Seher Aydar

Svar fra arbeids- og inkluderingsministeren · 03.07.2026

Ved behandlingen av revidert nasjonalbudsjett besluttet Stortinget en ettårig overgangsordning med driftstilskudd til følgende sju organisasjoner:

Organisasjon Enkeltstående tilskudd

Minotenk 3 068 100 kroner

OMOD 1 565 500 kroner

LIM 1 532 200 kroner

Utrop 1 151 000 kroner

Samora Forum 1 151 000 kroner

Stiftelsen Fargespill 1 532 200 kroner

Antirasistisk senter 1 390 000 kroner

Mitt departement vil følge opp Stortingets vedtak ved å stille midlene til disposisjon for Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi) i det førstkommende supplerende tildelingsbrevet. Direktoratet vil deretter utbetale driftstilskuddet til organisasjonene.

Organisasjoner som har fått avslag på søknad om tilskudd til nasjonale ressurssentre på integreringsfeltet, har rett til å klage på vedtaket. Dersom noen av vedtakene blir omgjort etter klagebehandlingen, og organisasjonene får tildelt midler, vil beløpet gitt over overgangsordningen avkortes mot tilskuddet organisasjonen mottar etter klagesaksbehandlingen i IMDi. Årsaken til dette er at en organisasjon ikke skal motta offentlig tilskudd til å dekke samme kostnad eller aktivitet flere ganger. Organisasjonene vil i et slikt tilfelle få tildelt tilskudd som et nasjonalt ressurssenter på integreringsfeltet, og tildelingen avregnes mot beløpet som sto udisponert etter den ordinære søknadsbehandlingen. Et eventuelt mindreforbruk av midlene til overgangsordningen vil bli håndtert i forbindelse med nysaldert budsjett høsten 2026.

Svar fra helse- og omsorgsministeren · 30.06.2026

Det har over tid vært mange tilbakemeldinger fra pasientorganisasjonene innenfor det skeive miljøet med kritikk av behandlingstilbudet for personer med kjønnsinkongruens. Kritikken har særlig vært rettet mot den nasjonale behandlingstjenesten for kjønnsinkongruens ved Oslo universitetssykehus HF.

Jeg hadde blant annet nylig et møte med Pasientorganisasjonen for Kjønnsinkongruens (PKI) hvor det ble vist til at PKI har gjort en gjennomgang av resultatene fra OUS sine brukerundersøkelser og funnet at Avdeling for kjønnsidentitetsutredning av voksne peker seg ut med mange negative pasientvurderinger. PKI har i tillegg fått advokatfirmaet Lund & Co. til å foreta en juridisk gjennomgang av behandlingstilbudet for pasientgruppen, hvor konklusjonen er at mange pasienter ikke får oppfylt sine lovfestede pasientrettigheter, ifølge Lund & Co sin utredning.

Jeg er opptatt av å ta disse tilbakemeldingene på alvor. Helse- og omsorgsdepartementet har derfor bedt Helse Sør-Øst RHF, i samarbeid med de andre regionale helseforetakene, om en tilbakemelding på hva som vil bli gjort for å bedre tilbudet til denne pasientgruppen nasjonalt og regionalt. I brevet til Helse Sør Øst RHF er det også bedt om at det blir vurdert og gitt tilbakemelding om hva som kan gjøres for å fremme en bedre dialog mellom pasientorganisasjonene og den nasjonale behandlingstjenesten spesielt, slik at det kan bygges tillit og pasientenes erfaringer i større grad kan brukes i kvalitetsutviklingen.

Jeg vil rett etter ferien ta initiativ til et møte med Helsedirektoratet, Folkehelseinstituttet, de regionale helseforetakene, Statens helsetilsyn, de regionale sentrene for kjønnsinkongruens og Helsestasjon for kjønn og seksualitet i Oslo. Formålet med et slikt møte vil være å få informasjon om status for utviklingen av behandlingstilbudet, og diskutere forbedringer.

Svar fra helse- og omsorgsministeren · 02.07.2026

Regjeringens mål er en sterk offentlig helse- og omsorgstjeneste med kortere ventetider og bedre tilgjengelighet for pasientene. Den 19. juni presenterte regjeringen et nytt mål for ventetider, hvor pasienter på sikt normalt skal ha fått behandling eller være i gang med behandling innen 60 dager fra henvisningen er mottatt, dersom det ikke foreligger medisinske grunner til at behandlingen bør vente eller pasienten selv ønsker å utsette behandlingen.

