Seher Aydar

Svar fra arbeids- og inkluderingsministeren · 24.09.2026

Hovedregelen i norsk arbeidsliv er faste, hele stillinger. Regjeringen har vært opptatt av å redusere bruken av innleie i helse- og omsorgstjenestene, og at hovedregelen også i denne sektoren skal være faste, direkte ansettelser. I de tilfellene der innleie benyttes er det, slik representanten selv påpeker, viktig at rettighetene til de innleide arbeidstakerne ivaretas på lik linje med andre ansatte.

Arbeidstilsynet opplyser at de i år har gjennomført tilsyn med seks bemanningsforetak i helsesektoren. Tilsynene viste at fem av seks virksomheter ikke oppfylte minimumskravene til innhold i arbeidsavtalene, blant annet ved at arbeidstakernes stillingsbetegnelse ikke var tilstrekkelig beskrevet, og at arbeidstiden ikke var presist nok angitt.

Arbeidstilsynet opplyser at tre av bemanningsforetakene svarte ut påleggene før de ble vedtatt. Hos ett av foretakene ble det vedtatt pålegg for manglende kontroll med arbeidstiden til utleide arbeidstakere. Ett av foretakene fikk også varsel om pålegg om rutiner som skal sikre at utleide arbeidstakere likebehandles med fast ansatte. Ett av tilsynene endte uten noen form for reaksjoner.

Arbeidstilsynets vurdering er at manglene som ble avdekket i hovedsak handlet om manglende presisjon og oversiktlighet i avtalene, ikke nødvendigvis om faktisk forskjellsbehandling.

Fem av de seks sakene er nå avsluttet. En sak med pålegg om innhold i arbeidsavtalene er påklaget, og klagen er fortsatt under behandling i tilsynet.

Arbeidstilsynet opplyser at flere av tilsynets dokumenter i sakene er fulltekstpublisert på einnsyn.no.

Svar fra helse- og omsorgsministeren · 24.09.2026

Jeg har stor forståelse for at fødetilbudet i Brønnøysund skaper lokalt engasjement og reaksjoner. Når Helgelandssykehuset HF har besluttet midlertidig stenging for fødsler, er det ifølge helseforetaket begrunnet i en kritisk og langvarig bemanningssituasjon som utfordrer kravene til forsvarlig drift. Det er Helgelandssykehuset HF som har ansvaret for å sikre et trygt og forsvarlig tilbud. Organiseringen av tjenesten må alltid baseres på hensynet til kvalitet, pasientsikkerhet og beredskap.

Departementet har innhentet informasjon fra Helse Nord RHF for å svare på spørsmålet. Fødestuen har om lag 25 fødsler årlig, og de ansatte har over tid strukket seg langt for å opprettholde beredskapen. Selv om det har vært få fødsler per år kreves likevel en full vaktberedskap med to jordmødre og en helsefagarbeider/barnepleier i hjemmevakt. I dag er dette 3,9 årsverk for dagens drift av tilbudet ved fødestua.

Helgelandssykehuset har gjennomført mange ulike rekrutteringstiltak. Utlysning av stillinger er foretatt flere ganger. Blant annet ble det utlyst stilling på ordinære vilkår i sommer. Det var ingen søkere til stillingen. Videre har det vært utlysninger av utdanningsstilling i jordmorfaget, mulighet for videreutdanning i ultralyd, tilgang til pendlerbolig og dekning av reiser for søkere utenfor Brønnøysund. Helgelandssykehuset HF vurderer nå videre strategi for rekruttering.

Til tross for disse tiltakene har det ikke lyktes helseforetaket å etablere en robust og bærekraftig bemanning over tid. Nasjonale faglige retningslinjer for fødselsomsorgen stiller klare krav til bemanning ved fødestuer, og hoveddelen av bemanningen bør bestå av fast ansatte.

Svar fra helse- og omsorgsministeren · 22.09.2026

De regionale helseforetakene rapporterer kjøp av konsulenttjenester i årsregnskapene. Det er krav om at eksterne konsulenter primært skal benyttes ved behov for kompetanse eller kapasitet som ikke finnes internt, og for en begrenset periode. Bruk av konsulenter skal vurderes opp mot rekruttering av egen kompetanse, og helseforetakene skal ha et bevisst forhold til og begrense slik bruk.

Årsregnskapene spesifiserer ikke konsulentkostnader etter tjenesteområde. Det er derfor innhentet supplerende oversikter som fordeler kostnadene på ulike tjenesteområder. Oversiktene omfatter alle helseforetak i hver region og gir et samlet bilde av kostnadene. Dette gir et mer korrekt grunnlag enn virksomhetsvise oversikter, som i stor grad ville måtte korrigeres for interne kjøp mellom helseforetakene, blant annet innen IKT.

