Sofie Marhaug

Svar fra digitaliserings- og forvaltningsministeren · 18.09.2026

Regjeringen ønsker å avgrense utvinning av kryptovaluta mest mulig. Utvinning av kryptovaluta er kraftkrevende og kaster lite av seg i lokalsamfunnet i form av arbeidsplasser og inntekter. Norge er et attraktivt land for utvinning av kryptovaluta på grunn av kombinasjonen av lave kraftpriser, fornybar kraft, et stabilt kraftsystem og et kjølig klima, noe som betyr lavere kostnader til kjøling. Kraftprisen er en viktig lokaliseringsfaktor for kryptoaktører.

Tiltak må være effektive og treffsikre. Et forbud må ikke ramme ordinære datasenter som er en kritisk forutsetning for all digitalisering av Norge og norsk digital sikkerhet. Det er avgjørende for næringen å ha forutsigbare og hensiktsmessige rammevilkår.

Registreringsplikten i den nye datasenterforskriften skal gjøre det enklere å få oversikt over markedet, følge med på utviklingen og føre tilsyn med datasenter, inkludert de som utvinner kryptovaluta. Per i dag er det registrert 9 datasentre som driver med kryptoutvinning. Det er usikkert hvor stort omfanget av kryptoutvinning vil være i Norge framover.

Mindre inngripende ordninger enn et generelt forbud kan være lettere forenlig med Norges EØS-rettslige forpliktelser. Regjeringen er derfor i gang med å utrede en statlig planbestemmelse hjemlet i plan- og bygningsloven med et midlertidig og avgrenset forbud mot etablering av kraftkrevende kryptodatasenter.

Regjeringen har som kjent fått to anmodningsvedtak om utvinning av kryptovaluta. Vedtak nr. 81: «Stortinget ber regjeringen snarest mulig sende et forslag på høring som vil bidra til å hindre etablering av datasenter som utvinner krypotovaluta i Norge.» og vedtak nr. 526: «Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med et forslag om forbud mot etablering av datasentre for kryptovaluta.» Regjeringen vil følge vanlig prosedyre og svare ut vedtakene i budsjettproposisjonen for 2027 når den om kort tid legges fram for Stortinget.

Svar fra finansministeren · 25.08.2026

Det offentlige har inntekter fra kraftproduksjon gjennom flere ordninger. Vannkraftforetak betaler alminnelig selskapsskatt, grunnrenteskatt, naturressursskatt, eiendomsskatt og konsesjonsavgift, og avstår konsesjonskraft til kommune og fylkeskommune. Vindkraftforetak betaler alminnelig selskapsskatt, grunnrenteskatt og eiendomsskatt, i tillegg til en produksjonsavgift. Fra og med 28. september 2022 til og med 30. september 2023 var det dessuten et midlertidig høyprisbidrag for kraftproduksjon.

De aller fleste skattene som kraftforetakene betaler, legges på årlige skattegrunnlag. Hvordan skattegrunnlaget fordeler seg gjennom året, vil dessuten blant annet avhenge av prisutviklingen og av hvordan produksjon og investeringer fordeler seg over året. Departementet har derfor ikke grunnlag for å fordele disse inntektene på første og andre halvår. Tilsvarende gjelder for utbytteinntekter, som er basert på et årlig utbyttegrunnlag. Produksjonsavgiften for vindkraft innbetales månedlig til staten, men utbetales årlig til kommunene. Oversiktene nedenfor gjelder derfor året som helhet.

Inntekter til staten

Statens inntekter fra kraftproduksjon består av alminnelig selskapsskatt og grunnrenteskatt fra vann- og vindkraftforetak, konsesjonsavgift fra vannkraft og utbytte fra Statkraft og Statnett, i tillegg til det tidligere høyprisbidraget.

Tabell 1 viser bokførte inntekter til staten for 2021-2026. Anslagene er usikre. Selskapsskatt og grunnrenteskatt betales året etter inntektsåret, slik at de bokføres året etter at de er påløpt. Utbytte føres på det året det er utbetalt. Det vil si at bokførte inntekter i 2026 knytter seg til overskuddet i 2025.

Tabell 1 Bokførte inntekter fra kraftsektoren til staten. Mill. kroner (nominelt). Tall for grunnrenteskatt for 2026 er anslag

2021 2022 2023 2024 2025 2026

Alminnelig selskapsskatt1 1 589 11 596 22 808 13 110 7 634 Ikke tilgjengelig (i/t)

Grunnrenteskatter2 2 257 19 224 45 445 26 504 16 944 16 900

Skattefradrag 3 -1 186 -2 378 -1 787 -1 762 -1 590 i/t

Høyprisbidrag 4 - - 7 594 -174 - -

Utbytte fra Statkraft 5 3 673 10 214 17 213 13 029 8 752 8 368

Utbytte fra Statnett 5 1 039 737 296 793 609 0

Konsesjonsavgift 174 175 194 197 203 i/t

SUM 7 546 39 568 91 763 51 697 32 552 i/t

1 Beløpet inkluderer samlet inntektsskatt for foretak som driver produksjon, overføring eller distribuering av kraft.

2 For 2025 inkluderer beløpet 10 mill. kroner fra grunnrenteskatt på landbasert vindkraft, som ble innført i 2024 (bokført i 2025). Det forventes ikke bokførte inntekter fra grunnrenteskatten på vindkraft i 2026. Tall for 2026 er anslag i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2026. Oppdatert anslag vil komme i forbindelse med 2027-budsjettet.

3 Fradrag for naturressursskatt, tidligere betalt skatt mv.

4 Påløpt høyprisbidrag for 2022 ble bokført i 2023. Avgiften ble avviklet 1. oktober 2023. Selskapene måtte likevel betale avgift for oktober og november 2023 i påvente av Stortingets vedtak om avvikling. Innbetalt avgift for disse månedene er tilbakebetalt i 2024.

