Mirell Høyer-Berntsen

Svar fra justis- og beredskapsministeren · 14.08.2026

Det er avgjørende at kriminalomsorgen har tilstrekkelig bemanning for å gi både innsatte og ansatte en forsvarlig, meningsfull og trygg hverdag. Uten nok folk, blir det vanskeligere å forebygge konflikter, sikre trygghet og gi innsatte et faglig forsvarlig tilbud som forebygger ny kriminalitet. Jeg er kjent med de utfordringene som Agder fengsel og resten av kriminalomsorgen har med bemanning. Regjeringen har iverksatt ulike tiltak for å imøtekomme disse utfordringene.

Det er etablert flere studieplasser på fengselsbetjentutdanningen, og det er opprettet en desentralisert utdanning. Vi ser at mange søker seg til utdanningen og det legger til rette for at folk blir. I tillegg er fengselsbetjentutdanningen nå etablert som en treårig bachelorutdanning. Dette for å møte det økende behovet for kompetanse og legge til rette for faglig kvalitet, og å gi de ansatte den kompetansen de trenger for å ivareta det viktige og krevende samfunnsoppdraget de har. Omorganiseringen av tidligere KRUS til en ny uavhengig høyskole vil bidra til faglig utvikling og kvalitet, og til at utdanningen utvikles i tråd med behovet i kriminalomsorgen. Det vil også gi bedre forutsetninger for viktig forskning på området. Regjeringen har i tillegg lagt fram en stortingsmelding med tiltak for å bedre forholdene for innsatte og ansatte.

Regjeringen har styrket budsjettene til kriminalomsorgen hvert år, sist med 180 millioner kroner i 2026. Det skal bidra til å øke bemanningen i fengslene. Budsjettøkningene har vært avgjørende for å beholde ansatte og sikre bedre innhold i straffegjennomføringen, men kriminalomsorgen har fremdeles bemanningsutfordringer. Jeg mener derfor at det er viktig å fortsette å prioritere ressurser for å styrke etaten.

Svar fra barne- og familieministeren · 10.08.2026

Kunstig intelligens (KI) tas i bruk på stadig flere områder i samfunnet. Dette gir store muligheter, men reiser også nye utfordringer. Når KI i økende grad brukes i tjenester og plattformer som forbrukere møter i hverdagen, oppstår det også viktige spørsmål om forbrukervern. Dette gjelder særlig når teknologien gjør det mulig å tilpasse informasjon, innhold og kommersielle budskap til den enkelte bruker på stadig mer avanserte måter. Det er viktig at KI utvikles og brukes på en trygg og ansvarlig måte som ivaretar forbrukernes rettigheter. Dette gjelder særlig for barn og unge, som kan være mer sårbare for digital påvirkning.

Regjeringen arbeider med en ny lov om kunstig intelligens (KI-loven) som skal gjennomføre EUs KI-forordning i norsk rett. Som en del av EUs forenklingspakke på det digitale området ble det i sommer vedtatt endringer i KI-forordningen. Som følge av disse endringene vil regjeringen sende forslag til KI-lov på ny høring høsten 2026, med sikte på å fremme forslag til ny KI-lov for Stortinget våren 2027. KI-loven vil være et viktig steg i arbeidet med å etablere tydeligere rammer for utvikling og bruk av KI i Norge. Regelverket vil bidra til økt åpenhet, ansvarlighet og tillit til KI-baserte tjenester. Selv om KI-forordningen er generell og ikke spesifikt rettet mot barn, tar den høyde for barns særlige rettigheter og sårbarhet i digitale omgivelser.

Samtidig er det viktig å understreke at bruk av KI ikke skjer i et rettstomt rom. Flere sentrale forbrukervernregler er teknologinøytrale og kommer derfor også til anvendelse når KI tas i bruk. Markedsføringsloven setter grenser for hvordan næringsdrivende kan påvirke forbrukernes beslutninger, og gjelder også når KI benyttes i markedsføring. Loven inneholder blant annet regler om urimelig og villedende handelspraksis. Dersom KI brukes til å utforme eller formidle kommersielle budskap på en måte som er villedende eller urimelig overfor forbrukerne, faller dette inn under Forbrukertilsynets tilsynsansvar.

Etter mitt syn gir eksisterende forbrukervern- og personvernregelverk, sammen med kravene som vil følge av KI-loven, et godt grunnlag for å håndtere utfordringer knyttet til stadig mer avansert og individtilpasset kommersiell påvirkning. Samtidig utvikler teknologien seg, som representanten påpeker, svært raskt. Derfor følger regjeringen utviklingen nøye og vurderer fortløpende behovet for ytterligere tiltak for å sikre et høyt nivå av forbrukerbeskyttelse, særlig for barn og unge.

