Slik blir du konservator

Som konservator vil du vanligvis spesialisere deg innen ett bestemt område, som for eksempel malerier, bygningsvern, kulturhistoriske objekter, møbler, tekstiler eller arkeologiske funn.

I løpet av studiet lærer du hvordan man analyserer, dokumenterer og behandler vanlige skader på disse objektene. Arbeidshverdagen til en konservator er variert. Den kan omfatte alt fra detaljert retusjering av malerier og mikroskopiske undersøkelser av gjenstander, til mer fysisk krevende arbeid på stillaser, både innendørs og utendørs.

Vanlige arbeidsoppgaver for en konservator:

• forebygge skader ved for eksempel å måle og regulere lys, temperatur og luftfuktighet, identifisere miljøtrusler og bekjempe skadedyr 
• søke etter informasjon om gjenstanden eller bygningen i kilder som foto, tegninger og skriftlige dokumenter for å få en oversikt over eventuelle tidligere behandlinger, samt hvilken tidsepoke og miljø den kommer fra
• gjennomføre tilstandsvurderinger som kan brukes som grunnlag for nye behandlinger
• vurdere tilstanden til gjenstanden eller bygningen ute i felten og identifiserer eventuelle tidligere behandlinger som grunnlag for nye behandlinger
• utføre fysiske og kjemiske analyser for å finne ut hvilken materialkomposisjon gjenstanden har, og hvordan du kan behandle den videre
• utarbeide behandlingsforslag etter etiske retningslinjer
• rensing og retusjering
• dokumentere hva du har gjort, i tillegg til å gi råd om hvordan gjenstanden skal vedlikeholdes videre og hvor den bør oppbevares
• forskning, for eksempel på samlinger, teknikker og materialer

Konservatoren jobber ofte i tett samarbeid med andre fagfolk, blant annet arkeologer, arkitekter, kuratorer, kunsthistorikere, bibliotekarer, arkivarer, samlingsforvaltere, registrarer, utstillingsteknikere og håndverkere.

Det skilles mellom konservering og restaurering. Konservering handler i hovedsak om å stabilisere gjenstanden for å hindre videre nedbrytning, samtidig som man ivaretar gjenstandens historiske integritet. Restaurering innebærer i stor grad å sette gjenstanden tilbake til en spesifikk historisk periode.

I Norge tilbys det både bachelor og masterutdanning i maleri- og gjenstandskonservering ved Universitetet i Oslo. Masterstudiet går over to år og gir deg godkjenning som konservator i henhold til europeisk standard (ENCORE).

Oversikt over utdanning

Det er også mulig å ta studiet i utlandet. I tillegg til maleri- og gjenstandskonservering tilbyr utenlandske universiteter konserveringsstudier innen papir, tekstil, naturhistorie, bygning og monumentalkunst. Eksempler på institusjoner er:

• Konservatorskolen i Danmark
• Konservatorprogrammet ved Göteborgs Universitet

Etter- og videreutdanning

Det er mulig å ta en doktorgrad i konservering i Norge ved Institutt for arkeologi, konservering og historie ved Universitetet i Oslo, og ved de fleste andre utenlandske konserveringsinstitusjonene. 

Konservatorer jobber på museer og samlinger, gallerier, bibliotek, universitet, arkiver og andre institusjoner som jobber med kulturminner. Stadig flere arbeider som selvstendig næringsdrivende og gjør oppdrag for både det offentlige og det private. De har da sitt eget private atelier eller deler atelier med andre konservatorer.

Som konservator bør du være flink med hendene. Du bør være nøyaktig, tålmodig og nysgjerrig og ha evne til å jobbe både selvstendig og sammen med andre. Du må også ha gode formidlingsevner, både skriftlig og muntlig.