Siren Julianne Jensen

Svar fra statsministeren · 07.07.2026

Norsk petroleumspolitikk har over lang tid vært å legge til rette for lønnsom produksjon av olje og gass i et langsiktig perspektiv. Det har vært drevet forsvarlig og sikker petroleumsvirksomhet i våre nordområder i snart 50 år. De fire produserende feltene nord for Polarsirkelen, ett i Norskehavet og tre i Barentshavet, gir Norge inntekter, skaper positive ringvirkninger på fastlandet og leverer olje og gass til et Europa som er avhengig av å importere.

Regjeringen fører en stabil og forutsigbar petroleumspolitikk og arbeider aktivt med å tilby selskapene leteareal. Petroleumsressursene, også i nord, forvaltes innenfor forsvarlige rammer når det gjelder det ytre miljø, innenfor det etablerte forvaltningsregimet og arealmessige rammer som Stortinget har fastsatt.

Det ligger et innebygget behov for avveininger mellom de ulike bærekraftsmålene til FN. Tilgang til nok og rimelig energi er en forutsetning for utvikling sosialt og økonomisk. Samtidig må utslippene av klimagasser reduseres for å nå en bærekraftig utvikling for klima og miljø. Verdens energisystem er per i dag dominert av fossile energikilder og det er etablert omfattende infrastruktur knyttet til dette. Slike systemer tar det tid og store ressurser å endre.

Framtidens energisystem vil bli mindre avhengig av fossile energikilder. Fortsatt vokser imidlertid bruken av både kull, olje og gass år for år. Selv når bruken av kull, olje og gass slutter å vokse og flater ut vil det være behov for store investeringer globalt i ny produksjon, for å unngå at produksjonen faller raskere enn etterspørselen.

I en urolig verden er egenproduksjon av viktige naturressurser som olje og gass særlig viktig. Dette er bakteppet for at flere europeiske land nå legger til rette for økt petroleumsaktivitet. Norge er største produsent og eneste substansielle eksportør av olje og gass til et Europa som er avhengig av import. Norske felt forsyner omtrent 30 prosent av gassforbruket og 14 prosent av oljeforbruket i EU og Storbritannia, hvorav en viktig del kommer fra felt i de nordlige havområdene. I nord er det fortsatt forventet å være store uoppdagede ressurser. En videreutvikling av vår petroleumsvirksomhet, innenfor forsvarlige og etablerte rammer satt av Stortinget, er derfor ikke bare viktig for Norge, men også viktig for Europas selvforsyning og energisikkerhet.

Det er norske myndigheter som forvalter petroleumsressursene på norsk kontinentalsokkel. Jeg er likevel opptatt av at vi deler informasjon og kunnskap om vår største og viktigste næring med våre allierte i Europa. Dette er både i Norges og Europas interesse.

Svar fra klima- og miljøministeren · 03.07.2026

Miljøinformasjonsloven gir blant annet rett til miljøinformasjon fra virksomheter. Dersom virksomheten avslår kravet, kan avslaget påklages til Klagenemnda for miljøinformasjon. Det følger av forskriften for klagenemnda at det er den som ber om miljøinformasjon og den kravet retter seg mot som vil være parter i en sak for domstolene. Klagenemnda er altså ikke selv part i saken. Dette er en vanlig ordning også for andre sammenlignbare nemnder og utvalg som avgjør tvister mellom private aktører, slik som for eksempel Forbrukerklageutvalget eller Husleietvistutvalget.

Formålet med klageordningen er blant annet å forebygge og løse konflikter. Klagenemnda for miljøinformasjon gir en enkel og rimelig mulighet til å løse konflikter utenfor domstolene, og de fleste saker avsluttes på dette stadiet etter det jeg er kjent med.

Svar fra energiministeren · 16.06.2026

Hovedmålet for norsk petroleumspolitikk har over lang tid vært å legge til rette for lønnsom produksjon av olje og gass i et langsiktig perspektiv. Det å gi selskapene tilgang til attraktivt areal er en bærebjelke i regjeringens politikk for å sikre god ressursforvaltning gjennom å videreutvikle næringen.

Petroleumspolitikken diskuteres hyppig i den offentlige debatten og er forankret i Stortinget. Petroleumsressursene skal forvaltes innenfor forsvarlige rammer når det gjelder helse, miljø og sikkerhet. Miljøhensynene, både havmiljø og klima, blir godt ivaretatt gjennom forvaltningsregimet. Rollen som petroleumsprodusent utøves innenfor rammene av norsk klima- og miljøpolitikk, herunder Norges forpliktelser under Paris-avtalen. Norge fører i internasjonal målestokk en offensiv klimapolitikk både nasjonalt og internasjonalt.

Det er en omfattende regulering av utslipp til luft fra sektoren. Gjennom betaling for utslipp har oljeselskapene en sterk økonomisk egeninteresse av å gjennomføre alle utslippsreduserende tiltak som har et rimelig kostnadsnivå. Utslippskostnaden sektoren står overfor er betydelig høyere enn andre petroleumsprodusenter.

Gjennomsnittlige utslipp per produsert enhet av norsk olje og gass er betydelig lavere enn andre produsenter.

Klimaspørsmål og klimaregulering håndteres på et overordnet nivå, og vil være gjeldene for selskapene uavhengig av geografisk lokasjon. Myndighetene setter rammer og det er selskapene som gjør en vurdering av om det er lønnsomt å lete og bygge ut felt for eventuelt senere produksjon etter at et område er gjort tilgjengelig for petroleumsvirksomhet. Fra et klimaperspektiv har det ingen betydning om utvinningen skjer i Arktis eller lenger sør på kontinentalsokkelen.

Det er Stortinget som fastsetter hvilke arealer som er åpnet for petroleumsvirksomhet, og Norge har hatt petroleumsvirksomhet i Barentshavet i lang tid. Norsk kontinentalsokkel står for omtrent 30 prosent av gassforbruket i EU og Storbritannia, hvorav en viktig del kommer fra Barentshavet.

