Sunniva Holmås Eidsvoll

Svar fra forsknings- og høyere utdanningsministeren · 28.09.2026

Når det gjelder spørsmålet om forsvarlighet, tolker jeg dette som en vurdering av om risikoen ved å lagre persondata i en amerikansk skyløsning er akseptabel sett opp mot andre risikoer og trusler som digitale tjenester er utsatt for.

Sikt - Kunnskapssektorens tjenesteleverandør gjennomfører slike vurderinger for tjenestene de tilbyr. Sikt har opplyst meg om at de gjør løpende risikovurderinger av alle tjenester. For Felles IAM er Sikts vurdering at restrisikoen er akseptabel, og at tjenesten drives i samsvar med gjeldende regelverk.

Jeg mottok en grundig redegjørelse fra Sikt om tjenesten Felles IAM den 11. september. Av redegjørelsen fremgår det bl.a. at Sikt jobber med en oppdatert personvernvurdering for tjenesten Felles IAM. Jeg arbeider nå med å gjennomgå saken. Inntil videre har jeg utsatt gjennomføringen av pålegget om innføring av Felles IAM.

Svar fra kunnskapsministeren · 21.09.2026

Vedlagt ligger en tabell med budsjettkostnaden av å innføre 12 timer gratis SFO for alle elever på 4. trinn i henholdsvis Troms og Finnmark, kommuner i sentralitetssone 5 og 6 og for skoler i kommuner som er del av statens områdesatsing. Elever som allerede er finansiert av tilskuddsordningen til 12 timer gratis i SFO i levekårsutsatte områder er ikke medregnet.

Kostnadene er oppgitt i 2026-kroner, og de baserer seg på antall elever og antall barn i SFO på 1.–4. trinn i offentlige skoler fra GSI for skoleåret 2025–26.

Halvårseffekt

(i mill. kroner) Helårseffekt

(i mill. kroner)

Troms og Finnmark 41 93

Sentralitetssone 5 og 6 142 327

Resterende skoler i kommuner som er del av statens områdesatsing 243 551

I sentralitetssone 5 og 6 er det en høyere andel elever som har tilbud om skoleskyss. Elever med lang skolevei har ikke rett på skyss til og fra SFO.

Tidligere analyser har vist at deltakelsen på SFO er lavere på skoler hvor mange elever får skoleskyss, også etter innføring av 12 timer gratis SFO.

Svar fra forsknings- og høyere utdanningsministeren · 22.09.2026

Nasjonalbiblioteket ligger under Kultur- og likestillingsdepartementet, mens ansvaret for individuell tilrettelegging for studenter i høyere utdanning ligger under Kunnskapsdepartementet. I samråd med Kultur- og likestillingsdepartementet svarer jeg ut dette spørsmålet.

Jeg har blitt gjort kjent med at Nasjonalbiblioteket tok beslutningen om å tilpasse Tibi-tilbudet til den bedrede situasjonen for universelt utformet pensumlitteratur. Jeg har ikke kjennskap til hvor mange studenter det er som omfattes av disse endringene, og i hvilken grad dette oppleves som et reelt problem av målgruppen.

Tibi har to hovedoppgaver. Det ene er å være folkebibliotek for mennesker som har en funksjonsnedsettelse som medfører vansker med å lese visuell tekst. Den andre er å være studiebibliotek for studenter i samme gruppe ved universiteter, høyskoler og fagskoler.

Studentene i Tibis målgruppe har etter universitets- og høyskoleloven krav på læremidler som er tilrettelagt, § 10-5: Studenter med funksjonsnedsettelse og studenter med særskilte behov har rett til egnet individuell tilrettelegging av lærested, undervisning, praksis, læremidler og eksamen. Retten gjelder ikke tilrettelegging som innebærer en uforholdsmessig byrde for institusjonen. Når institusjonen skal vurdere om tilretteleggingen innebærer en uforholdsmessig byrde, skal det særlig legges vekt på tilretteleggingens effekt, kostnadene ved tilretteleggingen, og institusjonenes ressurser. Tibis oppgave er her å bistå institusjonene i tilretteleggingen, slik at de ikke må lage hver sine produksjonsløyper for tilrettelagt litteratur.

