Rikard Spets

Svar fra energiministeren · 17.06.2026

Statnett er en monopolvirksomhet, og derfor underlagt inntektsregulering. Reguleringsmyndigheten for energi fastsetter hvert år en ramme for Statnetts inntekter. Statnetts inntekter kommer fra tariffer (nettleie) betalt av nettkundene og fra flaskehalsinntekter.

Alle flaskehalsinntekter går løpende til dekning av inntektsrammen slik at beløpet som må dekkes gjennom tariffer reduseres. Dersom foretakets faktiske inntekter avviker fra det som er lov å ta inn gjennom inntektsramme oppstår det mer-/mindreinntekt. Avvikene blir ikke nødvendigvis korrigert med én gang, men styres mot null over tid gjennom justeringer i nettleien. Flaskehalsinntekter kan derfor bli stående på en egen konto slik at de først brukes til å redusere nettleien på et senere tidspunkt.

Tabellen viser årlige flaskehalsinntekter og hvor mye som er overført til neste år.

2021 2022 2023 2024 2025

Flaskehalsinntekter 5658 22584 9781 10704 12885

Overført til neste år 2795 9739 3946 4126 1297

Kilde: Statnett, tall i nominelle millioner kroner

Saldoen ved utgangen av 2025 har kommet til fratrekk i nettleien for 2026.

Svar fra energiministeren · 05.06.2026

Alle flaskehalsinntekter benyttes i sin helhet til å redusere nettleien.

Flaskehalsinntektene som oppstår på mellomlandsforbindelser til EU-land benyttes i henhold til reglene i grensehandelsforordningen, og kan brukes til å opprettholde eller øke overføringskapasiteten mellom Norge og nabolandene, eller til å redusere tariffgrunnlaget og dermed nettleien. I Norge praktiseres regelverket slik at Statnetts flaskehalsinntekter kommer nettkundene til gode gjennom redusert nettleie. Etter regelverket kan flaskehalsinntekter enten brukes til å redusere tariffgrunnlaget direkte eller settes på en separat konto inntil de kan benyttes til de fastsatte formålene. Dersom de settes av på en separat konto vil flaskehalsinntektene likevel redusere tariffgrunnlaget over tid ved senere bruk av inntekten.

Bruken av flaskehalsinntekter som oppstår mellom interne prisområder i Norge og på mellomlandsforbindelsen til Storbritannia er ikke omfattet av grensehandelsforordningen. Disse flaskehalsinntektene blir også brukt til å redusere nettleien. Flaskehalsinntektene blir tilbakeført til kundene både gjennom redusert nettleie i transmisjonsnettet og gjennom en midlertidig forskrift om utbetaling av flaskehalsinntekter til regionale nettselskaper. På bakgrunn av de høye kraftprisene fikk regjeringen i oktober 2022 på plass en midlertidig forskrift som gir Statnett adgang til å utbetale flaskehalsinntekter til regionale nettselskaper. Formålet med ordningen er å redusere risikoen for økt nettleie i områder med høye kraftpriser. Forskriften gir adgang til å bruke flaskehalsinntektene til direkte utbetalinger til regionale nettselskaper, i stedet for at inntektene tilbakeføres over tid gjennom redusert nettleie i transmisjonsnettet. Forskriften gjelder frem til utgangen av 2026.

