Morgan Langfeldt

Svar fra kultur- og likestillingsministeren · 14.08.2026

Regjeringen anerkjenner den viktige rollen som frivillige lag og organisasjoner spiller i lokalsamfunn over hele landet. De skaper aktivitet, fellesskap og inkludering, og flere supplerer driften med inntekter fra pengespill.

Jeg er glad for at representanten deler synet om at hensynet til ansvarlighet og trygge spill skal være førende når det gjelder tilbud av pengespill. Jeg er kjent med at bransjeaktørene selv mener at tapsgrensene som ble innført i fjor har ført til nedgang i inntektene. Samtidig legger jeg som ansvarlig statsråd for pengespillpolitikken stor vekt på at spillere som tidligere tapte mer enn 900 kroner dagen og 4400 kroner per måned – beløp som for de fleste er betydelige – nå er beskyttet gjennom regelverket. Jeg vil i denne forbindelse også minne om at elektroniske bingospill i samtlige befolkningsundersøkelser fra Universitetet i Bergen de siste årene, har vært et av spillene med størst andel problemspillere. I den siste undersøkelsen ble 44,1 prosent av dem som spiller databingo i bingolokaler vurdert som moderate risikospillere eller problemspillere.

Jeg viser ellers til representantforslaget i Dok 8:106 S (2025-2026) om å endre rammebetingelsene for bingospill for å sikre inntekter til frivilligheten. Forslaget ble ikke vedtatt. Det er derfor fortsatt et politisk flertall som mener at hensynet til utsatte spillere må veie tyngre enn ønsket om å øke inntektene til frivilligheten.

Avslutningsvis vil jeg understreke at frivillige lag og organisasjoner fortsatt har anledning til å skaffe inntekter fra andre former for pengespill enn bingo, for eksempel gjennom å arrangere lotterier, basarer og lignende. I tiden fremover må det fokuseres på omstilling, og hvordan disse organisasjonene, lagene og foreningene kan dra nytte av andre ordninger. Regjeringen fører en kraftfull frivillighetspolitikk, men når det kommer til finansiering, må hensynet til sårbare spillere alltid komme først. Jeg følger med på utviklingen og opplever å ha god dialog med de relevante bransjeforeningene om denne saken.

Svar fra kultur- og likestillingsministeren · 18.06.2026

Formålet med listeføring av begivenheter av vesentlig samfunnsmessig betydning er å sikre at flest mulig skal kunne følge store begivenheter uten å betale ekstra. Mer presist innebærer regelverket et krav om at begivenhetene skal vises på en fjernsynskanal som minst 90 prosent av seerne teknisk sett kan motta uten ekstra omkostninger, ut over en eventuell grunnpakkeavgift. Regelverket garanterer altså ikke gratis sendinger, men verner mot at man må betale ekstra for å få med seg nettopp disse begivenhetene. Så finnes det, som i alt regelverk, enkelte unntak, men hovedregelen er klar.

Regelverket er teknologinøytralt. Det som er avgjørende, er at det dreier seg om en direktesendt fjernsynskanal, ikke om man ser sendingen via kabel, bakkenett eller en strømmetjeneste. Etter mitt syn ivaretar regelverket derfor fortsatt lovgivers intensjon, også når stadig flere ser fjernsyn gjennom strømmetjenester. Intensjonen om at viktige begivenheter skal kunne følges av folk flest, står fast.

Samtidig er det verdt å være klar over hva regelverket ikke regulerer. Det sier ingenting om hva en slik grunnpakke i seg selv kan koste, og fastsetter altså ikke noe pristak. Det er heller ikke meningen at det skal gjøre det. Oppgaven til regelverket er å hindre at de store begivenhetene havner bak en ekstra betalingsmur, ikke å bestemme hva et vanlig fjernsynsabonnement skal koste. Prisen på slike abonnement settes i et marked med konkurranse.

I denne konkrete saken fører Medietilsynet tilsyn på uavhengig grunnlag. Medietilsynets foreløpige vurdering er at kravene til bred distribusjon og vederlagsfri tilgang i forskriftens forstand er oppfylt. Som statsråd skal jeg holde armlengdes avstand til tilsynet med mediene, og jeg kan derfor ikke gå inn i eller overprøve tilsynets vurderinger i enkeltsaker.

Når Norge spiller VM for første gang siden 1998, er det en av de stadig sjeldnere anledningene der mange av oss samles om det samme, samtidig. At flest mulig skal kunne være med på det, betyr noe for fellesskapet, og det er nettopp det dette regelverket skal sikre.