Etter Russlands angrepskrig mot Ukraina og stengingen av Hormuzstredet har vi sett med all styrke hvor viktig det er at Europa har egenproduksjon også av olje og gass. Norge er den eneste relevante nettoeksportøren av olje og gass i Europa. Uten produksjonen fra norsk kontinentalsokkel ville energisituasjonen for Europa vært verre, noe som også ville gjenspeile seg i energiprisene. Våre allierte verdsetter at Norge leverer så mye olje og gass som er mulig, også fra felt i våre nordområder.

Forbrenning knyttet til olje og gass produsert fra norsk kontinentalsokkel skjer i all hovedsak utenfor Norge. Hvert enkelt land har selv ansvar for hvordan det når sine klimamål og overholder sine internasjonale forpliktelser. Det er det faktiske omfanget av globale utslipp over tid som bidrar til klimaendringer. En betydelig andel av de globale klimagassutslippene stammer fra forbruk av kull, olje og gass, som dominerer det globale energisystemet. For å bekjempe de globale klimaendringene kreves det at de samlede utslippene knyttet til energiforsyning går ned.

Avslutningsvis gjør jeg representanten oppmerksom på at det er EU selv som har tatt initiativ til å revidere EUs arktisstrategi.

Svar fra samferdselsministeren · 22.06.2026

Transportsektoren er en helt sentral del av totalforsvaret. Derfor har regjeringen besluttet at det i ny Nasjonal transportplan (NTP) for perioden 2029–2040 skal tas inn et eget mål om en motstandsdyktig transportsektor som bidrar til Norges samlede forsvarsevne. Selv om målet først vil gjelde fra 2029, er samfunnssikkerhet og beredskap et viktig område også i gjeldende NTP for perioden 2025–2036.

For å sikre bedre oversikt over Forsvarets behov for transportinfrastruktur er det etablert et tett samarbeid mellom Forsvaret, Samferdselsdepartementet, Nærings- og fiskeridepartementet, transportvirksomhetene og fylkeskommunene. Forsvaret identifiserer og prioriterer behovene, mens departementene og transportvirksomhetene følger opp med utredning, samordning og gjennomføring av prosjekter og tiltak.

I mai 2026 leverte Forsvaret en oppdatert behovsanalyse. Rapporten belyser, rangerer og begrunner de viktigste militære behovene for sivil transportinfrastruktur, som ikke oppfyller de militære kravene sett fra Forsvarets perspektiv i dag. Dette inkluderer også vurderinger knyttet til NATOs evne til å drive effektive operasjoner i hele Norden.

Det er også etablert et tett nordisk samarbeid på etatsnivå gjennom Nordic Transport Preparedness Cooperation (NTPC), som i mars 2026 la fram en felles strategi for beredskap i transportsystemet. Strategien inneholder felles prioriteringer av de viktigste grensekryssende transportkorridorene og tiltak som vurderes som mest kritiske i et nordisk perspektiv.

Det er flere mål og hensyn som skal avveies i utviklingen av transportsystemet, og det er viktig at ressursbruken er treffsikker. Forsvarets rapport om militære behov for transportinfrastruktur, den felles nordiske strategien for beredskap i transportsystemet og det løpende nordiske samarbeidet gjennom NTPC vil derfor inngå som en sentral del av det faglige underlaget til NTP 2029-2040 og til den videre utviklingen av transportsystemet både nasjonalt og nordisk, herunder i Nord-Norge.

I gjeldende NTP for perioden 2025–2036 understøtter allerede flere prosjekter og tiltak i transportsektoren det militære forsvaret av Norge og NATO. Regjeringen prioriterer disse tiltakene i de årlige statsbudsjettene.

Jeg vil vise til at det pågår utbygging av en rekke store veiprosjekter i nord som i løpet av noen år vil være ferdigstilt. Det vises for eksempel til E10/rv 85 Hålogalandsveiprosjektet med en kostnadsramme på nesten 25 mrd. kr, E8 Sørbotn-Laukslett (om lag 4 mrd. kr) og Megården-Sommerset (om lag 7,5 mrd. kr). Regjeringen har i statsbudsjettet for 2026 prioritert oppstart av veiprosjektet E45 Kløfta med en kostnadsramme på over 2 mrd. kr. Dette er et svært viktig prosjekt for blant annet tungtransporten til og fra Finland og kontinentet. Prosjektet rv 94 Saragammen-Rypefjord er også prioritert i Statens vegvesens portefølje i første seksårsperiode av NTP 2025-2036. Her skal det bygges ny og trafikksikker vei i tunnel på innfartsveien sør for Hammerfest. Like sør for denne, det vil si riksvei 94 Mollstrand-Grøtnes, ble det åpnet ny vei i desember 2025.

I tillegg til store prosjekter, blir det også gjennomført en rekke mindre investeringstiltak på veistrekninger med betydning for Forsvaret. Blant annet er det slike tiltak på E10 i Narvikområdet og på strekningen E14 Stjørdal-Riksgrensen. Det kan også nevnes at det er gjort utbedringer på rv 92 i Sør-Varanger mot grensen til Finland. Prosjektet er et direkte resultat av RNB-bevilgningen til styrking av militær mobilitet i nord, og hoveddelen av arbeidet ble utført i fjor høst.

Militær mobilitet styrkes også gjennom å øke transportkapasiteten på jernbane mellom Oslo og Narvik. I 2026 er det anslått å bruke om lag 700 mill. kr til tiltak på Kongsvingerbanen og Narvik stasjon for å øke transportkapasiteten mellom Sør- og Nord-Norge. I NTP 2025-2036 er det også prioritert å øke kapasiteten på Ofotbanen, blant annet ved å bygge flere kryssingsspor.

Luftfarten er samtidig helt avgjørende for regional og nasjonal mobilitet, særlig i Nord-Norge. Dessuten er Forsvaret avhengig av sivil luftfart for å transportere eget og alliert personell og materiell. Et godt og tilgjengelig flyrutetilbud er derfor en viktig prioritet for denne regjeringen.

