Åpne dommer skulle lønne seg med 33 millioner. Nesten seks år senere er ingenting bygget.

Norske domstoler behandler 130 000 saker i året. Fordi det treffes avgjørelser underveis i en sak og ikke bare til slutt, blir antallet avgjørelser høyere: om lag 215 000, altså 1,7 avgjørelser per sak.¹ Det er domstolene som utøver den tredje statsmakten, og avgjørelsene er resultatet av den utøvelsen.

Det finnes ingen samlet, offentlig oversikt over dem.

Hva som faktisk er åpent i dag

Tre kanaler, hver med sin begrensning.

Berammingslistene er åpne for alle. De viser hvilke rettsmøter som skal holdes, i hvilken domstol, når, og hva saken gjelder.² Men de er et kort tilbakeblikk: domstol.no opplyser selv at berammede saker er tilgjengelige to uker tilbake i tid, og forskriften pålegger domstolene å fjerne partsnavn senest to uker etter at rettsmøtet er avholdt.³ Avdekk har testet grensen mot domstolenes eget grensesnitt: et søk med startdato mer enn fjorten dager tilbake avvises. Avdekks egen kontroll, 10. september 2026. Har du ikke lest lista i tide, er den borte.

Pressesidene er lukket. Der ligger uanonymiserte avgjørelser og tiltaler, men ikke lenger tilbake enn tre måneder, og bare for dem som får tilgang.⁴ Domstoladministrasjonen krever blant annet at søkeren har «journalistyrket som hovedgeskjeft», og skriver selv at ordningen er «en fortolkning av regelverket om offentlighet i rettspleien».⁴

Lovdata publiserer et utvalg gratis på åpne sider. I januar 2024 oppga stiftelsen 6 400 avgjørelser fra Høyesterett, 46 000 fra lagmannsrettene, 5 000 fra tingrettene og 900 fra jordskifterettene.⁵ Det er samlede tall opparbeidet over mange år, ikke årsproduksjon. Til sammenligning behandler tingrettene alene 115 000 saker i året.¹

Rapporten som løste det

Dette er ikke et oversett problem. Stortingets justiskomité ga Domstoladministrasjonen i oppdrag, i forbindelse med statsbudsjettet for 2020, å nedsette en arbeidsgruppe som skulle klarlegge hva som kreves for å gjøre rettsavgjørelser tilgjengelige.¹ Gruppa ble ledet av assisterende direktør i Høyesterett og besto ellers av dommere fra tingrett og lagmannsrett, fagfolk fra Domstoladministrasjonen, en seniorforsker fra SINTEF Digital og en konsulent. Rapporten ble levert 18. desember 2020.¹

Den anbefalte å bygge «Plattform for domstoldata» og å publisere 35 000 avgjørelser i året, avidentifisert, med maskinlesbart grensesnitt. Et mindre alternativ på 13 000 i året ble vurdert og valgt bort.¹

Om betaling var gruppa utvetydig:

«Arbeidsgruppen mener at rettsavgjørelsene og metadata bør være gratis tilgjengelig.»Allmenn offentliggjøring av rettsavgjørelser, side 2

Og forslaget var ikke en utgiftspost gruppa ba om å få dekket. Regnestykket deres endte i pluss.

Rapportens eget regnestykke: investering 12,7 mill. kroner, årlig brutto driftskostnad 6,9 mill., årlig gevinst i sparte driftskostnader 5,1 mill. Netto nåverdi: 33,3 mill. kroner.¹

Gevinsten lå blant annet i noe som er direkte relevant for pressesidene: gruppa foreslo at pressens særlige tilgang «fullt ut automatiseres og at ansvaret flyttes til Domstoladministrasjonen», fordi dagens elektroniske pressesider lider av «liten grad av automatisering».¹

Hva som skjedde etterpå

Plattformen finnes ikke.

Domstoladministrasjonens egen veiledning til den som ikke får pressetilgang, er å ta kontakt med domstolen og be om å få se en avgjørelse, én av gangen.⁴ I etatens prioriterte utviklingsområder for 2026 står ett tiltak under overskriften «Reell tilgang til domstolene» for tingrettene og lagmannsrettene: «Pressetjenesten, økt andel publiserte rettsavgjørelser med måltall fastsatt i dialogmøte med domstolledelsen høsten 2025».⁶ Altså mer publisering gjennom den lukkede kanalen, ikke den åpne plattformen rapporten anbefalte.

Stortinget bestilte utredningen. Avdekk har søkt i vårt speil av Stortingets åpne data, i alle 18 843 skriftlige spørsmål til regjeringen fra 4. oktober 2021 til 27. august 2026. Ordet «domstoldata» forekommer 0 ganger. Det samme gjelder «avidentifisering» og «allmenn offentliggjøring». Avdekks egen telling. Kontrollsøk i samme materiale gir 135 spørsmål som nevner «domstol» og 22 som nevner Lovdata, så søket virker.⁷

Ingen har spurt hva som ble av rapporten.

