Morten Kolbjørnsen

Svar fra forsvarsministeren · 10.04.2026

Personellets sikkerhet har høy prioritet i Forsvaret. Forsvarsdepartementet ga ut nye retningslinjer for eiendom, bygg og anlegg med virkning fra 1. juli 2025. Retningslinjene stadfester at forsvarssektoren skal inneha god beredskap som sikrer at eiendom, bygg og anlegg gir styrket evne til avskrekking og forsvar også i krise og krig. Samtidig er også miljøkrav betydningsfulle, og det stilles krav om energieffektive løsninger og miljøvennlige byggematerialer.

Forsvarsdepartementet har innhentet opplysninger fra Forsvarsbygg i saken. Forsvarsbygg opplyser at miljøkrav som inngår i byggeprosjektene påvirker valg av materialer og energiløsninger. De oppgir at Forsvaret ikke planlegger beskyttelse bygg for bygg, men som en samlet beskyttelsesløsning på leir og basenivå. Beskyttelsestiltak vurderes helhetlig og dimensjoneres etter Forsvarets operasjonskonsepter, trusselvurderinger og personellets oppgaver i krig. Forsvarsbygg utreder faglige råd og konsepter for helhetlig beskyttelsestiltak i samråd med Forsvaret.

Forsvarets beskyttelseskonsept skal ivaretas gjennom tiltak som fungerer i en militær kontekst, blant annet militære dekningsrom, fortifikatoriske løsninger, evakuerings og varslingsplaner, spredning av funksjoner og øvrige tiltak i Forsvarets beredskapssystem. Forsvarsbygg oppgir at de nå arbeider med å utvikle helhetlige beskyttelseskonsepter for militære baser og anlegg. Dette arbeidet skal sikre at tiltak iverksettes der Forsvaret har operative behov, og at beskyttelsen av Forsvarets personell er tilpasset den dimensjonerende trussel og Forsvarets oppdrag i krise og krig.

Prioritering av miljøvennlige løsninger i et prosjekt går ikke på bekostning av hvilke ev. beskyttelsestiltak som skal inkluderes i prosjektet.

Basert på dette ser jeg ikke at det er behov for å endre innretting i foreliggende løsninger i byggeprosjektene på Værnes og Linderud, eller i prosjekter på øvrige baser i Forsvarets struktur.

Svar fra forsvarsministeren · 10.04.2026

Forsvarsbygg forvalter forsvarssektorens infrastruktur på vegne av Forsvarsdepartementet. Forskrift om brannforebygging stiller tydelige krav til bygningseier om å etablere, gjennomføre og dokumentere et systematisk brannforebyggende arbeid. For å svare på spørsmålet har Forsvarsdepartementet innhentet informasjon og vurderinger fra Forsvarsbygg.

Forsvarsbygg har etablert prosesser og rutiner som skal sikre at disse eierpliktene oppfylles. Dette skal omfatte planlagt og dokumentert kontroll, vedlikehold og ettersyn av branntekniske installasjoner og bygningsdeler, gjennomført av egne driftsteknikere og eksternt kvalifisert personell der dette er nødvendig. Den etablerte driftsprosessen, som omfatter risikovurdering, planlegging, gjennomføring og dokumentasjon, skal slik Forsvarsbygg oppgir, sørge for sporbarhet og etterprøvbarhet i tråd med forskriftens krav. Det er videre etablert system for gjennomføring av etterlevelseskontroller.

Etterlevelseskontroller viser slik Forsvarsbygg beskriver det at det fremkommer variasjoner i konsekvent etterlevelse av prosesser og rutiner, og at det i enkelte driftsenheter mangler tilstrekkelig kapasitet og nødvendige verktøy for enkelte typer branntekniske kontroller. Forsvarsbygg beskriver at det allerede er identifisert forbedringstiltak for å styrke den samlede etterlevelsen av brannlovgivningen. Dette inkluderer tettere samhandling mellom involverte fagmiljøer, tydeligere prosesser for oppfølging av plikter og ansvar, styrking av gjennomføringsevnen på planlagt drift, og ytterligere tiltak for å sikre en fullstendig og etterprøvbar dokumentasjon. Målet er å sørge for at eierpliktene ikke bare er definert i prosesser og rutiner, men også gjennomføres konsistent i hele organisasjonen.

