Sylvi Listhaug

Spørsmålet

Hva gjør statsråden for å sikre at kravene til kutt og nedskjæringer i Helse Møre og Romsdal ikke går på bekostning av pasientsikkerheten og de ansattes arbeidsmiljø, og hva tenker statsråden om de alvorlige varslene som har kommet frem om forholdene ved Sykehuset for Nordmøre og Romsdal?

Begrunnelse

For om lag halvannet år siden ble det nye sykehuset for Nordmøre og Romsdal tatt i bruk. Investeringene har bidratt til at Helse Møre og Romsdal står i en krevende økonomisk situasjon, med omfattende krav til kutt og nedskjæringer.

Som statsråden er kjent med er helseforetaket pålagt å gjennomføre betydelige innsparinger. Dette kommer på toppen av at fagfolkene har fått økt arbeidsbelastning som følge av innføringen av journalsystemet Helseplattformen.

I en sak fra NRK vises det til at ti ledere har forlatt stillingene sine siden åpningen av sykehuset. Norsk Sykepleierforbund har som følge av situasjonen ved sykehuset meldt helseforetaket til Arbeidstilsynet, fordi ledere de har vært i kontakt med, ikke selv tør å varsle.

Lederne beskriver et svært høyt arbeidspress, manglende ressurser og manglende forståelse for situasjonen de står i. Ifølge Norsk Sykepleierforbund har flere forsøkt å varsle oppover i systemet om det de opplever som en uholdbar situasjon, uten å bli tatt på alvor.

Sykepleierforbundet uttrykker samtidig bekymring for at det høye arbeidspresset kan gå utover pasientsikkerheten.

Spørsmålet

Helse Møre og Romsdal står i en svært alvorlig økonomisk situasjon. Helseforetaket må med de foreslåtte budsjettrammene gjennomføre store kutt og nedskjæringer i innbyggernes helsetilbud. Det slås alarm fra både ledelse og ansatte i foretaket. Styrelederen i helseforetaket har uttalt at sykehusstrukturen nå er i spill, og at alt ligger på bordet dersom rammene ikke forbedres.

Hvorfor avfeier statsråden alle advarsler om at dagens helsetilbud i Møre og Romsdal står i fare for å bli rasert dersom det ikke kommer ekstra bevilgninger?

Spørsmålet

Mener statsråden at det er forenlig med kravet til forsvarlige helsetjenester å avvikle den døgnkontinuerlige nyremedisinske vaktordningen ved Ålesund sjukehus og satellittdialysen ved Volda sjukehus av økonomiske årsaker, og vil statsråden gripe inn dersom omstillingen innebærer svekkelse av dialyseberedskapen eller økt risiko for pasienter med alvorlig nyresykdom i Møre og Romsdal?

Begrunnelse

Helse Møre og Romsdal vurderer å avvikle den seksjonerte nyremedisinske vaktordningen ved Ålesund sjukehus som ledd i et omfattende innsparingsarbeid. I saksdokumentene fremgår det at nyrevakten kan avvikles dersom nærmere angitte risikoreduserende tiltak etableres, herunder prosedyrer for akutte nyremedisinske problemstillinger, dokumentert kompetanse hos øvrige vakthavende leger, løsning for kontinuerlig dialyse på intensivavdeling og ordning for nefrologisk rådgivning utenom ordinær arbeidstid.

Forslaget har møtt sterk kritikk fra Norsk Nyremedisinsk Forening, Landsforeningen for Nyresyke og Transplanterte og fagmiljøet innen nyremedisin ved Ålesund sjukehus. Det skyldes at forslaget er begrunnet i økonomiske forhold, ikke i medisinske eller faglige vurderinger.

Ålesund sjukehus ivaretar i dag nyremedisinsk beredskap for store deler av fylket, og fagmiljøet har advart om at endringen kan få konsekvenser for akutt dialyse, oppfølging av dialysepasienter, transplanterte pasienter og pasienter med alvorlig nyresvikt. Det er også uttrykt bekymring for rekruttering og stabilitet i det nyremedisinske fagmiljøet dersom vaktordningen fjernes.

