Slik blir du stipendiat

Stipendiat er en yrkestittel, og ofte benyttes betegnelsen doktorgradsstipendiat. Som stipendiat må du være tatt opp til og følge et forskerutdanningsprogram på et universitet eller en høgskole, også kjent som Ph.d.-utdanning. Du må ikke være ansatt som stipendiat for å følge forskerutdanning, men omtales da ofte som Ph.d.-student, doktorand eller doktorgradskandidat. 

Det finnes stipendiatstillinger innenfor alle typer fagfelt. Stipendiatene har meget god kompetanse innenfor sine fagfelt, og arbeider med å finne ny kunnskap innen spesifikke emner. Som regel er stipendiaten ansatt med en konkret forskningsoppgave utlyst av universitetet eller høgskolen.

Lengden på stipendiatstillingen kan variere, men er minimum tre år. Som oftest er du ansatt for fire år, hvorav tre av årene skal brukes på forskning. Det siste året skal brukes på undervisning, administrative oppgaver eller annet karrierefremmende arbeid. Både mengde og fordeling av dette kan variere avhengig av både utdanningsinstitusjon og fagfelt.

En doktorgradsavhandling kan være en samlet tekst (monografi), men er ofte satt sammen av flere forskningsartikler som er skrevet i perioden. Stipendiaten jobber sammen med en veileder gjennom hele stipendiatperioden. Når perioden er over, skal kandidaten forsvare doktorgradsavhandlingen. Dette kalles å disputere, og hvis disputasen blir godkjent, får kandidaten doktorgrad.

Vanlige arbeidsoppgaver for en stipendiat:

• finne ny kunnskap innen et spesifikt emne
• gjennomføre en forskningsoppgave (doktorgradsavhandling)
• undervise
• administrative oppgaver

Det er et formelt krav om avlagt mastergrad eller tilsvarende høyere grad innenfor fagfeltet, og utover det kan andre krav variere for de ulike stipendiatstillingene. 

Som stipendiat er du ansatt ved en høgskole eller ved et universitet i Norge eller i utlandet. 

Du bør være nysgjerrig, analytisk, strukturert og teoretisk anlagt. 

Etter- og videreutdanning

En stipendiat er i et utdanningsløp. Målet med en stipendiatstilling å avlegge doktorgrad.

Personer som har tatt doktorgrad og ikke har publikasjoner utover doktorgradsavhandlingen, vil ofte måtte kvalifisere seg videre for eksempel som postdoktorer, før de får faste stillinger.