Foto: Stortinget
Monica Molvær
Høyre · Sitter på Stortinget
Slik har Monica stemt siden 09.10.2025
For 415 · Mot 607 · Ikke til stede 741
«Ikke til stede» betyr at representanten ikke stemte. Det kan skyldes permisjon, at en vara møtte i stedet, eller fravær.
Følg politikeren og få et ukentlig e-postsammendrag når noe endrer seg. Gratis.
Vi sender en innloggingslenke som bekrefter e-postadressen. Avmelding i hvert brev.
Partihistorikk
- 2025HøyreStortinget 2025-2029Stortinget
- 2023HøyreMøre og Romsdal fylkesting, valgt 2023Valgoppgjøret
- 2023HøyreÅlesund kommunestyre, valgt 2023Valgoppgjøret
Fra Avdekks partiregister. Ingen offentlige registre fører partibytter i perioden, så vi registrerer dem med kilde, og politikerens eget svar går foran. Alle partibytter og åpne data →
norsk politiker (Høyre)
Monica Molvær er en norsk politiker for Høyre. I Stortingsvalget i 2025 ble hun valgt inn for Møre og Romsdal.
Roller og koblinger
18 registrerte roller i selskaper og organisasjoner. Kilde: Enhetsregisteret (Brreg).
Logg inn for å se roller og koblinger til selskaper
Hvilke selskaper politikeren har roller i, andre verv, og om selskapene har kontrakter med det offentlige.
Det er åpent for alle med en gratis konto. Du får en innloggingslenke på e-post, ingen passord.
Valgt til Stortinget
- 2025-2029sittende
Saksordfører på Stortinget
4 saker. Saksordføreren leder behandlingen av en sak i komiteen.
Spørsmål til regjeringen
17 spørsmål. Viser de 15 nyeste.
Helse Møre og Romsdal har vedtatt nedlegging av ambulansestasjoner og vurderer ytterligere kutt i viktige helsetjenester. Samtidig viser regnskapene at Helse Midt-Norge har økonomisk handlingsrom. Innbyggerne opplever at sentrale helse- og beredskapstilbud bygges ned, selv om ressursene finnes i regionen. Mener statsråden at dagens fordeling av midler og investeringer gir Møre og Romsdal et rettferdig tilbud, og hvilke tiltak vil statsråden ta for å sikre at helseberedskap og pasienttilbud ikke svekkes?
Spørsmålet
Helse Møre og Romsdal har vedtatt nedlegging av ambulansestasjoner og vurderer ytterligere kutt i viktige helsetjenester. Samtidig viser regnskapene at Helse Midt-Norge har økonomisk handlingsrom. Innbyggerne opplever at sentrale helse- og beredskapstilbud bygges ned, selv om ressursene finnes i regionen.
Mener statsråden at dagens fordeling av midler og investeringer gir Møre og Romsdal et rettferdig tilbud, og hvilke tiltak vil statsråden ta for å sikre at helseberedskap og pasienttilbud ikke svekkes?
Svar fra helse- og omsorgsministeren · 26.06.2026
Jeg viser til mitt svar på spørsmål nr. 3107 fra representanten Molvær om situasjonen i Møre- og Romsdal og vil igjen slå fast at det er reelle økonomiske utfordringer i Helse Møre og Romsdal HF. Dette følges opp på en konstruktiv måte med vurderinger og tiltak både i helseforetaket og hos deres eier Helse Midt-Norge RHF.
Jeg oppfatter også at Helse Midt-Norge RHF tar på alvor de bekymringer man har i Møre og Romsdal om den interne inntektsfordelingen i regionen og balansen mellom regional og lokal økonomi. Jeg merker meg at det er igangsatt en evaluering av inntektsmodellen i regionen. I styremøte 18. juni fremkommer det videre at Helse Midt-Norge RHF vurderer ulike grep for å redusere trykket fra den totale lånebelastningen til helseforetaket.
