Slik blir du tolk

En tolk arbeider for at mennesker som ikke snakker felles språk, skal kunne forstå hverandre. 

Det finnes både talespråkstolker og tolker for døve, hørselshemmede og personer med døvblindhet, også kalt tegnspråktolk. Denne siden handler om talespråkstolk.

Å tolke er å muntlig overføre innhold fra et språk til et annet, i en situasjon hvor to eller flere parter kommuniserer. Tolkingen kan gjøres enten konsekutivt eller simultant. Konsekutiv tolking er når samtaleparter tar pauser for å slippe til tolken innimellom, mens simultantolking er når tolken tolker samtidig som taleren snakker uavbrutt, da er tolkeutstyr nødvendig. Tolker kan også jobbe fra tekst, f.eks en brosjyre, til talespråk. Dette kaller vi tolking fra skrift til tale eller prima vista-tolking. Det er også mulig å tolke over telefon eller video. Dette kaller vi for fjerntolking.

Som tolk er det viktig at du stiller godt forberedt til et oppdrag. Før oppdraget må du gjøre ditt beste for å lære relevante begreper og kunnskap om fagområdet oppdraget skal gjelde. For eksempel må du gå gjennom sakspapirer og informasjon du får på forhånd. Du må også ha kjennskap til kultur, historie og institusjoner i de landene ditt tolkespråk snakkes i.

Tolker følger egne yrkesetiske regler der det stilles strenge krav til nøytralitet, upartiskhet og konfidensialitet. Det er en forutsetning at du alltid forsøker å få fram talerens budskap uten å påvirke det på noen måte, hverken ved å glemme deler av uttalelsen eller ved å la dine egne meninger komme til uttrykk.

Som tolk må du beherske dine arbeidsspråk på et meget høyt nivå. Tolker må være forberedt på å kunne tolke i krisesituasjoner og må kunne tilpasse seg raskt. 

Tolkeyrket er ikke det samme som oversetteryrket.

Det er flere måter å bli tolk på. Du kan ta statsautorisasjonsprøve, tolkeutdanning eller Tospråkstesten. Fullfører du et eller flere av disse kvalifiseringstiltakene, vil du regnes som kvalifisert tolk og vil kunne søke om oppføring i Nasjonalt tolkeregister. Siden 1. januar 2022 har offentlige etater plikt til å bruke kvalifisert tolk i henhold til tolkeloven.

Tospråktesten er en tospråklig ordforrådsprøve. Består man den, kan man gjennomføre kurs i tolkens ansvarsområde. Man kan gjennomføre grunnutdanning i tolking, som tar ett år, eller et bachelorstudium ved OsloMet og Høgskulen på Vestlandet.

For å kunne kalle deg statsautorisert tolk, må du ta autorisasjonsprøve. Denne kan du ta ved OsloMET. Hvis du består, kan du søke Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi) om bevilling som statsautorisert tolk.

Språkene det tilbys autorisasjonsprøve og utdanning i varierer fra år til år, dette blir offentliggjort i god tid på forhånd. 

Her kan du lese om de ulike kvalifiseringstiltakene på nettsiden til Integrerings- og mangfoldsdirektoratet.

Etterspørselen etter tolker i de ulike språkene varierer. Fast ansettelse er veldig sjeldent i tolkeyrket og de fleste tolker i Norge arbeider frilans.

Aktuelle plasser for tolkeoppdrag er offentlige etater som helsevesenet og Nav, politi- og rettsvesenet og utlendingsforvaltningen. Tolking skjer også for organisasjoner, ved besøk eller møter mellom land, ved konferanser, i forbindelse med forskningssamarbeid og i privat næringsliv.  

God språkforståelse og evne til å tolke raskt og presist er nødvendige egenskaper for en tolk. Som tolk må du ha kompetanse utenom det vanlige innen de språkene du tolker. Det er også viktig at tolken har forståelse for temaet i det fagfeltet oppdraget skal gjelde.

En tolk må ha evne til å huske store mengder informasjon på en gang og kjenne til notatteknikker som avlaster hukommelsen. Som tolk må du være god til å holde konsentrasjonen og kunne uttrykke deg presist.

Du må kunne gjøre selvstendige vurderinger og ikke la deg påvirke av samtalepartene. Du skal opptre nøytralt og profesjonelt.