Svar fra kultur- og likestillingsministeren · 08.07.2026

Bruk av opphavsrettslig beskyttet materiale ved trening av generativ kunstig intelligens er en viktig og aktuell problemstilling i det arbeidet regjeringen nå gjør for å gjennomføre EUs digitalmarkedsdirektiv og nett- og videresendingsdirektiv. Regjeringens forslag til endringer i åndsverkloven, som nå ligger til behandling i Stortinget, inneholder en adgang for opphavere til å reservere seg mot at deres verk brukes til tekst- og datautvinningsformål, som også omfatter trening av generative KI-modeller.

Reservasjon mot trening av KI-modeller må ifølge forslaget skje på en hensiktsmessig måte, og jeg er enig med representanten i at det er viktig at reservasjonen kan gjøres slik at den er både reell og praktisk gjennomførbar for norske opphavere. At forslaget legger opp til at reservasjonen må være «hensiktsmessig», gjør at den kan utformes til å passe ulike typer verk og ulike typer teknologisk utvikling. Der materialet ligger tilgjengelig på Internett, bør reservasjonen gis ved å bruke en metode som er lesbar for maskiner – for eksempel ved at den fremgår av metadata eller av vilkårene for bruk av nettstedet eller tjenesten.

Selv om det ikke enda er utviklet optimale metoder for reservasjon eller fastsatt standarder for alle ulike typer verk, skjer det en kontinuerlig teknologisk utvikling på dette området, og hvilke metoder som er best egnet for ulike typer verk, vil kunne endre seg over tid. Regjeringen følger denne utviklingen nøye. Hvis reservasjonen ikke respekteres, vil det medføre et ulovlig inngrep i opphavsretten – på samme måte som der KI-modeller i dag er blitt trent på opphavsrettslig beskyttet materiale uten samtykke fra rettighetshaverne.

Problemstillinger knyttet til opphavsrett og trening av KI-modeller gjør seg ikke bare gjeldende i Norge, men gjelder på tvers av landegrenser. Det kreves derfor felleseuropeiske løsninger for å møte utfordringene på en effektiv måte, og norske rettighetshavere sikres best når retningslinjer om bruk av metoder for reservasjon utarbeides på et slikt overordnet nivå. Regjeringen følger dette tett, og i EU arbeides det allerede med å støtte initiativer som skal bidra til at opphavsrettssystemet fungerer bedre i en digital sammenheng. KI-kontoret i EU (AI Office) har blant annet utarbeidet The General-Purpose AI Code of Practice, som stiller krav til åpenhet om hvilket opphavsrettslig beskyttet materiale som er benyttet i treningen av KI-modeller, og til identifisering og etterlevelse av reservasjoner mot tekst- og datautvinning. Regjeringen følger også den evalueringen av digitalmarkedsdirektivet som nå skjer på EU-nivå.

Utviklingen på feltet for kunstig intelligens skjer raskt, og regjeringen er opptatt av at norske opphaveres interesser i denne sammenhengen blir ivaretatt på en god måte. Jeg mener regjeringens forslag til endringer i åndsverkloven gjør nettopp dette, og jeg ser frem til å følge Stortingets videre behandling av forslaget.

Svar fra finansministeren · 10.08.2026

Digitale tjenesteskatter (DST’er) ilegges brutto omsetning av visse digitale tjenester. DST’ene varierer i utforming, men begrunnes typisk ut fra et ønske om å skattlegge virksomheter som ikke har fysisk tilstedeværelse i det aktuelle landet. Bruttobeskatning av disse inntektene har økonomisk uheldige effekter, og fordeling av beskatningsrett mellom land til disse inntektene bør heller løses ved internasjonalt samarbeid enn ved ensidige og ukoordinerte tiltak som DST’er. Internasjonalt samarbeid om regelbaserte og stabile løsninger er svært viktig for små åpne økonomier som den norske. Det er vurderinger som også kommer til uttrykk i Skattekommisjonens utredning, jf. pkt. 3.6 i NOU 2026: 9.

Skattekommisjonen anbefaler at det utredes hvordan en omsetningsavgift på digitale tjenester (DST) kan utformes, slik at den eventuelt kan innføres dersom tilfredsstillende internasjonale avtaler ikke kommer på plass. Kommisjonens rapport er nå sendt på høring, med høringsfrist 24. september 2026. Regjeringen vil lytte til innspillene som kommer i høringsrunden og komme tilbake til Stortinget med forslag til oppfølging av kommisjonens rapport.

Mens dette arbeidet pågår, vil jeg være tilbakeholden med å gi mine vurderinger av enkeltforslag fra kommisjonen.