Det er imidlertid reelle økonomiske utfordringer i helseforetaket, og jeg har merket meg at Helse Møre og Romsdal HF har vedtatt å gå videre med sitt utredningsarbeid knyttet til fremtidig struktur for sykehusene, og vurdering av mulige kutt. Dette ble enstemmig vedtatt i styremøtet 17. juni 2026. Det er styrets ansvar å se på ulike tiltak for å tilpasse driften til de tilgjengelige økonomiske ressursene, og det er viktig at tiltakene man setter inn får reell effekt på økonomien. Samtidig har jeg vært tydelig på at det ligger noen krav fra min side til pasienttilbudet i fylket. Jeg har i flere foretaksmøter stilt krav om at SNR Kristiansund skal videreutvikles, og at lokalsykehuset i Volda skal bestå. Styret forutsetter at omstillingsarbeidet gjennomføres i tråd med gjeldende lovkrav og rammer, og med god involvering av ansatte, tillitsvalgte, vernetjeneste, brukerutvalg og relevante samarbeidspartnere.
Hvor mange lærere har i 2026 søkt om videreutdanning i henholdsvis norsk, matte, naturfag, lesing, skriving og i spesialpedagogikk, hvor mange har fått innvilget sitt ønske om videreutdanning i disse temaene, og kan det bes kunnskapsministeren om en tabell med oppdatert statistikk fordelt på fagfelt?
Spørsmålet
Hvor mange lærere har i 2026 søkt om videreutdanning i henholdsvis norsk, matte, naturfag, lesing, skriving og i spesialpedagogikk, hvor mange har fått innvilget sitt ønske om videreutdanning i disse temaene, og kan det bes kunnskapsministeren om en tabell med oppdatert statistikk fordelt på fagfelt?
Svar fra kunnskapsministeren · 25.06.2026
I 2025 og 2026 innføres et nytt system for kompetanse- og karriereutvikling for ansatte i barnehage og skole. I ny videreutdanningsordning har ikke lenger Utdanningsdirektoratet en rolle i søknadsprosessen. Det er eierne selv etter dialog med ansatte, som skal vurdere hvor mange, hvem og innenfor hvilke fagområder ansatte skal få videreutdanning. Ansatte søker direkte til universiteter og høyskoler.
Fra 2026 vil Kunnskapsdepartementet få informasjon om hvor mange ansatte som tar videreutdanning i ulike fag/fagområder gjennom Database for statistikk om høyere utdanning (DBH). Tall for hvor mange som har søkt om videreutdanning og antall registrerte studenter ved studiestart for studieåret 2026-2027 vil foreligge høsten 2026. Disse tallene vil ikke være direkte sammenlignbare med tallene vi tidligere har fått gjennom Utdanningsdirektoratets søknads- og oppfølgingssystem.
Nedenfor ligger en tabell med oversikt over antall lærere som har søkt og fått godkjent søknaden sin om videreutdanning i norsk, lesing og skriving som grunnleggende ferdighet, grunnleggende lese-, skrive- og matematikkopplæring, matematikk, naturfag og spesialpedagogikk for årene 2023, 2024 og 2025. Tallene er hentet fra Utdanningsdirektoratets søknads- og oppfølgingssystem for videreutdanning.
Departementet har bedt Statens vegvesen vurdere om rekkefølgen på prosjektene på E39 mellom Ålesund og Molde bør endres. Ålesundsregionen, med fylkets mest trafikkerte vegstrekning og store utfordringer knyttet til kapasitet og drikkevannssikkerhet, er ikke omtalt i oppdraget. Vil statsråden også inkludere Ålesundsregionen i vurderingene, og se transportutfordringene på Sunnmøre i en større sammenheng, herunder den ulykkesutsatte strekningen Solevågseidet–Blindheim?
Spørsmålet
Departementet har bedt Statens vegvesen vurdere om rekkefølgen på prosjektene på E39 mellom Ålesund og Molde bør endres. Ålesundsregionen, med fylkets mest trafikkerte vegstrekning og store utfordringer knyttet til kapasitet og drikkevannssikkerhet, er ikke omtalt i oppdraget.
Vil statsråden også inkludere Ålesundsregionen i vurderingene, og se transportutfordringene på Sunnmøre i en større sammenheng, herunder den ulykkesutsatte strekningen Solevågseidet–Blindheim?
Svar fra samferdselsministeren · 19.06.2026
Prosjektene på E39 Breivika–Ørskogfjellet og Ørskogfjellet–Vik og E39 Vik–Molde er en del av Statens vegvesens utviklingsportefølje. I Nasjonal transportplan 2025–2036 varslet regjeringen at Statens vegvesen ville få et eget oppdrag om å vurdere gjennomføringsrekkefølgen for delprosjektene. Samferdselsdepartementet ga Statens vegvesen i oppdrag å utrede en annen gjennomføringsrekkefølge for E39 mellom Ålesund og Molde i Supplerende tildelingsbrev nr. 5 av 2. mars 2026.
