Nikolai Astrup

Svar fra finansministeren · 25.09.2026

Forslaget om grunnrenteskatt på landbasert vindkraft ble lagt frem for Stortinget i Prop. 2 LS (2023–2024). Lovvedtaket baserte seg på regjeringens forslag, men med enkelte endringer. Endringene var blant annet en utbetalingsordning for «nye kraftanlegg når anlegget blir satt i drift og Skatteetaten har gjennomført kontroll av fastsatt skatt». Tidspunktet for en eventuell utbetaling ligger dermed et stykke frem i tid.

Ettersom denne lovteksten kom inn under stortingsbehandlingen, har den ikke ordinære forarbeider knyttet til seg. Lovteksten inneholder flere kriterier som fordrer utredning og klargjøring. I innstillingen forutsatte også flertallet i Stortinget at utbetalingsordningen ikke kan tre i kraft før ESA har godkjent løsningen.

Finansdepartementet er i en pre-notifikasjonsprosess med ESA for å avklare om utbetaling av negativ grunnrenteinntekt bare for nye vindkraftanlegg er forenlig med EØS-avtalen. Departementet har hatt møte med ESA og utvekslet skriftlig informasjon og vurderinger av ordningen. Dialogen med ESA er konfidensiell, og departementet kommenterer ikke innholdet i den uformelle kontakten med ESA eller når denne finner sted.

Svar fra kommunal- og distriktsministeren · 25.09.2026

Kommunene har et selvstendig ansvar for å forvalte økonomien slik at den økonomiske handleevnen blir ivaretatt over tid og for å sørge for at økonomiforvaltningen skjer i tråd med regelverket.

Etter kommuneloven § 14-2 skal kommunestyret selv vedta årsregnskapet og årsberetningen. Årsregnskapet skal utarbeides i samsvar med kommuneloven §§ 14-3, 14-4, 14-6 og 14-9. Reglene for regnskapsføringen er nærmere utdypet i forskrift om økonomiplan, årsbudsjett, årsregnskap og årsberetning for kommuner og fylkeskommuner (budsjett- og regnskapsforskriften) og gjennom god kommunal regnskapsskikk. Regnskapsopplysninger skal bokføres, spesifiseres, dokumenteres og oppbevares i samsvar med bokføringsloven §§ 3 til 14, jf. kommuneloven § 14-6 femte ledd. Regelverket skal sørge for at årsregnskapet gir et korrekt og fullstendig bilde av kommunens økonomiske stilling. Formålet er at kommunestyret, innbyggerne og andre interessenter skal kunne stole på at regnskapet gir et riktig grunnlag for beslutninger og kontroll.

Lønnsutgifter kan for eksempel føres i investeringsregnskapet og inngå i investeringens anskaffelseskost når de oppfyller vilkårene for dette. Hva som kan inngå i anskaffelseskost, er nærmere regulert i KRS 2 fra Foreningen for god kommunal regnskapsskikk. Hvis en kommune har hatt en økonomisk sikring, for eksempel gjennom en rentebytteavtale, og velger å avslutte denne, skal regnskapsføring av gevinst eller tap i henhold til KRS 11 skje på tidspunktet for når sikringen avsluttes. For utbytte vil det være aksjeloven som regulerer rammene for størrelsen på utbyttet, mens inntektsføringen av det mottatte utbyttet i kommunens regnskap følger av budsjett- og regnskapsforskriften § 2-8. Dersom det avdekkes feil i tidligere års regnskap, skal feilene etter KRS 5 rettes opp i regnskapet det året feilen avdekkes.

Kommuneloven har kontrollmekanismer som skal bidra til at årsregnskapet avlegges i tråd med regelverket. Revisor har et selvstendig ansvar for å vurdere om årsregnskapet er avlagt i samsvar med lov og forskrift, og om regnskapsopplysningene gir et riktig bilde av kommunens økonomi. Etter kommuneloven §§ 24-5 og 24-6 skal revisor blant annet vurdere om årsregnskapet er avlagt og dokumentert i samsvar med lov og forskrift, samt at den økonomiske internkontrollen er ordnet på en betryggende måte. Revisor skal planlegge, gjennomføre, dokumentere og rapportere revisjonsarbeidet, og rapporterer sine funn til kontrollutvalget.

Kontrollutvalget skal på vegne av kommunestyret føre løpende kontroll med den kommunale forvaltningen. Utvalget skal blant annet påse at kommunen har en forsvarlig revisjonsordning, behandle rapporter fra revisor og følge opp forhold som avdekkes gjennom revisjon og annet kontrollarbeid. Dersom det oppstår spørsmål om kommunens regnskapsføring, økonomiforvaltning eller etterlevelse av regelverket, er kontrollutvalget det sentrale organet for å følge opp revisors vurderinger og eventuelt igangsette eller bestille nærmere undersøkelser, forvaltningsrevisjoner eller andre kontrolltiltak. Kontrollutvalget rapporterer til kommunestyret, som har det overordnede ansvaret for kommunens virksomhet.

Etter reglene om lovlighetskontroll kan i tillegg tre eller flere medlemmer av kommunestyret sammen kreve at departementet kontrollerer om et vedtak er lovlig. For kommunale vedtak om årsregnskap er myndigheten til å kontrollere delegert til statsforvalteren. Kravet må fremmes innen tre uker fra vedtaket ble truffet. Hvis særlige grunner tilsier det, kan statsforvalteren også på eget initiativ kontrollere om et vedtak er lovlig.

Spørsmål om hvorvidt en kommunes årsregnskap er avlagt i samsvar med lov og forskrift, håndteres altså i første rekke gjennom disse kontrollmekanismene og må eventuelt vurderes av de aktuelle kontroll- og tilsynsfunksjonene på bakgrunn av de faktiske forholdene.

Svar fra finansministeren · 25.08.2026

Jeg viser også til stortingsrepresentantens tidligere spørsmål nr. 3427 og nr. 3501 (2025–2026). En fellesnevner for disse tre spørsmålene, medregnet det jeg nå besvarer, synes å være et ønske om at utbyggere raskt, og helst umiddelbart, skal få refundert merverdiavgiften som påløper når de bygger infrastruktur som skal overføres til kommunen. Jeg oppfatter videre at dette ønsket er begrenset til å omfatte infrastruktur som kommunen selv ville hatt fradrags- eller kompensasjonsrett for å oppføre.

Stortingsrepresentanten synes å ha en tilsvarende oppfatning av nåsituasjonen som det jeg selv har; reglene legger til rette for at merverdiavgiften refunderes fra staten enten byggene eller anleggene overdras til private eller offentlige mottakere. En av forutsetningene for refusjon er likevel i begge tilfeller at bruken over et tilstrekkelig langt tidsrom – justeringsperioden – er fradrags- eller kompensasjonsberettiget. Og dersom den fradrags- eller kompensasjonsberettigede bruken først finner sted hos den som har overtatt bygget eller anlegget, kan refusjonen bare oppnås gradvis, gjennom justeringsperioden.