Svar fra helse- og omsorgsministeren · 08.06.2026

Norske myndigheter deltar i et omfattende internasjonalt samarbeid knyttet til atomsikkerhet og strålevern. Formålet er å bidra til høy sikkerhetsstandard, redusere risiko for kjernefysiske ulykker og styrke regulatoriske og institusjonelle rammeverk i andre land. Arbeidet omfatter bistand til regelverksutvikling, tilsynskompetanse, beredskap og institusjonsbygging. Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet (DSA) er en sentral aktør i dette arbeidet, både som fagdirektorat for Utenriksdepartementet og som nasjonal myndighet på området. DSA deltar i multilateralt samarbeid gjennom blant annet Det internasjonale atomenergibyrået (IAEA), samt i europeiske samarbeidsordninger. I tillegg gjennomføres bilaterale og prosjektbaserte samarbeid med enkeltland. Den geografiske hovedvekten i norsk innsats har historisk ligget i nærområdene i nord og land i det tidligere Sovjetunionen. Siden 1990 tallet har Norge, gjennom DSA, hatt et omfattende samarbeid med Russland om atomsikkerhet, særlig knyttet til håndtering av radioaktivt avfall og sikkerhet ved nukleær infrastruktur. Dette samarbeidet er etter Russlands fullskala invasjon av Ukraina i 2022 i all hovedsak stanset på myndighetsnivå. Ukraina er i dag det klart viktigste samarbeidslandet.

Gjennom Nansen-programmet og øvrig norsk støtte bidrar DSA til å styrke atomsikkerhet og stråleberedskap i en svært krevende situasjon, der krigshandlinger påvirker kjernekraftverk og kritisk energiinfrastruktur. Innsatsen omfatter blant annet støtte til regulatoriske myndigheter, utvikling av regelverk, sikkerhetsvurderinger og beredskaps- og overvåkingssystemer.

I tillegg deltar DSA i samarbeid med en rekke europeiske land for å styrke myndighetskapasitet, regelverk og tilsynspraksis innen strålevern og atomsikkerhet. Mer om dette samarbeidet kan det leses om på DSAs hjemmesider.

Svar fra energiministeren · 01.06.2026

Tabell 1 viser bokførte flaskehalsinntekter for årene 2021–2025 samt for perioden januar–april 2026. Inntektene er fordelt per forbindelse, og beløpene er oppgitt i nominelle norske kroner.

Tabell 1: Bokførte flaskehalsinntekter pr. forbindelse, 2021-2025 og jan.- april 2026 (mill. kroner, nominell)

Forbindelse Område 2021 2022 2023 2024 2025 1.1-30.4 2026

NO intern Norge intern 1 190 12 438 4 074 3 331 5 620 1 402

NO-SE Sverige * 702 3 716 1 110 716 1 336 791

NO-FI Finland 0 0 0 0 19 0

NO-DK Danmark 1 288 1 747 1 077 1 743 1 572 251

NO-NL Nederland 807 694 593 917 628 93

NO-DE Tyskland 873 2 051 1 253 1 681 1 728 310

NO-GB England 799 1 939 1 674 2 317 1 982 240

Sum flaskehalsinntekter 5 658 22 584 9 781 10 704 12 885 3 086

* Inkl. Finland t.o.m. 2024

Kilde: Statnett

Flaskehalsinntektene benyttes i sin helhet til å redusere nettleien i transmisjonsnettet.

På bakgrunn av de høye kraftprisene fikk regjeringen i oktober 2022 på plass en midlertidig forskrift som gir Statnett adgang til å utbetale flaskehalsinntekter til regionale nettselskaper. Formålet med ordningen er å redusere risikoen for økt nettleie i områder med høye kraftpriser, blant annet som følge av økte kostnader til nettap. Ordningen gir adgang til å bruke flaskehalsinntektene til direkte utbetalinger til regionale nettselskaper, i stedet for at inntektene tilbakeføres over tid gjennom redusert transmisjonsnettleie. Forskriften gjelder frem til utgangen av 2026.

Så langt er det utbetalt om lag 10,6 milliarder kroner gjennom ordningen, fordelt med 5,92 milliarder i 2022, 2,57 milliarder i 2023, 781 millioner i 2024 og 1,33 milliarder i 2025. Hittil i år har det ikke vært utbetalinger gjennom ordningen.

Svar fra energiministeren · 30.04.2026

Med flytbasert markedskobling sees kraftsystemet og strømnettet over store områder i sammenheng. Kraftflyten bestemmes ut fra et mål om å utnytte den samlede kraftproduksjonen og nettet mest mulig effektivt. Målet med overgangen til flytbasert markedskobling er å utnytte kraftsystemet bedre enn det som var tilfellet med det gamle systemet. I Norge ble flytbasert markedskobling innført i slutten av oktober 2024.