Oppdraget gjelder særlig strekningen Ørskogfjellet–Molde, men skal også ses i sammenheng med resten av prosjektet og med utviklingen av ferjekaier og ferjetilbudet på sambandet Vestnes–Molde. Dette er i tråd med Nasjonal transportplan 2025–2036 der det står at «Regjeringen vil gi Statens vegvesen et oppdrag om å vurdere en annen gjennomføringsrekkefølge der E39 Molde–Julbøen, samt også ev. hengebrua mellom Otrøya og Molde i delprosjektet E39 Vik–Julbøen, realiseres først.»
På Statens vegvesens nettsider er det beskrevet hvordan de vil løse oppdraget. De fem alternativene som skal utredes på strekninga Ørskogfjellet–Molde, er ulike kombinasjoner av vei, tunnel, bru og ferjesamband. Alternativene bygger på det planarbeidet som er gjort tidligere, men krever ulike supplerende vurderinger:
1. Ferje Vestnes–Mordalsvågen og tunnel Mordal–Molde.
2. Ferje Vestnes–Mordalsvågen, bru over Julsundet og tunnel Julbøen–Molde.
3. Tunnel Vik–Otrøya, ferje Solholmen–Mordalsvågen og tunnel Mordal–Molde.
4. Tunnel Ørskogfjellet–Vik, tunnel Vik–Otrøya, ferje Solholmen–Mordalsvågen og tunnel Mordal–Molde.
5. Ørskogfjellet–Vik–Molde, uten ferje.
Min vurdering er at dette er i tråd med oppdraget som ble gitt i supplerende tildelingsbrev nr. 5. Statens vegvesen har frist 30. november for å svare ut oppdraget. Dette vil gi grunnlag for en fornyet vurdering av prosjektet ved neste fremlegg av Nasjonal transportplan, i arbeidet med ny Nasjonal transportplan 2029–2040 vil også andre prosjekter vurderes og ses i sammenheng.
Hvordan vil statsråden sikre forsvarlig økonomisk styring og tilstrekkelig finansiering av Helse Møre og Romsdal, slik at nødvendige innsparinger og omstillinger ikke går ut over pasientsikkerhet, beredskap, kvaliteten på helsetjenestene eller de ansattes arbeidsvilkår?
Spørsmålet
Hvordan vil statsråden sikre forsvarlig økonomisk styring og tilstrekkelig finansiering av Helse Møre og Romsdal, slik at nødvendige innsparinger og omstillinger ikke går ut over pasientsikkerhet, beredskap, kvaliteten på helsetjenestene eller de ansattes arbeidsvilkår?
Begrunnelse
Den økonomiske situasjonen i Helse Møre og Romsdal er svært alvorlig. Foretaket står overfor omfattende omstillingskrav og betydelige innsparinger i årene som kommer. Ansatte, tillitsvalgte og innbyggere uttrykker stor bekymring for konsekvensene for pasienttilbud, beredskap, rekruttering og arbeidsmiljø.
Tall fra årsrapportene i Helse Midt-Norge viser at Helse Møre og Romsdal i perioden 2015–2025 samlet har hatt et underskudd på om lag 922 millioner kroner.
Ansatte i Helse Møre og Romsdal har gjennom mange år levert omstilling, effektivisering og høy aktivitet. Likevel står foretaket nå overfor innsparingskrav i en størrelsesorden som mange opplever som svært vanskelig å gjennomføre uten konsekvenser for tjenestene. Dyktige fagfolk som hver dag sørger for behandling, beredskap og trygghet for pasientene, opplever stor usikkerhet om framtiden samtidig som kravene til omstilling øker.
Høyre foreslo i sitt alternative statsbudsjett 1,2 milliarder kroner mer til sykehusene enn regjeringen. Samtidig venter sektoren fortsatt på regjeringens varslede gjennomgang av finansierings- og styringssystemet. Mens denne gjennomgangen lar vente på seg, står Helse Møre og Romsdal i en situasjon der omfattende omstillinger, usikkerhet og økonomisk press preger hverdagen til både ansatte og ledelse. Situasjonen i Helse Møre og Romsdal viser at dette arbeidet haster.