Mitt utgangspunkt er, som tidligere nevnt, at merverdiavgiftsreglene bør være generelle og nøytrale. I dette ligger blant annet at overdragelse av bygg og anlegg til offentlig mottaker ikke i seg selv tilsier gunstigere merverdiavgiftsregler, enn ved overdragelser til private virksomheter. I forlengelsen av dette bemerker jeg at sannsynligheten for at bygg og anlegg vil bli brukt på fradrags- eller kompensasjonsberettiget måte, gjennom hele justeringsperioden, kan være like høy når bygg og anlegg overdras til private som til det offentlige.

Etter mitt syn er det gode grunner for at justeringsretten ligger til den som eier og bruker bygget. Jeg nøyer meg her med å peke på at det er den som har overtatt et bygg eller anlegg som både har kontroll over bruken og som er nærmest til enkelt å dokumentere at bruken gir justeringsrett. Det vil medføre både risiko og administrasjon for utbyggere, dersom disse skal korrigere sin merverdiavgiftsbehandling ut fra hvordan den som har overtatt et bygg eller anlegg faktisk bruker det gjennom justeringsperioden.

Avslutningsvis understreker jeg for ordens skyld at den registreringsordningen for utbygging av vann- og avløpsanlegg som stortingsrepresentanten viser til, er en refusjonsordning som er forbeholdt ikke-næringsmessig utbygging. En side av dette er at justeringsreglene ikke er anvendelige i slike tilfeller. Dette er fordi det ikke etableres kapitalvare, og dermed heller ikke en mulig justeringsrett, ved oppføring av bygg og anlegg i privat, ikke-næringsmessig regi. For utbygging i næring er som omtalt situasjonen en annen; justeringsreglene legger til rette for full nominell merverdiavgiftsrefusjon.

Svar fra finansministeren · 20.08.2026

I svaret på spørsmål nr. 3427 redegjorde jeg for formålet med justeringsreglene. Det er å la merverdiavgiftsbehandlingen av kapitalvarer gjenspeile den faktiske bruken over noe tid. Merverdiavgiftsreglene bygger ellers på forholdene på anskaffelsestidspunktet. Brukstiden for bygg og anlegg taler for en relativt lang justeringsperiode, mens praktiske hensyn tilsier at perioden bør begrenses. Det var særlig en avveining av disse kryssende hensynene som lå til grunn for departementets forslag om justeringsperiodens lengde. Denne har vært uendret siden justeringsreglene trådte i kraft 1. januar 2008. Jeg viser ellers til Ot. prp. nr. 59 (2006-2007) kapittel 7, der departementet fremmet forslag om justeringsreglene. Departementet bemerket blant annet at den foreslåtte justeringsperioden «tilsvarer justeringsperioden for fast eiendom i både Danmark, Sverige og de fleste andre EU-land.»

Til spørsmålet om å korte ned justeringsperioden, understreker jeg at justeringsretten er ment å virke begge veier. Den ene siden av dette er at det er et selvstendig mål med reglene at staten skal utbetale merverdiavgift, selv om det går relativt lang tid fra en anskaffelse blir foretatt til den – som del av kapitalvare – brukes i kompensasjonsberettiget virksomhet. Den andre siden av dette er at bygg og anlegg ikke bør være endelig renset for merverdiavgiftsbelastning etter bare kort tids bruk i kompensasjonsberettiget virksomhet.

Etter mitt syn er det ikke grunn til å revurdere justeringsperioden for bygg og anlegg nå. En nedkorting av justeringsperioden med hele åtte år virker umiddelbart uansett fremmed, sett i lys av formålet med justeringsreglene.

Svar fra næringsministeren · 18.08.2026

Offentlig sektor kjøper årlig varer og tjenester for om lag 864 milliarder kroner. Et regelverk som legger til rette for gode anskaffelsesprosesser og effektiv konkurranse om kontraktene er derfor viktig. Leverandørenes tilgang til konkurransedokumentene er en forutsetning for at flest mulig skal kunne konkurrere om disse kontraktene.

Plikten til å gi gratis, direkte og ubegrenset elektronisk tilgang til konkurransegrunnlaget følger av anskaffelsesforskriften § 14-3, med tilsvarende bestemmelser i forsyningsforskriften og konsesjonskontraktforskriften. Bestemmelsen gjennomfører artikkel 53 i anskaffelsesdirektivet. Det er den enkelte oppdragsgiver som har ansvar for å sikre den påkrevde tilgangen. Oppdragsgiveren skal angi i kunngjøringen hvilken internettadresse dokumentene er tilgjengelige på, og kravet er oppfylt når dokumentene faktisk kan lastes ned derfra uten betaling, registrering eller andre hindringer. Regelverket stiller ikke krav om at dokumentene lagres i Doffin.

Doffin er den nasjonale kunngjøringsdatabasen, forvaltet av Direktoratet for forvaltning og økonomistyring, mens selve konkurransegjennomføringen skjer i verktøy som oppdragsgiverne anskaffer selv i det åpne markedet. Dersom en leverandør må betale en tredjepart for å få tilgang til konkurransegrunnlaget i en aktiv konkurranse, er det som hovedregel et brudd på anskaffelsesregelverket. Ansvaret ligger da hos oppdragsgiveren, som må sørge for at verktøyet virksomheten benytter gir den tilgangen regelverket krever.

I likhet med stortingsrepresentanten mener jeg at terskelen for å finne fram til og delta i offentlige konkurranser skal være lav. Dette er en problemstilling regjeringen har tatt opp med Europakommisjonen. I Norges innspill av 26. januar 2026 til Kommisjonens høring om revisjonen av anskaffelsesdirektivene har regjeringen pekt på at åpenhet om anskaffelsesdokumentasjon fortsatt er en utfordring, og at et fragmentert marked for konkurransegjennomføringsverktøy, kan være en barriere for deltakelse. Regjeringen har spilt inn at direktivets bestemmelse om elektronisk tilgang til anskaffelsesdokumentene er utdatert og gir utilstrekkelig tilgang. Regjeringen foreslår at bestemmelsen utvides til å omfatte generell og maskinlesbar tilgang. Digital tilgjengeliggjøring sikrer at alle tilbydere har enkel og lik tilgang til nødvendig informasjon, noe som fremmer likebehandling, konkurranse og deltakelse. Bedre tilgang til og analyse av anskaffelsesdokumenter kan fremme konkurransen i leverandørmarkedet.

Europakommisjonen har varslet forslag til nytt anskaffelsesregelverk 9. september 2026. Jeg vil følge dette arbeidet tett og arbeide for norske interesser i den videre prosessen.

Svar fra finansministeren · 12.08.2026

Utgangspunktet er at det er den som har foretatt en anskaffelse, som kan ha krav på fradrag eller kompensasjon for den merverdiavgiften som påløp ved anskaffelsen. Utgangspunktet er videre at både fradragsrett og kompensasjonsrett avgjøres ut fra forholdene på anskaffelsestidspunktet. Omsetning av fast eiendom er unntatt fra merverdiavgiftsloven. Utbygging av eiendom som skal omsettes gir dermed ikke rett til å fradragsføre inngående merverdiavgift. Merverdiavgift vil dermed være en kostnad ved slik eiendomsutvikling, enten anskaffelsene direkte gjelder oppføringen av byggene som skal omsettes eller oppfylling av vilkår for utbyggingen.