I perioden etter at flytbasert markedskobling ble innført har den gjennomsnittlige spotprisen i Midt-Norge (NO3) vært 41 øre/kWh. Det er 43 øre/kWh lavere enn Sørvest-Norge (NO2), men 22 øre/kWh høyere enn Nord-Norge (NO4) i samme periode. I motsetning til Nord-Norge har Midt-Norge kraftunderskudd i normalår, og er dermed avhengig av kraftimport for å dekke deler av kraftforbruket.

Prisene i Midt-Norge (NO3) påvirkes av flere forhold som hydrologisk balanse, produksjon og forbruk i området, overføringskapasitet internt i regionen og mot resten av landet og Sverige, vedlikehold og driftsbegrensninger i nettet, samt prisnivået i de omkringliggende budområdene.

Med flytbasert markedskobling, som har som formål å øke den samlede utnyttelsen av nettet, vil kraftprisene i større grad reflektere de faktiske flaskehalsene i overføringsnettet. Når en flaskehals oppstår, vil prisen på underskuddssiden av flaskehalsen bli høy for å øke produksjonen der. Flytbasert markedskobling kan derfor påvirke prisdannelsen i Midt-Norge, men de høye prisene den siste tiden skyldes ikke flytbasert markedskobling alene.

De siste ukene har det vært en stor flaskehals for overføring av kraft mellom Trondheim og Sunndalsøra. Utkoblinger for nødvendig vedlikehold har bidratt til å forsterke denne flaskehalsen. Flaskehalsen har bidratt til at det i perioder har blitt høy kraftpris i Midt-Norge. En viktig årsak til de høye prisene, i tillegg til den grunnleggende flaskehalsen og utkobling av ledninger for vedlikehold, er høye vannverdier i Midt-Norge.

Den hydrologiske balansen i Midt-Norge, er på det laveste nivået de siste 20 årene. I tillegg beslaglegger krav til balanseringsreserver kapasitet fra regulerbar vannkraft. Svak hydrologisk balanse og lite tilgjengelig regulerbar vannkraftproduksjon vil isolert sett øke prisene.

Det er ikke riktig å forklare de høye prisene med flytbasert markedskobling alene. Flytbasert markedskobling er en del av forklaringen på hvordan prisene reflekterer de faktiske flaskehalsene i nettet, men de høye prisene skyldes summen av flere forhold: lite vindkraftproduksjon i Norden og på kontinentet, vedlikehold og lavere nettkapasitet, høy belastning på nettet i Midt-Norge, lav tilgjengelighet i regulerbar vannkraft, høye vannverdier og produksjonskapasitet som er reservert i balansemarkedet.

Jeg er enig i at kraftmarkedet må være forståelig. Det er viktig å anerkjenne at flytbasert markedskobling er nytt for aktørene og systemansvarlig. Vi er fortsatt i en innkjøringsfase, der både kraftprodusenter og systemansvarlig vil gjøre tilpasninger etter hvert som de tilegner seg nye erfaringer. For at aktørene skal kunne bygge opp kompetanse på flytbasert markedskobling, er det viktig at systemansvarlig er åpne og tydelige på valg de gjør og hvilke konsekvenser dette kan ha for markedet.

Svar fra energiministeren · 20.04.2026

Energikartleggingsforskriften og forskrift om CO₂-kompensasjon ses allerede i sammenheng. Kravet om rapportering på energikartlegging etter forskrift om CO₂-kompensasjon gjaldt kun frem til energikartleggingsforskriften trådte i kraft 1. oktober 2024. Enova og Miljødirektoratet samarbeider allerede om å begrense rapporteringsbyrden. I rapporteringen til Enova om energikartlegging kan foretak krysse av for om de skal søke CO₂-kompensasjon. Når de søker Miljødirektoratet om CO₂- kompensasjon kan de oppgi at de har fullført innrapporteringen etter energikartleggingsforskriften til Enova. Miljødirektoratet vil ha tilgang til Enovas innrapporteringsløsning, slik at virksomhetene ikke trenger å gjennomføre rapporteringen to steder.

