Ove Trellevik

Spørsmålet

Når kan søkerne vente en avklaring for søknader fremmet vinteren 2026, og blir det nye runder i 2027?

Begrunnelse

Statsbudsjettet inneholder lite informasjon om småskala havvind satsing via ENOVA. Søknadsfristen var vinteren 2026. Hvilke selskaper som har søkt holdes i utgangspunktet unntatt offentlighet, men flere lurer på fremdriften her.

Det er ventet at Enova vil presentere vinnerne småskala-prosjektene i løpet av 2026. Det er også indikert at det kan komme oppfølgende runder i 2027 basert på Enovas gjenværende midler på bok.

Spørsmålet

Korleis kan NAV sentralt tolke dette som om vedkommande ikkje har moglegheit til å bestille oppgradert lyspakke for eiga rekning, og kva klage mogelegheit har vedkommande?

Begrunnelse

Ein innbyggar vart innvilga støtte til ny Trygdefinasiert bil, dette var i mai 2024. Bilkontoret Vest hadde mange saker, så innkalling til møte for å bestemme innkjøp tok heile 15 mnd (oktober 2025). Vedkommande fekk da informasjon om han ikkje kunne forventa komme inn under gjeldande regelverk, men etter det nye regelverket frå 1.november 2025.Vedkommande slo seg til ro med at det ikkje er eit menneske krav å kunne få velgje farge, motor og ekstra pynteting for eigen rekning. Han fekk endeleg vedtak desember 2025. Standard pakken NAV hadde valt, var ein godt utrusta bil han kunne leva med, men med Halogen lys. Det einaste han kunne velge/kjøpe for eiga rekning, var firehjulstrekk. Han har legeerklæring der det er anbefalt med betre lys en Halogenlys. Bilbestillinga blei satt på vent grunna Stortingsvedtak:

Prop. 1 S (2024-2025) Under punkt 6.8.4 i proppen står det blant annet følgande:

«Nokre brukarar vil truleg uansett ikkje kunne få behova sine dekte fullt ut ved ombygging av ein førehandsbestilt bil. I desse tilfella vil Arbeids- og velferdsetaten framleis måtte bestille bilane etter at det er gjort vedtak om stønad. Dette vil også kunne vere aktuelt for brukarar som av andre grunnar ikkje ønsker ein førehandsbestilt bil, men vil bestille ein bil med spesielle oppgraderingar.»

Spørsmålet

Hva er status på oppfølging av vedtak 528, og vil elevene få tilbud om å delta på skolegudstjeneste når lokale kirker inviterer før julen 2026?

Begrunnelse

Den 12. mars i 2026 fattet Stortinget to vedtak om skolegudstjenester. I vedtak 528 ber Stortinget regjeringen sørge for at alle elever får tilbud om å delta på skolegudstjeneste når lokale kirker ønsker å invitere. Per 29. september 2026 ser det ikke ut til at Utdanningsdirektoratet (UDIR) har endret veilederen eller prosedyrene sine slik at de gjennomfører Stortingets vedtak 528 av 12. mars 2026 fullt ut. Det er en viktig forskjell fra UDIRs eksisterende veiledning. Den gjeldende UDIR-veilederen, som på nettsiden fortsatt er oppført som sist endret 19. november 2025, sier at «det er opp til kommunen og fylkeskommunen å avgjøre om de vil tilby deltakelse eller ikke». Den sier altså fortsatt at skoleeier har et lokalt valg, ikke at elevene skal få tilbud dersom lokal kirke ønsker å invitere, som vil være i samsvar med Stortinget sitt vedtak.

Udirs oversikt over rundskriv og veiledere viser fortsatt den samme veilederen om skolegudstjenester. Dette er særlig interessant fordi det under stortingsdebatten 5. mars ble sagt eksplisitt at vedtaket kunne gjennomføres nettopp ved å endre Udirs veileder. Mathilde Tybring-Gjedde (H) sa blant annet at det kunne være tilstrekkelig «å legge inn som en generell føring i veilederen for skolegudstjenester at elever skal få tilbud om å delta».

Spørsmålet

Vil statsråden setje i gang utgreiinga RME tilrår i brev av 11.august, og når kan Stortinget vente ei avklaring?

Begrunnelse

Reguleringsmyndigheita for energi tilrår i brev til Energidepartementet 11. august i år at departementet startar eit arbeid med å vurdere om dei lokale nettselskapa skal få behalde heile eller delar av nettleiga frå kraftprodusentane som er knytt til deira regionalnettet. Statsråden har tidlegare svart Stortinget at ei eventuell forskriftsendring vil krevje utgreiing og no tilrår RME nettopp det.