Helse Sør-Øst

Beskrivelse 2021 2022 2023 2024 2025 Pr. aug. 2026

Juridisk bistand 14 328 10 968 42 016 18 899 16 370 8 947

Konsulenter bygg og eiendom 21 665 81 792 61 493 42 655 32 968 18 318

Økonomisk administrativ bistand 10 992 11 393 12 092 4 880 3 317 910

Helsefaglig konsulentbistand / veiledningstjenester 46 923 39 659 47 829 55 888 57 855 36 088

Andre konsulenttjenester 127 980 173 959 211 529 190 525 182 081 85 986

Konsulenttjenester IKT 202 785 308 209 206 448 113 215 129 017 54 093

IKT systemkonsulenter 0 0 0 1 023 445 8 441

Sum 424 673 625 980 581 407 427 085 422 053 212 783

Helse Vest

Beskrivelse 2021 2022 2023 2024 2025 Pr. aug. 2026

Juridisk bistand 1 989 6 372 2 626 4 043 2 883 54 772

Konsulenter bygg og eiendom 10 901 5 116 4 458 6 237 14 619 3 449

Økonomisk administrativ bistand 9 387 8 558 10 887 11 836 14 992 8713

Andre konsulenttjenester 65 174 70 479 73 545 57 198 194 816 48 041

Konsulenttjenester IKT 108 281 112 979 78 848 105 456 104 816 85 995

Sum 195 732 203 504 170 364 184 770 332 126 200 970

Helse Midt-Norge

Beskrivelse 2021 2022 2023 2024 2025 Pr. aug. 2026

Juridiske konsulenttjenester 10 651 13 837 11 504 10 848 9 439 3 920

Konsulenter bygg og eiendom 12 481 11 208 19 725 20 733 39 300 4 474

Økonomisk administrativ bistand 857 1 442 2 413 26 568 16 579 2579

Andre konsulenttjenester 71 467 105 223 88 058 93 624 67 309 30 757

Konsulenttjenester IKT 111 651 266 388 276 850 488 111 163 463 70 751

Sum 207 107 398 098 398 550 639 884 296 090 112 481

Helse Nord

Beskrivelse 2021 2022 2023 2024 2025 Pr. aug. 2026

Konsulentbistand IKT 77 484 412 75 099 938 68 360 874 89 590 797 53 784 627 41 537 576

Bygg og eiendom (estimat) 41 032 000 44 217 000 14 966 000 13 687 000 15 698 500 10 159 739

Juridisk bistand (estimat) 4 642 000 3 511 000 5 555 000 4 179 000 6 156 474 4 331 510

Betaling Sykehusinnkjøp ført som konsulenttjeneste* 14 169 000 15 576 000 20 671 000 23 709 000

Økonomisk administrativ bistand (estimat) 12 136 000 12 313 000 9 622 000 23 947 000 29 772 880 11 421 740

Helsefaglig konsulentbistand (estimat) 26 091 783 24 583 374 22 832 277 25 463 269 25 306 457 16 916 639

Sum 175 555 195 175 300 312 142 007 151 180 576 066 130 718 939 84 367 203

Helse Sør-Øst RHF opplyser at en stor del av konsulentinnkjøpene er knyttet til IKT og utvikling av systemer. I 2025 og 2026 har ferdigstillelsen av Nye Drammen sykehus bidratt til reduserte konsulentkostnader, mens Sykehuspartner HF har hatt midlertidig økte kostnader i forbindelse med overtakelsen av IT-driften ved Diakonhjemmet sykehus. Helse Vest RHF viser til at konsulentbruken i stor grad er knyttet til drift og utvikling av IKT-systemer, og at høye kostnader til juridisk bistand i 2026 hovedsakelig skyldes rettssaken mellom Helse Stavanger HF og Bravida om sluttoppgjøret for Nye Stavanger universitetssykehus. Helse Midt-Norge RHF opplyser at den store reduksjonen i bruk av IKT-konsulenter i 2025 og 2026 skyldes at Helseplattform-prosjektet er avsluttet, mens økningen i konsulentkostnader innen bygg og anlegg i 2025 skyldes endret regnskapsføring av kostnader i konseptfasen ved St. Olavs hospital HF og Helse Nord-Trøndelag HF. Helse Nord RHF viser til at høye konsulentkostnader innen bygg og eiendom i 2021 og 2022 var knyttet til prosjektet Nye Helgelandssykehuset HF. De viser ellers til at en betydelig del at kostnadene er knyttet til IKT-tjenester.

Det finnes ikke en samlet oversikt over hva et gjennomsnittlig konsulentårsverk koster helseforetakene. De regionale helseforetakene opplyser at konsulenttjenester kjøpes inn for ulike formål, med ulik kompetanseprofil, varighet og prismodell, og at kostnadene derfor varierer betydelig. Konsulenttjenester faktureres normalt på grunnlag av avtalte timepriser eller konkrete leveranser, og det foreligger ikke data som gjør det mulig å beregne et presist gjennomsnittlig konsulentårsverk på nasjonalt nivå.