Svar fra helse- og omsorgsministeren · 23.06.2026
Jeg har som representanten Molvær sikkert har fått med seg, nettopp kommet hjem etter to dager i Møre og Romsdal. Formålet med dette besøket var nettopp å få et klarere bilde av situasjonen i fylket, gjennom samtaler med både ledelse, ansatte og tillitsvalgte i helseforetaket, men også med representanter for kommunene og ledelsen i det regionale helseforetaket. Jeg er glad for at situasjonen tas på alvor lokalt, og ser også at enkelte indikatorer peker i positiv retning allerede for noen av de tiltakene som allerede er gjennomført.
Det er imidlertid reelle økonomiske utfordringer i helseforetaket, og jeg har merket meg at Helse Møre og Romsdal HF har vedtatt å gå videre med sitt utredningsarbeid knyttet til fremtidig struktur for sykehusene, og vurdering av mulige kutt. Dette ble enstemmig vedtatt i styremøtet 17. juni 2026.
Det er styrets ansvar å se på ulike tiltak for å tilpasse driften til de tilgjengelige økonomiske ressursene, og det er viktig at tiltakene man setter inn får reell effekt på økonomien. Samtidig har jeg under mitt nevnte besøk vært tydelig på at det ligger noen krav fra min side til pasienttilbudet i fylket. Jeg har i to foretaksmøter stilt klare krav om at SNR Kristiansund skal videreutvikles. Det er også uaktuelt å svekke føde- og akutt-tilbudet i Volda.
Jeg oppfatter at også Helse Midt-Norge RHF følger situasjonen i Møre og Romsdal tett, og at de tar høyde for at sykehuset kan gå med underskudd i flere år framover, innenfor regionens samlede økonomiske rammer. Dette for å legge til rette for en forsvarlig drift. Selv om situasjonen oppleves som krevende, så må selvfølgelig også Helse Midt-Norge RHF forholde seg til de vedtatte økonomiske rammer i statsbudsjettet.
Helse Midt-Norge RHF har tidligere gjort en rekke økonomiske tiltak for å tilrettelegge for det nye sykehuset på Hjelset, og for å sikre forsvarlig drift i Helse Møre og Romsdal HF. Helse Midt-Norge RHF har gitt helseforetaket lån til å dekke egenkapitalandelen på Hjelset, de har tilført likviditet i flere omganger og de har gitt ekstraordinær inntektsstøtte utover fordelingen i regionens inntektsmodell.
Helse Midt-Norge RHF vurderer fortsatt ulike grep for å redusere trykket fra den totale lånebelastningen til helseforetaket. Dette kom frem i deres styremøte 18. juni. Jeg oppfatter også at Helse Midt-Norge RHF tar på alvor de bekymringer man har i Møre og Romsdal om den interne inntektsfordelingen i regionen, og merker meg at det er igangsatt en evaluering av inntektsmodellen i regionen.
Oppsummeringsvis vil jeg igjen bare slå fast at det er reelle økonomiske utfordringer i Helse Møre og Romsdal HF, og dette følges opp på en konstruktiv måte med tiltak både i helseforetaket og hos deres eier Helse Midt-Norge RHF. Dette er imidlertid tiltak som fortsatt er i prosess, og det er for tidlig å konkludere. Jeg forutsetter imidlertid at pasientsikkerhet, beredskap, kvaliteten på helsetjenesten og ansattes arbeidsvilkår er sentrale tema i de videre vurderinger som gjøres både lokalt og regionalt.
Avslutningsvis vil jeg nevne at den bebudede gjennomgangen av spesialisthelsetjenestens
finansieringsmodell for store investeringer, som kjent, vil skje i forbindelse med helsereformen.
En borger fra Burundi sit no på Trandum i påvente av utsending til Burundi etter over 20 år i Noreg og tre år i kyrkjeasyl. Tidlegare vedtak i saka bygde på at utlendingsforvaltninga ikkje la til grunn at han kom frå Burundi, medan utsending no er planlagd til nettopp Burundi etter at ny dokumentasjon er lagd fram. Meiner statsråden at dette gir grunnlag for ei fornya vurdering av saka før utsending eventuelt blir gjennomført?
Spørsmålet
En borger fra Burundi sit no på Trandum i påvente av utsending til Burundi etter over 20 år i Noreg og tre år i kyrkjeasyl. Tidlegare vedtak i saka bygde på at utlendingsforvaltninga ikkje la til grunn at han kom frå Burundi, medan utsending no er planlagd til nettopp Burundi etter at ny dokumentasjon er lagd fram.
