🔍
Akademiske yrker

Slik blir du kirurg

En kirurg er en lege som opererer pasienter, i tillegg til annen behandling.

📁 Kilde: SSB + utdanning.noTier A
107 940 kr
Median månedslønn (heltid)
17 443
Sysselsatte i Norge
Master
Typisk utdanningsnivå
Fagansvar
Ansvarsnivå
58%
Kvinneandel

Om yrket

Kirurgen er lege med spesialisering i kirurgi, altså operasjoner. Kirurgi er et bredt fagfelt hvor du kan utdanne deg innenfor spesialiseringsområder. 

De fleste velger i dag å utdanne seg til spesialist i et felt, i tillegg til å være generell kirurg, på grunn av et økende behov for spesialisering.

Her er noen eksempler på spesialiseringer du kan ta:

Barnekirurgi

Barnekirurgen behandler medfødte misdannelser, skader og sykdommer hos nyfødte, spedbarn, barn og ungdom.

Som barnekirurg opererer du i brystkasse, mage og tarmsystemet, urinveiene og du fjerner svulster. Du kan også operere i andre organsystemer – utenom hjerte, skjelett og sentralnervesystem.

En del operasjoner på barn, som blindtarmsbetennelse, foretas ofte av andre kirurger, mens barnekirurgen tar seg av mer komplekse tilstander og operasjoner på nyfødte. Operasjon av medfødte misdannelser hos barn er en av de vanligste arbeidsoppgavene.

Barnekirurgen samarbeider tett med sykepleierebarnelegeranestesilegerkirurgerpatologer og andre legespesialister.

Bryst- og endokrinkirurgi

En bryst- og endokrinkirurg er en lege og kirurg som har spesialisert seg på å behandle sykdommer i bryst, skjoldbruskkjertel og biskjoldbruskkjertler.

Bryst- og endokrinkirurgen bruker operative metoder for å behandle sykdommer som brystkreft, struma, godartede og ondartede svulster i skjoldbruskkjertelen samt hormonelle forstyrrelser i skjoldbruskkjertel og biskjoldbruskkjertel.

Bryst- og endokrinkirurgen utreder hormonproduserende kjertelsvulster i mage, tarm og binyrer, og opererer pasienter i samarbeid med andre kirurger, for eksempel gastrokirurger og urologer. Spesialister i bryst- og endokrinkirurgi kan også samarbeide med øre-nese-halsspesialister og thoraxkirurger om svulster eller struma.

Øre-nese-hals

En øre-nese-hals-spesialist er en lege som har spesialisert seg innen det medisinske fagfeltet øre-nese-hals (ØNH), som også kalles hode-halskirurgi. ØNH-spesialisten diagnostiserer og behandler sykdommer, betennelser, misdannelser, svulster og skader i øre-nese-hals-området. 

ØNH-spesialistene utfører mange kirurgiske inngrep, for eksempel fjerning av mandler, ventilasjonsrør i ørene, operasjoner på neseskillevegg og bihuler og større operasjoner på grunn av kreft i området. Også ikke-kirurgiske behandlinger utgjør en betydelig del av arbeidshverdagen, eksempelvis behandling av allergi, svimmelhet, hørselstap og infeksjoner.

Nevrokirurgi

En nevrokirurg er en lege som har spesialisert seg på det medisinske feltet nevrokirurgi.

Nevrokirurger driver først og fremst med kirurgisk behandling av hode- og nakkeskader, hjernehinneblødninger, svulster, medfødte misdannelser, infeksjoner, degenerative sykdommer (naturlige aldringsforandringer) i nakke og rygg, epilepsi, kroniske smerter og spasmer.

Mange av tilstandene er alvorlige og krever øyeblikkelig behandling og overvåking.

Nevrokirurger har et nært samarbeid med spesialister i nevroradiologi og nevroanestesi.

Plastikkirurgi

En plastikkirurg er en lege som har spesialisert seg på det medisinske fagfeltet plastikkirurgi. Plastikkirurgiske inngrep kan gjøres som rekonstruksjon etter skader, sykdommer eller medfødte misdannelser eller av kosmetiske grunner. Under utdannelsen som plastikkirurg lærer en både rekonstruktive og kosmetiske teknikker.