Generelt varierer timeprisene for konsulenter betydelig avhengig av fagområde, kompetanse, erfaring og oppdragets kompleksitet. Konsulenter med særlig spesialisert kompetanse vil normalt ha et høyere prisnivå enn mer generelle konsulenttjenester. De regionale helseforetakene opplyser at timepriser for konsulenttjenester ofte ligger i intervallet om lag 1 200 til 2 300 kroner, men at både lavere og høyere priser kan forekomme avhengig av oppdragets karakter.

Svar fra helse- og omsorgsministeren · 18.09.2026

Helse Stavanger HF har over lengre tid har hatt økonomiske utfordringer, noe som følges opp med vurderinger og tiltak både i helseforetaket lokalt og av Helse Vest RHF regionalt.

I anledning spørsmålet er det innhentet informasjon fra Helse Vest RHF som har mottatt informasjon fra Helse Stavanger HF for å belyse den konkrete situasjonen. Helseforetaket viser til at de har en økonomisk krevende situasjon med betydelig negativt avvik mellom regnskap og budsjett. Det negative budsjettavviket utgjorde alene i juli i år 35,9 millioner kroner, og var i hovedsak relatert til lønns- og personalkostnader. Helseforetaket vurderer at det er avgjørende å sette inn strukturelle tiltak for å bringe personalkostnadene i tråd med budsjetterte rammer, og at dette krever en systematisk gjennomgang av bemanningsplaner og dimensjonering av sengeposter. På denne bakgrunn besluttet Helse Stavanger HF å engasjere et eksternt konsulentfirma for å bistå i et prosjekt kalt «Gjennomgang av bemanningsplaner og lønnskostnadstiltak». Etter gjennomføring av en minikonkurranse på nasjonal rammeavtale for konsulenttjenester innenfor strategi og lederutvikling, som er forvaltet av Sykehusinnkjøp HF, ble oppdrag tildelt Deloitte AS. Konkurransen ble gjennomført i henhold til regelverket for offentlige anskaffelser og rammeavtalens prosedyre for minikonkurranse. Tre leverandører leverte tilbud og Deloitte ble vurdert som den som samlet sett var den best kvalifiserte leverandøren.

Videre opplyses det til departementet at avtalen ikke forplikter Helse Stavanger HF til å bruke Deloitte for et bestemt beløp. I første omgang skal konsulentfirmaet bistå med en intern kartlegging for å gi et godt faktagrunnlag for bemanning av sengeposter. Helseforetaket har estimert arbeidet til å være innenfor en kostnadsramme på 1,8 millioner kroner (ekskl. mva). Selve timeprisene som etterspørres i spørsmålet, er unntatt offentlighet, jf. offentleglova § 13, jf. forvaltningsloven § 13 nr 2.

Svar fra helse- og omsorgsministeren · 16.09.2026

Barn med hjerneslag er en svært liten pasientgruppe. Det ble derfor etablert en treårig pilotmodul i Norsk hjerneslagregister fra 2024 for å undersøke om et nasjonalt kvalitetsregister er et egnet verktøy for kvalitetsoppfølging av denne pasientgruppen. Norsk hjerneslagregister driftes ved St. Olavs hospital HF. Norsk hjerneslagregister opplyser til Helse Midt-Norge RHF at det har vært krevende å etablere gode rutiner for innrapportering ved de aktuelle barneavdelingene, og at det så langt er registrert svært få pasienter. På dette grunnlaget foreligger det foreløpig ikke tilstrekkelige data til å vurdere kvaliteten i behandlingen nasjonalt.

Jeg er opptatt av at barn som rammes av hjerneslag får et godt og likeverdig behandlingstilbud. Det er de regionale helseforetakene som har sørge-for-ansvar for dette, og som må vurdere hvilke virkemidler som er best egnet. De regionale helseforetakene har også ansvar for å etablere og drifte medisinske kvalitetsregistre. Helsedirektoratet kan gi nasjonal status etter søknad fra helseregionene.

Helse Midt-Norge RHF opplyser til Helse- og omsorgsdepartementet at kvalitetsregistrenes innretning må vurderes opp mot pasientvolum, faglig nytte og ressursbruk. De opplyser at flere av de yngste pasientene med hjerneslag eller hjerneslagslignende tilstander allerede registreres i andre nasjonale kvalitetsregistre, blant annet Norsk nyfødtmedisinsk kvalitetsregister og Norsk kvalitetsregister for barnekreft når underliggende sykdom tilsier dette.