Svar fra arbeids- og inkluderingsministeren · 02.07.2026

Fysisk aktivitet gir store helsegevinster, og muligheten til deltakelse i ulike aktiviteter er viktig både for arbeidsevnen og det sosiale livet til personer med funksjonshemminger. Ordningen med aktivitetshjelpemidler til personer over 26 år bidrar til å legge til rette for at personer med funksjonshemminger kan drive fysisk aktivitet både alene og sammen med andre.

Bevilgningen dekker ikke etterspørselen etter aktivitetshjelpemidler. Jeg er derfor glad for at Arbeiderpartiets budsjettpartnere på Stortinget sluttet seg til regjeringens forslag om å styrke ordningen med 15 millioner kroner i statsbudsjettet for 2026. Dette ga en økning i bevilgningen på mer enn 20 prosent og bidro til at flere enn før fikk tilgang til et aktivitetshjelpemiddel.

På tross av økningen i bevilgningen, ble bevilgningen i år fortsatt brukt opp tidlig på året. Jeg er derfor enig med representanten i at dagens innretning, som gjør ordningen til en «førstemann til mølla»-ordning, må ses nærmere på.. Regjeringen vil vurdere om det skal gjøres endringer og eventuelt komme tilbake til det i forbindelse med statsbudsjettet for 2027.

Svar fra justis- og beredskapsministeren · 02.07.2026

Norge tar del i Schengensamarbeidet, og vi er derfor forpliktet til å behandle søknader om visum i tråd med EUs gjeldende visumregler (Schengenregelverket). EUs visumhåndbok, som representanten viser til, gir føringer for beste praksis for behandling av visumsaker. Den reviderte visumhåndboken fra 2024 letter bl.a. på en del prosessuelle krav i søknadsprosessen for menneskerettighetsforsvarere.

Visumhåndboken er inntatt i UDIs retningslinjer UDI 2010-172 Visumhåndboken og gjort til en del av norsk rett. Visumhåndboken er hovedverktøyet for medlemsstatene ved visumsaksbehandling, og både UDI og utenriksstasjonene forholder seg til denne når søknader om visum behandles.

Menneskerettighetsforsvarere er imidlertid en sammensatt gruppe, og en utfordring er at mange ikke oppfyller kravet til returforutsetninger som følger av utlendingsloven og Schengenregelverket. Selv om det i henhold til visumhåndboken kan utvises fleksibilitet knyttet til f.eks. visumgebyr, frister for innlevering av søknad, mulighet til å gi flerreisevisum og dokumentasjonskrav, herunder gjennom «bona fide-status» som følge av informasjon fra pålitelige inviterende organisasjoner, er det en forutsetning at kravet til retur er oppfylt for å utstede et Schengenvisum. Jeg antar at dette kravet (dvs. at søkeren forutsettes å reise hjem etter endt visumopphold) kan forklare noen av de utfordringene organisasjonene, som representanten viser til, erfarer hva gjelder tematikken. Den reviderte visumhåndboken av 2024 legger ikke opp til en lempeligere vurdering av returforutsetningene enn det som har vært praksis tidligere.

Schengenregelverket legger heller ikke opp til en mulighet for forlengelse av Schengenvisum utover 90 dager, uansett hva slags situasjon vedkommende er i. Men som jeg også påpekte i mitt svar på skriftlig spørsmål nr. 3089 (2024–2025), understreker jeg at norske myndigheter alltid skal gi flyktningstatus til enhver som søker beskyttelse i Norge og fyller lovens vilkår for dette.

Svar fra barne- og familieministeren · 26.06.2026

Jeg har forståelse for at det kan være vanskelig for familier hvor foreldrene er døve eller døvblinde, mens barna er hørende. Etter opplæringsloven er vilkåret for å få opplæring i og på tegnspråk at eleven har en hørselshemming. Det stilles ikke krav til graden av hørselshemming eller en sakkyndig utredning. Det skal være en lav terskel for hva som regnes som en hørselshemming.

Statpeds tilbud er åpent for alle elever som har vedtak om opplæring i og på tegnspråk etter opplæringsloven § 3-4, dersom PPT søker om plass med denne begrunnelsen. Statped har nær kontakt med hjemskolen til hver enkelt elev for at opplæringen skal fungere godt. Statped tilbyr også kurset «God start» for alle foreldre til barn med nedsatt hørsel, uavhengig av språkvalg for barnet.

Som representanten påpeker, gir opplæringsloven ikke rett til opplæring i eller på tegnspråk til elever på bakgrunn av at foreldre eller søsken har hørselshemming. Det var heller ikke noen slik rett etter tidligere opplæringslov. Likevel har Statped i enkelttilfeller gitt et tilbud til barn av døve foreldre. Statped prioriterer tjenester til de som har rett på tegnspråkopplæring etter opplæringsloven, slik at tilbudet får best mulig kvalitet. Dette er prioriteringer gjort fordi tilgangen til tegnspråkkompetanse er begrenset.