Ved en eventuell avvikling vil det ikke finnes et fullverdig nefrologisk vakttilbud langs kysten mellom Trondheim og Bergen utenom ordinær arbeidstid. Det er svært uheldig i et fylke som Møre og Romsdal med store avstander og lang reisetid.

På denne bakgrunn bes statsråden redegjøre for om han mener forslaget er forenlig med kravet til forsvarlige spesialisthelsetjenester, og hvilke vurderinger som er gjort av konsekvensene for pasientsikkerhet, akuttberedskap og likeverdig tilgang til nyremedisinsk behandling i Møre og Romsdal.

Spørsmålet

Kan statsråden garantere at Volda sykehus består og beholder akutt- og fødetilbudet i 2027 og ut neste Nasjonal helse- og omsorgsplan?

Begrunnelse

Statsråden svarer ikke på mitt spørsmål 3879 og jeg blir derfor nødt til å stille det på nytt. Dette er et ja- eller nei-spørsmål som befolkningen på Søre- Sunnmøre og Nordfjord- regionen fortjener et tydelig svar på fra Statsråden.

Spørsmålet

Kan statsråden redegjøre for hvilket forventet forbruksnivå Statnett nå legger til grunn for Nordmøre og Romsdal, hvor mye dette er redusert sammenlignet med forutsetningene i KVUen fra 2022, hvilke konkrete forbruksprosjekter som forklarer reduksjonen, og om statsråden mener dette fortsatt gir tilstrekkelig grunnlag for å utsette Isfjorden–Fannefjorden når oppdaterte tall fra nettselskapene viser betydelig vekst i modne tilknytningssaker og et samlet kapasitetsbehov som er høyere enn det som fremgår av de offisielle kølistene?

Begrunnelse

Statnett planlegger en ny 420 kV-forbindelse mellom Isfjorden i Rauma og Fannefjorden i Molde. Tiltaket skal styrke forsyningssikkerheten og legge til rette for økt kraftforbruk i Romsdal og på Nordmøre.

I svar på tidligere skriftlig spørsmål opplyste statsråden at Statnett har utsatt planlagt byggestart fra 2028 til 2031. Statsråden viste til at utsettelsen skyldes at forventet forbruksvekst i området er redusert sammenlignet med det som ble lagt til grunn i konseptvalgutredningen fra 2022.

Statnetts konseptvalgutredning viste samtidig et betydelig potensial for forbruksvekst i regionen. I middelscenarioet la Statnett til grunn en utvikling som ville innebære om lag 70 prosent forbruksvekst fram mot 2040, mens høyscenarioet innebar nær en tredobling av historisk forbruk.

Det fremgår imidlertid ikke av statsrådens tidligere svar hvilket nytt samlet forbruksanslag Statnett nå legger til grunn, hvor stor nedjusteringen faktisk er, eller hvilke konkrete forbruksplaner som har falt bort eller blitt redusert.

Oppdaterte opplysninger fra Elinett AS og Mellom AS gir samtidig et mer krevende bilde av kapasitetsbehovet. Nettselskapene opplyser at det siden høsten 2025 har kommet over 400 MW nye reservasjoner og køsaker i området som kan påvirke uttaket fra Surna- og Fannefjordstasjonene. De viser videre til om lag 450 MW som ennå ikke er modenhetsvurdert og dermed ikke har fått køplass, i tillegg til uutnyttet kapasitet hos eksisterende kunder, aktive søknader som ennå ikke er modenhetsvurdert og mindre tilknytningssaker.

Elinett og Mellom viser også til en nylig driftsanalyse fra Statnett som innebærer at det ikke anbefales å knytte til nytt stort forbruk i Nordmøre og Romsdal før etter 2035 på grunn av eksisterende flaskehalser.

På denne bakgrunn er det behov for å avklare om forutsetningen om redusert forventet forbruksvekst fortsatt gir et dekkende bilde av utviklingen, og hvilket oppdatert beslutningsgrunnlag Statnett bygger fremdriften i prosjektet på.