Svar fra landbruks- og matministeren · 10.06.2026

Å få gjennomført nødvendige sikringstiltak bør være så enkelt som mulig for grunneier, samtidig som hensynet til kantsoner, livet i vassdragene og andre interesser må ivaretas, selv for enkle tiltak. Behovet for å gjennomføre sikringstiltak øker i takt med klimaendringene, med mer nedbør og flom.

Sikringstiltak kan utløse krav etter ulike regelverk, som forvaltes av ulike etater. NVE og kommunen kan bistå når det gjelder avklaringer om nødvendige tillatelser. Kravene er der blant annet for å ivareta naturverdiene i og langs vassdrag. Jeg har samtidig forståelse for at det å forholde seg til ulike regelverk og etater kan være krevende for grunneier.

Innenfor fristene for dette svaret har jeg ikke rukket å se nærmere på mulige grep for å forenkle situasjonen for grunneiere. Jeg vil i etterkant av dette svaret ta kontakt med berørte statsråder som har ansvar for de aktuelle regelverkene, og i samråd med de vurdere eventuelle grep. Jeg vil i vurderingene ta med meg representantens forslag i begrunnelsen for spørsmålet.

Svar fra kultur- og likestillingsministeren · 21.05.2026

Jeg er opptatt av at digital immateriell kulturarv blir trygt bevart, og at den blir gjort tilgjengelig for et bredt publikum. Beskrivelsen av utfordringene på folkemusikk- og folkedansfeltet er kjent for departementet.

Samtidig er det riktig å minne om at et flertall av bevaringsinstitusjoner som arbeider med arkivmateriale som film, video, foto og lyd har tilsvarende utfordringer. Det kan være immaterielle kunst- og kulturuttrykk som scenekunst eller samisk joik- og fortellertradisjon, som vanskelig lar seg dokumentere på andre måter enn gjennom audiovisuell teknologi. Fagsystemer og andre digitale løsninger som gjør det mulig å forvalte materialet på en god måte er ressurs- og kompetansekrevende å utvikle, drifte og vedlikeholde over tid.

Departementets prinsipielle holdning er at vi bør unngå at det blir utviklet og etablert parallelle løsninger som dekker samme behov. Ut fra et brukerperspektiv vil det dessuten være enklere å søke i og bruke materialet hvis det er færre løsninger å forholde seg til. Jeg mener vi derfor bør ha en helhetlig tilnærming til hvordan immateriell kulturarv best kan ivaretas i den allerede eksisterende digitale infrastrukturen, fra produksjon av digitale filer til formidling og bruk.

Nasjonalbiblioteket er godt igang med en storstilt satsing på å digitalisere norsk kulturarv, både papirbasert og audiovisuelt materiale. Digitalarkivet blir utviklet og forvaltet av Nasjonalarkivet som en nasjonal fellesløsning for digital langtidsbevaring og tilgjengeliggjøring av arkiver. Fellesløsningen kan brukes av alle bevaringsinstitusjoner, også private, for eksempel museer. Digitalarkivet mangler imidlertid en tilfredsstillende løsning for håndtering av audiovisuelt materiale. Det samme er tilfellet for de digitale løsningene som museene har utviklet for eget bruk.

Når det gjelder valg av tiltak og finansiering, vurderes dette som del av departements ordinære budsjettprosess.

Svar fra kultur- og likestillingsministeren · 15.05.2026

Innledningsvis vil jeg understreke at NRK er et fritt og uavhengig medium. Som eier av NRK, kan ikke staten instruere eller overprøve NRK i redaksjonelle spørsmål om bl.a. hvordan tilbudet skal anrettes innenfor rammene av allmennkringkastingsoppdraget. Det er Medietilsynet som fører tilsyn med at NRK oppfyller allmennkringkastingsoppdraget sitt, på bakgrunn av kravene i NRKs vedtekter.

NRK opplyser at NRK Skole nylig ble integrert inn i NRK TV, som følge av at den teknologiske plattformen som NRK Skole har vært bygget på, nærmet seg slutten av sin levetid. Dette utløste et valg om hvordan NRK Skole skulle videreføres på en måte som er teknologisk og innholdsmessig fremtidsrettet. Ved å integrere NRK Skole i NRK TV, flyttet NRK innholdet til en moderne tjeneste som kan utvikles i takt med publikums behov. Dette er ifølge NRK ikke en nedskalering, men en styrking av NRKs tilbud til skoleverket, der ressursene brukes mer effektivt og sikrer at relevant innhold fortsatt er tilgjengelig, oppdatert og i tråd med læreplanene.