Ved Mo i Rana og Bodø er nye lufthavner under utbygging med planlagt åpning i henholdsvis 2027 og 2029/2030. I 2024 ble en ny terminal ved åpnet ved Tromsø lufthavn. Fra 1. april 2024 ble tilbudet på flyrutene omfattet av ordningen med statlig kjøp, de såkalte FOT-rutene, styrket med krav til økt kapasitet og lavere billettpriser.

Regjeringen gjeninnførte det statlige ansvaret for fiskerihavner 1. januar 2023. Ved fremleggelsen av Nasjonal transportplan i 2025 pekte vi på at sjøtransport og fiskerihavnene er viktig for verdiskaping, bosetning og arbeidsplasser. Det å ha folk og aktivitet langs kysten er viktig for å ivareta forsvars- og beredskapshensyn, særlig i Nord-Norge. Vi gjennomfører derfor flere tiltak i fiskerihavner og farleder i landsdelen. I tillegg har tilskuddsordninger bidratt til omfattende investeringer i kommunale fiskerihavner.

Svar fra kultur- og likestillingsministeren · 15.06.2026

Jeg er enig med representanten i at utviklingen av KI går raskt, at den påvirker kunst og kultursektoren, og at vi må sikre bærekraftige rammer for menneskeskapt kunst og kultur.

Ny teknologi har gjennom tidene påvirket hvordan kunst og kulturelle uttrykk skapes, produseres, formidles og distribueres. Parallelt har det utviklet seg nye kunstneriske og kulturelle uttrykk, praksiser og kompetanser.

Kunst og kultur er, og har alltid vært, i stadig utvikling. Det er ikke kulturpolitikkens oppgave å definere utviklingen, men å legge til rette for et åpent, mangfoldig og variert kunst- og kulturliv som er til for alle. Det gjør vi ved å ivareta en sterk statlig finansiering, en regulering som beskytter opphavere og ved å fremme norsk kultur og språk.

Jeg er også enig med representanten i at den teknologiske utviklingen går raskere enn tilpasningen og oppdateringen av regelverket, men slik må det også være. Gjeldende og fremtidig regelverk er likevel grunnleggende for at det fortsatt skal være mulig å arbeide med kunst og kultur. Åndsverkloven er teknologinøytral og gir vern for kunstneriske verk og prestasjoner. Regjeringen vil gjennomføre digitalmarkedsdirektivet gjennom endringer i åndsverkloven, noe som samlet sett vil styrke opphavernes rettigheter. En lovproposisjon ligger nå til behandling hos Stortinget.

Rekruttering til kunstneriske yrker er avhengig av at det finnes reelle muligheter for å utvikle kompetanse gjennom praktisk arbeid. Og for å kunne velge kunst som yrkes- og levevei er det også avgjørende at kunstnere får rimelig betalt for arbeidet sitt, på lik linje med andre yrkesgrupper. Regjeringen vil styrke det frie feltet og vilkårene for kunstnere. Derfor har vi bedt Kulturdirektoratet om å utarbeide verdiprinsipper for rimelig betaling for kunstnerisk arbeid, og en oppfølgende strategi. Vi har sendt forslag til verdiprinsipper på høring og jobber nå med å vurdere innspillene og den videre prosessen.

Representanten etterlyser strakstiltak for å sikre et bærekraftig grunnlag for menneskeskapt kunst. Selv om jeg forstår representantens bekymring, så er det ikke isolerte, enkeltvise tiltak som er svaret på utfordringene som følger av KI og ny teknologi, men summen av en solid kulturpolitisk innsats over tid. Samtidig kan jeg betrygge representanten om at regjeringen kontinuerlig ser på tiltak som fremmer dette.

Vi har blant annet mottatt et forslag fra Creo om å innføre avgift på offentlig fremføring av lydopptak av KI-generert musikk, som nå er til vurdering i departementet. Det er positivt at kultursektoren selv fremmer konkrete forslag til tiltak. Jeg ønsker gjerne innspill og dialog med sektoren, teknologiselskaper og rettighetsorganisasjoner for å finne løsninger som både fremmer innovasjon og beskytter kunstnernes levebrød.

Som også representanten viser til, kan bruk av globale språkmodeller påvirke norske språkformer, uttrykk og tradisjoner. Språk er ikke bare en kommunikasjonsform, det er kultur og identitet. Derfor er språkpolitikken særlig viktig når vi tar i bruk ny teknologi.

Språkbasert kunstig intelligens er så integrert i samfunns- og arbeidslivet, at det må anses som en sentral del av samfunnsinfrastrukturen. Regjeringen vil at Norge skal være i front på trygg og etisk bruk av KI, og det forutsetter at norske digitale tjenester er basert på gode og trygge språkmodeller.

En prioritert oppgave for Språkrådet er å bidra til at utvikling og bruk av generativ kunstig intelligens i arbeidslivet og samfunnet ellers, skjer på en måte som støtter opp under det langsiktige målet om å sikre norsk språk som samfunnsbærende språk i Norge. Videre samarbeider Språkrådet med Nasjonalbiblioteket om satsing på språkteknologi og KI.

Mye av suksessen og risikoen knyttet til språkmodeller ligger i datagrunnlaget de er trent på. Det gjelder graden av språklig kvalitet og relevant «kunnskap» om verden, og risiko bl.a. knyttet til informasjonssikkerhet, feil- og desinformasjon. For at språkmodellene skal bli så gode som mulig i en norsk sammenheng må de trenes på store mengder norsk- og samiskspråklige kvalitetsdata.

Regjeringen har gitt Nasjonalbiblioteket i oppdrag å trene språkmodeller til bruk i det norske samfunnet, og arbeidet er godt i gang. Nyere aviser og bøker er beskyttet av opphavsrett og for oss er det grunnleggende at opphavsretten blir respektert i trening av språkmodeller. Regjeringen har derfor i budsjettet for i år bevilget 45 mill. kroner til betaling av vederlag til rettighetshavere slik at Nasjonalbiblioteket kan trene språkmodeller på aviser. På den måten bidrar vi både til utvikling av gode, norske og samiske språkmodeller og til at rettighetshavere får rimelig betalt.