Spørsmålet

Mener statsråden at kuttene som er foreslått av Helse Møre og Romsdal i døgntilbudet innen psykisk helsevern, er i tråd med de enstemmige vedtakene som har blitt gjort av Stortinget om at slike tilbud ikke skal bygges ned, og mener statsråden at disse kuttforslagene er i tråd med hans eget valgkampløfte om 430 flere døgnplasser nasjonalt, og vil statsråden gripe inn i saken?

Begrunnelse

I valgkampen 2025 sa statsråden: «Ut ifra de faglige fremskrivningene er det behov for om lag 430 døgnplasser de neste årene. Det garanterer vi som et minimum.»

Helse og Møre og Romsdal står nå i en vanskelig økonomisk situasjon og må gjennomføre kutt. Blant annet skal det spares i psykiatrien. Det foreslås å redusere med 10 døgnplasser, og at det psykiatriske døgntilbudet i Nordmøre og Romsdal kan bli samlet på ett sted.

I dag har Helse Møre og Romsdal distriktspsykiatrisk senter (DPS) med døgnplasser på Knausen i Molde og på Nordlandet i Kristiansund. Ett av tilbudene vil derimot forsvinne dersom kuttforslagene blir gjennomført. Det vil kunne få store konsekvenser for innbyggerne i Nordmøre og Romsdal som har behov for døgnbehandling innen psykisk helsevern.

Stortinget har gjennomført to enstemmige vedtak om døgnkapasiteten i psykisk helsevern.

I vedtak 939 forbindelse med Dokument 8:253 S (2025-2026), Innst. 414 S (2025-2026), vedtok Stortinget følgende:

«Stortinget ber regjeringen foreta en helhetlig gjennomgang av tilbudet innen psykisk helsevern og fremme en konkret og tidfestet plan for utvikling av distriktspsykiatriske senter i hele Norge, og hindre nedbygging av slike tilbud, og komme tilbake til Stortinget med dette innen våren 2027.»

I tillegg gjorde Stortinget vedtak 688 i forbindelse med Meld. St. 9 (2023-2024), Innst. 387 S (2023-2024), der det heter at:

«Stortinget ber regjeringen sikre at det totale antallet døgnplasser i psykiatrien økes i tråd med framskrivingene for den enkelte helseregion, og at det skal være desentralisert psykiatrisk behandling med døgntilbud.»

Grepene som nå foreslås av Helse Møre og Romsdal som følge av dårlig økonomi, er stikk i strid med både Stortingets vedtak og statsrådens valgkampløfte. Det er derfor nødvendig at statsråden avklarer hva han mener om det som nå skjer i Møre og Romsdal, og hvorvidt han vil gripe inn.

Spørsmålet

Kan statsråden garantere at Volda sykehus består og beholder akutt- og fødetilbudet i 2027 og ut neste Nasjonal helse- og omsorgsplan, og er statsråden enig med styrelederen i Helse Møre og Romsdal i at det ikke er rett å bygge ned helsetilbudet i fylket, og hva vil statsråden gjøre for å stoppe at det skjer?

Begrunnelse

Undertegnede har over lang tid advart om den alvorlige økonomiske situasjonen som Helse Møre og Romsdal er i. Nå advarer også Styreleder Herlof Nilssen om de store kuttene som må gjennomføres om det ikke tas grep i statsbudsjettet for 2027. Han sier i Sunnmørsposten:

«Om Volda sjukehus skulle bli lagt ned, og det distriktsmedisinske senteret i Kristiansund blir lagt ned, så vil ikkje det vere nok. Det må også kome kutt i Molde og Ålesund.» Han er tydelig på at det vil være meningsløst å legge ned Volda sykehus som er et veldrevet sykehus.

Han sier videre: « Eg har stilt spørsmål ved om det er rett å bygge ned spesialisttilbodet i Møre og Romsdal. Det spørsmålet har eg reist til helseministeren og til alle dei eg har snakka med. Er det rett å gjere dette» Han svarer med å si at verken stortinget eller helseministeren er tjent med å gjøre skade på helsetjenesten.