Regelverket for CO₂-kompensasjonsordningen stiller også krav om at virksomheter som mottar slik kompensasjon skal bruke minst 40 pst. av denne på klima- og energieffektiviseringstiltak, og skal utarbeide en tiltaksplan for dette. Tiltaksplanene omfatter i mange tilfeller også større klima- og utslippsreduserende tiltak, som det ikke er krav om å rapportere på under energikartleggingsforskriften.

Klimakvoteforskriften oppstiller krav om at anlegg må gjennomføre en energirevisjon eller et sertifisert energiledelsessystem i tråd med artikkel 8 i EUs energieffektiviseringsdirektiv, samt gjennomføre anbefalinger som identifiseres i disse prosessene. Dersom anbefalingene ikke gjennomføres, skal tildelingen av vederlagsfrie klimakvoter reduseres med 20 prosent. Hvorvidt anbefalingene faktisk er gjennomført skal dokumenteres i forbindelse med at den kvotepliktige virksomheten søker om tildeling av vederlagsfrie kvoter. Søknader om tildeling av kvoter skal alltid være verifisert av en uavhengig tredjepart, for eksempel DNV. Det er den uavhengige tredjeparten som skal sjekke at anbefalingene faktisk er gjennomført før søknaden om tildeling av klimakvoter sendes til Miljødirektoratet. Prosessen for søknader om tildeling av kvoter er harmonisert på EU-nivå.

Jeg er opptatt av å redusere rapporteringsbyrden for næringslivet, samt at det legges godt til rette for gjenbruk av opplysninger på tvers av regelverk der dette er mulig.

Svar fra energiministeren · 26.03.2026

Vilkår for en konsesjon kan tas opp til revisjon etter 30 år. Dette følger av vassdragsreguleringsloven. Hovedformålet med en vilkårsrevisjon er å bedre miljøforholdene i regulerte vassdrag. Årlig middelproduksjon for vannkraft er om lag 138 TWh.

Vannforskriften trådte i kraft 1. januar 2007 og er gjennomføringen av EUs vanndirektiv i norsk rett. For alle vann og elver er det satt miljømål. I vassdrag med vannkraft, settes miljømål basert på en avveining mellom miljøpotensial og kraftproduksjon/effekt. For å kunne iverksette miljøforbedrende tiltak, må det først gjennomføres et sektorvedtak. For vannkraftpåvirkede vassdrag er revisjon et viktig virkemiddel for å oppnå miljøforbedringer. NVE prioriterer vilkårsrevisjon i de vassdragene som har høyere miljømål enn dagens tilstand.

Siden 2007 er det gjort vedtak i 29 revisjonssaker. Disse har en samlet gjennomsnittlig årsproduksjon på 33,2 TWh. De nye vilkårene for disse anleggene har medført et samlet gjennomsnittlig krafttap på rundt 0,29 TWh, noe som tilsvarer 0,2 prosent av samlet årlig middelproduksjon av vannkraft i Norge.

I tillegg er det i dag 11 saker til behandling i departementet og 27 saker til behandling hos NVE. Totalt har disse pågående sakene en gjennomsnittlig årlig kraftproduksjon på rundt 40,5 TWh. Hvor stort krafttap nye vilkår vil medføre i disse sakene kan ikke forskutteres, men jeg er opptatt å gjøre gode avveininger slik at vi oppnår reelle miljøforbedringer med et krafttap som er akseptabelt. Flere miljømål kan også oppnås uten tap av produksjon.