Etter Helse Midt-Norge RHFs vurdering bør erfaringene fra pilotperioden gjennomgås før det tas stilling til permanent registrering av barn med hjerneslag. De skriver videre at:

«Dersom registreringen av barn med hjerneslag skal videreføres, kan det være aktuelt å forlenge pilotperioden for å innhente et bedre erfaringsgrunnlag. For denne pasientgruppen kan også systematiske gjennomganger av enkeltforløp ved behandlende sykehus og relevante interregionale nettverk være viktige bidrag til læring og kvalitetsforbedring. Det bør derfor vurderes om andre måter å organisere kvalitetsoppfølging på er bedre egnet enn et medisinsk kvalitetsregister.»

Jeg har med bakgrunn i ovennevnte tillit til at de regionale helseforetakene i samarbeid vurderer og etablerer systemer som gir best mulig informasjon om kvaliteten på behandlingen og oppfølgingen av barn med hjerneslag.

Svar fra helse- og omsorgsministeren · 04.09.2026

Saken om Embla, som representanten Aydar tar opp i sitt spørsmål, handler ifølge NRKs beskrivelse om en såkalt «missed abortion», der fosteret er dødt uten at kroppen har støtt det ut. Jeg vil uttrykke medfølelse med Embla og andre kvinner som opplever å måtte vente på behandling etter at det er konstatert at fosteret ikke lenger lever. Dette er en svært belastende situasjon, og pasienter skal møtes med god informasjon, omsorg og rask oppfølging. Ved spørsmål om «missed abortion», dvs. en spontanabort som skjer uten synlige symptomer (som blødning eller smerter), skal kvinnen til sykehus for vurdering og behandling, og sykehuset bør gi henne time raskt. Sykehuset det gjelder i denne saken har også uttalt at det er svært sjelden at pasienter med påvist spontanabort må vente mer enn et par dager på time.

Representanten Aydar tar også opp ventetid for kvinner som selv ønsker abort. En gjennomgang i juni 2026 viste at de fleste som ønsket abort fikk time raskt, men det var noe variasjon mellom sykehusene. Jeg vil ikke akseptere økte ventetider for abort. Abort skal gjennomføres så raskt som mulig. I juni ga regjeringen de regionale helseforetakene i oppdrag å sikre tilstrekkelig kapasitet ved abort. Målet er å forhindre økte ventetider.

Stortinget har besluttet at tilgangen til abort skal forbedres innenfor rammene av abortloven. Helsedirektoratet vil derfor vurdere hvordan tilbud utenfor sykehus kan tilrettelegges og organiseres innenfor faglige forsvarlige rammer. Faglige vurderinger må ligge til grunn for utviklingen fremover. I denne sammenhengen vil Helsedirektoratet blant annet se hen til Folkehelseinstituttets kunnskapsoppsummering om rutinemessig ultralyd sammenliknet med bruk av sjekklister og spørsmål før tidlig medisinsk abort. Direktoratet vil også vurdere resultatene i Sex og samfunns tilbud om abort utenfor sykehus. Helsedirektoratets faglige utredning skal være klar innen utgangen av 2026. Et ledd i dette arbeidet vil også være å utvikle nasjonale faglige retningslinjer for abort i Norge.

Svar fra arbeids- og inkluderingsministeren · 03.07.2026

Ved behandlingen av revidert nasjonalbudsjett besluttet Stortinget en ettårig overgangsordning med driftstilskudd til følgende sju organisasjoner:

Organisasjon Enkeltstående tilskudd

Minotenk 3 068 100 kroner

OMOD 1 565 500 kroner

LIM 1 532 200 kroner

Utrop 1 151 000 kroner

Samora Forum 1 151 000 kroner

Stiftelsen Fargespill 1 532 200 kroner

Antirasistisk senter 1 390 000 kroner

Mitt departement vil følge opp Stortingets vedtak ved å stille midlene til disposisjon for Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi) i det førstkommende supplerende tildelingsbrevet. Direktoratet vil deretter utbetale driftstilskuddet til organisasjonene.

Organisasjoner som har fått avslag på søknad om tilskudd til nasjonale ressurssentre på integreringsfeltet, har rett til å klage på vedtaket. Dersom noen av vedtakene blir omgjort etter klagebehandlingen, og organisasjonene får tildelt midler, vil beløpet gitt over overgangsordningen avkortes mot tilskuddet organisasjonen mottar etter klagesaksbehandlingen i IMDi. Årsaken til dette er at en organisasjon ikke skal motta offentlig tilskudd til å dekke samme kostnad eller aktivitet flere ganger. Organisasjonene vil i et slikt tilfelle få tildelt tilskudd som et nasjonalt ressurssenter på integreringsfeltet, og tildelingen avregnes mot beløpet som sto udisponert etter den ordinære søknadsbehandlingen. Et eventuelt mindreforbruk av midlene til overgangsordningen vil bli håndtert i forbindelse med nysaldert budsjett høsten 2026.

