Slik blir du anestesisykepleier

En anestesisykepleier er en sykepleier som spesialiserer seg på å ta vare på pasienter før, under og etter de har fått bedøvelse for operasjoner, undersøkelser og behandlinger. Dette skjer i et avansert teknologisk miljø. Anestesisykepleieren håndterer både planlagte situasjoner og nødsituasjoner, både på sykehuset og andre steder. Bedøvelsen kan være lokal (bare en del av kroppen), regional (et større område) eller generell (hele kroppen, også kjent som narkose).

Anestesisykepleierens jobb er å sørge for at pasienten puster, har god blodsirkulasjon og får nok væske. De er også ansvarlige for å overvåke pasientens vitale funksjoner kontinuerlig når pasienten er i narkose. De sørger for at pasienten har sikre luftveier, god blodsirkulasjon og balanse i kroppsvæskene. De sørger også for at pasienten ikke har smerter, men sover og er rolig under operasjonen.

Anestesisykepleieren er den første personen pasienten møter på operasjonsavdelingen, og den siste personen pasienten ser før de blir overført til oppvåkningsavdelingen. De jobber med pasienter i alle aldre, fra nyfødte til eldre. Pasientene kan være helt friske og trenger en operasjon, eller de kan være kritisk syke og trenger en operasjon eller behandling for å overleve.

Som anestesisykepleier har du et selvstendig ansvar innen sykepleien. Du skal handle forsvarlig, ta vare på de pårørende og sikre pasientens rettigheter. Du skal også respektere pasientens autonomi og integritet.

Vanlige arbeidsoppgaver for en anestesisykepleier:

• informere pasienten og pårørende før og etter en operasjon
• forberede og håndtere høyteknologisk avansert medisinsk utstyr og nødvendige medikamenter som benyttes i forbindelse med undersøkelser og operasjoner
• forberede utstyr og medisiner
• skape trygghet og sørge for at pasienten behandles med respekt og anerkjenner pasientens rett til selvbestemmelse i en sårbar situasjon
• starte, opprettholde og avslutte narkose/anestesi og samtidig ha kontroll over pasientens vitale funksjoner
• starte, vedlikeholde og avslutte anestesi (bedøvelse)
• delta i akutteam på sykehus ved hjertestans, kritisk syke pasienter og traumemottak
• delta utenfor sykehus i akutte hendelser og ved transport

I akutte situasjoner i og utenfor sykehus, må anestesisykepleiere kunne vurdere situasjonen selvstendig, sette i gang livreddende behandling og ta faglig begrunnede valg. Faget anestesiologi krever solide kunnskaper om blant annet fysiologi, sykdomsprosesser og medikamenter.

På sykehusene samarbeider anestesisykepleier nært med anestesilege, operasjonssykepleier, intensivsykepleier, kirurg og andre leger.
 

Hvis du vil bli anestesisykepleier, må du først være en autorisert sykepleier med en bachelorgrad som sykepleier. Etter det, trenger du minst ett års erfaring som sykepleier. Deretter kan du begynne på en toårig mastergrad i anestesisykepleie, som tilbys på 13 steder. I løpet av disse to årene, vil du tilbringe minst 30 uker i praksis på en anestesiavdeling.

Hvis du vil, kan du stoppe utdanningen etter halvveis (90 studiepoeng). Da vil du ha en videreutdanning i anestesisykepleie, men du vil ikke ha en mastergrad. Noen sykehus tilbyr stillinger hvor du kan jobbe og studere samtidig, men lønnen varierer. Hvis du velger dette, må du vanligvis jobbe for sykehuset i 1-3 år etter at du er ferdig med studiene.

Som anestesisykepleier jobber du vanligvis i operasjonsavdelinger på sykehus der pasienten har behov for anestesi (bedøvelse). Du kan også jobbe på smerteklinikker, dagkirurgiske enheter, private klinikker, oppvåkings- og intensivavdelingen og ved akuttmottak. Noen steder kan du få jobb i ambulanse- og luftambulansetjenesten. I tillegg kan du jobbe offshore, for eksempel på båter og oljeplattformer. Du kan også jobbe med katastrofe- og bistandsarbeid, eller ha lederjobber i helsesektoren.

Som anestesisykepleier er det viktig å ha gode samarbeids- og kommunikasjonsevner. Det er nødvendig å være observant, handlekraftig og rolig, spesielt i kaotiske og akutte situasjoner. Evnen til å håndtere raske skifter i fokus og ta selvstendige beslutninger er avgjørende. I tillegg må du være robust nok til å håndtere krevende og stressende situasjoner.