En utvidelse av gruppen som skal få et tilbud om deltidsopplæring i tegnspråk i Statped, vil utfordre Statpeds oppfølging av elever med lovfestede rettigheter og kreve mer kompetanse og økte ressurser til organisasjonen.

Det er selvsagt viktig at barn kan kommunisere med sine foreldre, og det er naturlig at barn av tegnspråklige foreldre lærer seg tegnspråk hjemme i oppveksten. Det er i dag et prinsipp at ressursene, rettighetene og pliktene som følger av opplæringsloven knytter seg til elevens egen hørselshemming.

Jeg viser også til mine svar på spørsmål nr. 3039 fra stortingsrepresentant Jorunn Gleditsch Lossius og spørsmål nr. 3102 fra stortingsrepresentant Hege Bae Nyholt.

Svar fra kultur- og likestillingsministeren · 26.06.2026

Debattklimaet rundt kjønns og seksualitetsmangfold har de siste årene blitt hardere og mer polarisert, både i Norge og internasjonalt. Dette ser vi også i årets holdningsundersøkelse, som viser at holdningene til transpersoner i økende grad er polarisert. Flere har gått fra «vet ikke» til sterke meninger, både positive og negative. Kritikken har kommet fra ulike hold. Noen har omtalt veilederen som aktivistisk og ideologisk, mens andre mener den reviderte versjonen ikke gir tilstrekkelig støtte til transpersoner og ikke binære. Denne dikotomien illustrerer etter min mening hvor polarisert feltet er, og hvor krevende det er å utvikle faglige verktøy som skal være bredt forankret.

Jeg har forståelse for at mange skeive organisasjoner hadde store forventninger til veilederen, og at prosessen har vært krevende. For en liten og utsatt minoritet kan slike verktøy ha stor betydning i møte med offentlige tjenester. Jeg forstår også at debatten rundt veilederen har vært belastende for mange som allerede står i en sårbar situasjon.

Representanten viser til Bufdirs utredning om en tredje juridisk kjønnskategori fra 2023. Det er riktig at veilederen springer ut av denne utredningen, men det er ikke riktig at den inngår i minimumsalternativet. Bufdir vurderte tre tiltak i tillegg til et eget minimumsalternativ, som blant annet omfattet endringer i navneloven og bioteknologiloven, samt utredninger av spørsmål om foreldreskap, personvern og aldersgrenser for endring av juridisk kjønn. Veilederen er en oppfølging av tiltak 3, som omhandler kompetanseheving og støtte til offentlige tjenester.

Utredningen viser samtidig at en fullverdig innføring av en tredje juridisk kjønnskategori – som innebærer endringer i Folkeregisteret – tidligst kan være mulig i 2032. Dette skyldes at funksjonen for kjønn i personnummeret først da fases ut, og juridisk kjønn registreres som en egen opplysning. Før dette systemet er på plass, er det ikke teknisk mulig å innføre en tredje kategori. For å kunne starte oppfølgingen av utredningen allerede nå, valgte regjeringen derfor å prioritere arbeidet med en nasjonal veileder for kjønnsmangfold.

Regjeringen har oppnådd mye de siste årene, blant annet forbud mot konverteringsterapi, betydelig økning i tilskudd til skeive organisasjoner og styrket kunnskapsgrunnlag om både levekår og holdninger. Samtidig er vi fullt klar over at utfordringene fortsatt er store. Forskning viser at lhbt+-personer, og særlig bifile og transpersoner, rapporterer betydelig dårligere psykisk og fysisk helse enn resten av befolkningen. De utsettes i langt større grad for diskriminering, hatefulle ytringer og hatkriminalitet, og mye tyder på store mørketall. Dette viser at det fortsatt kan være en reell kostnad forbundet med å bryte med samfunnets normer for kjønn og seksualitet. Regjeringens mål har hele veien vært at alle skal kunne være den de er og elske den de vil, uten frykt for fordommer, diskriminering eller hets. Vi vil derfor fortsette å utvikle politikk og tiltak som styrker rettighetene, tryggheten og livskvaliteten til transpersoner og ikke binære. Dette arbeidet stopper ikke med veilederen.

Under regjeringens årlige Pride mottakelse annonserte jeg at vi nå starter arbeidet med en ny strategi for kjønns og seksualitetsmangfold. Strategien vil erstatte dagens handlingsplan som løper ut ved årsskifte, og vil løfte arbeidet for mangfold og likestilling opp et nivå. Målet er at flere skal få større frihet og mulighet til å leve livene de ønsker. Strategien vil gi regjeringen et helhetlig og langsiktig styringsverktøy for å sikre skeives trygghet, rettigheter og levekår i årene som kommer. I dette arbeidet vil jeg selvsagt involvere organisasjonene.