Min viktigste oppgave som helse- og omsorgsminister er å sørge for en trygg, tilgjengelig og robust offentlig helse- og omsorgstjeneste, som skal være innbyggernes førstevalg også i fremtiden. Jeg mener at det ikke er et motsetningsforhold mellom sterke offentlige sykehus og å benytte private aktører som et supplement der dette bidrar til å utnytte den samlede kapasiteten bedre. De offentlige sykehusene står for hoveddelen av pasientbehandlingen i Norge. I de årlige budsjettene prioriterer regjeringen investeringer i personell, bygg, medisinskteknisk utstyr og utvikling av de offentlige helse- og omsorgstjenestene. Det er de regionale helseforetakene som, innenfor sitt sørge-for-ansvar, vurderer behovet for å supplere det offentlige tilbudet med private og ideelle aktører.

Jeg er også opptatt av at den offentlige helsetjenesten skal være en attraktiv arbeidsplass. Arbeidet med å rekruttere, utvikle og beholde helsepersonell er en sentral del av regjeringens politikk. Gjennom Helsepersonellplan 2040 og Medarbeiderløftet legger regjeringen til rette for å utvikle et godt arbeidsmiljø, utvikling av kompetanse og en mer attraktiv helse- og omsorgstjeneste.

For å nå det nye ventetidsmålet er det nødvendig å ta i bruk flere virkemidler. Ingen enkelt tiltak vil alene være tilstrekkelig. Arbeidet omfatter blant annet bedre planlegging av pasientforløpene, slik at tilgjengelig kapasitet utnyttes bedre. Innføring av Rett på time, slik at pasientene får tidspunkt for oppmøte allerede i første brev fra sykehuset. Tjenesten Mitt sykehusvalg skal videreutvikles slik at pasientene enklere kan velge behandlingssted og digitalt endre oppsatt time. Aktivitetsinsentiver som skal stimulere sykehusene til å gjennomføre flere behandlinger enn tidligere, og legger til rette for bedre utnyttelse av den samlede kapasiteten i spesialisthelsetjenesten.

Regjeringens hovedmål er blant annet er å sikre rask tilgang til trygge helsetjenester av høy kvalitet og sammenhengende pasientforløp, samtidig som den offentlige helse- og omsorgstjenesten skal være fagfolkenes foretrukne arbeidsplass. Bruk av private og ideelle aktører med avtale er ett av flere virkemidler for å redusere ventetidene og utnytte den samlede kapasiteten bedre.

Svar fra helse- og omsorgsministeren · 29.06.2026

Helse Sør-Øst RHF viser til at Sykehuset Innlandet HF i dag har utfordringer med en spredt fordeling av funksjoner på tvers av geografi og sykehus. Strukturen er kostnadsdrivende fordi den medfører et uforholdsmessig stort behov for vedlikehold av bygg og duplisering av medisinsk teknisk utstyr, beredskap og vaktlag som følge av drift på flere steder.

Det nye Mjøssykehuset vil gi en samling av sykehusbaserte funksjoner innen psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling. Det vises til at dette vil gi redusert behov for parallelle vaktlinjer og en mer helhetlig drift. Nærhet til somatiske tjenester gir bedre samhandling og raskere utredning og avklaringer, mens moderne lokaler legger til rette for mer effektive arbeidsprosesser og bedre utnyttelse av ressurser. Atriumløsninger og skjermingsrom bidrar til økt pasientsikkerhet og reduserer behovet for ekstra personell.

Sykehuset Innlandet HF har vurdert at disse endringene gir en betydelig årlig driftsgevinst. Det understrekes derfor at det ikke er planlagt med redusert aktivitetstilbud. Sykehuset trekker fram aktiviteter og fysisk trening som viktig, og de vil benytte tilgrensede friluftsområder og Mjøsa som arena for behandling og mestring.

