Slik blir du helsesekretær

Det er ofte helsesekretæren som møter pasienten først, for eksempel på et legekontor eller et sykehus. Helsesekretæren hjelper dermed til med å vurdere medisinsk hjelp til pasienten.

Vanlige arbeidsoppgaver for en helsesekretær:

• betjene resepsjon, telefon og elektroniske henvendelser 
• innkalle pasienter til timeavtaler
• bestille pasienttransport og tolketjenester
• laboratoriearbeid og prøvetaking (for eksempel blodprøver, ekg og spirometri - pustetest for å måle lungefunksjon)
• sårstell
• sette injeksjoner
• assistere ved akutte situasjoner og småkirurgi
• skriving av pasientjournaler
• rapportering og administrasjon
• koordineringsarbeid, for eksempel timebestillinger, ferielister og bemanning 

Helsesekretærer har autorisasjon som helsepersonell. Personer uten autorisasjon, som for eksempel medisinske sekretærer, kan ikke bruke tittelen helsesekretær.

Den tidligere betegnelsen, før yrket fikk autorisasjon, var legesekretær.

I jobben samarbeider du tett med blant andre leger og sykepleiere.

Helsesekretær er et treårig utdanningsløp på videregående skole. Etter fullført utdanning må man søke autorisasjon hos Helsedirektoratet. Kravet for å få autorisasjon er vitnemål fra en offentlig utdanningsinstitusjon. Det er kun yrkesfaglig utdanning fra videregående som gir deg autorisasjon som helsesekretær. 

Etter- og videreutdanning
Du kan ta videreutdanning på universitet og høgskoler. Det er også mulig å ta videreutdanning i helseadministrasjon på fagskole.

Helsesekretærer kan jobbe på sykehus, legekontor, helsesentre, helsestasjoner, innen eldreomsorg, rusomsorg, psykiatri eller andre deler av helsevesenet. 

Som helsesekretær bør du like å møte nye mennesker. Du må være flink til å kommunisere både skriftlig og muntlig, ha serviceinnstilling og samarbeidsevner. Du må også være nøyaktig og kunne takle et høyt arbeidstempo.