For bygg og anlegg er det regler om at den som har overtatt slike kapitalvarer, kan få utbetalt merverdiavgift, ut fra sin bruk av kapitalvaren. Dette er nærmere regulert i justeringsreglene. Formålet med reglene er at merverdiavgiftsbehandlingen skal gjenspeile den faktiske bruken av bygg og anlegg over en tiårsperiode. Gjennom justeringsreglene kan dermed en kommune som overtar infrastruktur få utbetalt merverdiavgiftsbeløpet som knytter seg til investeringen.

Justeringsreglene er generelt utformet. De fordeler merverdiavgiftskostnaden over 10 år og stiller krav til bruken for hvert enkelt av disse årene. Kommunen kan få utbetalt en tiendedel av det samlede merverdiavgiftsbeløpet per år, og ikke mer. Kommunen har rett til utbetaling i de årene kommunen bruker kapitalvaren i fradrags- eller kompensasjonsberettiget virksomhet.

Målet om at merverdiavgiften skal være enkel og praktikabel blir best ivaretatt med generelle regler. Generelle regler bidrar samtidig til at avgiften virker nøytralt, slik at den ikke favoriserer enkelte bransjer, aktører eller formål. Nøytrale merverdiavgiftsregler legger til rette for effektiv ressursbruk og bidrar til verdiskapningen i Norge. En særordning som gir et selektivt fortrinn for bestemte utbyggere eller formål, kan dessuten reise spørsmål etter statsstøttereglene i EØS-avtalen. Utgangspunktet mitt er derfor at de generelle reglene er tilstrekkelige til å ivareta aktørene, og at det ikke bør innføres særskilte merverdiavgiftsregler for bygg og anlegg som overføres til det offentlige.

Svar fra statsministeren · 11.08.2026

Spørsmålet er overført fra statsministeren til meg for besvarelse ettersom saken ligger under mitt ansvarsområde.

Regjeringen er sterkt uenige i USAs ensidige bruk av tollsatser mot Norge og andre handelspartnere. Vi er også uenige i begrunnelsen for den nye tollsatsen som ble annonsert i sommer. Det har vi vært tydelige på overfor amerikanske myndigheter over lang tid. Vi mener også det er sterkt urimelig at Norge og EU forskjellsbehandles. Dette har regjeringen understreket overfor amerikanske myndigheter gjentatte ganger i høringsprosessen og i kontakt både på embetsnivå og politisk nivå. Dette har vi gjort både gjennom formelle skriftlige tilsvar, brev og muntlige diskusjoner. Samme dag som anbefalingen fra USTR om ny tollsats for blant annet Norge ble gjort kjent i juni, tok jeg dette opp med USAs handelsrepresentant Greer. I oppfølgingen av den samtalen har vi igjen gitt skriftlige innspill, samt tatt opp saken på embetsnivå og politisk nivå i flere omganger.

Dette inkluderer brev fra meg til den amerikanske handelsrepresentanten Jamieson Greer. Jeg har også tatt opp saken med USAs utenriksminister Rubio. Finansministeren har også tatt saken opp med Greer.

Min statssekretær har hatt regelmessig kontakt med representanter for den amerikanske handelsmyndigheten (USTR) om saken gjennom hele prosessen. Dette inkluderer også samtaler med USTRs visehandelsrepresentant (Deputy United States Trade Representative) og USTRs øverste juridiske rådgiver (General Counsel). Vår ambassade i Washington DC har hatt løpende kontakt med amerikanske myndigheter.

Regjeringen vil fortsette å benytte alle relevante kanaler for å fremme vårt syn og forsøke å påvirke den amerikanske administrasjonen, slik at norsk næringsliv kan få best mulig konkurransevilkår.

Svar fra finansministeren · 18.06.2026

Tabell 1 viser innslagspunkt og satser i trinnskatten for 2026 slik de er vedtatt av Stortinget, og vedtatt 2021-budsjett fremført til 2026 med faktisk årslønnsvekst i perioden 2021-2025 (21,5 pst.) og anslått årslønnsvekst fra revidert nasjonalbudsjett for 2026 (4,4 pst.).

Tabell 1 Innslagspunkt og satser i trinnskatten. 2026-regler og 2021-regler fremført til 2026 med faktisk lønnsvekst for 2021 til 2025 og anslag for lønnsvekst i 2026 fra RNB 2026.

2026-regler 2021-regler fremskrevet til 2026

Innslagspunkt trinn 1, kroner 226 100 234 500

Sats trinn 1, prosent 1,7 % 1,7 %

Innslagspunkt trinn 2, kroner 318 300 330 050

Sats trinn 2, prosent 4,0 % 4,0 %

Innslagspunkt trinn 3, kroner 725 050 826 400

Sats trinn 3, prosent 13,7 % 13,2 %1

Innslagspunkt trinn 4, kroner 980 100 1 296 300

Sats trinn 4, prosent 16,8 % 16,2 %

Innslagspunkt trinn 5, kroner 1 467 200

Sats trinn 5, prosent 17,8 %

1 I 2021 var satsen i trinn 3 på 11,2 pst. for bosatte i innsatssonen i Troms og Finnmark. Denne særskilte satsen ble avviklet i 2024. Samtidig ble Finnmarksfradraget økt.

Kilde: Finansdepartementet.

De vedtatte innslagspunktene i 2026 er lavere enn innslagspunktene med fremførte 2021-regler av to grunner.

For det første er innslagspunktene i trinn 3 og 4 underjustert i denne regjeringsperioden sammenlignet med referansesystemet for hvert budsjett. Referansesystemet skal gi uttrykk for reelt uendret politikk fra et år til neste, og innebærer at regler for inneværende år fremføres i tråd med forventet utvikling i lønn og priser mv. I tillegg ble det i 2022 innført et femte trinn i trinnskatten. Samtidig er bunnfradragene og nedre grense for å betale trygdeavgift («frikortgrensen») økt vesentlig sammenlignet med referansen. Trygdeavgiften i lønn og næringsinntekt er redusert med 0,6 prosentenheter. Samlet har dette gjort inntektsskatten mer omfordelende. Reduksjonen i satsen i trygdeavgiften tilsvarer økningen i satsen i trinn 4 og 5 i trinnskatten. På denne måten er marginalskatten på arbeid holdt uendret i disse trinnene.

For det andre har den faktiske lønnsveksten i perioden blitt høyere enn anslått i de årlige budsjettene. I referansesystemet for inntektsskatten fremføres de ulike beløpsgrensene og fradragene med ulike fremføringsfaktorer. Trinnskattens beløpsgrenser fremføres med anslått lønnsvekst i referansen. Det regnes kun som en politikkendring med provenyvirkning når det gjøres endringer i regelverket sammenlignet med referansen. For eksempel har regjeringen justert innslagspunktene i trinn 1 og 2 i tråd med referansen i hvert budsjett. Det tilsvarer «uendret politikk» på vedtakstidspunktet. Når lønnsveksten i perioden har vist seg å bli høyere enn forventet, blir innslagspunktene i trinn 1 og 2 likevel noe lavere enn med fremførte 2021-regler.

Å benytte fremførte 2021-regler for trinnskatten gir et anslått provenytap på om lag 20,7 mrd. kroner sammenlignet med vedtatte skatteregler for 2026. Beregningene inkluderer ikke den særskilte satsen i trinn 3 i innsatssonen. Tabell 2 viser de anslåtte fordelingsvirkningene av å benytte fremførte 2021-regler sammenlignet med gjeldende regelverk. Det er anslått at om lag 3,6 millioner skatteytere ville fått en lettelse større enn 200 kroner av endringen.