Svar fra justis- og beredskapsministeren · 17.06.2026

Avanserte forbrukerprodukter gir stadig nye muligheter for å samle inn og behandle informasjon på måter som legger press på personvernet. Smartbriller byr på noen særlige utfordringer ved at det i praksis kan være vanskelig å oppdage om brillene gjør lyd- og bildeopptak eller på andre måter samler inn informasjon om omgivelsene. Dette kan gå ut over den enkeltes frihet til å ferdes i det offentlige rom uten å bli, eller få en følelse av å bli kartlagt og overvåket. Dersom informasjonen som samles inn ved bruk av brillene deles med andre personer eller med teknologibedrifter som bruker informasjonen for sine egne formål, legger dette ytterligere press på personvernet. Samtidig vil jeg nevne at smartbriller også har positive sider, blant annet ved at de kan utgjøre nyttige hjelpemidler for mennesker i forskjellige sammenhenger.

Norsk lovgivning inneholder i dag ikke forbud som spesifikt retter seg mot smartbriller, men vi i har en rekke generelle bestemmelser i lovgivingen, blant annet i personopplysningsregelverket og straffeloven, som beskytter mot forskjellige former for integritetskrenkende adferd, enten det er smartbriller, mobiltelefoner eller andre teknologiske midler som benyttes. I tillegg kommer EUs forordning om kunstig intelligens som skal sikre at utvikling og bruk av KI er pålitelig og ivaretar grunnleggende menneskerettigheter. Fra lovgivningshold mener jeg derfor vi står godt rustet i møte med den nye teknologien.

Samtidig mener jeg det er viktig å følge den teknologiske utviklingen tett, og at vi holder øye med om lovgivningen, tilsyn, veiledning og andre virkemidler i tilstrekkelig grad fanger opp de utfordringene som utviklingen medfører. Jeg er glad for at det er oppmerksomhet rundt utfordringene som smartbriller medfører, og registrerer at det norske Datatilsynet nylig har uttrykt bekymring for personvernutfordringene. Jeg registrerer også at personvernmyndighetene i flere andre europeiske land og det Europeiske Personvernrådet (EDPB), der det norske Datatilsynet deltar, har dette temaet på agendaen.

Svar fra digitaliserings- og forvaltningsministeren · 15.06.2026

Regjeringen deler bekymringen for at digital makt konsentreres hos for få globale aktører, det gjelder finansielt, teknologisk og for barn og unges digitale hverdag. Vi er «for avhengig av noen få store selskapers teknologi», som jeg har sagt offentlig. Nettopp derfor har regjeringen satt i verk en rekke konkrete tiltak for å øke Norges digitale handlingsrom, og det arbeidet er godt i gang.

Det digitale Norge er bygget på kritisk digital infrastruktur og et komplekst og omfattende digitalt økosystem, hvor det finnes strukturelle og systemkritiske avhengigheter med betydning for nasjonal sikkerhet og totalberedskap, men også med betydning for barn og unges hverdag. Representantens spørsmål viser både hvor gjennomgripende de digitale tjenestene er blitt i våre liv, og hvordan tema som vanligvis ikke henger sammen, likevel knyttes tett sammen.

Den skjerpede geopolitiske situasjonen gjør det nødvendig å vurdere våre digitale avhengigheter i et nytt lys. Markedskonsentrasjon i digitale markeder, enten det er snakk om sosiale medier, søkemotorer, skyplattformer eller KI, kan gjøre oss sårbare på flere måter: For økte lisenskostnader, for at digitale angrep får store konsekvenser når mange er avhengige av de samme løsningene, og sårbare for manglende kontroll over innholdet og premissene i digitale tjenester. Det handler ikke bare om forbrukerrettigheter, men også om konkurransekraft, sikkerhet og beredskap.

Regjeringen har allerede tatt konkrete grep. Vi har styrket kontrollen over kritisk digital infrastruktur som mobil-, bredbånd, fibernettene og datasentre i Norge. Vi utvikler norske og samiske KI-modeller. Vi bygger kapasitet i norsk regnekraft, datalagring og prosessering slik at vi kan bruke KI i stor skala i offentlig og privat sektor. Vi ønsker allerede nå å vurdere skjerpede krav til åpne standarder i offentlig sektor. Jeg har også nedsatt en hurtigarbeidende arbeidsgruppe for å kartlegge Norges digitale handlingsrom og foreslå prioriterte tiltak for å redusere kritiske avhengigheter.

