Slik blir du kunsthistoriker

Som kunsthistoriker beskriver og tolker du kunstverk. Du kan også tolke andre former for visuell og materiell kultur. Du ser hvordan disse henger sammen med tiden det ble laget i. Dette gjelder både historiske, sosiale og kulturelle forhold.

En kunsthistoriker må kunne ulike kunstteorier. Du trenger også kunnskap i andre fag som historie, filosofi, idéhistorie og religion. Generelle historiekunnskaper er viktige. Du må vite om bibelhistorie, mytologi og fremmede religioner. I tillegg må du forstå de sosiale, politiske og kulturelle sidene i tiden kunstverket oppsto. Du må også kjenne til ulike materialer og teknikker. 

Kunsthistorie dekker mange områder. Det gjelder tradisjonelle kunstformer som maleri, arkitektur og skulptur. Men også andre kunstfelt er viktige. Dette kan være video, fotografi, tekstil og design. Kulturminnevern og byplanlegging er også sentrale kunnskapsfelt for en kunsthistoriker.

Vanlige arbeidsoppgaver for en kunsthistoriker:

• forskning
• undervisning
• kuratering (organisere kunstutstillinger)
• formidling
• saksbehandling

Mange kunsthistorikere har studert andre fag ved siden av kunsthistorie for å gjøre utdanningen mer yrkesrelatert. Dette kan være fag innen konservatoryrket, administrasjon og økonomi, litteratur eller undervisning.

De fleste kunsthistorikere jobber på universiteter, høyskoler eller på museer og gallerier. Dette kan være både offentlige og private arbeidsplaser. Kunsthistorikere kan også jobbe som saksbehandlere i det offentlige. For eksempel hos antikvariske myndigheter. Mange arbeidsgivere ansetter kunsthistorikere. Dette gjelder kommuner, fylkeskommuner, direktorater og departementer. I privat sektor jobber mange i bedrifter og interesseorganisasjoner.

For å bli kunsthistoriker må du være glad i å tilegne deg teoretisk kunnskap. Du må være interessert i kunst, historie og arkitektur.