Tabell 2 Anslåtte fordelingsvirkninger av endringer i trinnskatten for personer 17 år og eldre. Desiler fordelt etter bruttoinntekt. Negative tall er skattelettelser. Sammenlignet med vedtatte regler for 2026

Desiler Bruttoinntekt1 Gjennomsnittlig skatt,

referanse. Kroner Gjennomsnittlig skatt i referansealternativet. Prosent Gjennomsnittlig endring i skatt. Kroner2 Endring i pst. av bruttoinntekt

1 0 -179 200 2 400 3,4 0 0,0

2 179 200 - 323 800 16 400 6,2 0 0,0

3 323 800 - 408 200 44 800 12,2 -400 -0,1

4 408 200 - 490 800 73 600 16,4 -400 -0,1

5 490 800 - 576 400 103 000 19,3 -400 -0,1

6 576 400 - 667 000 131 200 21,1 -400 -0,1

7 667 000 - 767 400 160 400 22,4 -800 -0,1

8 767 400 - 901 200 202 600 24,4 -6 800 -0,8

9 901 200 - 1 161 400 278 600 27,5 -11 400 -1,1

10 1 161 400 - 685 200 35,6 -23 800 -1,2

I alt 169 800 25,0 -4 400 -0,7

¹ Omfatter samlet inntekt før skatt. Det vil si lønns-, nærings-, kapital-, trygde- og pensjonsinntekt samt andre skattepliktige og skattefrie ytelser.

2 Avrundet til nærmeste 200-kroner.

Kilder: Finansdepartementet og Statistisk sentralbyrås skattemodell, LOTTE-Skatt.

Anslagene på lønns- og prisvekst i de årlige nasjonalbudsjettene er usikre. De vil noen ganger være lavere enn det som i etterkant viser seg å bli den faktiske veksten, og noen ganger høyere. Avvik mellom anslått og faktisk lønns- og prisvekst er normalt. For eksempel ble lønnsveksten undervurdert med 1,3 prosentenheter fra 2020 til 2021 under Solberg-regjeringen. Dette avviket er like stort som det største årlige avviket i denne regjeringsperioden.

Over tid vil avvik mellom faktisk og anslått lønns- og prisvekst gå i begge retninger og motvirke hverandre, gitt at vekstanslagene er forventningsrette. Det er også viktig å huske på at under- eller overvurdering av lønns- og prisvekst virker inn på flere deler av budsjettet. For eksempel vil det også påvirke avgiftene som i referansen fremføres med anslått vekst i konsumprisene. Der underjustering av personskattereglene som følge av for lavt anslag på lønnsveksten virker innstrammende, innebærer underjustering av avgiftene som følge av for lavt anslag på prisveksten en lettelse.

Beregningen er basert på Statistisk sentralbyrås skattemodell, LOTTE-Skatt. Datagrunnlaget for modellen er Statistisk sentralbyrås inntektsstatistikk for husholdninger for 2023. Denne statistikken gir informasjon om sammensetningen av inntekt og formue for hele befolkningen. Datagrunnlaget er framskrevet til 2026. Beregningene kan være usikre blant annet fordi datagrunnlaget er sjablongmessig framskrevet.

Modellen tar heller ikke hensyn til mulige endringer i atferden som følge av endringer i skattereglene.

Svar fra finansministeren · 19.06.2026

Gjennom EØS-avtalen og andre ordninger har Norge mulighet til å sende nasjonale eksperter til blant annet EU-kommisjonen. Regjeringen prioriterer EØS-arbeidet høyt, og jeg er opptatt av å legge til rette for norsk tilstedeværelse både i Europa og internasjonalt for øvrig for å ivareta norske interesser.

For tiden har den norske EU-delegasjonen i Brussel tre spesialutsendinger som dekker Finansdepartementets fagområder. Finansdepartementet har også jevnlig sendt ansatte gjennom hospitantordningen til EU-kommisjonen («National Experts in Professional Training», «NEPT»). For tiden hospiterer en ansatt i DG FISMA gjennom denne ordningen. Norske myndigheter deltar også i ekspertgrupper under EU-kommisjonen.

Norge har ikke de senere årene hatt nasjonale eksperter i DG FISMA eller DG ECFIN. Jeg vil ikke utelukke at det kan bli aktuelt med slike eksperter fremover, men jeg er først og fremst opptatt av at vi skal ha høy EØS-kompetanse. Etter mitt syn bidrar vår nåværende kontakt med EU-systemet godt til det.

Svar fra finansministeren · 23.04.2026

Jeg takker for anledningen til å redegjøre for hvordan Statens prosjektmodell og den eksterne kvalitetssikringen av prosjektene bidrar til å redusere risikoen i store statlige investeringsprosjekter. Målet med statens prosjektmodell er nettopp å unngå feilinvesteringer og holde god kontroll med kostnader og nytte gjennom planlegging og gjennomføring av de største statlige investeringene. Modellen stiller krav til hvordan de største investeringsprosjektene skal utredes, organiseres og kvalitetssikres. Det skal bidra til lavere risiko og mest mulig effektiv bruk av fellesskapets ressurser.

Nedenfor redegjør jeg for hvordan ordningen skal redusere risikoen for feilinvesteringer, kostnadsoverskridelser og manglende realisering av nytten i prosjekter, og hva forskningen på området sier. Til slutt redegjør jeg for hvordan valg av kontraktsstrategi kan bidra til å avgrense statens risiko.

Samtidig vil jeg understreke at et godt rammeverk i seg selv ikke er tilstrekkelig for å oppnå gode statlige investeringsprosjekter. Gode resultater krever også god prosjektorganisering, aktiv styring og oppmerksomhet om risiko blant beslutningstakerne.

Ekstern kvalitetssikring

Statens prosjektmodell stiller krav til utredning og ekstern kvalitetssikring av statlige investeringsprosjekter med anslått samlet kostnadsramme over 300 millioner kroner for digitaliseringsprosjekter og over 1 milliard kroner for øvrige prosjekter. Hensikten med ekstern kvalitetssikring er at informasjonen og analysene som er gjort i prosjektet skal gjennomgås av en uavhengig tredjepart.

Lavere risiko for å velge dyre investeringer som ikke møter samfunnsproblemet Statens prosjektmodell stiller krav til at det utredes ulike måter å løse et problem på, for eksempel kan en vei bygges i ulike traseer eller man kan vurdere vedlikehold opp mot nybygg. Disse ulike konseptuelle alternativene utredes grundig i en konseptvalgutredning (KVU). I konseptvalgutredningen settes det samfunnsmål for prosjektet som de konseptuelle alternativene vurderes mot, og det gjennomføres en samfunnsøkonomisk analyse som skal vise hvor godt de ulike alternativene bidrar til måloppnåelse. Gjennom den samfunnsøkonomiske analysen kartlegges alle relevante kostnader og nyttevirkninger over prosjektets levetid (se rundskriv R-109 om samfunnsøkonomiske analyser) for hvert alternativ. Det utarbeides informasjon om investeringskostnader, levetidskostnader og nyttevirkninger, og hvor usikre anslagene er. Det stilles videre krav til en vurdering av hva som er viktige usikkerheter og risiko ved konseptene som må følges opp i det videre arbeidet.