Teknologiutviklingen går stadig raskere og bringer med seg både utfordringer og muligheter. Samtidig har jeg en urokkelig tro på den menneskeskapte kunsten og den menneskelige kreativiteten og skaperkraften. Og på historiene, musikken, bildene, filmene og forestillingene som treffer oss på en måte som ingenting annet kan, fordi de dypest sett handler om nettopp den menneskelige erfaringen. Det er noe unikt ved den menneskeskapte kunsten som jeg ikke tror KI kan erstatte. Derfor har jeg tiltro til at etterspørselen etter kunst skapt av mennesker vil bestå, selv i en tid med stadig mer avansert teknologi.

Regjeringens kulturpolitikk sørger for en sterk statlig finansiering som bidrar til en bred produksjon og en solid infrastruktur av kunst- og kulturinstitusjoner, som gir folk over hele landet mulighet til å oppleve kunst og kultur av høy kvalitet. Vi har et godt og bærekraftig grunnlag for menneskeskapt kunst og kultur. Og det skal vi fortsette å jobbe aktivt for.

Svar fra barne- og familieministeren · 05.06.2026

Barnevernet skal gi nødvendig hjelp, omsorg og beskyttelse til barn og unge som lever under forhold som kan skade deres helse og utvikling, og barn med funksjonsnedsettelser har samme rett til hjelp fra barnevernet som alle andre barn. Det følger av barnevernsloven § 1-6 at barn har rett til nødvendige barnevernstiltak når vilkårene for tiltak er oppfylt.

I noen tilfeller kan det være vanskelig å skille mellom tilfeller der barn og familier har behov for oppfølging fra barnevernet, og der de har behov for oppfølging fra andre tjenester, særlig helsetjenestene. Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) har utviklet et faglig rammeverk som skal bidra til at barnevernet identifiserer og følger opp barns behov, uavhengig av funksjonshindringer og diagnoser.

Barnevernsrundskrivet utarbeides av Bufdir og er mye brukt i barnevernstjenestene. Det gir en fyldig beskrivelse av krav og forventninger som gjelder for undersøkelsesarbeidet og saksbehandlingen generelt. I kapittel 12.11.1.1 er det presisert at funksjonsnedsettelsen i seg selv ikke gir grunnlag for å iverksette tiltak fra barnevernet, samt at tiltak og tjenester for å avhjelpe særlige funksjonsnedsettelser først og fremst skal ivaretas av andre tjenester enn barnevernstjenesten.

Bufdir har også utviklet Barnevernsfaglig kvalitetssystem (BFK), som er et rammeverk som skal gi barnevernsfaglig og juridisk kvalitetsstøtte til det kommunale barnevernets arbeid med barnevernssaker. I BFK er det tydeliggjort hvilke særskilte utfordringer og behov barn med funksjonsnedsettelser kan ha, og som saksbehandler bør være oppmerksom på.

Familier med barn med funksjonsnedsettelser kan i enkelte tilfeller ha behov for hjelp både fra barnevernet og fra helsetjenestene. Nasjonalt forløp for barnevern beskriver ansvar, oppgaver og samarbeid mellom den kommunale barnevernstjenesten, kommunale helse- og omsorgstjenester, fylkeskommunale tannhelsetjenester og spesialisthelsetjeneste for barn og unge. Forløpet gir også råd om hvordan samarbeidet kan innrettes for å sikre tidlig kartlegging og utredning av barn i barnevernet. Forløpet skal bidra til helhetlig ivaretakelse av barnets helse- og omsorgsbehov. Bufdir og Helsedirektoratet samarbeider om å iverksette forløpet i alle landets kommuner og i spesialisthelsetjenesten og mange kommuner er nå godt i gang. De foreløpige tilbakemeldingene fra kommuner som har tatt forløpet i bruk er gode. De melder om bedre samarbeid mellom barnevernstjenesten og helsetjenesten, og mellom primærhelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten.

Bufdir har også utviklet en veileder om denne gruppen: Barn med nedsatt funksjonsevne – veileder barnevern og helse- og omsorgstjenester. Formålet med veilederen er å klargjøre ansvar og roller og gi aktørene en felles plattform og råd om hvordan tjenestene kan samhandle for å gi riktig tilbud til barn med behov som faller innenfor begge lovverk.

Det er viktig at andre tjenester er oppmerksomme på hva deres meldeplikt til barnevernet innebærer, og når de skal melde fra og ikke. Det er de siste årene tatt flere grep for å bidra til god praktisering av meldeplikten. Bufdir har presisert vilkårene for meldeplikt på nettsidene sine og i Nasjonal portal for bekymringsmelding. I oktober 2021 skrev Bufdir brev til Helsedirektoratet og Utdanningsdirektoratet og ba dem om å tydeliggjøre informasjonen om meldeplikten i sine rundskriv. God utøvelse av meldeplikten er avgjørende for at barnevernet skal ha oppmerksomheten mot de familiene som har behov for hjelp fra tjenesten.

Tiltakene nevnt her skal bidra til at barnevernet identifiserer de barna som har rett til tiltak fra barnevernet, og til at det ikke settes i verk tiltak der det ikke er behov. Jeg viser også til at barnevernstjenestens vedtak kan påklages til statsforvalteren, jf. barnevernsloven § 12-9. Det gjelder for eksempel dersom foreldrene er uenig i at en sak henlegges uten at det iverksettes tiltak fra barnevernet.

Svar fra barne- og familieministeren · 05.06.2026

Det er viktig at det legges til rette for at pasienter i sykehusene skal få utøve sin tro og livssyn. Som det påpekes i Prop.116 L (2023-2024) Endringer i trossamfunnsloven, punkt 7.3.6 Livssynsbetjening, har de regionale helseforetakene ansvar for å påse at pasienter i spesialisthelsetjenesten får ivaretatt sine muligheter til egen tros- og livssynsutøvelse – i tråd med bestemmelsene om religionsfrihet og ytringsfrihet i Grunnloven og internasjonale konvensjoner Norge er bundet av.