5 Utbytteinntekter er ført på det året de er utbetalt.

Kilder: SSB, NVE, Skatteetaten og Finansdepartementet.

Inntekter til kommunesektoren

Vertskommunene for kraftanlegg får inntekter gjennom særlige regler for eiendomsskatt, naturressursskatt, konsesjonsavgift og konsesjonskraft samt produksjonsavgift på landbasert vindkraft. Vertsfylkeskommuner får inntekter fra naturressursskatt og konsesjonskraft. Kommuner og fylkeskommuner som eier kraftproduksjon, får i tillegg utbytteinntekter. Avgiften på landbasert vindkraft innbetales til staten, men fordeles til vertskommunene året etter avgiftsåret. Tabell 2 viser bokførte inntekter til kommunesektoren der det foreligger tall.

Tabell 2 Bokførte inntekter fra kraftsektoren til kommuner og fylkeskommuner. Mill. kroner (nominelt)

2021 2022 2023 2024 2025 2026

Eiendomsskatt vannkraftanlegg 1 2 240 2 010 2 472 2 515 2 447 i/t

Eiendomsskatt vindkraftanlegg 2 180 250 297 295 289 i/t

Eiendomsskatt nettanlegg 3 839 i/t i/t i/t i/t i/t

Naturressursskatt 1 659 1 672 1 649 1 632 1 618 i/t

Konsesjonsavgifter 713 719 740 813 838 i/t

Konsesjonskraft 4 4 560 11 020 4 600 2 590 2 970 i/t

Utbytteinntekter 5 5 653 9 467 12 777 12 734 10 705 i/t

Avgift på vindkraft 6 - - 70 279 333 i/t

SUM 15 844 i/t i/t i/t i/t i/t

1 Tallene for 2021 og 2022 er departementets anslag, siden SSB ikke har skilt ut eiendomsskatt for kraftvirksomhet i sin statistikk før 2023. Fra og med 2023 er kilden SSB.

2 Tall for 2021 og 2022 er hentet fra Thema (2023) Kommunale inntekter fra kraftsektoren. Fra og med 2023 er kilden SSB.

3 Tall for 2021 er hentet fra Thema (2023) Kommunale inntekter fra kraftsektoren.

4 Verdien av konsesjonskraft er beregnet med utgangspunkt i differansen mellom ED-pris og spotmarkedspris (systempris).

5 Tallene viser samlede utbytteinntekter til kommunesektoren, også fra annen næringsvirksomhet enn kraftsektoren. Tallene er hentet fra SSBs KOSTRA-tabell 12361 og 12364.

6 Avgiften innbetales til staten, men det er forutsatt at inntektene fordeles til vertskommunene året etter avgiftsåret. Oversikt over utbetalinger til kommunene er tilgjengelig på NVEs nettsider.

Kilder: SSB, NVE, Thema og Finansdepartementet.

For kommunesektoren er det særlig inntekter fra konsesjonskraft og utbytte som øker med høyere kraftpriser.

Vertskommuner og fylkeskommuner får kjøpe konsesjonskraft til en lav pris og kan selge til markedspris. Verdien av konsesjonskraften, på om lag 8,7 TWh, øker dermed når kraftprisene øker. I tabellen er verdien beregnet som differansen mellom konsesjonskraftpris og spotmarkedspris. Dette gir et godt bilde av alternativverdien av konsesjonskraften, men kan avvike fra kommunenes faktiske inntekter, blant annet fordi noen kommuner prissikrer deler av konsesjonskraftvolumene. Videre er samlet konsesjonskraftvolum beregningsteknisk verdsatt til systempris, mens det de siste årene har vært betydelig prisvariasjon mellom prisområder. Departementet har ikke anslag for verdien av konsesjonskraft i 2026.

Eierkommuner vil normalt få økte utbytter fra kraftprodusentene når kraftprisene øker. Det er imidlertid ikke en direkte sammenheng mellom kraftpris og utbetalt utbytte. Ifølge NVE eier kommuner om lag 42 pst. av norsk vannkraft, mens fylkeskommunene eier om lag 4 pst. Samlede utbytter til kommunesektoren utgjorde 10,7 mrd. kroner i 2025, basert på regnskapsåret 2024. Dette inkluderer utbytte fra andre sektorer, men det antas at utbytter fra kraftproduksjon utgjør hoveddelen. Departementet har ikke anslag for utbytter til kommunesektoren i 2026.

Andre virkninger

I tillegg til inntekter fra kraftproduksjon kan kraftprisene også påvirke andre offentlige inntekter og utgifter. Økt overskudd hos kraftselskapene vil isolert sett gi høyere selskapsskatt fra disse selskapene. Samtidig vil staten trolig få lavere selskapsskatt fra andre næringer som følge av høye strømutgifter, og fra selskap som taper omsetning fordi høye kraftpriser fører til lavere forbruk av andre varer og tjenester. Elavgiften er kvantumsbasert og blir ikke påvirket direkte av priser. Dersom høyere kraftpriser fører til lavere strømforbruk, vil inntektene fra avgiften gå ned. Så lenge samlet omsetning av varer og tjenester ikke blir påvirket av kraftprisene, vil økte merverdiavgiftsinntekter fra strømforbruk i hovedsak bli motsvart av lavere merverdiavgiftsinntekter fra andre varer og tjenester.

Økte strømpriser vil også føre til at utgiftene til staten øker, både gjennom støtteordninger som strømstønad og Norgespris, og gjennom offentlig sektors egne strømutgifter. Videre vil en økt kraftpris påvirke KPI, som igjen vil trekke opp utgiftene til blant annet folketrygden.