Helse Møre og Romsdal har allerede spart inn 5–600 millioner og Nilssen er tydelig på at det er umulig å spare nye 500-600 millioner uten å kutte drastisk. I tillegg er sykehusene omtrent nede på kravene fra helseministeren om å være på 2019-nivå når det gjelder produktivitet på driften og antall ansatte (netto månedsverk).

I valgkampen i 2025 utfordret undertegnede helseministeren på om statsråden kunne garantere videre drift av akutt- og fødetilbudet ved Volda sykehus. I sitt svar 4. september 2025 skriver helseministeren: «Som representanten Listhaug er vel kjent med, står det at regjeringa vil oppretthalde dagens fødetilbod, gitt forsvarleg drift, i Nasjonal helse- og omsorgsplan 2024–2027. Dette gjeld også fødetilbodet i Volda.»

Spørsmålet

Vil statsministeren i lys av den siste utviklingen der politiet og PST har siktet Telenor i Myanmar saken fremdeles nekte Stortinget ved kontroll- og konstitusjonskomiteen innsyn i regjeringen Støres styringsdialog med Telenor ASA?

Begrunnelse

Telenor er nå siktet for medvirkning til forbrytelser mot menneskeheten i Myanmar og for overtredelse av sanksjonsloven. Politiet og PST skal få ro til å gjøre sin jobb i denne saken.

Men denne siste utviklingen understreker ytterligere alvoret i denne saken. Staten eier over halvparten av Telenor, og det er hevet over enhver tvil at regjeringen har vært tett på prosessen i denne saken som endte med at Telenor solgte seg ut i Myanmar, og som har ført til alvorlige konsekvenser for opposisjonelle i militærdiktaturet.

Stortingets kontroll og konstitusjonskomite har ved leder Per-Willy Amundsen, i flere runder, anmodet statsministeren og næringsministeren om å utlevere relevante dokumenter som klargjør hvorvidt regjeringen var kjent med Telenors mulige brudd på menneskerettighetene, gjennom sistnevntes operasjoner i Myanmar. Dette basert på tilsvarende opplysninger som har ført til at Kripos og PST nå har tatt ut siktelse mot Telenor, for mulig medvirkning til forbrytelser mot menneskeheten samt brudd på sanksjonslovgivningen.

Dette har imidlertid regjeringen ikke valgt å etterkomme.

20. november 2025 skrev statsministeren blant annet følgende til komiteen:

«I tråd med langvarig konstitusjonell praksis, fra skiftende regjeringer utgått fra ulike partier, finner jeg ikke grunn til å gå inn på regjeringens interne prosesser eller hvilke interne vurderinger regjeringen eventuelt foretok.»

Tilsvarende har næringsministeren nektet kontroll- og konstitusjonskomiteen innsyn basert på lignende begrunnelser. Dette ut fra en lovforståelse som Stortinget ikke nødvendigvis deler, og som er egnet til å vanskeliggjøre kontroll- og konstitusjonskomiteens kontrollfunksjon av regjeringen.

Ettersom regjeringen har nektet Stortinget innsyn i styringsdialogen med Telenor ASA, har Stortinget enstemmig, etter forslag fra FrP, vedtatt å gi Riksrevisjonen oppdrag om å granske saken. Det er ventet en rapport om regjeringens involvering i saken fra Riksrevisjonen før årsskiftet. Men politiets og PST sin siktelse gjør saken enda mer alvorlig, og understreker behovet for at det gis merinnsyn i denne saken for å bringe på det rene hvilke vurderinger og eventuelle råd regjeringen har gitt underveis.

Spørsmålet

Mener statsråden det er akseptabelt at brannvesenet foreslås brukt som kompenserende tiltak for å utføre oppgaver som tilligger helsetjenesten, og vil statsråden nok en gang unnlate å ta grep for å stoppe nedbyggingen av helsetjenestene i Møre og Romsdal?