Meiner statsråden at dette gir grunnlag for ei fornya vurdering av saka før utsending eventuelt blir gjennomført?
Svar fra justis- og beredskapsministeren · 04.06.2026
Det er Utlendingsdirektoratet (UDI) og Utlendingsnemnda (UNE) som avgjør saker og klager etter utlendingsloven. Et endelig avslag fra klageinstansen UNE kan bringes inn for domstolene for å få prøvd gyldigheten av vedtaket. Verken jeg eller departementet har myndighet til å gripe inn i eller påvirke utfallet av enkeltsaker, med mindre de gjelder hensynet til grunnleggende nasjonale interesser eller utenrikspolitiske hensyn. Jeg kan derfor ikke kommentere den konkrete saken som representanten viser til.
Etter utlendingsloven har utlendinger med endelig avslag på søknad om beskyttelse (asyl) en selvstendig plikt til å forlate Norge. Det er sentralt for tilliten til asylinstituttet at plikten til å rette seg etter lovlig fattede vedtak fastholdes.
NSM og PST beskriver et mer alvorlig trusselbilde med sabotasje, cyberangrep, påvirkningsoperasjoner og desinformasjon. Samtidig viser DSBs undersøkelser at mange nordmenn fortsatt er dårlig forberedt når det gjelder egenberedskap. Totalberedskap handler ikke bare om Forsvaret og utstyrslagre. Befolkningens kunnskap, tillit og motstandskraft er også en avgjørende del av Norges beredskap. Hvordan mener statsråden at skolen skal bidra til å styrke dette i tiden vi står i?
Spørsmålet
NSM og PST beskriver et mer alvorlig trusselbilde med sabotasje, cyberangrep, påvirkningsoperasjoner og desinformasjon. Samtidig viser DSBs undersøkelser at mange nordmenn fortsatt er dårlig forberedt når det gjelder egenberedskap. Totalberedskap handler ikke bare om Forsvaret og utstyrslagre. Befolkningens kunnskap, tillit og motstandskraft er også en avgjørende del av Norges beredskap.
Hvordan mener statsråden at skolen skal bidra til å styrke dette i tiden vi står i?
Besvart muntlig i Stortinget — se referatet hos Stortinget.
Regjeringen har nok en gang sviktet og ikke levert på barnehageforliket de selv tok initiativ til. Stortinget har flere ganger måttet fatte flertallsvedtak for å be regjeringen følge opp sitt eget forlik. Likevel kommer det ingenting i revidert nasjonalbudsjett og det har alvorlige konsekvenser. Hvordan kan statsråden forsvare at regjeringen både bryter med barnehageforliket og lar være å følge opp gjentatte vedtak fra Stortinget?
Spørsmålet
Regjeringen har nok en gang sviktet og ikke levert på barnehageforliket de selv tok initiativ til. Stortinget har flere ganger måttet fatte flertallsvedtak for å be regjeringen følge opp sitt eget forlik. Likevel kommer det ingenting i revidert nasjonalbudsjett og det har alvorlige konsekvenser.
Hvordan kan statsråden forsvare at regjeringen både bryter med barnehageforliket og lar være å følge opp gjentatte vedtak fra Stortinget?
Besvart muntlig i Stortinget — se referatet hos Stortinget.
De nyeste tallene for selvmord i Norge er dypt alvorlige og viser behovet for et krafttak i det forebyggende arbeidet, særlig blant unge. Skolen er en av de viktigste arenaene for å fange opp elever tidlig, og det finnes flere kunnskapsbaserte programmer og tiltak som har vist gode resultater innen forebygging og psykisk helse. Hvordan vil statsråden styrke skolens arbeid med kunnskapsbaserte tiltak for å forebygge selvmord blant unge og sikre at flere elever blir sett og får hjelp tidligere?
Spørsmålet
De nyeste tallene for selvmord i Norge er dypt alvorlige og viser behovet for et krafttak i det forebyggende arbeidet, særlig blant unge. Skolen er en av de viktigste arenaene for å fange opp elever tidlig, og det finnes flere kunnskapsbaserte programmer og tiltak som har vist gode resultater innen forebygging og psykisk helse.
Hvordan vil statsråden styrke skolens arbeid med kunnskapsbaserte tiltak for å forebygge selvmord blant unge og sikre at flere elever blir sett og får hjelp tidligere?