Svar fra energiministeren · 20.08.2026

Jeg legger til grunn at representanten i sitt spørsmål viser til følgende vedtak, som ble fremforhandlet som en del av avtalen mellom regjeringspartiene og SV om revidert nasjonalbudsjett for 2024:

«Stortinget ber regjeringen fastsette et mål om 10 TWh redusert strømforbruk i den totale bygningsmassen i 2030 sammenlignet med 2015 og rapportere tilbake til Stortinget om dette i forbindelse med statsbudsjettet for 2025.»

Stortingets vedtak angir at strømforbruket i den samlede bygningsmassen skal reduseres med 10 TWh fra 2015 til 2030, men presiserer ikke nærmere hvordan måloppnåelsen skal beregnes. Det har derfor, i likhet med det opprinnelige målet om 10 TWh redusert energibruk som ble fastsatt i 2016, vært nødvendig å gjøre enkelte beregningstekniske valg.

At lokal energiproduksjon bidrar til måloppnåelsen var også inne i beregningene i oppfølgingen av det opprinnelige målet. Regjeringen har orientert Stortinget om dette. Ved rapportering av status for måloppnåelsen i Prop. 1 S (2025-2026) fremgår det at:

«Utrekninga av straumforbruk i bygg tar omsyn til at lokal kraftproduksjon og fjernvarme reduserer behovet for kraft frå nettet.»

Regjeringen arbeider aktivt med å øke tilgangen til kraft og nettkapasitet. Tiltak som reduserer uttaket av strøm fra kraftnettet, herunder lokal energiproduksjon og fjernvarme, er viktige i dette arbeidet.

Svar fra energiministeren · 11.08.2026

Vi har et værbasert kraftsystem. Det er naturlig at fyllingsgraden varierer gjennom året, og at ressurssituasjonen i vannmagasinene varierer fra år til år. Årets ressurssituasjon må blant annet ses i sammenheng med en uvanlig kald vinter med lite snø, høyt strømforbruk og høy kraftproduksjon. Den siste tiden har det også kommet lite nedbør og vært lavt tilsig i Sør-Norge.

Fyllingsgraden i de norske vannmagasinene er lav for årstiden, selv om den økte noe i uke 31. NVE følger derfor utviklingen av kraftsituasjonen, i tett dialog med Statnett. Sørlige Norge har mange store vannmagasiner og et overskudd av kraft, og vi går nå inn i høsten der vi ofte får mye nedbør. Det er imidlertid usikkert om høsten blir våt eller tørr, og det er viktig at kraftprodusentene tar inn over seg ansvaret de har for forsyningssikkerheten når de disponerer vannet framover.

Regjeringen har fått på plass verktøy for å trygge forsyningssikkerheten som gir større mulighet til å overvåke kraftsystemet, og reagere raskt på endringer i kraftsituasjonen. Det inkluderer virkemidler for å stille krav til kraftprodusentene gjennom styringsmekanismen for forsyningssikkerhet, som ble innført i 2024.

NVE har i vår gjennomført tilsyn med flere av de store kraftprodusentene for å sikre at de har gode strategier som ivaretar forsyningssikkerheten. Tilsynet viste at kraftprodusentene har på plass overordnede prinsipper, tydelige roller og forankring i organisasjonen. Forbedringspotensialet handler om å konkretisere de delene av strategien som handler om virkemidler for å bidra til forsyningssikkerheten og hvordan forhold utenfor Norge påvirker forvaltingen av vannressursene.

I ytterste konsekvens kan energimyndighetene gripe inn i kraftprodusentenes magasindisponering, og det kan fastsettes begrensninger på utenlandsforbindelsene ut fra hensynet til forsyningssikkerheten. Det vil gjelde i ekstraordinære situasjoner når det er reell fare for knapphet på energi, og vi vil ta disse virkemidlene i bruk om situasjonen skulle tilsi det. Vi er ikke i en slik situasjon nå.

Å gripe inn for tidlig eller uten at kraftsituasjonen tilsier det, kan svekke legitimiteten til de verktøyene vi trenger for å håndtere situasjoner der det faktisk er risiko for forsyningssikkerheten.

Svar fra energiministeren · 01.07.2026

Etter dagens regelverk skal alle få tilgang til strømnettet. Nettselskapene er ansvarlige for å møte samfunnets behov for nettjenester, herunder håndtere alle forespørsler fra aktører som ønsker å tilknytte nytt og økt forbruk. Nettselskapenes tilknytningsplikt er næringsnøytral, og nettselskapene skal behandle alle forespørsler etter objektive og ikke-diskriminerende kriterier. Jeg synes ikke begrensninger i adgangen til kraftmarkedet er et egnet næringspolitisk virkemiddel.

Det er svært mange som etterspør nettkapasitet nå, og i store deler av landet er all nettkapasitet reservert. Det står også mye forbruk i kapasitetskø. For å sikre at nettkapasiteten utnyttes effektivt, plikter nettselskapene fra 1. januar 2025 å vurdere om et prosjekt er tilstrekkelig modent før det får reservere nettkapasitet, eller stilles i kapasitetskø. Nettkapasiteten skal prioriteres til prosjekter som ligger an til å realiseres, og umodne prosjekter skal ikke få blokkere for disse. Prosjektene må ha tilstrekkelig framdrift for å beholde reservasjonen eller plassen i køen.

Det følger av regelverket at modenhetsvurderingene blant annet skal omfatte

prosjektets reelle kapasitetsbehov, tidspunkt for bruk av kapasiteten, forpliktende fremdriftsplan, status for tillatelser og avtaler, lokalisering og finansieringsplan. Basert på innspill i høringen ble «prosjektbeskrivelse» lagt til listen over modenhetskriterier, da forskriften ble fastsatt. Dette skulle tydeliggjøre at en reservasjon er tilknyttet et konkret prosjekt, og ikke er en opsjon eller rettighet som kan omsettes.

