Slik blir du gynekolog

Ordet gynekologi betyr læren om kvinner. Gynekologer er leger som har spesialisert seg i kvinnesykdommer og fødselshjelp.

Vanlige arbeidsoppgaver for en gynekolog:

• følge opp risikosvangerskap ved hjelp av ultralyd
• forløsning (altså selve fødselen) med keisersnitt eller fødselstang hvis det oppstår vanskeligheter under fødselen
• hjelpe kvinner som har plager og sykdommer i underlivet, for eksempel smerter, blødninger eller problemer med vannlatning (urinering)
• utføre operasjoner på livmor og eggstokker
• oppdage og behandle kreftsykdommer i underlivet hos kvinner
• hjelpe par som har problemer med å bli gravide

Som gynekolog kan du også drive med forskning.

I dette yrket må du være innstilt på å holde deg oppdatert på medisinsk og teknologisk utvikling.

Legespesialiseringen begynner etter at du er ferdig med medisinstudiet og har fått autorisasjon som lege. I praksis vil alle nyutdannede leger fortsette i et spesialiseringsløp. Spesialiseringen varer i minst seks og et halvt år. Den første delen er felles for alle spesialitetene og varer i halvannet år. Den består av ett års praksis på et sykehus og et halvt års praksis i en kommune.

De neste fem årene er spesialisering innen retningen du har valgt. De fleste finner ut hva slags spesialist de vil bli når de går på medisinstudiet, og mange bytter også spesialisering underveis i spesialistutdanningen. Spesialistutdanningen foregår mens du jobber som lege.

Som gynekolog jobber du ved et sykehus eller ved private klinikker og praksiser. I tillegg kan du arbeide ved for eksempel offentlige kontorer eller for humanitære organisasjoner. Mange jobber også som forskere.

En gynekolog arbeider med pasienter hver dag og du bør derfor like å arbeide med mennesker. Du må ha evnen til å se hver pasient som et individ. Du må også ha gode kommunikasjonsevner, gode samarbeidsevner og god vurderingsevne.