Slik blir du overstyrmann

Som overstyrmann er du kapteinens nestkommanderende og stedfortreder på handels- og passasjerskip. Du jobber skift og må regne med å være om bord i lengre perioder.

Vanlige arbeidsoppgaver for en overstyrmann:

• hovedansvar for laste- og losseoperasjoner og behandling av last
• ansvar for skipets stabilitet, sikkerhet og vedlikehold på dekk
• administrativt arbeid
• være medisinsk ansvarlig om bord
• beherske elektroniske kart, radar og andre høyteknologiske verktøy for å navigere og gjennomføre en sikker reise

Overstyrmann tilhører skipets ledergruppe sammen med kaptein, maskinsjef og førstemaskinist. På et skip er det som regel en kaptein, en overstyrmann og to-tre styrmenn. Antallet ansatte om bord varierer mellom skipstyper og fartsområder.

Den naturlige karriereveien på et skip er at du etter utdanningen starter som kadett, deretter blir du styrmann, så overstyrmann og til slutt kaptein.

Overstyrmannen samarbeider tett med de andre styrmennene. De følger overstyrmannens plan for lasting og lossing, og sørger for at det blir lastet i henhold til denne.

Styrmann, los, overstyrmann og kaptein går under betegnelsen dekksoffiser. Arbeidet som dekksoffiser varierer ut fra hvilken type skip du arbeider på. Det er stor forskjell på å arbeide som styrmann på en ferje i en trang norsk fjordarm og på en tankbåt som frakter lass rundt i verden. I yrket samarbeider du med flere yrkesgrupper, som for eksempel matroser, loser, motormenn og maskinister.

Alle som skal jobbe på skip, og andre flyttbare innretninger til havs, må ha en helseerklæring som viser at du kan jobbe om bord på et skip. Da skal en sjømannslege sjekke blant annet syn, hørsel, din fysiske funksjonsevne. Dette gjelder også lærlinger som skal jobbe om bord.

Du kan først ta fagbrev i matrosfag på videregående skole med to år i lære i bedrift. Deretter kan du ta en toårig dekksoffiserutdanning ved en fagskole. Etterpå må du ha seilingstid (fartstid) som kadett og få systematisk opplæring, i tillegg til å ta nødvendige sertifikater for å bli styrmann, og deretter overstyrmann. Du må også ha godkjent helseattest, godt fargesyn og god hørsel. Dersom du har diabetes, allergi og/eller astma vil du bli vurdert spesielt før du får godkjent helseattest. 

Fartstid som kreves som kadett for å få sertifikat:

• 6 måneder effektiv fartstid (tid om bord) med opplæring for dem som har fagbrev som matros/fisker
• 12 måneder effektiv fartstid (tid om bord) med opplæring for dem som ikke har fagbrev som matros/fisker
• 1 måned effektiv fartstid (tid om bord) for dem som har 36 måneder fartstid som matros/fisker før de begynner på sin utdanning

Fartstiden for kadetter omregnes slik at det passer med et årsverk på land. Timene omregnes til fartstid dager etter formelen D = (x/1867) * 365, der «D» står for fartstid dager, «x» står for timer og 1867 er antall timer i basis årsverk basert på 8-timers dag. Det vil si at en 12 timers arbeidsdag tilsvarer 2,35 fartstid dager. 

Overstyrmannen arbeider på handels- og passasjerskip i norske og internasjonale farvann, for eksempel tankskip, offshorefartøy og hurtigbåt. Hvis du vil seile i internasjonale farvann, må du være oppmerksom på at plettfri vandel ofte er et krav for å få visum i flere land. Etter lengre tid som styrmann kan du også arbeide på land med administrasjon, personalledelse, kvalitets- og sikkerhetsarbeid, i rederiadministrasjon, maritime bedrifter eller i offentlig sjøforvaltning.

Som overstyrmann er det viktig å være besluttsom, effektiv og nøyaktig. Du må være serviceinnstilt, glad i å samarbeide og like å arbeide tett med mange mennesker. Du bør være glad i å inspirere og lede andre.

Etter- og videreutdanning
Overstyrmannen må holde seg oppdatert innen fagområdet. Det er derfor jevnlig tilbud om spesialkurs og oppdateringskurs. Det er også mulig å videreutdanne seg til kaptein, men som regel kommer forfremmelsen etter hvert som du opparbeider deg erfaring.