Spørsmålet

Hva må Fjell festning gjøre for å få tilbake statsstøtten de hadde?

Begrunnelse

Fjell festning var en av de største festningene i Norge under den andre verdenskrig. Festningen er et kystforsvarsanlegg på Sotra i Fjell kommune og tilhørte den tyske Kriegsmarine. Tidligere driftet tidligere Fjell kommune festningen, deretter Museum Vest, men etter at Stiftinga Fjell festning avsluttet kontrakten med Museum Vest ble driften fra og med 1. januar 2024 tilbakeført til eierne. Fjell festning fikk sin tid statsstøtte, men denne er nå «vekke». Om den ligger igjen i Museum Vest eller om den er trukket tilbake av Staten kjenner jeg ikke til.

Spørsmålet

I statsrådens svar fremkommer det at beslutningsgrunnlaget som Kystverket skal levere underlegges en uavhengig kvalitetssikring før det tas stilling til den videre håndteringen av saken. Hvem kan kvalitet sikre dette, når det faglige grunnlaget viser seg nærmest å ha forakt for faktum og sikre kilder?

Begrunnelse

Viser til mitt spørsmål nr 3168, besvart av statsråden 24.juni. Rollen som fagmyndighet materiell er gitt til Forsvarsmateriell i juridisk bindende retningslinjer fra Forsvarsdepartementet. En rolle FMA også innehar i NATO-samarbeidet. Statsråden sier videre at det foreligger ulike faglige vurderinger, blant annet når det gjelder risiko knyttet til ammunisjon og mulige tiltak. Men hverken FFI eller Forsvaret har gjennomført noen risikovurdering, slik ministeren feilaktig påstår. Risikovurderinger er det kun Forsvarsmateriell som har gjennomført.

FFI fremstiller at detonasjon av en torpedo i vraket under en hevingsoperasjon kan senke bergingsfartøy og medføre tap av liv. Uten dokumentasjon eller risikovurdering, eller å ha forstått konteksten i FMAs rapport. NATO-tilknyttede organet Munition Safety Information Analysis Center (MSIAC) bekrefter i sin rapport at det er høy risiko for detonasjonsoverføring om en av de ladede torpedoene i torpedorørene i U-864 detonerer. FFI sier, uten å ha vist til MSIAC-rapporten, at sannsynligheten for detonasjonsoverføring er betydelig. FFI har ikke analysert eller vurdert risikoen.

Likevel klarer FFI helt, uten nevneverdig dokumentasjon eller henvisninger i form av referanser, å utelukke selvdetonasjon uten ytre påvirkning. FFIs egen oberstløytnant, dr. Geir Petter Novik med doktorgrad (PhD) innen emnet eksplosive krigsetterlatenskaper, har etter eget utsagn ikke vært involvert i FFIs arbeid med notatet. Dette til tross for at dr. Noviks funn i forskning viser mye empiri på at detonasjoner kan oppstå spontant selv uten ytre påvirkning i en kjede av ammunisjonskomponenter. Forskningsdirektøren som innledet Noviks foredrag om eksplosive krigsetterlatenskaper i Oslo 25. november i fjor, og roste hans forskning på området, godkjenner altså i 2026 et notat på et betalt oppdrag fra Kystverket som sier det stikk motsatte, altså at selvdetonasjon kan utelukkes. Det kan tillegges at FFIs kontaktperson for FFIs oppdrag til Kystverket var medlem i «ekspertutvalget».

Spørsmålet

Hvordan vurderer regjeringen lovligheten med tanke på EU regelverket av forslag 57 og 58 som ble fremmet fredag 19. juni ifm behandlingen av revidert budsjett?

Begrunnelse

I behandlingen av revidert fredag 19.juni 2026 ble det fremmet noen løse forslag knytt til avgifter. Det var forslag nr. 57 fra Kristiansen, Jørgen H. på vegne av Kristelig Folkeparti. som lød slik:

I stortingsvedtak 18. desember 2025 nr. 2763 om CO2-avgift på mineralske produkter gjøres følgende endringer:

Fra 1. september 2026 skal satsene i romertall I § 1 første ledd bokstav a andre og tredje punktum være kr 0 per liter.

Endringene trer i kraft 1. september 2026.

Forslag nr. 58 fra Kristiansen, Jørgen H. på vegne av Kristelig Folkeparti

I stortingsvedtak 18. desember 2025 nr. 2763 om CO2-avgift på mineralske produkter gjøres følgende endringer:

Fra 1. september 2026 skal satsene i romertall I § 1 første ledd bokstav a femte punktum være kr 0 per liter.