Konseptvalgutredningen og kvalitetssikringen av denne (KS1) bidrar til at regjeringen får et valg mellom flere godt belyste alternativer når en investering skal vurderes (konseptvalg). Concept rapport nr. 72, om toppolitikeres bruk av beslutningsgrunnlag for store statlig investeringsprosjekter, framhever at denne prosessen gir høyere kvalitet på prosjektene som til slutt blir gjennomført. Det framheves også at prosessen «virker skjerpende på aktørene som er involvert, gjennom at prosjektforslagene blir grundig drøftet av blant annet eksterne, uavhengig konsulenter.» Statens prosjektmodell reduserer på denne måten risikoen for feilinvesteringer og legger til rette for at beslutningstaker kan velge den mest samfunnsøkonomisk lønnsomme løsningen på problemet (det vil si det alternativet som gir mest nytte fratrukket kostnader).

Krav om usikkerhetsanalyse for å kartlegge og redusere risiko

Når regjeringen har valgt en konseptuell løsning, planlegges prosjektet videre gjennom en forprosjektfase som også kvalitetssikres (KS2). I forprosjektfasen utarbeides det en plan for gjennomføring og styring av prosjektet og et oppdatert kostnadsestimat med en tilhørende usikkerhetsanalyse. Gjennom usikkerhetsanalysen kartlegges det hvilke faktorer som bidrar til usikkerheten i prosjektet og mulige tiltak for å redusere usikkerheten. Risikoen i prosjektet omfatter både risiko for at kostnadene blir høyere enn forventet, risiko for at prosjektet ikke blir ferdigstilt i tide og risiko for at nytten fra prosjektet ikke blir realisert.

Basert på usikkerhetsanalysen beregnes en kostnadsramme som fremmes for Stortinget. Kostnadsrammen (P85) er den øvre rammen prosjektet må gjennomføres innenfor. Den anslås slik at det skal være 85 prosent sannsynlig for at prosjektet lykkes med å holde rammen. I tillegg beregnes en lavere styringsramme (P50) som legges til grunn for den daglige styringen av prosjektene i etatene. Det er krav til grundige vurderinger før midler utover styringsrammen kan benyttes.

Det gjøres jevnlige gjennomganger av kostnadsutviklingen og sluttkostnaden for prosjekter innenfor statens prosjektmodell. Systematisering av krav, metodikk og innsamling av data gir mulighet til å iverksette tiltak dersom det er systematiske utfordringer.

Lavere risiko kostnadsvekst i tidlig fase og for kostnadsoverskridelser

Arbeidet med god kostnadskontroll i prosjektene har to hovedfaser. Det er krav til oppfølging og måling av resultater både i forprosjektfasen, fra regjeringen tar et konseptvalg og fram til prosjektet er planlagt for investeringsbeslutning, og i gjennomføringsfasen, fra Stortinget fatter investeringsbeslutning og frem til ferdigstilt prosjekt. I Norge har vi gjennom tiltak oppnådd relativt lav kostnadsvekst samlet sett for porteføljen av store prosjekter etter at Stortinget har vedtatt en kostnadsramme. Samtidig har vi de senere årene hatt høy kostnadsvekst i forprosjektfasen.

For å redusere kostnadsveksten i forprosjektfasen innførte Finansdepartementet i 2017 krav til fastsetting av styringsmål og endringslogg for investeringsprosjekter. Styringsmålet settes til P50 og endringsloggen skal synliggjøre utvikling i prosjektets nytte, omfang og kostnader etter at dette styringsmålet er satt.

Før krav om styringsmål og endringslogg ble innført, var det en gjennomsnittlig kostnadsvekst på rundt 40 prosent i forprosjektfasen (se Concept sine arbeidsrapporter om kostnadsutvikling i store statlige investeringsprosjekter fra KS1 til KS2 og om kostnads og nytteutvikling i tidligfasen). Innføring av styringsmål og endringslogg har trolig redusert risikoen for kostnadsvekst i forprosjektfasen vesentlig (se Concept rapport nr. 79 om kostnadskontroll i prosjekters tidligfase). Selv om utvalget av prosjekter etter innføringen er lite, er det en tydelig positiv utvikling.

Planleggingen gjennom forprosjektfasen og den eksterne kvalitetssikringen bidrar til lavere kostnadsusikkerhet etter investeringsbeslutningen er tatt. Avvikene mellom sluttkostnaden for prosjektene og kostnadsrammene som vedtas i Stortinget, er samlet sett lave sammenlignet med andre land. Mens gjennomsnittlig kostnadsoverskridelser ifølge internasjonal litteratur ligger rundt 30 prosent, viser forskning på prosjektene under statens prosjektmodell at de i gjennomsnitt leveres 5 prosent under vedtatt kostnadsramme (se Concept arbeidsrapport Kostnadsoverskridelser og forsinkelser i store statlige prosjekter – en oppdatering). Dette er relativt gode resultater selv om det fortsatt er rom for forbedring. Det er alvorlig og utfordrende for de enkeltprosjektene som opplever store kostnadsoverskridelser og det er mål ha færre slike tilfeller.

Samlet sett underbygger dette at statens prosjektmodell bidrar til bedre risikooppfølging og kostnadskontroll både i forprosjektfasen og gjennomføringen av investeringsprosjektene.

Lavere risiko for manglende nytte fra prosjektet gjennom gevinstrealiseringsplaner

Statens prosjektmodell legger også føringer for å redusere risikoen for at nytten i prosjektene ikke realiseres. Gjennom forprosjekt og KS2 skal endringer som påvirker nytten av tiltaket dokumenteres og ved større endringer skal det vurderes tiltak for å bedre lønnsomheten. Det skal presenteres et oppdatert anslag for den samfunnsøkonomiske lønnsomheten av tiltaket for å vurdere om den valgte løsningen fortsatt er egnet. Det skal også lages en plan for å følge opp at gevinstene fra prosjektet blir realisert (se også DFØs veileder Gevinstrealisering – planlegging for å hente ut gevinster fra offentlige prosjekter).

Avgrensning av statens risiko gjennom valg av kontraktsstrategi

Hvordan risikoen i et investeringsprosjekt påvirker statens risiko avhenger blant annet av hvilken kontraktsstrategi som velges for prosjektet. Kontraktsstrategien påvirker blant annet om det er staten eller entreprenøren som skal bære kostnadsusikkerheten i prosjektet.

Ansvaret for usikkerheten bør plasseres hos den parten som er best egnet til å påvirke usikkerheten og har størst evne til å håndtere usikkerheten. Entreprenøren har i noen tilfeller større mulighet til å påvirke usikkerheten, og i slike tilfeller bør det inngås kontrakter der entreprenøren holdes ansvarlig for kostnadsoverskridelser. Samtidig har staten større evne til å håndtere kostnadsusikkerhet enn private entreprenører. Dersom entreprenøren får ansvar for kostnadsusikkerhet han i liten grad kan påvirke og styre, vil staten normalt måtte betale for at entreprenøren tar denne risikoen. Det vil normalt medføre en høyere pris for anskaffelsen.