Jeg vil minne om at norsk vannkraft ble bygget ut i midten av forrige århundre, og mange av konsesjonsvilkårene er basert på praksis og kunnskap som ligger langt tilbake i tid. En grunnleggende del av samfunnskontrakten rundt vannkraften er at vi også moderniserer vilkårene når kunnskapsgrunnlaget, miljøstandardene og samfunnets forventninger utvikler seg. Derfor er revisjonsinstituttet helt sentralt for legitimiteten til vannkraften over tid.

Svar fra energiministeren · 16.03.2026

Som representanten viser til vedtok Stortinget ved behandlingen av Innst. 123 S (2024-2025) å åpne for «konsesjonsbehandling av kraftverk over 1 MW i vernede vassdrag der samfunnsnytten, for eksempel i form av flomdempende effekt, vurderes som betydelig, samtidig som miljøkonsekvensene anses som akseptable».

Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) har i etterkant av dette vedtaket mottatt tre meldinger om stor vannkraft, alle i Kvænangen kommune i Troms. Det er opp til tiltakshaver å utvikle vannkraftprosjekter og søke energimyndigheten om konsesjon. NVE har ikke startet saksbehandlingen av disse tre meldingene, og det er ikke mulig for meg å redegjøre for i hvilken grad disse vernede vassdragene er egnet for kraftutbygging.

De tre prosjektene omfatter for øvrig også tre områder som er vernet etter naturmangfoldloven (to landskapsvernområder og ett naturreservat) og ligger i områder med reindriftsinteresser. I tillegg har NVE flere søknader om kraftverk under 1 MW i vernede vassdrag. Det var allerede før vedtaket åpnet for å konsesjonsbehandle kraftverk under 1 MW.

Svar fra energiministeren · 14.01.2026

Vi trenger mer kraft i årene framover for å trygge arbeidsplasser og skape nye muligheter for Norge. Industri og annen næring skal styrke konkurransekraften sin gjennom å skifte ut fossil energi med fornybar kraft. Vi skal realisere muligheter for nye arbeidsplasser innenfor industri og næringsliv. Regjeringen har derfor tatt en rekke grep for å sørge for mer kraft og økt nettkapasitet i årene framover. Vi har fått gjennomført en historisk styrking av energimyndighetene. Vi har også fulgt opp regjeringens Handlingsplan for raskere nettutbygging og bedre utnyttelse av nettet som ble lagt fram våren 2023. Tiltakene i handlingsplanen skal bidra til å korte ned tidsbruken i myndighetsbehandlingen av konsesjonssøknader om nett, mer effektive tilknytningsprosesser og bedre utnyttelse av strømnettet. Vi ser nå resultater av disse tiltakene, ved at investeringene i både nett og produksjon øker sammenliknet med tidligere år.

Statnett har ansvar for å utvikle og drifte transmisjonsnettet på en samfunnsøkonomisk rasjonell måte. Tallene i Tabell 1 viser utviklingen i antall faste ansatte i Statnett i perioden 2021-2025. For årene 2021-2024 er det oppgitt tall for fjerde kvartal. Tallene oppgitt for 2025 er fra tredje kvartal.

Tabell 1: Utviklingen i antall faste ansatte i Statnett i perioden 2021-2025

År Antall faste ansatte

2021 Q4 1549

2022 Q4 1568

2023 Q4 1720

2024 Q4 1928

2025 Q3 2103

Et økt aktivitetsnivå innen nettutvikling og nettutnyttelse kan tilsi at det har vært behov for en vekst i bemanningen i Statnett, og ifølge Statnett bidrar bemanningsutviklingen til å øke foretakets gjennomføringskapasitet. Samtidig er jeg svært opptatt av at Statnett skal ha fokus på kostnadseffektivitet, herunder i egen virksomhet, og dette er noe jeg følger opp i eierdialogen. I en tid der det skal gjennomføres store nettinvesteringer er kostnadseffektivitet spesielt viktig for at ikke nettleien skal øke mer enn nødvendig.