Endringene trer i kraft 1. september 2026.

Jeg forstår det slik at Forslag 57 gjelder CO2-avgift fiske i fjerne farvann, og kombinert fiske i fjerne og nære farvann. Forslag 58 gjelder CO2-avgift for fiske i nære farvann.

Spørsmålet

Vil regjeringen at Forsvarets forskningsinstitutts notat 4. juni 2026 om «Vraket av U-864», som ikke inneholder risikovurderinger eller vurderinger om kjent forskning om selvdetonasjon av eksplosive krigsetterlatenskaper, skal vurderes faglig av Forsvarsmateriell (FMA) som forsvarssektorens materiellsikkerhetsmyndighet for ammunisjonssikkerhet?

Begrunnelse

Forsvarsmateriell (FMA) er forsvarssektorens materiellsikkerhetsmyndighet, gjennomfører materiellprosjekter og er rådgiver til FD og Forsvaret. Vedrørende ammunisjonssikkerhet er FMA avdeling Land og Felleskapasiteter på Raufoss forsvarssektorens øverste myndighet på ammunisjonssikkerhet. Myndigheten samarbeider nært med NATO om metodikk og implementering av verktøy for risikovurderinger og ammunisjonssikkerhet.

FMA leverte 1. september 2025 en grundig rapport, detaljerte risikovurderinger og detaljert oversikt over ammunisjonsbeholdningen. Risikovurderingene omfattet alle «ekspertutvalgets» tre ulike alternativer for håndtering av U-864. Risikovurderingene er basert på anerkjente dokumenterte metoder for risikovurdering, og ble underbygget med autoritativt kildemateriale.

Forsvarets Forskingsinstitutt FFI-Notat 26/01230 anerkjenner og har lagt til grunn FMAs beskrivelser av ammunisjonsbeholdningen med torpedomodeller og tennapparater i vrakdelene til U-864. FFI bekrefter at det er betydelig sannsynlighet for sympatioverføring om en ladet torpedo i et torpedorør detonerer. NATO-organet Munition Safety Information Analysis Center (MSIAC) støtter FMA i at det er høy risiko for sympatioverføring om en ladet torpedo detonerer i et torpedorør. FFI-Notatet inneholder likevel ingen risikovurdering om ammunisjon eller ammunisjonssikkerhet. FFI gir vitenskapelig funderte betraktninger om ammunisjonen «så langt det går». FFI viser stort sett til verbal skalering av sannsynlighet for hendelser med ammunisjonen, og utelukker at ladede torpedoer i torpedoene kan selvdetonere. Dette til tross for FMAs omfattende kildemateriale som bekrefter risiko for selvdetonasjon. Forskningen til FFIs egen oberstløytnant, med doktorgrad innen emnet, bekrefter mye empiri på at detonasjoner kan oppstå spontant uten ytre påvirkning i en kjede av ammunisjonskomponenter. Oberstløytnanten har så langt jeg har forstått ikke deltatt i arbeidet med FFI-Notatet.

Spørsmålet

Hvordan vil regjeringen følge opp dette vedtaket, og når kan det forventes å få effekt?

Begrunnelse

Viser til representantforslag om bedre tjenester for innbyggerne gjennom mindre statlig detaljstyring, ref Dokument 8:52 S (2025-2026), Innst. 195 S (2025-2026) hvor Stortinget den 9. april fattet vedtak der en ba regjeringen redusere statsforvalterens mulighet til å fremme innsigelse.

Ref, vedtak 604 som lyder slik:

Stortinget ber regjeringen redusere statsforvalterens mulighet til å fremme innsigelse på lokale planer som ikke har nasjonal betydning, og vektlegge lokale vedtak i innsigelsesbehandlingen.

Vedtaket kan for eksempel følges opp ved å gjennomføre endringer i "H-2/14 Retningslinjer for innsigelse i plansaker etter plan- og bygningsloven".

Spørsmålet

Kan statsråden gjere greia for kva vurderinga Kystverket har bede om, og kven som gjer desse vurderingane for Kystverket?

Begrunnelse

Viser til skriftleg spørsmål sendt: 17.04.2026 av Stortingsrepresentant Kjersti Toppe, som vart svart på 24.04.2026 av fiskeri- og havminister Marianne Sivertsen Næss.

I svaret skriv statsråden at Kystverket har gitt Forsvarets forskingsinstitutt (FFI) i oppdrag å gjennomføra ulike modelleringar og utrekningar for å kunna seie meir om risikoen knytt til torpedoane i vrakdelane av U-864. På grunn av omfanget av arbeidet er rapporten frå FFI forseinka, og Kystverket venter å få rapporten seinast 1. mai.

