEDTATT |
| 19.06.2026 | Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet 2026 Finanskomiteen | Stor bokstav A samtlige romertall Stor bokstav B samtlige romertall Stor bokstav C romertall I-XXVIII | For | VEDTATT |
Historikk
Verv, standpunkt og løfter på én tidsakse. Dette er den journalistiske posten: den bevares uendret, også når politikeren endrer mening, og kan ikke redigeres av politikeren.
- 2025–2029Valgt til Stortinget
- 1980Født
Er dette deg? Opprett en konto og rediger profilen din på Min side →
Kilde: Stortingets åpne data, via PostgreSQL. Server-rendret med Rust/Leptos.