Begrunnelse

Det er kjent at Helse Møre og Romsdal må spare betydelige beløp, og advarsler om hvilke konsekvenser dette vil ha kommer fra mange hold . I juni vedtok Helse og Møre og Romsdal at ambulansetilbudet blir kuttet tre steder i Møre og Romsdal: Midsund i Molde kommune, Harøya i Ålesund kommune og Geiranger i Stranda kommune.

For å kompensere for kuttene i ambulansetjenestene foreslår helseforetaket at brannvesenet skal bidra enda mer i akutte situasjoner. Dette tiltaket har ikke fått støtte fra brannvesenet i Molde, i tillegg er brannsjefen i Ålesund bekymret for hva ambulansekuttene vil bety. Lederen for beredskap i Nordmøre og Romsdal brann og redning er tydelig på at dette vil gå utover pasienttryggheten, fordi det nå vil ta enda lenger tid før ambulansen kommer til stedet.

Disse kuttene har skapt store bekymringer i befolkningen i Møre og Romsdal. Det er store avstander, krevende geografi og områder der værforhold kan påvirke både ambulanseberedskap og luftambulanse i Møre og Romsdal.

For innbyggere som bor langt fra sykehus, handler ambulansetjenesten ikke bare om organisering og økonomi, men om trygghet, responstid og muligheten til å få livreddende helsehjelp i tide.

Spørsmålet

Mener statsråden at det er akseptabelt at Møre og Romsdal som eneste norske fylke allerede i 2023 lå blant de dårligste regionene i Europa når det gjelder andelen av befolkningen som har under 15 minutters reisevei til sykehus, og hvordan kan statsråden akseptere at sykehustilbudet i fylket bygges ned slik at flere får enda lenger vei til sykehus- og akuttjenester?

Begrunnelse

Møre og Romsdal er det eneste fylket i Norge der under 50 prosent av befolkningen bor innen 15 minutters kjøretid fra et sykehus, ifølge en artikkel publisert av Eurostat.

For Møre og Romsdal har kun om lag 46 prosent av befolkningen under 15 minutters kjøring til sykehus i 2023. Dette er bekymringsfullt, særlig sett i lys av at sykehustilbud og akuttfunksjoner nord i fylket i ettertid er blitt ytterligere sentralisert. For mange innebærer dette betydelig lengre reisevei til sykehus enn tidligere.

Nærhet til sykehus og akuttberedskap er avgjørende for trygghet, beredskap og likeverdige helsetjenester. Når innbyggere i Møre og Romsdal får stadig lengre vei til sykehus, reiser det spørsmål om regjeringen ivaretar målet om gode og likeverdige helsetjenester.

Helse Møre og Romsdal står i en svært krevende økonomisk situasjon. De neste fire årene må helseforetaket spare om lag 600 millioner kroner, til tross for at foretaket har fått en krisepakke fra Helse Midt-Norge. Allerede inneværende år er det varslet kutt på rundt 400 millioner kroner.

Dette rammer ikke bare pasientenes trygghet og tilgang til helsetjenester, men også de ansatte som hver dag står i krevende situasjoner for å gi pasientene nødvendig behandling og omsorg. Sykehusdirektøren i Helse Møre og Romsdal har pekt på at det må vurderes større strukturelle grep for å oppnå tilstrekkelige innsparinger.

Blant tiltakene som er omtalt, er utredning av omfattende kutt ved sykehusene i Volda og Kristiansund, vurdering av organiseringen av tilbudet ved SNR Kristiansund, nedbygging av døgntilbudet innen psykiatri, vurdering av barnetilbudet i Sykehuset Møre og Romsdal, fremtidig organisering av akuttkirurgi, ortopedi og fødetilbud i Volda, samt kutt i ambulansetjenesten.

En ytterligere sentralisering av helsetilbudet i Møre og Romsdal vil kunne føre til enda lengre reisevei for pasientene i fylket. I et fylke med store avstander, kan dette få alvorlige konsekvenser for tryggheten, beredskapen og tilgangen til nødvendige helsetjenester.