Jeg er opptatt av at nettselskapene har en tett oppfølging av køen for å sikre at prosjekter som har fått reservere kapasitet eller står i kapasitetskø er modne og har framdrift. I konkrete enkeltsaker vil det være det nettselskapet som er ansvarlig for modenhetsvurderingen, som jevnlig må vurdere om modenhetskriteriene fortsatt er oppfylt. Ved vesentlige endringer i prosjektet eller dersom framdriften ikke er tilstrekkelig, skal reservert kapasitet eller plass i kapasitetskøen trekkes tilbake. Beslutningen kan gjelde hele eller deler av kapasiteten. Ved uenighet kan saken bringes inn for Reguleringsmyndigheten for energi (RME).

Svar fra klima- og miljøministeren · 03.07.2026

Departementet har ikke en samlet oversikt over antall helikopterlandinger på Hardangervidda i 2026, hverken for villreinområdet eller for verneområdene. Helikopterbruk skal skje i tråd med motorferdselregelverket og, dersom motorferdsel finner sted i et verneområde, i tråd med vernereglene for området. Helikopterlandinger på Hardangervidda kan derfor skje på grunnlag av at det er direkte tillatt (uten søknad) i verneforskrifter og motorferdselregelverket, eller på grunnlag av tillatelse gitt med hjemmel i de samme regelverkene. Det er tilsynsutvalgene for verneområdet som gir tillatelser i verneområdet, og kommunene som kan gi tillatelser etter motorferdselloven. Det finnes ikke en samlet oversikt over landinger med helikopter som er direkte tillatt i regelverkene, ofte fordi det ikke rapporteres på dette eller fordi rapporteringen er mangelfull eller ikke enhetlig. Det er også krevende å få oversikt over antall helikopterlandinger som følger av tillatelse, i og med at tillatelse gis av ulike myndigheter og fordi tillatelsesmyndighetene kan stille ulike rapporteringskrav.

Jeg deler representant Marhaug sin bekymring for en økende helikopterbruk på Hardangervidda de senere år. I tiltaksplan for Hardangervidda, som ble vedtatt torsdag 2. juli, fremmer regjeringen en rekke tiltak for å redusere den samlede motorferdselen på Hardangervidda, herunder tiltak for å redusere helikopterbruken.

Helikopterbruken på Hardangervidda har økt vesentlig gjennom de siste tiårene, og av hensyn til villreinen bør det samlede omfanget av helikopterbruk, og annen forstyrrende motorferdsel, reduseres og tilpasses villreinen. I tiltaksplanen tas det flere grep for å få til dette. De aktuelle tiltakene i tiltaksplanen gjelder aktører som driver motorferdsel både direkte med hjemmel i regelverket (for eksempel staten) og andre aktører som søker om tillatelse.

Manglende kunnskap og en samlet oversikt av det totale omfanget av motorferdsel er en del av utfordringsbildet. Tiltaksplanen inneholder derfor tiltak om økt kunnskap, bedre samordning mellom myndigheter og et digitalt system for saksbehandling og rapportering. Dette er viktig både for å få et sikrere tallgrunnlag og for å kunne følge utviklingen i motorferdselen over tid.

For å redusere helikopterbruken på Hardangervidda må praksisen strammes inn gjennom revisjon av forvaltningsplanen og tydeligere rammer for hva som faktisk kan anses som «nødvendig» helikoptertransport innenfor nasjonalparken. Tiltaksplanen peker på at dagens praksis flere steder har vært for liberal, og at mye av motorferdselen vanskelig kan anses som nødvendig etter verneforskriften. Videre skal Klima- og miljødepartementet også vurdere endringer i verneforskrifter med sikte på å redusere motorferdselen, inkludert helikopterbruk, av hensyn til verneformålet og villreinen.

Videre vil regjeringen vurdere muligheter for å ta i bruk moderne teknologi i forsknings- og forvaltningsoppgaver som er mindre forstyrrende for villreinen. Miljødirektoratet skal derfor, i samråd med Landbruksdirektoratet, sammenstille eksisterende kunnskap om bruk av droner og andre teknologiske virkemidler til telling og merking av vilt. Det skjer en rask utvikling på feltet, og ny teknologi kan gjøre det mulig å redusere bruken av helikopter i forsknings- og forvaltningsoppgaver knyttet til villrein betydelig.

Jeg vil samtidig understreke at staten må gå foran med et godt eksempel. Fra forvaltningens side har vi ved utplassering av ferdselstellere på Hardangervidda gått bort fra å bruke helikopter, slik det ble gjort i 2024, til å sette ut og hente inn slike tellere til fots ved bruk av Hardangervidda Fjelloppsyn. I 2025 innebar dette at Statsforvalteren sparte om lag 60 helikopterlandinger, med 30 landinger ved utsetting og 30 ved innhenting.

Tiltaksplanen inneholder flere konkrete tiltak for få til en klarere og mer restriktiv praksis. Revisjon av regelverket og bedre samordning og rapportering skal bidra til målrettet reduksjon av både offentlig og privat helikopterbruk og annen motorferdsel. Det er avgjørende at disse tiltakene ses i sammenheng med hverandre og skjer i riktig rekkefølge.

Svar fra klima- og miljøministeren · 26.06.2026

Det generelle målet etter vanndirektivet, som er gjennomført i norsk rett gjennom vannforskriften, er at tilstanden i overflatevann skal beskyttes mot forringelse, forbedres og gjenopprettes med sikte på minst god økologisk og god kjemisk tilstand. Det finnes unntak fra denne hovedregelen. Det kan for det første gis utsatt frist, for Norges del til planperioden 2028-2033, dersom nærmere angitte vilkår er oppfylte. Etter 2033 kan fristene kun utsettes hvis det foreligger slike «naturforhold» at miljømålene ikke kan nås innen 2033. Videre kan det, på nærmere angitte vilkår, gis mindre strenge miljømål for vannforekomster som er så påvirket av menneskelig virksomhet at det er umulig eller uforholdsmessig kostnadskrevende å nå målene.