Når det gjelder kapasitet, opplyser Helse Sør-Øst RHF at framskrivning av behov er gjennomført i tråd med den nasjonale modellen. Modellen beregner aktivitet som gjøres om til behov for antall senger og rom, i tråd med vedtatte utnyttelsesgrader. Sør-Øst RHF og Sykehuset Innlandet HF vurderer at det beskrevne konseptet ivaretar Sykehuset Innlandet HF sine mål med prosjektet, og at konseptet gir en kapasitet i tråd med framskrivingen.

Svar fra helse- og omsorgsministeren · 29.06.2026

Helse- og omsorgsdepartementet har innhentet en nærmere redegjørelse fra Helse Sør-Øst RHF som opplyser at dagens struktur er kostnadsdrivende fordi den medfører et uforholdsmessig stort behov for vedlikehold av bygg og duplisering av medisinsk teknisk utstyr, beredskap og vaktlag, som følge av drift på mange steder. Sykehuset Innlandet HF har utarbeidet en virksomhetsstrategi og en økonomisk langtidsplan for perioden 2027-2030 som viser at det er nødvendig med omfattende driftstilpasninger og strukturelle og organisatoriske omstillinger for å nå de økonomiske målene i planperioden. For å oppnå en bærekraftig drift slik at låneopptak kan betjenes, må helseforetaket i løpet av fireårsperioden redusere kostnadsnivået med om lag 380 millioner kroner i forhold til dagens nivå. Resultatmålet for 2030 er satt til 310 millioner kroner.

Helse Sør-Øst RHF understreker viktigheten av at helseforetaket lykkes med å

møte fastsatte økonomiske mål i forkant av innflytting i nytt bygg. Krav til

effektivisering og kostnadstilpasning vil bli fulgt opp av Helse Sør-Øst RHF gjennom de

årlige rulleringene av økonomisk langtidsplan og budsjetter, samt i den løpende

oppfølgingen av helseforetaket. I tillegg vil Helse Sør-Øst RHF følge opp økonomistyringen i helseforetaket særskilt i tiden fremover.

Helse Sør-Øst RHF har i sin økonomistyring etablert muligheter for å håndtere økte byggekostnader og driftsutfordringer etter at nytt bruk er tatt i bruk gjennom både planmessig inntektsstøtte, ekstraordinær inntektsstøtte og justeringer i resultatkrav.

Helse Sør-Øst RHF opplyser at de følger nøye med på utviklingen av de økonomiske konsekvensene av nytt sykehus slik at helseforetaket kan fortsette med å levere gode og likeverdige helsetjenester i årene framover.

Det er styrene i helseforetaket og det regionale helseforetakets ansvar å se på ulike tiltak for å tilpasse driften til de tilgjengelige økonomiske ressursene. Jeg forutsetter at Helse Sør-Øst RHF fortløpende vurderer balansen mellom regional og lokal økonomi, og at omstillingsarbeidet gjennomføres i tråd med gjeldende lovkrav og rammer, og med god involvering av ansatte, tillitsvalgte, vernetjeneste, brukerutvalg og relevante samarbeidspartnere. Helse- og omsorgsdepartementet holder seg på vanlig måte løpende orientert om utviklingen og utfordringer i helseregionene og ved landets ulike helseforetak.

En av Arbeiderpartiregjeringens politiske prioriteringer har vært å starte arbeidet med en helsereform, med mål om en helsetjeneste med høy kvalitet og sammenhengende behandling og oppfølging på tvers av kommunale helse- og omsorgstjenester og spesialisthelsetjenesten. En vurdering av finansieringsmodellen for investeringer inngår i dette arbeidet ved at det regjeringsnedsatte Helsereformutvalget har fått dette som en del av sitt mandat. Utvalget skal levere sin rapport 1. november. Det er for tidlig å si hva reformarbeidet vil gi av eventuelle og konkrete endringer.

Svar fra helse- og omsorgsministeren · 18.05.2026

Spørsmålet faller inn under arbeids- og inkluderingsministerens ansvarsområde og er derfor overført til meg. Det står ikke direkte i folketrygdloven at gradert sykmelding er en hoved-regel. Det følger imidlertid av en tolkning av flere av lovens bestemmelser som sett i sammenheng sier noe om sykmeldingsgrad.