Jeg har bedt om en tilbakemelding fra de regionale helseforetakene om hvordan sykehusene

tilrettelegger for tros- og livssynsutøvelse for pasientene.

Helse Sør-Øst RHF viser til Oslo universitetssykehus HF som over lengre tid har arbeidet med å etablere en mer sammensatt faggruppe av samtalepartnere, med representanter fra flere tros- og livssynssamfunn. Oslo universitetssykehus HF ansatte en imam i 2021, fordi det i svært stor grad er imam som etterspørres mest fra andre tros- og livssynssamfunn. Denne stillingen ble ledig i juni 2025 og er ennå ikke besatt på ny. Det er også under vurdering å ansette en livssynhumanist.

Inntil Oslo universitetssykehus HF får på plass faste stillinger med annen livssynsbakgrunn løses behovet ved å tilkalle representanter fra en rekke tros- og livssynssamfunn til samtaler med pasienter og pårørende. Oslo universitetssykehus HF opplever at denne ordningen dekker det løpende behovet, men ønsker et større mangfold av livssynsbakgrunn i sine faste stillinger. Sykehuset fortsetter arbeidet med å øke mangfoldet av fast ansatte samtalepartnere.

I svaret fra Helse Vest RHF går det fram at sykehusprestene samtaler og møter også andre enn de som er medlemmer av Den norske kirke. Helseforetakene mener det er viktig å ikke bare tenke representasjon når det gjelder rekruttering og utlysninger, men at dette må balanseres opp mot relevant kompetanse innenfor eksistensiell helse. Ved å gi flere relevant og god kompetanse innenfor eksistensiell helse, kan man få et større mangfold av ansatte som jobber innenfor dette fagfeltet. Helse Vest RHF viser også til at preste- og samtaletjenesten ved sykehusene har et særskilt ansvar for å tilrettelegge for at alle pasienter uavhengig av livssyn skal få tilbud om åndelig- og eksistensiell omsorg. En utfordring det pekes på er fordeling av stillingsprosenter på flere ulike livssyn og at det kan være vanskelig å ansette personer i små prosentstillinger.

Haukeland universitetssjukehus har en preste- og samtaletjeneste. Ved utlysning av ledig stilling ved enheten vil stillingen være profesjons- og livssynsåpen. Sykehuset har en imam i 50 prosent stilling som blant annet fungerer som bindeledd mellom sykehuset og samarbeidsparter i kommunene. Tjenesten gir støtte til det flerkulturelle arbeidet på sykehuset, og samarbeider med representanter for ulike tros- og livssynssamfunn i inntaksområdet, både i og utenfor rammen av Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn (STL).

I Helse Midt-Norge er det utviklet et bredt tilbud om preste- og samtaletjenester med mål om et mangfoldig og livsynsåpent tilbud. De fleste ansatte i denne tjenesten er prester og de fleste av de ansatte har en videreutdanning innen samtale og veiledning. En bred forståelse av kultur- og livssyn ligger til grunn for hvordan tjenesten utvikles. Det kan skje gjennom ansettelser som på St. Olavs hospital, der det er en muslimsk kulturkonsulent og en sykehushumanist. Et annet eksempel er fra Helse Møre og Romsdal som over tid har etablert kontakt og samarbeid med ulike tros- og livssynssamfunn i sitt opptaksområde. Ved stillingsutlysninger vurderes om stillingen kan utformes og utlyses på en livssynsåpen måte. Samtidig vil kompetanse, erfaring og personlig egnethet til å utøve åndelig og eksistensiell omsorg være sentrale kriterier ved rekruttering, uavhengig av tros- eller livssynstilhørighet.

Helseforetakene i Helse Nord legger til rette for å ivareta pasienter, pårørende og ansatte med ulik tro og livssyn, og tre av helseforetakene har bemannede preste- og samtaletjenester. Alle helseforetak formidler kontakt slik at innlagte pasienter fra ulike trossamfunn kan treffe samtalepartner/ religiøs leder fra eget trossamfunn. Ifølge Helse Nord RHF samarbeider helseforetakene med Human-Etisk Forbund om frivillige samtalepartnere, kurs for representanter fra ulike tros- og livssynssamfunn, arbeid med livssynsåpne fasiliteter og etablering av nettverk med lokale tros- og livssynsaktører. Helse Nord RHF mener pasienters og pårørendes behov best ivaretas gjennom god tilgang til representanter fra ulike tros- og livssynssamfunn og at samtaletjenestene ytes av personer med en kombinasjon av høy faglig kompetanse og personlig egnethet.

Svarene fra de regionale helseforetakene viser at sykehusene, gjennom samarbeid og dialog med representanter for ulike tros- og livssynssamfunn og gjennom sin utlysningsstrategi, arbeider med å ivareta sitt ansvar for mangfold i tros- og livssynstjenesten i sykehusene.

Svar fra fiskeri- og havministeren · 26.05.2026

Akvakultur og produksjon av sjømat er en viktig næring for Norge. Både i Nord-Norge og ellers langs kysten skjer en stor andel av produksjonen i områder med god vannutskiftning og der utslippene i hovedsak fortynnes og brytes ned raskt. Samtidig finnes det områder lokalt som er mer sårbare for påvirkning av utslipp fra fiskeoppdrett.

Forurensningsregelverket for akvakultur i sjø er teknologinøytralt. Forurensningsmyndigheten skal vurdere de forurensningsmessige ulempene, inkludert miljøpåvirkning og risiko for miljøet, uavhengig av hvilken teknologi som benyttes. Om en konkret akvakulturvirksomhet kan tillates, avhenger av de konkrete forholdene og miljøets sårbarhet på den enkelte lokalitet.

Akvakultur vil, som andre tiltak, ha miljøeffekter. I februar 2024 kom et nytt forurensningsregelverk for akvakulturanlegg for fisk i sjø med oppdaterte krav til overvåkning, tiltak og rapportering. Regelverket skal sikre at næringen holder seg innenfor hva som er miljømessig forsvarlig.