For ny aktivitet eller nye inngrep i en vannforekomst som medfører at miljømålene ikke nås eller at tilstanden forringes, er det på nærmere angitte vilkår adgang til å gi unntak etter vanndirektivets artikkel 4(7), som er gjennomført i norsk rett gjennom vannforskriften § 12.

Som representanten nevner i sin begrunnelse for spørsmålet, foreslo Klima- og miljødepartementet i 2023 endringer i vannforskriften § 12 annet ledd bokstav b, slik at bestemmelsen ligger nærmere ordlyden i direktivet. De foreslåtte endringene ble utsatt i lys av domstolenes behandling av Engebø-saken, slik at endelige konklusjoner om hvordan ordlyden i bestemmelsen bør formuleres kunne vurderes i lys av endelig dom i saken. Departementet vil nå, på bakgrunn av Høyesteretts dom 17. juni 2026, vurdere endringer i vannforskriften § 12, og tilhørende veileder. Jeg ber imidlertid om forståelse for at departementet har behov for noe tid til å vurdere og forberede forslag til endringer i lys av dommen.

Vanndirektivet artikkel 4(7) og vannforskriften § 12 gjelder ny aktivitet eller nye inngrep i en vannforekomst som medfører at miljømålene ikke nås eller at tilstanden forringes. På nærmere angitte vilkår kan slik ny aktivitet eller nye inngrep tillates. Ny aktivitet eller nye inngrep som ikke medfører at miljømålene ikke nås, eller at tilstanden forringes, kan tillates.

Utslipp fra akvakultur til sjø er omfattet av forurensningsloven. Det følger av forurensingsforskriften kap. 34 at det i utgangspunktet er tillatt å drive akvakultur uten særskilt tillatelse forutsatt at virksomheten overholder kravene i akvakulturdriftforskriften. Den fastsetter standardiserte krav for alle akvakulturanlegg for å sikre at næringen holder seg innenfor hva som er miljømessig forsvarlig. Forskriften stiller blant annet krav om tiltak for å bedre miljøtilstanden dersom undersøkelser viser at vannforekomsten ikke vil nå miljømål fastsatt i vannforskriften.

I henhold til forurensningsforskriften kan Statsforvalter bestemme at nyetablering eller utvidelse av akvakulturanlegg er ulovlig uten tillatelse etter forurensningsloven der vannforekomstens tilstand, slik den framgår av Vann-nett tilsier det. I vurderingen av om eventuell tillatelse skal gis og i tilfelle på hvilke vilkår, legges det avgjørende vekt på vannforskriftens bestemmelser. Et eksempel på dette er at Statsforvalterne i Vestland i april i år vedtok å avslå tillatelse til ni omsøkte akvakulturanlegg nettopp begrunnet i fjordens tålegrense og risiko for eutrofi som følge av utslippene av næringssalter fra de omsøkte anleggene. Samtlige vedtak er påklaget.

Svar fra klima- og miljøministeren · 29.06.2026

For å ta vare på skog med spesielle verdier er det per i dag vernet om lag 5,5 % av alt skogareal i Norge. Det er også verdt å merke seg at statistikk fra Landsskogtakseringen viser at omfanget av gammel skog, gamle trær og dødt trevirke øker i norske skoger.

I Notodden og nærliggende kommuner er det en rekke skogvernområder. Dette er områder som er vernet som naturreservat på varig basis.

For skog som ikke er vernet er det skogbruksloven med forskrifter som gir regler for et bærekraftig skogbruk. Forskrift om berekraftig skogbruk stiller flere krav til hvilke hensyn skogeier skal ta ved gjennomføring av skogbrukstiltak. I tillegg har skogbruket egne markedsbaserte sertifiseringsordninger som stiller utfyllende og mer detaljerte miljøkrav.

Tilskudd til skogbruksplanlegging med miljøregistreringer bidrar til å sikre skogeierne god kunnskap om sine skogressurser og om viktige miljøverdier på egen eiendom. Miljøregistrering i skog (MiS) benyttes for å registrere viktige livsmiljøer for rødlistede arter. Stortinget har bestemte at all offentlig naturkartlegging skal skje etter systemet Natur i Norge (NiN). Instruksen for MiS-registreringene ble revidert slik at de nå bygger på inndelingssystemet til NiN og skal sikre dokumenterte, transparente og etterprøvbare resultater. Miljøregistreringene gjennomføres vanligvis i forbindelse med skogbruksplanleggingen, og utføres etter en detaljert instruks av personell som har opplæring i metoden.

Når statsforvalteren har gitt tilsagn om tilskudd til skogbruksplanlegging med miljø-registreringer, betyr det at statsforvalteren har godtatt opplegget for skogbruksplanprosjektet. Videre er det statsforvalterens oppgave å kontrollere at skogbruksplanleggingen og miljøregistreringene er gjort i samsvar med forskriften og vilkår stilt i vedtaket om tilskudd. Så langt jeg er kjent med det pågående skogbruksplanprosjektet i Follsjå-området, er det ikke avsluttet.

I skogområder som ikke er vernet eller som ikke ligger i nøkkelbiotoper kan det drives et bærekraftig skogbruk med de regler som gjelder etter lov og forskrift. Skogbruksloven med tilhørende forskrifter, samt skogsertifiseringsordninger, utgjør viktige rammer for et bærekraftig skogbruk i Norge. I tråd med anmodningsvedtak nr. 519, jf. Dokument 8:40 S (2022–2023), gjennomgår nå Landbruksdirektoratet dagens metode for innsamling, registrering og kontroll av viktige naturverdier i norsk skog, og vurderer tiltak for å sikre at intensjonen med miljøregistreringene er ivaretatt, og at miljøregistreringene har tilstrekkelig kvalitet. Landbruksdirektoratet vil etter planen komme med rapport om resultatene innen utgangen av 2026.