Hva som er riktig kontraktsstrategi og ansvarsdeling vil derfor variere fra prosjekt til prosjekt. De siste årene har totalentreprisekontrakter, hvor ansvaret for prosjektering og utførelse overføres til entreprenøren, blitt mer vanlig i bygg- og anleggsprosjekter. Slike entrepriser kan i noen tilfeller være et godt virkemiddel for å oppnå mer kostnadseffektive prosjekter, men det empiriske kunnskapsgrunnlaget er ikke tilstrekkelig til å gi klare svar på når slike entrepriseformer er mest vellykket (se Concept rapport nr. 75 om erfaring med totalentrepriser i bygg- og anleggsprosjekter).

Statens prosjektmodell setter krav til at minst to ulike kontraktstrategier vurderes, slik at man har et best mulig grunnlag for å velge en kontraktstrategi som er best tilpasset risikoen i det enkelte prosjekt.

Svar fra finansministeren · 17.04.2026

EU vedtok 8. oktober 2025 forordning (EU) 2025/2075 som endrer det felleseuropeiske regelverket for verdipapirsentraler. Endringen innebærer at den obligatoriske oppgjørssyklusen i verdipapirsentralene forkortes fra to dager til senest én bankdag etter handel (T+2 til T+1). Formålet er å redusere tiden mellom handel og oppgjør i verdipapirmarkedet og på den måten forbedre oppgjørseffektiviteten i hele EU/EØS.

Finansdepartementet følger regelutviklingen i EU tett, og arbeidet med innlemming i EØS-avtalen og nasjonal gjennomføring av EØS-relevant regelverk er høyt prioritert. Det er viktig å få regelverket om kortere oppgjørssyklus på plass raskt for å sikre like regler og konkurransevilkår mellom aktører i EU og Norge. Vi har tydeliggjort overfor de andre EFTA-landene at dette er en sak som må prioriteres for innlemmelse i EØS-avtalen, slik at omleggingen kan skje samtidig med øvrige land.

Finanstilsynet har på oppdrag fra Finansdepartementet utarbeidet et høringsnotat med forslag til gjennomføring av regelverket i norsk rett. Departementet sendte høringsnotatet på høring 17. april med høringsfrist 29. mai.

Svar fra finansministeren · 19.03.2026

I 2010 startet Skatteetaten planleggingen av et omfattende moderniseringsløft av etatens IT-systemer. Et sentralt mål har vært å utvikle Skatteetatens IT-systemer slik at systemene kan håndtere hyppige regelverksendringer og samtidig legge til rette for høy grad av automatisering.

Digitaliseringsprosjektene har gitt betydelige gevinster i form av spart tid og reduserte kostnader for innbyggere, næringsliv og offentlige virksomheter. Samlede samfunnsgevinster av systemendringene som er gjennomført siden 2010 er anslått til om lag 5 mrd. kroner årlig.

Nye systemer og bedre organisering har også gitt betydelige interne effektiviseringsgevinster i Skatteetaten. Selv om etaten i perioden 2015–2020 fikk overført nye oppgaver og om lag

1 900 ansatte fra andre virksomheter, har det samlede antallet ansatte bare økt med rundt 550 siden 2010. I realiteten innebærer dette en effektivisering på om lag 1 350 ansatte siden 2010.

Digitalisering innebærer økt bruk av teknologiske løsninger i forvaltningen og tilsvarende økte investeringer i teknologi. Det medfører også en dreining i etatens kompetansesammensetning mot mer IT-kompetanse. Samlet sett har den økte digitaliseringen medført at etaten kan løse oppgavene mer effektivt og med høyere kvalitet enn tidligere.

I Skatteetaten er IT-kompetansen i hovedsak organisert i IT-divisjonen. Utviklingen i antall IT-ansatte gis derfor med basis i bemanningsutviklingen i divisjon IT. Nedenfor vises utviklingen i antall årsverk i divisjon IT og etaten for øvrig i perioden 2019-2025. Årsaken til bemanningsøkningen i IT de seneste årene er som nevnt digitaliseringsprosjektene i tillegg til utskifting av konsulenter med interne ansatte (omtales nedenfor).

Bemanning 2019 2020 2021 2022 2023 2024 2025

Antall avtalte årsverk i divisjon IT 847 883 905 951 1 065 1 164 1 277

Øvrige avtalte årsverk i Skatteetaten (direktoratet og divisjoner) 5 350 6 358 6195 5 950 5 698 5 710 5 557

Skatteetaten har en stor utviklingsportefølje og bruker en stadig større andel av budsjettet på IT og digitalisering. Det er særlig innenfor IT at etaten har behov for å supplere intern kapasitet og kompetanse med konsulenttjenester. Etaten har de siste årene arbeidet målrettet for å redusere konsulentbruken på flere områder. Kjøp av konsulenttjenester skjer oftest der behovet er midlertidig. Vurderinger av både kompetansebehov og tilgangen på relevant kompetanse påvirker om etaten velger å kjøpe konsulenttjenester eller tilsette for å dekke et varig behov. Tiltakene som ble iverksatt i 2023 og 2024 for å redusere konsulentbruken har særlig vært rettet mot rekruttering innen områder med varig kompetansebehov.

Det viktigste tiltaket har vært å rekruttere flere medarbeidere for å erstatte konsulenter innen drift, forvaltning og videreutvikling av etatens IT-løsninger. Etaten har erstattet konsulenter med 71 faste stillinger i perioden 2023 til 2025.

Nedenfor vises utviklingen i konsulentkjøp i etaten i perioden 2019-2025 angitt per budsjettpost:

I mill. kroner

Konsulentkjøp per budsjettpost 2019 2020 2021 2022 2023 2024 2025

Driftsutgifter (post 01) 315 523 624 576 696 654 599

Større IT-prosjekter – øremerkede midler (post 22) 312 256 208 240 286 368 410

Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold (post 45) 24 99 48 90 103 115 61

Spesielle driftsutgifter, a-ordningen (post 23) 24 26 23 25 25 29 34

Totalt konsulentkjøp 675 904 903 931 1 110 1 166 1 104

Totalt i 2025 kjøpte etaten konsulenttjenester for 1,1 mrd. kroner, hvorav 410 mill. kroner var på post 22 (øremerkede midler) og dermed midlertidig. For det samlede konsulentkjøpet er dette 62 mill. kroner (5,3 prosent) lavere enn i 2024. I samme periode økte prisene på konsulentavtalene med 5,7 prosent. Når prisjusteringen tas med i beregningen, reduserte etaten de reelle konsulentkostnadene med 113 mill. kroner i 2025.

Nedenfor vises utviklingen i driftsregnskapet (post 01), øremerkede midler til større IT-prosjekter (post 22) og lønnskostnader for IT-divisjonen i 2019-2025. Tabellen viser også hvor stor andel IT-ansatte utgjør av etatens driftsregnskap samt hvor stor andel konsulentkjøp utgjør av post 01 og post 22 i samme periode. I 2021 ble Skatteoppkreverne overført til Skatteetaten, og det forklarer mye av økningen i regnskapet fra 2020 til 2021.

Post 22 har økt de siste årene som følge av flere større, øremerkede satsinger. Dette gjelder blant annet Fremtidens innkreving og overgangen til Altinn 3, som begge innebærer utvikling og innføring av nye løsninger og modernisering av sentrale systemer. Denne typen tidsavgrensede utviklingsprosjekter finansieres i hovedsak over post 22, og vil derfor gi utslag i høyere bevilgninger på denne posten i perioder hvor prosjektene gjennomføres.