Besvart muntlig i Stortinget — se referatet hos Stortinget.
Den nye Kripos-rapporten om alvorlig vold mot små barn er dypt alvorlig. Den viser at vold ofte skjer i hjemmet uten vitner, og at varsling i flere saker skjer for sent. Når barn ikke kan si fra selv, er vi helt avhengige av at voksne rundt dem ser og handler. Likevel svikter systemene. Hva vil statsråden konkret gjøre for å styrke varslingsrutinene i barnehagene og sikre at ansatte har kompetanse til å oppdage tegn og melde fra tidligere?
Spørsmålet
Den nye Kripos-rapporten om alvorlig vold mot små barn er dypt alvorlig. Den viser at vold ofte skjer i hjemmet uten vitner, og at varsling i flere saker skjer for sent. Når barn ikke kan si fra selv, er vi helt avhengige av at voksne rundt dem ser og handler. Likevel svikter systemene.
Hva vil statsråden konkret gjøre for å styrke varslingsrutinene i barnehagene og sikre at ansatte har kompetanse til å oppdage tegn og melde fra tidligere?
Besvart muntlig i Stortinget — se referatet hos Stortinget.
EU legger i økende grad vekt på egne behov og medlemslandenes sikkerhet i utviklingen av Horisont Europa, blant annet i styringsstrukturene der tredjeland som Norge kun kan inviteres som observatører. Hvordan vurderer statsråden konsekvensene av dette for norsk innflytelse og deltakelse, og hvilke grep vil regjeringen ta for å sikre norske interesser i et forskningssamarbeid som blir stadig mer strategisk og sikkerhetspolitisk viktig?
Spørsmålet
EU legger i økende grad vekt på egne behov og medlemslandenes sikkerhet i utviklingen av Horisont Europa, blant annet i styringsstrukturene der tredjeland som Norge kun kan inviteres som observatører.
Hvordan vurderer statsråden konsekvensene av dette for norsk innflytelse og deltakelse, og hvilke grep vil regjeringen ta for å sikre norske interesser i et forskningssamarbeid som blir stadig mer strategisk og sikkerhetspolitisk viktig?
Besvart muntlig i Stortinget — se referatet hos Stortinget.
Politi, brann og ambulansetjenesten advarer om at kø, smal vei og stengninger på E39 mellom Volda sentrum og Ekset gjør at utrykningskjøretøy bruker unødig lang tid frem. En stadig mer trafikkert strekning med krevende veistandard svekker fremkommeligheten for nødetatene, folk og næringsliv, og dermed også totalberedskapen. Når sekunder kan skille mellom liv og død, må slike advarsler tas på største alvor. Voldatunnelen er ferdig regulert. Vil regjeringen nå prioritere prosjektet?
Spørsmålet
Politi, brann og ambulansetjenesten advarer om at kø, smal vei og stengninger på E39 mellom Volda sentrum og Ekset gjør at utrykningskjøretøy bruker unødig lang tid frem. En stadig mer trafikkert strekning med krevende veistandard svekker fremkommeligheten for nødetatene, folk og næringsliv, og dermed også totalberedskapen. Når sekunder kan skille mellom liv og død, må slike advarsler tas på største alvor. Voldatunnelen er ferdig regulert.
Vil regjeringen nå prioritere prosjektet?
Svar fra samferdselsministeren · 21.04.2026
Prosjektet E39 Volda–Furene ligger i Statens vegvesens planportefølje i Nasjonal transportplan 2025–2036, jf. Meld. St. 14 (2023–2024). Prosjektet vil gi ny E39 i tunnel mellom Volda sentrum og knutepunktet Furene. I Statens vegvesens forslag til porteføljeprioritering av mai 2025 ligger prosjektet som nr. 22 av 29. Porteføljeprioritering blir gjennomgått og vurdert årlig, og ny vurdering vil være klar i mai 2026.
Statens vegvesen vurderer gjennom budsjettåret hvilke mindre tiltak som gjennomføres, f.eks. for framkommelighet og trafikksikkerhet. I 2026 skal Statens vegvesen arbeide videre med å konkretisere prioriteringene med sikte på effektiv utnyttelse av ressursene og best mulig måloppnåelse. Det er viktig at etaten har fleksibilitet gjennom budsjettåret til å gjøre nødvendige prioriteringer, for å sikre effektiv ressursbruk og for å håndtere uforutsette hendelser.