Svar fra helse- og omsorgsministeren · 18.06.2026

Tilbud til pasienter og pårørende utover selve helsehjelpen kan åpenbart ha betydning for opplevelsen av både trivsel og mestring under et sykehusopphold. Det er helseforetakets ansvar å vurdere hvordan slike behov best kan ivaretas, og hvilke tiltak som eventuelt er hensiktsmessige, ut fra lokale forhold og behov.

Helse- og omsorgsdepartementet har kontaktet Helse Vest RHF i denne saken, og de har videreformidlet følgende oppsummering av saken fra Helse Bergen HF:

I samband med budsjettprosessen hausten 2025 vart det avgjort at pasientbiblioteket i Sentralblokken på Haukeland universitetssjukehus skulle leggjast ned. Administrasjonen er heilt einig i at bøker og lesing er viktig og helsefremjande. Derfor ønskjer vi å få bøkene ut dit pasientane og brukarane faktisk er. Helse Bergen har over 50 ulike lokasjonar, medan pasientbiblioteket har lege i Sentralblokka på Haukelandsområdet, med avgrensa opningstid. Dette har og spegla seg i utlåns- og besøkstal. Fleire klinikkar og avdelingar har no teke imot bøker, mellom anna i psykisk helsevern, sjukehusskolen, Kreftklinikken, Barne- og ungdomsklinikken, rehabiliteringsklinikken, preste- og samtaletenesta og avdelingar i rusomsorga.

Samstundes vil vi halde fram med å nytte areala i foajeen som eit skjerma område med tilgang til bøker, aviser og tidsskrift, slik at ein kan trekkje seg tilbake for å lese – også utanom det som har vore biblioteket sine opningstider.

Det ligg to folkebibliotek i nærleiken der det og er mogeleg for publikum å låne og bestille bøker digitalt. Dersom det kan etablerast ordningar for å hente ut eller formidle digitalt bestilte bøker til pasientar og pårørande opp til sjukehuset, er vi opne for å gå i dialog om det med kommunen for å finne praktiske løysingar.

Vi har og ei scene i foaje-området som framleis er tilgjengeleg til mindre kulturarrangement. Mellom anna har vi nyleg under Festspillene i Bergen hatt forfattartreff og lesing av litteratur i regi av frivillege aktørar. Vi opnar for mindre konsertar når kulturaktørar tilbyr det. Vi vurderer slike kulturelle tilbod fortløpande. Alt må likevel skje innanfor rammen og føresetnaden om at dette først og fremst er eit venteareal på eit sjukehus og ikkje ei “open allmenning/ konsertarena”. Vi må ha respekt for at dei ventande er sjuke og pårørande. Av same årsaker har vi klare retningsliner for kva vi tillèt av aktivitetar og stands i dette området, til dømes tillet vi ikkje politisk verksemd eller kommersiell aktivitet.

Når det gjeld økonomi, er den totale kostnaden for å drifte pasientbiblioteket årleg om lag 2,7 millionar kroner, inkludert internleige, drift og løn. Ressursane er allokerte og personalet omdisponerte til å drive andre kjerneoppgåver, til dømes pasientinformasjon, klarspråk og interninformasjon. Dette handlar om prioritering. Kvar gong vi brukar pengar ein stad, vel vi samstundes bort noko anna. Vidare drift av eit betjent pasientbibliotek oppfattar vi ikkje som eit kjerneoppdrag for spesialisthelsetenesta, og det er vurdert opp mot behovet for å løyse lovpålagde oppgåver i sjukehuset og for å bidra til heilskapen i økonomien. Det er ein av mange vanskelege prioriteringar vi må gjere i ein økonomisk situasjon der sjukehuset må finne tiltak for 250 millionar kroner for å få budsjettet i balanse inneverande år.

Denne saka viser kor krevjande det er å gjere prioriteringar. Befolkninga forventar god medisinsk behandling, korte ventetider, høg kvalitet, nye behandlingsmetodar – og i tillegg eit breitt spekter av tilbod som bidreg til trivsel, meistring og gode opplevingar under opphald i sjukehus. Desse forventningane er forståelege, men dei står ikkje alltid i forhold til det økonomiske handlingsrommet. Difor er prioritering ein heilt naudsynt del av ansvaret vårt. Å prioritere handlar ikkje om å nedvurdere verdien av enkelte tilbod, men om å gjere vanskelege val for å sikre at vi først og fremst kan oppfylle dei lovpålagde oppgåvene våre og gi forsvarlege helsetenester til alle som treng det.

Sjukehuset er i ein situasjon med stram økonomi og store krav til effektiv drift. Då må kvar krone nyttast slik at ho gir mest mogleg verdi for pasientane samla sett. Det inneber at også gode og viktige tiltak må vurderast opp mot heilskapen, sjølv når det er krevjande og møter sterk motstand.

Konklusjon:

Vi forstår at det skapar engasjement når ein legg ned eit betjent bibliotek, men pasientar og pårørande har framleis tilgang på bøker og areal der dei kan trekke seg tilbake og lese. Vi vil halde fram å samarbeide med kulturelle aktørar om konsertar og andre arrangement. Vi er og opne for samarbeid med lokale aktørar og styringsnivå for å bidra til trivsel og meistring på sjukehuset.