Norske forlag gir i stadig større omfang ut pensumlitteratur for høyere utdanning som universelt utformede e-bøker. E-bøker gjør det enkelt å justere skriftstørrelse, bakgrunnsfarge og har ofte tekst-til-tale-funksjoner. Det betyr at studenter i Tibis målgruppe med lese- og skrivevansker kan kjøpe pensumlitteratur på linje med andre studenter, og at det dermed ikke er nødvendig at Nasjonalbiblioteket tilrettelegger disse bøkene.

Svar fra kunnskapsministeren · 21.09.2026

Jeg takker for spørsmålet fra representanten Holmås Eidsvoll.

Kommunen og fylkeskommunen, og private eiere, skal sørge for at opplæringen er tilpasset, det vil si at elevene får et tilfredsstillende utbytte av opplæringen, uavhengig av forutsetninger. De elevene som har behov for individuell tilrettelegging for å få tilstrekkelig utbytte av opplæringen, skal få dette.

Statped gir tjenester til kommunene og fylkeskommunene på små og spesialiserte fagområder, hvor vi ikke kan forvente at kommunene har egen kompetanse. Som støtte til kommunene, tilbyr Statped rådgivning, veiledning, kartlegging, kurs for lærere og læringsressurser, innenfor sine fagområder. Blant fagområdene til Statped, er hørsel, syn, kombinerte sansestap og døvblindhet. Statped kan både gi tjenester knyttet til enkeltelever og laget rundt dem, og systemtjenester til kommunen og PP-tjenesten for å tilpasse praksis. Statped har også en rekke kurs for lærere, ledere og ansatte i PPT.

Statped tilbyr deltidsopplæring i et tegnspråklig miljø for elever på 1.-10. trinn til døve og hørselshemmede elever, i inntil 12 uker i året. Deltidsopplæringen inngår som en del av elevenes opplæring, etter avtale med hjemkommunen. Videre tilbyr Statped kurs i norsk tegnspråk for foresatte til barn med nedsatt hørsel, gjennom tilbudene «God start» (foreldre til små barn med nyoppdaget hørselstap) og «Se mitt språk» (foreldre til barn i barnehage og elever i grunnskolealder). Kursene gjennomføres ofte samtidig som barna/elevene er på deltidsopplæring hos Statped. Statped dekker kost og losji i forbindelse med de ulike kursene når elevene / de foresatte har lang reisevei, men dekker ikke reiseutgifter. Det har ikke vært en endring i hva Statped dekker i forbindelse med omorganiseringen av Statped.

Skolen der eleven går skal legge til rette for en opplæring som ivaretar både fellesskapet og hver enkelt elev, slik at elevene får tilfredsstillende utbytte av opplæringen. Kommunen har det juridiske og økonomiske ansvaret for grunnskoleopplæringen. Ansvaret innebærer blant annet å sørge for at lærerne har riktig og nødvendig kompetanse og å stille til disposisjon de ressursene som er nødvendige for å oppfylle de lovpålagte pliktene. Opplæringen skal være gratis for elever i grunnskolen.

Arbeids- og inkluderingsdepartementet har vurdert endringer i folketrygdloven for å rettighetsfeste dekking av reiseutgifter og har kommet til at en slik lovendring ikke er aktuell. Opplæring av foreldre er ikke hjemlet i barnehagelov eller opplæringslov.

Jeg mener det er viktig at kommunen tar ansvaret for at elevene får et godt opplæringstilbud. Dersom kommunen velger å benytte seg av Statpeds deltidsopplæring i og på tegnspråk for å ivareta sine plikter etter opplæringsloven, skal dette ikke medføre kostnader for elevene. Dette følger av gratisprinsippet. Kommunene må vurdere hvilke kostnader det er aktuelt å dekke dersom barn, foreldre eller søsken benytter seg av Statpeds øvrige kurstilbud. Når foreldrene deltar på kurs, bør de derfor avklare med kommunen hvilke muligheter de har til å få dekket sine kostnader. Statped har informasjon om dette på sine nettsider.

Svar fra kunnskapsministeren · 28.08.2026

Det er viktig at ansatte i private skoler har gode og forutsigbare lønns- og arbeidsvilkår, og at de ansattes organisasjonsfrihet og arbeidstakerrettigheter blir ivaretatt. Tariffavtaler er en sentral del av den norske arbeidslivsmodellen og bidrar til stabilitet, medbestemmelse og et ryddig forhold mellom arbeidsgiver og arbeidstakere.