Oppdrettsnæringen i Norge må utvikles innenfor naturens tålegrenser og vi skal ikke tillate aktivitet der miljøet ikke tåler belastningen. Jeg er positiv til at næringen tar i bruk ny teknologi som kan redusere miljøpåvirkningen. Det er viktig at ny teknologi i tilstrekkelig grad utprøves, slik at man vet hvilken rensing eller oppsamling som kan oppnås. Ny og etterprøvbar kunnskap er avgjørende for hvordan næringen drives og utvikles.

Svar fra helse- og omsorgsministeren · 28.05.2026

Vi er helt avhengige av trygg og tilstrekkelig tilgang på blod, både i normalsituasjoner og i kriser, og krig. En solid blodforsyning er en grunnleggende del av helseberedskapen vår, og det er derfor avgjørende at vi kontinuerlig vurderer tiltak som kan styrke både sikkerheten og tilgjengeligheten i blodbankene.

Jeg er enig i at vi skal legge til rette for at menn som har sex med menn (MSM) skal kunne gi blod. Men dette må skje på en måte som er helt trygg i forhold til smittevern.

Blodbankene ser innføring av nukleinsyretesting (NAT) som et sentralt virkemiddel for å kunne inkludere flere potensielle blodgivere, herunder MSM, uten å gå på bekostning av sikkerheten.

NAT-testing legger til rette for at flere grupper kan gi blod. Grupper som i dag er utelukket fra å gi blod eller som har en lang karantenetid, blant annet menn som har sex med menn (MSM), vil med et slikt testregime i større grad kunne vurderes på grunnlag av faktisk smitterisiko. Dette kan bidra til å utvide giverbasen på en trygg og forsvarlig måte.

NAT er en molekylær analysemetode som oppdager virus og bakterier i et tidlig stadium ved å identifisere deres genetiske materiale. Ved NAT kan derfor infeksjoner påvises tidligere enn med serologisk testing, noe som forkorter «vindusperioden» og gjør det mulig å korte ned på karantenetiden etter smitterisiko. Innføring av denne testmetoden krever forholdsvis omfattende endringer i blodbankene, med betydelige økonomiske konsekvenser. Dette er årsaken til at det tar tid å få de nødvendige endringene på plass.

Jeg har bedt de regionale helseforetakene om å legge frem en plan for innføring av nukleinsyretesting (NAT) i blodbankene innen 1. november.

Svar fra helse- og omsorgsministeren · 19.05.2026

Helse- og omsorgsdepartementet har innhentet informasjon fra Helse Nord RHF. Finnmarkssykehuset HF har tre fødeenheter: fødestuen i Alta, fødeavdelingen ved Kirkenes sykehus og fødeavdelingen ved Hammerfest sykehus. I 2025 kom det 70 barn til verden i Alta, 166 i Kirkenes og 392 i Hammerfest, til sammen 628 barn som er ti flere enn året før. Kvaliteten på fødselsomsorgen som tilbys i Finnmarkssykehuset HF er god, målt etter de nasjonale kvalitetsindikatorene for fødsel – noe som tilsier likeverdige og trygge fødselstjenester for innbyggere i Finnmark, ifølge Helse Nord RHF.

Helse Nord RHF opplyser videre at Finnmarkssykehuset til sammen har seks ansatte jordmødre med videreutdanning innenfor ultralyd i svangerskapsomsorgen, fordelt på de tre fødeenhetene i foretaket. Alle disse har kombinasjonsstillinger, hvor de også jobber klinisk som jordmødre i de respektive enhetene. Totalt benytter Finnmarkssykehuset HF to årsverk til å utføre ulike ultralydundersøkelser i svangerskapet. Målt ut fra størrelsen på Finnmarks befolkning og antall gravide i Finnmark, er dette god nok kapasitet til å dekke ultralydbehovet i svangerskapet, ifølge innspillet fra Helse Nord RHF.

I innspillet går det fram at Finnmarkssykehuset HF har et sykefravær tilsvarende 0,5 årsverk for ultralydjordmor, lokalisert til fødestuen i Alta. Dette sykefraværet løses ved å øke noe kapasitet ved de andre fødeavdelingene og ved å flytte på ressursene internt i helseforetaket. På denne måten sikres nødvendig kapasitet for ultralydundersøkelser i foretaket. Helse Nord RHF opplyser videre at utralydkompetanse er en viktig, men også sårbar ressurs, og at Finnmarkssykehuset HF jobber med å tilby videreutdanning innenfor ultralyd for å sørge for nok kompetanse framover.

Svar fra energiministeren · 30.04.2026

Statnett har stanset ytterligere reservasjoner fra større forbruk fra Svartisen og nordover for å sikre strømforsyningen og vekst i vanlig forbruk. Mange bedrifter ønsker å etablere seg og utvikle seg i nord. Statnett har allerede reservert nettkapasitet i for en betydelig forbruksvekst i området nord for Svartisen. Dette er forbruksvekst som følge av verdiskaping og arbeidsplasser.

Statnetts beslutning innebærer også at kapasitet som frigjøres dersom prosjekter som har fått reservere kapasitet faller fra, ikke vil omfordeles til prosjekter i kapasitetskø. Når nettet er fullt, er det fullt. Det er nettet og tilgjengelig effekt fra produksjon i nettets høylasttimer som begrenser hvor mye forbruket kan øke.

Nettutbygging er store investeringer som tar tid og koster penger. Derfor er det viktig at vi bygger nok nett på riktig sted til rett tid. Jeg forventer at Statnett gjør sitt ytterste for å ha framgang i arbeidet med å styrke forsyningsevnen i kraftsystemet fra Svartisen og nordover. Tiltak som må vurderes inkluderer nettforsterkninger fra sør (Helgeland) via Ofoten eller via Harstad/Vesterålen, og fra øst (Sverige). Arbeidet er høyt prioritert, og regjeringen følger det tett. Det er helt nødvendig at Statnett øker kapasiteten i nord.