Svar fra energiministeren · 12.01.2026

Antall ansatte i Statkraft framgår av selskapets årsrapporter, som er tilgjengelige på selskapets nettsider. Der oppgis antall ansatte ved utgangen av regnskapsåret, og det siste tilgjengelige tallet er per 31. desember 2024.

For perioden 2021–2024 var antall ansatte ved utgangen av året som følger:

2021 2022 2023 2024

4 782 5 312 6 199 6 915

Veksten i perioden reflekterer veksten i selskapets aktivitetsnivå. Tallene inkluderer datterselskaper som konsolideres i selskapets regnskaper, blant annet Skagerak Energi.

Tall per utgangen av 2025 er ikke klare, men vil som vanlig offentliggjøres ved fremleggelsen av selskapets årsrapport i begynnelsen av mars.

Statkraft annonserte sommeren 2025 endringer i sin strategi, med en satsing på færre land og teknologier. Selskapet avslutter sin satsing i India og enkelte europeiske land og har stoppet sin satsing på hydrogen og havvind. Formålet er å styrke lønnsomheten ved å konsentrere investeringene i modne fornybarteknologier i de mest attraktive markedene. Statkraft vil fortsatt være et ledende fornybarselskap med omfattende virksomhet i Norge og flere attraktive markeder i Europa og Sør-Amerika, og vil fremover fokusere sine investeringer på norsk vannkraft samt sol- og vindkraft og batterianlegg for fleksibilitet i kraftnettet.

Endringene har medført at selskapet har solgt eller er i ferd med å selge seg ut av virksomhet som ikke omfattes av den nye strategien. Selskapet opplyser at den nye strategien, kombinert med effektiviseringstiltak, vil redusere lønns- og driftskostnader, og anslår at antall årsverk i Statkraft-konsernet vil bli redusert med rundt 1 000. Denne prosessen er ikke avsluttet og vil derfor ikke fullt ut bli reflektert i årsrapporten for 2025. Ifølge Statkraft vil antall ansatte ved utgangen av 2025 imidlertid være lavere enn ved utgangen av 2024.

Statens eierskap i Statkraft forvaltes iht. rammene som framgår av eierskapsmeldingen, jf. Meld. St. 6. (2022–2023). Dette innebærer blant annet at det er styret og ledelsen i selskapet som har ansvaret for driften av selskapet, herunder for at selskapet drives på en effektiv måte og at organisasjonen er tilpasset selskapets behov. Statens mål som eier i Statkraft er høyest mulig avkastning over tid innenfor bærekraftige rammer. I tråd med statens forventninger er forhold som organisering, kostnadsutvikling og effektiv drift en sentral del av departementets eierdialog med selskapet.

Svar fra energiministeren · 25.11.2025

Nett er kritisk infrastruktur, nesten alt vi gjør trenger strøm og strøm trenger nett. Jeg er glad for å se at Statnett har planer om å øke aktivitetsnivået sitt i årene fremover, og med dette møte samfunnets behov.

Statnett oppgir at foretaket i løpet av de neste ti årene planlegger å investere i størrelsesorden 150–200 milliarder kroner i transmisjonsnett og digitalisering. Samtidig oppgir Statnett at det er usikkerhet knyttet til den samlede aktiviteten både på kort og særlig på litt lengre sikt. Investeringsbehovet i transmisjonsnettet er ifølge Statnett drevet av et stort reinvesteringsbehov, samt behov for økt nettkapasitet som følge av elektrifiseringen av samfunnet og nærings- og industriutvikling.

I tabell 1 under vises Statnetts anslag på transmisjonsnettleien for henholdsvis produksjon, alminnelig forbruk og industri i øre per kWh i et scenario med årlige investeringer på 20 mrd. kroner i perioden 2026–2035, slik representanten forutsetter i spørsmålet. I tillegg vises det i tabell 2 tilsvarende anslag dersom årlige investeringer i samme periode settes til 15 mrd. kroner. Det er stor usikkerhet om utviklingen i nettleien fremover og anslagene må derfor betraktes som regneeksempler under noen gitte forutsetninger.