Jeg har merket meg at konflikten ved Bergen Kristne Grunnskole har fortsatt, og at det er fremsatt sterk kritikk mot skolens håndtering av streiken. Samtidig vil jeg understreke at dette er en pågående konflikt mellom partene i arbeidslivet, som det ikke er riktig av meg å kommentere nærmere.

Privatskoleloven § 4-4 fastsetter at undervisningspersonalet ved private skoler skal ha lønns- og arbeidsvilkår som i tilsvarende offentlige skoler. Dagens regelverk gir ikke hjemmel til å pålegge skoler godkjent etter privatskoleloven å inngå tariffavtale. De ansattes organisasjonsfrihet og rett til å delta i lovlig arbeidskamp følger på sin side av det alminnelige arbeidsrettslige regelverket og gjelder også for ansatte ved private skoler.

Jeg har en klar forventning om at private skoleeiere som mottar offentlig støtte, opptrer som seriøse arbeidsgivere, respekterer de ansattes organisasjonsfrihet og forholder seg til de etablerte spillereglene i arbeidslivet. Jeg forventer også at uenighet om tariffavtale og arbeidsvilkår forsøkes løst gjennom dialog mellom partene.

Jeg har ennå ikke tatt stilling til eventuelle regelendringer som følge av denne saken. Spørsmål om vilkårene for statstilskudd til private skoler eller krav om tariffavtale berører prinsipielle og juridiske forhold som eventuelt må utredes nærmere. Jeg har derfor ikke på det nåværende tidspunkt grunnlag for å varsle noen endringer i lov eller forskrift.

Svar fra forsknings- og høyere utdanningsministeren · 19.08.2026

Den politiske og sikkerhetsmessige situasjonen for amerikanske leverandører av teknologi og skyløsninger er kompleks og i endring. Det er verken en ambisjon fra regjeringen eller realistisk at Norge skal bli fullt ut digitalt selvforsynt. Derfor er vi opptatt av å ha et bevisst, men pragmatisk forhold til denne problemstillingen. Regjeringen har en tydelig politikk for å sikre vår digitale suverenitet og robusthet. Det omfatter også amerikansk teknologi og løsninger.

Beslutningen om Felles IAM for hele sektoren ble tatt etter en vurdering av flere hensyn. Det å ha én felles identitets- og tilgangsstyringstjeneste gir flere gevinster for sektoren som helhet. Det understøtter livslang læring for den enkelte, gir bedre kontroll på identitetsdata og rettigheter totalt sett og økt motstandsdyktighet mot feil og misbruk knyttet til manglende oversikt på tvers av institusjoner. Videre gir tjenesten økonomiske gevinster for sektoren gjennom skalaeffekter ved videreutvikling og forvaltning (ett system å endre, ikke flere).

Jeg forventer at underliggende virksomheter i vår sektor følger den geopolitiske situasjonen tett, herunder blant annet hensynet til digital suverenitet, og oppdaterer sine risikovurderinger i tråd med dette. Dette fordrer også at det iverksettes tiltak for å redusere denne type risiko.

For tjenesten felles IAM har Sikt gjennomgått og ivaretatt relevante forhold, herunder portabilitet (rett til utlevering av data), redundans (duplisering for sikkerhet og oppetid), kryptering (for å begrense leverandørtilgang) og gjenoppretting av data. Videre har Sikt en avtale med leverandøren, som sikrer at tjenesten kan leveres av Sikt «on-premise» eller via en ikke-amerikansk skyløsning, ved endring i rammebetingelser.

Sikt har redegjort for at de har god oversikt over overføringer av data til USA, og de har også vurdert kritikalitet og sårbarhet ved et eventuelt bortfall av Data Privacy Framework. For tjenesten Felles IAM har Sikt vært i dialog med Datatilsynet angående risikovurderinger og vurdering av overføringsgrunnlag for tjenesten.

I tilfellet Helseanalyseplattformen som representanten peker på, omhandlet dette den gang lagring av sensitive helseopplysninger i en amerikansk skyløsning. I tilfellet Felles IAM begrenser personopplysningene seg til fødselsnummer og e-post.