Svar fra helse- og omsorgsministeren · 30.06.2026

Det har over tid vært mange tilbakemeldinger fra pasientorganisasjonene innenfor det skeive miljøet med kritikk av behandlingstilbudet for personer med kjønnsinkongruens. Kritikken har særlig vært rettet mot den nasjonale behandlingstjenesten for kjønnsinkongruens ved Oslo universitetssykehus HF.

Jeg hadde blant annet nylig et møte med Pasientorganisasjonen for Kjønnsinkongruens (PKI) hvor det ble vist til at PKI har gjort en gjennomgang av resultatene fra OUS sine brukerundersøkelser og funnet at Avdeling for kjønnsidentitetsutredning av voksne peker seg ut med mange negative pasientvurderinger. PKI har i tillegg fått advokatfirmaet Lund & Co. til å foreta en juridisk gjennomgang av behandlingstilbudet for pasientgruppen, hvor konklusjonen er at mange pasienter ikke får oppfylt sine lovfestede pasientrettigheter, ifølge Lund & Co sin utredning.

Jeg er opptatt av å ta disse tilbakemeldingene på alvor. Helse- og omsorgsdepartementet har derfor bedt Helse Sør-Øst RHF, i samarbeid med de andre regionale helseforetakene, om en tilbakemelding på hva som vil bli gjort for å bedre tilbudet til denne pasientgruppen nasjonalt og regionalt. I brevet til Helse Sør Øst RHF er det også bedt om at det blir vurdert og gitt tilbakemelding om hva som kan gjøres for å fremme en bedre dialog mellom pasientorganisasjonene og den nasjonale behandlingstjenesten spesielt, slik at det kan bygges tillit og pasientenes erfaringer i større grad kan brukes i kvalitetsutviklingen.

Jeg vil rett etter ferien ta initiativ til et møte med Helsedirektoratet, Folkehelseinstituttet, de regionale helseforetakene, Statens helsetilsyn, de regionale sentrene for kjønnsinkongruens og Helsestasjon for kjønn og seksualitet i Oslo. Formålet med et slikt møte vil være å få informasjon om status for utviklingen av behandlingstilbudet, og diskutere forbedringer.

Svar fra helse- og omsorgsministeren · 02.07.2026

Regjeringens mål er en sterk offentlig helse- og omsorgstjeneste med kortere ventetider og bedre tilgjengelighet for pasientene. Den 19. juni presenterte regjeringen et nytt mål for ventetider, hvor pasienter på sikt normalt skal ha fått behandling eller være i gang med behandling innen 60 dager fra henvisningen er mottatt, dersom det ikke foreligger medisinske grunner til at behandlingen bør vente eller pasienten selv ønsker å utsette behandlingen.

Min viktigste oppgave som helse- og omsorgsminister er å sørge for en trygg, tilgjengelig og robust offentlig helse- og omsorgstjeneste, som skal være innbyggernes førstevalg også i fremtiden. Jeg mener at det ikke er et motsetningsforhold mellom sterke offentlige sykehus og å benytte private aktører som et supplement der dette bidrar til å utnytte den samlede kapasiteten bedre. De offentlige sykehusene står for hoveddelen av pasientbehandlingen i Norge. I de årlige budsjettene prioriterer regjeringen investeringer i personell, bygg, medisinskteknisk utstyr og utvikling av de offentlige helse- og omsorgstjenestene. Det er de regionale helseforetakene som, innenfor sitt sørge-for-ansvar, vurderer behovet for å supplere det offentlige tilbudet med private og ideelle aktører.

Jeg er også opptatt av at den offentlige helsetjenesten skal være en attraktiv arbeidsplass. Arbeidet med å rekruttere, utvikle og beholde helsepersonell er en sentral del av regjeringens politikk. Gjennom Helsepersonellplan 2040 og Medarbeiderløftet legger regjeringen til rette for å utvikle et godt arbeidsmiljø, utvikling av kompetanse og en mer attraktiv helse- og omsorgstjeneste.

For å nå det nye ventetidsmålet er det nødvendig å ta i bruk flere virkemidler. Ingen enkelt tiltak vil alene være tilstrekkelig. Arbeidet omfatter blant annet bedre planlegging av pasientforløpene, slik at tilgjengelig kapasitet utnyttes bedre. Innføring av Rett på time, slik at pasientene får tidspunkt for oppmøte allerede i første brev fra sykehuset. Tjenesten Mitt sykehusvalg skal videreutvikles slik at pasientene enklere kan velge behandlingssted og digitalt endre oppsatt time. Aktivitetsinsentiver som skal stimulere sykehusene til å gjennomføre flere behandlinger enn tidligere, og legger til rette for bedre utnyttelse av den samlede kapasiteten i spesialisthelsetjenesten.