Svar fra energiministeren · 11.06.2026

Energidepartementet sendte 25. februar 2025 en bestilling til NVE om status for mål om 10 TWh redusert strømforbruk i bygg og mål om redusert energiintensitet. I bestillingen ber departementet blant annet NVE om følgende:

«Energidepartementet ber NVE utarbeide et underlag som departementet kan legge til grunn for rapporteringen i statsbudsjettet om status for arbeidet med målet om 10 TWh redusert strømforbruk i den totale bygningsmassen. Underlaget skal vise utviklingen i strømforbruk i bygningsmassen fra 2015 til i dag. I tillegg skal underlaget vise hvordan strømforbruket i bygningsmassen er antatt å utvikle seg fram til 2030 med eksisterende og vedtatte virkemidler, slik at det kan vurderes hvordan man ligger an til å nå målet. Byggs strømforbruk skal måles ut fra deres behov for strøm fra strømnettet. Bruk av lokal energiproduksjon og fjernvarme skal anses som redusert strømforbruk fra nettet.»

Å erstatte elektrisk oppvarming i bygg med andre energibærere kan bidra til å redusere behovet for ny kraft- og nettutbygging og legge til rette for etablering av nytt forbruk. Dette var bakgrunnen for at regjeringen i 2024 la om fra et energibruksmål til et strømmål, og er bakgrunnen for at tiltak som reduserer et byggs strømforbruk fra nettet, skal inngå i beregningen av måloppnåelse, herunder lokal energiproduksjon og bruk av fjernvarme.

Svar fra energiministeren · 11.06.2026

Regjeringen har som mål å sikre trygg tilgang på kraft for norske bedrifter og husholdninger.

Vi har i flere tiår hatt kraftutveksling med våre naboland. Dette er til gjensidig nytte, og utnytter de ulike egenskapene i våre lands kraftsystemer. Det styrker forsyningssikkerheten. Også framover må kraftutveksling med andre land være til nytte for Norge og bidra til å sikre forsyningssikkerheten. Norge har et kraftoverskudd i normalår, som betyr at vi normalt skal ha eksport av kraft. Det er også normalt at magasinfyllingen varierer gjennom året, og at ressurssituasjonen i vannmagasinene varierer en god del fra år til år. Flere av vannkraftmagasinene er bygget for å håndtere store variasjoner i nedbør og tilsig.

I Norge har vi lagt bak oss en tørr, og uvanlig kald vinter som krevde mer strøm enn normalt. Både januar og februar i år var de kaldeste på 16 år, med rekordlite snø. Dette har bidratt til økt forbruk, og dermed høyere produksjon, men også større import. Høy produksjon gjennom høsten og vinteren, må ses i lys av at vannkraftprodusentene måtte ta beslutninger med informasjonen de hadde på det tidspunktet. De visste ikke om vinteren og våren ville gi mye eller lite nedbør, og måtte derfor ta høyde for et stort utfallsrom for snømengde og tilsig. I vår har vi sett at vannkraftprodusentene har produsert mindre enn det som er normalt. Per uke 22 har det vært nettoimport til Norge i 12 av 22 uker så langt i år. Dette er et eksempel på situasjoner hvor tilgang på importmuligheter er viktig for det norske kraftsystemet.

Norge har et robust kraftsystem og høy forsyningssikkerhet. Samtidig er det viktig at vi er forberedt og har verktøy som sørger for at vi kan håndtere situasjoner hvor forsyningssikkerheten blir utfordret. Derfor innførte vi styringsmekanismen som gir myndighetene flere virkemidler for å ivareta og styrke forsyningssikkerheten.

Styringsmekanismen innebærer blant annet at kraftprodusentene har fått et tydeligere ansvar for å bidra til forsyningssikkerheten, og at produsenter med regulerbare vannmagasin skal ha strategier for hvordan de skal ivareta dette ansvaret gjennom vanndisponeringen. NVE følger opp at disse kravene etterleves, og gjennomfører for tiden tilsyn med slike strategier hos flere produsenter. Dette er et viktig arbeid i NVEs faste oppfølging av kraftsituasjonen.

Det er også viktig å skille mellom den faste overvåkningen og oppfølgingen som NVE og kraftprodusentene gjør gjennom styringsmekanismen, og mer inngripende tiltak som begrensninger på utenlandsforbindelsene. Da styringsmekanismen ble lagt fram ble det også tydeliggjort at det av hensyn til forsyningssikkerheten kan fastsettes begrensninger på utenlandsforbindelsene i situasjoner der det er reell fare for knapphet på energi og vi ikke får import. Vi har ikke vært i en slik situasjon hverken gjennom vinteren eller nå. NVE er trygg på at forsyningssikkerheten er god, og vurderer ressurssituasjonen i dag som god i alle de norske prisområdene.

Å gripe inn for tidlig eller uten at kraftsituasjonen tilsier det kan svekke legitimiteten til de verktøyene vi trenger for å håndtere situasjoner der det faktisk er risiko for forsyningssikkerheten. Det er fortsatt stort utfallsrom for utviklingen fram mot neste vintersesong.

Svar fra energiministeren · 04.06.2026

Energidepartementet tildelte et prosjektområde i Sørlige Nordsjø II til Ventyr SNII AS i april 2024. Prosjektområdet ble tildelt etter en bred konkurranse med prekvalifisering av aktører og påfølgende auksjon. I forbindelse med tildeling av prosjektområdet inngikk også staten en differansekontrakt med Ventyr. Støttemodellen ble notifisert og godkjent av ESA og Stortinget har gitt sin tilslutning gjennom behandlingen av Prop. 93 S (2022-2023) hvor departementet fikk fullmakt til å inngå en differansekontrakt med en øvre kostnadsramme på 23 mrd. 2023-kroner.

Det pågår ikke noen forhandlinger mellom Energidepartementet og Ventyr om endringer i de økonomiske eller kontraktsmessige vilkårene for prosjektet. Prosjektet utvikles og modnes innenfor rammene som ble oppstilt for konkurransen, inkludert Stortingets vedtak.