Ved stenging av E39 går lokal omkjøring i dag via fv. 655 og fv. 5894. Langtransporten blir anbefalt omrutet via fv. 60 (trafikkmeldinger og skilting). Møre og Romsdal fylkeskommune som er veimyndighet på fylkesveier prioriterer eventuelle tiltak på disse strekningene.
Justis- og beredskapsdepartementet stiller krav til responstid til brann- og redningsvesen og til politiet. Helse- og omsorgsdepartementet stiller krav til ambulansetjenesten. Nødetatene planlegger sin innsats og tar høyde for sårbare punkter lokalt, og skal være godt forberedt på å håndtere ulike situasjoner.
Manglende statlige avklaringer for E39 gjennom Molde har store konsekvenser for Molde kommune, med økende trafikkbelastning, svekket trafikksikkerhet, redusert byutvikling og uforutsigbarhet for innbyggere og næringsliv. Kommunen har over flere år regulert og båndlagt store arealer i påvente av statlige avklaringer. Til tross for føringer i Nasjonal transportplan har regjeringen fortsatt ikke gitt Statens vegvesen et tydelig oppdrag. Når vil statsråden ta ansvar og sikre forutsigbar fremdrift for E39 gjennom Molde?
Spørsmålet
Manglende statlige avklaringer for E39 gjennom Molde har store konsekvenser for Molde kommune, med økende trafikkbelastning, svekket trafikksikkerhet, redusert byutvikling og uforutsigbarhet for innbyggere og næringsliv. Kommunen har over flere år regulert og båndlagt store arealer i påvente av statlige avklaringer. Til tross for føringer i Nasjonal transportplan har regjeringen fortsatt ikke gitt Statens vegvesen et tydelig oppdrag.
Når vil statsråden ta ansvar og sikre forutsigbar fremdrift for E39 gjennom Molde?
Svar fra samferdselsministeren · 05.02.2026
I Meld. St. 14 (2023–2024) Nasjonal transportplan 2025–2036 ligger prosjektet E39 Vik–Molde (Møreaksen) i Statens vegvesens utviklingsportefølje.
Det er vedtatt reguleringsplan og gjennomført ekstern kvalitetssikring (KS2) for Møreaksen. Det innebærer at det foreligger en plan for gjennomføringsrekkefølgen i prosjektet. Det kan imidlertid være grunnlag for en annen gjennomføringsrekkefølge, der deler av prosjektet realiseres tidligere for å gjøre det mulig å realisere noe nytte for trafikantene selv om det ikke er midler til å bygge hele prosjektet slik det er planlagt.
For at prosjektet skal kunne få en fornyet vurdering ved neste fremlegg av Nasjonal transportplan vil regjeringen gi Statens vegvesen i oppdrag å vurdere en annen gjennomføringsrekkefølge der E39 Molde–Julbøen, samt også ev. hengebrua mellom Otrøya og Molde i delprosjektet E39 Vik–Julbøen, realiseres først. Vurderingen skal gjøres med tanke på gjennomførbarhet, kostnader og nytte. Jeg legger opp til å gi oppdraget i tide til at prosjektet kan få en fornyet vurdering ved neste fremlegg av Nasjonal transportplan.
Nye tall viser at strykprosenten på nasjonal deleksamen i matematikk på lærerutdanningen er urovekkende høy, særlig blant studenter som tas opp uten karakterkrav i norsk og matematikk. Det burde bekymre enhver som er opptatt av kvalitet i skolen. Regjeringen har valgt å senke opptakskravene, men resultatene viser utvikling som går i feil retning. Hvordan mener statsråden at dette bidrar til å sikre flere kvalifiserte lærere i klasserommet – og ikke bare flere som begynner på studiet, men faller fra underveis?
Spørsmålet
Nye tall viser at strykprosenten på nasjonal deleksamen i matematikk på lærerutdanningen er urovekkende høy, særlig blant studenter som tas opp uten karakterkrav i norsk og matematikk. Det burde bekymre enhver som er opptatt av kvalitet i skolen. Regjeringen har valgt å senke opptakskravene, men resultatene viser utvikling som går i feil retning.
Hvordan mener statsråden at dette bidrar til å sikre flere kvalifiserte lærere i klasserommet – og ikke bare flere som begynner på studiet, men faller fra underveis?
Besvart muntlig i Stortinget — se referatet hos Stortinget.