Vanlige arbeidsoppgaver for en rekonstruktiv plastikkirurg:

  • bygge opp igjen funksjonen eller bedre utseende til mennesker som har fått skader, sykdom, har hatt andre operasjoner eller er født med misdannelser
  • gjennomføre alt fra mindre operasjoner og lokalbedøvelse, til store kompliserte inngrep

Vanlige arbeidsoppgaver for en kosmetisk plastikkirurg:

  • behandle friske mennesker som ønsker å forandre på kroppen sin, og vanligvis ikke mennesker med skade eller sykdom
  • fjerne for eksempel hud, fettvev eller endre på utseendet i ansiktet
Thoraxkirurgi

Som thoraxkirurg er du lege og kirurg med spesialisering på det medisinske fagfeltet thoraxkirurgi. Thoraxkirurgen behandler skader, sykdommer og misdannelser i brystkassen, inkludert hjerte, lunger og sentrale kar.

Thoraxkirurgen behandler blant annet medfødte hjertefeil hos barn og voksne, rekonstruerer arterier og vener, utfører bypassoperasjon og hjerteklaffeoperasjoner, hjerte- og lungetransplantasjoner, opererer lungekreft og andre sykdommer i brystkassen.

Urologi

Som urolog er du lege med spesialisering på det kirurgiske feltet urologi. Det vil si læren om sykdommene i nyrene, urinveiene og mannlige kjønnsorganer. Urologen diagnostiserer, opererer og på andre måter behandler sykdommer som for eksempel kreftsykdommer, infeksjoner, nyresten, vannlatingsproblemer, impotens, underlivssmerter, urinlekkasje og skader.

Urologen er kirurg og bruker derfor ofte kirurgiske metoder i behandlingen, både åpne operasjoner og ulike kikkhullsteknikker. Bildeundersøkelser som ultralyd, CT og MR brukes ved undersøkelser.

Urologer jobber mye med pasienter som har kreft. Siden du som urolog følger pasientene over lengre perioder, enten det er kreftsykdom eller godartet sykdom, får du ofte et nært forhold til pasientene. 

Ortopedi

En ortoped er en lege med spesialisering innen ortopedisk kirurgi. En ortoped er en lege som forebygger og behandler sykdommer og skader i muskler og skjelett.

Ortopedi er et stort kompetansefelt med behandling av sykdommer og skader i muskler og skjelett for både barn og voksne. Det kan dreie seg om blant annet bruddskader, slitasjeskader, skader i sene- og muskelapparatet eller svulster.

Yrkestittelen kan også være ortopedisk kirurg.

Slik blir du kirurg

Legespesialiseringen begynner etter at du er ferdig med medisinstudiet og har fått autorisasjon som lege. I praksis vil alle nyutdannede leger fortsette i et spesialiseringsløp. Spesialiseringen varer i seks og et halvt år. Den første delen er felles for alle spesialitetene og varer i halvannet år. Den består av ett års praksis på et sykehus og et halvt års praksis i en kommune.

De neste fem årene er spesialisering innen retningen du har valgt. De fleste finner ut hva slags spesialist de vil bli når de går på medisinstudiet, og mange bytter også spesialisering underveis i spesialistutdanningen. Spesialistutdanningen foregår mens du jobber som lege.

Aktuelle utdanninger

  • Fagprøven for leger utdannet utenfor EU/EØS og Sveits
  • Utenlandsleger, tilleggskurs
  • Cand.med.-utdanning

Hvor jobber man?

Arbeidet som kirurg utføres som oftest på sykehus, eventuelt i primærhelsetjenesten eller i privat praksis.

Personlige egenskaper

Som kirurg er det viktig at du liker å jobbe med mennesker. Du må lytte til dine pasienter og kunne sette deg inn i deres situasjon. Du må handle hurtig i krisesituasjoner og alltid ha et helhetsblikk. Du må også ha særskilt gode praktiske ferdigheter og kommunikasjonsevner.

Lønn

Median107 940 kr
Gjennomsnitt110 460 kr
Nedre kvartil88 060 kr
Øvre kvartil129 640 kr

Månedslønn for heltidsansatte, alle sektorer, siste år. Nedre/øvre kvartil viser hva de 25 % lavest og høyest lønte tjener.

Statistikkgrunnlag (STYRK-08)

Yrket dekker disse yrkeskodene i SSBs standard for yrkesklassifisering:

STYRK-kodeYrkesgruppeSysselsatteMedian lønn
2212Legespesialister17 443107 940 kr
Interessefelt:HelseMennesker

Les mer

Om dataene

Utdanning, arbeidsoppgaver og karrierevei: Basert på åpne data fra utdanning.no (NLOD 2.0). Sist kvalitetssikret 2024-03-13.

Lønn: SSB tabell 11418 — yrkesfordelt månedslønn (heltid). Sysselsetting: SSB tabell 12542.

Også kjent som: kirurg, kirurgi, anatomi, medisin, hjertekirurg, legespesialist, traumekirurg, operasjonslege, operasjon, anatomi