Formålet med sykepenger står i folketrygdloven § 8-1, som sier at ytelsen skal gi kompensasjon for bortfall av arbeidsinntekt for yrkesaktive som er arbeidsuføre på grunn av sykdom eller skade. Av dette følger at det bare er arbeidsuførhet som skal kompenseres – altså slik at dersom man er delvis arbeidsufør, skal sykmeldingen og sykepengene være gradert.

Prinsippet i formålsbestemmelsen framgår mer detaljert i § 8-6. Her presiseres det at det skal ytes graderte sykepenger dersom man delvis kan utføre sine vanlige arbeidsoppgaver eller nye arbeidsoppgaver etter tilrettelegging gjennom bedriftsinterne tiltak. Slik tilrettelegging kan gjelde typen og omfanget av oppgaver, arbeidstid, arbeidssted, hvilepauser med mer. Tilrette¬-leggingen må i det konkrete tilfellet tilpasses arbeidets art og den ansattes helse¬tilstand.

Det følger videre av § 8-8 andre ledd at den sykmeldte har plikt til å være i arbeidsrelatert aktivitet så tidlig som mulig, og senest innen åtte uker etter at sykmeldingen startet. Det er gjort unntak fra aktivitetskravet dersom medisinske grunner klart er til hinder for slik aktivitet, eller dersom arbeidsrelaterte aktiviteter ikke kan gjennomføres på arbeidsplassen. Aktiviteten må tilpasses den enkeltes helsetilstand, og kan ha en karakter og et omfang som ikke innebærer at den sykmeldte er i arbeid. Da vil full sykmelding være riktig. Aktivitetens omfang og karakter kan imidlertid også innebære at den sykmeldte gjør noe som er nyttig for arbeidsgiver, og da er gradert sykmelding riktig.

Alle disse bestemmelsene lest sammen tolkes som at utgangspunktet er at sykmeldingen skal være gradert i den grad det er medisinsk forsvarlig og praktisk mulig. Det vil naturligvis avhenge av helsetilstand og forhold på arbeidsplassen om og i tilfelle hvor mye det er mulig og riktig for den enkelte å jobbe. Vi må huske at det ofte ikke er slik at man enten er helt frisk eller helt syk. Mange med ulike sykdommer vil og kan arbeide, og det må vurderes hvilken behandling som er riktig i den konkrete situasjonen og hvilken gradering av sykmelding som er riktig. Dette er vurderinger som må gjøres i et samvirke mellom sykmelderen, arbeids-giveren og arbeidstakeren for å legge til rette for god oppfølging og rask tilbakeføring til arbeid når arbeidstakere er syke. Betydningen av tidlig og tett dialog mellom arbeidsgiver og arbeidstaker om slike forhold er også en del av bakgrunnen for de forslagene departementet har hatt på offentlig høring om tydeliggjøring og presisering av arbeidstakers medvirknings- og aktivitetsplikt og av arbeidsgivers tilretteleggingsplikt.

Svar fra helse- og omsorgsministeren · 04.05.2026

Gjeld og dårlig økonomi er én av flere risikofaktor for selvmordstanker, selvmordsforsøk og selvmord. Tematikken har ikke blitt viet nok oppmerksomhet i tidligere handlingsplaner for forebygging av selvmord. Derfor er det et av temaene vi vektlegger i arbeidet med en ny handlingsplan på feltet. Helse- og omsorgsdepartementet har tatt initiativ til å samle alle departementene med ansvar for relevante deler av denne problematikken – Justis- og beredskapsdepartementet, Arbeids- og inkluderingsdepartementet, Barne- og familiedepartementet og Finansdepartementet – for å utvikle tiltak som kan gå inn i det selvmordsforebyggende arbeidet fremover.

Jeg har også bedt Helsedirektoratet og Folkehelseinstituttet om særlig å foreslå tiltak på dette området i sitt innspill til ny handlingsplan for forebygging av selvmord. Etatene har i den forbindelse avholdt egne innspillsmøter med relevante aktører som Gjeldsofferalliansen, Spillavhengighet Norge, Navs brukerutvalg, personer med egenerfaring, banker, kredittselskaper, Forbrukerrådet, Finanstilsynet, Skatteetaten, Lotteritilsynet, Medietilsynet, Politidirektoratet, Barne- ungdoms og familiedirektoratet og Arbeids- og velferdsdirektoratet. Innspillene ble nylig oversendt Helse- og omsorgsdepartementet. Den nye handlingsplanen er sentral i oppfølgingen av vedtaket fremover.