Regjeringens hovedmål er blant annet er å sikre rask tilgang til trygge helsetjenester av høy kvalitet og sammenhengende pasientforløp, samtidig som den offentlige helse- og omsorgstjenesten skal være fagfolkenes foretrukne arbeidsplass. Bruk av private og ideelle aktører med avtale er ett av flere virkemidler for å redusere ventetidene og utnytte den samlede kapasiteten bedre.

Svar fra helse- og omsorgsministeren · 29.06.2026

Helse Sør-Øst RHF viser til at Sykehuset Innlandet HF i dag har utfordringer med en spredt fordeling av funksjoner på tvers av geografi og sykehus. Strukturen er kostnadsdrivende fordi den medfører et uforholdsmessig stort behov for vedlikehold av bygg og duplisering av medisinsk teknisk utstyr, beredskap og vaktlag som følge av drift på flere steder.

Det nye Mjøssykehuset vil gi en samling av sykehusbaserte funksjoner innen psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling. Det vises til at dette vil gi redusert behov for parallelle vaktlinjer og en mer helhetlig drift. Nærhet til somatiske tjenester gir bedre samhandling og raskere utredning og avklaringer, mens moderne lokaler legger til rette for mer effektive arbeidsprosesser og bedre utnyttelse av ressurser. Atriumløsninger og skjermingsrom bidrar til økt pasientsikkerhet og reduserer behovet for ekstra personell.

Sykehuset Innlandet HF har vurdert at disse endringene gir en betydelig årlig driftsgevinst. Det understrekes derfor at det ikke er planlagt med redusert aktivitetstilbud. Sykehuset trekker fram aktiviteter og fysisk trening som viktig, og de vil benytte tilgrensede friluftsområder og Mjøsa som arena for behandling og mestring.

Når det gjelder kapasitet, opplyser Helse Sør-Øst RHF at framskrivning av behov er gjennomført i tråd med den nasjonale modellen. Modellen beregner aktivitet som gjøres om til behov for antall senger og rom, i tråd med vedtatte utnyttelsesgrader. Sør-Øst RHF og Sykehuset Innlandet HF vurderer at det beskrevne konseptet ivaretar Sykehuset Innlandet HF sine mål med prosjektet, og at konseptet gir en kapasitet i tråd med framskrivingen.

Svar fra helse- og omsorgsministeren · 29.06.2026

Helse- og omsorgsdepartementet har innhentet en nærmere redegjørelse fra Helse Sør-Øst RHF som opplyser at dagens struktur er kostnadsdrivende fordi den medfører et uforholdsmessig stort behov for vedlikehold av bygg og duplisering av medisinsk teknisk utstyr, beredskap og vaktlag, som følge av drift på mange steder. Sykehuset Innlandet HF har utarbeidet en virksomhetsstrategi og en økonomisk langtidsplan for perioden 2027-2030 som viser at det er nødvendig med omfattende driftstilpasninger og strukturelle og organisatoriske omstillinger for å nå de økonomiske målene i planperioden. For å oppnå en bærekraftig drift slik at låneopptak kan betjenes, må helseforetaket i løpet av fireårsperioden redusere kostnadsnivået med om lag 380 millioner kroner i forhold til dagens nivå. Resultatmålet for 2030 er satt til 310 millioner kroner.

Helse Sør-Øst RHF understreker viktigheten av at helseforetaket lykkes med å

møte fastsatte økonomiske mål i forkant av innflytting i nytt bygg. Krav til

effektivisering og kostnadstilpasning vil bli fulgt opp av Helse Sør-Øst RHF gjennom de

årlige rulleringene av økonomisk langtidsplan og budsjetter, samt i den løpende

oppfølgingen av helseforetaket. I tillegg vil Helse Sør-Øst RHF følge opp økonomistyringen i helseforetaket særskilt i tiden fremover.

Helse Sør-Øst RHF har i sin økonomistyring etablert muligheter for å håndtere økte byggekostnader og driftsutfordringer etter at nytt bruk er tatt i bruk gjennom både planmessig inntektsstøtte, ekstraordinær inntektsstøtte og justeringer i resultatkrav.

Helse Sør-Øst RHF opplyser at de følger nøye med på utviklingen av de økonomiske konsekvensene av nytt sykehus slik at helseforetaket kan fortsette med å levere gode og likeverdige helsetjenester i årene framover.