I tillegg har Forsvarsbygg et etablert avvikssystem som benyttes til å registrere, følge opp og lukke forhold som avdekkes. Forsvarsbygg beskriver at avvikssystemet skal sikre sporbarhet, prioritering og systematisk håndtering av branntekniske avvik, og fungerer som et sentralt styringsverktøy for kontinuerlig forbedring og etterlevelse av eierpliktene. Dette skal gjøre det mulig å dokumentere ikke bare at avvik identifiseres, men også at nødvendige tiltak gjennomføres og verifiseres på en enhetlig måte i hele organisasjonen.

Forsvarsbygg har opplyst at de har etablert et system som ivaretar de lovpålagte eierpliktene etter brannlovgivningen, og som muliggjør dokumentasjon av dette til enhver tid. Samtidig er det avdekket forbedringsområder knyttet til praktisk gjennomføring og oppfølging, og arbeid med dette er igangsatt. De identifiserte tiltakene skal bidra til å styrke brannsikkerhet, etterlevelse av forskriften og den samlede kvaliteten på forvaltningen av sektorens eiendommer.

Svar fra forsvarsministeren · 12.01.2026

Det gjennomføres nå et historisk et løft for Forsvaret, som hele Stortinget har stilt seg bak. Alle forsvarsgrenene styrkes, med flere folk og nye kapasiteter. Langtidsplanen, som ble lagt frem våren 2024 legger grunnlaget for denne satsinger. I RNB 2024 fulgte regjeringen opp planen med en styrking av forsvarsbudsjettet på 13 mrd. kroner, fordelt med seks milliarder til militær støtte til Ukraina og sju milliarder til økt operativ evne i Forsvaret. Fra 2023 til 2024 økte Forsvarets driftsbevilgning med 5,7 mrd. kroner nominelt. Rask oppbygging av Forsvaret gir et behov også for å bruke konsulenter.

I mitt svar legger jeg til grunn at representanten Kolbjørnsens tallgrunnlag, oppgitt i begrunnelsen for spørsmålet, har referanse til artikkelen på Forsvarets forum, publisert 25. november 2025. Med det som forutsetning legger jeg videre til grunn at representanten sikter til endringen i bruk av konsulenttjenester for Forsvaret som etat fra 2023 og 2024.

For å besvare spørsmålet har departementet innhentet informasjon fra Forsvaret. Etaten opplyser på generelt grunnlag om at konsulenter i hovedsak benyttes hvis kompetansebehovet er sporadisk eller kompetansen ikke finnes blant egne ansatte. Sistnevnte gjelder særlig IKT-området og spisskompetanse i forbindelse med oppdatering av våpensystemer.

Med hensyn til endringen fra 2023 til 2024, vil jeg påpeke at veksten i Forsvarets konsulentbruk ikke var 16,7 prosent, som angitt i begrunnelsen for spørsmålet, men 10,3 prosent. Justert for prisstigning gir dette en økning på 7,8 prosent. Endringen fra 2023 til 2024 var ifølge opplysninger fra Forsvaret knyttet til IKT-området, og må sees i sammenheng med at Forsvaret er inne i en omfattende og kompleks digital transformasjon. Denne omleggingen er en viktig del av og forutsetning for gjennomføringen av forsvarsløftet. Forsvaret oppgir videre at som en konsekvens av dette arbeider etaten aktivt med å rekruttere ansatte på IKT-området, både for å bygge kompetanse internt og erstatte bruk av konsulenter.

Forsvarets interne budsjett for 2026 vil først være endelig fordelt og detaljert i løpet av januar. Etaten oppgir at bruken av konsulenter forventes å ligge på omtrent samme nivå som i foregående år. På den ene siden arbeider Forsvaret aktivt med å redusere konsulentbruken, mens på den annen side bidrar den kraftige og raske veksten og omstillingen i sektoren til at det er behov for konsulenter i tiden fremover.