Samtidig legger Statnett og de regionale nettselskapene i Nord-Norge nord for Svartisen til rette for en vekst på om lag 60 prosent sammenlignet med dagens maksimale forbruk i regionen på om lag 1500 MW. Beslutningen om en midlertidig stopp i reservasjoner gjelder for nye større etableringer over 5 MW. 5 MW tilsvarer forbruket til om lag 1500 -2000 husholdninger. Små og mellomstore bedrifter skal fortsatt få tilknytte seg nettet som før. Prosjekter som allerede har fått reservere kapasitet får beholde denne.

At strømforbruket i nord øker, er bra, og reflekterer økt aktivitet og verdiskaping. Men Statnetts beslutning om å midlertidig begrense nytt stort forbruk, viser også at strømnettet har vært underprioritert over lang tid. Arbeiderpartiets nordområdepolitikk ligger fast. Vi skal legge til rette for aktivitet, industri og bosetting i nord. Nettet er en forutsetning for dette, og derfor er det også en hovedprioritet for oss.

Svar fra samferdselsministeren · 04.05.2026

Transportsektoren er en helt sentral del av totalforsvaret. Derfor har regjeringen besluttet at det i ny Nasjonal transportplan (NTP) for perioden 2029–2040 skal tas inn et eget mål om en motstandsdyktig transportsektor som bidrar til Norges samlede forsvarsevne. Selv om målet først vil gjelde fra 2029, er samfunnssikkerhet og beredskap et viktig område også i gjeldende NTP for perioden 2025–2036.

Regjeringen har i statsbudsjettet for 2026 prioritert oppstart av veiprosjektet E46 Kløfta med en kostnadsramme på over 2 mrd. kr. Dette er et svært viktig prosjekt for blant annet tungtransporten til og fra Finland og kontinentet. Prosjektet rv 94 Saragammen-Rypefjord er også prioritert i Statens vegvesens portefølje i første seksårsperiode av NTP 2025-2036. Her skal det bygges ny og trafikksikkervei i tunnel på innfartsveien sør for Hammerfest. Like sør for denne, det vil si riksvei 94 Mollstrand-Grøtnes, ble det åpnet ny vei i desember 2025. I tillegg kan det nevnes at det er gjort utbedringer på rv 92 i Sør-Varanger mot grensen til Finland. Prosjektet er et direkte resultat av RNB-bevilgningen til styrking av militær mobilitet i nord, og hoveddelen av arbeidet ble utført i fjor høst.

Det er flere mål og hensyn som skal avveies i utviklingen av transportsystemet, og det er viktig at ressursbruken er treffsikker. For å sikre bedre oversikt over Forsvarets behov er det etablert et fast samarbeid mellom Forsvaret, Samferdselsdepartementet, Nærings- og fiskeridepartementet, transportvirksomhetene og fylkeskommunene. Forsvaret identifiserer og prioriterer behovene, mens departementene og transportvirksomhetene følger opp med utredning, samordning og gjennomføring. Neste behovsanalyse fra Forsvaret kommer våren 2026 og vil være et viktig grunnlag for arbeidet med neste NTP.

Det er også etablert et tett nordisk samarbeid gjennom Nordic Transport Preparedness Cooperation. I mars 2026 la de nordiske landene fram en felles strategi for transportberedskap, med prioriteringer for de viktigste transportkorridorene og tiltakene som vurderes som mest kritiske i et nordisk perspektiv. Dette vil være et viktig grunnlag for videre utvikling av transportsystemet både nasjonalt og nordisk, herunder i Nord-Norge.

Svar fra kommunal- og distriktsministeren · 27.04.2026

Tilgang til egnede boliger er en viktig forutsetning for bosetting, rekruttering av arbeidskraft og utvikling av lokalsamfunn i hele landet. Regjeringen er opptatt av å legge til rette for økt boligbygging i hele landet, og målet om å sette i gang bygging av 130 000 nye boliger innen 2030 ligger fast.

Utviklingen i nord må også ses i lys av den økte betydningen nordområdene har for Norge. Den sikkerhetspolitiske situasjonen, større geopolitiske spenninger og økt interesse for naturressurser gjør regionen strategisk viktig. Dette er bakteppet for regjeringens nordområdestrategi, som vektlegger en helhetlig tilnærming der næringsutvikling, infrastruktur, bosetting og offentlige tjenester ses i sammenheng. Robuste lokalsamfunn forutsetter tilgang til boliger som gjør det mulig å tiltrekke og beholde arbeidskraft.

Jeg er enig med representanten i at Husbanken er en viktig statlig aktør i boligpolitikken. Husbankens viktigste oppgaver er å forebygge at folk blir vanskeligstilte på boligmarkedet, bidra til at flere kan skaffe og beholde en egnet bolig, og å støtte kommunene i deres boligpolitiske arbeid. Husbanken har en rekke økonomiske virkemidler som bidrar til å oppnå disse målene. Regjeringen er opptatt av at virkemidlene også treffer kommunene i nord godt, og vi følger derfor utviklingen i boligmarkedet i Nord-Norge tett. Vi innhenter fortløpende erfaringer og innspill fra Husbanken og fra kommunene i regionen.

Regjeringen har også styrket Husbankens rolle de siste årene. For 2026 er lånerammen satt til 34 milliarder kroner. I 2026 er arbeidet med lokal boligutvikling i Nord-Norge styrket, blant annet gjennom tettere oppfølging og økt tilstedeværelse. Husbanken skal bidra til bedre samhandling mellom kommuner, statlige aktører og næringsliv for å stimulere til boligutvikling i nord. Videre skal Husbanken prioritere 1 milliard kroner av lånerammen til kommuner i sentralitetsklasse 5 og 6.

Samtidig arbeider regjeringen med tiltak for å redusere byggekostnader generelt og gjøre boligprosjekter mer forutsigbare. Forenkling og effektivisering av plan- og byggesaksprosesser er prioritert, og Direktoratet for byggkvalitet er styrket for å bidra til dette arbeidet. Det pågår også arbeid med lov- og forskriftsendringer for mer effektiv saksbehandling og færre mangelfulle byggesøknader. I tillegg arbeides det med å forenkle og modernisere byggteknisk forskrift (TEK17) og bedre kunnskapsgrunnlaget om kostnadsdrivere i byggenæringen.