Rapportens eget svar på hvorfor

Arbeidsgruppa stilte selv spørsmålet om hvorfor en slik løsning ikke allerede fantes, og svarte på det:

«En sentral årsak til at det ikke allerede er etablert en løsning for allmenn offentliggjøring av rettsavgjørelser, er antakelig at rettsinformasjonssystemene, i første rekke Lovdata og Gyldendal Rettsdata, i høy grad har ivaretatt behovene til de profesjonelle brukerne.»Allmenn offentliggjøring av rettsavgjørelser, side 7

De profesjonelle er dekket. Advokater, dommere og jurister har systemer som virker. Det som mangler, er tilgangen for alle andre: forskeren, journalisten, studenten, og den som selv står i en sak og vil vite hvordan liknende saker har gått.

Gruppa pekte samtidig på en praktisk hindring for å gjenbruke det som allerede er digitalisert: rettsinformasjonsaktørenes rettigheter til egne databaser strekker seg «i alle fall 15 år tilbake i tid».¹ Rekkevidden av det vernet ble prøvd for Høyesterett 12. september 2019, da Stiftelsen Lovdata fikk medhold mot nettstedet Rettspraksis.no, som hadde hentet eldre høyesterettsavgjørelser fra Lovdatas base. Rettspraksis.no måtte fjerne materialet og dekke saksomkostninger på 773 200 kroner.⁸

Avgjørelsene er ikke opphavsrettsbeskyttet. Det er samlingen av dem som er vernet. Konsekvensen er at det eneste varige, søkbare arkivet over norsk rettspraksis er privat, mens materialet i det er offentlig myndighetsutøvelse.

Hva du kan gjøre likevel

Retten til å be om en enkelt avgjørelse er ikke forbeholdt pressen. Straffeprosessloven § 28 sier at «enhver kan kreve utskrift av en dom i en bestemt straffesak», så langt det ikke gjelder forbud mot offentlig gjengivelse.⁹ Tvisteloven § 14-2 gir allmennheten rett til innsyn i rettsavgjørelser i sivile saker, med de unntakene som følger av § 14-3.¹⁰

Den detaljen som avgjør om kravet ditt blir avslått: straffeprosessloven § 28 sier at kravet «alltid kan avslås hvis avgjørelsen er eldre enn fem år eller den som krever utskrift bare identifiserer avgjørelsen ved siktedes navn». Du må altså oppgi saksnummeret. Og saksnummeret finner du i berammingslista, som er åpen for alle, i to uker.

Det er en tungvint vei. Den forutsetter at du visste om saken mens den sto på lista, at du noterte saksnummeret, og at du sender et krav til riktig domstol i etterkant. Det er nøyaktig den manuelle jobben arbeidsgruppa foreslo å automatisere bort for 12,7 millioner kroner.

Åpenhet om egen sak: Avdekk søkte om tilgang til domstolenes pressetjeneste og fikk avslag 22. juni 2026, blant annet med den begrunnelsen at journalistikk ikke er redaktørens hovedgeskjeft. Vi har bedt Domstoladministrasjonen vurdere saken på nytt. Den saken er ikke avgjort mens dette skrives, og vi opplyser om den fordi leseren bør vite det.

1. Domstoladministrasjonen: «Allmenn offentliggjøring av rettsavgjørelser. Anbefalinger for etablering av Plattform for domstoldata», 18. desember 2020. Saksvolum og avgjørelsestall i kapittel 2.2, alternativene og økonomien i sammendraget punkt 4 og 11.
2. Norges domstoler: «Når går rettssaken» (berammingslistene). domstol.no
3. Forskrift om offentlighet i rettspleien § 6. lovdata.no
4. Norges domstoler: «Om pressetjenesten», godkjenningskriterier og alternativer for dem som ikke får tilgang. domstol.no
5. Lovdata: «Rettsavgjørelser gratis tilgjengelig hos Lovdata», 10. januar 2024. lovdata.no
6. Norges domstoler: «Prioriterte utviklingsområder 2026». domstol.no
7. Stortingets åpne data, skriftlige spørsmål 2021 til 2026, søkt i Avdekks speil av datasettet. data.stortinget.no
8. Høyesteretts avgjørelse 12. september 2019 (HR-2019-1725-A), Stiftelsen Lovdata mot Rettspraksis.no. lovdata.no
9. Straffeprosessloven § 28. lovdata.no
10. Tvisteloven § 14-2. lovdata.no