Representanten spør hva som har blitt gjort de to siste årene i oppfølging av vedtaket. I tillegg til det overnevnte, har det blant annet blitt gjort endringer i gjeldsordningsloven.

Med virkning fra 2025 ble det innført nye regler for å gjøre loven mer tilgjengelig, gjøre det enklere å gjennomføre en gjeldsordning, og korte ned tiden det tar å komme ut av problemene. De viktigste endringene er:

- Det stilles ikke lenger krav om at skyldneren skal ha forsøkt å løse saken på egen hånd eller gjennom Nav. Dette gjør at løsningsprosessen kommer raskere i gang, særlig på steder med ventetid på Nav-kontoret. Nav-kontoret vil fortsatt kunne bistå med sosialfaglig rådgivning og oppfølging av personer under gjeldsordning.

- Gjeldsordningstiden kan i større grad enn tidligere settes kortere enn fem år for skyldnere med sosiale vansker i tillegg til gjeldsproblemene, f.eks. sykdom.

- Regelen om at kreditorene kan ha krav på arv, gaver og andre tilfeldige formuesøkninger mv. i inntil to år etter at gjeldsordningen er fullført, er fjernet.

Disse endringene har kortet ned tiden det tar fra en person søker hjelp og til prosessen er helt over, med to-tre år.

Stortinget vedtok nettopp en ny inkassolov. Flere av de nye reglene vil kunne hjelpe skyldnere som er i en fortvilet situasjon på grunn av uhåndterlig gjeld. Det er blant annet innført tydeligere regler om god inkassoskikk og kommunikasjon med skyldnere:

- Er inkassoforetaket eller fordringshaveren kjent med at skyldneren er i en særlig vanskelig situasjon, for eksempel som følge av alvorlig sykdom eller ulykke, institusjonsopphold eller særskilte betalingsvansker, skal inndrivingen i rimelig utstrekning tilpasses dette.

- Kommunikasjonen med skyldneren skal være høflig, etterrettelig, forståelig, diskré og i rimelig utstrekning tilpasset skyldneren.

- Elektroniske eller muntlige henvendelser fra inkassoforetak til skyldnere skal finne sted bare mellom kl. 08.00 og 21.00 mandag til fredag og mellom kl. 09.00 og 15.00 lørdag, og ikke på helligdager og offisielle høytidsdager.

- Dersom skyldneren ber om det, skal inkassoforetak veilede om håndtering av betalingsvanskeligheter eller henvise til instanser som kan gi slik veiledning.

Videre skal inkassovarsler og betalingsoppfordringer gi kortfattet generell informasjon om hvordan skyldneren kan ta kontakt om betalingsvanskeligheter. En utvidet plikt til å inndrive flere krav med samme skyldner og fordringshaver samlet vil gjøre at skyldnerne får færre henvendelser og bedre oversikt. Regler om bruk av fullmektig og verge legger til rette for at andre kan representere skyldnere som har vanskeligheter med å ha kontakt med inkassoforetakene. Det er også innført regler om at taushetsplikt ikke skal være til hinder for at opplysninger deles med andre så langt det er nødvendig for å unngå fare for liv eller helse.

Det kan også nevnes at Finanstilsynet i 2023 gjennomførte et tematilsyn om banker og kredittforetaks behandling av boliglånskunder med betalingsvansker og

misligholdte boliglån. Tilsynet hadde som hovedformål å vurdere hvorvidt foretakene har innrettet sin virksomhet i samsvar med EBAs retningslinjer for håndtering av kunder med betalingsproblemer og for tvangsinndrivelse av krav. Finanstilsynet opplyser at denne rapporten og disse retningslinjene også har vært et eget tema på stedlige tilsyn i 2025.

Svar fra helse- og omsorgsministeren · 23.04.2026

Helsedirektoratet har på oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet utredet forutsetninger for abort i kommunene og hos avtalespesialister.

Reisevei og tilgjengelighet samt faglige spørsmål som bruk av ultralyd blir behandlet i direktoratets utredning. Utredningen har vært på offentlig høring til 17. april og høringsinnspillene blir nå behandlet i Helsedirektoratet.