Svar fra forsknings- og høyere utdanningsministeren · 20.08.2026

Beslutningen om at det skulle utføres en felles anskaffelse ble tatt av styringsgruppen for prosjektet Felles IAM i UH-sektoren. Styringsgruppen var oppnevnt av Digitaliseringsstyret[1] for universitetene og høyskolene. Selve beslutningen om valg av løsning ble også forankret i Digitaliseringsstyret.

Jeg støtter meg på analysene og beslutningsprosessene fra 2017 og 2018. Beslutningen om et felles IAM-system for universitets- og høyskolesektoren ble tatt med utgangspunkt i et forprosjekt i 2017 i regi av de fire største universitetene; Universitetet i Bergen, Universitetet i Oslo, Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet og Universitetet i Tromsø og en markedsanalyse som ble gjennomført i regi av Felles IAM i UH-sektoren i 2018. Både forprosjekt og markedsanalysen involverte et eksternt perspektiv fra Gartner.

I markedsanalysen ble det, i tillegg til en vurdering av produkter på markedet, gjort en vurdering av UiO som potensiell leverandør av en identitets- og tilgangsstyringstjeneste for hele sektoren med sitt produkt Cerebrum. Cerebrum ble imidlertid vurdert som mindre gunstig for sektoren som helhet. Etter markedsanalysen i 2018 ble anbefalingen at en kommersiell løsning ville være det beste alternativet.

Selv om sektoren nå skal ta i bruk én felles identitets- og tilgangsstyringstjeneste er det viktig å understreke at dette ikke reduserer verdien av kompetansen og fagmiljøene som er bygget opp ved UH-institusjonene. Tvert imot vil denne kompetansen fortsatt være av stor betydning i det videre arbeidet med utvikling og forvaltning av digitale løsninger i sektoren.

Svar fra kunnskapsministeren · 01.07.2026

Kommunene har en plikt til å tilby elevene i grunnskoleopplæringen leirskoleopphold eller annen skoletur med minst tre sammenhengende overnattinger. Som jeg har vist til tidligere i svar på spørsmål til skriftlig besvarelse nr. 3032 (2025-2026) fra representanten Holmås Eidsvoll, ble denne plikten lovfestet i 2019 og videreført i ny opplæringslov våren 2023. At minstekravet ble satt til tre netter ble i forarbeidene til bestemmelsen i 2019 blant annet begrunnet med at det er nødvendig å ha et realistisk minstekrav som tar hensyn til at elever har ulike behov, ønsker og forutsetninger, og at det ikke var ønskelig å ha et krav som skoleeiere og elever kan oppfatte som vanskelig å oppfylle. Det kan være flere årsaker utover økonomi som gjør at kommunen ønsker å organisere et leirskoleopphold som er kortere enn fem dager. Jeg mener det er viktig at kommunen har frihet til å ta de vurderingene som er best for sin elevgruppe. Jeg vil påpeke at kravet om minst tre overnattinger er et minstekrav, og at kommunen kan velge å tilby et leirskoleopphold eller en annen skoletur med lengre varighet dersom den ønsker det.

Leirskole er et flott tilbud til elever. Opplæringsloven gir samtidig kommunene handlingsrom til å velge å tilby andre typer skoleturer, hvilket trinn skoleturen skal tilbys på og hva skoleturen skal fylles med av faglig innhold.

Departementet følger med på GSI-rapporteringen, der kommunene melder inn hvor mange netter skoletur de tilbyr sine elever. I løpet av skoleåret 2025/2026 drar 61 154 elever på 1. til 10. trinn på et leirskoleopphold eller en annen skoletur med tre eller flere overnattinger. Dette er en økning på 3060 elever sammenlignet med året før. Av disse er det 45 081 elever som skal på en tur som varer i minst fire netter. I skoleåret 2024/2025 var det 44 232 elever som dro på en tur med minst fire overnattinger, altså har det vært en økning på rundt 850 elever som drar på en tur med fire eller flere overnattinger. Antall elever som er på tur ulike år vil variere noe med variasjoner i det totale elevtallet i grunnskolen.