Spørsmålet

Kan statsråden redegjøre for hvorfor fremdriftsplanen av prosjektet Isfjorden–Fannefjorden har blitt endret gjentatte ganger og vil han nå garantere at ferdigstillelse innen 2033 nå står fast, og mener statsråden at dagens fremdrift ivaretar beredskap og totalforsvar når dette rammer Nyhamna, hvis ikke – hvilke tiltak vil regjeringen iverksette?

Begrunnelse

Møre og Romsdal har en krevende kraftbalanse. Regionen har kraftunderskudd samtidig som etterspørselen øker. Nye aktører står i kø for tilknytning, og eksisterende virksomheter planlegger utvidelser.

Bygging av en ny 420 kV-forbindelse mellom Isfjorden (Rauma) og Fannefjorden (Molde) er avgjørende for forsyningssikkerheten av kraft i Møre og Romsdal. Store deler av det overliggende nettet er dimensjonert for historisk forbruk.

Reservekapasiteten er i praksis oppbrukt, og flere hundre MW står i kø for tilknytning. Dette begrenser både næringsutvikling og samfunnsutvikling. Uten Isfjorden–Fannefjorden vil Nordmøre og Romsdal mangle nødvendig nettkapasitet for videre vekst.

Prosjektets fremdrift har blitt forskjøvet tre ganger: Opprinnelig planlagt ferdigstillelse rundt 2029. Deretter forskjøvet til 2031. Nå ytterligere forskjøvet til 2033. For regionen gir dette svekket forutsigbarhet. Når fremdriften endres gjentatte ganger, påvirker det investeringsbeslutninger, planprosesser og langsiktige industristrategier.

Nyhamna gassbehandlingsanlegg er et av Norges viktigste landanlegg for eksport av gass til Europa, herunder Storbritannia. Anlegget er del av kritisk nasjonal infrastruktur og har betydning både for energisikkerhet og totalforsvar.

Shell, som er driftsoperatør på Nyhamna, har de siste to årene opplevd flere driftsstanser som følge av ustabilitet i dagnes nett. Dette har medført midlertidige avbrudd i gasseksporten.

Nyhamna er i dag i hovedsak avhengig av én lang 420 kV-forbindelse. Manglende nettredundans øker sårbarheten.

I en sikkerhetspolitisk situasjon der energiforsyning er en integrert del av totalforsvaret, fremstår styrking av overliggende nett som en nasjonal beredskapssak – ikke kun et regionalt utviklingsspørsmål.

Spørsmålet

Hvilken korrespondanse og kontakt - formell og uformell - har det vært mellom Næringsdepartementet og aktørene i virkemiddelapparatet, blant dem, men ikke avgrenset til Innovasjon Norge, Nysnø, Enova og Forskningsrådet, om tildelinger som kan knyttes til batteristrategien som regjeringen publiserte sommeren 2022?

Begrunnelse

Viser til svar på spørsmål av 7. mai 2026 fra undertegnede, spørsmål nr. 2661. Jeg anser ikke dette spørsmålet for besvart fra statsråden og ber derfor om at dette gjøres. Ber om at skriftlig korrespondanse mellom de nevnte partene oversendes, og en samlet oversikt over den uformelle kontakten.

Spørsmålet

Arbeiderpartiet snakker om trygg styring. Ved valget i fjor lovet man rentekutt for alle. Det man har fått, er en renteøkning, og flere er på vei. Flere og flere velgere stiller spørsmål ved hvorfor Norge, som bruker mest penger av alle per innbygger, også har det høyeste skatte- og avgiftsnivået. Hvorfor får vi ikke mer igjen for pengene?

Under regjeringen Støre brukes det mer enn 600 mrd. kr mer årlig. Det er hentet over 100 mrd. kr mer i skatt. Arbeiderpartiet prøver å påstå at Fremskrittspartiet svartmaler situasjonen i Norge. Det gjør vi slett ikke. Mye er bra, men poenget er at det burde vært langt bedre når man ser på de mulighetene Norge har.