Prinsippet om beste effektive omsorgsnivå gjelder aborttilbudet slik som andre helsetjenester. Spesialisthelsetjenesten og kommunene deler i dag på oppgavene innen aborttjenestene. Kommunale helse- og omsorgstjenester har i dag viktige roller i aborttilbudet blant annet gjennom rådgiving, oppfølgingssamtaler, prevensjonsveiledning og psykisk helseoppfølging. Uavhengig av eventuelle endringer i kommunale helse- og omsorgstjenesters rolle i et framtidig aborttilbud, må disse oppgavene ivaretas og utvikles.

Svar fra helse- og omsorgsministeren · 20.04.2026

Regjeringen la i september 2025 fram Strategi for seksuell helse hvor følgende framgår: «Regjeringen vil følge opp Helsedirektoratets utredning og pågående prosjekter om tidlig medikamentell abort utenfor sykehus, og begynne arbeidet med regelverk og rammer for abort utenfor sykehus. Utredningen, pilotprosjektet, tidligere studier og erfaringer fra andre land vil danne grunnlag for utforming av en felles nasjonalfaglig retningslinje som kan brukes på tvers av fagområder og tjenestenivåer. Basert på et solid faglig grunnlag vil regjeringen videreutvikle et trygt og tilgjengelig aborttilbud i hele landet.»

Når det gjelder Helsedirektoratets utredning om tidlig medisinsk hjemmeabort i de kommunale helse- og omsorgstjenestene er denne nå på høring, med frist 17. april. Helse- og omsorgsdepartementet har derfor ikke konkludert når det gjelder oppfølging av rapporten.

Pilotprosjektet ved Sex og samfunn, som startet i august 2025, har mottatt tilskudd over tilskuddsordningen for seksuell helse, som forvaltes av Helsedirektoratet. Helsedirektoratet har i møte med Sex og samfunn opplyst at det ikke vil tildeles midler til videre drift av pilotprosjektet i 2026.

Representanten spør om beslutningen om abort utenfor sykehus ligger til direktoratet og ikke til departementet. Her er det viktig å skille mellom to forhold: Spørsmålet om rammer og regelverk for abort utenfor sykehus er et politisk spørsmål som ligger til regjeringen og Stortinget. Regjeringen har i Strategi for seksuell helse varslet at dette arbeidet skal påbegynnes, og vil komme tilbake til saken etter at høringen er oppsummert. Forvaltningen av den aktuelle tilskuddsordningen ligger til Helsedirektoratet. Helse- og omsorgsdepartementet er klageinstans for ordningen. Departementet griper ikke inn i direktoratets tilskuddsforvaltning, og kan heller ikke kommentere saker som potensielt skal klagebehandles i departementet.

Svar fra helse- og omsorgsministeren · 16.04.2026

Jeg er opptatt av at spesialisthelsetjenesten skal ha tillit i befolkningen, og at beslutninger om tjenestetilbudet skal bygge på åpenhet, medvirkning og god kjennskap til lokale forhold.

Styrene i helseforetakene er sentrale for at de regionale helseforetakene skal kunne ivareta sitt sørge-for-ansvar og sikre befolkningen likeverdig tilgang til helsetjenester av god kvalitet innenfor de rammene Stortinget har vedtatt. Ved sammensetning av styrer i foretak med statlig eierskap er relevant kompetanse hovedhensynet. Gitt slik kompetanse skal det også legges vekt på kapasitet og mangfold. Geografisk tilhørighet kan inngå som en del av et relevant mangfold. Dette følger av statens prinsipper for god eierutøvelse og retningslinjene for styrevalg i selskaper med statlig eierandel.

I begrunnelsen for spørsmålet vises det til styrene i helseforetakene i Nord-Norge. Helse Nord RHF har opplyst at det ved oppnevningen av nye styrer for perioden 2026–2028 er lagt vekt på flere hensyn, blant annet å sikre en god balanse mellom lokalkunnskap og kunnskap om sykehusdrift på strategisk nivå. Etter det departementet har fått opplyst, har de seks underliggende helseforetakene til sammen 30 eieroppnevnte styremedlemmer, hvorav 17 har bostedsadresse i Nord-Norge. Av de 13 som har bostedsadresse i andre deler av landet, har tre vokst opp i landsdelen. I tillegg kommer styremedlemmer valgt av og blant de ansatte, som også bidrar med lokal tilknytning og erfaring fra tjenestene.