Vidare skriv statsråden at Kystverket har i samband med utgreiinga bestilt fleire vurderingar innan ulike område for å redusera uvissa i ein plan for eit endeleg tiltak. Desse rapportane vil bli lagt ved Kystverkets vurdering og tilråding til Nærings- og fiskeridepartementet, og vil etter planen vere offentlege når tilrådinga blir oversend i slutten av mai 2026.

Spørsmålet

I "Kollektivstudie for Østlandet» skriver Jernbanedirektoratet at togsystemet på Østlandet med høy vekst (SSBs høyalternativ) ikke kan håndtere fremtidig etterspørsel uten økt kapasitet gjennom Oslo sentrum. Dette brukes som begrunnelse for at Rikstunnelen må bygges. På SSBs hjemmeside kan en imidlertid lese at de mener mellomalternativet (MMM) er det mest realistiske.

Hvorfor opererer Jernbanedirektoratet i denne studien med et scenario som ikke SSB tror slår til, og hvilke av alternativene mener regjeringen det er rett å bruke?

Begrunnelse

Norske samferdselsprosjekter har et strengt sett av regler de må forholde seg til når de skal beregne nytten av et prosjekt. I Transportøkonomisk institutt sine framskrivninger for person- og godstransport forholder de seg til MMM-alternativet (mellom alternativet, eller hovedalternativer).

Historisk sett har trafikkveksten på vei vist seg å være høyere ved åpning enn TØI sine framskrivninger. Det har blant annet vist seg ved at bomstasjonene ofte blir fjernet før den anslåtte nedbetalingsperioden på 15 år. NTNUs concept-program peker også på dette som en medvirkende årsak til at nytten på veiprosjekter viser seg å være mer nyttig ved åpning enn det som ble anslått ved beslutningstidspunkt.

For jernbane er situasjonen stikk motsatt ifølge NTNU Concept sine etterevalueringer.

Forskjellen på å bruke høyalternativet og mellomalternativet er store. I den samfunnsøkonomiske analysen av Rikstunnel anslås innbyggertallet i Oslo og Akershus i 2100 med høy vekst nesten tre millioner mot under to millioner med mellomalternativet.

I dag er det ifølge kollektivstudien 70 millioner årlige passasjerer på Østlandet. Legger man til grunn høy befolkningsvekst og kombinerer det med økt mating og sterk billettprisreduksjon, vil dette tallet ifølge Jernbanedirektoratet øke til 170 millioner. Det vil igjen føre til at nytten (NNB) endrer seg fra -0,56 til -0,0.

Spørsmålet

Kan eg be om ein tabell som viser kor mange seter som vart i gjennomsnitt vart tilbydd på strekningane Lillehammer-Oslo, Fredrikstad-Oslo og Sandefjord-Oslo i 2025, kor mange passasjerer det var på dei same strekningane i gjennomsnitt?

Begrunnelse

Samferdselsministeren har i media grunngjeve kutt i rutetilbod på kortbanenettet med at det er for mange ledige seter. Ber om at det vert gjort greie for kor mange ledige seter det i snitt er på desse togavgangane.

Spørsmålet

Siden Miljødirektoratets høringsuttalelse på ekspertutvalgets rapport om løsninger for U-864 dokumentert er basert på en rekke feilaktigheter og mangler fra ekspertutvalget, vil klima- og miljøvernministeren og Miljødirektoratet, uavhengig av Kystverkets kommende rapport, faktisk gjennomgå og vurdere løsningsalternativene basert på ny og dokumentert kunnskap fra NATO, FFI og FMA om ammunisjonssikkerheten?

Begrunnelse

Klima- og miljøvernministerens svar på mitt spørsmål nr. 2567 besvarer ikke spørsmålet, da Miljødirektoratets rolle og Kystverkets rolle og planer vedrørende forurensningsfaren etter U-864 er godt kjent fra tidligere. Svaret berører heller ikke de faktiske opplysningene som ble redegjort for i begrunnelsen for spørsmål nr. 2567, jeg gjentar derfor begrunnelsen nedenfor.

Miljødirektoratets høringssvar på ekspertutvalgets rapport om løsninger for U-864 ble utført etter miljøfaglige vurderinger. Ekspertutvalget tar beviselig feil om ammunisjonslast og -risiko, spesielt på bakgrunn av vurderte torpedomodeller, krigshoder og tennapparater. Utvalget sier bl.a. «… ingen bekreftet last- eller ammunisjonsoversikt.» Videre: «Ingen vet heller hvor mye ammunisjon det var eller er om bord i U-864.» Ekspertutvalget vurderer dessuten ikke jordskjelv, som sammen med gammelt følsomt sprengstoff i torpedoene, iblandet metaller, er farlige utløsende faktorer for detonasjoner av torpedoer. Likevel konkluderes det, på mangelfullt og feilaktig grunnlag.