Statnett har i utarbeidelsen av anslagene lagt noen forutsetninger til grunn, utover forutsetningen om utviklingen i investeringsnivået som stortingsrepresentanten har spilt inn. I beregningene er det blant annet lagt til grunn at flaskehalsinntektene vil være på 10,5 mrd. kroner per år. Dette tilsvarer nivået på flaskehalsinntektene i 2024. Størrelsen på framtidige flaskehalsinntekter er svært usikker og kan variere mye mellom ulike år. Videre er det lagt til grunn at utviklingen i kraftproduksjon og kraftforbruk vil være i tråd med medium-scenarioet i Statnetts langsiktige markedsanalyse. Scenariet innebærer at kraftproduksjonen øker til 185 TWh i 2035 (fra 157 TWh i 2024) og at kraftforbruket øker til 180 TWh (fra 139 TWh i 2024).

Når det gjelder tariffen for produksjon har innmatingstariffen et tak på 1,2 euro per MWh, og er uavhengig av kostnader ved nettinvesteringer. Tariffen kan imidlertid variere noe som følge av et påslag knyttet til systemdriftskostnader.

Statnett har igangsatt et arbeid med å revidere tariffmodellen i transmisjonsnettet, med sikte på gradvis innføring fra 2027. Statnett viser til at ny tariffmodell kan påvirke fordelingen av kostnadene i transmisjonsnettet mellom kundegruppene. I beregningene har Statnett lagt til grunn at dagens tariffmodell gjelder gjennom hele perioden. Alle beløp er i faste 2025-kroner.

Tabell 1. Anslag på fremtidig transmisjonsnettleie i øre per kWh for produksjon og forbruk i et scenario med årlige investeringer på 20 mrd. kroner i perioden 2026-2035.

2025 2026 2027 2028 2029 2030 2031 2032 2033 2034 2035

Produksjon 2,0 2,3 2,6 2,7 2,7 2,6 2,6 2,5 2,5 2,4 2,4

Alminnelig forbruk 3,3 2,1 7,7 7,5 8,4 10,9 13,1 14,2 15,0 15,4 16,5

Industri 0,9 0,6 2,1 2,0 2,3 3,0 3,5 3,8 4,1 4,2 4,5

Kilde: Statnett

Tabell 2. Anslag på fremtidig transmisjonsnettleie i øre/kWh for produksjon og forbruk i et scenario med årlige investeringer på 15 mrd. kroner i perioden 2026-2035.

2025 2026 2027 2028 2029 2030 2031 2032 2033 2034 2035

Produksjon 2,0 2,3 2,6 2,7 2,7 2,6 2,6 2,5 2,5 2,4 2,4

Alminnelig forbruk 3,3 2,1 6,4 6,0 6,2 7,8 9,3 9,8 10,1 9,9 10,4

Industri 0,9 0,6 1,7 1,6 1,7 2,1 2,5 2,6 2,7 2,7 2,8

Kilde: Statnett

Som eier er jeg opptatt av at Statnett drifter og utvikler transmisjonsnettet på en kostnadseffektiv måte, og at foretaket investerer i riktig tiltak til riktig tid. Dette er spesielt viktig i en periode med et stort behov for investeringer og med en tilhørende forventet vekst i nettleien.

Regjeringen har de siste årene tatt flere grep for å holde nettleien nede, og som kommer både folk og næringsliv til gode. Vi har redusert elavgiften flere ganger. I revidert nasjonalbudsjett 2025 utgjør reduksjonen i elavgift rundt 3 mrd. kroner. Regjeringen foreslår å redusere elavgiften med ytterligere 4 mrd. kroner i forslaget til statsbudsjett for 2026.

Vi bruker også flaskehalsinntekter for å holde nettleien nede i områder med høye kraftpriser. Siden denne ordningen kom på plass, er det blitt utbetalt om lag 10 milliarder kroner til redusert nettleie.