Den nye løsningen i NRK TV gjør det også mulig å løfte fram NRKs lydtilbud i NRK Radio, i NRK Skole. De store fagene har fått egne forsider, det er enkelt å finne relevant innhold via kompetansemål, og herfra lenkes det også til undervisningsopplegg som ligger på nrk.no.

Medarbeiderne i NRK Skole-redaksjonen jobber i tett dialog med lærerne og skoleverket, bl.a via en Facebook-side. De deltar på skolemesser, produserer nyhetsbrev, lager undervisningsopplegg, og drar på skolebesøk.

Det stemmer altså at søkefunksjonen i NRK TV ikke er den samme som lærerne er vant med fra den gamle nettsiden, men NRK har fått mange gode tilbakemeldinger på de nye sidene i NRK TV. Lærerne har gitt tilbakemeldinger bl.a. om at sidene er blitt oversiktlige og enklere å navigere seg fram i. De setter også pris på at de enkelte fagene har egne sider, og at man kan finne relevante videoer via kompetansemål.

NRK opplyser videre at arbeidet med å bygge opp NRK Skole i NRK TV har vært ressurskrevende og tatt mye tid det siste halvåret. Hittil har man prioritert den delen av tilbudet som lærerne bruker mest. NRK går nå over i en ny fase hvor målet er å få på plass flere av funksjonene som lærerne kan dra nytte av, som viderelenking til eksterne aktører.

Jeg har også forelagt dette spørsmålet for Kunnskapsministeren, som opplyser at det er vanlig å skille mellom læremidler, som er definert i opplæringsloven og underlagt krav om at de skal foreligge på både nynorsk og bokmål på samme tid til samme pris, og læringsressurser. Kommunene har ifølge opplæringsloven ansvar for nødvendige læremidler og utstyr. Det er som regel skolene selv, og lærerne i det enkelte klasserom, som beslutter hvilke læremidler og ressurser som skal tas i bruk. Utdanningsdirektoratet har en tilskuddsordning for læremidler i fag og områder der det ikke er kommersielt marked for utvikling, for eksempel i fag med lavt elevtall.

«Jeg vet» er en gratis læringsressurs, ikke et læremiddel, for barnehager og skoler om mobbing, vold, overgrep og barns rettigheter. Innholdet er knyttet til rammeplan for barnehagen og læreplan for skolen. «Jeg vet» er utviklet av Salaby, som eies av Gyldendal norsk forlag, i samarbeid med Redd Barna, på oppdrag fra Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet. En lang rekke ideelle organisasjoner, offentlige etater og andre produserer ulike læringsressurser som de håper skal bli tatt i bruk av barnehager og skoler. Nasjonale utdanningsmyndigheter godkjenner ikke disse, og har ingen påvirkning på hva slags innholdselementer de benytter.

Utdanningsdirektoratet og Sikt har utarbeidet en digital læremiddelkatalog. Per i dag finnes det 2367 ulike læremidler, verktøy og tjenester i læremiddelkatalogen, bare for grunnskolen. Mange læringsressurser for skolen vil ikke være registrert i læremiddelkatalogen, for eksempel «Jeg vet» og NRK skole, og kommer da i tillegg til disse. Det er derfor allerede er en lang rekke tilgjengelige og sammenhengende ressurser i dag, og Kunnskapsministeren kommer ikke til å gjøre noe ytterligere i denne konkrete saken. Kunnskapsministeren kan for øvrig informere om at Kunnskapsdepartementet, som del av oppfølgingen av Opptrappingsplan mot vold og overgrep mot barn og vold i nære relasjoner (2024–2028) «Trygghet for alle» har gitt Utdanningsdirektoratet i oppdrag å tilgjengeliggjøre og eventuelt utvikle nye pedagogiske ressurser om vold og overgrep til barn og elever, samt ansatte, ledere og eiere i barnehage og skole. Hensikten er å gi eiere, ledere og ansatte bedre støtte i hverdagen for å kunne oppdage tegn på vold og overgrep, snakke med barn om vold og overgrep, og vite hvordan man skal handle og samarbeide med andre tjenester.