Barn og unge er særlig utsatt i et digitalt landskap dominert av noen få globale aktører med kommersielle insentiver som ikke alltid sammenfaller med hensynet til barn og unges interesser. Et kraftfullt verktøy for å sikre kontroll med sosiale medier, er forordningen om digitale tjenester (DSA). DSA beskytter barn og unge på nett, blant annet gjør DSA det ulovlig å drive atferdsbasert markedsføring direkte mot barn. Regjeringen forbereder innlemmelse av DSA i EØS-avtalen og vil fremme forslag til lov som gjennomfører forordningen i norsk rett.

Videre jobber regjeringen med et lovforslag om en aldersgrense på sosiale medier satt til det året du fyller 16 år. Det legges til grunn at effektiv aldersverifisering skal håndheves via bestemmelsene i DSA når denne er gjennomført i Norge. Forslaget ble sendt på EØS-høring 8. mai. Regjeringen vil fremme et lovforslag så raskt det lar seg gjøre.

Markedskonsentrasjon kan ikke håndteres gjennom ensidig nasjonal utfasing, men må møtes med systematisk risikovurdering og langsiktig arbeid for økt handlefrihet. Vi er nødt til å tenke diversitet og få flere alternativer innenfor skytjenester, programvare og øvrige digitale tjenester og infrastruktur, gjerne europeisk baserte løsninger og gjerne basert på åpen kildekode og åpne standarder.

Dette er ikke noe Norge kan løse alene. Derfor samarbeider vi tett med EU, blant annet på regulering av teknologiganter. Vi samarbeider også i Norden, og innenfor det indre markedet, for at europeiske teknologiselskaper skal lykkes med å bygge alternative løsninger vi trenger. Når det gjelder den finansielle risikoen i Statens pensjonsfond utland (SPU), bestemmes den i hovedsak av sammensetningen av fondets referanseindeks, der aksjer utgjør 70 pst. Investeringsstrategien bygger på et sentralt prinsipp om bred spredning av investeringene for å redusere risiko. Referanseindeksen for aksjer er basert på FTSE Global All Cap fra indeksleverandøren FTSE Russell, der enkeltselskapenes vekt i indeksen er basert på markedskapitalisering (markedsvekter). Markedsvekter er et naturlig utgangspunkt for sammensetningen av en global aksjeindeks og innebærer at vekten som tilordnes de enkelte selskapene i indeksen er basert på deres markedsverdi. Avkastning og risiko vil følge utviklingen i det globale aksjemarkedet.

Fondets økte eksponering mot teknologiselskaper er en direkte konsekvens av at disse selskapenes markedsverdi har vokst markant. Teknologisektoren utgjorde 29 pst. av fondets referanseindeks for aksjer ved utgangen av 2025, drevet av sterk inntjeningsvekst og utviklingen knyttet til digitale plattformer og kunstig intelligens. Den økte konsentrasjonen innebærer at avkastning og risiko i større grad avhenger av utviklingen til enkeltselskaper og sektorer.

Finansdepartementet følger denne risikoen løpende. Ekspertrådet anbefalte i 2025 at konsentrasjonsrisiko på sektornivå bør prioriteres, og Finansdepartementet har bedt Norges Bank analysere dette innen 1. september 2026. Den finansielle konsentrasjonsrisikoen og den digitale avhengighetsrisikoen peker i samme retning: Norge må arbeide aktivt for større handlefrihet, bredere alternativer og sterkere demokratisk kontroll over digital infrastruktur. Det er det denne regjeringen gjør.

Svar fra barne- og familieministeren · 08.06.2026

Jeg mener det er viktig å få mer kunnskap om hvordan domstolene vurderer og håndterer opplysninger om vold og overgrep i foreldretvistsaker. Barne- og familiedepartementet planlegger derfor for en slik undersøkelse. Dette krever grundige vurderinger av innretning og gjennomføring.

Departementet har over tid hatt kontakt med Domstoladministrasjonen om data knyttet til domstolenes behandling av saker etter barneloven. I dag registreres ikke data i domstolene som gir grunnlag for å undersøke hvordan opplysninger om vold, seksuelle overgrep og annen alvorlig omsorgssvikt håndteres i foreldretvister. For å få kunnskap om dette må rettsavgjørelsene og eventuelt også de underliggende dokumentene i saken gjennomgås manuelt. Det er ikke uten videre tilgang til slike avgjørelser. Dette er svært sensitive saker som er unntatt innsynsrett etter tvisteloven. Gjennomgang av et større antall saker vil kreve mye ressurser både ved forberedelse og gjennomføring, og det må sikres at det gjøres på en

riktig og betryggende måte. Det må vurderes hvem som kan gjøre en slik undersøkelse,

hvordan det kan gis tilgang til dokumenter, og hvor omfattende en undersøkelse skal være.