I trontaledebatten lovet regjeringen en kompetansereform. I statsbudsjettet som nå har fått flertall, fremstår imidlertid satsingen på arbeidslivsrettede kompetanseordninger som bransjeprogram, Kompetansepluss og andre tiltak for livslang læring som nærmest fraværende. Næringslivet melder samtidig om alvorlig kompetansemangel. Hvordan forklarer statsråden gapet mellom lovnad og satsing?
Spørsmålet
I trontaledebatten lovet regjeringen en kompetansereform. I statsbudsjettet som nå har fått flertall, fremstår imidlertid satsingen på arbeidslivsrettede kompetanseordninger som bransjeprogram, Kompetansepluss og andre tiltak for livslang læring som nærmest fraværende. Næringslivet melder samtidig om alvorlig kompetansemangel.
Hvordan forklarer statsråden gapet mellom lovnad og satsing?
Besvart muntlig i Stortinget — se referatet hos Stortinget.
Skolen står i stadig større utfordringer, og vi trenger de beste lærerne i klasserommene for å sikre en god start på livet for alle elever. Når regjeringen fjerner opptakskrav til lærerutdanningen, hvordan vil statsråden sikre at kvaliteten styrkes, ikke svekkes?
Spørsmålet
Skolen står i stadig større utfordringer, og vi trenger de beste lærerne i klasserommene for å sikre en god start på livet for alle elever.
Når regjeringen fjerner opptakskrav til lærerutdanningen, hvordan vil statsråden sikre at kvaliteten styrkes, ikke svekkes?
Besvart muntlig i Stortinget — se referatet hos Stortinget.
Stemmehistorikk
Viser de 10 siste voteringene. Søket dekker de 500 siste av 1 763 voteringer.
| Dato | Sak | Votering | Stemme | Utfall |
|---|---|---|---|---|
| 19.06.2026 | Representantforslag om å dele ut statens inntekter fra klimaavgifter til befolkningen Finanskomiteen | Alternativ votering mellom innstillingen og forslag nr.1 og 2 fra SV, R og MDG | For | VEDTATT |
| 19.06.2026 | Representantforslag om å dele ut statens inntekter fra klimaavgifter til befolkningen Finanskomiteen | Alternativ votering mellom innstillingen og forslag nr.1 og 2 fra SV, R og MDG | Mot | FORKASTET |
| 19.06.2026 | Representantforslag om lavere bensin- og dieselpriser Finanskomiteen | Innstillingens tilråding | For | VEDTATT |
| 19.06.2026 | Representantforslag om lavere bensin- og dieselpriser Finanskomiteen | Forslag nr. 1 og 2 på vegne av FrP. | Mot | FORKASTET |
| 19.06.2026 | Representantforslag om en løsning for kontantutbetaling til befolkningen Finanskomiteen | Alternativ votering mellom innstillingen og forslag nr.1 fra SV, R, MDG og V | Mot | FORKASTET |
| 19.06.2026 | Representantforslag om en løsning for kontantutbetaling til befolkningen Finanskomiteen | Alternativ votering mellom innstillingen og forslag nr.1 fra SV, R, MDG og V | For | VEDTATT |
| 19.06.2026 | Representantforslag om en løsning for kontantutbetaling til befolkningen Finanskomiteen | Forslag nr. 2 og 3 på vegne av SV og R. | Mot | FORKASTET |
| 19.06.2026 | Representantforslag om tiltak for å dempe økte energipriser og levekostnader Finanskomiteen | Alternativ votering mellom innstillingen og forslag nr..1 fra FrP | For | VEDTATT |
| 19.06.2026 | Representantforslag om tiltak for å dempe økte energipriser og levekostnader Finanskomiteen | Alternativ votering mellom innstillingen og forslag nr..1 fra FrP | Mot | FORKASTET |
| 19.06.2026 | Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet 2026 Finanskomiteen | Stor bokstav A samtlige romertall Stor bokstav B samtlige romertall Stor bokstav C romertall I-XXVIII | Mot | VEDTATT |
Historikk
Verv, standpunkt og løfter på én tidsakse. Dette er den journalistiske posten: den bevares uendret, også når politikeren endrer mening, og kan ikke redigeres av politikeren.
- 2025–2029Valgt til Stortinget
- 1986Født
Er dette deg? Opprett en konto og rediger profilen din på Min side →
Kilde: Stortingets åpne data, via PostgreSQL. Server-rendret med Rust/Leptos.