Slik blir du sivilingeniør
Sivilingeniører lager nye teknologiske løsninger og jobber med forskning, undervisning, prosjekter og ledelse.
Om yrket
En sivilingeniører jobber med å løse tekniske problemer, finne nye løsninger, og hjelpe til med å utvikle ny teknologi og infrastruktur. Infrastruktur kan være veier og bygninger eller viktige systemer i samfunnet.
Du kan spesialisere deg innen mange fagområder, for eksempel:
Slik blir du sivilingeniør
For å bli sivilingeniør kan du enten ta et masterstudium innenfor teknologiske fag eller en bachelor i ingeniørfag og deretter et masterstudium i teknologi.
Aktuelle utdanninger
- Sivilingeniørutdanning, tekniske fag.
- Sivilingeniørutdanning, prosessteknikk.
- Sivilingeniørutdanning, prosessautomatisering.
- Sivilingeniørutdanning, naturvitenskapelige og tekniske fag, uoppgitt faggruppe.
- Sivilingeniørutdanning, industriell økonomi og teknologiledelse.
- Sivilingeniørutdanning, fysikk og matematikk.
- Sivilingeniørutdanning, gruvelinje.
- Sivilingeniørutdanning, bygge- og miljøteknikk.
Hvor jobber man?
Sivilingeniører jobber både i det offentlige og i private bedrifter. Som sivilingeniør kan du jobbe med bygg og anlegg, energi, IKT, prosessindustri, helsevesen, transport, forskning og miljø. Noen gir råd som konsulenter, og mange blir ledere for prosjekter eller avdelinger.
Personlige egenskaper
Yrket passer for deg som liker realfag og teknologi. Du bør like å finne løsninger på praktiske problemer og ha lyst til å jobbe kreativt. Det er viktig å kunne samarbeide godt og kommunisere klart på norsk og engelsk, muntlig og skriftlig.
Etter- og videreutdanning
Etter masterstudiet kan du ta en doktorgrad (ph.d.). Med doktorgrad kan du jobbe med forskning eller få lederjobber i næringsliv, utdanning og offentlig sektor.
Lønn
Månedslønn for heltidsansatte, alle sektorer, siste år. Nedre/øvre kvartil viser hva de 25 % lavest og høyest lønte tjener.
Statistikkgrunnlag (STYRK-08)
Yrket dekker disse yrkeskodene i SSBs standard for yrkesklassifisering:
| STYRK-kode | Yrkesgruppe | Sysselsatte | Median lønn |
|---|---|---|---|
| 2146 | Sivilingeniører (geofag, petro-leumsteknologi, metallurgi mv.) | 11 576 | 98 730 kr |
| 2141 | Sivilingeniører (industri og produksjon) | 1 137 | 68 720 kr |
| 2144 | Sivilingeniører (maskin- og marin-teknikk) | 4 903 | 87 360 kr |
| 2151 | Sivilingeniører (elkraftteknikk) | 4 573 | 84 760 kr |
| 2153 | Sivilingeniører (telekommunikasjon) | 684 | 81 180 kr |
| 2152 | Sivilingeniører (elektronikk) | 4 569 | 83 430 kr |
| 2145 | Sivilingeniører (kjemi) | 842 | 73 080 kr |
| 2511 | Systemanalytikere/-arkitekter | 33 243 | 76 570 kr |
| 2149 | Andre sivilingeniører (unntatt elektroteknologi) | 7 570 | 77 880 kr |
| 2142 | Sivilingeniører (bygg og anlegg) | 26 601 | 76 020 kr |
Les mer
Om dataene
Utdanning, arbeidsoppgaver og karrierevei: Basert på åpne data fra utdanning.no (NLOD 2.0). Sist kvalitetssikret 2023-11-06.
Lønn: SSB tabell 11418 — yrkesfordelt månedslønn (heltid). Sysselsetting: SSB tabell 12542.
Også kjent som: skriving