Jeg prioriterer dette arbeidet så høyt jeg kan sammen med de andre viktige tiltakene på barne- og familiefeltet.

Svar fra justis- og beredskapsministeren · 08.06.2026

Jeg viser til svar på skriftlig spørsmål nr. 2812. Justis- og beredskapsdepartementet er kjent med at Kriminalomsorgsdirektoratet (KDI) planlegger å flytte de kvinnelige innsatte fra Ullersmo. Departementet har i dialog med KDI også blitt kjent med at det er gjennomført flere faglige vurderinger i denne sammenheng, herunder risikovurderinger av ulike alternativer, inkludert dagens løsning. Når det gjelder spørsmålet om offentliggjøring av KDIs vurderinger, vil dette håndteres i tråd med gjeldende regelverk for innsyn og offentlighet.

Bakgrunnen er både kapasitetsutfordringene i kriminalomsorgen og behovet for å følge opp kritikken av soningsforholdene for kvinner på Ullersmo. Løsningen der har vært midlertidig og har fått kritikk særlig knyttet til samlokalisering med menn og manglende tilrettelegging for kvinner.

KDI har vurdert at den mest hensiktsmessige løsningen nå er å flytte de kvinnelige innsatte til Innlandet fengsel, avdeling Kongsvinger G, og Telemark fengsel, avdeling Kragerø. Jeg er også blitt gjort kjent med at KDI har gjennomført drøftinger i partsamarbeidet og nå går videre med en omstillingsprosess.

Ingen midlertidige løsninger er optimale før et nytt kvinnefengsel står ferdig. Et nytt moderne kvinnefengsel på dagens Bredtveit-tomt er under planlegging og har høy prioritet. Samtidig må kriminalomsorgen sikre løsninger som samlet sett gir forsvarlige og likeverdige soningsforhold for kvinner i perioden frem til ny kapasitet er på plass.

Kvinnenes rehabilitering, psykiske helse, kontakt med pårørende og behovet for et stabilt fagmiljø er forhold som må inngå i KDIs videre arbeid. Jeg har tillit til at direktoratet gjør nødvendige vurderinger og treffer beslutninger som samlet sett gir det beste tilbudet for de innsatte og samtidig ivaretar kriminalomsorgens samlede kapasitetsbehov.

Svar fra næringsministeren · 03.06.2026

Selskapene United Minerals AS og Nordic Minerals AS har fått tildelt undersøkelsesrett etter gjeldende minerallov. Det er mange andre tillatelser som må på plass før en tiltakshaver faktisk kan starte opp utvinning og ta mineralene opp fra bakken. Dette redegjorde jeg grundig for i mitt svar på spørsmål nr. 2776 til skriftlig besvarelse om oversikt over reelt eierskap bak norske minerallisenser og vurdering av strengere krav ved tildeling av undersøkelsesretter. Kort oppsummert innebærer en undersøkelsesrett etter mineralloven kun en tillatelse til undersøkelser av hvilke mineraler som finnes i grunnen. En undersøkelsesrett vil i seg selv ikke nødvendigvis innebære aktivitet, og det er ikke varslet om undersøkelsesarbeider tilbake i tid innen de aktuelle rettighetene som i dag eies av United Minerals AS og Nordic Minerals AS.

Jeg vil også fremheve at undersøkelsesbransjen er en internasjonal næring hvor utenlandsk eierskap på ingen måte er uvanlig, verken i Norge eller andre land. Selskapene er ofte små, gjerne bare et fåtall ansatte, og ofte børsnotert i land som Canada og Australia. Det er et marked for kjøp og salg av slike rettigheter mellom selskapene, noe som bidrar til at selskap ikke blir sittende med prosjekter de ikke lenger har interesse for eller kapasitet til å følge opp. Trolig er det slike internasjonale undersøkelsesselskaper som er den viktigste kilden til kapital for mineralundersøkelser i Norge. Mineralloven hindrer ikke foretak registrert i Foretaksregisteret som har utenlandske eierinteressenter å undersøke etter mineraler i Norge. Dette endres ikke i ny minerallov.

Regjeringen ønsker mer aktivitet i norsk mineralnæring. Da må vi ikke lage rammevilkår som i praksis hemmer viljen til å etablere ny virksomhet. Samtidig er vi opptatt av å styrke Norges økonomiske sikkerhet. Og vi skal forvalte de norske mineralressursene på en forsvarlig måte. Her jobber regjeringen langs flere spor som redegjøres grundig for i mitt svar på spørsmål nr. 2776.