Kommunene er kompensert for utgifter til skoletur med overnatting for om lag ti prosent av elevene (dvs. et årskull) i grunnskolen hvert år. Frem til 2019 ble det i tillegg til disse midlene bevilget et øremerket tilskudd til slike turer. I retningslinjene for tilskuddet sto det blant annet at «Oppholdet skal strekke seg over minst tre sammenhengende overnattinger og fire undervisningsdager, med undervisning i minimum 5,5 klokketimer per dag». Det øremerkede tilskuddet ble innlemmet i rammen da plikten til å tilby leirskole ble lovfestet i 2019. Jeg mener at en eventuell utvidelse av plikten fra minst tre til minst fire overnattinger, vil innebære en merkostnad som kommunene må kompenseres for. Dette er ikke kostnadsberegnet.

Svar fra kunnskapsministeren · 06.07.2026

Universitets- og høyskolesektoren ligger innenfor mitt ansvarsområde som forsknings- og høyere utdanningsminister, og spørsmålet besvares derfor av meg.

Vi står i en særdeles krevende geopolitisk situasjon hvor vi står overfor flere komplekse problemstillinger – konsentrasjonsrisiko og digitale avhengigheter til utenlandske leverandører er én av dem.

Digital sikkerhet, beredskap og personvern står høyt på min agenda, og dette er noe jeg setter strenge krav til gjennom styringen av våre underliggende virksomheter. Når det gjelder Felles IAM har Sikt (kunnskapssektorens tjenesteleverandør) redegjort for tekniske sikkerhetstiltak og personvernkonsekvensvurderinger i løsningen, også i lys av problemstillinger knyttet til digital suverenitet.

Sikt har redegjort for at felles IAM innebærer at all lagring og behandling av data i løsningen håndteres i EU/EØS, med drift fra datasentre i Stockholm og back-up i andre europeiske lokasjoner. Opplysningene er kryptert, og det er Sikt som kontrollerer krypteringsnøklene. Det er også etablert tiltak for redundans (duplisering for sikkerhet og oppetid), gjenoppretting og portabilitet (rett til utlevering) av data. Løsningen er utformet slik at leverandøren ikke har tilgang til å lese personopplysningene. Personopplysninger i denne sammenheng er begrenset til personnummer og e-postadresser.

Jeg er opptatt av at fellestjenestene levert av Sikt som hovedregel er frivillige, avtalebaserte og brukerfinansierte. Imidlertid vil det i noen få tilfeller være nødvendig å gi institusjonene pålegg om å forplikte seg til å ta i bruk og betale for en tjeneste når overordnede hensyn for sektoren tilsier det.

Beslutningen om å instruere UH-institusjonene om bruk av Felles IAM er basert på en helhetlig vurdering av hele sektorens behov for sikker, effektiv og samordnet identitets- og tilgangsstyring. Felles IAM er utviklet som en fellestjeneste på bakgrunn av etterspørsel fra sektoren, og er allerede tatt i bruk av et flertall av institusjonene. Én felles løsning gir bedre kontroll over identiteter og tilganger, styrker informasjonssikkerheten på tvers av institusjonene, legger til rette for livslang læring for den enkelte og gir økonomisk forutsigbarhet for sektoren som helhet. Disse gevinstene forutsetter bred deltakelse. Dersom enkelte institusjoner står utenfor, kan det gi et mer fragmentert systemlandskap med økte kostnader og svakere samlet sikkerhet i sektoren.

Jeg vil samtidig fremheve at Universitetet i Oslo (UiO) og Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) over tid har utviklet sterke fagmiljøer og betydelig kompetanse innenfor utvikling av digitale løsninger og forvaltning. Dette arbeidet er viktig for sektoren. UiO og NTNU har også bidratt med verdifulle innspill i regjeringens arbeid med å utforske hvordan vi kan styrke vårt digitale handlingsrom. Denne kompetansen vil være viktig også fremover, særlig i dagens geopolitiske situasjon preget av økt kompleksitet og sammensatte utfordringer.

Til slutt vil jeg understreke at jeg og regjeringen følger den internasjonale utviklingen tett, også når det gjelder våre nordiske naboland og utviklingen i Europa for øvrig, knyttet til digital suverenitet. I dette inngår relevante faglige råd nasjonalt, herunder også anbefalinger fra Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM), som et viktig grunnlag for å styrke sikkerheten og redusere sårbarheter i sektorens digitale infrastruktur.