Skal vi lykkes med boligpolitikken, må vi også ha et godt bilde av hva boligbehovet faktisk er. Boligbehovsanalyser kan gi kommuner og regioner et viktig kunnskapsgrunnlag for å vurdere om det bygges nok boliger – og om boligtilbudet er variert nok til å møte ulike behov. Derfor jobber vi med å videreutvikle verktøy og analyser som kan styrke kommunal boligplanlegging og bidra til bedre samordning på regionalt nivå.

Svar fra kommunal- og distriktsministeren · 27.04.2026

Regjeringen la i 2024 frem nasjonal digitaliseringsstrategi Fremtidens digitale Norge, der det fremgår at digitaliseringen skal gi innbyggere en enklere og tryggere hverdag, gjøre næringslivet mer konkurransedyktig og forbedre offentlig sektor. Regjeringens grunnleggende mål er å skape et tryggere og mer rettferdig Norge med muligheter over hele landet.

Digitalisering av offentlige tjenester vil bidra til at innbyggere kan få tilgang til digitale tjenester uavhengig av hvor i landet de bor og jobber. Dette kommer spesielt innbyggere i spredtbygde områder til gode, som på denne måten kan motta tjenester og samhandle digitalt der de oppholder seg, fremfor å møte fysisk opp ved et kontor. Spesielt i områder med lange avstander, som Finnmark, gjør digitalisering av tjenester det enklere å bo og arbeide.

Det betyr at innbyggere i Finnmark kan få de samme tjenestene fra for eksempel NAV og Helsenorge som i resten av landet. Innenfor helse- og omsorgstjenestene skal både innbyggere og personell ha sikker tilgang til relevant helseinformasjon når de trenger det. Teknologi og digitale samhandlingsløsninger skal bidra til å opprettholde eller bedre kvaliteten i behandlingen av pasienter og brukere, og legge til rette for medvirkning.

Digitalisering og bruk av ny teknologi skal gjøre det enklere for innbyggere, næringsliv og frivillige organisasjoner å samhandle med offentlig sektor. De skal oppleve sammenhengende og helhetlige digitale tjenester, uavhengig av hvem som tilbyr dem. Derfor benytter virksomheter i offentlig sektor digitale fellesløsninger som dekker felles behov, nasjonale registre, nasjonale arkitekturprinsipper, standarder mv. Eksempler på fellesløsninger er ID-porten for pålogging til offentlige tjenester eller Altinn for digital dialog mellom næringslivet, privatpersoner og offentlige etater. Sentrale nasjonale registre som benyttes i digitaliseringen i offentlig sektor er Kontakt- og reservasjonsregisteret, Folkeregisteret og Matrikkelen.

Kommunesektoren samordner seg i stadig større grad og har gjennom KS og KS Digital utviklet digitale tjenester kan tilbys til innbyggere på samme måte uansett hvilken kommune innbyggeren tilhører. Eksempler på dette er digital tjeneste for innsending av bekymringsmelding til barnevernet, digital søknad om sosialhjelp eller digitalt ledsagerbevis.

En forutsetning for å kunne tilby gode digitale tjenester over hele landet er en solid digital grunnmur. God mobil- og bredbåndsdekning er først og fremst viktig for den enkelte innbyggeren skal kunne delta fullt ut i samfunnet, men er også viktig for utviklingen av næringslivet og for at offentlig sektor skal få størst mulig nytte av digitaliseringen. Tilgang til mobilnett med høy hastighet er viktig ikke bare der folk bor, men også der folk jobber og ferdes. Regjeringens mål er at alle husstander i Norge skal ha tilgang til mobilnett med høy hastighet. Nye tjenestetilbud og bruksområder basert på fiber og 5G-mobilteknologi er i rask utvikling, og det gir grunnlag for å løse oppgaver på nye måter som gir økt verdiskaping og produktivitet. Det er med på å redusere ulempene av lange avstander.

Økt arealdekning for mobilnett er blant annet viktig for landets beredskap og sikkerhet.

Digitalisering kan bidra til å styrke den nasjonale sikkerhets- og beredskapsevnen. Effekter som kan oppnås med digitaliseringen, er blant annet forbedret samhandling i totalforsvaret, og med allierte. I tillegg kan digitaliseringen bidra til raskere og mer helhetlig situasjonsforståelse og styrket evne til å håndtere sammensatte trusler og annen sikkerhetstruende virksomhet.

Svar fra fiskeri- og havministeren · 17.04.2026

Kysten av Øst-Finnmark har over tid hatt store innslag av liten hyse og økende innslag av liten torsk om våren. Ofte er en stor del av fisken så småvokst at sammensettingen på feltene ligger under minstemålskriteriene. På den bakgrunn er området mellom Kinnarodden og Svartnes lykt i Øst-Finnmark stengt for fartøy på eller over 15 meter største lengde for fiske med snurrevad innenfor 4 nautiske mil fra grunnlinjen fra og med 1. april til og med 15. juni. Fiskeridirektoratet kan åpne for fiske dersom innblandingen av torsk, hyse og sei under minstemål til sammen er under 15 prosent i antall i de enkelte fangster. Dette fremgår av forskrift om gjennomføring av fiske, fangst og høsting av viltlevende marine ressurser (høstingsforskriften) § 50a.

Jeg ønsker å høste erfaring med reguleringen slik den nå er utformet. Dersom det lempes på forbudet, vil det kunne føre til mindre effektiv kontroll og dårligere vern av fisk under minstemål. God etterlevelse av minstemålsreglene bidrar til en mer bærekraftig forvaltning av bestandene. Fiskeridirektoratet vil følge nøye med på fisket gjennom de neste månedene. Forslag fra fiskeriorganisasjonene om endringer i reguleringen vil med bakgrunn i erfaringer fra i år vurderes i arbeidet med neste års regulering.