Svar fra kultur- og likestillingsministeren · 13.05.2026

Jeg viser til tidligere redegjørelse, jf. svar på skriftlig spørsmål nr. 2186, hvor det er lagt til grunn at pengespill er unntatt fra e handelsdirektivets virkeområde, jf. direktivets artikkel 1 nr. 5 bokstav d.

Vedtak om DNS-blokkering etter pengespilloven § 32 a retter seg mot ulovlige pengespilltjenester og utgjør et håndhevingstiltak innenfor dette unntatte området. DNS-blokkering endrer ikke den underliggende tjenestens rettslige karakter som pengespill, og kan ikke anses som et selvstendig reguleringstiltak av informasjonssamfunnstjenester etter e handelsdirektivet.

På denne bakgrunn omfattes vedtak om DNS-blokkering ikke av e handelsdirektivet artikkel 3, herunder bestemmelsene om individuelle tiltak og meldeplikt etter artikkel 3 nr. 4.

Departementet fastholder at denne forståelsen er i samsvar med ordlyden i direktivet, gjeldende rett og regjeringens mål om en korrekt og lojal etterlevelse av regelverket.

Svar fra kultur- og likestillingsministeren · 13.04.2026

Pengespill er unntatt fra e-handelsdirektivets virkeområde, jf. artikkel 1 nr. 5 bokstav d som fastslår at direktivet ikke får anvendelse på «spil, som indebærer, at der gøres en indsats med penge i hasardspil, herunder lotteri og væddemål».

Vedtak om DNS-blokkering retter seg mot pengespilltjenester, jf. pengespilloven § 32 a jf. § 2, og faller dermed utenfor e-handelsdirektivets virkeområde. Dermed gjelder heller ikke direktivets regler om meldeplikt for tiltak som begrenser informasjonssamfunnstjenester for vedtak om DNS-blokkering.

Ettersom det ikke foreligger meldeplikt om DNS-blokkeringsvedtak etter e-handelsdirektivet artikkel 3 nr. 4, er slik meddelelse ikke gjennomført.

Svar fra helse- og omsorgsministeren · 03.03.2026

For å kunne opplyse denne aktuelle saken på en god måte så har Helse- og omsorgsdepartementet innhentet opplysninger fra Helse Sør-Øst RHF, som igjen har innhentet informasjon fra Vestre Viken HF.

Vestre Viken HF opplyser at de over flere år har hatt utfordringer med å rekruttere og beholde urologer ved Ringerike sykehus. Fagmiljøet har vært lite og sårbart og det har i perioder, helt eller delvis, vært drevet av vikarer. Kontinuiteten i pasientbehandlingen har derfor vært utfordrende. Som et annet bakteppe for dagens situasjon vises det til at utdanningsstatus innenfor urologi for hele Vestre Viken HF har vært truet, etter at læringsarenaen ved Ringerike sykehus ble underkjent etter besøk fra spesialistkomiteen i urologi høsten 2024. Dette skjedde på bakgrunn av blant annet manglende supervisering av LIS-leger og felles undervisning. Det ble derfor iverksatt hastetiltak for å kunne beholde utdanningsstatus, og besluttet overflytting fra Ringerike sykehus til Bærum sykehus. Det ble da gjennomført risikovurdering og drøfting med tillitsvalgte og verneombud – og lagt en plan for å utarbeide en helhetlig utdanningsplan for urologi.

Utfordringene rundt ivaretagelse av urologitilbudet ved Ringerike sykehus og Bærum sykehus skal ha tiltatt ytterligere i første halvår 2025 grunnet stort arbeidspress, høyt sykefravær og vakanser. Det ble gjort en ny risikovurdering av situasjonen i mars 2025, og flere strakstiltak ble iverksatt. I mai 2025 ble det satt ned et mandat for å se på det helhetlige tilbudet innenfor urologi i Vestre Viken HF, hvor det fremgår at en arbeidsgruppe skulle:

«Utrede endret organisering av urologi hvor Vestre Viken helseforetak ses som en helhet. Endret organisering må legge til rette for at foretaket skal ha et godt og robust fagmiljø som kan tilby likeverdige og stabile tjenester på tvers av ulike lokasjoner, og sikre at vi kan utdanne, rekruttere og beholde dyktige leger.»