Det er styrene i helseforetaket og det regionale helseforetakets ansvar å se på ulike tiltak for å tilpasse driften til de tilgjengelige økonomiske ressursene. Jeg forutsetter at Helse Sør-Øst RHF fortløpende vurderer balansen mellom regional og lokal økonomi, og at omstillingsarbeidet gjennomføres i tråd med gjeldende lovkrav og rammer, og med god involvering av ansatte, tillitsvalgte, vernetjeneste, brukerutvalg og relevante samarbeidspartnere. Helse- og omsorgsdepartementet holder seg på vanlig måte løpende orientert om utviklingen og utfordringer i helseregionene og ved landets ulike helseforetak.

En av Arbeiderpartiregjeringens politiske prioriteringer har vært å starte arbeidet med en helsereform, med mål om en helsetjeneste med høy kvalitet og sammenhengende behandling og oppfølging på tvers av kommunale helse- og omsorgstjenester og spesialisthelsetjenesten. En vurdering av finansieringsmodellen for investeringer inngår i dette arbeidet ved at det regjeringsnedsatte Helsereformutvalget har fått dette som en del av sitt mandat. Utvalget skal levere sin rapport 1. november. Det er for tidlig å si hva reformarbeidet vil gi av eventuelle og konkrete endringer.

Svar fra helse- og omsorgsministeren · 18.05.2026

Spørsmålet faller inn under arbeids- og inkluderingsministerens ansvarsområde og er derfor overført til meg. Det står ikke direkte i folketrygdloven at gradert sykmelding er en hoved-regel. Det følger imidlertid av en tolkning av flere av lovens bestemmelser som sett i sammenheng sier noe om sykmeldingsgrad.

Formålet med sykepenger står i folketrygdloven § 8-1, som sier at ytelsen skal gi kompensasjon for bortfall av arbeidsinntekt for yrkesaktive som er arbeidsuføre på grunn av sykdom eller skade. Av dette følger at det bare er arbeidsuførhet som skal kompenseres – altså slik at dersom man er delvis arbeidsufør, skal sykmeldingen og sykepengene være gradert.

Prinsippet i formålsbestemmelsen framgår mer detaljert i § 8-6. Her presiseres det at det skal ytes graderte sykepenger dersom man delvis kan utføre sine vanlige arbeidsoppgaver eller nye arbeidsoppgaver etter tilrettelegging gjennom bedriftsinterne tiltak. Slik tilrettelegging kan gjelde typen og omfanget av oppgaver, arbeidstid, arbeidssted, hvilepauser med mer. Tilrette¬-leggingen må i det konkrete tilfellet tilpasses arbeidets art og den ansattes helse¬tilstand.

Det følger videre av § 8-8 andre ledd at den sykmeldte har plikt til å være i arbeidsrelatert aktivitet så tidlig som mulig, og senest innen åtte uker etter at sykmeldingen startet. Det er gjort unntak fra aktivitetskravet dersom medisinske grunner klart er til hinder for slik aktivitet, eller dersom arbeidsrelaterte aktiviteter ikke kan gjennomføres på arbeidsplassen. Aktiviteten må tilpasses den enkeltes helsetilstand, og kan ha en karakter og et omfang som ikke innebærer at den sykmeldte er i arbeid. Da vil full sykmelding være riktig. Aktivitetens omfang og karakter kan imidlertid også innebære at den sykmeldte gjør noe som er nyttig for arbeidsgiver, og da er gradert sykmelding riktig.

Alle disse bestemmelsene lest sammen tolkes som at utgangspunktet er at sykmeldingen skal være gradert i den grad det er medisinsk forsvarlig og praktisk mulig. Det vil naturligvis avhenge av helsetilstand og forhold på arbeidsplassen om og i tilfelle hvor mye det er mulig og riktig for den enkelte å jobbe. Vi må huske at det ofte ikke er slik at man enten er helt frisk eller helt syk. Mange med ulike sykdommer vil og kan arbeide, og det må vurderes hvilken behandling som er riktig i den konkrete situasjonen og hvilken gradering av sykmelding som er riktig. Dette er vurderinger som må gjøres i et samvirke mellom sykmelderen, arbeids-giveren og arbeidstakeren for å legge til rette for god oppfølging og rask tilbakeføring til arbeid når arbeidstakere er syke. Betydningen av tidlig og tett dialog mellom arbeidsgiver og arbeidstaker om slike forhold er også en del av bakgrunnen for de forslagene departementet har hatt på offentlig høring om tydeliggjøring og presisering av arbeidstakers medvirknings- og aktivitetsplikt og av arbeidsgivers tilretteleggingsplikt.

Svar fra helse- og omsorgsministeren · 04.05.2026

Gjeld og dårlig økonomi er én av flere risikofaktor for selvmordstanker, selvmordsforsøk og selvmord. Tematikken har ikke blitt viet nok oppmerksomhet i tidligere handlingsplaner for forebygging av selvmord. Derfor er det et av temaene vi vektlegger i arbeidet med en ny handlingsplan på feltet. Helse- og omsorgsdepartementet har tatt initiativ til å samle alle departementene med ansvar for relevante deler av denne problematikken – Justis- og beredskapsdepartementet, Arbeids- og inkluderingsdepartementet, Barne- og familiedepartementet og Finansdepartementet – for å utvikle tiltak som kan gå inn i det selvmordsforebyggende arbeidet fremover.