I kraft av å være både forvaltningsmyndighet og kontraktspart, har Energidepartementet på vanlig måte regelmessig kontakt og dialog med Ventyr om oppfølgningen av prosjektet. Dialogen bidrar til at Ventyr får veiledning, mens departementet får informasjon om status på prosjektutviklingen og utviklingen av havvind mer generelt.

Svar fra næringsministeren · 03.06.2026

Siden 2017 har Eksfin hatt muligheten til å gi finansiering til prosjekter i Norge som leder til eksport. Dette tiltaket var en direkte oppfølging av Meld St. 27 (2016-2017) «Industrien – grønnere, smartere og mer nyskapende». På bakgrunn av innspill fra næringslivet om behov for ordninger knyttet til finansiering av industrielle prosjekter fikk Eksfins forgjenger (GIEK), mulighet til å gi långivergarantier for eksportrelaterte investeringer i Norge. I stortingsmeldingen ble det lagt til grunn at «investeringene skal utløse eksport ved at investeringene skal føre til omsetning som direkte eller indirekte er eksportrelatert», samt at finansiering skulle gis på markedsmessig vilkår og at risikoen skulle deles med private banker. Det ble siden avklart at investeringer som faller inn under ordningen, skal utløse eksport direkte eller indirekte, ved at minst 50 prosent av den resulterende omsetningen er eksportrelatert.

Det er Eksfins styre og administrasjon som vurderer hvilke prosjekter som kvalifiserer for finansiering fra Eksfin, og som fatter beslutninger i enkeltsaker. Eksfin opplyser om at saken ble behandlet i styret 21. april 2026. Det er prosjektets tilknytning til eksport fra Norge som er avgjørende for om Eksfin kan gi finansiering, ikke hvorvidt det er norske eller utenlandske eiere.

I denne saken har Eksfin opplyst at prosjektet oppfyller eksportkriteriet ved at:

«Tjenesten som skal produseres skal i sin helhet konsumeres utenfor Norge. Betalingsstrømmene er valutainntekter ettersom fakturering skjer i USD til utenlandsk juridisk enhet (det vil si eksportinntekt i nasjonalregnskapet). Det er inngått kontrakt med en internasjonal kunde for kjøp av 100 prosent av kapasiteten. Det vil si at krav for eksportandel er oppfylt. Videre vil produksjonen skje i Norge ved at kapasiteten leveres fra norsk infrastruktur med norsk arbeidskraft, noe som utløser norsk verdiskaping.»

Det er også viktig å understreke at Eksfin ikke gir støtte, men finansiering på de samme vilkårene som de private bankene som deltar i finansieringen, for eksempel når det gjelder rentemargin og krav til sikkerheter. Det innebærer at dersom prosjektet utvikler seg som forutsatt, forventes Eksfin å få tilbake hele det finansierte beløpet samt en inntjening som reflekterer risikoen som er tatt.

Svar fra næringsministeren · 19.05.2026

Eksfin skal, sammen med fire private banker, bidra i finansieringen av Nscales datasenter utenfor Narvik. Den samlede finansieringen for alle partene vil være om lag 790 mill. USD (ca. 7,3 mrd. kroner), hvorav Eksfins andel er 241,7 mill. USD (ca. 2,2 mrd. kroner).

Virkemiddelapparatet har myndighet til å fatte beslutninger i enkeltsaker, mens departementet gir rammer og føringer for virksomheten. Nærings- og fiskeridepartementet deltar dermed ikke i behandlingen av konkrete saker. Eksfins vurdering er at prosjektet har høy eksportandel og tilfredsstiller kriteriene for finansiering fra Eksfin.

Eksfin er et næringsnøytralt virkemiddel, som skal fremme norsk eksport, bl.a. ved å finansiere utenlandske kjøp av norske eksportvarer og eksportrettet virksomhet i Norge. Det innebærer også finansiering av tjenesteeksport. Eksfins regelverk legger opp til at bransjer og bedriftstyper skal behandles likt. Det er kun gjort unntak for finansiering knyttet til kull og ny infrastruktur for olje og gass. Eksfin har prioritert markedsarbeidet sitt mot enkelte bransjer, men dette innebærer ikke at andre bransjer også kan få finansiering. Ettersom Eksfin deltar i finansieringen sammen med, og på like vilkår som, private banker, er det ikke naturlig at Eksfin stiller krav om gjenytelser utenom premier, renter og gebyrer i tilknytning til finansieringen.

Jeg viser også til regjeringens datasenterstrategi «Datasenternæringa – ei berekraftig framtidsnæring for det digitale Noreg» for mer informasjon om regjeringens mål for datasenterpolitikken.

Svar fra energiministeren · 13.05.2026

Det er Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) som behandler Statnetts melding om ny 420 kV kraftledning mellom Samnager og Øygarden/Kollsnes. På bakgrunn av innspill ved høring av meldingen, ba NVE i brev av 4. april 2025 Statnett om å utarbeide et underlag for en ny trasé som går lenger sør. Formålet med det tekniske underlaget er å gi et tilstrekkelig beslutningsgrunnlag for at NVE skal kunne fastsette et utredningsprogram for forbindelsen. NVE mottok Statnetts underlag den 7. mai 2026, og vil sende dette på høring. Statnetts underlag og eventuelle høringsinnspill, blir en del av grunnlaget for NVEs fastsettelse av utredningsprogram. Når utredningsprogrammet er fastsatt, kan Statnett gjennomføre utredningene og søke om konsesjon. Mitt departement er klageorgan på eventuelle vedtak NVE fatter, og jeg kan ikke foregripe beslutninger i saker som ligger til behandling i NVE.