Svar fra kunnskapsministeren · 29.06.2026

Jeg vil først understreke at det er viktig at alle elever, uavhengig av forutsetninger, får muligheten til å lære, utvikle seg og oppleve mestring, og at de som trenger ekstra tilrettelegging får det de har krav på. Etter opplæringsloven § 11-2 skal skolene jevnlig og systematisk vurdere om elevene har tilfredsstillende utbytte av opplæringen. Dersom en elev ikke har tilfredsstillende utbytte av opplæringen, må skolen løpende vurdere hvilke konkrete tiltak som er nødvendig.

Dersom skolen eller foreldrene/eleven selv mener at eleven har behov for individuell tilrettelegging, må kommunen eller fylkeskommunen ta stilling til dette i et vedtak, etter saksbehandlingsreglene og fristene i forvaltningsloven, kombinert med reglene i opplæringsloven. Kommunen og fylkeskommunen må hente inn sakkyndig vurdering fra PP-tjenesten før de fatter vedtak. PP-tjenesten må etter forvaltningsloven § 11 a utrede saker de får henvist «uten ugrunnet opphold», og det er kommunen og fylkeskommunen som har ansvaret for at PP-tjenesten har kapasitet og ressurser nok til å kunne utarbeide sakkyndige vurderinger i tråd med regelverket. Etter at kommunen og fylkeskommunen har mottatt den sakkyndige vurderingen, må de fatte vedtak uten ugrunnet opphold både når de mener at eleven har rett til individuell tilrettelegging, og når de mener at eleven ikke har en slik rett. Det er klagerett både på avslag og innvilgelse av individuell tilrettelegging.

Hvorvidt en elev har rett til individuelt tilrettelagt opplæring er en faglig-pedagogisk vurdering, hvor skolene blant annet skal se på mestrings- og funksjonsnivået, læringsforutsetningene og utviklingen til elevene, opp mot kompetansemålene det er forventet at eleven skal nå. Noen elever har et åpenbart behov for individuelt tilrettelagt opplæring. For disse elevene trenger ikke skolen å forsøke andre tiltak før de henviser elevene til PP-tjenesten. I andre saker vil det være nødvendig å forsøke ulike tiltak innenfor ordinær opplæring først. Individuelt tilrettelagt opplæring åpner for unntak fra blant annet kompetansemålene og retten til gruppetilhørighet, og skal bare brukes dersom det er til elevens beste og nødvendig for å sikre tilfredsstillende utbytte av opplæring. Et vedtak om individuelt tilrettelagt opplæring skal som hovedregel gjelde for et skoleår om gangen, men der eleven har et stabilt behov for tilrettelegging, kan det fattes vedtak med lengre varighet. For å sikre at elever ikke går lang tid uten nødvendig tilrettelegging, bør det mot slutten av et skoleår vurderes om eleven skal ha vedtak om individuelt tilrettelagt opplæring neste skoleår. Det åpnes også for at det kan fattes midlertidige vedtak mens kommunen eller fylkeskommunen venter på ny sakkyndig vurdering.

Jeg deler representanten Sunniva Holmås Eidsvolls engasjement for at elever skal få den tilpasningen og tilretteleggingen de har behov for og rett på. Derfor ba jeg allerede i 2025 Utdanningsdirektoratet om å innhente kunnskap og status om arbeidet med forebygging, tidlig innsats og individuell tilrettelegging, i tillegg til å anbefale virkemidler for å sikre gjennomføring av vedtak etter opplæringsloven. Kunnskapsdepartementet mottok tidligere i år direktoratets rapport, med en statusoppdatering av arbeidet med tidlig innsats, tilpasset opplæring og individuell tilrettelegging og forslag til tiltak som bør innføres.

Jeg følger opp dette feltet og departementet arbeider blant annet med oppfølgingen av direktoratets funn og forslag til tiltak. Målet er å sikre at alle elever får den opplæringen og tilretteleggingen de har rett på. Da må vi gjøre gode og kunnskapsbaserte vurderinger av hvilke tiltak vi skal prioritere. Prosessuelle regler er viktig for rettssikkerheten. Samtidig må vi være sikre på at vi bruker ressursene best mulig, og det betyr at vi må unngå å binde opp mer kapasitet i administrasjon enn nødvendig. Mest mulig av de ansattes tid skal gå til faktisk å hjelpe elevene.

