Slik blir du nukleærmedisiner

Som nukleærmedisiner er du lege med spesialisering på det medisinske fagfeltet nukleærmedisin.

Fagfeltet bruker radioaktive sporstoff til å diagnostisere og behandle sykdommer.

Et radioaktivt sporstoff injiseres (sprøytes inn) i pasienten og deretter avbildes radioaktivitet i vevet med spesielle kameraer og måleapparater.

Bildene kan gi nyttig informasjon når det gjelder videre behandling ved mange onkologiske sykdommer (kreftsykdommer) og ikke-onkologiske sykdommer. Radioaktive sporstoff kan også brukes til å behandle enkelte sykdommer.

Vanlige arbeidsoppgaver for en nukleærmedisiner:

• utrede og diagnostisere sykdommer ved hjelp av teknologi som SPECT-CT, PET-CT og PET-MR. Andre hjelpemidler er ultralyd, CT og MR
• behandle enkelte kreftsykdommer og sykdommer som struma og høyt stoffskifte med målrettet radioaktiv stråling

Spesialisten samarbeider tett med radiograf, onkolog, radiolog, bioingeniør, fysiker og kjemiker. 

Kontakt og samarbeid med kolleger, pasienter, pårørende, andre spesialister og andre yrkesgrupper er en viktig del av jobben.

I dette yrket må du være innstilt på å holde deg oppdatert på medisinsk og teknologisk utvikling.

Legespesialiseringen begynner etter at du er ferdig med medisinstudiet og har fått autorisasjon som lege. I praksis vil alle nyutdannede leger fortsette i et spesialiseringsløp. Spesialiseringen varer i minst seks og et halvt år. Den første delen er felles for alle spesialitetene og varer i halvannet år. Den består av ett års praksis på et sykehus og et halvt års praksis i en kommune.

De neste fem årene er spesialisering innen retningen du har valgt. De fleste finner ut hva slags spesialist de vil bli når de går på medisinstudiet, og mange bytter også spesialisering underveis i spesialistutdanningen. Spesialistutdanningen foregår mens du jobber som lege.

Nukleærmedisineren jobber ved nukleærmedisinske eller radiologiske avdelinger på sykehus.

Som lege må du være interessert i å hjelpe mennesker. Du må ha gode kommunikasjonsevner og evne til å se hver pasient som et individ. Du bør være selvstendig og kunne reagere raskt. Du må også kunne takle eventuelle krisesituasjoner.