En ny lov om investeringskontroll skal bidra til en bredere og mer forutsigbar kontroll av utenlandske investeringer. Planen er å sende lovforslaget på høring over sommeren. Videre skjerper vi reglene for tildeling av undersøkelsesretter i den nye mineralloven som trer i kraft 1. juli 2026. I den nye mineralloven har vi også laget en egen hjemmel som skal ivareta nasjonale sikkerhetsinteresser knyttet til mineralvirksomhet. Med den har vi sikret oss en bred mulighet til å forskriftsfeste tiltak som er nødvendige for å ivareta nasjonale sikkerhetshensyn. Arbeidet med en slik forskrift pågår, og vi planlegger å sende et utkast på høring i løpet av høsten.

Svar fra justis- og beredskapsministeren · 28.05.2026

Kriminalomsorgen må løpende tilpasse fengselskapasiteten opp mot behov for å sikre at straff kan gjennomføres og at politiet har nødvendige varetektsplasser.

Jeg er kjent med at Kriminalomsorgsdirektoratet (KDI) vurderer å flytte de kvinnelige innsatte fra Ullersmo. Saken behandles nå i partssamarbeidet, i tråd med ordinære prosesser, før KDI konkluderer. Jeg har tillit til at KDI gjør grundige vurderinger og finner den løsningen som samlet sett gir best soningsforhold og en forsvarlig kapasitetsutnyttelse.

Bakgrunnen for vurderingen om å flytte, er både de store kapasitetsutfordringene i kriminalomsorgen og behovet for å følge opp tydelig kritikk av soningsforholdene for kvinner på Ullersmo. Flyttingen til Ullersmo var en ekstraordinær og midlertidig løsning etter stengingen av gamle Bredtveit, og tilbudet har ikke har vært godt nok. Samlokalisering med menn og manglende tilpasset innhold er blant forholdene som er kritisert. Den foreslåtte løsningen vil, hvis KDI går videre med forslaget, avslutte samlokaliseringen med menn, og gi et eget tilbud til kvinnene.

Situasjonen vil imidlertid være krevende fram til ny kapasitet er på plass. Det viktigste tiltaket for å sikre likeverdige soningsforhold for kvinner er etableringen av et nytt kvinnefengsel på Østlandet. Regjeringen prioriterer arbeidet med et nytt kvinnefengsel på Bredtveit tomten. Målet er et moderne, universelt utformet fengsel som gir kvinner tilgang til likeverdige tilbud, når det gjelder arbeid, utdanning, helsetjenester og fysisk tilrettelegging.

Inntil ny kapasitet er på plass, vil vi sørge for en så god og forsvarlig løsning som mulig og at kriminalomsorgen jobber med å finne gode avbøtende tiltak for å bedre forholdene. Kvinner i fengsel skal ha trygge, forsvarlige og likeverdige forhold.

Svar fra justis- og beredskapsministeren · 01.06.2026

Som jeg pekte på i mitt svar på skriftlig spørsmål nr. 2035, er en effektiv utleveringsordning et viktig virkemiddel for å kunne bekjempe grenseoverskridende kriminalitet. Den nordisk-europeiske arrestordren er sentral i denne sammenheng og er i dag det mest effektive verktøyet vi har mellom EU-landene og Norge for å oppnå dette. At Norge er en del av dette rammeverket er svært viktig for at vi skal kunne styrke innsatsen mot organisert kriminalitet.

Arrestordresystemet bygger på gjensidig tillit til andre staters strafferettslige dommer og vurderinger av skjellig grunn til mistanke om straffbare forhold. Dette har sammenheng med Norges strafferettslige samarbeid med EU ellers, og at EU-statenes rettssystemer står Norge nært.

Samtidig forutsetter arrestordreloven at visse grunnleggende vilkår er oppfylt før plikten til å overlevere den etterlyste inntrer. Dette er vilkår som ivaretar rettssikkerheten til den enkelte. Blant annet kreves det som hovedregel at forholdet som ligger til grunn for arrestordren er straffbart i Norge. Arrestordreloven § 2 slår også fast at overlevering ikke kan besluttes i strid med Norges folkerettslige forpliktelser, herunder Den europeiske menneskerettskonvensjonen. Dette er en sikkerhetsventil, og det ligger til domstolene å vurdere om vilkårene er oppfylt. Dersom domstolen kommer til at vilkårene for overlevering ikke er til stede, må påtalemyndigheten avslå arrestordren.

Rettsikkerheten i disse sakene er godt ivaretatt, bl.a. gjennom domstolsbehandlingen. Jeg kan derfor ikke se at det er grunnlag for et slikt initiativ som stortingsrepresentanten etterspør. Regelverk og praksis mht. utlevering og arrestordre er imidlertid under kontinuerlig vurdering og i stadig utvikling. På bakgrunn av dette har regjeringen nylig fremmet to proposisjoner til Stortinget hvor det er foreslått endringer i utleveringsloven.