Jeg er opptatt av at styrene samlet sett skal ha geografisk forankring og kjennskap til lokale forhold. Samtidig er det viktig at styrene har kompetanse til å håndtere drift, omstilling og strategisk utvikling. Jeg har forståelse for at fysisk og opplevd avstand mellom beslutningstakere og lokalsamfunn kan skape uro. Nettopp derfor er det avgjørende med åpne prosesser og reell medvirkning. Helseforetakene har åpne styremøter, slik at alle som ønsker det, kan følge beslutningsprosessene. Viktige styresaker behandles i samarbeids- og drøftingsmøter med foretakstillitsvalgte og brukerutvalg, og større saker forankres også med berørte kommuner og andre relevante aktører. Slik jeg ser det, er det derfor ikke grunnlag for å si at avgjørelser om viktige sykehustilbud blir tatt i lukkede rom, slik det synes å fremgå av dette aktuelle spørsmålet.

Sykehusutvalget pekte i NOU 2023: 8 Fellesskapets sykehus på behovet for gode prosesser for å sikre regional, politisk og demokratisk forankring i sykehusstyringen. Utvalget viste til at noe av kritikken mot helseforetaksmodellen, blant annet om sterk konsentrasjon av makt, kan ses i sammenheng med at enkelte styremedlemmer også har lederroller i andre helseforetak eller regioner. Samtidig pekte utvalget på at denne praksisen også kan bidra til viktig erfaringsoverføring på tvers. I høringen understreket de regionale helseforetakene og flere helseforetak at det er viktig at styrene har medlemmer med kunnskap om drift av sykehus og god sektorkunnskap. Slik kompetanse er også viktig for styrenes evne til å være et reelt korrektiv til administrerende direktør. Det ble samtidig vist til at en for sterk begrensning i adgangen til å kombinere lederroller og styreverv kan innebære tap av viktig kompetanse og erfaringsoverføring.

Sett i lys av de utfordringene spesialisthelsetjenesten står overfor, mente regjeringen at det var viktig å sikre erfaringsoverføring mellom helseforetakene og styremedlemmer som har ledererfaring fra tilsvarende virksomheter, da vi omtalte denne saken i Nasjonal helse- og samhandlingsplan.

Ettersom helsereformutvalget er blitt bedt om å legge fram ulike alternative modeller til både styring, finansiering og organisering av helsetjenesten, mener jeg at spørsmålet som representanten tar opp, kan ses på i forbindelse med helsereformutvalget. Da er jeg helt åpen for at vi også kan gjøre endringer i dette. Fordelen da er at vi kan se det i sammenheng med alle de andre endringsprosessene som skjer, og at vi kan finne en løsning for hele helsereformarbeidet som også kommer til å stå seg over tid.

Svar fra helse- og omsorgsministeren · 16.03.2026

Jeg har fått oversendt spørsmålet fra Helse- og omsorgsministeren, siden uføretrygd er mitt ansvarsområde.

De fleste som søker om uføretrygd har mottatt arbeidsavklaringspenger. I arbeidsavklaringspengeperioden avklares mulighetene for å skaffe eller beholde arbeid. Det er en aktivitetsplikt knyttet til mottak av sykepenger og arbeidsavklaringspenger. Slike aktiviteter vil typisk være å gjennomgå hensiktsmessig medisinsk behandling eller arbeidsrettede tiltak med sikte på å beholde eller skaffe seg arbeid. Behandlingskravet er dynamisk, det vil si at det er helsevesenet sin vurdering og tilbud som til enhver tid danner grunnlag for å vurdere hva som er hensiktsmessig.

For uføretrygd er det et vilkår i folketrygdloven at man allerede har gjennomgått hensiktsmessig behandling eller andre tiltak uten at evnen til å utføre et inntektsgivende arbeid er bedret. Hvilke aktiviteter og behandling som er aktuelle mens man mottar arbeidsavklaringspenger må derfor ses i sammenheng med uføreordningens krav om hensiktsmessig behandling og arbeidsrettede tiltak.

