Slik blir du advokat

Advokatens jobb handler ofte om å vurdere saker som klienten kommer med og gi råd om hvordan saken kan følges opp. For privatpersoner kan sakene gjelde for eksempel spørsmål om arv, skilsmisse eller nabokonflikt. Advokater som jobber med forretningsjus og har bedrifter og store selskaper som kunder, blir blant annet brukt som rådgivere i forhandlinger og når det skrives avtaler.

Vanlige arbeidsoppgaver for en advokat:

• gi rettslige råd om hva som er lov og ikke lov
• føre forhandlinger med en motpart
• utforme juridiske dokumenter, som for eksempel testament, ektepakt, kontrakter og lignende
• representere klienter i sivile rettssaker
• forsvare tiltalte i straffesaker
• bistå ofrene i straffesaker (bistandsadvokat)

Noen advokater jobber med strafferett, enten som forsvarsadvokater eller som bistandsadvokater. Det er det offentlige som betaler disse oppdragene, men advokatene jobber i egne firmaer og er ikke ansatt av staten.

Du kan også jobbe som bedriftsadvokat. Det vil si at du er ansatt i bedriften du jobber for. Som organisasjonsadvokat er du ansatt i en organisasjon, og utfører oppdrag for medlemmene i organisasjonen.

Advokater i offentlig sektor kan for eksempel jobbe som:

• statsadvokat
• politiadvokat
• riksadvokat 
• annen type advokat for staten. Da representerer du staten og statens interesser
• kommuneadvokat. Da representerer du kommunens interesser

Ofte kan klientens sak løses uten å gå til en domstol. Noen ganger skjer dette gjennom megling, og mange advokater har etterutdanning innen advokatmegling.

Hvis en konflikt bare lar seg løse ved å ta den til retten, vil det være en advokat som fører saken. Begge parter i en konflikt vil da ha en advokat til å representere seg, og advokatens jobb er å fremføre de beste argumentene for sin klient.

Noen advokater er allmennpraktikere og tar saker innenfor de fleste rettsområder, for eksempel innen familierett, pengekrav, kontraktsrett, fast eiendom og strafferett. Andre jobber spesialisert med enkelte rettsområder, som for eksempel EØS-rett, patentrett eller selskapsrett. 

Når du er ferdig utdannet som jurist, kan du velge å gå videre for å bli advokat. For å få tittelen advokat må du ha advokatbevilling. Det er det tilsynsrådet for advokatvirksomhet som kan gi. Kravene for å få advokatbevilling er en mastergrad i rettsvitenskap og en læretid i minimum to år, vanligvis som advokatfullmektig, dommerfullmektig eller politifullmektig. 

Vanligvis må du søke deg inn på en femårig masterprogram. Nå finnes det også masterutdanninger i rettsvitenskap på to år,  der du kan søke deg inn med en bachelorgrad i juss. Sjekk hvilke bachelorgrader du kan søke opptak med hos den enkelte utdanningsinstitusjonen. 

Som advokat kan du jobbe både i privat og offentlig sektor. Advokater i privat sektor jobber i advokatfirmaer, i private bedrifter eller organisasjoner. Mange starter også sin egen advokatvirksomhet og driver denne alene eller sammen med andre advokater.

I det offentlige jobber advokater for eksempel hos Regjeringsadvokaten eller i store kommuner.

Som advokat er det viktig å uttrykke seg godt både skriftlig og muntlig, og være flink å forstå skriftlig og muntlig fremstilling. Det hjelper også å være kritisk og selvstendig. Yrket innebærer mye kontakt med andre mennesker. Derfor bør en advokat ha gode mellommenneskelige evner. I tillegg må du ha grunnleggende respekt for rettssystemet og å overholde lover og regler. 

Etter- og videreutdanning
Alle advokater som er medlemmer av Advokatforeningen, må ta etterutdanning i form av kurs. Det stilles krav om 48 timer etterutdanning i løpet av en treårsperiode. Du kan lese mer om etterutdanningskravet på advokatforeningens nettsider.