Miljødirektoratet viser til risikovurderinger, konklusjoner og anbefalinger fra Aven og Wiencke i sitt høringssvar på ekspertutvalgets rapport. En enkel analyse viser at ekspertutvalget ikke fulgte Aven og Wiencke konklusjon og anbefalinger på tilstrekkelig vis, hvor det ble påpekt at «eksisterende risikovurderinger mangler en vurdering av kunnskapsgrunnlaget, og en klar kobling mellom risikobeskrivelse og de studiene/ekspertbeskrivelsene som foreligger.» Kunnskapsgrunnlaget om ammunisjonssikkerhet og risikofaktorer er mangelfullt, og kildebruken svært mangelfull om ammunisjon og ammunisjonssikkerhet, samtidig som de enkle risikovurderingene ekspertutvalget gjør ikke er dokumentert. Ammunisjonslasten har Forsvarsmateriell dokumentert med autoritative kilder, og med nye omfattende risikovurderinger.

NATO-organet «Munition Safety Information Analysis Center» konkluderer i en rapport 9. april 2026 om U-864 at: «The sympathetic reaction assessment of U-864 shows a high risk of a sympathetic detonation between the loaded and fuzed torpedoes in their bow and stern launch tubes.» Om den høye risikoen slår til vil det bli en miljøkatastrofe med omfattende spredning av kvikksølv.

Jeg forventer svar på mitt spørsmål i samsvar med begrunnelse

Spørsmålet

Sett i lys av nyere kunnskap om ammunisjonsrisiko ved U-864, hvor enhver form for tildekking av vrak med last er mest risikofylt, vil klima- og miljøvernministeren endre på Miljødirektoratets anbefaling, eller be Miljødirektoratet revurdere sin anbefaling om gjennomføring av tiltak 1, tildekking av vrak med last (kvikksølv) og forurenset sjøbunn?

Begrunnelse

Miljødirektoratets høringssvar på ekspertutvalgets rapport om løsninger for U-864 ble utført etter miljøfaglige vurderinger. Ekspertutvalget tar beviselig feil om ammunisjonslast og -risiko, spesielt på bakgrunn av vurderte torpedomodeller, krigshoder og tennapparater. Utvalget sier bl.a. «… ingen bekreftet last- eller ammunisjonsoversikt.» Videre: «Ingen vet heller hvor mye ammunisjon det var eller er om bord i U-864.» Ekspertutvalget vurderer dessuten ikke jordskjelv, som sammen med gammelt følsomt sprengstoff i torpedoene, iblandet metaller, er farlige utløsende faktorer for detonasjoner av torpedoer. Likevel konkluderes det, på mangelfullt og feilaktig grunnlag.

Miljødirektoratet viser til risikovurderinger, konklusjoner og anbefalinger fra Aven og Wiencke i sitt høringssvar på ekspertutvalgets rapport. En enkel analyse viser at ekspertutvalget ikke fulgte Aven og Wiencke konklusjon og anbefalinger på tilstrekkelig vis, hvor det ble påpekt at «eksisterende risikovurderinger mangler en vurdering av kunnskapsgrunnlaget, og en klar kobling mellom risikobeskrivelse og de studiene/ekspertbeskrivelsene som foreligger.» Kunnskapsgrunnlaget om ammunisjonssikkerhet og risikofaktorer er mangelfullt, og kildebruken svært mangelfull om ammunisjon og ammunisjonssikkerhet, samtidig som de enkle risikovurderingene ekspertutvalget gjør ikke er dokumentert. Ammunisjonslasten har Forsvarsmateriell dokumentert med autoritative kilder, og med nye omfattende risikovurderinger.

NATO-organet «Munition Safety Information Analysis Center» konkluderer i en rapport 9. april 2026 om U-864 at: «The sympathetic reaction assessment of U-864 shows a high risk of a sympathetic detonation between the loaded and fuzed torpedoes in their bow and stern launch tubes.» Om den høye risikoen slår til vil det bli en miljøkatastrofe med omfattende spredning av kvikksølv.

Spørsmålet

Kan eg be om berekna samfunsnytte (både NNB og NNV 2026-kroner) for Follobanen, og dersom det ikkje føreligg oversikt over endeleg kostnad ber eg om at det vert berekna samfunsnytte for basert på ein sluttsum på 37 mrd. kroner?