Som det står i Prop. 1S (2023–2024) for Arbeids- og inkluderingsdepartementet (del II, kapittel 2655 Uførhet), ble tidligere CFS/ME omtalt som en egen diagnosegruppe i Arbeids- og velferdsetatens rundskriv. Rundskrivet ble imidlertid endret fordi folketrygdloven ikke skiller mellom ulike diagnoser knyttet til retten til uføretrygd. Derfor ble den tidligere omtalen av CFS/ME tatt ut.

Loven stiller som nevnt vilkår om gjennomføring av hensiktsmessig behandling og arbeidsrettede tiltak før uføretrygd kan innvilges. Som for andre pasientgrupper må vurderingen av hva som skal anses hensiktsmessig baseres på helsevesenets anbefalinger og tilbud i forbindelse med den aktuelle sykdommen. Departementet verken ønsker eller kan gi konkrete føringer om hva dette skal innebære i det enkelte tilfellet.

Arbeids- og velferdsdirektoratet opplyser at Helsedirektoratet har sendt et utkast til Nasjonal faglig retningslinje for langvarig utmattelse, inkludert ME/CFS på høring med frist 4. mai 2026. Det framgår av høringsbrevet at formålet med de nye reviderte retningslinjene er at pasienter med langvarig utmattelse, inkludert ME/CFS, får kunnskapsbasert, individuelt tilpasset helsehjelp som bidrar til økt livskvalitet, mestring og bedring, samt at helsepersonell opplever å ha tydelige råd for hvordan utredning, behandling og oppfølging kan gjennomføres slik at møter mellom pasienter og helsepersonell preges av tillit og trygghet.

Etaten benytter seg av en kunnskapsbank med råd som er i samsvar med Helsedirektoratets nasjonale veileder, og denne oppdateres når nye retningslinjer fra Helsedirektoratet publiseres. Rådene i kunnskapsbanken tjener som veiledning for etatens saksbehandlere. Dersom saken ikke inneholder tilstrekkelige medisinske opplysninger til å ta stilling til om vilkåret om hensiktsmessig behandling og/eller arbeidsrettede tiltak er oppfylt når det fremmes krav om uføretrygd, kan rådene danne grunnlag for innhenting av ytterligere medisinske opplysninger og anbefalinger. Avgjørende for utfallet vil være de medisinske opplysningene i den konkrete saken og fastlegens/spesialisthelsetjenestens vurdering.

Jeg vil også trekke frem at det i etterkant av Stortingets vedtak har blitt innført en endring i samarbeidsrutinene i Arbeids- og velferdsetaten slik at viktigheten rundt en god dialog mellom de lokale kontorene og NAV Arbeid og ytelser (enheten som fatter vedtakene) er kommet tydeligere fram. Jeg er opptatt av at nødvendig avklaring bør skje i perioden hvor vedkommende mottar arbeidsavklaringspenger slik at medisinske opplysninger og anbefalinger om eventuelle hensiktsmessige behandlingstiltak er innhentet og fulgt opp i forkant av at det fremmes krav om uføretrygd.

Svar fra helse- og omsorgsministeren · 10.03.2026

Det er riktig at Finnmarkssykehuset la fram forslag om at jordmødre på fødestuen i Alta, som et kompetansehevende tiltak, skulle jobbe på fødeavdelingen i Hammerfest noen uker i sommer. Fødslene ved fødestuen i Alta skulle overføres til Hammerfest i denne perioden. Forslaget skapte uro og usikkerhet, og Finnmarkssykehuset publiserte 20. februar en pressemelding der de informerte om at de opprettholder fødetilbudet i sommer.

Klinikk Alta har en fødestue som gir tilbud om svangerskapsoppfølging, fødsler, barselomsorg, følgetjeneste og hjemmebesøk etter fødsel. Fødetilbudet i Alta er et godt og trygt tilbud til friske gravide og som bidrar til en sammenhengende svangerskaps-, fødsels- og barselomsorg. Det er i tråd med våre føringer om svangerskaps-, fødsels- og barselomsorgen i Nasjonal helse- og samhandlingsplan. Det er viktig for meg å være tydelig om at Klinikk Alta skal videreutvikles, og at det skal være en fødestue i Alta i framtiden.