I mill. kroner

2019 2020 2021 2022 2023 2024 2025

Driftsregnskap (post 01) 6 103 6 377 7 221 7 253 7 790 7 955 8 347

Større IT-prosjekter (post 22) 429 359 313 427 478 576 631

Faste ansatte i IT - lønnskostnad 624 649 731 721 833 943 1 127

Faste ansatte i IT - andel av driftsregnskapet (post 01) 10,2 % 10,2 % 10,1 % 9,9 % 10,7 % 11,8 % 13,5 %

Konsulentkjøp - andel av driftsregnskapet (post 01) 5,2 % 8,2 % 8,6 % 7,9 % 8,9 % 8,2 % 7,2 %

Konsulentkjøp – andel av øremerkede midler for større IT-prosjekter (post 22) 72,7% 71,3% 66,4% 56,2% 59,8% 63,8% 65,0%

Svar fra digitaliserings- og forvaltningsministeren · 18.03.2026

Sikkerhet og robusthet i den digitale grunnmuren er svært viktig og høyt på dagsorden for regjeringen. Regjeringens strategiske retning, prioriteringer og tiltak for å ivareta digital sikkerhet fremgår av Meld. St. 9 (2022–2023) Nasjonal kontroll og digital motstandskraft for

å ivareta nasjonal sikkerhet og Meld. St. 9 (2024–2025) Totalberedskapsmeldingen - Forberedt på kriser og krig prioriterer å styrke digital motstandskraft og nasjonal kontroll over kritisk infrastruktur og strategisk viktige virksomheter, naturressurser, eiendom og verdier.

Den 8. mai 2025 la regjeringen frem den første nasjonale sikkerhetsstrategien som definerer hvilke nasjonale sikkerhetsinteresser som skal fremmes og forsvares. Her peker vi på at samfunnet må gjøres mer motstandsdyktig som en av tre hovedprioriteringer. Regjeringen la videre 1. september 2025 frem Nasjonal sikkerhetsplan for digital infrastruktur – Elektronisk kommunikasjon i fred, krise og krig. Flere av tiltakene i sikkerhetsplanen dekker de samme hensynene som forslagene fra Lysne III-utvalget har ment å ivareta. Det arbeides systematisk med sikkerhet, og vår første prioritet er å gjennomføre tiltakene i denne sikkerhets-planen. Regjeringen har i tillegg utpekt 2026 til Totalforsvarsåret, og vil i løpet av året for første gang legge frem en langtidsplan for sivilt beredskap med særlig vekt på kritisk digital infrastruktur.

Jeg ga i januar 2024 et oppdrag til Lysne III-utvalget om å komme med forslag til hvordan staten kan ivareta nasjonal kontroll med kritisk digital infrastruktur. Jeg mottok rapporten fra utvalget 28. februar 2025. Tiltakene som foreslås i Lysne III er grundige, omfattende, og vil til dels være svært ressurskrevende å gjennomføre. Prioriteringer blir dermed svært viktig.

Jeg vil i det følgende redegjøre for status for arbeidet med tiltakene som anbefales av Lysne III. En oversikt over de 13 anbefalingene er vedlagt, og nummereringen i det følgende referer til denne. Anbefalingene er tverrsektorielle og i utarbeidelsen av dette svaret, har jeg innhentet innspill fra Finansdepartementet, Justis- og beredskapsdepartementet og Nærings- og fiskeridepartementet.

Anbefaling 1 om adgang til registre over rettighetshavere

En arbeidsgrupperapport om norsk gjennomføring av EUs nye antihvitvaskingspakke er sendt på høring av Finansdepartementet, med høringsfrist 30. april 2026. Rapporten inneholder vurderinger av tilgangen til registeret over reelle rettighetshavere.

Anbefaling 2 om rettidig gjennomføring av EØS-regelverk

Regjeringen arbeider kontinuerlig med å gjennomføre EØS-regelverk som er inntatt i EØS-avtalen i norsk rett, og tilstreber å gjøre dette uten vesentlige forsinkelser. EU-regelverk innenfor digitalisering- og cybersikkerhetsområdet har økt i omfang, og regjeringen jobber med tiltak for å redusere etterslepet.

Anbefaling 3 om å ivareta samfunnssikkerhet gjennom eierskap

Rammene for den statlige eierskapspolitikken vurderes samlet og fremgår av eierskaps-meldingen, jf. Meld. St. 6 (2022–2023). Her fremgår blant annet at regulering er det primære virkemiddelet for å ivareta hensyn knyttet til nasjonal sikkerhet, samfunnssikkerhet og beredskap. Det fremgår videre at staten i særskilte tilfeller kan vurdere det som nødvendig å unngå at uønskede interesser kan få tilgang til informasjon, innflytelse på eller kontroll over selskaper som har betydning for nasjonal sikkerhet, samfunnssikkerhet eller beredskap, noe som blant annet kan gjøres ved å underlegge selskapene sikkerhetsloven eller eie en gitt andel i enkelte selskaper. Gjennom en bestemt eierandel vil staten som eier typisk kunne ha kontroll med ulike beslutninger som krever ulike flertall ved vedtak på selskapenes general-forsamlinger. Rollefordelingen mellom eier og styret, slik den fremgår av selskaps-lovgivningen, gjelder uavhengig av statens begrunnelse for sitt eierskap. Målet for staten som eier i selskaper som driver i konkurranse med andre, er høyest mulig avkastning over tid innenfor bærekraftige rammer. Med dette som utgangspunkt vil innspillet fra utvalget bli vurdert i forbindelse med eventuelle fremtidige endringer i eierskapspolitikken.

Anbefaling 4 om oversikt over virksomheter som forvalter digital infrastruktur og samfunnskritiske funksjoner

Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet har gjort et omfattende arbeid etter sikkerhetsloven innenfor ekomsektoren, blant annet når det gjelder utpeking av grunnleggende nasjonale funksjoner og underleggelse av virksomheter. Dette er imidlertid et tids- og ressurskrevende arbeid som er løpende, og som vil fortsette.

Arbeidet med nærmere oversikt over virksomheter som forvalter digital infrastruktur og funksjoner som anses samfunnskritiske, har også startet.

Anbefalingene 5 og 6 om målbilde og gapanalyse for nasjonal kontroll mv

Anbefalingene til utvalget er meget omfattende på disse punktene. Effekten av ulike tiltakselementer må vurderes og prioriteres. Som utvalget peker på, kan fiberinfrastrukturen være et naturlig utgangspunkt for målbildeutvikling. DFD har i første omgang prioritert å videreutvikle målsetningene for robuste nett, forsterket ekom og regionale risiko- og sårbarhetsanalyser av fiberinfrastrukturen, jf. Nasjonal sikkerhetsplan for digital infrastruktur. DFD arbeider også videre på en rekke andre områder blant annet. med å kartlegge og vurdere behov for økt rettekapasitet for sjøkabler i Norge i krise og krig, og en mulig løsning for etablering av en nasjonal infrastruktur for distribusjon av presis tid som alternativ til satellittbaserte løsninger. Når det gjelder presis tid, leverte Justervesenet og Nasjonal kommunikasjonsmyndighet 30. juni 2025 en utredning, og etatene har i år fått i oppdrag å konkretisere løsningen og gjennomføre en pilot for å høste erfaring.