Svar fra forsvarsministeren · 12.01.2026

I mitt svar legger jeg til grunn at representanten Kolbjørnsens tallgrunnlag, oppgitt i begrunnelsen for spørsmålet, har referanse til artikkelen på Forsvarets forum, publisert 25. november 2025. Med det som forutsetning legger jeg videre til grunn at representanten sikter til bruk av konsulenttjenester i året 2024 for Forsvarsdepartementet (FD), Forsvarsmateriell (FMA) og Forsvarets logistikkorganisasjon (FLO).

Siden representanten Kolbjørnsen i begrunnelsen for spørsmålet viser til tall for samlet konsulentbruk for forsvarssektoren i 2024, vil jeg for ordens skyld nevne at forsvarssektoren på det tidspunkt bestod av Forsvarsdepartementet, samt etatene Forsvarsmateriell, Forsvarsbygg og Forsvarets forskningsinstitutt.

I 2024 benyttet Forsvarsdepartementet konsulenttjenester hovedsakelig innenfor ulike IKT-utviklingstiltak. Et av tiltakene var forberedelse til opprettelse av Statens graderte plattformtjenester (SGP) som egen etat fra 1. januar 2025, herunder også utvikling av nasjonalt hemmelig nett (NHN) og drift og videreutvikling av Nasjonalt Begrenset Nett (NBN).

Et annet IKT-tiltak der Forsvarsdepartementet benyttet konsulenttjenester i 2024 var arbeidet med program for felles IKT-tjenester i departementsfellesskapet, inkludert statsministerens kontor, departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjon og norske utenriksstasjoner. Dette er et tiltak som må sees på tvers i statsforvaltningen, og ikke må knyttes til Forsvarsdepartementet og forsvarssektoren alene. Forsvarsdepartementets behov for konsulentbistand på IKT-området anses i hovedsak å være av midlertidig art, og gir departementet tilgang til nødvendig spesialkompetanse for å lykkes med utvikling og gjennomføring av store prosjekter og reformer.

I 2024 kjøpte Forsvarets logistikkorganisasjon konsulenttjenester for i underkant av 25 millioner kroner, og tjenestene knyttet til konkrete og forbigående behov. Fra 1. oktober samme år ble ansvaret for anskaffelser i forsvarssektoren virksomhetsoverdratt og samlet i Forsvarsmateriell.

Når det gjelder Forsvarsmateriell, var den største delen av Forsvarsmateriells konsulentbruk i 2024 knyttet til konkrete anskaffelser av materiell og vedlikehold av materiell. Konsulenttjenestene omfatter både innleie av kapasitet og tjenester knyttet til konkrete materiellanskaffelser og vedlikehold, herunder teknisk bistand, samt design og utvikling av materiell og systemløsninger fra produsentene. I denne kategorien føres ikke kun innleie av personell og tjenester som tradisjonelt kan forstås som konsulenttjenester.

Hovedtyngden av utgifter til konsulenter knyttet til konkrete utviklingsoppgaver og leveranser av materiell og systemer til Forsvaret. Eksempelvis er det siden 2020 ført 380 mill. kroner på kap. 1760 post 45 til Kongsberggruppen knyttet til blant annet utvikling av Super Sonic Strike Missile, Joint Strike Missile til F-35 og utvidet rekkevidde på luft-til-luft-missiler (AMRAAM ER). Det er nødvendig å kjøpe tjenester både for å opprettholde tilstrekkelig kapasitet i prosjektorganisasjonene som gjennomfører anskaffelsene, og for å sikre tilgang på spisskompetanse.

Svar fra forsvarsministeren · 21.10.2025

Forsvarets skyte- og øvingsfelt skal utvikles for å bidra til at ambisjonene i langtidsplanen for Forsvaret oppnås. Det er en sikkerhetspolitisk situasjon som tilsier at nødvendige avklaringer må skje så effektivt som mulig. Jeg følger med på fremdriften i prosjektene for skyte- og øvingsfeltene og arbeidet med å etablere nødvendige rammebetingelser.

Vi vil fra Forsvarets side arbeide tett med lokale myndigheter for å finne en løsning.