Det er ikke mangel på penger, men på prioritering. Det kuttes i helsetjenester. Vi har et dårligere utbygd PCI-tilbud, som er livreddende behandling for en del som får hjerteinfarkt, enn våre naboland. Det kuttes i eldreomsorgen. Selv om antallet eldre øker kraftig, legges sykehjemsplasser ned. Skoleresultatene er under pari, selv om vi bruker mer penger på skole enn mange andre sammenlignbare land. Selve sikkerhetsnettet, Nav, er i ferd med å knele. De greier ikke engang å betale ut penger folk har krav på, innen rimelig tid. Jeg har sympati med de lavtlønte som streiker, men at en av årsakene til at de streiker, er at Nav ikke greier å gjøre jobben sin og må overlate til små og mellomstore private bedrifter å være bank for en styrtrik stat, er en skandale.

Jeg kunne fortsatt med å snakke om utfordringer i politiet, om Forsvaret, som mangler kontroll på pengebruk, om byråkrati som stopper fornuftig samfunnsutvikling – osv., osv. Mener statsministeren at det å ta opp helt reelle virkelighetsbeskrivelser og problem folk faktisk står i, er å svartmale situasjonen?

Spørsmålet

Mitt spørsmål går til finansministeren.

Norge skiller seg ut blant våre naboland i Europa. Vi har høyere inflasjon, en av de høyeste rentene, og i revidert nasjonalbudsjett oppjusterte regjeringen anslaget for prisveksten til hele 3,5 pst. – vesentlig høyere enn det opprinnelige anslaget i statsbudsjettet, på 2,2 pst.

Arbeiderpartiet lovte rentekutt i valgkampen. Resultater nå er renteøkning, og flere kan komme. I Frelsesarmeens fattigdomsbarometer oppgir nesten fire av ti at økonomien deres har forverret seg i det siste halvåret. Finans Norges forventningsbarometer viser et kraftig tilbakeslag i framtidstroen blant mange husholdninger.

Norge skiller seg ut ved at det er gjennomført få tiltak for å dempe prispresset. Først etter tre et halvt år kom Arbeiderpartiet med norgespris. Så ble regjeringen presset av et stortingsflertall til å gjennomføre avgiftskutt på drivstoff. Sverige, som ikke har olje- og gassinntekter, har ført en politikk som har gjort at drivstoffprisene er kuttet tre ganger på tre år. Sverige halverte matmomsen 1. april i år. Resultatet er at prisene på mat er redusert med 5,5 pst. i april. I Norge økte matprisene med 2,9 pst.

Vi står i dag i en helt annen situasjon enn da budsjettet ble vedtatt i fjor høst. Den gang ventet man to rentekutt. Nå har vi i stedet fått renteoppgang, og prisveksten er også ute av kontroll. Nå er situasjonen en helt annet enn det man la til grunn. Likevel kommer det ingen nye forslag fra Arbeiderpartiet på dette området i revidert nasjonalbudsjett. Mitt spørsmål er derfor: Kan finansministeren vise til helt konkrete, nye tiltak i revidert nasjonalbudsjett som vil hjelpe bedrifter og innbyggere i møte med de økte prisene?

Spørsmålet

Hvilken korrespondanse og kontakt - formell og uformell - har det vært mellom Næringsdepartementet og aktørene i virkemiddelapparatet, blant dem, men ikke avgrenset til Innovasjon Norge, Nysnø, Enova og Forskningsrådet, om tildelinger som kan knyttes til batteristrategien som regjeringen publiserte sommeren 2022?

Begrunnelse

Selv om batteriproduksjon på alle måter en liten næring i Norge, har ulike batteriselskaper fått store tilskudd og lån fra en rekke virkemiddelaktører de siste årene. Dette kan ha sammenheng med regjeringens batteristrategi, og at regjeringen kan ha påvirket virkemiddelaktørene til å gi selskaper i denne næringen støtte på gunstigere vilkår enn det virkemiddelaktørene vanligvis gjør.