Svar fra kunnskapsministeren · 30.06.2026

Jeg takker for spørsmålet fra representanten Eidsvoll. Det er kommunene og fylkeskommunene som har ansvaret for at elevene har nødvendige læremidler og utstyr de trenger i opplæringen, og at elevene får den tilretteleggingen de har behov for. Riksrevisjonens konklusjon i deres revisjon på læremiddelfeltet, er at elever med særskilte behov for tilrettelegging ikke har god nok tilgang til tilpassede læremidler, og at lærernes kompetanse i å velge og bruke slike læremidler, varierer og er til dels mangelfull.

Dagens digitale læremidler fra forlagene er blitt bedre alternativer for elever med dysleksi og andre lesevansker. Det er spesielt viktig at kommunene prioriterer innkjøpene og har kompetanse innen valg og bruk av læremidler. Det er i tillegg satt av 140 millioner kroner i statsbudsjettet for 2026 til tilskudd til økt kjøp av trykte lærebøker, og i retningslinjene er det åpnet for at kommunene kan bruke inntil 10 prosent av tilskuddsmidlene til digitale versjoner til elever med dysleksi og andre lesevansker. Til sammen er det bevilget over 500 millioner kroner øremerket til trykte lærebøker over statsbudsjettet siden høsten 2021.

Utdanningsdirektoratet og Statped informerte kommunene om innstrammingen i Statpeds skolelydboktilbud i forbindelse med at tilskuddsmidlene ble annonsert, slik at kommunene har mulighet til å planlegge for å skaffe tilrettelagte læremidler til skolestart. Utdanningsdirektoratet og Statped har samlet sine støtteressurser om bruk av teknologi for å tilrettelegge for barn og unge med lese- og skrivevansker. Utdanningsdirektoratet skal også utvikle flere støtte- og veiledningstiltak for denne målgruppen.

Jeg viser ellers til mitt svar på spørsmål nr. 3089 (2025-2026) om det samme temaet.

Svar fra forsknings- og høyere utdanningsministeren · 22.06.2026

Spørsmålet som representanten Eidsvoll reiser, gjelder i hovedsak regelverket for sykepenger etter folketrygdloven som gjelder for alle arbeidstakere, og som forvaltes av Arbeids- og inkluderingsdepartementet.

Slik arbeids- og inkluderingsministeren redegjorde for i sitt svar i Dok. 15:2871 (2025-2026), er utgangspunktet at sykepenger skal kompensere for bortfall av arbeidsinntekt ved sykdom. Ved delvis sykmelding må Arbeids- og velferdsetaten (NAV) foreta en samlet vurdering av den sykmeldtes arbeidstid og inntektsforhold på sykmeldingstidspunktet, inkludert eventuelle frilansoppdrag. Som det også fremgår av statsrådens svar, kan dette i enkelte tilfeller gi utslag der små eller sporadiske oppdrag – for eksempel ekstern sensur eller annet faglig arbeid – får betydning både for beregningen av sykepengegrunnlaget og for vurderingen av om vilkåret om minst 20 prosent nedsatt arbeidsevne er oppfylt. Hun peker samtidig på at slike situasjoner kan oppleves urimelige, og at beregningene kan bli kompliserte når en kombinerer arbeidstakerinntekt og frilansinntekt.

Jeg er opptatt av at universitets og høyskolesektoren har gode rammevilkår for å ivareta kvaliteten i utdanning og forskning. Ekstern sensur, bedømmelsesarbeid, veiledning og andre kollegiale oppdrag er en sentral del av sektorens kjernevirksomhet og kvalitetsarbeid, og forutsetter at det er mulig å rekruttere kvalifiserte fagpersoner.

Denne typen faglige oppdrag i universitets- og høyskolesektoren er ofte av begrenset omfang, sporadisk karakter og i mange tilfeller en integrert del av det faglige fellesskapet. Dersom det er usikkerhet om hvordan regelverket og praksis for retten til sykepenger skal forstås og anvendes, særlig ved små og sporadiske oppdrag, kan dette skape uforutsigbarhet som over tid kan påvirke tilgangen på kvalifiserte sensorer og fagfeller.

Regelverket i folketrygdloven er generelt og gjelder for alle arbeidstakere i ulike sektorer. Jeg deler arbeids- og inkluderingsministerens vurdering av betydningen av at det gis tydelig og tilgjengelig informasjon om hvordan frilansinntekter påvirker rett til sykepenger. Jeg ser derfor positivt på at hun har varslet at hun vil følge opp dette overfor NAV.