Arbeidsgruppen leverte sin rapport i november 2025 hvor tre ulike modeller var utredet, og hvor konsekvensene av hver modell ble risikovurdert. Drøftingsmøte ble gjennomført med foretakstillitsvalgte og foretaksverneombud i forkant av beslutning som ble gjort i helseforetakets ledermøte 16. januar i år. Da ble ny organisasjonsmodell for urologi i Vestre Viken HF besluttet, hvor urologi altså samles ved Drammen sykehus og ved Bærum sykehus. Det ble også vedtatt å etablere et gjennomføringsprosjekt, hvor det er tydelig vektlagt at gjeldende regler for omstilling skal følges i prosessen.

Som arbeidsgiver har Vestre Viken HF vært opptatt av at helseforetaket skal ha et helhetlig og likeverdig pasienttilbud og at fremtidig organisering innenfor urologi skal legge til rette for robuste og bærekraftige fagmiljø som sikrer mengdetrening og god kvalitetsutvikling både for urologer, utdanningskandidater i urologi og annet helsepersonell.

Vestre Viken HF sin vurdering er at gjeldende regler og overenskomster for medvirkning er fulgt i dette arbeidet. Foretakstillitsvalgte og foretaksverneombud har vært med i styringsgruppen, og lokale tillitsvalgte og verneombud har vært invitert og deltatt i risikovurdering av de ulike modellene som har vært utredet. Det har dessuten vært gjennomført drøfting før beslutning. Vestre Viken HF opplyser at de parallelt med denne beslutningen er i gang med å se på hvordan ulike pasienttilbud er ivaretatt i hele helseforetaket. De ønsker å styrke både Ringerike sykehus og Kongsberg sykehus og vil se på annen aktivitet som kan etableres når den urologiske aktiviteten flyttes.

Jeg vil avslutningsvis understreke at jeg forventer og legger til grunn at lokalsykehusene kan spille en enda mer sentral rolle i fremtidens helsetjenester. Utviklingen og ulike utfordringer som oppleves i spesialisthelsetjenesten, innebærer at det vil være behov for omstillinger og driftsmessige justeringer. Samtidig kan det være aktuelt å legge nye og endrede tilbud til dagens lokalsykehus.

Svar fra klima- og miljøministeren · 13.02.2026

Jeg har merket meg at Billerud har valgt å trekke seg fra treforedlingsprosjektet med Viken Skog på Hønefoss, og at selskapet viser til usikkerhet rundt rammevilkår og manglende avklaring i utslippssaken som viktige årsaker til beslutningen. Jeg er opptatt at vi skal foredle mer av norske råvarer her hjemme. Det vil skape flere arbeidsplasser og større verdier i hele Norge.

Denne klagesaken er omfattet av et felleseuropeisk regelverk hvor vi hele tiden har visst at handlingsrommet er lite. Det har vært behov for å gjøre grundige vurderinger av det relevante regelverket og saken. Billerud Viken har underveis i saksbehandlingen sendt både direktoratet og departementet omfattende dokumentasjon i flere omganger – også etter at klagen ble sendt over til departementet for behandling. Dette er gjennomgått og vurdert som en del av saksbehandlingen. Jeg har ikke et ønske om at slike saker skal ta lang tid, men det må gjøres gode og grundige vurderinger. Arbeidet med saken pågår, og målet er å få den avgjort så raskt som mulig.

Svar fra samferdselsministeren · 15.01.2026

Etter at en bompengeproposisjon er behandlet og vedtatt av Stortinget, fatter Vegdirektoratet vedtak om hvilke takster som skal gjelde. Vedtaket er i tråd med Stortingets behandling av den konkrete bompengeproposisjonen. Takstvedtaket skal kunngjøres senest fire uker før innkrevingen starter opp.

På riks- og fylkesvei er Statens vegvesen skiltmyndighet. Det er imidlertid veieier som er ansvarlig for at skiltingen er i tråd med vegtrafikkloven §§ 5, 6 og 43, skiltforskriften og vegnormal N300 Trafikkskilt.

Det er ikke stilt direkte krav til skilting ved bompengeinnkreving i veglova, i skiltforskriften eller i forskrift om betaling av bompenger på offentlig vei.

Statens vegvesens vegnormal N300 gir bestemmelser som skal ligge til grunn for utarbeidelse av skiltplaner, vedtak om og etablering av trafikkskilt på offentlig vei. Vegnormal N300 angir at automatiske bomstasjoner skal skiltes med opplysningstavle og være plassert like før bomstasjonen. Opplysningstavle kan inneholde informasjon om takster.