DFD vil arbeide videre med å vurdere og videreutvikle tiltakene som foreslås i anbefalingene 5 og 6. Dette har også en sammenheng med anbefaling 13 og arbeidet med å kartlegge avhengighet av utenlandske innsatsfaktorer og det nasjonale digitale handlingsrommet.

Anbefaling 7 om tilgang til informasjon om kontrollsvekkende økonomisk virksomhet

Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet og Nasjonal kommunikasjonsmyndighet får informasjon fra tilbyderne etter sikkerhetsloven kapittel 10, og har gjennomført en rekke prosesser i forbindelse med eierskifte. Det er tett kontakt med ekomtilbyderne. En nærmere vurdering av hjemmelsgrunnlaget på dette punktet er foreløpig ikke prioritert.

Anbefalingene 8 og 9 om utenlandske investeringer og investeringskontroll

Investeringskontroll er en viktig brikke i arbeidet med å styrke økonomisk sikkerhet i Norge. Næringsministeren har igangsatt et arbeid med å lage en ny lov om kontroll av utenlandske investeringer. Målet er å lage et helhetlig, forutsigbart rammeverk som sikrer at utenlandske investeringer ikke utgjør risiko for nasjonale sikkerhetsinteresser samtidig som Norge forblir et attraktivt land for utenlandske investorer. Som et lite land med en relativt åpen økonomi er det i Norges interesse å ha en investeringskontroll som ligger nært opp til den hos våre viktigste handelspartnere i EU, og som næringslivet er kjent med. Ved utformingen av den nye loven ses det derfor hen til den internasjonale utviklingen, særlig i EU, hvor de er i ferd med å revidere sitt investeringskontrollregelverk. Norske myndigheter har dialog med EU om hvordan en eventuell norsk tilknytning til EUs investeringskontroll kan se ut. I utformingen av reglene for investeringskontroll legger Nærings- og fiskeridepartementet stor vekt på at saksbehandlingen av meldinger om utenlandske investeringer skal være mest mulig effektiv og ivareta behovet for gode helhetlige vurderinger. I den forbindelsen vurderes løsninger for hvordan relevant sektorkompetanse på best mulig måte kan gjøres tilgjengelig for investeringskontrollmyndigheten. Nærings- og fiskeridepartementet tar sikte på å sende et lovforslag på høring i løpet av første halvår 2026.

Anbefaling 10 om rammene for sikkerhetsloven § 10-3

Justis- og beredskapsdepartementet har opplyst at utvalgets anbefaling tas til etterretning, og at det vil vurderes om det er behov for nærmere avklaring av regelverket.

Anbefaling 11 om rekkevidden av bestemmelser i sektorregelverket

Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet vil vurdere dette ved en senere revisjon av lovverket.

Anbefaling 12 om nasjonal skyløsning

Regjeringen planlegger for etablering av en nasjonal skytjeneste. Formålet er å sikre økt nasjonal kontroll med lagring og behandling av ugradert skjermingsverdig informasjon i statsforvaltningen. I budsjettet for 2026 er det satt av 30 millioner kroner til oppstart av forprosjekt for Nasjonal skytjeneste. Forprosjektet vil utrede detaljene i valgt konsept. I forkant av forprosjektet vil det bli gjennomført en kort avklaringsfase. Formålet er å påse at konseptvalg, føringer og rammebetingelser for forprosjektet fortsatt står seg, sett i lys av den sikkerhetspolitiske og teknologiske utviklingen.

Anbefaling 13 om avhengighet av utenlandske innsatsfaktorer

Regjeringen har med bakgrunn i den sikkerhetspolitiske situasjonen i verden styrket kontrollen over kritisk digital infrastruktur som mobil-, bredbånd, fibernettene og datasentre i Norge. Vi bygger norsk KI-kapasitet og legger til rette for at mer data kan lagres og prosesseres i Norge. Jeg mener det er avgjørende å sikre handlingsrom, felles standarder og flere reelle alternativer for Norges evne til å bevare styring, sikkerhet og handlefrihet i en digital tidsalder. Det omfatter hele den digitale verdikjeden fra fysisk infrastruktur og nettverk, via maskinvare og skytjenester, til data, programvare og kunstig intelligens. Jeg har nettopp nedsatt en arbeidsgruppe for å kartlegge risiko knyttet til digitalt handlingsrom (digital suverenitet) samt foreslå prioriterte tiltak for å styrke dette.

Svar fra finansministeren · 12.02.2026

Eiendomsmeglingsutvalget evaluerte i NOU 2021: 7 eiendomsmeglingsloven. I hovedtrekk mente utvalget at eiendomsmeglingsloven med forskrift hadde fungert godt. Utvalget så derfor ikke behov for store endringer i loven, og understreket betydningen av at sentrale bestemmelser ble videreført. Utvalget foreslo imidlertid en rekke lovendringer, bl.a. nye regler om budgivning, differensierte konsesjonskrav for ulike typer eiendomsmeglingsvirksomhet, nye kompetanse- og egnethetskrav, opphevelse av advokaters rett til å drive eiendomsmegling og styrkede sanksjonsmuligheter for Finanstilsynet.

Finansdepartementet fulgte i Prop. 41 L (2024-2025) opp utvalgets forslag som gjaldt sikring av klientmidler, oppdragstakers undersøkelses- og opplysningsplikt, oppdragstakers plikter ved budgivningen, enkelte forenklinger i regelverket, krav om egnethetsvurdering av eiendomsmeglerfullmektiger og oppgjørsmedhjelpere, samt Finanstilsynets sanksjonsmuligheter. Lovforslaget ble vedtatt i hovedsak i tråd med departementets forslag, jf. Stortingets vedtak i april i fjor på grunnlag av Innst. 178 L (2024–2025). Lovendringene trådte i kraft 1. juli 2025.

Departementet prioriterte i Prop. 41 L (2024-2025) oppfølging av forslag som ble vurdert som effektive tiltak mot identifiserte svakheter ved rammene for eiendomsmeglingsvirksomhet. Som varslet i proposisjonen, vil departementet vurdere behovet for ytterligere regelverksendringer bl.a. basert på utvalgets øvrige forslag og høringssvarene til disse. Utvalget foreslo bl.a. at det innføres flere konsesjonstyper, slik at eiendomsmeglingsforetak som utelukkende skal utøve næringsmegling eller utleiemegling, kan søke om særskilt tillatelse med mindre strenge konsesjonskrav. Forslaget møtte både støtte og motstand i høringen. Gjennomføring av forslaget vil kreve lovendringer.

Eiendomsmeglingsregelverket fungerer generelt godt og legger bl.a. til rette for at forbrukernes interesser blir ivaretatt, enten de er selgere, kjøpere, utleiere eller leietakere. Departementet har nylig hatt på høring forslag til endringer i eiendomsmeglingsforskriften, bl.a. om sikring av klientmidler og minste akseptfrist i budgivningen. Det er for tidlig å si når departementet kan komme tilbake til behovet for eventuelle ytterligere regelverksendringer for eiendomsmeglingsvirksomhet.