Slik blir du patolog
En patolog er en lege som undersøker vev og/eller celler for å se etter sykelige forandringer.
Om yrket
Patologi betyr læren om sykdom. En patolog er en lege som er spesialist på å vurdere forandringer i celler og vev.
Som patolog jobber du med å vurdere vevs- og celleprøver, blant annet operasjonspreparater fra pasienter. Dette gjelder både godartede svulster, betennelsestilstander, kroniske sykdommer og prøver der det er mistanke om kreft.
Patologer har mikroskopet som sitt viktigste arbeidsverktøy, og gjør også molekylærgenetiske analyser. Som patolog gjør du i tillegg likundersøkelser (såkalt obduksjon) av pasienter som dør på eller utenfor sykehuset. Dette gjøres blant annet for å finne dødsårsaker og for å undersøke om avdøde fikk korrekt behandling.
Vanlige arbeidsoppgaver for en patolog:
- undersøke vevsprøver og celleprøver fra pasienter
- stille diagnoser
- finne dødsårsak
- vurdere om det er kreft eller ikke i prøvene
- vurdere vevsprøver fra operasjoner samtidig som operasjonen foregår, for å avgjøre videre behandling
- undervisning og forskning
Det patologen vurderer som diagnose er helt avgjørende for videre oppfølging og behandling av pasienten.
Patologer som arbeider med dyr er som regel veterinærer eller biologer med patologi som spesialisering. Biologer som har spesialisert seg i botanikk bruker patologi på planter.
Slik blir du patolog
Legespesialiseringen begynner etter at du er ferdig med medisinstudiet og har fått autorisasjon som lege. I praksis vil alle nyutdannede leger fortsette i et spesialiseringsløp. Spesialiseringen varer i minst seks og et halvt år. Den første delen er felles for alle spesialitetene og varer i halvannet år. Den består av ett års praksis på et sykehus og et halvt års praksis i en kommune.
De neste fem årene er spesialisering innen retningen du har valgt. De fleste finner ut hva slags spesialist de vil bli når de går på medisinstudiet, og mange bytter også spesialisering underveis i spesialistutdanningen. Spesialistutdanningen foregår mens du jobber som lege.
Aktuelle utdanninger
- Patologi, spesialistutdanning for leger
- Fagprøven for leger utdannet utenfor EU/EØS og Sveits
- Utenlandsleger, tilleggskurs
- Cand.med.-utdanning
Hvor jobber man?
En patolog arbeider først og fremst på offentlige sykehus. I Norge finnes noen få private patologilaboratorier. Ellers arbeider mange patologer med forskning og undervisning på universitet.
Personlige egenskaper
For å kunne arbeide som lege må du være interessert i å hjelpe mennesker, og du må ha gode kommunikasjonsevner. I tillegg må du være innstilt på å holde deg oppdatert på medisinsk og teknologisk utvikling. Du må kunne se hver enkelt pasient som et individ, og behandle dem så objektivt som mulig. Som lege må du også kunne takle eventuelle krisesituasjoner.
Lønn
Månedslønn for heltidsansatte, alle sektorer, siste år. Nedre/øvre kvartil viser hva de 25 % lavest og høyest lønte tjener.
Statistikkgrunnlag (STYRK-08)
Yrket dekker disse yrkeskodene i SSBs standard for yrkesklassifisering:
| STYRK-kode | Yrkesgruppe | Sysselsatte | Median lønn |
|---|---|---|---|
| 2212 | Legespesialister | 17 443 | 107 940 kr |
Les mer
Om dataene
Utdanning, arbeidsoppgaver og karrierevei: Basert på åpne data fra utdanning.no (NLOD 2.0). Sist kvalitetssikret 2025-07-29.
Lønn: SSB tabell 11418 — yrkesfordelt månedslønn (heltid). Sysselsetting: SSB tabell 12542.
Også kjent som: obdusør, obduksjon, kriminaltekniker, legespesialist, obdusent, patologi