Skiltforskriften angir symboler for å synliggjøre bomvei/brukerbetaling på veivisningsskilt. Vegnormal N300 regulerer bruken av symbolene, og angir at symbolet bare skal anvendes på orienteringstavler og veivisere for veier hvor det er manuelle eller automatiske betalingsstasjoner, samt på opplysningstavler i forbindelse med bomvei og brukerbetaling på vei. Vegnormal N300 angir at symbol for bomvei (Kr-symbol) kan plasseres i siste kryss før betalingsstasjonen og i kryss hvor det i stedet kan velges en alternativ rute uten bompenger.

Når det gjelder prosjektet E16 Bjørum - Skaret, opplyser Statens vegvesen at det er satt opp skilt i forkant av hver bomstasjon. Skiltene ble avdekket 19. desember 2025. Skiltene er i tråd med vegnormal N300, og er plassert i forkant av bomstasjonene. I tillegg har Statens vegvesen opplyst at det er satt opp såkalte «Kr-skilt» på orienteringstavler for E16, men ikke på lokalvei.

Svar fra kultur- og likestillingsministeren · 09.01.2026

Kultur- og likestillingsdepartementet har ikke oversikt over hvor stor andel av departementets budsjett som har vært nyttet til administrasjon sammenlignet med utgifter til kulturtiltak og -aktiviteter i perioden 2021 til 2025. I tråd med bevilgningsreglementets bestemmelser er departementets utgiftsbudsjett inndelt i budsjettposter som skal dekke statens egne driftsutgifter (post 01-45) og overføringer til andre utenfor statsforvaltningen (post 50-89). Det er likevel ikke slik at de statlige driftsutgiftene utelukkende nyttes til administrasjon og byråkrati, eller at tilskuddspostene kun omfatter direkte støtte til kulturtiltak og aktiviteter.

Nedenfor er en oversikt over fordelingen av Kultur- og likestillingsdepartementets budsjett på hhv. statlige driftsutgifter og tilskudd til andre i saldert budsjett for perioden 2021–2025 (alle tall i mill. kroner):

20211 2022 2023 2024 2025

Driftsbevilgninger (p.01-45) 2 425 2 509 2 566 2 700 2 859

Tilskuddsbevilgninger (p. 50-89) 21 013 19 450 20 817 21 887 22 940

1 I statsbudsjettet for 2021 var det under Kultur- og likestillingsdepartementets budsjett innarbeidet bevilgninger til midlertidige støtteordninger under pandemien. Disse støtteordningene utgjorde til sammen 2 500 mill. kroner av tilskuddsbevilgningene dette året.

Svar fra kultur- og likestillingsministeren · 09.01.2026

Arbeidet med å utarbeide strategier og handlingsplaner er i all hovedsak utført av departementets egne ansatte, i kombinasjon med andre arbeidsoppgaver. Departementet har følgelig ikke ført egne regnskap over ressursbruken som har vært nyttet til dette arbeidet.

Departementet foretar som regel egne tilsettinger til utvalgssekretariater, som har i oppgave å bistå offentlige utvalg i utredningsarbeidet. Nedenfor følger en oversikt over antall årsverk som har vært benyttet til oppfølging av offentlige utredninger i perioden 2021-2025.

2021 2022 2023 2024 2025

Årsverk - utvalgssekretariat 3,7 8,1 6 3,6 1,4

Svar fra kultur- og likestillingsministeren · 08.01.2026

Nedenfor følger en oversikt over utviklingen i antall kommunikasjonsrådgivere og samfunnskontakter som var ansatt i departementet og underliggende etater i perioden 2021 til 2025:

Etat 2021 2022 2023 2024 2025

Kultur- og likestillingsdepartementet 6 6 6 6 6

Nasjonalarkivet/Arkivverket 7 6 6 6 7

Kulturdirektortatet 6 5 7 5 5

Norsk filminstitutt 6 5 5 5 5

Kulturtanken 5 5 5 5 5

Medietilsynet 4 4 4 4 4

Riksteatret 2 2 2 2 2

Språkrådet 4 4 4 4 4

Lotteri- og stiftelsestilsynet 3 4 4 4 4

Likestillings- og diskriminieringsombudet 3 3 3 3 3

Nidaros domkirkes restaureringsarbeider 2 3 3 3 3

Nasjonalbiblioteket 1 1 1 1 1

KORO 0 0 0 0 1

Diskrimineringsnemnda 0 0 0 0 0

Total i årsverk 49 48 50 48 50