Jeg har også bedt Helsedirektoratet og Folkehelseinstituttet om særlig å foreslå tiltak på dette området i sitt innspill til ny handlingsplan for forebygging av selvmord. Etatene har i den forbindelse avholdt egne innspillsmøter med relevante aktører som Gjeldsofferalliansen, Spillavhengighet Norge, Navs brukerutvalg, personer med egenerfaring, banker, kredittselskaper, Forbrukerrådet, Finanstilsynet, Skatteetaten, Lotteritilsynet, Medietilsynet, Politidirektoratet, Barne- ungdoms og familiedirektoratet og Arbeids- og velferdsdirektoratet. Innspillene ble nylig oversendt Helse- og omsorgsdepartementet. Den nye handlingsplanen er sentral i oppfølgingen av vedtaket fremover.

Representanten spør hva som har blitt gjort de to siste årene i oppfølging av vedtaket. I tillegg til det overnevnte, har det blant annet blitt gjort endringer i gjeldsordningsloven.

Med virkning fra 2025 ble det innført nye regler for å gjøre loven mer tilgjengelig, gjøre det enklere å gjennomføre en gjeldsordning, og korte ned tiden det tar å komme ut av problemene. De viktigste endringene er:

- Det stilles ikke lenger krav om at skyldneren skal ha forsøkt å løse saken på egen hånd eller gjennom Nav. Dette gjør at løsningsprosessen kommer raskere i gang, særlig på steder med ventetid på Nav-kontoret. Nav-kontoret vil fortsatt kunne bistå med sosialfaglig rådgivning og oppfølging av personer under gjeldsordning.

- Gjeldsordningstiden kan i større grad enn tidligere settes kortere enn fem år for skyldnere med sosiale vansker i tillegg til gjeldsproblemene, f.eks. sykdom.

- Regelen om at kreditorene kan ha krav på arv, gaver og andre tilfeldige formuesøkninger mv. i inntil to år etter at gjeldsordningen er fullført, er fjernet.

Disse endringene har kortet ned tiden det tar fra en person søker hjelp og til prosessen er helt over, med to-tre år.

Stortinget vedtok nettopp en ny inkassolov. Flere av de nye reglene vil kunne hjelpe skyldnere som er i en fortvilet situasjon på grunn av uhåndterlig gjeld. Det er blant annet innført tydeligere regler om god inkassoskikk og kommunikasjon med skyldnere:

- Er inkassoforetaket eller fordringshaveren kjent med at skyldneren er i en særlig vanskelig situasjon, for eksempel som følge av alvorlig sykdom eller ulykke, institusjonsopphold eller særskilte betalingsvansker, skal inndrivingen i rimelig utstrekning tilpasses dette.

- Kommunikasjonen med skyldneren skal være høflig, etterrettelig, forståelig, diskré og i rimelig utstrekning tilpasset skyldneren.

- Elektroniske eller muntlige henvendelser fra inkassoforetak til skyldnere skal finne sted bare mellom kl. 08.00 og 21.00 mandag til fredag og mellom kl. 09.00 og 15.00 lørdag, og ikke på helligdager og offisielle høytidsdager.

- Dersom skyldneren ber om det, skal inkassoforetak veilede om håndtering av betalingsvanskeligheter eller henvise til instanser som kan gi slik veiledning.

Videre skal inkassovarsler og betalingsoppfordringer gi kortfattet generell informasjon om hvordan skyldneren kan ta kontakt om betalingsvanskeligheter. En utvidet plikt til å inndrive flere krav med samme skyldner og fordringshaver samlet vil gjøre at skyldnerne får færre henvendelser og bedre oversikt. Regler om bruk av fullmektig og verge legger til rette for at andre kan representere skyldnere som har vanskeligheter med å ha kontakt med inkassoforetakene. Det er også innført regler om at taushetsplikt ikke skal være til hinder for at opplysninger deles med andre så langt det er nødvendig for å unngå fare for liv eller helse.

Det kan også nevnes at Finanstilsynet i 2023 gjennomførte et tematilsyn om banker og kredittforetaks behandling av boliglånskunder med betalingsvansker og

misligholdte boliglån. Tilsynet hadde som hovedformål å vurdere hvorvidt foretakene har innrettet sin virksomhet i samsvar med EBAs retningslinjer for håndtering av kunder med betalingsproblemer og for tvangsinndrivelse av krav. Finanstilsynet opplyser at denne rapporten og disse retningslinjene også har vært et eget tema på stedlige tilsyn i 2025.