Svar fra næringsministeren · 16.06.2026

Mesterbrevordningen er en viktig ordning i næringslivet, og jeg er klar over at det er behov for å oppdatere og modernisere regelverket.

I fjor la Nærings- og fiskeridepartementet frem flere omfattende lovforslag for Stortinget, og departementet har også til nå i år mange større lov- og forskriftsarbeider. Det har derfor ikke vært mulig å igangsette arbeidet med en ny mesterbrevlov. Vi er imidlertid i dialog med Mesterbrevnemnda om arbeidet.

Departementet har forståelse for utålmodigheten og tar med seg behovet for endring av mesterbrevloven i planleggingen av fremtidig lovarbeid.

Svar fra forsvarsministeren · 22.06.2026

Forsvarsdepartementet gjør fortløpende vurderinger knyttet til lovlighet av plasseringen til militære objekter. Departementet har en særlig bevissthet rundt militær virksomhet som ligger i tilknytning til urbane områder, slik som ved Akershus festning. Den konkrete vurdering i dette tilfellet er at avstanden mellom potensielle militære mål og sivilbefolkning og bebyggelse, sett i kombinasjon med andre forholdsregler tatt, oppfyller Genèvekonvensjonenes med tilleggsprotokoller og deres krav til beskyttelse av sivile.

Svar fra kunnskapsministeren · 12.06.2026

I 2019 ble det lovfestet at «Kommunen skal som ein del av grunnskoleopplæringa tilby elevane leirskoleopphald eller annan skoletur med minst tre overnattingar i samanheng». Da Stortinget vedtok ny opplæringslov våren 2023 ble bestemmelsen fra 2019 videreført uten endringer.

At minstekravet ble satt til tre netter, ble i forarbeidene til innføringen av regelen i 2019 blant annet begrunnet med at det er nødvendig å ha et realistisk minstekrav som tar hensyn til at elever har ulike behov, ønsker og forutsetninger, og at det ikke var ønskelig å ha et krav som skoleeiere og elever kan oppfatte som vanskelig å oppfylle. Jeg vil imidlertid påpeke at lovens krav om minst tre overnattinger er et minstekrav, og at kommunen kan velge å tilby et leirskoleopphold eller en annen skoletur med lengre varighet dersom den ønsker dette.

Leirskole er et flott tilbud til elever, men loven gir de kommunene som ønsker det anledning til å tilby elevene andre type skoleturer. Reglene i opplæringsloven gir kommunene et handlingsrom til å kunne velge blant annet hvilken type skoletur som skal tilbys elevene, hvilket trinn skoleturen skal tilbys på og hva skoleturen skal fylles med av faglig innhold.

Departementet følger med på GSI-rapporteringen, der kommunene melder inn hvor mange netters skoletur de tilbyr sine elever. I løpet av skoleåret 2025/2026 drar 61 154 elever på 1.–10. trinn på et leirskoleopphold eller en annen skoletur med 3 eller flere overnattinger. Dette er en økning fra fjoråret tilsvarende 3 060 elever. Av disse er det 45 081 elever som skal på en tur som varer i minst 4 netter. I skoleåret 2024/2025 var det 44 232 elever som dro på en tur med minst 4 overnattinger, altså har det vært en økning på rundt 850 elever som drar på en tur med 4 eller flere overnattinger. Antall elever som er på tur ulike år, vil variere noe med variasjoner i det totale elevtallet i grunnskolen.

Kommunene er kompensert for utgifter til skoletur med overnatting for om lag 10 prosent av elevene (dvs. et årskull) i grunnskolen hvert år. Frem til 2019 ble det i tillegg til disse midlene bevilget et øremerket tilskudd til slike turer. I retningslinjene for tilskuddet sto det blant annet at «Oppholdet skal strekke seg over minst tre sammenhengende overnattinger og fire undervisningsdager, med undervisning i minimum 5,5 klokketimer per dag». Det øremerkede tilskuddet ble innlemmet i rammen da plikten til å tilby leirskole ble lovfestet i 2019. Jeg mener at en eventuell utvidelse av plikten fra minst tre til minst fire overnattinger, vil innebære en merkostnad som kommunene må kompenseres for. Dette er ikke kostnadsberegnet.