Slik blir du nevrolog
Som nevrolog er du lege med spesialisering på sykdommer i nervesystemet.
Om yrket
En nevrolog er en lege som er spesialist på hjernen og nervesystemet.
Nevrologer samarbeider tett med radiologer og nevrokirurger. Dette gjelder utredning, planlegging, behandling og oppfølging av pasienter med sykdommer i nervesystemet. De samarbeider også tett med kliniske nevrofysiologer. Disse vurderer blant annet EEG og ulike undersøkelser av nerver og muskler.
Operasjoner i hjernen foretas av nevrokirurger, mens bildeframstilling av hjerne og ryggmarg gjøres av radiologer.
Nevrologen samarbeider også med mange andre fagfolk og yrkesgrupper på sykehus og i helsevesenet. Eksempler er logopeder, ergoterapeuter, fysioterapeuter, sykepleiere og nevropsykologer.
Eksempler på sykdommer hvor nevrologens kunnskap er aktuell:
- demens
- epilepsi
- hjerneslag
- hjernesvulster
- hodepine/migrene
- multippel sklerose (MS)
- muskelsykdommer
- Parkinsons sykdom
- polynevropati (at flere av de perifere nervene i kroppen ikke fungerer som de skal)
- prolapser
Barnenevrologer er barneleger (spesialister i barnesykdommer) som har spesialisert seg på nevrologisk sykdom hos barn.
Som nevrolog vil du møte pasienter med både akutte og kroniske sykdommer i ulike aldre. Du vil også møte pårørende. Noen ganger kan det være tidkrevende og vanskelig å finne korrekt diagnose, og du kan sammenligne nevrologi med «detektivarbeid».
I dette yrket må du være innstilt på å holde deg oppdatert på medisinsk og teknologisk utvikling.
Slik blir du nevrolog
Legespesialiseringen begynner etter at du er ferdig med medisinstudiet og har fått autorisasjon som lege. I praksis vil alle nyutdannede leger fortsette i et spesialiseringsløp. Spesialiseringen varer i minst seks og et halvt år. Den første delen er felles for alle spesialitetene og varer i halvannet år. Den består av ett års praksis på et sykehus og et halvt års praksis i en kommune.
De neste fem årene er spesialisering innen retningen du har valgt. De fleste finner ut hva slags spesialist de vil bli når de går på medisinstudiet, og mange bytter også spesialisering underveis i spesialistutdanningen. Spesialistutdanningen foregår mens du jobber som lege.
Aktuelle utdanninger
- Fagprøven for leger utdannet utenfor EU/EØS og Sveits
- Utenlandsleger, tilleggskurs
- Cand.med.-utdanning
Hvor jobber man?
De fleste nevrologer arbeider på nevrologiske avdelinger på sykehus. Her utfører de utredning og behandling av pasienter, og de kan også drive forskning. Forskningen foregår både med utgangspunkt i pasienter og laboratorium. Noen nevrologer arbeider i private legesentre eller er ansatt ved rehabiliteringsinstitusjoner.
Personlige egenskaper
Som nevrolog må du være interessert i å hjelpe mennesker. Du må ha gode kommunikasjonsevner og evnen til å se hver pasient som et individ. Du må ha god vurderingsevne, kunne handle raskt og takle eventuelle krisesituasjoner.
Lønn
Månedslønn for heltidsansatte, alle sektorer, siste år. Nedre/øvre kvartil viser hva de 25 % lavest og høyest lønte tjener.
Statistikkgrunnlag (STYRK-08)
Yrket dekker disse yrkeskodene i SSBs standard for yrkesklassifisering:
| STYRK-kode | Yrkesgruppe | Sysselsatte | Median lønn |
|---|---|---|---|
| 2212 | Legespesialister | 17 443 | 107 940 kr |
Les mer
Om dataene
Utdanning, arbeidsoppgaver og karrierevei: Basert på åpne data fra utdanning.no (NLOD 2.0). Sist kvalitetssikret 2026-01-29.
Lønn: SSB tabell 11418 — yrkesfordelt månedslønn (heltid). Sysselsetting: SSB tabell 12542.
Også kjent som: neuroscience, nevrologi, legespesialist